hits

Turjenter.no

Kjre turvenn

//Dette innlegget er frst publisert p Turjenter.no

Kjre turvenn. Ja, du ja. Du som pakker sekken, snrer p deg skoene, starter bilen eller setter deg p bussen, toget eller hva du n enn mtte bruke som transportmiddel. Du som syns maten smaker bedre i skogen, som fylles av velvre s fort det knitrer i blet og kaffelukten sprer seg. Du som blir lykkelig av bli vekket midt p natten av storfuglleik noen meter bak der du sover under pen himmel.

FullSizeRender (1)

Kjre turvenn. Du som tar med deg noen bokser med l, fordi hey! Hvor digg er det ikke med en kald en i solsteika? Du som pner denne, glugger i deg - og deretter lar boksene ligge igjen i de utbrente bl-restene. Du som slenger fra deg ryksneiper, flasker og annet sppel. Du  som tror at sppelet ditt liksom fordufter av seg selv i lse luften. Kjre turvenn. Du som lar hunden din lpe ls, til tross for at det er bndtvang. Du som blir forbanna p meg nr jeg ber deg respektere bndtvangen - p tross av at jeg faktisk sier det p en hyggelig mte.

IMG_1629

Kjre turvenn. N er det hysesong for rdyrkalver og andre dyreunger. Ikke bare skal du overholde bndtvangen, du m ogs se deg godt for nr du er i skog og mark p denne tiden av ret. Det holder ikke koble p hunden en 15 meter lang sporline. Rdyrkalvene kan ligge nesten opp stiene, men gr s i ett med naturen at vi ikke alltid ser dem. Nr de er s sm som n er de luktfrie, men en hund med 15 meter lang line vil mest sannsynlig oppdage den. Det hjelper ikke hvor snill hunden din er. At den tar en tur bort og snuser p kalven kan vre fatalt.

P bildet under ligger det en rdyrkalv. Bildet er tatt av Maren Skar, som forteller at kalven l en halvmeter fra stien der de gikk. Ser du den?

Rdyrkalv

Vidar Holthe fra Viltnemnda p Vestby bekreftet i 2016 til Nationen at at han har sttt p mange villdyr drept av hund i lpet av sin karriere. Han forteller at dette er et tiltagende problem, og han understreker at selv en selskaps-hund har nok jaktinstinkt til gjre alvorlig skade. Ironisk nok er det jakthunder som oppfrer seg best. Dette begrunnes med at jegere gjerne er mer oppmerksomme p, og har mer kontroll p sine hunder.

FullSizeRender (2)

Kjre turvenn. Du som koser deg med fisking, men som lar fiskesnre og krok ligge igjen i skogen - kliss klare til skade dyrene som faktisk bor der du n koser deg. Kjre turvenn. Du som ikke har kunnskapen og erfaringen du trenger for trygt tenne bl i en halvtrr vr-skog. Du som ikke sjekker om det faktisk er lov tenne bl der du er, nr du er der.

Kjre turvenn. Du som knakk den staven i Nordmarka tidligere i vinter, og like s greit bare lot den bli igjen. Joda, du var lreit nok til legge den i blet - men rlig talt. Hvor trodde du den kom til ta veien derfra? Trodde du at blet var en slags magisk portal som transporterer sppelet ditt til fyllinga? I s fall tar du grundig feil, men ta det med ro. Vi tok den med ned for deg, vi. Den, sammen flere poser med andres sppel. Vi plukket halvbrente lbokser ut av dine blrester og kastet det for deg. Vr s god.

Kjre turvenn som bruker naturen slik du selv nsker, nr du nsker det - men som ikke tar hensyn til den. Dra til helvete.

Kjre turvenn som ikke respekterer naturen. Du som ikke overholder bndtvang, ikke tar med deg spla di - og som generelt sett oppfrer deg som en hensynsls liten dritt. Vi er faen ikke venner.

Kjre turvenn. Kan du ikke oppfre deg som folk i naturen kan du se til helvete holde deg hjemme. Takk!

