hits

Samfunn

En nyttrsfeiring i egoismens navn

Rakettstvet har lagt seg, stjerneskuddene har slukket og (forhpentligvis) er du over fyllesyken fra den store festen.

Godt nyttr. Jeg hper du koste deg. At du hadde noen dele dagen med, spiste godt, hadde noe godt i glasset og kanskje noen kysse ved midnatt. Jeg hper ogs at du hadde en feiring som svarte til bde dine, din familie, venner og barns forventninger. Og hey, nr vi frst er i gang, en feiring som ogs ble lreit for dyrene dine - det vre seg hund, katt, hest eller marsvin.

En hest som ikke hadde det s forbanna lreit var hesten Donna (Sverige). Hun fikk panikk av alle rakettene, ble funnet med brukne forben samt brukket kjeve og mtte avlives p stedet. Ogs fllet Deena (Gotland) mtte bte med livet, takket vre menneskers rett til fyre av. I begge disse tilfellene forskte dyreeierne skjerme sine dyr, men dette ble spolert av naboer som fyrte opp fyrverkeri fr angitt tidspunkt.

I Norge har vi kunnet lese notiser om skremte og skadde dyr, samt dde smfugler.

Er det virkelig en menneskerett f smelle opp fyrverkeri som ikke bare fraktes til butikkene vre p verst tenkelig klima-mte, men som er direkte livsfarlig for dyrelivet? Husdyr m dopes ned for dempe panikken, smdyr i skogen omkommer bokstavelig talt av skrekk, bnder tilbringer hele natta i fjset for roe ned dyra. I kjlvannet av nyttrsaften parker og gater fulle av glass, stjerneskudd (les: stltrd) og rester etter moro - klart til flerre opp en hunde- eller kattepote. Jeg har selv hatt hund som har mttet sy i poten etter ha trkket p en knust vinflaske 2. januar. Det gikk bra, men er det virkelig ndvendig eller rettferdig at dyra vre skal ta s mye skade av vr feiring?

Oslo: Visste du at all bruk av fyrverkeri er sknadspliktig, bortsett fra p nyttrsaften? Innenfor Ring 2, samt trehusomrdene p Vlerenga og Kampen, er det totalforbud mot avfyring av fyrverkeri.

Personlig har jeg pleid sende min hund ut av byen for kvelden. I r hadde jeg henne derimot hjemme. Da er det mitt ansvar, som hundeier, srge for at kvelden blir trygg og fin for bde to- og firbeinte. Jeg er s heldig ha en hund som ikke er skuddredd, men hun blir stresset nr alle menneskene hennes plutselig str ute p balkongen, tenner stjerneskudd, skriker og skrler.

Lsningen for oss ble middag med venner. Vi tok en deilig tur i skogen fr p dagen s Cava hadde ftt ut litt energi, hadde med hennes egen vannskl, sengen og teppet hennes. Ved midnatt ble ikke min samboer og jeg ute p balkongen like lenge som de andre. Vi gikk inn, tok nyttrskysset innendrs, satt p gulvet og koste med Cava - som p sin side var strlende fornyd med ekstra kos og oppmerksomhet. Jeg hadde ogs vrt klassisk crazy dog-lady i forkant, og var blitt enig med vertskapet om at det ikke skulle komme s mange, og at alle mtte vre forberedt p ta hensyn til at Cava ogs var der. Hadde ikke det funka - vel, da hadde jeg blitt hjemme. S enkelt er det. Det vil si: s enkelt br det vre. Jeg har selv valgt ha hund - s for min del sier det seg selv. Dessverre er det ikke snn alle tenker.  

I mine r som Oslo-beboer og by-feirer har jeg mtt p folk som har med alt fra papegyer til hund og katt i parken ved midnatt. De mener i fullt alvor at det er bedre for dyret vre med dem ut, enn bli igjen hjemme alene. Et lite rlig talt fra meg til deg som er dyreeier: Nei. Dyret ditt har det ikke bedre med vre med deg i en park full av drita folk som skriker, skler, knuser flasker og smeller opp fyrverkeri. Dyret ditt har det best et sted det fler seg trygg, sammen deg eller andre det fler seg trygg p og med.  Tror du noe annet har du misforsttt noe ganske s fundamentalt ved det g til anskaffelse av husdyr, og jeg hper du tar mer ansvar fremover. Du vet, nytt r, nye muligheter - forhpentligvis for bde deg og dyret ditt.


Dachs i burrito-form, i sitt eget teppe mellom mennesker hun stoler p. Godt nyttr!

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

25.12.2017

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag (vel) frem mot jul har jeg skrevet en kort (eller lang) notis om det som har opptatt meg - med feministisk vinkling.

Bak luke 23 og 24 fant jeg roen - og tok ferie. 

Jeg hper dere alle har hatt en fredelig jul til n og at romjulen gir dere alt dere trenger - det vre seg fest, kos, ferie, jobb eller hvilepuls. 

Jeg vil runde av hele frjuls-feminist-sulamitten med noen sitater gjengitt i boken Jeg trodde klitoris var en selskapsdans (Marta Breen, illustrert av Jenny Jordahl). 

Det at mennesker forbinder ordet feminisme med mannshat, er veldig synd. Det er som forbinde ordet antirasisme med hat mot hvit. 

- Filmskaper Mariken Halle.

vre feminist handler ogs om gi andre kvinner friheten til ta valg du ikke ndvendigvis ville tatt selv.

- Skuespiller og forfatter Lena Dunham

Det farligste for likestillingen er myten om at vi har det. 

- Politiker Ingunn Yssen

Selv har jeg aldri greid finne ut hva feminismen egentlig er. Jeg vet bare at folk kaller meg feminist nr jeg gir uttrykk for oppfatninger som gjr meg forskjellig fra en drmatte. 

- Forfatter Rebecca West

Glasstaket er vanskelig se fordi det er av glass. Det vi trenger, er flere fugler so flyr over det og driter p det, snn at vi kan se det ordentlig. 

- Forfatter Caitlin Moran 


Fortsatt god jul! 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

25.12.2017

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag (vel) frem mot jul har jeg skrevet en kort (eller lang) notis om det som har opptatt meg - med feministisk vinkling.

Bak luke 23 og 24 fant jeg roen - og tok ferie. 

Jeg hper dere alle har hatt en fredelig jul til n og at romjulen gir dere alt dere trenger - det vre seg fest, kos, ferie, jobb eller hvilepuls. 

Jeg vil runde av hele frjuls-feminist-sulamitten med noen sitater gjengitt i boken Jeg trodde klitoris var en selskapsdans (Marta Breen, illustrert av Jenny Jordahl). 

Det at mennesker forbinder ordet feminisme med mannshat, er veldig synd. Det er som forbinde ordet antirasisme med hat mot hvit. 

- Filmskaper Mariken Halle.

vre feminist handler ogs om gi andre kvinner friheten til ta valg du ikke ndvendigvis ville tatt selv.

- Skuespiller og forfatter Lena Dunham

Det farligste for likestillingen er myten om at vi har det. 

- Politiker Ingunn Yssen

Selv har jeg aldri greid finne ut hva feminismen egentlig er. Jeg vet bare at folk kaller meg feminist nr jeg gir uttrykk for oppfatninger som gjr meg forskjellig fra en drmatte. 

- Forfatter Rebecca West

Glasstaket er vanskelig se fordi det er av glass. Det vi trenger, er flere fugler so flyr over det og driter p det, snn at vi kan se det ordentlig. 

- Forfatter Caitlin Moran 


Fortsatt god jul! 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 23 og 24 i den feministiske jule-kalenderen // Ro

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag (vel) frem til jul har jeg skrevet en kort (eller lang) notis om det sommar opptatt meg - med feministisk vinkling.

Bak luke 23 og 24 fant jeg roen - og tok ferie. 

Jeg hper dere alle har hatt en fredelig jul til n og at romjulen gir dere alt dere trenger - det vre seg fest, kos, ferie, jobb eller hvilepuls. 

Jeg vil runde av hele frjuls-feminist-sulamitten med noen sitater gjengitt i boken Jeg trodde klitoris var en selskapsdans (Marta Breen, illustrert av Jenny Jordahl). 

Det at mennesker forbinder ordet feminisme med mannshat, er veldig synd. Det er som forbinde ordet antirasisme med hat mot hvit. 

- Filmskaper Mariken Halle.

vre feminist handler ogs om gi andre kvinner friheten til ta valg du ikke ndvendigvis ville tatt selv.

- Skuespiller og forfatter Lena Dunham

Det farligste for likestillingen er myten om at vi har det. 

- Politiker Ingunn Yssen

Selv har jeg aldri greid finne ut hva feminismen egentlig er. Jeg vet bare at folk kaller meg feminist nr jeg gir uttrykk for oppfatninger som gjr meg forskjellig fra en drmatte. 

- Forfatter Rebecca West

Glasstaket er vanskelig se fordi det er av glass. Det vi trenger, er flere fugler so flyr over det og driter p det, snn at vi kan se det ordentlig. 

- Forfatter Caitlin Moran 


Fortsatt god jul! 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Luke 23 og 24 i den feministiske jule-kalenderen // Ro

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag (vel) frem til jul har jeg skrevet en kort (eller lang) notis om det sommar opptatt meg - med feministisk vinkling.

Bak luke 23 og 24 fant jeg roen - og tok ferie. 

Jeg hper dere alle har hatt en fredelig jul til n og at romjulen gir dere alt dere trenger - det vre seg fest, kos, ferie, jobb eller hvilepuls. 

Jeg vil runde av hele frjuls-feminist-sulamitten med noen sitater gjengitt i boken Jeg trodde klitoris var en selskapsdans (Marta Breen, illustrert av Jenny Jordahl). 

Det at mennesker forbinder ordet feminisme med mannshat, er veldig synd. Det er som forbinde ordet antirasisme med hat mot hvit. 

- Filmskaper Mariken Halle.

vre feminist handler ogs om gi andre kvinner friheten til ta valg du ikke ndvendigvis ville tatt selv.

- Skuespiller og forfatter Lena Dunham

Det farligste for likestillingen er myten om at vi har det. 

- Politiker Ingunn Yssen

Selv har jeg aldri greid finne ut hva feminismen egentlig er. Jeg vet bare at folk kaller meg feminist nr jeg gir uttrykk for oppfatninger som gjr meg forskjellig fra en drmatte. 

- Forfatter Rebecca West

Glasstaket er vanskelig se fordi det er av glass. Det vi trenger, er flere fugler so flyr over det og driter p det, snn at vi kan se det ordentlig. 

- Forfatter Caitlin Moran 


Fortsatt god jul! 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 23 og 24 i den feministiske jule-kalenderen // Ro

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag (vel) frem til jul har jeg skrevet en kort (eller lang) notis om det sommar opptatt meg - med feministisk vinkling.

Bak luke 23 og 24 fant jeg roen - og tok ferie. 

Jeg hper dere alle har hatt en fredelig jul til n og at romjulen gir dere alt dere trenger - det vre seg fest, kos, ferie, jobb eller hvilepuls. 

Jeg vil runde av hele frjuls-feminist-sulamitten med noen sitater gjengitt i boken Jeg trodde klitoris var en selskapsdans (Marta Breen, illustrert av Jenny Jordahl). 

Det at mennesker forbinder ordet feminisme med mannshat, er veldig synd. Det er som forbinde ordet antirasisme med hat mot hvit. 

- Filmskaper Mariken Halle.

vre feminist handler ogs om gi andre kvinner friheten til ta valg du ikke ndvendigvis ville tatt selv.

- Skuespiller og forfatter Lena Dunham

Det farligste for likestillingen er myten om at vi har det. 

- Politiker Ingunn Yssen

Selv har jeg aldri greid finne ut hva feminismen egentlig er. Jeg vet bare at folk kaller meg feminist nr jeg gir uttrykk for oppfatninger som gjr meg forskjellig fra en drmatte. 

- Forfatter Rebecca West

Glasstaket er vanskelig se fordi det er av glass. Det vi trenger, er flere fugler so flyr over det og driter p det, snn at vi kan se det ordentlig. 

- Forfatter Caitlin Moran 


Fortsatt god jul! 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 21 og 22 i den feministiske jule-kalenderen // Rettssikkerhet og feminist-litteratur

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

Oh, man. N gr den feministiske julekalenderen mot slutten. For f med alt jeg nsker tror jeg sm lister er den beste lsningen for de siste dagene. Enig? I dag blir det, som et par ganger tidligere, to luker i en.

Luke 21:

To kamerater (20) er dmt for voldtektsforsk, sex med mindrerig og snikfilming av jenter som har sex og/eller er nakne. De to var tiltalt for tre voldtekter av unge jenter. Den frste voldtekten skal ha skjedd i 2012. Da var guttene 15 r, og offeret 14 r. En av kameratene ble tiltalt for en ny voldtekt samme r, den andre for en voldtekt i 2015.

Begge de to mennene er n frikjent for voldtekt, men er dmt for voldtektsforsk. De er dmt til henholdsvis 311 og 210 timer samfunnsstraff, bde for voldtektsforsk og for seksuell omgang med en person under 16 r. De er i tillegg dmt til  i fellesskap betale en oppreisningserstatning p 145.000 kroner til jenta. En av mennene m ogs betale et tillegg p 30.000 kroner (Kilde: VG). Den ene er i tillegg er de dmt for ha sltt en annen mann i ansiktet. For dette ble han dmt til 36 dagers ubetinget fengsel.

Skjer dette virkelig? Mennene er tiltalt for flere voldtekter, dmt for voldtektsforsk og dmt for seksuell omgang med en mindrerig. De har filmet, og spredd seksuelt krenkende videoer - mot de som er filmet sin vilje. P tross av dette s er det alts slaget mot en mann som utlser den strengeste strafferaksjonen? Er virkelig en manns ansikt verdt mer enn jenters samtykke, kropp, liv og trygghet? Hvor er rettssikkerheten for overgrepsofre?

Det er ikke opp til meg avgjre skyldsprsmlet, men reagere p straffeutmlingen? Ja! Rettssikkerhet for overgrepsofre N!

Et lite PS: Har du ftt med deg jule-kampanjen til Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom p Instagram? Sjekk den ut her. Bde undertegnede og SnapKollektivet sttter kampanjen fullt ut!

Foto: SnapKollektivet

Luke 22:

Lesetips til folket! Jeg skal slenge ut noen flere gavetips (for de som er sent ute) i morgen - until then kan du kose deg med saken The book that made me a feminist (The Guardian).


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Luke 20 i den feministiske jule-kalenderen // Har Stavrum tilbrakt hsten med hodet i sanden?

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

Gunnar Stavrum publiserte denne uken innlegget Vet ikke menn at sex er frivillig? Bak dagens luke er det srlig tre interessante sitater fra dette innlegget som jeg nsker adressere. 

Siden Norge har 2,6 millioner personer av hankjnn, er andelen seksualforbrytere forsvinnende liten.

Norsk lov forbyr diskriminerende eller hatefulle ytringer, som true eller forhne noen, eller fremme hat, forflgelse eller ringeakt overfor noen p grunn av deres gruppetilhrighet.

Kvinner flest er ikke ofre, menn flest er ikke seksualforbrytere, og innvandrere flest er lovlydige.

Er det noe #metoo har vist oss er det at de aller fleste kvinner faktisk er ofre for diskriminerende ytringer og handlinger - utelukkende som flge av sitt kjnn og sin gruppetilhrighet. Bevegelsen har ogs vist at det p ingen mte er en liten andel menn som begr disse overgrepene.

Har Stavrum tilbrakt hsten med hodet i sanden? Hvordan kan han ha unngtt f dette med seg? Det er p tide pne ynene og slutte rope ikke alle menn. Det er p tide lytte. 

Ja, innvandrings- og integreringsdebatten m selvsagt tas, men den m ikke blandes med dette. Seksuell diskriminering, trakassering og overgrep er deler av et strukturelt sammfunnsproblem som rammer kvinner verden over, og det er menn som er undertrykkerne. Vi kan ikke miste det av syne for utelukkende fokusere p en gruppe menn som ofte er de svakeste i samfunnet. Uavhengig av om Stavrum nsker det eller ikke s deler han gruppetilhrighet med disse overgriperne. Det er et strukturelt problem at veldig mange MENN trakasserer og undertrykker kvinner. Ikke bare innvandrere. Ikke alle menn, men veldig mange menn.

Det er de mektige mennene i toppen av samfunnet som br g foran, og som br vise at denne formen for undertrykking og trakassering ikke er akseptabelt. Ved rope ikke alle menn, og som oftest innvandrere bidrar man til det motsatte - nemlig nok en gang rette skelyset bort fra toppen og nedover.

Stavrum siterer Sveriges statsminister Stefan Lfven, og skriver: 

penbart vet ikke menn at sex skal vre frivillig. Det er fristende svare: Snakk for deg selv.

Kjre Stavrum. Nei. Ikke snakk bare for deg selv. Ikke rop ikke alle menn, bare se p meg! Anerkjenn strukturene som daglig og gjennomgende undertrykker kvinner og ta de p alvor. Spr hva du kan gjre for endre dette - s kanskje vi fr frre #metoo i fremtiden?


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 19 i den feministiske jule-kalenderen // Ignoranse eller vrangvilje?

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

Dette er regne som luke 19.

Jf. grsdagens innlegg om lovforslaget i Sverige - tusen takk til forfatter Heidi Helene Sveen for disse kloke ordene, og for at jeg fr bruke som et helt eget innlegg! Dette kan anses som et litt snn samlet svar til de fleste som har kommentert ting som "m man signere kontrakt" og annet flseri.

IGNORANSE ELLER VRANGVILJE?

Det er den samme gamle visa: Debatt om samtykke og voldtektslovgivning bringer frem de mest lavpannede innleggene, selv i redigerte spalter.

La oss derfor ta dette sakte:

1. En samtykkeregulering vil ikke fre til at bevisbyrden plutselig snus p hodet, man trenger derfor ikke bekymre seg for at en anklage om voldtekt frer til at den anklagede m BEVISE at det forel samtykke. Si dette hyt til deg selv minst ti ganger: En samtykkeregulering vil ikke endre bevispraksis.

2. late som om en samtykkeregulering nrmest medfrer at man m stille med kontrakter fr man har sex er en latterliggjrende og svrt uverdig karikering av hva reguleringen handler om, med tanke p hva vi faktisk debatterer,: styrke rettsvernet til voldtatte personer. Se punkt 1.

3: En samtykkeregulering vil ikke kreve at folk har frivillig sex p en annen mte en fr. Det er kun ufrivillig sex som rammes av en eventuell samtykkeregulering. Det er derfor forsvinnende liten sjanse for at frivillig sex ender opp som en rettssak.

Dette kommer kanskje som en overraskelse p mange, men det er alts dette vi har rettsvesenet til, skille mellom frivillig og ufrivillig sex, og for gjre det, s har vi alts en lang rettspraksis lene oss p.

Og til opplysning: Vi har faktisk allerede et samtykkeregulert straffebud, nemlig Seksuell handling uten samtykke (straffelovens 297). Straffebudet er blitt hndhevet i mange r allerede, og har s vidt meg bekjent ikke frt til verken hysteri, justismord eller andre katastrofer.

Tenk om folk som hadde sterke meninger om voldtekt og straffelovgivning faktisk hadde et minimum av kjennskap til rettspraksis. Da hadde vi kanskje sluppet se ellers intelligente folk blamere seg samtidig som de bidro til holde en viktig debatt p lavest mulig niv.

Det var dagens rant. Takk for meg.

Mic drop, og vi ses (..) i kveld. Da serverer jeg luke 20, der jeg mener noe om Gunnar Stavrums innlegg Vet ikke menn at sex er frivillig?


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 16, 17 og 18 i den feministiske jule-kalenderen // Cat Person, abort og heia Sverige

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

Hei, jeg har ikke glemt dere. Jeg har bare bomma litt p tiden, og ikke helt ftt med meg at hele helgen kokte bort i sosialiseringens navn - men fortvil ikke! Dere skal f lukene deres. Jeg gir dere herved 3 i 1 - i form av en aldri s liten liste (hurra) over tre saker som har opptatt meg siden fredag: 

Luke 16: 

Jeg vil gjerne anbefale novellen Cat person. I novellen flger vi Margot og hennes noe klnete romanse med Robert. Novellen er publisert i The New Yorker og er skrevet av Kristen Roupenian.

Novellen har skapt furore og er delt, diskutert, hedret og hatet p nett - i et tempo og omfang man sjelden har sett maken til. Hva er det med akkurat denne novellen? For det frste diskuteres den som alt annet enn det den er - nemlig en novelle. Flere har kastet seg rundt for besvare sprsml som er Margot ekte? Hva med Robert? Hvis ja, har Robert i det hele tatt katter? Er novellen fiksjon, eller er det en artikkel eller et essay? Roupenian har uttalt til The New Yorker at historien er inspirert av et lite men ekkelt mte hun hadde med en person p nett.

Personlig leste jeg novellen to ganger fr jeg klarte bestemme meg for om jeg likte den, eller om den bare var.. rar. Jeg m melde, uten tvil, at jeg har skikkelig sansen for den! Den vekker noe i meg. Jeg syns den er triggende, provoserende, trist og ikke minst ubehagelig. Jeg kan skrive under p beskrivelsen av bare "la det st til", og jeg tror neppe jeg har en eneste venninne som ikke kan si det samme. Dette med tillate noen ha sex med en, p tross av at man selv finner hele seansen frasttende. ikke ha blitt utsatt for et overgrep, men ha flt seg trkket p. Tygget og spyttet ut. 

Novellen reiser noen betimelige sprsml vedrrende menn og kvinners seksualitet, og hvordan kvinner navigerer i en kvinnefiendtlig verden - som skissert av Elise Dybvig i Agendamagsin.no.

Jeg siterer:

Robert i Cat Person er ingen Harvey Weinstein, Louis C.K eller Charlie Rose.

Margot blir heller ikke utsatt for et overgrep, sexen er frivillig og p overflaten samtykkende. Bad sex er betegnelsen gitt av engelske medier, men den treffer ikke helt den heller. Det finnes drlig sex som ogs er bra sex, i den grad at en hele tiden fler seg hrt, sett og tatt hensyn til. Cat person bygger gradvis opp en sexscene som hovedpersonen ikke nsker ta del i, men fler seg for maktesls til avbryte. Dette er sex diktert av eldgamle kjnnsstrukturer.

(Vr s god. Et lesetips til). 

Luke 17:

"Tenk deg at du blir utsatt for en voldtekt som resulterer i at du blir gravid. Mot slutten av graviditeten blir du mishandlet p pen gate, mange harde slag i magen. Noen dager senere fr du smerter og oppdager bldninger. Du ringer ndetaten for f hjelp og kort deretter besvimer du. Nr du vkner ligger du fastlenket i sykehussengen. Du er n anklaget for drept ditt barn." Slik starter Dagbladets artikkel om Teodora del Carmen Vsques.

I El Salvador sitter minst 27 kvinner fengslet for "mord under skjerpende omstendigheter". De straffes utelukkende fordi de er fdt som kvinner, og lider under et s kvinnefiendtlig rettssystem at en samlet sivilisert verden burde kjempe - side om side, for kvinners sikkerhet og for den ubestridelige rett en kvinne skal ha til bestemme over sin egen kropp. 

N i ettermiddag har flere politiske partier og organisasjoner demonstrert foran Utenriksdepartementet, med det ml f den norske regjeringen til legge press p El Salvador for ny abortlov. Verden er et livsfarlig sted vre kvinne - og jeg sttter alle demonstrerende partier og organisasjoner!

Uten rett til selvbestemt abort er ikke kvinner frie. Aksjon! N! 

Luke 18:

S til vre venner i Sverige! 

"Sex skal vre frivillig, og er det ikke frivillig, er det ulovlig".

Sveriges statsminister Stefan Lfven har presentert samtykke-forslaget som skjerper straffen for voldtekt. Med lovforslaget utvides voldekts-begrepet og kampen for ansvarliggjre gjerningsmannen fremfor offeret spisses til.

Lfven uttalte i ogs at "det er penbart at menn ikke vet at sex skal vre frivillig" (kilde: Nettavisen og Svenska Dagbladet). Jeg applauderer, og lurer p nr vrt seigrumpa rettsvesen flger det samme eksempelet?

Her er endringene i den svenske lovgivningen (kilde: NRK):

Dagens lovgivning i Sverige definerer flgende situasjoner som voldtekt:

  • Nr gjerningspersonen tvinger noen til ha sex ved vold eller tvang.
  • Nr gjerningspersonen utnytter en person som er bevisstls, sover, beruset, syk eller er i en srlig srbar situasjon.
  • I tilfeller der offeret p grunn av alvorlig frykt reagerer med passivitet.

Slik vil forslaget endre lovgivningen i Sverige:

  • Det vil bli tydeligere hvorvidt samleiet har skjedd av fri vilje. Nr man har sex med en person, skal man forsikre seg om at vedkommende deltar frivillig. Hvordan dette skal bedmmes, vil bli vurdert fra sak til sak.
  • Tanken er at forslaget skal vre forebyggende, men ogs fange tilfeller der personen befinner seg i en srlig srbar situasjon. Det kan eksempelvis vre tilfelle nr vaginalt samleie blir til analt samleie, uten at offeret er med p det.

Bde SV og AP er positive til innfre lovforslaget som forbyr sex med personer som ikke gir et tydelig og aktivt samtykke. Hyre og FrP ser ikke behovet, og kategoriserer forslaget som skandalst

Det som er skandalst er , relativt stilletiende, vre vitne til de avslringen som kommer med kampanjer som #metoo. Det som er skandalst er lese saker p saker der offeret ikke blir trodd, og der premisset for et gitt samtykke brytes - men ikke kategoriseres som et overgrep. Saker der rettssikkerheten for ofre for overgrep er lik ikke-eksisterende. 

Kan en slik tydelig presisering i loven, med medieoppmerksomheten som flger med gjre at en mann forsikrer seg bedre nr det gjelder samtykke? Er litt mer oppmerksom? Kan det bidra til at en som har blitt utsatt for overgrep har mindre tvil, og anmelder oftere? Jeg tror det. Hvis dagens lovverk hadde fungert godt nok ville vi sett overgripere dmt og voldtektsutsatte slippe fle at det er de som er p tiltalebenken - jf saker som Hemsedalsaken).

Det er p tide ke rettssikkerheten til overgrepsofre. N! 

Les innlegget Hun ble ikke nok voldtatt


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 15 i den feministiske jule-kalenderen // Wind River

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

"While missing person statistics are compiled for every other demographic, none exist for Native American women."

Dagens luke er en anmodning om g p kino, og se den svrt ubehagelige og opprivende filmen Wind River. Den er basert p virkelige hendelser, og skisserer grusomhetene bak drapet p en ung native american-kvinne. 

Bak filmen str Taylor Sheridan. Han forteller at Wind River er basert p tusenvis av historier lik den som fortelles. 

Iflge New York Times utsettes kvinner tilhrende urbefolkning i USA for voldtekt og seksuelle overgrep fire ganger s ofte enn kvinner i USA for vrig. De lper ogs en 10 ganger hyere risiko for  bli drept enn andre amerikanere. 

Elizabeth Olsen spiller rollen som FBI-agenten Jane Banner satt seg inn i tematikken da hun leste manuset. Hun har blant annet uttalt flgende:

"A white man can come onto a reservation, commit a crime - rape a woman - but he can only be caught within the reservation from reservation police. If hes caught outside the reservation, unless its a felony, theres nothing you can do about it."

Til Newsweek beskriver Sheridan dette p flgende mte: 

"Sexual assault of a Native woman by a non-Native couldnt be prosecuted because it was a state crime on federal land. At the same time, if you were a Native accused of assaulting a non-Native, you could be prosecuted twice, once by the federal government and once by the tribal police. It was a double standard of medieval proportions."

Jeg har ikke ord. Se filmen og les artiklene. 

Takk.


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 14 i den feministiske jule-kalenderen // N har #metoo-blgen gtt for lang

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

N har #metoo-blgen gtt for lang. Er det ikke lov flrte lenger? Menn kommer aldri til trre be noen p date igjen. Kan jeg klemme kollegaen min? Blir jeg beskyldt for seksuell trakassering om jeg prver meg p noen p byen?

Jeg har tidligere skrevet om #metoo, jeg har lftet frem TIMES kring av person of the year, pekt p svake ledere med mer. si at jeg har fulgt #metoo p kloss hold vil p ingen mte vre en overdrivelse. Jeg har skrevet, diskutert, lest og deltatt i debatter. Jeg har hisset meg opp, hisset meg ned, applaudert, lftet frem og fortalt om egne erfaringer. Det jeg derimot (hittil) ikke har skrevet om er de uttalelsene jeg viser til innledningsvis.

Foto: skjermdump // TIME

Det er mange som har ment noe om dette fr meg, s jeg har tenkt at pytt sann - jeg lar det ligge. Men nei. Jeg kan ikke la det ligge, for alvorlig talt!

Med enhver god kampanje kommer bagatellisering og strmenn. Strmenn som at en kaffe-invitasjon blir til en #metoo-status. Strmenn om stakkars menn som ikke lenger tr smile til ei st jente i bar-k. Strmenn som at hallo, nr ble klnete flrting til seksuell trakassering?

Nei. flrte, sjekke og invitere p date er ikke trakassering. Det fordrer selvsagt at den flrtingen og sjekkingen du driver med er preget av normal folkeskikk og respekt. Det fordrer ogs at du, om du fr din date-invitasjon avsltt, tar nei for et nei, ikke tyr til gjentatte trakasserende fremstt, ikke tar fysisk tak i personen som avviser deg og s videre. Fler du at du og dine sjekkemetoder blir truffet av poster om #metoo vil jeg pst at det er deg og dine sjekkemetoder det er noe alvorlig galt med, ikke kampanjen.

For bruke noen egenerfarte eksempler. g bort til ei jente du finner attraktiv og fortelle henne at du finner henne attraktiv, til og med ved si ting som "sjukt digg rumpe", er ikke unsket seksuell oppmerksomhet. Det er heller ikke trakassering. Det kan vre verdt bemerke at du, om "sjukt digg rumpe" er din faste replikk, kan dra nytte av utvikle repertoaret noe, men du er ikke en overgriper. Letta? Om du derimot gr bort til ei jente, griper tak i rumpa hennes med den ene hnda, presser den andre hnda under skjrtet hennes - mens du sier "deg skal jeg knulle" er vi inne i en helt annen problematikk. Ser du forskjellen? Bra. Jeg vil ogs nevne at du er smtt p viddene om du starter med "skal vi ta en l sammen", fr et "nei takk" og dermed flger opp med 1) bli fysisk truende (som for eksempel ved holde den andre personen fast) og 2) bli verbalt truende (som kalle personen for hore, fitte og lignende).

Jeg har enda til gode se noen misbruke #metoo p den mten at det vil frarve en mann muligheten til invitere med noen p date. Jeg har ikke sett en eneste post (annet enn sarkastiske innlegg fra de som harselerer med kampanjen) der noen i fullt alvor bruker #metoo om hendelser som dreier som helt alminnelig flrting eller sjekking. Det jeg derimot ser er en svrt viktig belysning av et s alvorlig tema som seksuelle trakassering og overgrep. Flere og flere str frem, og det avdekkes saker som omhandler overgrep og systematisk seksuell trakassering - som har strukket seg over en rrekke.

Og hey. Fler du deg truffet av #metoo? Bra. Da er du pen for f bedre innsikt i eget adferdsmnster.

Jeg kan for vrig anbefale psykolog Sidsel Fjelltuns sak S du er redd for bli outet i #metoo?


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

 

 

Luke 13 i den feministiske jule-kalenderen // HEIA NORGE!