Til dere andre: fortsett nyte naturen slik den skal nytes. Fortsett ferdes i skog, mark og p fjell. Fortsett gjre alt dere gjr - inkludert plukke med andres sppel, be folk om se til satan koble bikkjene sine og s videre. Fortsett opptre varsomt og med respekt. Ta rets frste bad og la kroppen lufttrke.

Sovne ved blet, mens grgsa lander som en SAS-jet p vannet ved siden av deg. Fortsett vre en god turvenn - for akkurat deg liker jeg skikkelig godt.

God tur, og kanskje vi ses? 

FullSizeRender (3)


Flg Turjenter.no for alle jentenes innlegg rett i feeden. 

Jeg kan flges p Instagram her

Min frste gang - p tur

//Dette innlegget er frst publisert p Turjenter.no. 

Vi er inne i et nytt r, og omkring oss flyter det med nyttrsforsetter, trenings-lovnader og hvite mneder (av typen "jeg skal ikke drikke p hundreogsyttitte r, ikke snfylte skilyper - i Oslomarka i hvert fall). Alle lper p jobb, p salg, p fest og videre i livet. Jeg sitter s stille jeg bare kan, og hoster s magesekken snart kommer ut av nesa. 2016 fly kicket meg i solar plexus p mer enn en mte, og avslutningen p ret ble et svare kaos. Snn sett var julen og nyttr helt i takt med hvordan 2016 har vrt, s jeg br vel ikke klage.

Foto: Veronica Gulbrandsen 

Fr nyttrsaften tok jeg meg selv i sprre noen venninner hva som egentlig har skjedd i 2016? Jeg prvde huske, og skrive en liten wrap up - men var blank. ret starta vel med at jeg og noen venninner kuppa den en fest p beste vestkant, og at Marthe og jeg knuste de jentene med perfekt hr i beer pong? Var dette fr eller etter at jeg kom meg inn p PCen til han som bodde der, og satte p en spilleliste med utelukkende Britney Spears? Det var i hvert fall fr jeg tok taxi 350 meter og dro p nach med en litt for ung drvakt jeg hadde kjent akkurat lenge/kort nok.

Hva skjedde mellom repriser av CSI kl 06:08 1. januar 2016 ( p et hotellrom p Frogner av alle plasser) og at den feteste julegaven i r var et gavekort p tur-utstyr?

Jeg skal ikke liste opp hele 2016 for dere, dette er tross alt et turjenter-innlegg, s jeg skal forske holde meg til det som er relevant.

I 2016 skjedde det at jeg ble ei turjente (eventuelt at den turjenta som alltid har vrt der kom til overflaten). Vilt, sant? Jeg har svikta totalt p turjente-blogge-fronten, men jeg har tura! Masse! Ok, ikke "masse" sammenlignet med mange av de andre turjentene, men sammenlignet med meg selv  (som i bunn og grunn er den eneste jeg syns det fornuftig sammenligne meg med) har jeg tura en hel del.

img_0802

2016 har vrt heftig. Jeg har begynt i ny jobb, vrt med p starte SnapKollektivet, vrt forelska og hatt kjrlighetssorg, sluttet i terapi og angret p at jeg har sluttet i terapi.  Jeg har ledd, grtt, gtt p trynet og krabba videre. Midt opp i dette har jeg brukt naturen. Jeg har gjort ting jeg tidligere ikke har turt prve, og jeg har klart flere ting jeg p forhnd ikke trodd jeg skulle f til.

img_3786

Foto: Veronica Gulbrandsen

7. oktober feiret turjenter.no ett r i Oslo. To dager fr festen sa jeg ja til holde et pecha kucha-foredrag, men jeg mtte dessverre kaste inn hndkleet p grunn av kaputt PC. Etter ha hrt de andre jentenes foredrag denne kvelden angrer jeg p at jeg ikke hev meg rundt, lnte en PC og fikk ferdig mitt planlagte lille foredrag. Ikke fordi de foredragene som ikke var bra, for de var helt fantastisk. Kanskje det var nettopp dette, at de var s bra og om s krevende og spennende turer, at jeg fikk en veldig trang til dele mitt uferdige foredrag med dere. Hele grunntanken bak min deltakelse p turjenter.no var det vge meg mer ut. g fra det vre friluftselskende rookie til bli turjente. legge fra meg angsten for ikke klare og bare gjre. Bare g ut i skogen. Bare fyr opp den kaffen. Sett opp teltet. Ikke tenk.  Kom deg gjennom alle disse "frste gangene". Bare lev, liksom.