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

I 2015 slo Jorid Hovden, som har drevet kjnnsforskning siden 80-tallet, alarm om likestilling i norsk idrett. Hun pekte p at idretten var en versting nr det kom til likestilling p trenersiden. I 2008 stod Norges idrettshgskole bak rapporten Bedre med flere p banen! Likestilling og mangfold i norsk idrett. Det var Likestillings- og diskrimineringsombudet som tok initativ til rapporten, og denne ble blant annet publisert p Forskning.no. Rapporten viste av det er hvite menn som dominerer i idretten, og da spesielt p trener og styreniv. 

Kari Fasting, som ledet arbeidet med rapporten, uttalte at kvinner er mer fysisk aktive i form av trening og mosjon enn menn, men flere menn er aktive i organisert idrett. Mange kvinner trener p private treningsstudio som har en medlemskontingent atskillig hyere enn det man finner i idrettslag og at idretten derfor br se p hva de kan gjre for tiltrekke seg flere kvinner (kilde: forskning.no)

I 2016 fikk Kulturminister Linda Hofstad Helleland i oppdrag av IOC-president Thomas Bach  jobbe frem en rapport om kvinneandelen blant internasjonale idrettsledere. Hun ga idrettsnorge refs, og uttalte blant annet at glasstaket i norsk idrett virker nrmest vre av betong, og umulig sprenge! 

I januar 2017 leverte Fjrtoft-utvalget sine forslag for kt likestilling i norsk idrett til kulturdepartementet. Et av forslagene er at jobben til NIF-topp Inge Andersen (52) br i fremtiden vre tidsbegrenset. Og innen 2023 skal halvparten av norske idrettsledere - p alle niver - vre kvinner (kilde: VG.no).

Denne uken kunne NRK melde at det er enorme kjnnsforskjeller i toppidretten, og at norske menn tjener 100 millioner mer enn norske kvinner. Enkelte idrettsprofiler var rystet over tallene, mens andre andre (som Johannes Thingnes B) forsvarer diskrimineringen. Heller ikke Emil Hegle Svendsen syns at disse forskjellene er srlig problematiske. 

Stefan Johansen og Maren Mjelde. Foto: Nina E. Rangoy / NTB scanpix

Jeg leser innlegg og kommentarer ment rasjonalisere og argumentere for lnnsforskjellene - men rlig talt. Jeg kan ikke annet enn vise til fotballen i dette tilfellet.

Onsdag 13. desember, mttes landslagskapteinene Maren Mjelde og Stefan Johansen i London under den historiske avtalen som reduserer landslagsguttas utbetalinger - som et tiltak for redusere forskjeller mellom Norges to A-landslag.

Dagens luke er Stefan Johansens uttalelse:

- Det er utrolig artig at et lite land som Norge kan g foran med dette. Vi hper at de strre organisasjonene henger seg p. Det har vrt enorme forskjeller, og vi hper andre kan gjre det samme. 

YASS! La oss hpe! HEIA NORGE!


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 12 i den feministiske jule-kalenderen // Den som ler sist br ikke vre den feige lederen

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

Kjent komiker anklages for overgrep og seksuell trakassering. Mannen i 40-rene fr fortsette opptre jevnlig p landets strste humorscener.

Slik starter NATT&DAG sin sak, publisert 8. desember. 

NATT&DAG melder videre at Flere komikere skal ha varslet ledelsen i Stand Up Norge om hendelser, og noen har ogs gitt beskjed om at de ikke nsker dra p jobbreiser med mannen. En av hendelsene som omtales i denne saken skal ha skjedd p et julebord i regi av byret. Likevel fortsetter han opptre jevnlig p de strste humorscenene i landet.

Da det ble kjent at Davy Wathne har avsluttet sitt arbeidsforhold i TV2 p grunn av anklager om trakassering var jeg en av de som kritiserte Wathne for den massive ansvarsfraskrivelsen han presenterte i de flgende dagene. 

En av de som fler seg trakassert av Wathne sier det slik:

Jeg meldte fra til nrmeste leder som sa at Davy ikke mente noe med det, at det var snn han var, og at vi mtte tolerere det. Wathne p sin side skryter av sportssjef Vegard Jansen Hagen og resten av TV2-ledelsen, samtidig som han i intervjuer klager over og beskylder de som har flt seg sttt for vre svake (ikke robuste) og lite reale da burde sagt fra direkte til han. 

Min Nettavisen-kollega (og advokat), Carl Bore, belyste problematikken med feig ledelse i sitt innlegg Feig ledelse? Spark en ansatt. Det er absolutt p sin plass kritisere TV2-ledelsen, og da srlig for at de ikke tok affre tidligere. Ogs ledelsen i Latter viser seg som svak

Det er en skandale at ledere ikke har noe tape p nle med ta grep eller feie slike saker under teppet. Sportsredaktren beklager, dog med noen reservasjoner fordi han hevder at han ikke fikk kjennskap til omfanget av saken med det samme. Det at han beklager i ettertid endrer ikke det faktum at han gikk offentlig ut og skrt av overgriperen etter at han var avskjediget. Det har han ikke kommet med noen beklagelse eller god forklaring p. Poenget er signalet det gir til de andre lederne - nemlig at det se bort eller vente i revis med ta grep i slike saker ikke fr konsekvenser. Det br f s store konsekvenser at det setter en stkk i alle ledere. Denne offentlige skittentysvasken br brukes til vise hvor viktig det er handle rett og raskt i slike saker.

For hva er det egentlig med disse lederne? De feige lederne som ikke tar seksuell trakassering p alvor fr det fokuseres p det i media? De feige lederne som skyver hendelser som dette under teppet, og nr de kommer krypende frem kommer med tilsvaret:

- Kan ikke hndtere personalsaker basert p ubekreftede rykter.

Vet du hva, Latter-sjef Elina Krantz? Det er ingen, jeg gjentar ingen, som ber deg om hndtere personalsaker basert p ubekreftede rykter. Det man derimot kan forvente av deg er at du tar ditt ansvar, som leder, p strre alvor enn det du har gjort i dette tilfellet. Hrer du rykter blant de ansatte som omhandler overgrep og systematisk, seksuell trakassering er det ditt ansvar underske om det er hold i disse ryktene. Det er da du tar p deg leder-hatten og stiller dine ansatte noen svrt viktige sprsml. Det er da du srger for skape en dialog basert p tillit, slik at dine ansatte bde kan betro seg til deg - og oppleve bli hrt, og trodd. 

Det er det en leder gjr. En god en sdan.


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Luke 11 i den feministiske jule-kalenderen // Serietips x 15

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

P bestilling deler jeg herved et lite (..) knippe av mine 15 favoritt-serier med r, kvinnelige rollefigurer. Alle seriene p denne listen bestr Bechdel-testen, og gjengis i tilfeldig rekkeflge. Ja, det kommer flere slike lister og jeg tar mer enn gjerne i mot tips!

  • GIRLS
  • Happy Valley
  • The Good Wife
  • OITNB
  • Divorce
  • The Crown
  • Big Little Lies
  • The Fall
  • The L Word
  • Weeds
  • The Wire (Kima Greggs)
  • Mad Men (Peggy Olson)
  • Dollhouse
  • Buffy
  • GoT

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 10 i den feministiske jule-kalenderen // Name a bitch badder than Taylor Swift

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

I kveld - en notis av det svrt korte slaget. Kanskje ikke en notis i det hele tatt, men mer et tips. 

Sjekk ut Twitter-trden som starter med at en bruker tvitret: Name a bitch badder than Taylor Swift. 

Trden utviklet seg til bli akkurat det - en liste over damer som er fyller Swift sine sko, og vel s det nr det kommer til badness. 

Eksempler p kvinnene som nevnes: 

Greg Jenner✔@greg_jenner: Jeanne de Clisson, murderous French aristocrat-turned-pirate who named her ship My Revenge after the French king executed her husband. She spent the next decade killing all the French crews she encountered, sparing only 1 sailor to relay her message of vengeance.

@moviehistories: Franceska Mann, the Polish ballerina, who, while being led to the gas chamber, stole a Nazi guard?s gun, shot him dead, and started a female-led riot that gave hope to all of the prisoners of Auschwitz in the face of certain death.

Lauren Brown✔@laurenalixb: Virginia Woolf: she fought the patriarchy, pioneered stream of consciousness writing, co-founded a publishing company, had a female lover, struggled with depression, and walked into a river with rocks in her pockets when she was done with life.

Meryl O'Rourke@MerylORourke: My great aunt Wanda, with a 1 year old at home, Jewish, smuggled herself back INTO Nazi Germany in the boot of a car to rescue her mother. They left on last train out, stopped by border guard who took their wedding rings as payment. Both lived long happy lives in Surrey.

Samantha Mash @anamericanghost: Khutulun was the great-great-granddaughter of Genghis Khan. She was a strong fighter and insisted that any man who wished to marry her must defeat her in wrestling, but any man who she beat would have to give her a horse. She wound up with 10,000 horses.

 Ciaramella✔@cjciaramella: Yekaterina Zelenko, a Soviet fighter pilot who died ramming her plane into a Nazi Bf-109 after she ran out of ammo.

(Kilder: Twitterwww.scarymommy.comquartzy.qz.com).

Sjekk ut hele trden p Twitter da vel?


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Foto: Aleksander Eilertsen Espelid

Luke 9 i den feministiske jule-kalenderen // Vi er alle produkter av patriarkatet

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

Som seg hr og br var jeg p dagfylla i Barcelona i gr, og luke nummer 9 ble dermed liggende som utkast. Det er egentlig like s greit, da jeg har bestemt meg for bytte den ut (den kommer senere i desember alts) med en liten kommentarfeltet back to basic - nemlig en titt p kommentarfeltet. 

For det frste - takk til alle som leste, delte og like innlegg et om Menn som pusher 70 og garderobeprat

Vi er alle produkter av patriarkatet - enten vi vil innrmme det eller ikke. Feminismen er ikke dd - og det er penbart en grunn til det! TAKK til alle dere frekke, nedlatende nyttige idiotene som fortsetter kommentere p en mte som, gang p gang, bekrefter budskapet og tanken bak denne bloggen. 

Finn frem popcornet.

#metoo heksene tar dette til nye hyder. Alle er trakasert. Alle er krenket. Hva med alle kvinner som mer enn gjerne har ligget seg til stillinger p bekostning av langt mer kvalifiserte kollegaer og medsstre? Dette hysteriet delegger det som begynnte som en viktig prosess om overgripere og har utviklet seg til en inkvesisjon av hatefulle kvinnfolk som skal hevne seg p alt og alle. Og gjerne nr de kan promotere seg selv i prosessen. Fysj!

Klapp igjen Linn. Du er mye grovere og mere vulgr i bloggen din og har sikkert mange flere fintflende feministiske flgere enn de som har vrt utsatt for Wathne sin sjargong. Sikkert yngre ogs. Hva var det dere hadde som 8. mars parole siste r? Var det ikke om noe som skulle flagre fritt. Patetisk. Dra hode opp av sanden og slutt med den flagrende oppfrselen. Dere er selv problemet.

Og der kom hun,ja; selve prototyopen p denne mannehatende mediahypen!  N har dere trkket over streken;dere vil bare oppn en ting; bli behandlet om fortjent; Dere vil bli oversett,forhnet, Dere feministbeist har presset ut en hedersmann,ja,en mann med mannehumor,og TV 2 vil mtte betale dyrt,annonsrflukt,seerflukt...

artikkelen er  skrevet av singel, sint, mannehatende feminist som pusher 40 ;)​

..glemte lesbisk som gjr henne ekstra mannehatende (som svar p kommentar ovenfor)

Selverklrte feminister er mannshatere til det motsatte er bevist, og br behandles deretter. #FeminismisCancer

kvinner som har tjent seg rike i film og teater,og i media,;m gi fra seg pengene de har tjent ved vre feminine kvinner,og smiske seg frem til suksess. 

N er det p tide at mannlige sjefer kommer frem og navngir kvinner; som har brukt sin kvinnelighet for oppn sine ml !

"Alle menn br snarest ifre seg rosa strmpebukse og vinke slapt med hndleddet ..." skrev en  venn i dag.  Jeg er enig med ham.  Nok n! Hysteriet tar overhnd og det gavner verken kvinner eller menn! 

Jeg tror man m vre litt sutrete metroseksuell som mann om man skal skjnne denne feministiske gapestokkmetoden....

Vi nrmer oss forholdene som rdde under dronning Victoria, hvor man helst mtte sende melding via en representant om man ville samtale med en quinde, og helst mtte vre forlovet fr man kunne be dem ut p middag. Dette rimer veldig drlig med de samme kvinners rop om frihet til gjre hva de vil med hvem de vil nr og hvor de vil? Om man ikke tler enkel folkelig humor som Watne bruker, s fr de rett og slett ta seg sammen! Vi m ikke bli et land av pripne frkner!

Kvinnekjnnet sitter i glasshus og kaster skittne kvinnesaks-stein i alle retninger ! 

Med det vil jeg gjerne gi dere tips om podcasten Penntricket - med den kan dere som deler mitt syn kose dere, og dere andre kan kanskje lre noe. Takk for i dag ass. 

- L


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 8 i den feministiske jule-kalenderen // Menn som pusher 70 og garderobeprat

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

Torsdag ble det kjent at Davy Wathne har sagt opp sin stilling i TV2. Dette etter at flere ansatte skal ha varslet at de har opplevd Wathne som sexistisk og trakasserende.

Willand Willand, kommunikasjons- og organisasjonsdirektr i TV 2, skriver flgende til NRK:

Flere har opplevd ham som trakasserende i form og tone. Han har hatt en undertone som enkelte har opplevd som sexistisk og sttende, men dette er ikke hovedbildet. Davy har vrt en av TV 2s strste og viktigste profiler gjennom 25 r. Seerne har opplevd en ekstremt kunnskapsrik journalist, en engasjert og sregen tv-personlighet. Han sier selv at han ikke er noe A4-menneske, og det er p godt og vondt. For mange i TV 2 har oppfrselen hans vrt svrt vanskelig forholde seg til.

Jeg trodde jo de hadde en viss stpning og robusthet nr de begynte i mediebedrift, men nr jeg skjnner at jeg har krenket noen og gjort dem vondt, s m jeg beklage det.

Ett eneste sted str det at han har oppfrt seg uakseptabelt. Resten er andre har opplevd oppfrselen hans som trakasserende. Wathne selv beskriver sin vremte og sjargong som garderobeprat. Han utdyper med flgende til DN:

Jeg har trodd at alle i TV 2 har elsket g p jobb hver dag. S oppdager jeg at noen har kvidd seg og hatt det jvlig p jobb. Nr jeg skjnner at det er min skyld, tar jeg det veldig tungt. Selvflgelig. Jeg trodde jo de hadde en viss stpning og robusthet nr de begynte i mediebedrift, men nr jeg skjnner at jeg har krenket noen og gjort dem vondt, s m jeg beklage det.

Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

rlig talt. N m Wathne se til helvete rulle inn. Den eneste mten dette kunne vrt tolket som en valid, eller i det minste litt ydmyk, unnskyldning var om alt etter Nr jeg skjnner at det er min skyld, tar jeg det veldig tungt. Selvflgelig. aldri ble sagt eller skrevet. Dette er en s klassisk unnskylding som etterflges av et men, noe som gjr at alt fr men`et mister sin verdi. 

Snakk om legge ansvaret over p de som opplevde flelsene, til de som fler seg sttt og de som ikke har denne stpningen Wathne regnet med at de hadde. De har tross alt valgt starte i en mediebedrift. Pysene. 

Da han gjestet Dagsnytt 18 sa Wathne at ikke alle er vant med hans garderobeprat og deskhumor. Han fortsetter si det samme, og bruke den samme vinklingen til alle som vil hre - som at han innbiller seg at dagens unge er mer herdet. Dette baserer han p at guttene p 15 stod og pratet om trekantsex og rvpuling. Davy selv konkluderer med flgende: s er det jeg som er en gammel gris og de som er fintflende. Og det synes jeg er leit. Det synes jeg er trist. Og det synes jeg noen burde sagt fra om.

Ja stakkars Davy. Det er ikke hans skyld. Noen burde sagt fra til ham at ikke alle unge n til dags elsker snakke om trekantsex og rvpuling. rlig talt. Davy Wathne beklager ikke oppfrselen sin. Han sutrer over at ingen har fortalt ham at hans oppfrsel er totalt uakseptabel.  

Takk faen for #metoo og den stadig kende bevisstheten rundt trakassering forkledd som garderobeprat. Anse det herved som en oppdragelsesreise for menn som pusher 70. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Luke 7 i den feministiske jule-kalenderen // Feministiske julegavetips

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

I skrivende yeblikk sitter/ligger jeg i en seng p et hotell i Barcelona. Jeg, og min golden retriever-kjreste, er p en aldri s liten miniferie - og hva passer vel en miniferie (rett fr jul) bede enn gavetips? Her flger alts noen spontane og feministiske julegavetips: 

  • Bok: Rebecca Solnit - Men Explaining Things To Me
  • Bok: Jenny Jordahl & Marta Breen -  60 damer du skulle ha mtt (norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt)
  • Bok: Francesca Cavallo og Elena Favilli, Heidi Svareid - Nattafortellinger for rebelske jenter (100 fortellinger om ekstraordinre kvinner)
  • Bok: Sophia Amoruso - #Girlboss
  • Bok: Marguerite Duras -  Elskeren
  • Produkter fra 
  • Posters fra All Womankind
  • Tote Bag - "STOP TEACHING GIRLS THAT BOYS ARE MEAN TO THEM BECAUSE THEY LIKE THEM " fra Sophie King
  • Produkter fra Freningen Storasyster - som f.eks poster: Affisch - "My body, my voice, my pussy, my choice" (m bestilles til en adresse I Sverige)
  • Carry yourself-tee fra Christine Krieg

Dette er den frste listen jeg har komme med. Stay tuned for flere tips!


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Luke 6 i den feministiske jule-kalenderen // #metoo er Person of the year

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

Dagens luke er den sterkeste, stolteste og viktigste til n. Fjorrets person of the year Donald Trump har hevdet (p twitter) at Times nsket kre han i r ogs. Vel. Kontrasten kunne ikke blitt strre. Merk at dette ikke er innlegg nummer tre p rappen om Trump eller hans meningsfeller - men det er sren meg verdt applaudere flgende:

Fra en pussygrabber til de som har brutt stillheten om hvor vanlig og hvor sosialt akseptert (..) det i enkelte (les: mange) kretser er, men dog hvor totalt uakseptabelt ass-og pussygrabbing faktisk er. Applaus til The Silence Breakers // De, dere oss og alle som brt stillheten.

rets person of the year er #metoo-bevegelsen! 

Bevegelsen s dagens lys i 2006 da Tarana Burke, gjennom sin nonprofit organisasjon Just Be Inc (som bistr ofre for seksuell vold), nsket oppmuntre unge kvinner til vise solidaritet med hverandre. Hashtaggen gikk viralt n i 2017, da den ble tatt i bruk av skuespiller Alyssa Milano. 

Denne tildelingen er s viktig at jeg ikke engang vet hvordan formidle det. Den retter skelyset der det br vre, og bidrar med en svrt viktig bevisstgjringen. Verdien av denne bevisstgjringen er skyhy, og den trumfer alle innspill om hva ofrene kunne gjort annerledes. For nei, ofrene kunne ikke gjort noe annerledes. De levde sine liv, og de ble utsatt for trakassering og overgrep - totalt uavhengig av hva de hadde p, hvor fulle de var, om de skrek nei eller bare hvisket det. De ble utsatt for overgrep p tvers av yrkesgrupper, og de var alle redde for hvilke konsekvenser det ville ha for dem varsle. 

Jeg er s lei av at folk synes synd p overgripere og konsekvensene det har for dem, og det The Silence Breakers og #metoo-bevegelsen kres til Times Person of the year viser at vi er overveldende mange som n mener det samme, og jeg kan love at dette ikke blir mitt siste innlegg om temaet. 

Som skuespiller Terry Crews sier til Time:

Why are you questioning the victim here? Let's flip it. Let's talk about what the predator is doing.  


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Foto: skjermdump // TIME

Luke 5 i den feministiske jule-kalenderen // Mer Moore og litt livmor.

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

I gr skrev jeg noen korte ord om at Trump har valgt gi sin sttte til republikanernes senatorkandidat i Alabama, Roy Moore - som str overfor overgrepsanklagene (mot mindrerige jenter).

Jeg er ikke klar til slippe denne historiske hendelsen helt enda (for det er vel historisk, at USAs president offentlig gr ut og sttter en person anklaget for overgrep)? jada, jeg vet at Moore ikke er dmt, kun anklaget. Jeg mener dog at presidenten kunne tilbakeholdt sin sttte til etterforskningen var over - og skyldssprsmlet avgjort. Hvis du ikke forstr hvorfor jeg mener dette br du sannelig g i deg selv. 

Uansett da. Roy Moore i senatet? Den samme Roy Moore som, i 2011, var med-forfatter av en bok om politikk som fremmet at kvinner ikke burde stille til valg (kilde: Independent.co.uk)? Mannen som var justitiarius for delstatshyesterett i Alabama, men som ble suspendert fordi han ba dommerne under seg opprettholde forbudet mot likekjnnet ekteskap, selv etter at SCOTUS sa det var i strid med grunnloven? Topp. 

Moore er sterkt imot kvinners rett til bestemme over egen kropp, han er uttalt anti-abort og i 2014 avsa han en dom der han blant annet skrev at lovverket burde beskytte liv fra unnfangelsesyeblikket. Han er fan av konspirasjonsteorier (noensinne hrt den om Obama som ikke er fra USA snn egentlig, men at han har falsk papirer og egentlig er hemmelig muslim?), menn han er ikke spesielt fan av ytringsfrihet. Nr det kommer til LHBT-rettigheter.. Vel. Han sttter lover som forbyr homoseksualitet, han mener at likekjnnede foreldre ikke er egnet til ha/oppdra barn, at det vre pnet homofil ikke er forenelig (og ikke br vre det - etter lov) med jobbe for regjeringen. Han mener homofili gr mot naturens lover, og sammenligner det med bestialitet/dyresex. Og jo. Ikke glem at han mener islam er en flask religion da, dere (kilder: The Washington Post, Huffington Post og CNN).  

Gud forby at muslimer fr lov vre muslimer, at to samtykkende voksne mennesker kan ligge sammen, leie hverandre, gifte seg og skape en familie - uavhengig av kjnn, eller at kvinner fr bestemme over egen livmor. For all del. F han inn i senatet. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Luke 4 i den feministiske jule-kalenderen // Trump, Moore og golden retriever-kjreste <3

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

I dag er en historisk dag, dere. Jeg hadde liggende klar en liste med 10 serier med knallbra kvinnelige karakterer (der alle s klart bestr bechdel-testen) som jeg skulle dele med dere, men s. Ja. S skjedde det i de dager at presidenten i verdens mektigste land ga sin sttte - offentlig og med fanfare, til en mann anklaget for overgrep mot mindrerige jenter.

Du leste riktig. Det er alts klart at Trump gir sin sttte til republikanernes senatorkandidat i Alabama, Roy Moore. Dette til tross for overgrepsanklagene mot Moore. Jeg blir i fullt alvor helt matt. 

Dagens luke (les: notis) er derfor at det kortere slaget. Jeg m spise en klementin (eller er det en mandarin? rlig talt, hvem vet forskjellen?), se p Sopranos og sitte i armkroken til min golden retriever look alike-kjreste. Alt for glemme at verden styres av rasshl uten respekt for sine medmennesker (for ups. Ja, jenter og kvinner er akkurat det). 

God faens 4. desember. God natt. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

 

Luke 3 i den feministiske jule-kalenderen // Versting-bankene

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg - med feministisk vinkling.

I disse #metoo-tider er fokus, med rette, p nringsliv, likestilling og diskriminering. Flott! Det som ikke er fullt s flott er Finansfokus sin gjennomgang av ni likestillingsredegjrelser fra bedrifter i finans-bransjen. Som det formuleres i magasinet er resultatene, med enkelte unntak, nedslende lesing. 

Blant verstingene finner vi Sparebanken Vest, Tryg, Nordea og SR-Bank. 

Sakset fra artikkelen:

Kravene om redegjre for den faktiske tilstanden for kjnnslikestilling ligger i likestillingslovens paragraf 24 frste ledd, bokstav a). Den er langt mer omfattende enn de fleste er klar over. Mange av bedriftene vi har vrt i kontakt med, har henvist til at de har fulgt revisors anbefalinger p dette omrdet, men det er tydelig at ogs revisorer kan bomme her.

- Jeg kan forst at det henvises til revisor. Samtidig er det uheldig hvis det er slik at revisor ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva en likestillingsredegjrelse skal inneholde. Bedrifter som er usikre, m gjerne ta kontakt med oss, og Finans Norge har ogs kompetanse p dette omrdet, sier Rnnaug Mathiassen Retters, seniorrdgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Det mest hrreisende ved artikkelen er ikke at kvinners lnn fortsatt er ca 80% av menns i de selskapene som rapporterer. Det er alle selskapene som unnlater  rapportere. 

Er ikke dette ulidelig trist lesing? P tide lage en feministisk versjon av Etisk bankguide

Nederst i etisk bankguide er det en knapp man kan trykke p for sende e-post til sin bank men ferdigutfylt tekst. Jeg oppfordrer til det samme her - at alle som anser seg selv som feminister br sende en e-post til sin bank med oppfordring om rapportere/eller gjre det bedre!

//Les om hvilke foretak som er best p likestillingsredegjrelse her.


 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Luke 2 i den feministiske jule-kalenderen // Ukeslutt-debatt

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg -  med feministisk vinkling.

Etter grdagens julekalender-pning har jeg ftt flere tips og nsker, der ett nske var en oppsummering av poengene mine fra debatt p NRK Ukeslutt (18.11.2017). Jeg var i debatt med Nettavisen blogg-kollega George Gooding, og tema var private bilder p mobilen, nettvett og ansvarsfordeling.

Motsprsml: Hvorfor kommer disse formaningene om ta diverse selvflgelige forhndsregler KUN nr det gjelder kvinner og sex? 

I forkant av debatten hadde Gooding postet innlegget "To historier om private bilder". Needless to say er Gooding og jeg smtt uenig om fokus, vinkling og retning for debatten. Mitt hovedpoeng er ikke at man, ved ta i bruk digitale verkty og sosiale medier, ikke br vre en bevisst bruker av disse - men snarere at vi ikke skal tillate oss dra debatten inn i det sporet. Igjen. Sporet der skillene mellom nettvett, skyldfordeling og hvem som er ansvarlig for hva hviskes ut. Jeg opplever at de poengene og eksemplene Gooding kommer med (som se for fr man krysser veien) er selvflgeligheter. Jeg lurer derimot p nr det blir en selvflgelighet rette pekefingeren mot den (og kun den) som stjeler andres bilder, og sprer disse - uten av man ogs slenger litt ansvar over p offeret. 

Her er mine notater i forkant av debatten. Se nederst for hre radioinnslaget (og ja, jeg vet at jeg puster mye og nrme mikrofonen).

Gooding spr i bloggen sin: Hvorfor kommer disse beskyldningene om skyldpfring bare nr temaet er forbundet med kvinner og sex? Motsprsml: Hvorfor kommer disse formaningene om ta diverse selvflgelige forhndsregler KUN nr det gjelder kvinner og sex? 

Det er bde respektlst og nedlatende og, selv om Goodings intensjon er vre en god beskytter - s ta vrt ord p det nr vi sier at det gjr oss kvinner skamfulle. Det fles som om vi pfres skyld.

Gooding skriver: De som stjeler og lekker bilder vet at det er galt, at det er ulovlig, at de egentlig ikke burde gjre det. De styres av de samme impulsene som de som tar bildene: LYST.

Dette argumentet forutsetter at overgripere som stjeler og deler bildene er spass oppegende og opplyste at de vet det er ulovlig - og dermed er klar over risikoen de tar ved likevel gjre det. Skal denne respekten kun komme forbryterens til gode? Tror Gooding virkelig at de som tar nakenbilder av seg selv er s dumme at de ikke kjenner risikoen ved flge sine lyster? Det at disse mennene ikke kan styre denne lysten stilles det ingen sprsml ved. Gooding fatslr heller at det er de som tar bildene som m lre styre sine fullt lovlige lyster fordi de potensielle konsekvensene er s store. 

Disse argumentene er moraliserende i den forstand at det tas hyde for at den som har tatt et privat bilde ikke har tatt denne risikovurderingen, og fr dermed sin verdighet som offer vurdert og bagatellisert (ved at det  er fokus p gjerningsmann fremfor offer). Det blir nedlatende fordi det er et banalt argument.

Ja, vi m alle tilpasse oss og forholde oss til den nye digitale hverdagen vi lever i. Det betyr ikke at vi har noen som helst skyld nr andre velger bryte loven. Det er ikke her problemet ligger. La oss bevege oss videre og plassere ansvaret der det hrer hjemme. For gjre det kan vi ikke tillate at debatten, atter en gang, tar denne omveien.

Hr fra starten (om #metoo) eller spol frem til 17:06 for debatt mellom undertegnede og George Gooding.


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Luke 1 i den feministiske jule-kalenderen

Velkommen til Kommentarfeltets feministiske julekalender! Hver dag frem til jul vil jeg skrive en kort (eller lang) notis om det som opptar meg -  med feministisk vinkling.

I dag ble jeg tipset om en trd som handler om meg HegnarOnline. Trdstarter skriver:

Nettavisens blogger, Linn Rosenborg, mener at de som hevder "uskyldig inntil motsatt er bevist" kan "ta seg en bolle". Hun er aktiv feminist og mannshater - og n mener hun at vi skal kaste Grunnloven og rettsstatens prinsipp i bakerovnen og brenne hele greia. Uskyldspresumpsjonen er noe kvinneundertykkende patriarkalsk bollepreik. Er det slik dagens feminister skal styre landet, via Twitter, Facebook og sosiale media? Slenge ut en anklage og er du mann skal du dmmes uten lov og rett. En anklage er det samme som fellende dom. Og de som protesterer kan "ta seg en bolle" og brenne i det feministiske hekseblet...
Tror jeg personlig foretrekker Grunnloven og Domstolene 

Bakteppet er mitt innlegg "Uskyldig til motsatte er bevist" kan ta seg ei fuckings bolle. I trden kan man blant lese at jeg "virker direkte ekstrem og ute av balanse", at "hver gang det skrives noe om sex eller voldtekt s er hun p bloggen og dmmer - og naturligvis er man skyldig fordi en er mann", at jeg "hres ut som Donald Trump", at jeg er en "nobody" som kommer med "med ekstreme meninger", at "det er tydelig at frk. Rosenborg mangler jern" , at jeg er "ute av balanse og full av mannshat" og at jeg er en "sexfikserte rosablogger". 

I trden stadfestes det ogs at jeg desperat etter oppmerksomhet for livnre meg og derfor prver provosere med overskrifter. I samme kommentar fr jeg virkelig passet mitt pskrevet med "du er et null Rosenborg. Haugevis med kvinner er 1000 ganger mer verdt enn deg. Skaff deg en vaskejobb og bli verdt noe du ogs."

Videre er debattantene i trden ikke s rent lite bastante i sine kategoriseringer. Vi kan for eksempel f vite at "lynsjemobber med gapestokk er et tiltakende problem i samfunnet, srlig hos kvinner med mobiltelefon som ikke evner tenke logisk og rasjonelt." Wow, greit vite. 

Vi kan ogs lese at jeg er et evig premenstruelle beist? Det sls fast at det er dette (blogging antar jeg?) jeg lever av, og at det er best holde seg unna meg la meg d ut som det intetsigende nullet jeg er. I tillegg oppfordres det "la feministene f sine svarte toyboys og deres sharia." lreit. 