fullsizerender

Det siste ret har jeg gjort akkurat dette (enkelte av disse turene og hendelsene skjedde riktignok i november 2015, men pytt sann).

Jeg har for frste gang hatt mensen p tur, jeg har bsja ute, ftt omgangssyken og kastet opp, snakket om testikler og feminisme i tre-fire timer i strekk rundt et bl med folk jeg ikke kjente, sovet i telt andre rstider enn vr og sommer, sovet i telt i minusgrader (flere ganger), vknet med sn p teltduken og satt opp telt i mrket.

img_0860

Jeg har pakket sekken en lrdag jeg kjedet meg, og dratt p tur helt alene (med unntak av dachsen, s klart). P denne turen (pinsen 2016) tok jeg turen langt inn i Nordmarka, satt opp teltet under et granskjrt og spiste polarbrd til bde middag, kvelds og frokost. Det hrer med til historien at jeg hadde med middag og plenty med gass, men at brenneren l igjen hjemme. Det var hodelykt, sjokolade, bok jeg har ftt av mormor og elg rett utenfor teltet. Det var helt nydelig.

img_0859

img_0869

Jeg har gtt utallige dagsturer og jeg har drukket litervis med kaffe p svenskemuren. Jeg har diskutert politikk med ukjente i marka, og jeg har gtt i timevis uten mte en sjel. Jeg har dratt i marka med venninner, men det ene mlet tenne bl - uten f det til. Jeg har vrikket beinet, tryna med sekk p ryggen, gtt meg bort, klna det til, grtt og gtt videre.  Jeg har vrt hun venninnen som andre tar med sine barn p deres frste skogsturer sammen med, og det gjr meg s glad at jeg nesten sprekker!

Jeg har vrt p hytta, funnet roen, snakket om livet, hatt med dachsen p skiturer og funnet ut at jeg er totalt hpls hva gjelder navigering.

fullsizerender_2

Jeg har vrt p fjellfestivaler, og ftt gleden av kombinere det jeg elsker mest i en og samme helg (venner, musikk, tur og fest).

Jeg har vrt p tur med ei venninne og 4 bikkjer i Peer Gynts rike, og jeg har spist den deiligste middagen jeg noen sinne har smakt (vossakorv blanda med litt for tynn potetmos og surkl. Fy flate s digg). Jeg har sittet ved et bl, med rdvin i koppen, og sagt lavt at "s lite angst som jeg har i kroppen n, kan jeg ikke huske ha hatt p veldig mange mneder". Jeg har vknet i 03-draget og konstatert at jeg ikke fryser eller er redd, og jeg har oppdaget polarbrd stekt i sjukt mye smr (with bacon on the side, yes). Jeg har ledd meg skakk, hatt vondt i beina og kost meg glugg.

Jeg har ogs hatt det helt jvlig, men det ha det jvlig i naturen er liksom ikke fullt s ille, er det vel?

N gjenstr bare skrive en liste over turml- og nsker for 2017. Har du noen forslag?

fullsizerender_4

Foto: Veronica Gulbrandsen

img_3785

Foto: Veronica Gulbrandsen

img_1753

Foto: Camilla Rudidalen


Sjekk ut meg og de andre turjentene p Turjenter.no

Du er hjertelig velkommen til flge meg videre p Facebook og Instagram.

Ett steg nrmere status som hardbarka turjente?

//Dette innlegget er frst publisert p Turjenter.no. der jeg skriver om turer og friluftsliv. 