Og hey. Gunnar Stavrum - jeg tror denne er til deg: 

"Alle vet at Linn Rosenborg er et null og en mannshater med tvangsforestillinger, men problemet er at hun fr tilgang til Nettavisen og forurenser noe som kunne blitt en bra avis med sine ekstreme og hormonstyrte blogger."

Sorry not sorry.

rlig talt. Jeg pleier sjelden svare p ml som dette, men tidvis m jeg ogs f ha det litt gy. Dette er jo ikke annet enn nydelig. Til dere som later til mene at "aktiv feminist" og "mannshater" er skjellsord. Sfremt slike som dere kan kalles menn vil jeg heller takke for komplimentet.

For det frste. Hvor har jeg skrevet at rettsprinsippet skal forkastes? Jeg viser til den instinktive responsen i ymse kommentarfelt - derav hermetegn, formuleringer om at uskyldig til det motsatte er bevist "til stadighet er en manns frste respons p saker om voldtekt og overgrep", samt skjermdumper av slike kommentarer. Det at dere (..) i det kommentarfeltet ikke gidder lese annet enn overskrifter fr st for deres egen regning. Dermed har dere ikke ftt med dere poenget i teksten, nemlig det faktum at "uskyldig til det motsatte er bevist" misbrukes som bortforklaring for at de som trakasserer og begr overgrep slipper st til ansvar for sine handlinger.

For det andre, og for gi det inn med teskje. La oss ikke late som at jeg er den eneste som mener at flere av disse overgriperne br mte sterkere konsekvenser ved navngis.

For det tredje. Nei, jeg livnrer meg ikke av blogge. Jeg er p ingen mte avhengig av inntjening p denne bloggen. Jeg har en fulltidsjobb, og dette er hobby.  argumentere for det jeg tror er noe jeg gjr med den strste glede, og ikke for tjene penger. 

For det fjerde. En rosablogger skriver om klr, mote, sminke og hr. Finner du ett eneste innlegg hos meg som handler om disse tingene skal du f en premie. Jeg lover at det ikke er en lipgloss jeg har blitt sponsa med (fordi jeg ikke blir sponsa).

Sist, men ikke minst. Ja, jeg mangler jern. Jeg forstr ikke helt hvordan det er relevant i denne sammenheng, men pytt. Rett skal vre rett. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Norske barn tortureres i Somalia

Jeg er innmari sint i dag. Jeg vknet opp til denne nyheten. Sint som nordmann med somalisk bakgrunn. Dette her er faen meg uakseptabelt. Fullstendig uakseptabelt og reinspikka ondskap. Det br f konsekvenser for de foreldre som dette gjelder. Dette er ogs norske barn. la vre reagere mot dette er reinspikka rasisme og ekstrem kulturrelativisme. Dette er IKKE "kultur-rehabilitering". Dette er tortur. Dette er ikke undervisning. Dette er ikke oppdragelse. Dette handler ikke om foreldreretten. Foreldre skal f all rett til oppdra sine barn slik som de nsker. Men sende dem til et fremmed land (noe det er for mange av disse ungdommene) og la dem bli utsatt for tortur er moralsk forkastelig. Disse barna er like mye norske borgere som etniske norske barn. Og hvis sistnevnte ble utsatt for noe lignende ville det vrt ramaskrik i samfunnet. Vi som et samfunn og vre myndigheter m reagere like hardt. la vre er gi opp. Nok prat - mer handling!

Avsnittet er hentet fra Mohamed Abdi sin Facebook-side. Takk for kloke ord, og for at jeg fr bruke dem her.

For frste gang forteller to norske ungdommer om livet p innsiden av koranskoler i Somalia. Det er NRK som gir oss historier om undommer som er blitt sperret inne, sltt og lenket fast. Om ungdommer med somaliske foreldre, men som er oppvokst og bosatt i Norge. Ungdommer som har havnet p skrplanet, eller som lever et liv foreldre, familie og milj ikke anerkjenner eller godtar. Beretningene er brutale. 

Her str vi overfor konkrete brudd p blant annet barnekonvensjonen (FNs konvensjon om barns rettigheter) torturkonvensjonen (FNs torturkonvensjon) - og JA! Dette br f konsekvenser. Alvorlige konsenvenser. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug sier i kjlvannet av avslringen at tte ministre skal mtes torsdag denne uken, og at dagens regelverk skal gjennomgs og vurderes. Hun fr sttte for god handlekraft av generalsekretren i Amnesty International Norge. 

Jeg kjenner ogs p sinne. Et voldsomt sinne. Jeg er sint som pedagog. Som forkjemper for barns rettigheter. Som antirasist. Som samfunssdebattant. Som nordmann. Jeg er ogs sint p meg selv for ikke srge for f mer innsikt i saker som dette. Som om det ikke angr meg? Det angr oss alle - og jeg hper du tar deg tid til lese, og til bli sint du ogs! 

Nok prat - mer handling!


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Hadde det vrt menn som gjorde dette s hadde det sannsynligvis blitt skreket etter blod - og med rette!

Jegertvillingenes pikante puss. Krp under dyna til den andres kjreste. 

Slik velger alts Dagbladet fronte en sak - og det i kjlvannet av den siste tids bde fokus p og avslringer av seksuelle overgrep og trakassering. Jeg er blant de som ikke har Dagbladet Pluss, og har flgelig ikke lest saken. Uavhengig av dette fr uavhengig av dette kan jeg, og alle andre DB-lesere med meg, vre vitne til at en av landets strste aviser bagatellisere det misbruke tillit, og lure seg til sengs med noen. Dette plastres utover forsiden p deres nettavis, og kategoriseres som gy, en spk, noe le av - s lenge det er ei jente som er luringen m skjnne.

bagatellisere noe s alvorlig som misbruk av andres tillit, overgrep og seksuell trakassering er problematisk p flere plan. Et av disse er at det vanskeliggjr den kampen feminister og andre som kjemper for likestilling str i p daglig basis. Nr media velger vinkle saker p denne mten, s sier de samtidig at det er ok - s lenge det er menn som utsettes for pusset. S lenge det er kvinner som str for handlingen er det pikant - som jeg leser som sexy, forfrende og sjarmerende. 

Retorikk har i aller hyeste grad makt, og media sitter med et srskilt ansvar for forvalte sin retoriske makt p en god mte. Her er Dagbladet langt ifra sitt ansvar bevisst, og vinklingen kan i beste fall beskrives som total skivebom. Formuleringer som dette virker direkte kontraproduktivt i kampen mot seksuell vold og for likestilling mellom kjnnene.

Tankeprosjekt: hvordan hadde overskriften og reaksjonene vrt om tvillingene var menn som lurte seg ned i sengen til hverandres kjreste?  Personlig grsser jeg av hele vinklingen - og at dette omtales som et pikant puss.

Humor, og hva man finner morsomt er utrolig individuelt. Mange av de jeg kjenner ler seg eksempelvis skakke av Seinfeld, mens jeg ikke en eneste gang har dratt p smilebndet av samme show. Jeg er ikke i posisjon til avgjre om de involverte selv syns det krype under dyna, eller bli krpet under dyna av en annen enn den du skal legge deg med, er hysterisk festlig. Dem om det. Det jeg reagerer p er vinklingen i saken, og de signaler som sendes. Jeg reagerer dermed p de retoriske valgene som er tatt av bde journalisten, redaktren (som jeg antar har godkjent saken) og av de som har valgt fronte den p denne mten.

For spisse debatten noe s vil jeg g s langt som si at humor omkring temaer som dette ikke trenger vre fryktelig individuelt. Humor som dette er ikke humor, like lite som at det er humor eller guttestreker nr en fyr putter hnda under skjrtet til en ukjent jente p dansegulvet. 

Hadde det vrt to menn som gjorde dette s hadde det sannsynligvis blitt skreket etter blod - og med rette! Vi skal, som samfunn, innta et tydelig standpunkt for hva som er akseptert oppfrsel av menn, og da srlig i deres fremstt (..) mot kvinner. Det skulle da bare mangle at kvinner holdes til nyaktig den samme standard! 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Foto: Helle Navratil

Jeg er ei hysterisk, frustrert, irrasjonell bitch med tunellsyn

S er vi igang igjen, dere. Jeg ler meg serist ihjel av dette, og p grunn av min kjrlighet for alle mine lesere vil jeg dele morsomhetene. Ja - jeg sikter til grom-kommentarer som har tikket inn det siste dgnet. I give to you:

7 p en lrdag! 

  • globalist feminister er iferd med fjerne demokratiet i Norge
  • Gold digger blir de visst kalt, og kjnnet er hun kjnn. roseborg er en mislykket sdan og derfor full av mannehat.
  • Ta en du ogs;et utsagn som avslrer deg;ei hysterisk,frustrert,irrasjonell bitch med tunnellsyn ....
  • Hekser
  • Denne rosenborg er ikke klok et sted. Det har hun bevist gang p jvla gang. Hun er en drlig kloning av Unni Rustad. Og for vre usaklig, akkurat som rosenborg, hun ser ut som en traktorlesbe og mannehater.
  • Kjerringa er s nr sinnsyk som mulig.
  • Seksuelle avikere er ofte ikke helt navla. medfdte defekter fra naturens side ,s galskapen ikke brer seg

Jeg hper alle har en fin dag. 

I love u all like tacos. Hejd. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

"Uskyldig til motsatte er bevist" kanta seg ei fuckings bolle

//Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Christine Krieg.

#Meeto-kampanjen gr sin gang p internett, og det fortsetter stadig dukke opp nye saker. Harvey Weinstein, Dustin Hoffmann, Kevin Spacey, Ethan Kath (Crystal Castles), Matt Mondanile (Real Estate), Martin Timell (Svensk TV4), og n vr egen "utelivsprofil" her hjemme. For nevne noen.

"Uskyldig til motsatte er bevist"-holdningen kan ta seg ei fuckings bolle. Er man siktet for 7 voldtekter fremkommer det et visst mnster som det er bde ignorant og farlig bagatellisere. Dessverre er kommentarfeltene stadig fylt med grums. Dette bildet er resultatet av 2 minutter p VG og Dagbladet i dag.

Nr "uskyldig til det motsatt er bevist"-kortet blir trukket opp gang p gang, og det til stadighet er en manns frste respons p saker om voldtekt og overgrep s sier man indirekte at kvinner ikke kan stoles p som kilde. Jeg skjnner at falske anklagelser kan skje, men nr tvil er din frste konklusjon s er du en fuckings misogynist. De fleste snne anklagelser er reelle. Det er svrt lite (les: ingenting) ved den norske voldtektsstatisikken, og rettssikkerheten til overgrepsofre for vrig, som tilsier at falske anklager og domfellelser er en reell problemstilling. Det er snarere et problem at mrketallene er store, og at s mange ofre ikke tr, orker eller ser verdien i anmelde overgrep - nettopp fordi veien fra anmeldelse til dom er lang, krunglete og preget av opplevelsen av ikke bli trodd. Ofrene har alt p  tape p navngi sin overgriper. Jeg finner det veldig underlig anta at noen har lyst g gjennom det helvetet for INGENTING?! 

Jeg har i lpet av de siste dagene vrt i kontakt med flere av de i miljet rundt "utelivsprofilen". Det er blant annet snakk om tidligere kolleger og venner. Det skremmende og opprrende er hvor mange som sier at flere visste, men at ingen gjorde noe. Flere sier at de hadde hrt rykter og ikke visste noe konkret, mens andre forteller om konkrete hendelser der mannen er blitt konfrontert, ledere er varslet og et samlet milj som har snudd ryggen til. Det fortelles om jenter som har varslet, og som har blitt ofre for utsettelse av rykter og utfrysing. Det fortelles om alle disse som visste om saker omhandlende seksuell trakassering og overgrep, men som var redd for miste sin posisjon i utelivet. Det fortelles om et milj som systematisk har feid dette under teppet, at folk har sett bort og hpet saken(e) skal forsvinne av seg selv, og en kultur med en gjennomgende ubalanse i bde alder og makt - med voksne, innflytelsesrike menn og mange r yngre jenter. Det fortelles om folk som har snakket opp, og som flge av det har mistet oppdrag og jobber. 

En slik sak som den som rulles opp rundt Weinstein, som bestr av mange fryktelig enkelthendelser og unnlatelser, br stoppe der. Men nei, det vi ser er at det utlser avslringer av lignende saker. Det at det kommer et skred av slike saker er alarmerende. At sakene igjen og igjen viser seg vre en samling av flere saker, med flere ofre og samme overgriper - og at overgripene har strukket seg over mange r er et sterkt signal om at det er noe alvorlig feil i samfunnet. Det er et sykdomstegn og et ugress som br rskes opp med roten. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

HVOR ER AMNA?

Da jeg var 22 r var jeg, i ca. et kvarters tid, sammen en som het Jan Rune. Eller var det Erik det ret? Morten? Jeg husker ikke. Det var uansett ikke viktig. Jeg flrtet, ble flrtet med, forelsket meg, hadde sex, sendte sms til fingrene ble stle, gjorde det slutt eller ble dumpet - og jeg gikk videre. Ingen forbrytelse ble begtt. Ikke et yebryn ble hevet. No stress. I Rlingen. I Oslo. I Norge.

I Saudi Arabia er 22 r gamle Amna forsvunnet. Hun er innesperret. I fengsel. Hennes forbrytelse? Hun forlot hjemmet etter ha blitt mishandlet av sin far. Amna nsket ikke gifte seg med sin egen fetter, slik hennes familie hadde bestemt. Derfor sitter hun n innesperret i et kvinnefengsel.  

Se for deg at du prver rmme hjemmefra fordi du utsettes for grov vold nr du nekter inng et tvangsekteskap. Du klarer kommer deg ut, bare for bli stoppet av politiet og levert tilbake til din overgriper. Nr du nok en gang rmmer, blir du satt i et fengsel og torturert.

Sitatene over er hentet fra Kadra Yusuf sin kronikk Den brysomme kvinnen i dagens VG. 

Foto: Fra Youtube

Se video nederst i innlegget. 

Amna er bare en av mange kvinner som lider denne skjebnen. 

Saudi Arabia er et land der en kvinnelig robot har mer frihet enn faktiske kvinner. At den norske regjeringen samarbeider med og velvillig selger vpen til et regime som p daglig basis bryter menneskerettigheter, deriblant FNs Kvinnekonvensjon, er ikke annet enn skammelig. Eksempler som at Norge ikke vil si hva vi stemte da Saudi Arabia fikk innpass i FN sender et skremmende signal - og det er p hy tid at tonen fr en annen lyd!

Et sivilisert, moderne og demokratisk samfunn kan ikke annet enn ta tydelig og ufravikelig avstand fra alt samarbeid med land og regimer som oser av kvinneforakt, der kvinner er annenrangs borgere (eller tredjerangs, om man teller med roboter) og der kvinner mangler helt elementre menneskerettigheter.

Vi kan ikke endre Saudi Arabia, og regimets behandling av kvinner. Ikke i dag. Det vi derimot kan er be om en redegjrelse for hvor Amna er - og kreve at hun settes fri. 

Jeg oppfordrer derfor alle til sende en e-post til den saudiske ambassaden i Norge og stille det enkle sprsmlet: 

Hvor er Amna? 

Where is Amna?

Mailaddressen er: osemb@mofa.gov.sa


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!


 

#himtoo

Husker dere #jegharopplevd? Kampanjen ble satt gang av tidsskriftet Fett, i kjlvannet av at Cathrin Svanevik Fryen skrev om opplevelser hun har hatt med seksuell trakassering. Som et tilsvar til Fryens kronikk spurte Kjetil Rolness (p sin Facebook-side) om vi br ta inn over oss denne kvinnevirkeligheten? Han gikk i samme post s langt at han kalte opplevelsene Fryen fortalte om for paranoide generaliseringer om menn.

Denne gangen er det Me too (#metoo) som retter et viktig fokus p seksuell trakassering og overgrep. Det er skuespiller Alyssa Milano som startet kampanjen (p Twitter), der hun oppfordrer kvinner til dele sin erfaringer. Kampanjen kommer som et tilsvar til den siste tidens (og ikke full s siste tiden) avslringer og anklager rettet mot Hollywood-produser Harvey Weinstein.

Me too, p samme mte som #jegharopplevd, handler om si at jeg har ogs opplevd noe dritt, uten behve si mer om hva, hvem, hvor, n. Jeg har stor tro p kampanjer og aksjoner som dette. Det bidrar i svrt stor grad til skape oppmerksomhet, blest og ikke minst bevissthet rundt svrt reelle problemstillinger. Jeg var selv aktiv og delte egne opplevelser da #jegharopplevd herjet sosiale medier. Det som da overrasket meg var nettopp hvor overrasket folk ble over de erfaringen og opplevelsene som ble delt. Seksuell trakassering - i ulik grad, men like fullt seksuell trakassering, er noe de aller fleste kvinner opplever flere ganger i lpet av sitt liv.

Med det sagt  - s savner jeg et annet fokus. La oss legge ansvaret der det hrer hjemme. Hos den som trakasserer. Utveren. Overgriperen.

Vi har alle (..) disse historiene. Om den hnden som fant veien under skjrtet eller toppen. De vandrende fingrene. Ordene som lirer seg truende ut en munn du vil langt, langt vekk fra. Vi kjenner til at det skjer, hendelser som dette - og det er p tide  rette en dirrende pekefinger, et jvla strengt blikk og en tydelig stemme mot den som forgriper seg. Vi kan ikke ta for oss en hendelse p samme mte som vi kan ta for oss den som str bak hendelsen. 

Dette er et lite utdrag av mine erfaringer. 

Han var en totalt ukjent mann i baren, med hvit skjorte og spisse sko.

Han var en kompis av familien.

Han var en hy mann, p trikken, med bl hretelefoner som lakk lyd.

Han var sjefen min.

Han var sjefen til sjefen min.

Han hadde lpt 4 km lenger enn meg p nabomlla. 

Han var en kompis jeg hadde kjent i 6 r.

Han var en kollega jeg pleide diskutere salgsteknikker med. 

Han var en danske p dansegulvet.

Han var en del av strre kompisgjeng som virka sjukt lreite.

Han var gjemt bak et tastatur. 

Han var kjresten min. 

Det finnes ingen mal for de som trakasserer. De som utnytter. Forgriper seg. Misbruker. De kommer ikke vandrende ut av overgriper-fabrikken med et navneskilt festet til brystet. De ser ikke ut som monsteret fra barnebkene eller busemennene fra eventyrene. De ser ut som deg og meg. Som faren din. Som han ved siden av deg p bussen. Hun du mtte i heisen tidligere i dag. Den sjefen du hadde p den sommerjobben. Han som.. Ja, du vet. Han ogs. 

Jeg gir dere herved: #himtoo. Og ja. Jeg vet at ikke alle menn er overgripere, og at det ogs finnes kvinner som misbruker og trakasserer seg. Som Guro Sibeko s smart formulerte det: 

We know that notallmen and someveryfewwomentoo but If everyone who have been sexually harassed or assaulted wrote Him too + who he was as a status, we might give people a sense of how many different men actually. Sexual harassment and assault are not crimes without perpetrators. Copy and Paste!


Takk til Guro Sibeko for fortlpende brainstorming i kveld.

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

 

 

 

 

Mishandler og dreper du dyr br du idmmes psykiatrisk behandling

En 32 r gammel mann er i Bergen tingrett dmt til 21 dagers fengsel for ha sltt, sparket og bitt sin hundevalp og hensatt dachsen i hjelpels tilstand slik at den dde. Mishandlingen hadde da strukket seg over flere mneder. Mannen tilstod, og fengselsstraffen gjres p bakgrunn av dette betinget, men med en prvetid p to r. Mannen forbys ogs ha hund i fem r (kilde: Nettavisen). 

Valpen var av rasen dachs. En dachs kommer i tre ulike strrelser, men la oss anta at dette var en valp av rasen standard-dachs. En voksen standard-dachs skal veie ca. 9 kg. Til sammenligning har jeg selv en dvergdachs. Hun er voksen, og veier 5,5 kg. En kanin-dachs er flgelig enda mindre. En valp veier logisk nok endel mindre enn dette.

Jeg kan virkelig ikke fatte hva som fr et menneske til , med vitende og vilje, skade et dyr. Aldri, noensinne. Jeg kan ikke engang se for meg hva som skjer i hodet til en voksen mann som slr, sparker og biter en valp, for s forlate den i en slik tilstand at den dr. Den som gjr slike ting m mangle noe som fundamentalt, at en betinget fengselsstraff p 21 dagers synes som et svik. Ikke bare mot valpen og de dyrene han str fritt til omgi seg med i rene som flger, men ogs mot gjerningsmannen selv.

Jeg mener dette i fullt alvor. Gjr du noe snt, s er du syk. Du er alts s inn i helvete syk. Og er du syk - vel. Da trenger du hjelp. Behandling. 

I over 30 r har voldsforskere pvist at det er en sammenheng mellom dyremishandling og tegn p at en person har voldelige tendenser som ogs kan manifestere seg i vold mot mennesker. I USA flges dyremishandlingssaker opp av politiet p bakgrunn av at vold mot ethvert individ anses som et faresignal som setter alle individer i fare (kilde: dyrepoliti.no).

Tall fra The Link Between Animal Abuse and Human Violence (Sussex Academic Press, 2009):

  • Av personer i behandling for psykiatriske lidelser som viser aggressivitet mot mennesker rapporterer 23 % ha drept hunder og katter med forsett, 18 % rapporterer ha torturert dem. For ikke-aggressive pasienter i behandling for psykiatriske lidelser, har 10 % drept og 5 % torturert dyr.
  • Av menn som som skrer hyt p aggressivitet, men ikke er kriminelle, rapporterer 25 % ha utfrt 5 eller flere aggressive handlinger mot dyr. Hos menn som skrer lavt for aggressivitet fant man ingen tilfeller av vold mot dyr.
  • Av innsatte i fengsel som soner dom for voldtekt rapporterer 48 % ha begtt dyremishandling.
  • Av personer som har utfrt seksualiserte drap, har 36% mishandlet dyr i barndom og 46% i ungdomsalder.
  • Av innsatte i fengsel som soner dom for barnemishandling rapporterer 30 % ha begtt dyremishandling.
  • I en studie rapporterer 63% av innsatte i fengsel som soner dom for generell/ uspesifisert vold ha begtt voldelige handlinger mot dyr, mens tallet er 11 % for innsatte  som soner for annet enn voldsdommer. I en annen studie er tallene for voldelig behandling av dyr 56 % for voldsdmte innsatte, og 20 % for ikke-voldsdmte innsatte.

Mannen er, i tillegg til 21 dagers betinget fengsel, idmt en prvetid p 2 r, samt at han forbys ha hund i fem r. Dette er en vits, og ikke av typen man ler av. Den er helt horribel. De som gjr seg skyldige i dyremishandling som dette br umiddelbart idmmes psykiatrisk utredning, oppflging og behandlig. De br selvsagt ogs fradmmes retten til ha dyr - p livstid! 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Kampen for jenters rettigheter er fortsatt aktuell

Jeg er s stolt og glad over kunne fortelle at jeg er nominert til Jenteprisen 2017!

Jenteprisen deles ut for sjette gang av Plan International Norge, og for frste gang i samarbeid med Costume. Formlet er lfte frem en enkeltperson, organisasjon, bedrift eller andre i Norge, som engasjerer seg i kampen for jenters rettigheter  ?  enten i Norge eller ute. Prisen deles ut p FNs Jentedag p Ingensteds p Grnerlkka, onsdag 11. oktober. Les mer om Jenteprisen, juryen og tidligere vinnere p her.

Jeg er en av mange velkvalifiserte og viktige jenter og kvinner, og det bli plassert i s fasjonabelt selskap gjr meg ikke s rent lite ydmyk. Noe av det som gjr dette ekstra gy er at ogs SnapKollektivet er nominert til samme pris. Helt rlig s heier jeg ikke p meg selv, da de andre nominerte er spass r, men bare det bli nominert. Alts. Wow!

Som en del av det bli nominert besvarte jeg et par sprsml, deriblant hva min hjertesak er, hvorfor jeg er nominert - og hvorfor kampen for jenters rettigheter fortsatt er aktuell. Jeg skal ikke gjengi svarene mine her, men kort oppsummert kan jeg si at min hjertesak alltid har vrt, og fortsatt er bidra til et offentlig ordskifte, der ogs jenter og kvinner skal ytre seg - uten vre redd for trusler og hets. Det at srlig kvinner med minoritetsbakgrunn i s stor grad hetses som en flge av det ytre seg er en direkte trussel mot vrt samfunns grunnpilarer - demokrati, ytringsfrihet og likestilling. 

Jeg tror hper at jeg er nominert som en flge av mitt arbeid som skribent og blogger, samt min deltakelse i SnapKollektivet. Jeg prver i det lengste skrive om saker som engasjerer meg, og ikke bare saker som fungerer kommersielt. Jeg har i tiden siden jeg startet denne bloggen forskt ha et bredt fokus, og har skrevet innlegg om alt fra likestilling og feminisme til min jdiske identitet og psykisk helse. I dagene fr jeg fikk nominasjonen diskuterte jeg i fullt alvor legge ned hele bloggen, men jeg m si at jeg n har funnet ny motivasjon.

Kampen for jenter og kvinners rettigheter er ikke over. Ikke s lenge jenter og kvinner er de strste ofrene i krig. Ikke s lenge jenter og kvinner fortsatt brukes som salgs- -og handelsvare. Ikke s lenge jenter og kvinner m godta seksuell trakassering bde i arbeidslivet og p andre arenaer. Ikke s lenge jenter og kvinner i s liten grad nr frem nr de varsler om trakassering og overgrep. Ikke s lenge  en t-skjorte til en 3 r gammel jente er mer innsvingt, kortere og stramme er en til en gutt p 3 r. Ikke s lenge det anses som en seier at kvinner i ikke like likestilte land som vrt omsider fr lov til kjre bil! 

Vi ses p Ingensteds p Den internasjonale jentedagen - da skal vi sammen heie frem noen av de reste damene vi har her til lands. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Sms og nynazister

Christian Tybring-Gjedde henger ut en skoleklasse fra voksenopplringen i Oslo p utflukt for lre om valg, det norske samfunn, demokrati og politikk. Mlet var slakte AP (kilde: Filter). Vi har en innvandrings- og integreringsminister som mener det er en win nr FrPs asylpolitikk fr terningkast 1 av NOAS. Hun uttalte i kjlvannet at hun ville ha blitt bekymret hvis FrP hadde ftt en god karakter, for det ville ha betydd at hun ikke gjorde jobben sin (kilde: VG). Det populistiske partiet Liberalistene er et av Norges raskest voksende partier. Partiet Alliansen har lykkes med samle minst 5000 sttteunderskrifter, og stiller lister i samtlige norske fylker. Lederen av partiet, Hans Jrgen Lysglimt Johansen, er pen om sitt syn p negre, jder og masseinnvandring. Nynazister demonstrerer penlyst utenfor tre ulike valglokaler i stfold (kilde sa.no). Ikke nok med det. Alliansens representant i Agder er invitert til  snakke p TEDxArendal, og partiet ble fjerde strste parti p et skolevalg i fylket.

Denne galskapen tatt i betrakting er det i beste fall besynderlig, trist, provoserende, stakkarslig og ikke s rent lite patetisk at det er en liten sms som gjr at det norske folk setter kaffen i halsen. Drit i nynazister som fysisk truer vrt demokrati. Drit i rasister og politikere med ansvar for integrering som er mer opptatt av skape splid, frykt og hat. Det som setter sinnene i kok er en fuckings sms fra AP.

Foto: Alexander Winger (Mediehuset Nettavisen)

I et blogginnlegg skriver Jarle Aab at Norge trenger en ny lov som hindrer politiske partier fra g til SMS-angrep p landets borgere. N var det Ap, neste gang kan det vre nazistene.

Hei Aab, rlig talt, vi har faktisk ekte nazister bekymre oss for - her og n. 

En stortingsrepresentant for Norges tredje strste parti, som praktisk talt er sikret plass p Stortinget, henger ut innvandrere p utflukt for lre om demokratiet, som en del av sin valgkampinnspurt. Vi har partier ledet av Max Hermansen (Demokratene). Det populistiske partiet Liberalistene er et av Norges raskest voksende partier og strst blant de andre. Hakk i hl flger Lysglimt Johansens Alliansen. At menn med s pent rasistiske og nazistiske utspill som Hermansen og Lysglimt str p stand blant de andre politiske partiene, og p denne mten fr pvirke vre unge, er en viktig del av demokratiet. Det at oppslutningen til disse partiene ker er det som er s vanvittig skremmende.

Jeg kan ikke for mitt bare liv forst at en sms kan oppleves som s provoserende. Jeg vil vel si at Nordfront-demonstranter foran valglokalene er et strre angrep enn APs (klnete) forsk p mobilisere potensielle sofavelgere via SMS.

Hvor mange kalorier koster det lese en sms fra AP? Svrt f. Det som skremmer meg, og som jeg hisser meg opp over er ikke en unsket sms - den luksusen kan jeg ikke unne meg. Ikke s lenge vi har har nynazister i gatene, og utenfor stemmelokalene. Nr grupperinger som dette organiserer seg i grupper og demonstrerer foran valglokaler settes demokratiet vrt under press. Det br ryste den norske folkesjela i betydelig strre grad enn valgkamp via sms. 

Med det sagt s nsker jeg alle min flgere, lesere og ogs kritikere et GODT VALG! 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Det eneste som er pluss i H&M sin plus size-kolleksjon er idiotien

Visste du at det ikke ikke finnes menn som er plus size? Det er visstnok bare noe vi damer driver med. Og hey - ikke bare omdper handelsstanden strrelser i segmentet 44-58 (eksempel tatt fra H&M) med et eget begrep, de illustrerer ogs dette totalt ubrukelige konseptet med helt normale, friske og sunne modeller. 

Svenske Annonsrdet er en gruppe som jobber for synliggjre sexistisk annonsering og innhold i sosiale medier. Annonsrdets grunder, Amanda Oxell, kritiserer i et Facebook-innlegg H&Ms bruk av enkelte av plus size-modellene p kjedens hjemmeside (kilde: NA). 


PLUS SIZE: Annonsrdet reagerer p bildene av enkelte av de skalte plus size-modellene p H&Ms hjemmesider. H&M svarer at modellene er innenfor strrelsessortimentet som gr fra strrelse 44 til 58.
Foto: H&M

For det frste. Hvorfor er det kun et strrelsebegrep som brukes nr det er snakk om kvinneklr? Nr skal det bli slutt p stille andre kroppslige krav til kvinner enn menn? Hvorfor er vi plus om vi ikke er en perfekt 36 over rumpa og magen? 

For det andre s kan jeg p ingen mte se at det er behov for, eller hva meningen bak begrepet plus size. Hva i alle dager er det ment beskrive? Pluss hva da? Normal pluss litt til? Tynn pluss litt til? Sexy pluss litt til? Perfekt pluss litt til? Innafor idealet pluss litt til? Jeg gremmes. Pluss litt til. 

De avbildede modellene er ikke pluss noe som helst, og vurderes de som det som har vi som samfunn et alvorlig problem. 

Det eneste som er pluss i H&M kolleksjon er idiotien. Den sprenger faen meg alle skalaer. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

VI VANT!

I gr stormet det litt, og debatten raste omkring boken Prinsessehemmeligheter - med sine oppfordringer til sm barn om registrere hva de spiser. Mlet:  se ut som en Disney-prinsesse. Med stormer mener jeg ikke "storm i et vannglass", som var forlagssjef forlagssjef Cyrus Brantenberg (Spektrum Forlag) definisjon p reaksjonene. 

I dag kom nyheten om at boken trekkes fra butikkhyllene som en direkte konsekvens av kritikken. 

Fy fader for en SEIER! Tusen takk til alle som har delt, likt, diskutert, kommentert og reagert. Det nytter ta til motmle. Det nytter si imot markedskrefter som bidrar til at barn og unges selvbilde og kroppslige fokus pvirkes i negativ retning. Det nytter heve stemmen og det nytter sl neven i bordet (eller i tastaturet da, for min del).

Gratulerer til oss, og st p videre. Vi gir oss aldri! 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

 

Disney og Prinsesse-hemmeligheter gambler med barns psykiske helse

"Et sunt kosthold hjelper deg til se like bra ut som en Disney-prinsesse."

Dette er en setning skrevet i boken Prinsessehemmeligheter - som har mlgruppen 3-6 r. Tygg litt p den. En bok rettet srlig mot jenter helt ned i 3 r, der barna oppfordres til skrive ned hva de spiser i lpet av den dag. Hvorfor? For se like bra ut som en Disney-prinsesse m skjnne. 

Personlig vet jeg ikke s mye om det vre liten jente og opptatt av prinsesser. Selv var jeg mest opptatt av prvesmake p meitemark, av kaste mine frste lommepenger ut av vinduet (bokstavelig talt) og My Little Ponys da jeg var 3-6 r. Det jeg derimot vet endel om er det fle seg stygg. Umulig elske. Umulig ville se p. Mislykket. Verdils.

Jeg antar at jenter som har valgt ut denne boken allerede er ganske s glad i disse prinsessene, og at fascinasjonen dreier seg om hele prinsesse-konspetet. Nydelig hr, skinnende krone, kjoler, drmmeprins og et stort slott leke i. Fair enough. Det som ikke er spesielt fair er be disse jentene om fre dagbok over kostholdet sitt - med det ml se ut som en prinsesse. Det er ikke annet enn hrreisende. 

Tall fra Ungdata-underskelsen 2017 viser at stadig flere unge sliter med psykiske plager. Tallene er sammenlignet med tall fra fire r tilbake, og viser at det er flere jenter som sliter. NOVA Rapport 6/17 viser blant annet at det er mange som opplever et utseende-press. Det pekes p at dette srlig dreier seg om jenter, og at det er en relativt sterk sammenheng mellom kroppsbilde og depressive symptomer (kilde: HiOA.no)

Foto fra SPISFO/arkiv. 

I artikkelen "Speil, speil p veggen der" tar Frsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Ingela Lundin Kvalem, for seg problemstillingen kroppsbilde og barn. Iflge forskningen hun viser til er barn helt nede i 6-rsalderen klar over negative holdninger til overvektige i vestlig kultur. Allerede i denne alderen begynner de integrere holdninger relatert til vekt i vurderingen av seg selv og andre. Personer som vektlegger kroppsbilde i strre grad, og vektlegger dette som en viktig del av deres person, har oftere et negativt kroppsbilde. Fremfor vre opptatt av helse, er det utseende og vekt som er fokuset. I artikkelen pekes det p at foreldres pvirkning er spesielt viktig for fremme et positivt kroppsbilde hos barn (Kilde: "Speil, speil p veggen der").

Prinsessehemmeligheter er utgitt p Spektrum Forlag, og kan kjpes hos de fleste bokhandlere. Jeg lurer p i hvor stor grad boken er kvalitetssikret. Er denne boken finne i barnehager? P SFO og Aktivitetsskoler? Hvor mange uvitende voksne har gitt bort denne, og lignende bker, i gave? Jeg lurer ogs p i hvor stor grad foreldre blar gjennom bkene de gir barna sine. P ethvert barnerom der denne boken finnes er det en voksenperson som har sviktet. Det mener jeg ogs at forlag som gir ut boken, og ogs bokhandlere som selger den har. Vi har alle et ansvar for det samfunnet vre barn vokser opp i, og bker som dette er et alvorlig og farlig symptom p en utvikling mot et samfunn der kroppspress og et jag etter det perfekte ytre pvirker barn i stadig tidligere alder. 

Iflge Anette Wingrei Stulen i SPISFO (Spiseforstyrrelsesforeningen) foreligger det ikke klare tall som tilsier at flere barn sliter med spiseforstyrrelser n enn tidligere. Hun poengterer at dette nok skyldes at det ikke finnes noen gode mter registrere dette p. Hun viser dog til at stadig flere unge og deres prrende tar kontakt med SPISFO, og at de som tar kontakt blir stadig yngre.

Hvem skal ta ansvar for hva barn utsettes for av press som p alvorlig vis kan pvirke deres selvbilde og psykiske helse - om ikke foreldre er klar over hva barna fr av inntrykk gjennom bker de har p sitt eget lekerom?  bevisst la sine barn bli utsatt for dette presset er ikke noe en forelder br vre ok med.

Det er ogs p hy tid sende et kraftig og tydelig signal til markedskreftene som str bak produksjonen av varer som dette. Slutt ta de inn i bokhandlere. Slutt trykk de opp. Slutt kjpe slike bker. Slutt gi dem bort i gave. Slutt bagatelliser denne utviklingen. Slutt gamble med barns syn p egen kropp. Bare slutt. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Velkommen!

Vr ditt privilegium bevisst, Juel Hagen

Tidligere denne mneden stilte SU-leder Andrea Sjvoll til intervju. Intervjuet er gjort av Agenda magasin, og Sjvoll forteller blant annet at boken hun oftest anbefaler er Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese og at hun ikke klarer seg uten Nyhetsmorgen p P2.

Det er dog hverken bokanbefalinger, serie- eller radiotips Sentralstyremedlem i Fremskrittspartiets Ungdom, Fredrik Juel Hagen hisser seg opp over. Som ett av de femten sprsmlene Sjvoll besvarer var hva som irriterer henne mest med norsk samfunnsdebatt i dag. 

At de som virkelig trenger et talerr, ikke fr det. Det vre seg kvinner, minoriteter, marginaliserte grupper og ungdom - stemmer som virkelig ville lftet debatten og gjort den mer mangfoldig. Mens hvite, heterofile menn som allerede er p toppen av haugen, fr ubegrenset med plass.

I sitt tilsvar skriver Juel Hagen blant annet:

Jeg sitter igjen undrende og lurer p om jeg skal skamme meg for vre en hvit, heterofil mann, som attptil pusher 25.

Svaret er nei. Du skal ikke skamme deg over vre hvit, heterofil mann, som pusher 25. Det du derimot kan, og br skamme deg over er at du utviser s grunnleggende lite forstelse for tematikken som Sjvoll nevner. Du skal skamme deg over at du velger vinkle tilsvaret ditt p denne mten, fremfor skrive hva kan vi gjre for utvide og trygge kvinners, minoriteters og marginaliserte gruppers ytringsrom? 

Kjre Fredrik Juel Hagen. La oss bryte dette ned til det det handler om. Og nei, da mener jeg ikke Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede - som faktisk er en helt fantastisk bok. Dette dreier seg om skylapper, ignoranse, arroganse og en motvilje mot se problemstillingen for hva den er. 

Dette dreier seg ikke utelukkende om tildelt taletid, men ogs om hvordan kvinner, minoriteter og marginaliserte grupper unnlater uttale og ytre seg fordi de hetses i s mye strre, mer hatefullt, mer alvorlig og seksualisert grad enn den hvite cis-mannen. Det handler om bli hysjet p. Det handler om bli ignorert og mobbet til stillhet.

Senest i dag ble jeg kalt hun Nettavisen-fitta av en totalt ukjent fyr p Oslo S. Hvorfor? Fordi jeg har en blogg hos Nettavisen der jeg ytrer meg - og da etter sigende p en mte og i et ordlag han er uenig i. Da er jeg en fitte m skjnne. Dette blir en bagatell sammenlignet med grov hets, men det er et godt eksempel p hva kvinner som ytrer seg offentlig m tle. Vi har et offentlig ordskifte der kvinner avbrytes i mye strre grad enn menn. Der unge innvandrerkvinner som ytrer seg trues med voldtekt og drap. Der unge, hvite menn p 25 (som i tillegg sitter som sentralstyremedlem i politisk parti, og dermed br ha en litt annen samfunns- og virkelighetsoppfattelse) ikke makter ta innover seg at ytringsrommet er mindre, trangere og mer truende for andre grupper i samfunnet enn sin egen. 

Det handler ikke om at dine meninger ikke skal vektlegges, Juel Hagen. Det handler om ta et visst ansvar for det offentlige ordskiftet du selv er en del av, og dermed er med p skape. Det handler om vre sittprivilegium bevisst. Det handler om at de ikke skal gis mer rom, og vektlegges mer utelukkende i kraft av ditt kjnn og din hudfarge.

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

 

Jews will not replace us!

August, 2017. 

Hundrevis av hvite nasjonalister, tilhengere av alt right-bevegelsen og nynazister tok til Charlottesville for delta i en "Unite the Right"-demonstrasjon. Innen lrdag 12. august var omme var tre mennesker omkommet og mange flere skadd. Se det 22 minutter lange innslaget fra Vice Media her

Jews will not replace us! 

White lives matter!

Anti-white vermin.

Anti-white, Anit-American filth

We`re starting to slowly unveil a little bit of our power level. You ain`t seen nothing yet! 

Our rivals are a bunch of stupid animals who don`t pay attention they couldn't`t just get out of the way of his car and some people got hurt.

I think it was more than justified. 

I think a lot more people are gonna die before we`re done here, frankly. 

En president som uttaler ordene "..hatred, bigotry and violence on many sides. On many sides."


Hvite, sinte menn - alle med fakler og stramme kjever. 

De kommer frem i lyset med hodet hyt hevet. En etter en. En ideologi vi ikke har vrt naive nok til tro er utryddet, men som det samtidig er mange tir siden vi kjente p kroppen p samme mte som vi n gjr. De har vrt der hele tiden, under oss, i den mrke kloakken. Faen meg umulig bli kvitt. Det eneste de trengte var at noen gikk foran dem opp i dagslyset. At noen viste dem veien. S kommer de - krypende, raslende, enslige og i flokker. Samles i sinte grupper. Mobiliserer. Tapetserer bybildet med hat. Skaper splid, hat og frykt. Faens avskum man aldri blir kvitt. 

I innslaget fra Vice sier blant andre nasjonalisten Christopher Cantwell si at de henter inspirasjon fra Europa. Fra den nordiske motstandsbevegelsen. Du veit. De folka som vandret rundt i Kristiansand for kort tid siden. Det er lett le av dem, snn som jeg lo da Donald Trump meldte at han stilte som presidentkandidat. Den latteren stilna fort nok. 

Her hjemme har vi en innvandrings- og integreringsminister som p alle mter signaliserer at, om det var opp til henne, kunne nske seg slyfe siste del av sin stillingstittel. Tenk at de som har ansvaret for integreringen i Norge bde har en egeninteresse av at integreringen feiler, og at de prinsipielt ikke tror p integrering av ikke-vestilige innvandrere? Tenk at vi har en statsminister som relativiserer hyreekstremisme?

Det er ikke annet enn jvlig provoserende med folk som behandler nazisme som om det bare er nok et alternativ p ideenes markedsplass. Det er fullstending hode- og historielst  sidestille "folk som slr nazister" med "folk som vil ha folkemord" bare fordi begge deler er vold. Det er fuckings skummelt vre sort, jde, muslim og homo for tiden. i 2017.

Det er s sjukt, og jeg er redd vi ikke har forutsetningen til lykkes - med mindre vi reiser oss opp og knytter nevene, og det jkla kvikt. 

Foto fra Memorial to the Murdered Jews of Europe. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

"Jeg ble i gr presset til sende nakenbilder av meg selv"

Jeg ble i gr presset til sende nakenbilder av meg selv. Jeg er 14 r, og har enda ikke sagt ifra til en voksen. Det kommer jeg nok aldri til gjre heller.

Meldingen kom etter at jeg oppfordret SnapKollektivet sine flgere til dele sine erfaringer og opplevelser med nettovergrep, srlig med fokus p deling av intime bilder,  bli truet til sende bilder og f bilder spredd mot egen vilje.

Foranledningen for temaet er at SnapKollektivet er invitert til deltak under Arendalsuka. Onsdag 16. august skal jeg, som SK-representant, delta i panel-samtale om nettovergrep, nakenhet p nett og produksjon av overgrepsmateriale. Debatten arrangeres av Telenor. I forkant av debatten blir jeg hre under NRK Srlandet sin morgensending. 

Jeg ble i gr presset til sende nakenbilder av meg selv. Jeg er 14 r, og har enda ikke sagt ifra til en voksen. Det kommer jeg nok aldri til gjre heller.

De mange hundre meldingene vi i lpet av Nettvett-runden fikk fra vre flgere var rystende. De var ikke sjokkende, men de var rystende - langt inn i sjela. En dag med fokus p spredning av bilder ble utvidet til to dager, da tilbakemeldingene og historiene ble for mange til stoppe etter 24 timer. 

Det er ikke lenger "bare" er den skumle mannen p andre siden av skjermen som utgir seg for vre en jevnaldrende vi m advare mot. Det er den jevnaldrende som bruker flelser og popularitet som pressmiddel. Det er setninger som "hvis du liker meg s sender du meg bilder" og "hvis du ikke sender uten BH viser jeg det forrige bildet til alle". Det er en ikke ferdig utviklet impulskontroll, og pflgende netter fylt av angst og frykt. Det er foreldre og besteforeldre som tar ste bilder av sine nakne barn i badekaret, som deler disse p en offentlig Snapchat-konto med den naive meldingen "ikke skjermdump please". Det er foreldre og besteforeldre som, uvitende, produserer overgrepsmateriale av egne barn og barnebarn. Det er usikre unge mennesker som sender intime bilder av seg selv, og som opplever at disse kommer p avveie. Det er unge mennesker som ikke forstr eller vet alvoret det innebrer spre noen andres bilder.

Det er styresmakter som ikke bevilger nok penger til politi og utdanningsinstitusjoner til at de kan ha oppdatert kunnskap. Sik at de kan jobbe preventivt. Vre p ballen. Det er foreldre og lrer som ikke er opplyst og som ikke stiller de rette sprsmlene. 

Er du forelder? Arbeider du, eller er du i kontakt med barn og ungdom? Vr s snill se denne videoen. Vr s snill. Vr p ballen.

Flg SnapKollektivet p Snapchat, Facebook og p Instagram

Sexy p snap - om nettovergrep

Denne rundens tema p SnapKollektivet er Nettvett. Temaet er valgt i forbindelse med at SnapKollektivet er invitert til delta i debatt under Arendalsuka, med temaet Sexy p snap.

Vi er stolte av bli invitert, og temaet er svrt svrt viktig. Fokus vil bli spredning av bilder, egenproduksjon av overgrepsmateriale mm. Med i debatten er blant andre Kripos, og undertegnede vil vre en del av panelet (mayday).

Jeg skal innom disse tingene p min dag p SK (torsdag), og har i forkant vrt i kontakt med flgere som

- har opplevd f egne bilder spredd ufrivillig p nett 
- har opplevd bli presset til sende bilder av deg selv p nett/via Snapchat

Det er skremmende, provoserende og trist f et s direkte innblikk i hvor vanlig det er blitt for unge mennesker dele lettkledde bilder p nett. Det som er enda mer trist er hvor mange som opplever bli presset inn i en situasjon der lettkledde bilder deles, og spres. Dessverre er det ikke overraskende, men det vekker allikevel sterke reaksjoner i meg nr jeg fr melding p melding fra ungdom som har opplevd mer eller mindre det samme - om enn i noe varierende omfang. Jeg har ogs ftt endel skjermdumer av meldingssamtaler der gutter forsker presse jenter til sende lettkledde bilder.

Flg med p SnapKollektivet (@snapkollektivet p Snapchat) for mer om dette. 

Jeg gjengir her noen av meldingene jeg har ftt. Alt i parentes er notat fra meg. Innlegget, men mine perspektiver fortsetter under meldingene. 

Frste ordentlige "dick-pic" om man kan kalle det det var da jeg og venninna mi p kanskje 14 r.

Vil trre pst at jeg har ftt flere dickpicks enn jeg kan telle, bde fra random matcher p Tinder, menn jeg har mtt p byen og kompiser av kompiser. "Haha, det er jo bare gy" er ofte svaret!

jeg sendte bilde til en jeg stolte p, etter at han sa at han lovte aldri vise det til noen. Han sendte det til alle kompisene sine som printet det ut og hengte det opp p skolen. Lreren sa jeg ikke skulle vrt s dum.

Heldigvis har jeg sjelden opplevd ftt unsket seksuelle bilder, eller blitt presset til sende det. Men heller litt ekle meldinger av eldre menn som "prver" seg. Dette har jeg ogs opplevd utenfor internett.

Etterhvert som jeg fikk meg Snapchat rundt 19 rs alderen fikk jeg plutselig dick-pic av en jeg hadde en liten crush p faktisk. PLUTSELIG en kveld jeg ligger i senga og skal sove pner jeg en snap fra han med en mega boner..... Husker jeg skvatt og trykte vekk bildet. Digga jeg det? Nei. Ba jeg om det? Nei. Vi hadde aldri tidligere sendt noe tease bilder til hverandre eller noe av den duren, og allikevel spratt den fram... Og ikke nok med det: etter den snappen s begynte han prve pushe meg til sende han tease bilder. Jeg prvde veldig klart tydelig si at jeg ikke var s gira p det og mtte skrive "nei det skjer ikke", men han pusha og pusha og pusha. Og dumme meg begynte gi litt etter, for jeg likte han jo. Og tenkte han ville like meg mer om jeg gjorde det. Ung og dum. Var ikke noe veldig dryt jeg sendte, men han ble aldri fornyd. Og maste og maste og maste. Heldigvis fulgte jeg mageflelsen min om at det ikke er lurt sende nudes, og HVERT FALL ikke til folk man ikke stoler p.

Plutselig en dag p snap sender han (en kompis) meg bilde av en mega-boner. Nei.. Bare nei... Sa ifra tydelig at det IKKE var greit og at jeg aldri ville ha det mer, og han tok det som en joke. Og trua meg faktisk flere ganger med sende det igjen...

Sist gang jeg fikk et dick-pic var p Facebook. Og DA rant det faktisk litt over for meg. Etter Supermarie (fra SnapKollektivet) hadde fortalt p en dag hu hadde snapkollektivet om at det faktisk er ULOVLIG sende snne bilder til folk, s ble jeg bare enda mer provosert da jeg fikk det. Ikke nok med det: Denne personen sender ekle dick bilder og videoer hvor han serist fapper (onanerer), og har sendt det til flere jenter jeg kjenner. Venninna mi har ftt begge deler. Jeg prvde alt jeg kunne finne ut hvem dette fle mannemennesket var, men fant fort ut at han gr under en falsk profil. Vurderte en stund sende det inn til politiet, men tenkte de bare ville ignorere det.. Nok en gang mtte jeg bare GODTA det.

Jeg har ftt tilsendt bilder av seksuell karakter uten be om det, og blitt presset til sende bilder av meg selv..

Har opplevd f bilder spredd p nettet ogs motatt bilder jeg ikke nsket.

Jeg var 16 r og var sammen med en fyr. Ogs hadde han noen bilder av meg (fordi jeg var ung og dum). Han solgte pcen sin til en nabo som fant bildene og delte de p nettet. Han kom p skolen min og sa til meg: oi, det er uvant se deg med klr p. Da skjnte at det var noe som ikke stemnte. Fant aldri bildene selv, men var veldig ubehagelig!

jeg opplevde at kjresten min tok bilder av meg mens jeg sov og sendte til alle p listen sin. Han sa det var fordi jeg var s fin naken.

Selv har jeg opplevd f tilsendt unskede bilder av kjnnsorganer, og jeg har flere ganger flt meg presset til sende bilder av meg selv.

En ting jeg opplever, og som jeg vet at andre p min alder (17 og yngre) opplever, er at man m sende bilder av seg selv for at en gutt skal ville snakke med deg. Spesielt hvis unge jenter (eller gutter) fler at de m eller blir presse til sende bilder av seg selv til en de liker. Det har nesten blitt snn at om du liker noen s er det forventet at man skal sende bilder av seg selv. Selv s ble jeg ganske pvirket. Jeg tenkte til slutt at kroppen min var det eneste jeg var god for. Jeg tenkte at jeg mtte sende bilder av meg selv for at jeg i det hele tatt skulle vre verdt prate med, og det er jo absolutt ikke sant.

Med fokus p de litt yngre aldersgruppene er det gjennomgende at gutter, totalt uoppfordret, sender bilde av seg selv - og dermed forventer noe tilbake. Jentene presses til sende bilder, og opplever etter sigende at de ikke har noe valg - da gjerne fordi de liker gutten, og er av den oppfatning at han ikke vil vre interessert om lettkeldde bilder ikke sendes. Det synes ogs som en rd trd at jentene, s fort bildet er sendt, angrer, fler seg dumme og lurt. Jeg sitter ogs igjen og lurer p om alle du unge guttene som sender bilder og videoer av  seg selv til jenter kan vre sikker p at det er en jevngammel jente som sitter i mottakerenden.

Hvordan ble dette til? Nettovergrep har eksistert like lenge som verdensveven selv, men utvikles raskt - og i skremmende i omfang. Jeg husker jo i mine yngre dager, da vi rocka rundt p mIRC og skrev meldinger med ukjente som vi aldri ville at mamma skulle se, men bilder? Det var ikke et tema.

Det kan ogs synes som at den grunnleggende forstelsen for hva nettovergrep faktisk er, er direkte ikke-eksisterende hos flere. uoppfordret sende nakenbilder er nettovergrep. Det presse noen til sende bilder av seg selv er nettovergrep. Det spre andres bilder uten deres samtykke er nettovergrep. Alle former for nettovergrep er ulovlig.

Det er et stort behov fr kt kunnskap om dette, bde blant ungdom, foreldre og i skoleverket. Det er et stort behov for opplysning, og for fokus p kt digital danning. Jeg etterlyser kunnskap og engasjement p politisk niv - som igjen formidles ned til utdanningsinstitusjoner. Jeg etterlyser at det stilles strengere krav til alle dem som jobber med barn og ungdom, og at disse i strre grad engasjerer seg i unges nettbruk. Jeg etterlyser opplring av, og engasjement fra foreldre om barn og unges egenproduksjon av overgrepsmateriale. 

Er du usikker p hvordan hndtere nettovergrep? P sndag gjester Jentevakta SnapKollektivet. Da blir det en skikkelig Q&A-runde der du kan sprre om alt du lurer p!



Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Liker du rimming

Kan jeg kjpe trusa di.

Dette er en av meldingene universitets-professor har sendt til unge, kvinnelige studenter. Flere av disse har valgt publisere meldingene de har ftt p sosiale medier. 



 

Foto: Skjermdump / Facebook

I kjlvannet av avslringene er diskusjonen, forstelig nok, polarisert. Den ene siden mener det er helt riktig, og svrt viktig at jentene har publisert innholdet. Den andre siden av debatten mener professoren er et offer, og at en slik gapestokk ikke er en moderne rettsstat verdig. 

Nei, ikke all offentliggjring av gjentagende, seksuelt trakasserende adferd er gapestokk-behandling. Det er offentliggjring av gjentagende, seksuelt trakasserende adferd. Det er synliggjring av en mann i maktposisjon som misbruker denne. Det er bevisstgjring omkring en tankegang og et mnster som er totalt uakseptabelt. Hverken mer eller mindre. Hvis ikke ting som dette varsles om og vises frem - hvordan i alle dager skal noen f vite at det forekommer?

Seksuell trakassering er fortsatt et stort problem, og dette foregr i strst mulig grad uten publikum og uten konsekvenser. Det foregr i det stille, og i det skjulte. Vi bekjemper ikke seksuell trakassering ved hysje det ned for skjerme den som trakasserer. Det er ikke opp til professoren, eller de som n mener at han er et offer, avgjre hva kvinner skal mtte finne seg i av slibrigheter og seksuelle fremstt. Det er ikke opp til de som n sttter professoren  innskrenke disse kvinners ytrings- og varslingsrom. Seksuell trakassering er noe som ikke skal f foreg i det stille - det skal opp, frem og snakkes ihjel.

Det blir en dobbeltstraff for kvinner uansett hvordan de hndterer hendelser som dette. Sier de fra internt og i det stille fr det i de aller fleste tilfellene ingen konsekvenser for den som trakasserer. Sier de ifra offentlig og med strak nakke fr de kritikk fordi dette burde du tatt internt, fr de gjerne slutshames litt. I akkurat denne saken presterer folk kommentere dette burde du tatt internt som direkte svar til kommentarer der det presiseres at det ikke fungerte ta det opp internt. Her legges ogs skylden tilbake p jentene. Hvordan kan vi egentlig vre sikre p at de ikke startet dette for forbedre karakterene sine? rlig talt. 

Den som blir trakassert har ikke ansvar for at den som trakasserer slipper det ubehaget det er f sine egne handlinger offentliggjort.

Det er utrolig tragisk at en viktig debatt om seksuell trakassering, og da srlig begtt av mennesker i maktposisjoner, drukner i en gapestokk-debatt. Nei, professoren er ikke et offer. Nei, all offentliggjring er ikke gapestokk. Nei, s rungende hyt nei, jentene som har offentliggjort disse meldingene er ikke horer - p tross av at skremmende mange i diverse kommentarfelt hevder dette. De er ikke sinte, bitre feminister. De oppfordrer ikke til mobbing. De er ikke hrsre. De er ikke billige. De har ikke bedt om disse meldingene. De er utsatt for seksuelle trakassering, og er i sin fulle rett til informere om dette. 

Les innlegget Slutshaming, hevnporno og kjtthuer

Professorens nrmeste leder lover ta tak i saken nr han er tilbake fra ferie. Flott. La oss da hpe at dette vil f strre konsekvenser for ham enn da han i 2014 skrev flgende p sin Facebook-profil: 

Prvde g p restaurant her eg bur. Naturligvis vanvittig dyrt. Den pakistanske restaratren flirer hnleg mot meg. Du din jvla pakistaner har ikkje tippoldefedre son slst for Noreg. Kom her som analfabet. Hater dykk med god grunn.

Eller da han i 2012 skrev dette om innvandrere fra Punjab:

La meg gjere ein einfalt dme p demokrati: Kven er for innvandring fr genetisk svake analfabetar fr Punjab. Neste sprsml- Kven er for at ny bilar skal koste dobbelt s mykje i Noreg- Kven er for at vi skal slse bort milliardar i afrika i staden for byggje vegar i Noreg? Eg som politisk borgar vil sj det demokratiske grunnlaget for denne staten.

Tanken p at han kan oppfre seg p denne mten, og det gjentatte ganger, i den maktposisjonen han besitter - uten at det skal f konsekvenser er sterkt kritikkverdig. Vil ogs de siste dagenes avslringer om seksuell trakassering bli forbigtt uten reaksjon? Det vil i s fall sende et sterkt signal til kvinner om dette m vi bare skal tle, vi m late om ingenting eller kanskje til og med skamme oss litt. Vi er fritt vilt for menn som vil sende oss bud p undertyet vrt, som lurer p om vi liker rimming eller andre godsaker. Fy faen. 

Les innlegget "PIKK! JEG SENDER PIKK! Det gjr nok susen!"


Innlegget er redigert slik at professoren ikke identifiseres. Dette p oppfordring fra redaktr i Nettavisen. 

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Redd for en fremmed; fordi mann

Hvor trist er det ikke at verdens kvinner gr med en liten frykt for menn i magen? Kun fordi de er menn? Er dere menn klar over hvor mange vaner vi har lagt til oss pga denne frykten? Jada, vi vet at det ikke er alle menn, vi vet det - men det er mange. For mange. Og vi? Vi har denne frykten og disse sm vanene internalisert i oss. Som g med nkkelknippet i hnden og en nkkel mellom knokene, eller snakke i telefonen nr vi gr alene. Det er helt jvlig. Helt, helt jvlig. 

Men s mter man noen da, som virkelig minner en p at ikke alle er jvler. Denne er til dere. 

//Dette innlegget er frst publisert p Snapkollektivet.no

 

Serist, hvordan rasjonaliserte jeg meg frem til at det var trygt la en totalt ukjent mann kjre meg hjem? Jeg var drita og alt kunne ha skjedd. Det der er ikke likt meg.

Lrdag 1. april feiret jeg bursdagen min. Det var fest, gode venner, god stemning og alt som flger med. Etter mange timer med godt drikke endte noen av oss ute p byen, og for en gangs skyld (no joke) var det jeg som vant fyllekonkurransen.

Jeg har en naturlig grense nr det kommer til alkohol. Det hrer til sjeldenhetene at jeg blir s full. P kveldens siste utested sa kroppen (og hodet) stopp, og jeg drakk ikke mer. Mens de andre danset stod jeg og holdt meg fast i bardisken, og tenkte at fy faen. Dette er ikke bra. Mens jeg stod der kom en ukjent mann bort til meg. Han snakket godt engelsk, og fortalte at han er fra Brasil men at han jobber i Oslo. Vi snakket om lst og fast, og da stedet stengte tilbd han seg kjre meg hjem.

Her burde alarmklokkene kimt i takt med et hflig avslag av typen nei takk, men jeg tar en taxi.

I stedet hrte jeg meg selv si: s sykt lreit - ja takk. Vi plukket med oss to venninner som satt p et stykke p veien, fr jeg ble igjen alene i bilen. Alene. Fullstendig dritings, med en ukjent mann.


Bilde av Kayle Kaupanger.

Jeg pekte ut veien, vi snakket om jobb, Brasil og snekkerarbeid og jeg tenkte for frste gang i lpet av kjreturen at dette kanskje kunne bli farlig. Tenk om han prvde seg p noe? Tenk om han ble sinna nr jeg avviste ham? Tenk om han ikke tok nei for et nei? Jeg begynte tenke at han s sterk ut. At bilen var trang og liten. At jeg hadde p skjrt som var lett rive av, eller brette opp. Jeg tenkte at jeg mtte snakke tydeligere. Hardere. At jeg ikke skulle tatt p den leppestiften. Den mrkelilla. Tenk om han trodde at det betydde noe? Hjertet begynte banke hardere og fortere. Hodet ble klarere. Jeg pekte ut veien.

Vi snakket om det flytte til et annet land. Om England og om vret. Jeg pekte ut veien. Her. Fremme. Her bor jeg. Rett rundt hjrnet. Han stoppet bilen. S p meg og sa noe som are you ok to get all the way home, safely?. Jaja, jeg klarer meg. Gikk mot dren. Tenk om han fulgte etter meg? Hrte jeg ikke at en bildr ble pnet og lukket? Ikke snu deg ikke snu deg ikke snu deg. 

Endelig fremme ved porten snudde jeg meg og s at bilen fortsatt stod der. Inn porten. Hastig over grusen til heisen. Bak meg hrte jeg at det smekket i porten. Panikk. Inn i heisen. Opp en etasje. Da jeg tittet ut, fra der oppe, stod han der fortsatt. P utsiden av porten - som jeg penbert ikke hadde klart lukke ordentlig, men som han hadde passet p lukke etter meg. Han s at jeg var oppe, at jeg lste meg inn dra, vinket, startet motoren, og kjrte vekk.

Han ville meg ikke noe vondt. Snarere tvert imot! Snn det ser ut i retrospekt s han ei drita jente, og han tilbd seg kjre henne hjem. Srge for at hun kom seg trygt frem.