For to dager siden satt jeg i solveggen p Beitostlen med en iskald l, venninner og musikk i bakgrunnen. Jeg nt  sitte med bena hyt mens langrennsfolket kavet seg forbi p rtten sn, og jeg tok meg selv i tenke at jeg er glad snen snart er borte i marka. Jeg er glad jeg kan g med lettere sko og at dachsen kan treffe bakken med beina fremfor crawle.

Jeg gleder meg alltid til vr og sommer, men i r kjenner jeg at jeg gleder meg mer enn vanlig. Tankene om skog og mark tar stadig mer plass enn drmmer om sene ute-kvelder p Grnerlkka, og jeg lengter etter den frste helgen jeg har fri og kan pakke sekken. Jeg har alltid elsket friluftsliv, men denne kriblende utlmodigheten etter komme meg ut er ny. Jeg tenker mer p trene blodspor og at prvesesongen er i gang enn jeg tenker p danse, og jeg ser (nesten) mer p turutstyr p nett enn jeg ser p sko.


 

For en som allerede klr i kroppen etter komme seg ut p minieventyr var bok-lansering av boken#Mikroeventyr med pflgende foredrag et godt innskudd i inspirasjons-banken. f servert gode historier og tips for hvordan komme seg ut p tur og eventyr ved hjelp av enkle midler var midt i blinken for en halv-nevrotisk turjente. Takk til Marius Nergrd Pettersen og Mikkel Soya Blstad for gi et et levende innblikk i deres mikroeventyr-verden! Jeg ble s inspirert at jeg likes godt rasket med meg to signerte eksemplarer av boken ? og fikk den ene signert til en hittil navnls, sporty turjente. Vil du ha den?  Se nederst i innlegget for hvordan du kan sikre deg et eksemplar!

Jeg gleder meg til pakke sekken med alt det stresset det innebrer (hva skal jeg spise, hvilken sovepose trenger jeg n, hvor kaldt blir det mon tro), til snuble inn p en full buss og sette snuta mot marka.

Jeg gleder meg til fiske (ikke ndvendigvis for f fisk, jeg hadde ikke visst hva jeg skulle gjre med den), f gnagsr p svette skuldre, leke med GPS,  prve ut den nye ksa mi, tenne bl helt uten hjelp, klne med sette opp teltet, spise halvbrent bacon til frokost, pusse tenner i bekken og lese bok i teltet med hodelykt.

Vrens og sommerens turplaner inneholder forelpige punkter som utforske Nordmarka og dra p tre ulike fjellfestivaler (RondastkVinjerock og Trollrock ? som jeg vil skrive mer om senere), padle kano (noen som vil ta meg med p kanotur, si?). Jeg har endelig ftt den motivasjon jeg trengte for ta sertifikatet, og s fort jeg er ferdig skal dette feires med kjre til, og parkere et sted langs Peer Gynt veien. P med sekk ? vandre innover i fjellheimen ? opp med telt ? nyte.

Herrejemini jeg gleder meg til denne tur-vren og -sommeren. Betyr dette at jeg er ett steg nrmere status som ekte turjente?

//Vil du vinne et eksemplar av #Mikroeventyr? Alt du trenger gjre er like innlegget p Instagram eller Facebook og skrive en kommentar om hvor ditt neste eventyr gr! 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

IMG_0502

 

Hvor lenge er det greit marinere seg i egen misnye?

Kjre Oslo vol. 2. 

//Dette innlegget er frst publisert p Turjenter.no og republiseres her som en del av min Oslo-guide.

Som jeg skrev i det frste Oslo-innlegget vil jeg fremover trekke frem mine sm og store Oslo-favoritter med ujevne mellomrom. Ingen av disse innleggene er sponset eller betalt for, de er genuine anbefalinger fra en fastgrodd Oslo-borger. Hva syns du er de beste Oslo-hot spotene? En bortgjemt kaf, en kul pub, et turomrde, en konsertscene and so on. Hvem har beste drinkene? Hvor kan jeg danse i timevis og hvor har de egentlig Oslos beste potetmos? Jeg blir VELDIG glad for alle innspill!