Han ble stende der, i den lille bilen av et merke jeg ikke husker, og forsikret seg om at jeg kom meg inn bakgrden, med lst port bak meg, inn i heisen, hjem og i seng. Alene. Han rrte meg ikke. Ytret ikke et eneste ord som kunne tolkes som et fremstt. Han var bare en skikkelig lreit fyr, som jeg i et lite yeblikk var livredd for. 

Mens vi satt der og snakket om snekkerarbeid vurderte jeg hodestrrelsen hans, med tanken klarer jeg smelle han i svime med stilletthlen min om jeg m? i hodet. Jeg s levende for meg at han lett, med rue snekkerfingre, ville klare revne de tynne nylonstrmpene mine. 

Jeg forstr hvorfor jeg fikk panikk der og da. Hva i alle dager tenkte jeg p? Sette meg inn i bilen til en ukjent person? Sette meg selv i en s srbar og potensielt farlig situasjon? Jeg kjefter litt p meg selv, fr irritasjonen glir over i tristhet. Jeg vil ikke vre redd mennesker som jeg ikke har noen grunn til frykte. Jeg vil ikke mistenkeliggjre alt og alle - p grunn av enkelte menns farlige kvinnesyn.

Jeg nekter vre redd.

Jeg vil ikke, kan ikke, orker ikke  la meg styre av frykt, men samtidig vil jeg vre trygg. Jeg skulle derfor nske at du, lrdagssjfr, leste dette - fordi jeg tror det er viktig si takk nr noen viser meg at jeg kan vre trygg. At jeg ikke M vre redd for alt og alle.

Jeg vil si takk, og unnskyld for at jeg et lite yeblikk var overbevist om at du ville meg noe vondt.


Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  ​

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!


 

Tvangsekteskap: jeg er enig med Listhaug

Sommerferien er hysesong for tvangsekteskap, og NRK melder i dag at det hittil i r er svimlende 140 unge som har skt hjelp om og mot tvangsekteskap. Hjelpeapparatet forventer at flere vil ta kontakt i lpet av sommeren (kilde: NRK). 

I mars i r forslo regjeringen utvide avvergingsplikten til ogs omfatte tvangsekteskap. Listhaug uttalte da til Dagbladet at voksne som er kjent med eller mistenker misbruk av barn allerede har avvergingsplikt. I regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap, kjnnslemlestelse og negativ sosial kontroll (lagt frem 8. mars 2017) gikk innvandrings- og integreringsdepartementet inn for utvide avvergingsplikten til gjelde personer som er kjent med at barn og unge kan bli utsatt for tvangsekteskap. Departementet gikk ogs inn for utrede kriminalisering av utenomrettslige og religise tvangsekteskap. For mer om dette se side 25 i handlingsplanen (PFD). 

En av vr tids strste utfordringer er at kvinner og jenter utsettes for vold i nre relasjoner, og tvangsekteskap og kjnnslemlestelse er alvorlige former for slik kjnnsbasert vold.

Foto: Scanpix

Avvergingsplikt

Straffelovens 196 plegger under trussel om fengselsstraff i inntil ett r en plikt til ske avverget visse grovere forbrytelser ved anmeldelse til vedkommende myndighet. Eksempelvis gjelder det for terrorisme, drap, ran, familievold, seksuelle overgrep - srlig mot barn, kidnapping og grovere tilfeller av vold. Avvergingsplikten er overholdt ved at man inngir melding til rette myndighet - normalt politiet - og krever normalt ikke at noen selv fysisk griper inn med mindre dette kan skje p en enkel og ufarlig mte (kilde: SNL). Se ogs lovdata.no for informasjon. 

Forslaget om utvide avverginsplikten til ogs gjelde gjelde personer som er kjent med at barn og unge kan bli utsatt for tvangsekteskap, betyr i prinsippet at voksne som vet om slike tilfeller skal varsle om dette. Unnlater de varsle risikerer de bli straffeforfulgt.

Tvang og grenseoverskridende sosial kontroll er ogs kvinnekamp

Jeg stiller meg hundre prosent bak dette forslaget, samtidig som at jeg har noen oppflgingssprsml. 

Det er helt sentralt ha et sterkt fokus p at tvangsekteskap og ekteskap for mindrerige er ulovlig i Norge. Ekteskapet vil ikke bli godkjent i henhold til norsk lov, men barna er utvilsomt gift etter sin kultur - og ekteskapet er religist godkjent. Dette, og andre former for tvang og grenseoverskridende sosial kontroll er ikke et moderne og demokratisk samfunn verdig, og m utvilsomt bekjempes. Dette er ikke bare en kamp mot kriminelle handlinger og overgrep, det er ogs kvinnekamp og en kamp for at alle skal f bestemme over egen kropp - ogs nr det gjelder hvem de skal gifte seg med. 

Sprsmlet er hva kan vi i Norge gjre hvis barn og unge frst er frt ut av landet? Har vi noen handlingsplan for saker som dette? Hvem bistr barna med konomisk hjelp til flybilletter og hva enn de trenger for  rmme? Er det mulighet til ske dekning p ambassaden? Finnes det noen form for kontaktsenter i de ulike landene dette gjelder? Hvordan skal i s fall barna og ungdommene f informasjon om disse mulighetene? Kan skoleverket involveres i enda strre grad? Er feriereisen egentlig en kidnapping br den jo behandles som det den er, og en redningsaksjon br iverksettes umiddelbart.

Dette er jeg interessert i vite mer om, og vi m aldri slutte stille sprsml. Dette angr oss alle - som samfunn. 




Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

 

 

 

#jegelsker

Funksjonsnedsettelse og seksualitet

Lrdag 24. juni gikk organisasjonen Unge funksjonshemmede igang med en svrt viktig, tff og aktuell kampanje.

De siste mnedene har Unge funksjonshemmede, sammen med fotograf Brian Cliff Olguin, jobbet med en fotoutstilling om funksjonsnedsettelse og seksualitet. Utstillingen tar opp temaer som kropp, selvbilde, kjrlighet, lyst og lengsel. Utstillingen pnes 24. juni, og samme dag fr startskuddet for kampanjen #jegelsker i sosiale medier. Utstillingen viser ti personer med ulike funksjonsnedsettinger, og deres tanker omkring seksualitet.

Jeg er selv funksjonsfrisk, men ved ta kampanjen ut i sosiale medier fr alle muligheten til dele sine tanker om temaet.


Foto: Unge funksjonshemmede/Brian Cliff Olguin

Alle elsker

Jeg har, som de fleste andre, hatt bde gode, mindre gode og ogs noen ganske kjipe seksuelle opplevelser. I perioder der selvoppfattelsen og selvflelsen har vrt ekstra frynsete har jeg gjort meg flere vonde erfaringer enn gode, og jeg har mer enn en gang sittet igjen med en flese av at jeg bde er umulig elske - og at jeg, enda verre, selv ikke evner elske. Jeg har skilt kropp og flelser, og seksualitet og kjrlighet i ulike kategorier. Seksualitet handler om mer enn flrting, kthet og orgasmer. Seksualitet er nrhet, intimitet og omsorg. Seksualitet er tillit og kommunikasjon. Seksualitet kan vre bde fint, godt og morsomt - og er en viktig del av hvem vi er, hvordan vi oppfatter oss selv og hvilke flelser og erfaringer vi brer p. 

Som s mye annet pvirkes vre holdninger til seksualitet av holdninger og normer som dominerer i samfunnet. Vi preges av kroppspress, pornokultur og et uriktig bilde av hva som er en normal seksualitet. En flge av dette er at mange med funksjonsnedsettinger legger bnd p seg, og med dette ikke tillater seg selv utforske egen seksualitet. 

Med #jegelsker (eller #egelskar) nsker Unge funksjonshemmede  rive ned fordommer og hindre for at personer med ulike funksjonsnedsettinger og kronisk sykdom fr leve ut sin seksualitet. 

Vi har alle en kropp og et selvbilde. Vi fler kjrlighet, lyst og lengsel. De aller fleste har en seksualitet. 

Alle elsker.

Hva kan du gjre for delta? 

Del et bilde sammen med noen ord om hva eller hvem du elsker i sosiale medier, og merk bildet med #jegelsker.

Du kan ogs tagge venner og bekjente i posten, og utfordre de til dele hva eller hvem de elsker. Husk at alle kan delta, uavhengig av om de har en funksjonsnedsetting eller ikke. Mlet med kampanjen er  vise at personar med funksjonsnedsettinger selvsagt har en seksualitet - p lik linje med alle andre, og at den er like variert som andre sin.


Fotoutstillinga blir stilt ut for frste gang 24. juni kl. 15.00 p Pride House p Eldorado Bokhandel (for mer informasjon sj: https://www.facebook.com/events/461655337550376) og blir stande til lrdag 5. august.

Tusen takk til Unge funksjonshemmede for invitasjonen til ta del i denne utrolig flotte kampanjen!

 

Asylskeptikere brenner ikke mottak

Dette innlegget er frst publisert p Antirasistisk.no

Det er viktigere enn noen gang vre tydelig i vr omtale av rasistisk motiverte handlinger, terrorisme og ekstremisme.

Nr Bergens Tidende fronter en sak om to brdre som er siktet for mordbrann som at Brdrene skal ha vrt asylskeptikere, svikter de sitt ansvar som mediehus, statsmakt, kritiker, overvker og opplyser.

De to brdrene, som opprinnelig er fra Polen, er tiltalt for ha startet brannen p hotellet Lune Huler (2015). Hotellet skulle benyttes som midlertidig mottak for 40 mindrerige asylskere. Ingen omkom i brannen, men brdrene er tiltalt for mordbrann og grovt skadeverk. rsaken til at de kan tiltales for mordbrann er den reelle faren for tap av menneskeliv. Statsadvokaten har tiltalt brdrene etter Riksadvokatens ordre (kilde: Bergens Tidene).

Det er hardbarka rasister som gr alvorlig, voldelig og skremmende til verks for fremme sin overbevisning.

Velger man g til det skritt tenne p bygninger er man ikke skeptikere. Da er man ekstrem hyreradikal som ikke lar det vre noen tvil om hvor en str med hensyn til mennesker med minoritetsbakgrunn. Mindrerige sdan. Da er man en hardbarka rasist som gr alvorlig, voldelig og skremmende til verks for fremme sin overbevisning.

Ved presentere de tiltalte som skeptikere bidrar media til ufarliggjre hvor langt disse kan vre villige til g i sin sak. Det vanne ut begreper som dette bidrar til normalisering av rasistisk motivert og voldelig atferd. Det bidrar til gjre terrorisme litt mer stuerent.

I Sverige er tre menn, som alle kan knyttes til en nynazistisk gruppe, nylig tiltalt for flere bombeangrep i Gteborg. To av bombene som mennene er siktet for st bak var rettet mot asylmottak, men p tross av dette mener ptalemyndighetene at det ikke er snakk om terror.

Terrorforsker Magnus Ranstorp kategoriserer dette som terrorlovbrudd. Han sier til TT at handlingene generelt er et terrorlovbrudd, og begrunner dette med at gjerningspersonene har gtt systematisk til verks, og at formlet er skape frykt i befolkningen.

Aktor Mats Ljungqvist p sin side er ikke enig i denne vurderingen. Han uttaler at det ikke er gjort funn som knytter attentatene mot flyktningsentrene mot noen spesiell befolkningsgruppe. Dermed finnes det ingen mulighet til regne det som terrorlovbrudd, sier Ljungqvist til TT (kilde: Dagsavisen).

Hva mer skal til for kategorisere angrep som dette som terror?

Dette er helt hrreisende. Hva mer skal til for kategorisere angrep som dette som terror? Hvor er de kritiske artiklene? Reportasjene? Spaltene? Innleggene?

Nr den lovgivende og den dmmende statsmakten svikter, er det opp til de vrige sette skapet p plass.

I en tid der nazister heiser flagg p barneskoler, der vi ser en kning i terrorhandlinger i Europa, der bde fremtredende rasisme og nazisme er i full og skremmende fremmarsj, og der en debatt preget av stadig mer hatefull retorikk preger det offentlige ordskiftet, er det viktig at media str beinsttt i sin omtale av ekstreme handlinger. Det er viktigere enn noen gang  rette seg opp i ryggen, spisse pennen (eller pusse tastaturet) og vre tydelig i vr omtale av rasistisk motiverte handlinger, terrorisme og ekstremisme.

//Merk at Bergens Tidende etter kritikk endret sin vinkling av saken.


Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!



 

Ekte nordmenn knuller damer

Norge er et fredelig land. 

Vi snakker norsk. 

Vi knuller damer. 

Vi spiser gris. 

Vi drikker oss fulle. 

Hrer p folkemusikk. 

Vist dere ikke liker Norge

S pell dere vekk fra norge!!

hvor simpelt er det? 

Denne listen ble publisert i gruppen Nei til islam i Norge 9. juni. Etter ha lest denne, og andre lignende lister, sitter jeg igjen med noen sprsml. For moro skyld kan jeg legge til andre norske kriterier, iflge enkelte, blant annet er at vi er kristne (men helst bare i jula).

Jeg m rlig talt innrmme at jeg er litt forvirret n. For det frste. M man knulle damer for vre norsk? I s fall vil alle de (vi) som foretrekker ligge med menn ha et stort problem. Hvor melder jeg meg for levere inn passet mitt, p bakgrunn av at jeg ikke knuller damer?

S er det dette med spise gris da. Jeg slafser i meg mitt bacon med vellyst (kanskje jeg da kan f litt godvilje, og komme meg unna forrige punkt?), men hva med alle mine venner som er vegetarianere? Hva med de som rett og slett ikke liker svin? Hva med mine jdiske slektninger og venner som lever mer kosher enn meg? Leverer de inn sine pass i en egen luke, eller i samme luke som de som ikke knuller damer?

Vi drikker oss fulle, gitt. Sykt kjipt om du blir gravid, om du liker bedre kose deg med et glass vin til maten enn g p julebordfylla hver helg eller gud forby bestemmer deg for bli avholds,  Rett ut! Takk og farvel. No more norwegian passport for you, my (now) foreign friend.

h, du skrudde p radioen og dansa litt til den nyeste Arif-lta? Touch. Her til lands er det folkemusikk det gr i. Folkemusikk er, i begrepets opprinnelige mening, folkets musikk - nemlig musikk av og for folket, i motsetning til mer sofistikert kunstmusikk for de hyere samfunnslag. Videre kan Wikipedia fortelle at folkemusikk ofte knyttes til et bestemt avgrenset nasjonalt omrde, med egne musikalske tradisjoner og musikkinstrumenter. I Norge er for eksempel hardingfele et karakteristisk srtrekk. Da regner jeg med at dere alle svinger dere i dansen til noe rolig hardingfele s fort anledningen byr seg? Ikke noe hip hop, punk, rock eller pop p deg kompis - i hvert fall ikke om du skal vre norsk. Passet ditt, takk.

Jeg lurer da i fullt alvor p hvor vi som ikke passer inn i den nevnte listen skal gjre av oss? Kan vi ske asyl noe plass? Personlig vil jeg da foretrekke Hawaii. Takk, og snakkes. 


Les innlegget Nok norsk til alle

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!


Foto: Helle Navratil 
 

"Du burde bli voldtatt"

Dette innlegget har ligget som utkast lenge. Altfor lenge. Jeg har ikke visst hvordan angripe innholdet, hva jeg skal skrive eller hva jeg si. Kan jeg mene noe om dette? Igjen? Orker jeg? Nei. Eller, kanskje? Jo. 

6. juni sjekka jeg dagens Facebook-minner, og fikk opp innlegget jeg skrev om hevnporno i 2016. I innlegget klikker jeg i skalt vinkel, og minnet fikk meg til innse hvor kjedelig jeg er blitt. Jeg klikker jo ikke p blogg lenger.

S, jeg vil brste stv av sinna-bloggeren og ord som kjtthuer, patetisk, nedrig, idiot, drittsekk, skitten, ubrukelig, ufordragelig, luguber, sliml, lavpanna, og ubunnelig rasshl. Hvorfor? 

Meldingen under mottok ambassadr for Stopp Hatprat, Sumaya Jirde Ali, mottok for en tid tilbake. Meldingen er sendt henne p e-post. Jeg trakk frst ut enkelte deler av meldingen, men bestemte jeg i siste liten for dele hele. Meldingen gjengis med tillatelse, og med mine uthevinger. 

Du vil bl i dagevis

du er en del av problemet. Du kan ikke endre noe som helst. Islam er en avskyelig ddskult og din hijhab vitner p hvilken hjernevasket multikultiralisme-knullende fitte du egentlig er. eg hadde tidligere tenkt skrive deg et hatbrev men siden noen kom meg i forveien,JA JEG HAR FULGT MED, m eg nye meg med falsk email-profil.

Norske politikere er penbart villige til ofre norske barn p det multikulturelle eksperimentets alter men meg skal du ikke slippe unna. Hvorfor har vi ftt det slik her i landet? Hvorfor slippe inn folk vi ikke vet hvem er? Hvorfor delegge vrt gode land? Dere er parasitter hele gjengen og eg savner gode gamle norge. eg synes synd p de kommende generasjoner. Du kan leke feminist alt du vil men du vil aldri vre fri. Du tror det kose opp til transer og homofile er det vre norsk MEN DER TAR DU FEIL SUMAYA. De er ikke mennesker engang. Jeg har fulgt med p ALT du har gjort. ALT. Forundret er jeg over hvorofr vi tillater en negresse som deg s mye frihet. Du fortjener munnkurv! eg spr igjen: hvor er de valgte politikerene? Er de valgt for delegge Europa?

eg vil se deg bl sumaya. Ta ditt jomfrulignende ansikt hardt bakfra s du kan fle hva ekte NORGE er. rske av deg den tullehijaben din og se deg skrike. Du skrev om diskriminering en gang i aftenposten men med meg skal du f fle EKTE diskriminering. Du skal se hvilken skitten neger du egentlig er. eg fatter bare ikke at alle norske politikere har som ml delegge vrt velfungerende, norske demokrati. Skal vi etnisk norske byttes ut med muslimer som har et ml i livet, og det er rive ned alt som er bygget opp. Muslimer burde aldri ha ftt mulighet til et norsk statsborgerskap DU BURDE ALDRI HA VRT HER. Sterke kvinner som Hege Storhaug er de enste som kan stanse den Islamske invasjonen til Norge !!! Norges befolkning har ingen nsker om bli muslimsk. !!!

Dette er virkelig skremmende. Med muslimsk innvandring har jdehatet igjen kommet hit. Hper vi er sterke nok til forsvare de f jdene vi har her. De har aldri gjort oss noe, de har vrt flittige og arbeidsomme. Men du og muslimene er jo motsatt; vil ikke arbeide, stiller krav til oss. Nr skal vi se at nok er nok. Jeg blir kvalm. Hun, feite erna mangler noe mellom rene. Tenk legge alt til rette for at muslimene kan overta landet vrt via demokratiet?

Da du skrev om voldtekt for en stund siden lo eg hardt! du burde bli voldtatt selv sumaya. eg hadde gjot det hvis eg ikke hadde s bra lnn. Dte vil gjre s vondt at du ikke vil klare skrike eller hyle!!! Du vil bl i dagevis  Skal du slutte n? holde kjeft med all tullengasjementet ditt snart? kan du gi meg fred snarT? bare husk at eg er hvor enn du er og under boklanseringen din vil eg vre en del av publikum. uansett hvor du er s er eg der bare husk det. Glem aldri det sumaya

Jeg, som jde, er ikke ditt alibi

Som de fleste andre som leste meldingen, da hun valgte dele den p sosiale medier ble jeg direkte uvel. Kvalm. Jeg ble sint, lei meg og full av skam p vegne av de forbanna rassfolka som finner det for godt sende slike meldinger. Det jeg dessverre ikke ble, var sjokkert. Tenk det? Jeg leser setninger som dette og blir ikke lenger sjokkert. Det sier noe om debattklimaet, srlig p nett. 

For det frste. Jeg, som jde, finner meg p ingen mte i bli brukt som alibi for hatefullt oppgulp som dette. Snakk gjerne om jdehat, men ikke vg blande meg og mine inn det motbydelige rlet som denne personen lirer av seg. 

For det andre. Hvem i skriver disse tingene? Kan det vre han som sitter ved siden av deg p bussen mens du leser dette? Hun bak deg i kassa p Vinmonopolet? Faren til klassekompisen til snnen din? Bestemoren til din egen venninne? ​Tanta di? Han du matcha med p Tinder forrige dagen?

En ting er i hvert fall sikkert. Noe m ha gtt fundamentalt galt i livet til folk som har tanker som dette, og som velger sende en melding der de lufter sppelet. 

S, om meldingen i seg selv ikke var ille nok, s valgte Facebook slette innlegget til Sumaya Jirde Ali. Tygg litt p den. Hun, offer for svrt grove volds-, voldtekt- og drapstrusler, offentliggjr disse p egen vegg. Resultatet er sletting av innlegget, samt at hun ble utestengt fra alle funksjoner p Facebook. Det er fullstendig uakseptabelt at et offer for svrt grove trusler, trakassering, rasisme, misogyni og undertrykking skal fratas sin ytringsfrihet og rett til varsle.

P denne mten bidrar Facebook til at et offer fratas muligheten til ske styrke hos andre, samtidig som de styrker overgriperens mulighet til gjre lignende ting mot andre. Facebook inngr med dette i en lang og stygg tradisjon der offeret ilegges skylda nr hun sier noe hyt. Fokus er den stakkars gutten, mannen eller overgriperen. Tenkt s flt om barna hans ser hva han skriver p nett. Fysj! Dette taushetspresset er den aller viktigste komponenten i en voldtektskultur, og jeg er sjokkert over at Facebook p denne mten bidrar til vold og overgrep mot og undertrykkelse av kvinner. 

Forfatter og samfunnsdebattan Guro Sibeko har sendt inne en klage som lyder omtrent som avsnittet over, og jeg oppfordrer alle andre til gjre det samme.  

Sist, men p ingen mte minst. Til dere som sender meldinger som dette. Dere er noen forbanna patetiske, nedrige, ubrukelige, ufordragelige, lugubre faens kjtthuer. Dere er komplett idioter, noen forbanna drittsekker, lavpanna og ubunnelig rasshl. 

Jeg hper anmeldelsen av denne saken vinner frem, og at krypet som har skrevet hatmeldingen blir oppsporet og stilt til ansvar. 

Takk.


Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!



 

Oh, Manchester.

S skjer det igjen. Et umenneskelig angrep, denne gangen p barn og unge som minutter fr danset til sin favorittartist. 

Manchester Arena, mandag kveld. Konserten med Ariana Grande gr mot slutten, og publikum trekker ut av arenaen. I korte videosnutter kan du hre glade stemmer, fr de brytes av et dempet smell. Stemmene endres til bli lysere, reddere, sprrende. Hva skjer? Hva var det smellet? Deretter skrik, kaos og srede som bres i sikkerhet. 

Minst 22 mennesker er drept og 59 er fraktet til sykehus etter det politiet raskt kategoriserer som et terrorangrep (kilde: NRK). I lpet av morgenen har det dukket opp en video p sosiale medier, der en mann som hevder st bak angrepet i Manchester hyller IS. Mannen har et skjerf foran ansiktet, sitter foran et svart IS-flagg og viser deretter opp en plakat med teksten Manchester 22.5.2017. Det er viktig merke seg at britisk politi bekrefter at det var en selvmordsbomber som sto bak angrepet, men at de samtidig advarer mot spekulasjoner. Kilde: Nettavisen

Foto: Joel Goodman/LNP/Rex/Shutterstock (NTB scanpix)

Som vi kunne se umiddelbart etter angrepet i Stockholm lfter menneskene seg opp fra frykten - og hjelper hverandre. Taxi-sjfrer tilbyr gratis turer for sikre at folk kommer seg trygt hjem, lokale hoteller tilbyr en trygg havn for barn og familier, naboer pner sine hjem og tilbyr sofaer og senger til de som ikke kommer seg hjem.

Jeg prver skrive om dette. Om det fine som kommer frem i mennesker nr tragedier treffer, men jeg har ikke ord. Jeg, som alltid har ord, sitter bare og rister p hodet. Ringer kusinen min som ikke bor langt fra Manchester. Det er ikke mange ordene som veksles. 

Jeg prver gjenta til meg selv at vi vet ikke sikkert hva som har skjedd, det er antakelser og spekulasjoner - og lite fakta. Vi vet ikke nok til sl hardt i bordet - enda. Men det vi vet er at mennesker er omkommet. Drept. Mange mennesker. Unge mennesker. Vi vet at enda flere er skadd, og vi vet at enda et lokalsamfunn retter seg opp i ryggen - og strekker ut en hnd til de som trenger det. Samtidig lykkes terrorister i spre frykt og hat. Det vet vi. 

Vi vet at det bevisst utfre handlinger som rammer barn og unge p denne mten, det er faen meg det nedrigste av nedrige. Vi vet ogs at, uansett hva som skjer, s str vi sterkere sammen. Enda s jvla vanskelig det kan vre nr ting som dette skjer - igjen og igjen. 


Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Homofile blir forfulgt og drept i Tsjetsjenia

Til norske myndigheter. Til Erna. Til Siv. Til Sylvi. Til Brge. Til alle med makt i vrt trygge, fine land. Til alle som kan, br og m heve stemmene og brle. Dere har ikke tid til vente. 

Situasjonen for LHBT-ere i Tsjetsjenia er kritisk. 

I skrivende yeblikk forflges, bortfres, tortureres og drepes homofile i Tsjetsjenia. 1. april kunne den uavhengige russiske avisen Novaya Gazeta melde at hundrevis av antatt (...) homofile menn den siste tiden er blitt bortfrt. Iflge avisen er forflgelsen og bortfringene skjedd i s stort omfang at det synes vre del av en koordinert kampanje.

Rapporter forteller om fanger som skal ha blitt torturert, mishandlet og tvunget til angi andre personer med en skalt avvikende legning. Avisen hevder ogs ha bekreftet informasjon om at minst tre av mennene er blitt drept av personene som bortfrte dem. Avisens kilder forteller at det kan vre adskillig flere (kilde: Amnesty).

I kjlvannet av avslringene uttalte Ali Karimov, talsperson for Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov, at det ville vre umulig forflge homofile i den tsjetsjenske republikken - da disse ikke finnes. 

- Hvis slike mennesker fantes i Tsjetsjenia ville ikke politiet behve uroe seg for det, ettersom deres egne slektninger ville sendt dem et sted de aldri kunne returnere (Alvi Karimov p vegne av Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov. Kilde: Dagsavisen og Huffington Post).

Vel, de homofile finnes, ogs i Tsjetsjenia - og de er fritt vilt. De jages, fengsles, tortureres og drepes. I et land ikke spesielt langt fra vrt trygge pskefjell. Jeg kan formelig hre mine kritikere i kommentarfeltet hyle "vi kan ikke redde alle" - men for faen. Vi kan redde mange, mange flere. Vi kan, vi br og vi M bruke vr demokratiaske makt til kreve at vre medmennesker blir behandlet etter FNs menneskerettighetserklring.

FLGENDE ARTIKLER FRA MENNESKERETTIGHETSERKLRINGEN BLIR BRUTT I DENNE SAKEN: 

  • Artikkel 1. Alle mennesker er fdt frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og br handle mot hverandre i brorskapets nd. 
  • Artikkel 2. Enhver har krav p alle de rettigheter som er nevnt i denne erklring, uten forskjell av noen art, f. eks. p grunn av rase, farge, kjnn, sprk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fdsel eller annet forhold.(...) 
  • Artikkel 3. Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
  • Artikkel 7: Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav p samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering. 
  • Artikkel 12: Ingen m utsettes for vilkrlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep p re og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. 

(Kilde: Amnesty)

Vi skal aldri vre tause vitner til at re brukes som alibi for forflgelse, tortur og drap. Flere steder i verden er praktiseres fortsatt resdrap som lsning p "problemer" som homofili. Nord-Kaukasus, og da srskilt Tsjetsjenia, er ett av disse stedene. Her str menn som er, eller som blir oppfattet som, homofile i reell fare for bli drept av sin egen familie. De som str bak drapene har i praksis straffefrihet. Flere voldelige videoer har i den senere tiden blitt publisert som trusler mot homofile personer, og kilder som Russian LGBTI Network har snakket med, forteller hvordan personer mistenkt for vre homofile har blitt bortfrt av sikkerhetsvakter for s bli banket opp og torturert til tilst. Les mer om dette her

Du, som privatperson, kan fle deg liten og ubetydelig. Du kan, og det er p et visst plan forstelig, tenke at dette ikke angr det. La meg vre klinkende klar. Dette angr alle, og om vi alle str rake i ryggen er vi sterkere enn vi aner.


Foto: Philippe Lopez (AFP)

Hva kan du gjre? Du kan signere Amnestys aksjon her, og med det kreve at:

  • Russiske myndigheter setter i gang en rask og uavhengig etterforskning av de rapporterte bortfringene, torturen og mishandlingen, og av de utenomrettslige henrettelsene av personer som antas vre homofile, og srge for at de antatt skyldige stilles til ansvar for sine handlinger i overenstemmelse med lovene i Den russiske fderasjon.
  • Russiske myndigheter srger for ivareta sikkerheten til enhver person som str i fare for forflgelse i Tsjetsjenia p grunn av sin antatte eller faktiske seksuelle legning, kjnnsidentitet eller kjnnsuttrykk, og tydelig fordmmer enhver diskriminerende uttalelse om seksuelle minoriteter og kjnnsminoriteter fra myndighetspersoner i Tsjetsjenia.
  • Russiske og tsjetsjenske myndigheter srger for overholde sine grunnleggende menneskerettslige forpliktelser om  forhindre enhver form for diskriminering, og til etterforske og straffeforflge hatkriminalitet.

Du kan dele informasjon. Du kan kreve at myndigheter i andre land legger press p russiske myndigheter. Du kan lese, lre mer - og opplyse de rundt deg om hva som foregr. Du er ikke maktesls, og du skal aldri vre stille.

 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Stiftelsen Menneskeverd har kuppet den viktige #rockesokken

I dag er det den internasjonale down syndrom-dagen, og det vide internettet er pyntet med fargesprakende og ulike sokker. I Sverige trender hashtaggen #rockasockorna, og ogs her i Norge fr dagen endel oppmerksomhet. Det originale initiativet, Lots of Socks, kommer opprinnelig fra fra USA, og drives internasjonalt av Down Syndrome International.


Foto: privat

I Norge er det srlig Menneskeverd som er synlig i sosiale medier, og rockesocken deles i et hastig tempo. Jeg stiller meg undrende til at det er den veldig konservative stiftelsen Menneskeverd som gis kredit for denne viktige, og flotte kampanjen. Det finnes utallige gode grunner til synliggjre, og verdsette mangfold - uavhengig av antall kromosomer. Stiftelsen Menneskeverd er ikke en av dem.

Det er ikke Menneskeverd som opprinnelig str bak ideen om ulike sokker som symbol for markere Down Syndrome awareness day, men de fremstiller kampanjen som sin egen. Det er jo hinsides all fornuft at en stiftelse som aktivt jobber mot mangfold skal f ren for en kampanje de n har kuppet. Det er viktig at du som deler videoer og lenker fra disse vet hva de egentlig str for, og at din deling blir brukt til inntekt for deres aksjon - nemlig innskrenke mangfoldet i vrt samfunn. 

Stiftelsen er pne om at de er motstandere av abort. Styrelederen Svein Granerud er i tillegg lederen av stiftelsen Frimodig Kirke som har som sitt eneste forml jobbe mot likekjnnede ekteskap i kirka.

Regjeringen har p oppfordring fra Menneskeverd valgt feire dagen, og overskygger med dette Norsk Nettverk For Down Syndrom (NNDS). Det er bde hrreisende og hyst kritikkverdig at vre fremste politikere, oppegende bloggere og samfunnsdebattanter utviser en s totalt mangel p kildekritisk blikk - og stiller seg bak en organisasjon som ikke nsker grunnleggende menneskerettigheter for blant andre kvinner og homofile.

Velger du fronte kampanjen som om den er Menneskeverd sin egen velger du ogs fronte, og reklamere for en kristenkonservativ organisasjon som vil frata kvinner retten til bestemme over sin egen kropp, frata homofile deres rett til gifte seg, med mer. 

Jeg vil i anledningen World Down Syndrom Day rope et hyt hurra for mangfold og for rockesokken. Ta p deg ulike sokker, men dropp sttte kampanjen gjennom dele videoer, lenker og tagge Menneskeverd. Rock sokkene dine, men la Down Syndrom Awareness og Norsk Nettverk For Down Syndrom ha denne viktige dagen i fred.


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

 

Abatangamuco - skal vi bekjempe vold mot kvinner er vi ndt til engasjere gutter og menn

//Innsamlingen finner du her

//Velg Gi en gave her - sum - betale og vipps - verden er et litt bedre sted.

Jeg kommer aldri til glemme flelsen av den harde slen under dress-skoen. Jeg vet at skoene var ganske nye, men de hadde allikevel klart samle med seg grus og smsten under slen - som n ble presset inn i kinnet mitt. Jeg kommer aldri til glemme at jeg tenkte "hvorfor er det ingen som ringer politiet?"

Jeg kommer aldri til glemme den gangen jeg gjemte meg bak en busk, og at han gikk sakte forbi busken og hveste. Hore. Lgner. Jeg husker at han tok meg igjen litt lenger opp i veien, og at han brukte knyttneven for frste gang.

Jeg kommer aldri til glemme da bussjfren p nattbussen hjem fra Drammen den gangen spurte meg om det gikk fint. At jeg hrte hvor unaturlig lys stemmen min var da jeg svarte "jada, vi er bare litt uenige". Jeg kommer aldri til glemme det harde grepet han hadde om lret mitt hele bussturen. Jeg kommer aldri til glemme flelsen av si unnskyld for noe jeg ikke hadde gjort, bare for slippe krigen.

Jeg kommer aldri til glemme hvor lettet jeg var da sjefen min s meg hardt, men samtidig mykt, i ynene og sa "du knakk ikke de ribbeina p isen, gjorde du vel?"

Jeg kommer aldri til glemme hvor flau smak jeg fikk i munnen frste gang jeg var rlig om disse hendelsene. Den smaken har jeg fortsatt liggende p tunga.

  • Vold i nre relasjoner betegner overgrep mot en kvinne utfrt av et familiemedlem, kjreste (inkludert ektefelle) eller eks-kjreste. Volden kan vre av fysisk, psykisk, konomisk og seksuell karakter. Den har til hensikt utve eller opprettholde makt og kontroll ved tvinge offeret til underkaste seg voldsutverens vilje.
  • Mellom 15 prosent (i Japan) og 70 prosent (i Etiopia og Peru) av kvinner p verdensbasis har opplevd fysisk eller seksuell vold av sin nvrende eller ekspartner. (Verdens helseorganisasjon, WHO, 2005)
  • Halvparten av alle kvinner som dr som flge av mord er drept av sin tidligere eller nvrende partner/mann. (Verdens helseorganisasjon, WHO, 2002)
  • Vold mot kvinner pfrer store psykologiske skader, som depresjon, post- traumatisk stress, svnproblemer, spiseforstyrrelser og selvmordstanker. (Verdens helseorganisasjon, WHO, 2011)
  • Hver sjette time drepes en kvinne av sin partner i Sr-Afrika. (Medical Research Council, Tygerberg, 2004)

(Kilde: Faktahefte om vold mot kvinner, Krisesenter.com)

Hvis du er fdt som jente i et fattig land, har du alle odds mot deg (kilde: CARE).

  • To tredeler av verdens analfabeter, er kvinner (UNESCO). 
  • 39.000 jenter giftes bort hver dag fr de fyller 18.
  • Hver fjerde jente i utviklingsland blir mor fr hun fyller 18 r
  • n av tre kvinner globalt opplever bli utsatt for vold eller seksuelt overgrep.
  • Bare n av fem av verdens parlamentarikere er kvinner.

Vold i nre relasjoner er aldri offeret sin skyld. Vold i nre relasjoner er et samfunnsproblem. For bekjempe vold i nre relasjoner m vi jobbe med holdninger, og vi m jobbe p tvers av kjnn.

4. april fyller jeg 34 r, og 1. april skal flere av dere mte meg for feire (HURRA). Jeg vil gjerne feire med gi noe til de som aktivt jobber med bekjempe vold mot kvinner, og jeg nsker meg at du blir med.

Innsamlingen skjer i samarbeid med CARE.

Med det endelige mlet styrke likestilling mellom menn og kvinner, retter CARE sitt arbeid mot bde jenter, kvinner, gutter og menn. Organisasjonens grunnprinsipp er styrke kvinners stilling, og hjelpe dem med styrke sine rettigheter ? men ogs hjelpe gutter og menn p veien mot bidra i kampen for, og veien mot likestilling mellom kjnnene. Gutter og menn lres opp til, og hjelpes mot bli stttespillere og bidragsytere i denne viktige kampen.

I Burundi (st-Afrika) samarbeider CARE med Abatangamuco-stiftelsen. Dette er en stiftelse som ble startet av menn som tidligere var voldelige mot sine partnere, og som inns at det var behov for endring. De forstod at de, som menn, var ndt til bli en del av lsningen ? fremfor forbli en del av problemet.

De bestemte seg for jobbe med endring i sitt samfunn, da ved benytte seg av sine egne og personlige historier.
Mennene bruker sine beretninger og vitnesbyrd, kombinert med teater- og musikkforestillinger, for ke menn i samfunnet sin bevissthet og engasjement, for skape dialog omkring jenter og kvinners rettigheter, for fremme sunne og respektfulle forhold og relasjoner ? og i kampen mot vold.

P.t. har nettverket 4 925 medlemmer, og innen 2019 er mlsetningen og ha 9 289 medlemmer.

Skal vi bekjempe vold mot kvinner er vi ndt til engasjere gutter og menn. N.

Gratulerer med dagen til meg - og tusen takk for at du vil bidra i dette viktige arbeidet!




 

Verdens barn og unge trenger at vi lytter

I 1993 var jeg 10 r. Jeg fikk lillesster nummer to, totalt den fjerde jenta i flokken, og 4 Non Blondes - What's Up var p topplistene. 

And so I cry sometimes, when I'm lying in bed. Just to get it all out. What's in my head. And I, I am feeling a little peculiar. And so I wake in the morning. And I step outside. And I take a deep breath and I get real high. And I scream from the top of my lungs. What's going on?

I dag dukket denne videoen opp i min feed. Jeg har sett den fire ganger, og jeg grter ustoppelig. Hun er fdt i 1993. Hr p hva hun har si - igjen og igjen. Verdens barn og unge trenger at vi ser, og at vi lytter. 

Jeg vil anbefale alle sjekke ut arbeidet til One Young World. Organisasjonen har fokus p samle unge, smarte og innflytelsesrike unge ledere fra hele verden, og hjelpe dem i sitt arbeid med skape positive endringer og utvikling. 

Kun gjennom lytte til andres vonde historier kan vi forst, og det er kun gjennom iherdig arbeid at vi kan skape endring. 




 

Feminist-myter

Denne rundens tema p SnapKollektivet er "Kvinner".

I gr herjet jeg kontoen med alt fra musikk- og serietips, sprre folk p gata hva de tenker nr de hrer ordet "kvinne" - og en liten gjennomgang av typiske sannheter (les: myter) som flger med feminist-begrepet.

Er alle feminister sinte? Bitre? Hater vi menn og har vi alltid mengder med kroppshr?

Jeg serverer herved utdrag av grsdagens story. Merk at dette er en lagret del av en Snapchat-story laget spontant og litt i farten - da med de feil, bloopers og den kvaliteten som medflger.

Enjoy!

//Du kan enkelt flge SnapKollektivet ved ske oss opp p Snapchat, Facebook og Instagram. Ses!

Yes - kvinnedag!

Det er kvinnedag, sol, jeg har nytraktet kaffe, hjemmekontor og mad mensensmerter. Jeg har sjelden flt meg sterkere og vil med dette sende ut et massivt GRATULERER MED DAGEN - OG FORTSETT ST STERKE I KAMPEN til alle som, p ulikt vis, markerer dagen i dag. 

Jeg ser at det deilige internettet som vanlig pyntes med setninger og surmaga kommentarer som "jeg mener at kvinner og menn skal behandles likt og siden det ikke er ikke noen mannsdag vil jeg ikke feire noen kvinnedag heller." 

For det frste. Det er en mannsdag. Den forbigs i stillhet hver oktober/november. Ikke fordi vi alle driter i menn, men fordi dere som klager over kvinnedagen heller vil klage over andres engasjement enn faktisk gjre noe aktivt for dere selv. Hvis du virkelig er interessert i likestillingskamp s foreslr jeg at du leser deg opp og engasjerer deg, fremfor sutre til det kjedsommelige over den internasjonale kvinnedagen. Det er ingen menn som arrangerer kvinnedagen (heldigvis), s hvorfor skal andre enn menn arrangere mannsdag? Kjr p menn, dere klarer vel arrangere noe kult for kjempe for deres egen frihet, likestilling og rettferdighet? Jeg har troa!

Du er feminist. Gratulerer!

I et intervju med Side2 i anledning kvinnedagen 2016 sa jeg flgende: 

- Feminisme gjelder alle. Menn kan vre feminister, for det er ikke vanskeligere enn at hvis du er opptatt av like rettigheter for menn og kvinner i samfunnet, da er du feminist - gratulerer! 

S enkelt er det faktisk. Lurer du p hvorfor kvinnedagen og feminisme fortsatt er en ndvendighet? Les saken Ein velfrisert blodfeminist i Framtida.no (2016). 

Kampen er ikke over. Du kan kalle det pirk, men kvinners rettigheter har ikke kommet av seg selv. De fr oss har kjempet hardt, og det er opp til oss hedre deres arbeid - gjennom kjempe videre. Det er opp til oss srge for en grensels feminisme, og det er opp til oss heve stemmen. Kvinner som menn!

Jeg vil trekke frem flgende av rets paroler (i Oslo). Det er selvsagt flere gode, men det er bak en av disse du vil treffe meg i dag. 

  • Feminismen er grensels - vern til kvinner p flukt.
  • Verden vinner med utdanning til alle jenter og kvinner!
  • Sttt FNs agenda for kvinner, fred og sikkerhet!
  • Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og reskultur.
  • Kvinner over hele verden krever selvbestemt abort & gratis prevensjon!

Jeg vil gjerne benytte anledningen til  hylle alle feminister - menn som kvinner. Nr det gjelder kvinnedagen er alle velkomne til delta! 

Velkommen i tog! Og hjertelig velkommen som feminist.


 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

A forherlige sex med barn er totalt uakseptabelt

Hvem er egentlig ansvarlig for oppdra barn og ungdom til bli unge voksne med sunne verdier, et altruistisk syn p verden og (for menn sin del) et godt kvinnesyn? Skolen eller foreldrene? 

Jeg mener hardnakket at det er foresattes primre ansvar oppdra gode mennesker. Det er foresattes ansvar f med seg hva som rrer seg i miljene der deres barn oppholder seg. Det er foresattes ansvar snakke med sine barn og ungdommer. Det er foresattes ansvar ta tak i grumsete holdninger - helst fr disse fr tid til  utvikle seg. 

Skjermdump: Youtube

Obskne, seksualiserte og grovt kvinnefiendtlige russelter er blitt et like sikkert vrtegn som vinter-rtten hundedritt i veikanten. Produsent-spirer sitter p sine lver og skriver og produserer disse ltene som russen betaler i dyre dommer for. Rettelse: Det er naturlig anta at det i hovedsak er foreldrene til russen som betaler for disse ltene

I r er intet unntak, og det er srlig russebussen Playboy 2017 som vinner kampen om oppmerksomheten.

Med tekstlinjer som si meg hvor mye m jeg betale for f no? fitte herer du 13, er du med. Nr du suger, s g nedspruter deg i trynet og skriker samme det hjelper det ikke at ltskriver Lasse Myrvold Hagejordet gliser at det ikke er ment seksuelt

Det holder ikke at Ole Rolland, russepresident ved Amalie Skram videregende skole, sier til BT at det eneste jeg kan si er at det selvflgelig ikke representerer vre holdninger og vre verdier.

Skjermdump: Youtube

Har du bestilt og betalt for en sang som du bde kommer til spille og bruke som en del av busses markedsfring - vel. Da str du for sangens innhold. 

Flora Scofano, Synnve Babatunde og Synne Bjerkeland tar til motmle i innlegget En rtten russekultur

De skriver at dette ikke bare handler om likestilling og hvordan vi nsker at samfunnet skal vre, men at det handler om grunnleggende moralske og etiske verdier. Videre skriver de at man ikke trenger vre hardbarket feminist for skjnne at slike uttalelser er uakseptabelt ? det er allmenn kunnskap. Jentene etterlyser ogs hre fra noen av russebuss-jentene, som til n har vrt svrt stille i denne debatten.

"Responsen vi har ftt etter vi ble intervjuet torsdag, er akkurat som forventet. Bilder av artikkelen ble publisert p instagram-kontoen til Playboy 2017, og som svar skrev russebussen GoodKid 2017; jo nrmere null, jo trangere hull. Dette viser nok en gang til at mangel p kunnskap og et smlig kvinnesyn er en del av denne kulturen" (kilde: BT).

Kvinnesynet som fremsettes i lter som dette diskuteres hvert r. Bare dette er verdt hver eneste debattlinje, men i r m vi penbart vre enda tydeligere. I r dras seksuelle handlinger overfor barn inn - for ja, en 13-ring er et barn. Det eneste ltskrivere og produsenter br gjre er legge seg langflate, trekke lten, betale tilbake det som er blitt betalt for denne - og beklage. Hardt, hyt og med krummet nakke. Deretter br foreldrene til ungdommer som kjper disse ltene ta en alvorlig prat med guttene sine.

Dette er ogs noe Leder for Ungdomsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon, Monica Mrk, presiserer. Hun hper foreldrene til russen snakker med dem om hva de str for. Dessverre har hun med i sin uttalelse at srlig foreldrene til jenter m passe p.

"Jeg hper at foreldrene til mindrerige, spesielt jenter, som er i russemiljene har litt ye for hva som faktisk kan skje nr barnet er med p en buss. Og jeg nsker meg at foreldrene til de som er p busser spr og graver litt om hvilke tema russebussen egentlig str for" (kilde: BT).

Det er p hy tid at vi oppnr konsensus om hvem som har ansvaret i saker som dette. Vi er ndt til utfordre foreldrene til gutter om ta dette p alvor. De m rette seg opp i ryggen og tydeliggjre overfor sin ungdom at det forherlige sex med barn er totalt uakseptabelt. Politiets oppgave br vre rette fokus mot de som lefler med holdninger som kommer frem i den nevnte russe-lten - og ikke de jentene som dessverre velger feste med de som kjper og spiller lten. 

"Vi er helt avhengig av at dere som er med i dette miljet ogs sier ifra, for at likestillingen skal kunne utvikles. Som en del av denne kulturen burde dere st opp for dere selv". -Scofano, Babatunde og Bjerkelands med en klar oppfordring til russe-jentene (Kilde: BT).

La meg vre klinkende klar. Dette handler ikke om at jenter ikke skal lre passe p seg selv. Dette handler ikke om vre naiv eller uvitende - og oppfordre jenter til gi faen i egen sikkerhet. Dette handler om plassere ansvar der ansvaret hrer hjemme.

Gutter som skrler setninger som er du 13, er du med. Nr du suger, s g ned er ikke bare gutter. De utviser, om enn ubevisst, holdninger som ikke hrer hjemme noe sted, og dette m tas p alvor. Hvor har de lrt at dette er greit? Hvor har de lrt at vitsing om overgrep og sex med mindrerige er greit - s lenge det er en del av russetiden? Dette er ikke bare talende for hvilke holdninger som opptar enkelte grupperinger, det er ogs holdningsskapende. Grensene for objektivisering og seksualisering flyttes kontinuerlig, og det er trist se at det er sex p (russe)guttenes premisser som dominerer. Bildet av unge gutter som konstant opphissede, og kte, villige unge jenter normaliseres i stadig strre grad. Det er ikke normalt at gutter p 17-18 r fleiper om ha sex med ei p 13 r. Det er ikke normalt at gutter over den seksuelle lavalderen fester til lter om sprute jenter p 13 r i ansiktet. Det er ikke normalt. Det er et trist vitne om holdninger vi m ta p alvor. 

Vil oppegende og smarte jenter vre med danse til rl som dette? Mulig jeg er blitt overdrevent gammel, men nr ble lter som dette kult? Nr ble oppfordringer til pedofili en stilig merkelapp ha p seg?


Les innlegget: Sexvettregel nr. 1: kvinne, g ikke alene uten sykkelbukse

Les innlegget: Kjre foresatte


 

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg gjerne p Twitter og p Instagram.

 

En B-klasse av statsborgere

Denne uken kan vi lese om en familie p 12 som har ftt sine statsborgerskap tilbaketrukket. Dette p grunn av en mulig lgn for 27 r siden

En ting er diskutere mulighetene for trekke tilbake statsborgerskap etter pvist lgn, og da etter en viss periode. Noe helt annet er sttte utkastelse av barn og barnebarn av noen som ikke beviselig har lyet nr de har skt statborgerskap for flere tir siden. Det er hinsides all fornuft  straffe barn og barnebarn fordi foreldre og besteforeldre angivelig ly for 30 r siden.

Logikken er at disse aldri skulle hatt statsborgerskapet i det hele tatt, da det hele er bygget p en lgn. Tanken bak synes vre at urimelige og strenge konsekvenser skal skremme folk fra lyve. Mister staten sin mulighet til tilbakekalle statsborgerskap vil risikoen vre at det kan bli lukrativt lyve seg til statsborgerskap, men er et menneske desperat nok s vil mest sannsynlig denne lgnen komme uansett.  

Hvordan i alle dager skal vi kunne arbeide for, og forvente integrering nr barn fdt og oppvokst i Norge ikke regnes som norske - og da p grunn av foreldre og besteforeldres potensielle lgn for 27 r siden? Det er like ufornuftig som begrunne tilbakekallelse av statsborgerskap med at en person fikk for god karakter i fransk p skolen. 

Foto: Farid Ighoubah (Nettavisen)

Det gleder meg lese at Stavrums innlegg om saker som dette.

Nettavisen mener at det br vre en tilgivelse og foreldelse for lgn i saker om statsborgerskap, slik det eksempelvis er etter ti r i saker om skattesvik (kilde: NA).

Et liv i liksom-trygghet

 

Den grundige etterforskningen m skje fr statsborgerskap blir gitt, og statsborgerskap br ikke kunne tilbakekalles etter mange tir. Saker om statsborgerskap m falle innunder bestemmelser om foreldelse. Som moteksempler har vi lovbrudd grov vold, grovt tyveri, uaktsomt drap, som alle har en foreldelsesfrist. Handlinger som ikke foreldes derimot, og som du kan straffes for uten dom, er at dine foreldre eller besteforeldre angivelig ly for snart 30 r siden. Da vil du f hele ditt, og dine barns liv, tilbakekalt. Takk for farvel. 

Jeg mener at statsborgerskap ikke skal kunne trekkes tilbake. Har man frst blitt statsborger br det vre ugjenkallelig. Det ha et statsborgerskap snn midlertidig blir som ha et liksom-pass. Som vre liksom-norsk, vre liksom-samfunnsborger, liksom-skattebetaler og leve et liv i liksom-trygghet. Vi kan ikke ha en B-klasse av statsborgere som ikke er like "ekte" statsborgere som andre. Har du ftt statsborgerskap er du norsk, ferdig snakket.


Flg gjerne Kommentarfeltet p Facebook

Jeg digger kongen

I dag fyller kong Harald 80 r. Spr du meg s er det ha et kongehus rimelig nasjonalromantisk. Tenk, der er de. Med krone og medaljer, smil om munnen og varme blikk. Side om side, som konge og dronning.

Da en kollega tidligere i r spurte meg om jeg er rojalist mtte jeg sant som det er svare at "nja. Jeg veit ikke helt. Det eneste jeg vet er at jeg digger kongeparet - og da srlig kongen!"

Vr konge er pen, folkelig og raus. Han er for mangfold og han har en stor evne til utvise empati og nestekjrlighet. Vr konge er en bautastein og et stort forbilde. 

Foto: Lise serud / NTB scanpix

Jeg syns kongen er helt topp. Det nrmeste jeg noen gang har vrt lese en selvhjelpsbok er "Kongen anbefaler - holdninger til folket" av Ingvard Wilhelmsen. I boken tar Wilhelmsen blant annet for seg hvordan takle stress, sykdom og andre former for utfordringer et menneske stter p i lpet av livet p best mulig mte. Her presenteres kong Harald som et eksempel til etterflgelse. Hans holdninger kan, iflge forfatteren, bidra til at enkelte vil kunne takle livets utfordringer p en bedre mte. Wilhelmsen beskriver kongen som klartenkt, klok og fornuftig. 

Visste dere forresten at kong Harald var den frste norskfdte prinsen p 567 r? Ganske stilig! Som den hplse romantikeren syns jeg ogs det er ganske fint tenke p at han og dronningen trosset alt og kjempet for kjrligheten

Det skader selvsagt ikke at dronningen kaller seg feminist, og medgir at hun kan bli frustrert over oppmerksomheten som vies klr og antrekk nr kvinner er synlige i offentligheten. Hun fastslr at glasstaket fortsatt og at det, p tross av at likestillingen har kommet langt i Norge, enn er et stykke fram til likestillingen er p plass (kilde: VG). 

Ps: liker du monarker og er i tillegg glad i en god serie? Sjekk ut The Crown p Netflix. 

Kong Olav og freakshowet

Jeg var ikke engang fylt 8 r da kong Olav dde, men jeg husker at jeg grt noe voldsomt. Jeg lespet endel da jeg var liten, men kom alltid unna med det ved si at "kongen lesper ogs". Hvem skulle jeg gjemme meg bak n? 

Jeg tok muligens kong Olavs bortgang litt vel tungt, men noe i meg visste at en stor mann var gtt bort. Jeg fulgte med p nyhetene, s gravferden p tv og kan nok konkludere med at kong Olavs bortgang var min frste kollektive sorgprosess. 

Det interessant er at jeg ikke engang vet om jeg er spesielt for monarkiet. Jeg kan jo, rent prinsipielt, g med p at kongehuset er meningslse greier fra gammelt av. 

La oss vre rlige. Den norske kongefamilien er et freakshow. Denne gjengen koster/bruker latterlig mye penger p ting vi vanlig ddelige ikke skal ha/fr innsyn i. De slipper unna med alt fra pels- og kokainbruk til pot-ryking med polske prostituerte og helt rlig forstr jeg ikke helt vitsen med ha et kongehus. Samtidig kan jeg ikke nekte for at jeg ofte blir rrt til trer nr jeg ser kongen og hrer nasjonalsangen.

Det er jo litt sprtt. Jeg er ikke helt sikker p at jeg er fan av monarkiet engang, men fan av kongen og dronninga? Det er jeg. Om det gjr meg til en rojalist? Det kan jeg takle. 

I dag gr vi med krone p jobb, og sender et stort GRATULERER MED DAGEN i din retning, Kong Harald! 


Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg gjerne p Twitter og p Instagram.

Kong Harald 80 r woop woop! Kongeloo kongeleii - hurra for deg 👑🎈🎉

Et innlegg delt av Linn ✌️🙅 (@liwro)

"Nr skal du f barn?"

God mandag! 

Denne rundens tema p SnapKollektivet​ er "familie", og i gr gjorde jeg meg noen utrolig viktige, og triste erfaringer. Jeg valgte bruke min dag til snakke om det vre i tredve-ra, singel og barnls. Det ble en pen, rlig og srbar story og responsen fra flgere var overveldende.

Vi fr alltid endel meldinger underveis, men i gr ramlet det inn mange meldinger fra jenter i alderen 17-49 (oppgitt alder fra flgere). Det gjennomgende var beretninger om den smerten som mange fler med hensyn til forventninger utenfra om f barn. Bde om man ikke vil, ikke kan eller rett og slett ikke har mtt "den rette" enda.

Dette er en hverdag jeg deler med mange, noe ogs tilbakemeldingen i gr viste. Det kan vre vondt, trist og vanskelig savne noe(n) man aldri har hatt eller mtt, og det kan oppleves som srt se at de rundt deg liksom fr til det du ikke har ftt til. De gifter seg. Fr barn. Sndager i akebakken og trtte kropper i fanget p kveldstid. Finnes det egentlig noe bedre enn det? kjenne at en liten kropp er s trygg p deg at svnen tar overhnd der og da? Nr jeg fr gleden av ha kvelder som dette, med barn av venner og familie, da smelter jeg. Da verker det i hele kroppen, og jeg overveldes av bde lykke og savn. 

Hele min snapchat-story ligger ute til kl 12:15 (mandag) - sk opp SnapKollektivet p Snapchat. 

For min del er barn bde et fint, og et srt tema. Jeg har alltid flt at jeg vil ha barn. At jeg vil vre mamma - men jeg mener ogs at det f barn ikke er en menneskerett. Jeg vil ha barn, men ikke for enhver pris. I de langvarige forholdene jeg har vrt i har jeg kjent at det ikke er her jeg skal vre. Det er ikke her jeg skal bli. Det er ikke med ham jeg vil ha barn. Det er ikke her min familie skal vre. Det ser jeg p som et fornuftig valg - og unng f barn i forhold man ikke ser for seg at vil vare. Baksiden er jo at jeg n er oppi 30-rene, og ikke har den familien jeg har sett for meg og nsket meg. 

Barn er en privatsak

Dette med barn er en privatsak, og jeg skulle nske det kunne vre litt mindre vanlig stille sprsml som "nr skal du f barn, da?" Et annens valg om barn/ikke barn er ikke "alle manns eie"? Hvorfor er det allment ok sprre om disse tingene? Er jeg alene om syns at disse sprsmlene er invaderende? 

Husk. Du vet ingenting om hva den personene du spr har gtt gjennom, eller gr gjennom. Du vet ikke om den som str foran deg nettopp har avsluttet prverrsbehandling nummer 4 med negativ graviditetstest. Du vet ikke om den som str foran deg engang vil ha barn, og om den personen er ordentlig dritt lei av mtte rettferdiggjre dette valget til det kjedsommelige. Du aner ikke om den personen som str foran deg nettopp har gtt gjennom en spontanabort. Kanskje en frivillig og selvvalgt abort? Kanskje personen er i prosess med g fra sin partner fordi de ikke nsker det samme? Hva om den personen nettopp har ftt vite fra sin lege at det vil by p utfordringer bli gravid? Du aner ikke. Du har ikke peiling. S ikke spr. 

 

👆🏼👆🏼👆🏼 [@snapkollektivet @rimfrostco]

Et innlegg delt av Linn ✌️🙅 (@liwro)

Hvis du virkelig lurer, og du virkelig bryr deg, s spr p en mte som man spr om private ting p. Privat. Ydmykt. Forsiktig. Nysgjerrig. Ikke litt snn halvveis fleipete i et familieselskap, i en vennemiddag eller p trikken. Ikke blunk og si "jas ja, nr er deres tur da?" eller "hoi hoi, klokka tikker!". Hva skal man egentlig svare p det? Om man er 33 r, singel og barnls? Skal man sl blikket ned og si "nei, ja.. Jeg vet ikke. Det er litt kjipt snakke om egentlig. Jeg er har liksom ikke mtt noen som jeg kan dele det der med enda.. S. Kremt.". Skal man fleipe tilbake og skrle "ja n skrumper snart eggstokkene mine inn, si!" 

"Ja n skrumper snart eggstokkene mine inn, si!" 

mtte svare p sprsml som dette er ikke bare srt, det bidrar ogs til ke flelsen av at man har mislykkes. At man ikke klarer mte ytre forventninger om stifte familie, f barn, ha rekkehus og alt det der. Det er ikke som det finnes en kjreste- og baby-butikk der man kan g p shopping fordi noen minner deg p at tiden gr. Ups liksom, takk for pminnelsen - det der hadde jeg helt glemt!

Noen ganger har livet blitt annerledes enn man s for seg, og noen ganger s kommer ting senere enn man trodde det skulle komme. Noen ganger kommer det ikke i det hele tatt. Kan vi ikke vre enig om at dette m f g sin gang, privat og trygt, og ikke pushes p utenfra? 

Takk.


Finn oss p Snapchat ved ske opp "SnapKollektivet"

Hele min snapchat-story ligger ute til kl 12:15 (mandag). 

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg gjerne p Twitter og p Instagram.



 

 


 


 

Vi kan ikke ha folkevalgte politikere som sprer trumpske lgner

Hvor er samfunnet og demokratiet p vei, nr politikere lefler med lgn og propaganda?

Torsdag postet stortingsrepresentant (Oslo FrP) Christian Tybring-Gjedde et bilde av Kristin Halvorsen (SV) p sin Facebook-side.

Tybring-Gjedde forklarte bildene av Halvorsen p flgende mte:

VERDIKAPITULASJON

Bildene viser den gangen SV-leder Kristin Halvorsen p stemmefiske i Pakistan i 2005. Her bedriver hun valgkamp for pakistanske menn med norsk statsborgerskap. Allerede i 2005 utgjorde innvandrerbefolkningen 12% av Oslos befolkning. Tildekt med slr legger hun seg ned og ber en bnn p islamsk vis. Man kan jo sprre seg om hvordan Kristin Halvorsen forholder seg til den kristne kirkes trosbekjennelse. Men Kristin Halvorsen lot seg villig ydmyke og kastet alle prinsipper over bord i jakten p stemmer. Kanskje var det disse stemmene som ga rd-grnn seier og gjorde Kristin Halvorsen til finansminister?

P bildet kan vi se Halvorsen med det som Tybring-Gjedde beskriver som muslimer i Pakistan. I virkeligheten er Halvorsen i flge med sikher i Amritsar i Nord-India.

Tybring-Gjedde har i dag fjernet Facebook-innlegget og beklaget feilen. At dette skulle ta ham et helt dgn, og at det skulle vre ndvendig med en storm av kommentarer som viser at innlegget er feil er beklagelig.

Vi kan alle gjre feil, ogs Christian Tybring-Gjedde. Det kan dog vre verdt ppeke at en erfaren politiker, som til daglig sitter som nestleder i utenrikskomiteen, br ha visse fakta lett tilgjengelig. I denne saken lar stortingspolitikeren sikhenes bruk av turban oversettes til et symbol p at de er pakistanske muslimer. P denne mten blir hans flgere presentert en sak som ikke bare er beviselig feil, man kan ogs sprre seg hva som var motivet bak det poste innlegget. Tybring-Gjedde beklager feilen, men ikke uten noen stikk til de som ppekte tabben.

"Jeg hper de som har utvist et stort engasjement i kommentarfeltet for pvise min feilinformasjon n fr sjelefred."

Den retorikken Tybring-Gjedde velger bruke i sin beklagelse er i beste fall merkelig. Han innleder sin post med at "mange hevder", nr sannheten er at dette slett ikke var noe mange "hevdet", men at mange ppekte - med rette, den feilen han hadde begtt. Dette er et retorisk grep, og en form for unngelse-taktikk og hersketeknikk som ikke er en folkevalgt politiker verdig.