Det er noe med hvordan byen lukter, pulserer og tilpasser seg vret og menneskene den rommen. Det er noe med hvordan byen omfavner meg i et trofast grep og aldri helt slipper taket. Jeg lengter alltid etter denne byen, til og med nr jeg er her.

Les innlegget Humorbryggeri og kronespill. 

Dagens innlegg dediseres til Nordmarka. Jeg elsker Nordmarka. la skiene st hjemme og vasse i sn for slippe folk. ikke ha en turlye eller plan, men bare g innover og alltid p et eller annet merkelig vis ende opp langs Svenskemuren. 

Tips: Ta 54-bussen til Brekkekrysset og g innover derfra. Jeg kjrer ikke bil, men om jeg hadde gjort det s hadde jeg mest sannsynlig busset til marka allikevel. Jeg liker bare kunne vandre innover og ende opp et helt annet sted enn jeg startet.

Med utgangspunkt i Brekkekrysset har du mange muligheter. Grusveier og bde merkede og umerkede stier i det tilsynelatende uendelige. G til Ullevlseter, Hammeren, Sognsvann eller bare et eller annet bortgjemt skogsvann for en kopp kaffe da vel? 

GOD TUR!


Nr er du egentlig for gammel til skrive om knuste hjerter og skogsturer som sjelelig frstehjelp?  Nr er det ikke lenger ok velte seg i kjrlighetssorg som forlengst er utgtt p dato, og hvor lenge er det greit marinere seg i egen misnye?

 

 

Nr er det stopp p skamme seg over vre rlig om hva man fler? Nr ble det mer stilig fake it ?til u make it enn vise flelser? Nr er du gammel nok til kutte ut skuespillet?

Jeg vet ikke nr, hvorfor eller hvordan. Det jeg derimot vet er at flelsen av ligge naglet til bakken ikke er statisk. Det jeg vet er at det finnes ting som gir meg styrke, varme og ro. Jeg vet at  solen alltid skinner over tretoppene. Jeg vet at jeg m lytte nr introverten i meg skriker etter oppmerksomhet og det eneste som kan fikse meg er pannekaker og bacon under pen himmel. Nr det eneste som kan gi meg pusten tilbake er en kopp kaffe ved svenskemuren.

Jeg vet at det innimellom er ndvendig takke nei til selskap fra andre tobeinte, skru av telefonen og la solen varme meg i ansiktet. Innimellom er timeslange fotturer i Nordmarka det eneste som kan gi glede, ro, motivasjon, pgangsmot, spenning og slitne dachser.

Turbukse, ullunderty, Rav-genser og sekk med sitteunderlag, melkesjokolade, et eple, vann og kaffe. Det er noe med se hvordan min til tider bekymra dvergdachs  plyer seg gjennom ulendt og sndekt terreng, hvordan de begge (den andre p ln) endrer kroppssprk og sker p overvret og jeg vet at det er hrvilt i nrheten. Stillheten og lyden av sn under stvlene. Det er noe med det bare puste, se oppover og se trr, sn og sol. Det er noe med knaske i seg et eple (som selvsagt deles med hundene) og det er noe med drikke kaffe fra mormor og morfars gamle termos.

Det er medisin og det er helt, helt ndvendig at jeg kommer meg mer ut fremover. Jeg m rett og slett shotte mer ?skjerp deg, og kom deg ut p tur? i Oslo enn grnne ting som smaker munnskyllevann i Berlin.

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Turjente my ass

//Innlegget er frst publisert p Turjenter.no.