Tybring-Gjedde, som er fungerende fraksjonsleder i utenriks- og forsvarskomiteen, serverte med denne posten Trumpske alternative fakta p forbilledlig vis. Nr stortingsrepresentanter sprer lgner og propaganda p denne mten br det utvilsomt tas p alvor, og bli sltt hardt ned p. 

Foto: NTB scanpix


S seint som 15:40 i gr, etter at hundrevis hadde ppekt feilen, stod Tybring-Gjedde fast p at bildet var fra Pakistan.

Isolert sett er det ganske s imponerende poste direkte falske "nyheter" fra 2005 i 2017. Og i tillegg servere disse med overskriften VERDIKAPITULASJON tegner et strre bilde som er bde skremmende, og hyst kritikkverdig. 

Propaganda, bevisst manipulering av folks flelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for fremme bestemte oppfatninger og handlingsmnstre (kilde: Store Norske Leksikon).

De fleste som kommenterte innlegget ppekte feilen, men det var ogs flere som trodde p hans forklaring av bildene. Det f verifisert bilder som dette er hverken srlig komplisert eller tidkrevende. Er Tybring-Gjedde virkelig s lite oppdatert p enkle skeverkty? Har han ingen rdgivere som kan bist ham i dette? Jeg vil anta at stortingsrepresentanten selv er fullstendig kapabel til gjre denne jobben, og at han var fullstendig klar over hva som er den virkelige historien bak bildene. Allikevel valgte han presentere falsk informasjon som en sannhet. 

Vi m kunne stole p vre politikere. Bde nr det gjelder nske det beste for oss og vrt samfunn, og nr de serverer oss saker, synspunkter og nyheter. Vi kan ikke ha stortingsrepresentanter som med vitende og vilje lyver. Vi kan ikke ha stortingsrepresentanter som med vitende og vilje bidrar til skape hat og splid mellom folkegrupper og ulike kulturer. 

 




 

Feminismen er grensels

Endelig nrmer rets viktigste dag (sett bort i fra bursdagen min s klart) seg. I r som i fjor skal jeg selvsagt servere bde kvinnedags-suppe og delta p markering av kvinnedagen her i Oslo. 

Parolemtet i forkant av rets 8. mars-tog ble i forrige uke arrangert i Oslo, og i forkant av mtet var hele 168 paroler nominert til rets tog. Som forventet fremmes det blant annet kritikk av intimkirurgi, kommersialisering av kvinnekroppen og arbeidsliv- og lnnsbetingelser blant rets 8. mars-paroler.

rets hoveparole: Kamp mot vold og voldtekt - rettssikkerhet for kvinner.

Som alltid skaper parolevalgene debatt, bde i for- og etterkant. Det gleder meg se at flere paroler med internasjonalt fokus ble stemt frem, og jeg vil srlig applaudere flgende parolevalg: 

  • Feminismen er grensels - vern til kvinner p flukt.
  • Verden vinner med utdanning til alle jenter og kvinner!
  • Sttt FNs agenda for kvinner, fred og sikkerhet!
  • Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og reskultur.
  • Kvinner over hele verden krever selvbestemt abort & gratis prevensjon!

Det er ingen tvil om at vi m heve vre stemmer s de hres over grensene, og at nasjoner og kulturer med en utpreget kvinnefiendtlig politikk skal kritiseres ogs fra oss. Kanskje vi med rets paroler kan bidra til at norske politikere kan f en like tydelige stemme som vi ser i flere av vre naboland, da har jeg srlig den svenske utenriksministeren Margot Wallstrm i tankene. Heldigvis har vi flere sterke stemmer i vrt lille land - blant andre de skamlse arabiske jentene, Faten Mahdi Al-Hussaini, Namra Saleem, Kadra Yusuf, Deeyah Khan med flere, og jeg hper at et offentlige ordskifte med fokus p tiltak for bedre kvinners stilling p tvers av grensene er kommet for bli. Jeg hper ogs at medias narrativ kan bli noe mindre polarisert. 

Feminismen er grensels. 

Jeg ser ofte kommentarer om at norske feminister er egoistiske, at ekte feminister jobber for kvinner som utsettes for fiendtlige kvinnekulturer - og at vi syter og klager p tross av at vi lever i "verdens mest likestilte samfunn". Personlig nsker jeg ikke la Hege Storhaug og hennes meningsfeller skape rammene for min (grenselse) feminisme. Dette er viktige temaer som m lftes frem, men jeg nekter la premissene for debatten settes av individer med det primre ml "andregjre" mennesker (populrt kalt "rasister" back in the days).

Jeg regner med at alle dere som tror at engasjement p hjemmebane utelukker engasjement andre steder, og dere som kritiserer norske feminister og kvinnesakskvinner for vre navlebeskuende stiller kvinne- og mannsterke under rets markering. Jeg hper at jeg kan mte dere bak parolene jeg viser til ovenfor? Selv skal jeg i r g bak parolene "Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og reskultur" og "Kvinner over hele verden krever selvbestemt abort & gratis prevensjon!".

Bli med p rydde kalenderen 8. mars, finn din nrmeste markering - og vis at feminismen virkelig er grensels?


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

 



 

 

Vi m aldri glemme

 

//Deler av dette innlegget er tidligere publisert i Kvinneguiden.


 

I dag, 27. januar, er det Holocaus Memorial Day. 

Jeg kommer aldri til bli vant til reaksjonene jeg fr, nr jeg forteller folk at dette tilsynelatende normale mennesket foran dem er jde.

Oldemor het Sarah Zlatchefsky og ble fdt i Yelisavet i det som n er Ukraina. Oldefar het Mordechai Axelorod og ble fdt i Vilna i det som n er Litauen. Lenger bak p familietreet glitrer jdiske navn som Moishe, Chaya, Alec og Sonia.

Antisemitt

Min mormor, Selena Axelrod Winsnes, er fdt og oppvokst i New York og Michigan. Hun har gjennom flere samtaler fortalt hvordan hun i voksen alder angret p den skammen hun flte over egen jdedom som ung pike i New Yorks gater. Hun irriterte seg over at hennes foreldre var sekulre, og at hun som flge av dette falt utenfor det jdiske miljet, samtidig som hun kjente p antisemittisme fra samfunnet for vrig.

Jeg husker spesielt en samtale vi hadde sommeren 2013 hvor mormor erkjente at hun selv var antisemitt som ung, og beskrev hvordan hun ikke kunne fordra sin brors navn Murray. Det hrtes for jdisk ut s mormor omtalte han konsekvent for Mike. 

Etter hvert som mormor ble eldre lrte hun elske sin jdedom. Hun angret til den dagen hun gikk bort at hun ikke hadde holdt sin jiddisch ved like, og at hun ikke hadde funnet ut mer om sin families skjebne under andre verdenskrig. 


Bilde fra The Memorial to the Murdered Jews of Europe i Berlin. 

Personlig jdisk identitet

Mormor var alltid opptatt av fre tradisjonen og kulturen videre, men har samtidig vrt tydelig p at vi barnebarna skal f skape vr egen identitet. Jdisk, om vi nsker.

Jeg har lyst, men det er utrolig vanskelig forklare hva jdedommen betyr for meg. Min jdedom sitter i magen, i ryggraden og i blodet. Min jdedom er mormor. Den er chanukka og torah, challah og latkes, klezmer og Spellemann p taket. Den er Vilnius og hanskemaker-oldefar. Den er kjenne meg som meg, uten at jeg ndvendigvis klarer forklare det p noen annen mte. Er det egentlig ndvendig? 

Venner reagerer

Jdedommen er ikke en stor del av min hverdag, men den dukker opp med ujevne mellomrom. 

Den dukker opp nr holocaust er tema, og den dukker opp nr jeg leser om andre jder utsatt for antisemittisme. 

Den dukket opp da jeg ble spyttet p skoen p vei ut av 20-bussen, etter at to menn hadde stirret hardt p Davidstjernen rundt halsen min hele veien fra Ullevl Sykehus til Sagene. Det kan ha vrt tilfeldig, men det fltes virkelig ikke snn - og den flelsen kan jeg kjenne p to r etter. 

Den dukket opp da en kamerat holdt en monolog om at jdene styrer verden generelt, og USA spesielt.

Den dukker opp nr jeg m motbevise eldgamle konspirasjonsteorier om den evig griske jden, og nr jeg m pta meg ansvaret for dde palestinske barn. 

Nr venner og bekjente, p tross av at jeg nesten alltid gr med Davidstjerne rundt halse og har bde jdiske kokebker og lysestaker i mitt eget hjem, blir sjokkert over at jeg er jde - da kommer min jdiske identitet opp til overflaten. 

Da fr jeg et veldig behov for st opp for meg selv. For det som er en del av min identitet, og som jeg trenger at du godtar som en del av meg - uten noen nrmere forklaring.

Noe fremmed

Nr jeg fr sprsmlet: gr du med den stjerna fordi du er jde eller av en eller annen merkelig grunn? p fest fr jeg lyst til hyle. Ville du spurt en person med et kors rundt halsen om det samme? Jeg kunne fortsatt, og fortalt om den godt voksne mannen p et utested p Grnerlkka som s meg inn i ynene en kveld jeg var p byen og sa: Jeg hater tre ting. Muslimer, negre og jder, men det br ikke vre ndvendig. Er virkelig det vre jde s fremmed?

De f eksemplene jeg nevner her kan av mange avfeies som ufarlig og bagatellmessig. Samtidig kan vi ikke ignorere at slike opplevelser bunner i at ordet jde fortsatt forbindes med noe utenfor normalen. 

Ville vrt dd

Hadde jeg blitt fdt et annet sted, eller 80 r tidligere hadde jeg etter all sannsynlighet vrt dd. Drept. Over 60 prosent av Europas 9,5 millioner store jdiske befolkning ble utslettet i rene mellom 1930 og 1950.

Det er en s syk tanke, men likevel er det en tanke som bor i meg. Jeg eier den. Hadde ikke oldefar flyttet fra Vilna, hvor mer enn 90 prosent av den jdiske befolkningen ble drept mellom 1941-44. Hadde ikke morfar deltatt i Milorg og motstandskamp her hjemme. Hadde ikke Tyskland tapt krigen. Hadde mormor og morfar flyttet til Wien, Paris eller Praha i stedet for Rlingen.

Jeg er sekulr (ikke religis), og jeg er ikke tilknyttet synagogen. Jeg er oppvokst p en topp rett over Lillestrm-brua, jeg har gtt i vanlig barnehage og skole. Vi har hatt julenisse hvert r og jeg har spist meg kvalm p plser hver 17. mai. Jeg er ikke oppdratt jdisk annet enn at vi feiret chanukkah noen r da jeg var liten, og at vi ble tatt med p karneval i synagogen en gang. Mormor ga oss sm drypp av sin jdedom, men det har alltid vrt opp til oss og finne vr egen identitet. Jdisk eller ikke. Min mor er ikke-praktiserende og hverken morfar eller pappa er jdiske. Allikevel er blodet som renner i mine rer jdisk. Tvers gjennom er jeg min mormors barnebarn, med identiteten og flelsene som medflger.

Jeg bruker Davidstjernen som jeg har ftt av mormor, og jeg klamret meg desperat til porten utenfor synagogen i Oslo etter terroren i Paris og Kbenhavn. Der grt jeg hylytt, midt p dagen, foran statsministeren og politibetjenter med automatvpen.

Vi er f

Jder br f slippe sprsml om vi gr med Davidstjerne for provosere eller av andre merkelige rsaker. Vi br f slippe mtte svare at joda, jeg er jde, enda s sjukt rart det kan virke for deg. Jeg br f kunne fortelle om mormor uten forsvare Israels handlinger, og mte forstelse nr terrorhandlinger, som de i Paris og Kbenhavn, fles som et personlig angrep.

Fra Norge ble 772 jder deportert under andre verdenskrig. Bare 34 overlevde. I Norge er det frre enn 1500 jder i dag. Vi er f, og det skal ikke mye antisemittisme til fr vi rammes. 

Vi m aldri glemme. Aldri. 

Lapp fra mormors kontor. 


P bakgrunn av erfaringer med hvilke kommentarer som dukker opp under innlegg omhandlende jder og jdedom:

Alle kommentarer med linker til hyrepopulistiske sider, kommentarer ment skape splid og hat, kommentarer som tror at min jdedom kan brukes som alibi for rasisme mot muslimer og innvandrere, kommentarer som baserer seg p personangrep, samt kommentarer som fremmer holocaust-fornektelse og jdehat vil bli slettet. Brukere som str bak kommentarer som dette vil bli vurdert utestengt. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

"PIKK! JEG SENDER PIKK! Det gjr nok susen!"

Dette er starten p en ny era. Tiden er kommet for at ogs jeg fr sleng peniser jeg ikke vil se rett i fleisen. Det skjedde penbart en endring der ute etter at jeg skrev innlegget Hvor gr grensen for overgrep, og porten til penis p Snapchat pnet seg p vidt gap. Kommentarer og meldinger om at jeg hater menn, er en hore, er sexgal, er for stygg til at menn vil ligge med meg og s videre er jeg liksom vant til n. Men pikk rett i fleisen - totalt uten forvarsel? Not so much. 

Litt pikk gjr nok susen

Se for deg dette. En person du ikke kjenner deler sitt brukernavn p Snapchat, med en oppfordring om flge. Hva gjr du? Enkelte sjekker ut hvem personen er, om han eller hun har noe interessant eller morsomt formidle - og tar en avgjrelse om flge etter dette.

Andre derimot gjr dette: 

Sjekker kjnnet til personen. Er dette en jente s tenker personen "hun her kjenner jeg ikke, og hun kjenner ikke meg. Jeg vil s gjerne sende noe til henne for oppn kontakt. Hva skal jeg sende mon tro? En melding med hei? Et bilde av kaffekoppen min med en morsom tekst om at dette er kopp nummer syttitte denne dagen? En selfie med ordene hei p siden? Eller?"

S tenker personen litt til, fr han plutselig fr en snn tegneserie-lyspre over hodet. 

"PIKK! JEG SENDER PIKK! Det gjr nok susen!"

Nei din moron, det gjr ikke susen. Jeg er lei for vre den som forteller deg dette; men penisen din er ikke s sjukt digg at ukjente jenter vil se p den. Den er hverken sexy, vakker se p eller spesielt pirrende. Det er en ukjent penis, og jeg vil tro at de frreste jenter vil sette pris p f denne kastet imot seg fra skjermen - totalt uten forvarsel. Penisen din gjr p ingen mte susen. 

Moderne blotting

Da jeg var 8-9 r husker jeg at nabogutten blottet seg for meg og ei venninne. Han stod p verandaen sin, kjrte en real helikopter og spurte om vi ville danse med ham. Han var sikkert 8-10 r eldre enn oss. Der og da syns vi det hele var flaut og ekkelt. Jeg fortalte mamma om hendelsen, og hun tok den s p alvor at hun sporenstreks kontaktet gutten. Hun forklarte oss jentene at dette var blotting, og at blotting er ulovlig. Etterp fikk vi is fordi vi hadde fortalt henne om dette. 

Blotting er betegnelsen p et seksuelt avvik hvor man, bde bevisst og nsket, oppnr seksuell opphisselse ved eksponere sin seksualitet visuelt for fremmede som ikke nsker og/eller er forberedt p dette. Det vanligste tilfellet er menn som viser frem sin erigerte penis og av og til ogs masturberer foran tilfeldige kvinner. Blotteren nsker kun vise seg frem og det er svrt sjelden at blotteren forulemper fysisk de som blir utsatt for dette. (kilde: Wikipedia). 

Utveksling av slike bilder skal utelukkende skje mellom samtykkende voksne. Hvis du tror at jeg kan ha interesse av se penisen din, s spr i det minste frst. Jeg kan p forhnd love deg at jeg ikke kommer til si ja, men da har du i hvert fall spurt. 

Og du? Om du mot all formodning sender meg slike bilder kan jeg love deg flgende. 

Jeg er etter hvert blitt et rskinn nr det kommer til identifisere folk via ulike sosiale medier. Jeg kommer til ta skjermdump av den snikete penisen din, og jeg kommer til fortelle moren din hva du driver med. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

 

Smal midje, sm brystvorter, thigh-gap, yebryn on fleek og fandens oldemor

//Flgende innlegg er skrevet av samtlige medlemmer i SnapKollektivet. Du kan lese mer om kollektivet her

I full front-bredde kan vi i dag lese en oversatt (..) artikkel fra The Independent der sm brystvorter sps vre den nye trenden i 2017. Mens blogger etter blogger signerer Sunn Fornuft-plakaten, gr Side2 i totalt motsatt retning - og gjr jenter oppmerksomme p enda en kroppsdel som br fikses p, skjres i og forbedres.

La oss frst ppeke det ironiske, paradoksale og komplett idiotiske i saker som dette. Ikke fr vi lov amme offentlig eller vise frem brystvortene vre uten bli uglesett eller sensurert (se for eksempel Freethenipple.com), men jaggu skal vi ikke mtte forholde oss til trender ogs med vortene tildekket! De skal for all del ikke synes, men sm og fine skal de vre, ey? Alts, neste gang jeg er i garderoben og ser noen med sm brystvorter s skal jeg rope: WOW S TRENDY DU ER! S 2017 LIKSOM!

(Bilde gjengitt med tillatelse av Jenny Jordahl)

Det sunne forsvinner i en evig jakt p det perfekte

I Norge blir barn og unge utsatt for 4-5000 reklamebudskap daglig. Media- og reklameverdenen livnrer seg av jakten p det perfekte, og i mangelen p variasjon er det naturlig fatte konklusjonen om at en selv er "feil". Det er for mange og for strenge krav, og for mange trange bokser. Denne flelse av vre en "feil" skaper et jag etter fikse p det som er feil, og med dette trekkes flere mot et marked som tilbyr seg fikse p feilene vre. Feil som aldri har vrt feil i utgangspunktet. Denne industrien skaper trender som de tjener seg stinne p, p brutal bekostning av unges selvbilde. Det sunne og rlige forsvinner i en evig jakt p det perfekte. 

Du tror du ser grei ut, men s smeller mediene opp artikkel etter artikkel om hvordan du egentlig burde se ut. Forsider og nettsider syder over at overskrifter om hva som er "normalt" og "ekte". Nr ble det medienes rett definere dette for oss?

Saker som dette bidrar utelukkende til gjre oss oppmerksomme p enda flere kroppsdeler vi ikke engang har tenkt p endre. Vi minnes p at det alltid er noe vi kan jobbe med, og som br forbedres. Summen av dette er en nasjon av mennesker som vokser opp med drligere selvbilde, i den tro at kroppen er et prosjekt som hele tiden krever sparkling, oppussing og forbedring.

Hvor er i alle dager er den sunne fornuften?

Ved publisere saker som dette, om at noen plastiske kirurger spr en ny trend som andre plastiske kirurger mener ikke kommer til bli en trend i Norge, bidrar media til nettopp skape trender som dette.

Det hjelper ikke nok at stadig flere bloggere er bevisste p hvordan de omtaler kropp, mat, vekt med mer. Media m vre med p laget! 

23. januar uttalte redaktr i Side2, Astrid-Helen Holm, at hun som redaktr har oppgaven med filtrere hva titusener av norske kvinner skal lese og bli pvirket av (kilde: Medier24). Nettavisen er i r nominert til rets Gullbarbie 2016 av Redd Barna sin ungdomsorganisasjon Press. Holm kjenner seg ikke igjen i nominasjonen, men vil lytte til argumentene og ta en avveining av hva som stemmer og ikke. Merk da at det er Holm som str som journalist i saken om brystvorte-kirurgi. 

Smal midje, thigh-gap, yebryn on fleek og fandens oldemor

Mens vi vanlig ddelige finter oss gjennom et samfunn med trender ment definere hvem vi er, som stor rumpe, sm brystvorter, smal midje, thigh-gap, yebryn on fleek og fandens oldemor, er det p tide at ogs mediene blir seg sitt ansvar bevisst. Bruk sunn fornuft. 

Takk. 

- SnapKollektivet 

Vil du bli bedre kjent med oss? 

Sjekk oss ut p Snapchat ved ske opp "SnapKollektivet"

Les mer om oss p her

 

 

 

Hvor gr grensen for overgrep?

//Dette innlegget er frst publisert i januar, men re-publiseres som flge av at det n advares mot en en ny, urovekkende sex-trend i en artikkel som er publisert i Columbia Journal of Gender and Law. Kilde: Nettavisen

//Innlegget er frst publisert i Aftenposten

I Sveits ble nylig en mann dmt for voldtekt etter ha fjernet kondomet under sex, uten at hans partner var klar over dette.

Nr to voksne mennesker har sex, har de inngtt en avtale. Trkker en av partene utenfor denne avtalen, begs et avtalebrudd - ogs nr avtalen dreier seg om noe som skal vre pirrende, gy, kos, digg, deilig, egentlig hva som helst, s lenge det er frivillig fra begge parter.

Hva om en kvinne samtykker til sex, men med klare forbehold?

Hvor gr grensen for overgrep om den andre parten bevisst velger ignorere disse forbeholdene og gjennomfrer samleiet stikk i strid med premisset for det gitte samtykket?

Snek av seg kondomet

Tidligere denne mneden var en venninne av meg ute p byen i Oslo, der hun mtte en mann som hun valgte ta med seg hjem. De var enige om at det hele skulle vre en engangsgreie, og samtidig ble det lagt et konkret grunnlag for samtykket, deriblant insisterte hun p at de skulle ha beskyttet sex.

Kondom var eneste alternativ. Han gr etter sigende med p dette, om enn noe motvillig. Etter en liten stund merker hun at han fikler litt.

Etter at han har ftt orgasme, blir hun mistenksom og sjekker om kondomet er p - noe det ikke er. Han lurte henne.

Hun blir selvsagt rasende. Hvordan er det mulig at et voksent menneske ikke har det klinkende klart for seg at dette er totalt uakseptabelt? I kjlvannet av hendelsen har jeg diskutert dette med litt for mange personer. Nr jeg sier litt for mange, mener jeg at litt for mange har fortalt at dette ogs har hendt dem.

Hetser, truer og holder fast

Det fortelles om menn som nekter bruke beskyttelse, og blir truende og hetsende nr kvinnen stiller krav om dette. Menn som i hemmelighet sniker av seg kondomet underveis, som lyver om at de nylig har testet seg for sykdommer og menn som bryter lfter om trekke seg ut (hoppe av i svingen) fr utlsning.

Jeg har ogs hrt flere beretninger om menn som holder kvinnens hode fast mens hun gir ham oralsex, og fr utlsning i hennes munn mot hennes vilje, og om menn som ikke stopper opp p tross av at kvinnen ber dem om det, som for eksempel om hun fr smerter underveis.

Det som gr igjen, er at kvinnen sitter igjen med en sterk flelse av ha blitt utsatt for et overgrep. Det var ikke det de ga samtykke til.

Handlinger som dette kan f dramatiske konsekvenser, og det er p tide at vi setter problemstillinger som dette p dagsordenen.

Kvinnen m srge for ta ndprevensjon, med de bivirkninger og flgene dette har for henne. I tillegg m hun krysse fingrene for at hun ikke er en av de n til to prosentene som har brukt befruktningshindrende middel etter samleiet, og allikevel blitt gravide.

Et viktig standpunkt fra domstolen

Har hun riktig uflaks og blir gravid, m hun ta flgende av dette - enten ved bre frem barnet eller ta valget om abort.

Etter to uker m hun ta seg fri fra jobb for oppske lege og sjekke seg for alt av kjnnssykdommer. I tillegg m hun leve med angst og bekymringer i mnedsvis fr en hiv-test kan sies kunne gi et sikkert svar.

Dommen som jeg nevnte innledningsvis, er den er den frste dommen i saker som dette i Sveits' historie. I denne saken stadfestes det at kvinnen ikke hadde samtykket til ubeskyttet sex, og at hennes samtykke dermed ikke var gjeldende nr mannen valgte fjerne kondomet.

Domstolen tar her et viktig standpunkt og vektlegger viktigheten av grunnlaget et samtykke er gitt p.

Slik jeg leser den norske lovgivningen, kommer de strafferettslige konsekvensene an p om hun er blitt smittet av en kjnnssykdom eller ei. Hvis hun er smittet, kan Straffelovens 237 (Smitteoverfring) og 238 (Grov smitteoverfring) benyttes.

237 gjelder ogs selv om man ikke er blitt smittet og selv om personen som utfrte handlingen, ikke er en smittebrer (dette er endret fra den gamle Straffeloven).

Vi m snakke mer om det

Det er ikke til komme bort fra at kvinner, i saker som dette, bevisst utsettes for potensiell sykdomsfare, i tillegg til brtt mtte ta stilling til en potensiell graviditet.

Jeg hper og tror at personen i akkurat denne saken ikke hadde innsikt i hvor alvorlig handlingen hans var, da med utgangspunkt i hvor ydmyk han ble etter at min venninne skjelte han ut.

Nr n av partene trosser selve kriteriet for samtykket, str vi overfor et overgrep

Det faktum at han ogs spurte om f overnatte i etterkant, kan jo tyde p en generell uvitenhet hva gjelder alvorlighetsgraden i denne typen overtramp.

Den eneste mten vi kan f bukt med dette p, er snakke om det.

Vi m f eksemplene frem i lyset og si klart ifra om at denne formen for nedrig oppfrsel ikke er akseptert. Det er ogs viktig synliggjre skillet mellom overgrep og frivillig sex.

En rettesnor br vre at sex alltid skal foreg etter et gjensidig samtykke, og nr n av partene trosser selve kriteriet for samtykket, str vi overfor et overgrep.

Det inkluderer alle premissene - ogs beskyttelse.


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!





 

P tide gi beng i ke Listhaugs popularitet

Er vi i ferd med endre vr kultur? Har vi kastet eksemplets makt ut av vr kulturkanon?

Slik starter debattinnlegget Det haster, Listhaug! i fredagens VG. I innlegget stilles det blant annet sprsml ved hvorfor Listhaug ikke har reist ut av landet for srge for at kvoteflyktninger vi skulle tatt imot i fjor faktisk ble reddet. 

Tidstypisk gi Listhaug hele skylden

Det er svrt tidstypisk gi Listhaug hele skylden. Ja, det er utviltsomt ministeren som i kraft av sin stilling burde vre mest engasjert, men vi vet jo alle at hun ser p det som sin hovedoppgave hindre flyktninger komme hit. Er det ikke p tide at vi slutter forvente at hun (eller hennes partifeller) skal finne noe anstendighet i det levere noe de fleste velgerne deres er motstandere av? Er det ikke p tide at vi heller appellerer til den vrige, forhpentligvis mer ansvarlige og tidvis mer anstendige delen av dagens regjering? 

N er det p tide at statsministeren pser at ministeriene hennes gjr jobben sin, og da ogs de delene av den som de ikke liker. Hvis de ikke klarer det fr de finne seg et annet virke.

Foto: Scanpix

Vi m ansvarliggjre Listhaugs ledere

At alle (..) regjeringens meningsmotstandere til stadighet angriper Listhaug (undertegnede inkludert) bidrar utelukkende til at hun scorer stadig flere populritetspoeng blant den allerede eksisterende velgermassen til FrP. N er det p hy tid lfte blikket, og ansvarliggjre Listhaugs ledere.

Hvordan kan en hel regjering st se p at den delen av UDI som skal hente flyktninger som Norge har forpliktet oss til ta imot, tydelig er s underbemannet at de lar hundrevis av mennesker lide i leirene i Hellas? Hvordan kan regjeringen godta at ressursene brukes p etterforske gamle saker her hjemme, og  kaste ut hyt utdannede mennesker som i mange r har fylt en rolle som bidragsytere i samfunnet? 

Det er p tide at vi gir beng i ke Listhaugs popularitet ved stille henne til veggs for det hennes ministerpost br ha ansvaret for. Vi vet hva hennes fokus er. Det har hun ikke lagt skjul p, men hvis Listhaug i sin rolle kun klarer gjre jobben som innstrammingsminister, la oss heller ansvarliggjre hennes ledere og kreve at de innsetter en Integrerings- og innvandringsminister som faktisk nsker og makter gjre den viktige jobben. P denne mten kan Listhaug ta seg av innstrammingene hun er s god til, samtidig som at resten av jobben ogs blir gjort. 

Jo mer vi klager, jo mer populr blir Listhaug. Snn debatten fremstr n mener alle som er mot innvandring at hun blir urettferdig behandlet. Listhaugs stttespillere ser penbart p henne som en slags folkets redningskvinne; som den reneste Jeanne d'Arc. 

I bunn og grunn gjr hun jo bare den jobben partiet hennes har gtt til valg p at de skal gjre. For oss som ikke ser p Listhaug som vr store redning blir det rett og slett for dumt at vr Innvandrings- og integreringsminister kommer fra et parti som har gtt til valg p at de er imot innvandring. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Floskler fra Solberg

Denne uken kom Erna Solberg med fem lfter til norske barn. Under Hyres felleskonferanse p sndag benyttet Solberg sin taletid til snakke om hvordan hun vil jobbe for styrke barns rettigheter - gitt at det blir borgerlig valgseier til hsten.

Barns rettigheter skal iflge Solber styrkes p fem mter. Barn skal ikke mobbes, barn skal g p en skole som gir dem verdens beste muligheter, barn som har det vanskelig, skal f god hjelp, barn skal ikke utsettes for vold og overgrep, og barn skal kunne delta p minst n fritidsaktivitet (kilde: NA)

Solberg m vel kjenne den sure bismaken av hvordan hun legger frem disse forslagene; nemlig at rettighetene til norske barn skal styrkes? Lfter som dette hadde betydd s ulidelig mye mer om de hadde gtt ut til alle barn i Norge, uten utelukke de ikke-norske.  

Det Solberg gjr gjennom formulere seg p denne mten er , via konkrete lovnader, ekskludere noen av de aller svakeste blant oss. 

(NTB scanpix)

Derfor vil jeg gjerne sprre statsministeren om flgende:

Hvilke lfter har du til

- Desperate mindrerige asylskere som gjennomfrer selvmordsforsk fordi deres 18-rsdag og dermed utsendelse nrmer seg?

- Barn i familier som interneres og fengsles p Trandum, som gjentatte ganger er blitt beskrevet og kvalifisert som uegnet for barn? 

- Flyktningfamilier med mer enn to barn? Regjeringen fremmer forslag om kutte i den allerede lave sttten deres. P hvilken mte fremmer dette deltagelse p fritidsaktiviteter, samfunn og flgelig integrering?  

- Enslige mindrerige asylskere? Regjeringen foreslr en ny lov om omsorgssentre for enslige mindrerige asylskere, som vil svekke omsorgen de mottar. Er det ikke rart at barn p flukt, med de opplevelsene de brer med seg, og har flyktet fra, ikke skal ha krav p like god omsorg som norske barn? 

- Barn av ufre? Denne regjeringen har gitt de rikeste gigantiske skattelettelser, og samtidig kuttet barnetillegget til ufre. 

Det  drive valgkamp p styrke norske barns rettigheter, samtidig som at dere trkker p noen av de svakeste barna vi har her i landet faller p sin egen urimelighet. Her m regjeringen snu hvis Hyre skal ha noen som helst troverdighet vedrrende deres intensjoner og bakgrunn for drive en valgkamp basert p disse lovnadene. 

KrF sin leder kritiserer, men partiet hans han er da vitterlig med p muliggjre denne regjeringen. 

At lovnadene kommer fra lederen av en regjering som har vist seg villig til bryte med prinsipper for rettssikkerhet og menneskeverd for skremme folk fra ske hjelp gjr disse enda mer grunnlse. 