30. desember skrev jeg blant annet flgende i et innlegg pKommentarfeltet: Dagen fr den siste kvelden i 2015 og alle hjerter gleder seg. Refleksjoner fra det gamle og planer for den nye. Husker du da vi (sett inn morsomt minne) etterfulgt av vennskapelig latter og enda mer mimring gr hnd i hnd med lovnader for det nye ret. Trening minst 4 ganger i uka, ikke bruke s mye penger p spicy lakse-maki og taxi, g mer p tur, bruke mer tid p ordne hret og ikke vre s dass, vre mer fornyd med meg selv, vre litt mindre p fylla men feste mer, vre lett og ledig, ikke drikke tequila og s videre

Hvem er det vi prver lure? r etter r slenger vi ut nyttrsforsetter med hp i stemmen og glimt i yet. Forsetter som vi alle vet koker bort halvveis ut i januar, i takt med at treningssentrene sakte men sikkert tmmes for paniske nyttrsforsett-mosjonister.


I mitt stille sinn skrev jeg selvsagt ned sirlige nyttrsforsetter med sort, tynn penn. Listen er en god blanding av ml for det nye ret, ogjeg kan vel innrmme at tur-aktiviteter dominerer. Planen om g fra tur-rookie til turjente bestr! Et lite utvalg av mine nyttrsforsetter flger under:

  • Lre bruke kompass og GPS
  • Kline mer
  • Bli en mester i tenne bl, selv p vinteren (finnes det kanskje en kjekk bl-lremester der ute?)
  • G mer p date
  • Dra p ordentlig alene-tur med kun dachsen som selskap
  • Lese bok i telt med hodelykt som eneste lyskilde uten vre redd
  • Ikke la meg stoppe av kulde og sn ? men skaff snplugger til teltet og en brenner som funker nr det er kaldt
  • Bli en bedre pakker
  • Se muligheter fremfor hindre
  • Bare komme meg mer ut!



N er vi fire dager inn i januar og jeg kan si at 2016 har startet helt strlende for min del! Jeg klinte meg inn i det nye ret, har bare spist spicy lakse-maki en gang, kun brukt penger p en liten taxitur (for komme meg hjem i de tidlige morgentimer 1. nyttrsdag, s det teller ikke), jeg har vrt p TRX og trent i stykker kroppen, hret er satt opp i en uryddig og klnete knute, jeg har ikke p meg sminke og ser vitterlig ut som en dass.

Jeg fikk kompass til jul som ble testet ut p rets frste sndagstur i Nordmarka. Jeg har ikke brukt kompass siden jeg gikk p speideren i typ fjerdeklasse, s er ingen pro p dette feltet. Kartet jeg har kjpt over Nordmarka er penbart i altfor liten opplsning og fungerer bedre som planleggingskart enn orienterings- og turkart, s vi gikk ikke mange kilometerne fr GPS p telefonen ble tatt i bruk. Turens store ml var f fyr p et bl og grille plser, og turlypa s omtrent slik ut: Brekke ? Lkeberget - Hammeren ? Skjersjen og samme veien tilbake.



Iveren kan ingen si noe p, og ved Skjersjen ble det samlet inn bde never og nrved (tror jeg). Vi bygget slik vi har ftt beskjed om at en m bygge bl p vinteren, og jukset til og med litt med papir. Luft til flammene, masse fyrstikker og huff og pust. Ilden uteble. Vi flyttet litt p tennveden (som penbart ikke var den beste tennveden), litt mer papir. Huff og pust. Fortsatt ingen ild. Etter drye 30 minutter var det hevet over enhvertvil at det ble safarikjeks og kakao til lunsj, og at plsene ble liggende i sekken.

Jeg rundet av lunsjen med et litt oppgitt turjente my ass og vi startet p returen. Etter seks timer ute i marka var det rimelig digg med take away-middag og Gift ved frste blikk p opptak.

Jeg gir ikke opp alts. Jeg lover. Hvem kan vel holde seg unna skog, sn, bl-vr, natur og latterkramper over et iskaldt bl?


Vil du lese mer av meg? Flg meg gjerne p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden. Vil du se flere hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram. Vr forberedt p dachse-spam og annet fjas!

Drstokkmila, utstyrs- og prestasjonsangst

Han ser p meg med beundring i blikket , litt snn sm-sjarmert. yene hans lyser under undrende yebryn mens han venter p en respons. ?Ehrmf, ja. Joda. Jeg.. Ja. Hehe?. Jeg stotrer frem noe intetsigende ml mens jeg hrer instinktene roper abort mission, abort mission p hyeste volum.

Han ser p meg med beundring i blikket , litt snn sm-sjarme

Turjente? Jeg? Jeg liker jo tenke at jeg er det. At jeg er en spretten og sporty friskus som lett som en plett kan legge ut p dagsturer i de stille skogene uten s mye om og med. En som snrer p seg sekken, hopper ned i fjellstvlene, huker tak i dachsen og vandrer mlrettet over viddene. En som leser kart som en pro, har kompass hengende i beltet og hodelykt grodd fast i panna. En som slenger opp et telt, fr fyr p blet og kjapt plaffer ned ei rype til middag.

En som slenger opp et telt, fr fyr p blet og kjapt plaffer ned ei rype til middag.

Jada. Jeg liker tenke at jeg er snn. Sannheten er vel at jeg ogs er litt snn, men mer p innsiden enn utsiden. P utsiden er jeg klnete, stiv i kroppen, harkete i leddene og kontinuerlig stressa for bli oppfattet som en idiot.

Jeg har totalt angst for dra p tur med folk som er flinkere enn meg. og kan nesten hre dem snakke om at tur-klrne mine er feil, at jeg snubler for ofte og blir altfor lett andpusten. Fr hver tur i skogen med andre enn meg selv og Cava bruker jeg latterlige mengder energi p bekymre meg over hva de har med og p. Herrejemini s pinlig om jeg dukker opp i grnnbuksa og de i tights? Og enda verre om jeg tar p tights og blir mtt med snne freshe lkka-friskuser i lusekofte og cord flyel!

Herrejemini s pinlig om jeg dukker opp i grnnbuksa og de i tights?

P utsidener jeg snn. Teltdama. Hun med gassbrenner i sekken og kokekaffen klar. Hun med jaktstvler nr de andre gr med joggesko og hun som tok jegerprven men aldri begynte jakte. P innsidener jeg usikker og stressa. Jeg har vrt p en eneste telttur alene (og da mener jeg uten pappa eller andre proffe folk), og jeg har sovet i telt en natt alene (noe som egentlig ikke er sant, jeg hadde selskap til 05:30 p morgenen).

Drstokkmila er s hy og utstyrs- og prestasjonsangsten s dominerende. Hva skal jeg ha med p en dagstur? Skal jeg lage mat i skogen eller ta med matpakke? Nr er risikoen for drite seg ut minst? Hvor skal jeg g? I Nordmarka der jeg alltid gr, fra den samme plassen hvor jeg fler meg trygg og kan de fleste stiene? Hvordan i alle dager skal jeg finne frem noe sted med et kart jeg ikke klarer lese og hvordan komme meg frem uten bil?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg skal finne ut av alle disse tingene, n i hst. Jeg skal ut p tur ? med og uten proffe folk. Jeg skal perfeksjonere skogs-pannekakene og kokekaffen og jeg skal lre bruke kart og kompass. Jeg skal sl opp teltet og gi beng i om det blir skjevt, riste av meg tanken om at jeg ser ut som en 10 r gammel gutt med lue og jeg sove i telt i november p tross av at jeg er verdens strste frysepinn. Jeg skal tisse ute i mrket uten la meg overmanne av frykt for at Jason fra Friday the 13th skal komme stupende mellom trrne, og jeg skal f fyr p det pokkers blet.

Jeg skal enkelt og greit ta steget fra vre en snn skikkelig friluftsdame (babe har jeg ikke noe nske om vre) p innsiden ? til bli det p utsiden ogs. Og driter jeg meg ut p veien s overlever jeg vel det ogs. Det kommer til vre verdt det. Skogen og fjelltoppene er verdt det. Den jeg er, nr lrene brenner og kaffen er velfortjent, er verdt det.

//Dette innlegget ble frst publisert p turjenter.no. Flg min reise fra friluftsrookie til turjente ved flge meg p facebook, instagram og p turjenter.no.



Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!