Et samfunn hvor ikke alle barn har samme rett og verdi er ikke verdens beste, og floskler som verdens beste samfunn for barn vokse opp i er ikke en statsleder verdig. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

 

Folk er klin kokos nr jula nrmer seg - frst meg, s meg og s meg igjen.

Kjre butikkansatt - hold ut! 

I dag, lille julaften 2016, er det viktig at du trekker pusten. Jeg har noe fortelle deg - men frst skal jeg si noen ord til en annen gruppe: 

Det handlende folk. Kundene. Til dere har jeg bare en eneste ting si: 

TA DERE SAMMEN! 

Velkommen til Kommentarfeltets julespesial #6.

 

Jeg var i gr en kjapp tur innom Kremmerhuset p Byporten, der min sster jobber. Jeg var ogs innom vinmonopolet, en Rimi-butikk og forrige dagen en Sport1-sjappe. N har jeg tonet ned jula kraftig i r, og har flgelig tilbragt minimalt med tid i butikker, men det som foregr der inne ( i det som tidvis kan fles som helvetes forgrd) er til skjemmes over. 

Les Kommentarfeltets julespesial #3 - Aleppo brenner. 

P grunn av eget julestress har folk en penbar tendens til ikke tenke lenger enn sin egen nese, og sprer med dette sin del av det som p godt norsk kan kalles julehelvete. Jeg spurte noen butikkansatte om hvordan folk oppfrer seg i frjulstiden, og de kunne fortelle at folk gjerne glemmer generell folkeskikk, som s si hei, takk og hadet. Den dominerende innstillingen synes vre "frst meg, s meg og s meg igjen", og det avbryte en butikkansatt som allerede er igang med hjelpe en annen kunde er visst helt normalt. Det sprre om hjelp er en utddd skikk, og det nye er visst rope "JEG SKAL HA!". Den som str i kassa rekker knapt fullfre setningen "vil du ha kvitteringen" fr neste kunde har presset seg frem. 

Jeg vet jo at folk blir klin kokos nr jula nrmer seg, men rlig talt folkens. Litt hflighet, folkeskikk, tlmodighet og raushet hadde gjort seg, eller? Dere vet at de som jobber i disse butikkene ogs er folk? At de ogs har ting de skal rekke gjre fr jul, men som de haster med f gjort i den lunsjpausen de ikke rekker ta fordi du er sent ute med alt du m gjre? Du vet at mange av disse ogs har barn, familier som skal ha spr svor p julaften, hus som skal vaskes, trr som skal pyntes og gaver som skal kjpes? Du vet at det ikke er en stakkars deltidsansatt p Kremmerhuset sin feil at du ikke har ftt kjpt inn alt du trenger, og derfor svetter rundt i den ellevte time?

Allikevel str de der, smilende, varme i blikket, med pepperkaker p disken og nsker deg en god jul. Er det s forbanna mye forlange at du senker tempoet noe? Ser dem i ynene og sier god jul tilbake? At du ikke blir forbanna p hverken andre kunder eller butikkansatte for de kaotiske tilstandene, men at du heller slipper frem en ekstra hastende person? Det er heller ikke min feil, som kunde i samme tid som deg, at du er stressa og sur. Ikke dytt meg, ikke stnn oppgitt, ikke se stygt p meg med himlende yne. Bare ikke gjr det, ok? Og om du allikevel ender med gjre akkurat disse tingene - vet du hva du vil f i retur? Du vil f et smil, at jeg flytter meg for deg, at jeg gir deg min plass i ken, at jeg smiler og sier "det gr fint, bare g foran du" - s vil jeg hpe at det forplanter seg, og at du smiler til den nesten som krsjer inn i deg med handlevognen sin og glemmer si unnskyld. 

Til dere som ser at butikkansatte ogs er mennesker, og som er ekstra hyggelige i disse dager: dere er fine folk, ass. 

S tilbake til dere butikkansatte: Takk. Pust. Og GOD JUL! 

Slenger med et bilde av jule-dachsen - i raushetens navn. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Menn med makt kan gjre hva de vil med jenter og kvinner

S fort ryktene begynte svirre at Sviknes ble vurdert som minister begynte det koke i debatthjrnene. Hva skjer n? Er dette en spk? Hva i huleste er det Erna driver med.

FpU landsmte, 2000. En 16 r gammel jente, og en voksen mann p 30 r, i maktposisjon.

I 2000 hadde den davrende nestlederen i FrP sex med ei 16 r gammel jente. Iflge jenta var Sviknes fullstendig klar over at hun bare var 16 r, noe han glatt ignorerte bde da han serverte henne alkohol, og da han l med henne. Jenta selv har beskrevet seg som dritings i gjerningsyeblikket (kilde: BT). 

I 2001 stilte den da 17 r gamle jenta opp i NRK-programmet Brennpunkt. Sviknes benektet p sin side at han visste hvor gammel jenta var. Han benektet ogs ha spandert l p henne. Iflge 17-ringen skal Sviknes ha invitert henne med p nachspiel, noe hun takket ja til. P vei til nachspielet skal Sviknes ha sagt at han mtte hente noe p hotellrommet, og spurt om hun ville vre med. Jenta ble med, og p rommet hadde de to sex. Hun uttalte p Brennpunkt at hun opplevde dette som et overgrep. 

- Jeg vil ikke g mer inn p hva som skjedde p det hotellrommet. Det var et overgrep, i hvert fall. Etterp heiv jeg p meg klrne og sprang ut. Jeg ble sittende sammenkrket i gangen en stund, med skjrtet rundt knrne.

Hun forteller ogs at hun i ettertid har slitt med psykiske problemer.

(Kilde: BT)

Sviknes har erkjent at han hadde sex med jenta p det aktuelle landsmtet. Den eneste karrieremessige konsekvensen dette fikk for ham, var at han mistet sin stilling som nestleder i FrP. Han fortsatte som ordfrer p Os, og ble gjenvalgt to r etter ha innrmmet ha hatt sex med jenta. 

Nestleder Siv Jensen og Terje Sviknes ly s godt de kunne, og avfeide anklagene om overgrep som ondsinnede rykter. Da jenta noen mneder senere fortalte om saken, stod bde Jensen og Sviknes frem som to lutryggede, stakkarslige lgnere. Jensen grt sine modige krokodilletrer p direktesendt TV, og saken ble henlagt etter behandling i ekspressfart. Den svrt mangelfull etterforsknings-prosessen har vrt gjenstand for sterk kritikk. Tilbake satt en 16-r som opplevde ikke bli trodd -  som vi n er blitt s vant til se i saker som dette. 

Henleggelse eller ikke; Sviknes innrmmet at han hadde sex med 16-ringen, noe hans parti gjorde alt i sin makt for skjule. Siv Jensen ly, og davrende leder Carl I Hagen fortalte om hvor opprrt han ble over at det unge offeret lekket saken til mediene - uten informere partiet. 

- Hun hadde selv gitt oss klar beskjed om at hun verken nsket offentlighet om saken eller g videre med den. Men n, midt i den interne krisetiden i Frp, sto hun likevel frem. Hun rammet oss dermed p verst tenkelig mte. 

Hun rammet dem, alts. P verst tenkelige mte. Bde det faktum at Sviknes hadde sex med en s ung og beruset jente, og hvordan ledelsen i FrP hndterte saken (les: unnlot hndtere den) sier noe om et moralsk grunnlag og en manglende dmmekraft vi ikke nsker at vre regjeringspolitikere skal ha. Denne saken er et soleklart eksempel p grov tillitsbrudd og misbruk av makt, og FrPs hndtering av saken er ikke annet enn skammelig.

Jeg er prinsipielt grunnlag for at alle skal f en ny sjanse, men her er det noe som skurrer kraftig. En "ny sjanse" kan umulig bety det samme som at en hytstende politiker, som med vitende og vilje har har utnyttet sin makt og sin stilling til ha sex med en beruset 16-ring, skal bli tiltrodd en ministerpost? Jeg gremmes. 

Som et moteksempel kan jeg jo trekke frem da Audun Lysbakken gikk av som statsrd, etter ha bevilget for mye penger til selvforsvarskurs for jenter. Kan noen vre s vennlig forklare meg logikken her?

Ogs Venstres leder Trine Skei Grande fremstod som et et forbilledlig eksempel da Venstres nestleder, Helge Solum Larsen, i 2012 ble anklaget for voldtekt. Larsen ble umiddelbart fristilt fra alle sine verv. Til VG uttalte Venstre-lederen flgende: 

- Ba du han om det, eller ba han om det selv?

- Vi skjnte alle at det ikke var noe annet alternativ.

- Var det helt umulig for han fortsette?

- Ja.

- Tror du p jentas versjon?

- Jeg forholder meg til at det uansett har skjedd et tillitsbrudd.

- Betyr det at det uansett har skjedd noe seksuelt mellom de to?

- Det har jeg ingen formening om. Men uansett hva som har skjedd, s fler jeg at det er et tillitsbrudd.

Hun var ogs tydelig p at partiet, s fort de fikk vite om hendelsen, gjorde alt de kunne for at kvinnen skulle f helsehjelp, juridisk hjelp og menneskelig omtanke. (Kilde: VG.

Sviknes mener han har tatt konsekvensen av dette svake yeblikket. Hva slags forbanna konsekvens er det han snakker om? Det grusomme f fortsette som ordfrer i en rrekke? Sviknes snek seg elegant unna flgene denne saken burde hatt, og den mest alvorlige konsekvensen han led var at han mtte "gjemme seg litt bort i lokalpolitikken" inntil saken forhpentligvis var glemt (...), fr han igjen kunne plasseres i en maktposisjon han p ingen mte fortjener.

Igjen og igjen ser vi at rettsstaten og de politiske instanser svikter ofre for seksuelle overgrep, og 2016 har virkelig jobbet p for minne oss p dette. Gjennom gi Sviknes denne maktposisjonen sendes et tydelig signal om at menn med makt kan gjre hva de vil med jenter og kvinner, uten at det vil ha de altfor store konsekvensene for dem. De blir derimot bli belnnet med statsrdsposter. 

At en voksen person, som bde har misbrukt sin maktposisjon og utvist en s grunnleggende mangel p dmmekraft, blir tiltrodd en ministerpost er ikke annet enn sjokkerende. 

Det er i beste fall tragikomisk i at vi ikke trodde 2016 kunne bli stort verre. At vi trodde FrP var ferdig med gi oss julegaver etter Listhaugs siste skandalse utspill. Jeg kan ikke unng peke p hvor vanvittig ironisk det er at det er i tospann med Amundsen, med alle sine utspill om bekymring for norske kvinner, at Sviknes, fr sitt store rikspolitiske comeback.

Avslutningsvis vil jeg gjerne henvise til FrPs egne nettsider, og siden som skal inneholde deres etiske regelverk. Ingen av disse nye statsrdene bryter med det man (ikke) finner der.

Gjort er gjort, spist er spist, pult er pult. Samma det vel, s lenge de har makt og status til slippe unna med det. Gratulerer og god jul!

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

 

Aleppo brenner: Kan du ikke hre at de skriker om hjelp?

Du fr ikke lov vre sjokkert. Du fr ikke lov miste pusten og du fr ikke lov spille overrasket. Mens vre egne ledere har tatt det standpunktet at vi, som verdenssamfunn, ikke kan/skal gjre noe i Syria har denne varslede katastrofen ftt fritt spillerom. Forferdelsen din kommer for sent, min venn. Den er et spill for galleriet. Det er p tide stikke fingeren i jorda, og gjre noe.

Denne krigen har vart lenger enn andre verdenskrig. I lpet av fem sm, men ulidelig lange r har trolig rundt 500 000 mennesker mistet livet. Det er en halv million. Mennesker. Menn, kvinner og vondest av alt: barn. Over 12 millioner mennesker er tvunget til forlate alt de noen gang har kjent, alt som er deres, ut p flukt. De gjenvrende sivile fortsetter trygle verden om hjelp. Om synlighet. Om oppmerksomhet. Om at livet deres veies og vektes som verdifullt. Verdt redde.

Members of the Civil Defence rescue children after an air strike in al-Shaar neighbourhood of Aleppo June 2, 2014.

Foto: REUTERS/Sultan Kitaz 

Dette er Rwanda i reprise. Bosnia p ny. Verdenssamfunnet er vitne til at enda en nasjon brenner, og vi velger avvente. Vurdere. Overlate til andre hjelpe. Vi gjr ingenting. The Telegraph's Julie Lenarz ppeker at hver gang vi, som verdenssamfunn, er vitne til en massakre ytrer hytidelige ord som aldri igjen. N pgr dette aldri igjen, i Aleppo (kilde: The Telegraph).  

Regimet benytter seg av sult for knekke folk i de beleirede omrdene, og verdenssamfunnet str i sin helhet og ser p. Vissheten om hva som foregr er ikke noe vi kan komme unna. Vissheten om at regimet er villige til blant annet bruke kjemiske vpen mot egen sivilbefolkning er ikke noe du fr lov til skyve under teppet, mens du haster rundt p kjpesentre n fr jul. Vi ser, vi hrer og vi vet - men vi velger ikke gjre noe. Det er p tide vkne n - hrer du ikke at Syrias mennesker skriker om hjelp?

Vi m se. Vi m hre. Vi m agere.

Som Kommentarfeltets julespesial #3 vil jeg be dere om flgende: 

Hva kan du gjre for ofrene i Aleppo? I r skal jeg kjpe minimalt med julegaver. Resten av julegavebudsjettet doneres til ulike organisasjoner og aktrer som n jobber p spreng for redde liv i Aleppo. Jeg vet at mine venner og min familie ikke blir skuffet om de fr en konvolutt med kopi av et bidrag under treet i r. Jeg hper flere vil ty til denne lsningen, og hre meg klart og tydelig nr jeg sier (ja, i caps lock): NEI. JEG TRENGER IKKE DE VINGLASSENE TIL JUL. IKKE DEN TUR-SAGA HELLER. BARNA I ALEPPO TRENGER GRUNNLEGGENDE HUMANITR HJELP. N!

dele informasjon, skape oppmerksomhet og synlighet er viktig og bra, men (som Ingeborg Senneset sier det s klokkerent): n er det kalde cash som gjelder.

 

Trenger ikke si at det er helt jvlig i Aleppo n. Mange lurer p hvordan de best kan hjelpe ? dele og like er viktig og bra, men kalde cash er helt ndvendig. Har laget en oversikt over noen av organisasjonene som faktisk hjelper. Noen av dem er syriske lokale. Dropp en julegave eller fem, gi heller en skjermdump av et bidrag. Del oversikten med noen som nsker de kunne gjort noe. For det kan de. UNICEF: Rent vann, mat og medisin til barna. SMS SYRIA til 2040 (250,-) Rde Kors: Grunnleggende humanitr hjelp. Samarbeid med Syrisk Rde Halvmne. SMS SYRIA til 2272 (200,-) De hvite hjelmene: Frivillige som henter ofre ut av ruinene. Nominert til Nobels fredspris. Leger Uten Grenser: Str klare til rykke inn med medisinsk hjelp. ver politisk press. Preemptive Love Coalition: Mat, husly og hjelp til bygge et liv etter ha mistet hjemmet. Ligger like utenfor Aleppo. Syria Relief: Medisinsk hjelp, mat og utdanning. Har et prosjekt med proteser for de som har ftt delagt lemmene. International Rescue Committee: Klinikker og mobile redningsenheter. Gir i tillegg til ndhjelp klr og sttte til utdanning og jobb. The Syrian American Medical Society (SAMS): Medisinsk hjelp og opplring, bde i Sr-Syria og for flyktninger i Libanon, Tyrkia og Jordan. Har behandlet over 2,6 millioner skader. Flyktninghjelpen: Akutt og langsiktig hjelp til mennesker p flukt. SMS HJELP til 2142 (200,-) Amnesty International: Rapporter om brudd p menneskerettighetene. ver politisk press. SMS-aktivist: AMNESTY til 2215 (30,-/mnd). Foto: AFP #syria#aleppo#humanitrhjelp#comeon

Et bilde publisert av Ingeborg Senneset (@ingeborgsenneset)

 

Se under for en liste over organisasjoner som faktisk hjelper - hands on.

UNICEF: Rent vann, mat og medisin til barna. SMS SYRIA til 2040 (250,-)

Rde Kors: Grunnleggende humanitr hjelp. Samarbeid med Syrisk Rde Halvmne. SMS SYRIA til 2272 (200,-)

De hvite hjelmene: Frivillige som henter ofre ut av ruinene. Nominert til Nobels fredspris. Doner her.

Leger Uten Grenser: Str klare til rykke inn med medisinsk hjelp. ver politisk press. 

Preemptive Love Coalition: Mat, husly og hjelp til bygge et liv etter ha mistet hjemmet. Ligger like utenfor Aleppo. 

Syria Relief: Medisinsk hjelp, mat og utdanning. Har et prosjekt med proteser for de som har ftt delagt lemmene.

International Rescue Committee: Klinikker og mobile redningsenheter. Gir i tillegg til ndhjelp klr og sttte til utdanning og jobb.

The Syrian American Medical Society (SAMS): Medisinsk hjelp og opplring, bde i Sr-Syria og for flyktninger i Libanon, Tyrkia og Jordan. Har behandlet over 2,6 millioner skader.

Flyktninghjelpen: Akutt og langsiktig hjelp til mennesker p flukt. SMS HJELP til 2142 (200,-)

Amnesty International: Rapporter om brudd p menneskerettighetene. ver politisk press. SMS-aktivist: AMNESTY til 2215 (30,-/mnd).


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

 

 

 

 

 

La oss st sammen - for ofrene

P Facebook-siden til gruppen Pegida Innlandet str en diskusjon fra i gr fortsatt offentlig (jeg velger ikke linke direkte til denne). 

"...og der kom bekreftelsen p at ogs dette drapet er innsauset i berikelsesforbindelser: Den ene av de drepte er et jihadyngel ved navn Jacob Abdullahi Hassan. Dermed kan vi sl fast at uansett hvem som stod bak, ville Tone Ilebekk vrt i live i dag hvis Norge ikke hadde vrt fritt tilgjengelig for Trelldomspesten."

Merk at Pegida Norge p sine sider tar sterk avstand fra uttalelsene, og presiserer at den omtalte gruppen ikke er en del av Pegida Norge. Jeg vet ingenting om hvem som str bak Innlandet-gruppen, men uttalelsene er motbydelige. 

Nettavisene er spekket med siste oppdatering i dobbeltdrapssaken i Kristiansand. En 15 r gammel gutt har tilsttt drapene, og tragedien vokser i strrelse. 

Et grunnleggende sprsml br vre hva som fr en 15-ring til beg et drap. Et annet viktig sprsml br vre: hva fr voksne mennesker til omtale et 14 r gammelt drapsoffer p denne usannsynlig respektlse mten? Hvor er hensynet til familien og de etterlatte?

Jeg blir titt og ofre beskyldt for at innleggene og standpunktene mine har sitt utspring i flelser. Jeg skal gjre alle dere som mener dette en tjeneste. Jeg skal vise dere rett. Jeg skriver ofte ut i fra flelser (som ogs beskrivelsen av bloggen sier at jeg gjr.) Jeg reagerer ofte ut i fra flelser. Det gjr meg hverken unik eller dum, det gjr meg til et medmenneske. Jeg sier ikke at alt jeg gjr er, eller br vre, styrt av flelser - men at jeg fr flelsesmessige reaksjoner p hva som rrer seg i det samfunnet vi lever i? Visst pokker. 

Denne saken vekker et register av flelser. Sorg p vegne av ofrenes familie, hplshet, frykt og sorg igjen; p vegne av 15-ringens familie. Tre familier har ftt sine liv varig forandret.

Jeg fler ogs respekt og aktelse for politiet og den jobben de gjr og str ovenfor. 

S kjenner jeg p sinne. Et voldsomt sinne overfor de som umiddelbart setter igang med lefle med rasistiske teorier i kjlvannet av en slik tragedie. Poster som dette er noe av det mest rtne og nedrige jeg ser. P tross av at jeg leser flere av disse enn mange andre, og kanskje br vre vant til det n, slutter jeg aldri frde av sinne - og da srlig nr postene omhandler barn og unge. Det at voksne mennesker kan uttale seg p denne mten om et drept barn, og at uttalelsene utelukkende er basert p opprinnelseslandet til barnets foreldre er det laveste av alle lave niv. Det er nedenfor kloakken, nedenfor der ikke engang rottene vil bevege seg. 

Det som ser ut til vre hovedproblemet til miljer der holdninger som dette dominerer, er den manglende evnen til skille mellom kritikk av religion, innvandring- og integreringspolitikk og regelrett hat. 

Alle som kommer med uttalelser som dette mter seg selv i dra. Denne tilnrmingen til i islam og muslimer har blant annet blitt begrunnet med hatet som finnes i islam og blant muslimer. Man skal ikke lete lenge i diverse kommentarfelt for se uttalelser der det kan se ut som det enkelte frykter med islam og muslimer ogs finnes hos dem selv. 

Jeg ser at mange tar til motmle mot disse uttalelsene - og jeg vil p det sterkeste anmode flere om det samme. Bare ved tale imot kan vi endre denne rtne kursen. Jeg har tro p at det tale i mot har en vannvittig stor signaleffekt. Vi m st sammen - som medmennesker. 

For ofrene. 

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Flg meg Kommentarfeltet p Facebook her.  

 

Jeg glemmer aldri da han brukte knyttneven for frste gang

Han: Jeg ser alltid for meg at de som er i voldelige forhold er usikre "svake" jenter. Ikke selvstendige og sterke.

Jeg: Mhm. Hvordan vil du beskrive meg da? 

Han: Jeg ser deg som en samfunnsengasjert dame som ikke lar deg pille p nesa. Det er helt utenkelig at du skulle havne i et forhold med vold.

Meg: Det er noe jeg m fortelle deg. 

I dag, 25.november, er det FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner.

//Deler av dette innlegget er publisert i eldre innlegg. 

Jeg husker at han hadde skoen godt plassert over kinnet mitt. Det var en type dress-sko, og slen var glatt og hard. Jeg husker at sandkornene mot det andre kinnet fikk meg til  tenke at det var p tide stvsuge gangen. Jeg husker at jeg ikke gjorde noe srlig motstand, og at jeg tenkte at han snart var lei. Jeg husker at jeg var redd for at naboen skulle g forbi og se oss gjennom vinduet. Jeg husker at jeg tenkte "hvorfor er det ingen som ringer politiet?"

Jeg kommer aldri til glemme flelsen jeg hadde i kroppen da jeg meldte avbud til julebord fordi jeg hadde ftt omgangssyken. At jeg stakk fingeren i halsen for at han skulle hre at jeg kastet opp, for at ikke engang han skulle forst at jeg droppet festen jeg hadde gledet meg til s lenge, utelukkende for  slippe konfliktene. For meg var det en tap tap-situasjon. Dra p festen og st til livet i dritt i dage- kanskje ukevis, eller bli hjemme og da bli beskyldt for ikke trre dra fordi jeg skjulte noe.

Jeg kommer aldri til glemme at jeg gjemte meg bak en busk, s vennene mine som kanskje s etter oss ut av vinduet etter at vi forlot festen, ikke skulle se hva som skjedde. Jeg husker at han gikk sakte forbi busken og hveste. Hore. Lgner. Jeg husker at han tok meg igjen litt lenger opp i veien, og at han brukte knyttneven for frste gang. Jeg husker at jeg spurte helt rolig om vi bare kunne dra hjem legge oss. Vr s snill. 

Jeg kommer aldri til glemme beskyldninger om flrting, kjeft for at kjolen var for kort og stram, at jeg ba om bli sjekket opp og de vanlige beskyldningene om at jeg l med kollegene mine. Srlig sjefen min ble ansett som en stor trussel. Den samme sjefen som satte ynene i meg og spurte med myk, men samtidig hard stemme om jeg virkelig hadde brukket de ribbeina ved falle p isen. 

Jeg kommer aldri til glemme da bussjfren p nattbussen hjem fra Drammen den gangen spurte meg om det gikk fint. At jeg hrte hvor unaturlig lys stemmen min var da jeg svarte "jada, vi er bare litt uenige". Jeg kommer aldri til glemme det harde grepet han hadde om lret mitt hele bussturen, og at han forlot meg alene da vi gikk av bussen i Oslo. 

Jeg kommer aldri til glemme flelsen av si unnskyld for noe jeg ikke hadde gjort, bare for slippe krigen. Hvordan han ble sort i ynene da sangen til den popgruppa som tilfeldigvis har et medlem jeg datet en gang for lenge siden kom p radioen.

Jeg kommer aldri til glemme flelsen jeg hadde da jeg kom med utallige unnskyldninger til venner for forklare hvorfor han hadde kjrt fra meg p hyttetur. For tredje gang, i fylla, mens jeg satt igjen p en hytte med venner som ikke forstod hvorfor han var blitt s sint p meg. Jeg forstod ikke jeg heller men forklarte det med at han var sliten p grunn av jobb, og at jeg hadde provosert ham undvendig. Der satt jeg, med skrubbsr p knrne etter at han hadde dyttet meg ned i en grft, og unnskyldte ham.

Jeg kommer aldri til glemme skammen. Jeg kommer aldri til glemme flelsen av fle meg absolutt null verdt.

Jeg s ogs for meg at "folk som meg" aldri havner i forhold som dette. Snne "som meg" lar seg ikke pille p nesa, og vi sier tydelig ifra nr vi er vitne til urett. Snne "som meg" ikke finner seg i dritt, eller hva? Jeg tok feil, men jeg har lrt n. Jeg har lrt at ting ikke alltid er snn det ser ut p utsiden, og jeg har lrt at det er viktig fortelle noen om hvordan ting er p innsiden. 


Fra FN-sambandet:

35 prosent av alle kvinner vil i lpet av livet oppleve vold. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Vold kan ramme alle kvinner, uansett etnisk opprinnelse, sosial bakgrunn eller status.

den Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner skal rette skelys mot vold mot kvinner som et globalt problem, som finner sted i alle samfunn og kulturer.

Vold mot kvinner er aldri noen privatsak, men et samfunnsproblem som rammer millioner av kvinner og setter utvikling av alle samfunn tilbake. 

FNs nye brekraftsml nummer 5 vil utrydde all diskriminering av, og vold mot, kvinner innen 2030. 

FAKTA OM VOLD MOT KVINNER:

  • 35 prosent av alle kvinner i verden vil oppleve vold. I noen omrder er det imidlertid s mange som 7 av 10 kvinner.
  • Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt
  • Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 r
  • 250 millioner av dagens kvinner ble giftet bort fr de fylte 15 r
  • 200 millioner av dagens kvinner har blitt utsatt for kjnnslemlestelse

Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Slapp av, du har ikke blitt svindlet av Kristoffer Joner

Da jeg s den n mye omtalte Facebook-statusen til Joner mandag kveld tok jeg meg selv i hvine av fryd.

Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook her.  

For et ypperlig pfunn, tenkte jeg! Dette var en anledning til ta sterk avstand fra Lishaugs retorikk servert p slvfat, med en mulighet til bidra til styrke flyktningens rettssikkerhet til dessert. Facebook-feeden ble raskt fylt til randen av mennesker, alts ingen elite eller hylekor, men mennesker med en velutviklet sans for empati. Mennesker som synes at det be om at likes og delinger av et barns tragedie er totalt forkastelig.

Fremfor for diskutere asylskeres rettssikkerhet har Listhaug og hennes rdgivere elegant sporet oss over i en innhold- og meningsls meta-diskusjon.

Et ensidig fokus p bruk av byr er ikke annet enn en avledningsmanver, s la oss heller se p saken.

Advokatforeningen er bekymret for asylskeres rettssikkerhet. Den sittende regjeringen har kuttet i sttte til NOAS, og er kommet med forslag om at mindrerige asylskere ikke skal ha rett til den samme omsorgen som norske barnehjemsbarn har rett til (etter blant annet FNs Barnekonvensjon). Samtidig som at verden er i en flyktningkrise foreslr regjeringen ytterligere kutt i sttte til organisasjonen som jobber med ivareta asylskernes rettssikkerhet og rettigheter.

I en sak p NOAS' sider datert 7. okt 2015 kan vi lese flgende:

"NOAS fikk ikke tilgodesett midler til rettshjelp i ordinrt budsjett for 2015, men fikk en bevilgning p to millioner kroner gjennom asylavtalen mellom regjeringen og stttepartiene Venstre og KrF. I budsjett for 2016 er det foresltt opprettholde denne sttten for NOAS, noe vi naturlig nok mener er positivt. Dette er ogs viktig for rettsikkerheten til asylskere med avslag i Norge. Den kede tilstrmmingen av asylskere vil med stor sikkerhet innebre en betydelig kning av henvendelser til NOAS som rettshjelpsorganisasjon. Bevilgningen p neste rs budsjett er derfor helt ndvendig for opprettholde et forsvarlig tilbud til de asylskerne som trenger vr hjelp."

I en artikkel der NOAS takker for sttten de siste dagene presiseres flgende:

"I statsbudsjettet for 2017 har regjeringen foresltt 2,1 millioner mindre i rettshjelpsmidler til NOAS. Det er kritisk fordi det skjer samtidig som asylskeres behov for rettshjelp og informasjon er strre enn p lenge. Mange av asylskerne som kom i 2015, fr sakene sine behandlet n, og har stort behov for juridisk bistand. Det er dessuten iverksatt mange innstrammingstiltak det siste ret, og da er god informasjon og rettshjelp avgjrende for ivareta asylskeres rettssikkerhet. Med bidragene vi n fr, er NOAS i stand til beholde flere av vre gode medarbeidere som gir asylskere informasjon og juridisk bistand. Med stort press p retur og innstramming, er det srlig viktig srge for at asylprosessen er rettssikker og at de som har behov for beskyttelse, faktisk fr det."

Joner understreker at han har skrevet innlegget selv, og at hverken han eller byret fikk betalt for "oppdraget", men er det det denne saken egentlig handler om? Det denne saken egentlig burde handle om er sviktende rettssikkerhet for asylskere. 

Verden er i en flyktningkrise som krever at alle stiller opp, nettopp for unng forhold som vi kan se i leirene i blant annet Hellas. Her i Norge kutter regjeringen sttte til organisasjoner som jobber med ivareta asylskernes rettigheter, og vr Innvandrings- og integreringsminister er mer opptatt av f reklame og publisitet om hvor strenge vi er. Her i Norge blses det strre opp at noen fler seg lurt og svindlet over at et reklamebyr stod bak et godt initiativ, enn at bidragene vil sikre kt rettssikkerhet og beskyttelse for de som har behov det. 

Listhaug gikk langt i debatt p NRK i gr kveld da praktisk talt beskylde NOAS for "stjele" mat fra sultende barn i nromrdet med det arbeidet de gjr. Det ser vitterlig ikke ut til vre grenser for hva hun vil si om andre, men s fort noen snur p det og kritiserer hennes retorikk og politikk, avfeier hun det som en massiv kampanje for sverte henne. Iflge Listhaug vil alts NOAS ta tre millioner kroner fra folk i nromrdene som en del av en massiv svertekampanje mot Listhaug.

Det er blitt fremmet et forslag om at NOAS-lederen skal trekke seg fra sitt styreutnevnte verv. Ja, du leder en organisasjon som har gjennomfrt en vanvittig vellykket innsamlingskampanje p rekordtid. P tide tre av, gitt. 

Hvor i alle dager er den store svindelen? Jeg donerte, og fler meg ikke lurt eller svindlet. Det br ikke du gjre heller. 

Team Joner for life. 


Foto: NTB Scanpix/Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

5 p en torsdag

Jeg har blitt utfordret til starte en slags spalte-sak, der jeg ukentlig anbefaler mine topp fem (putt inn hva enn jeg elsker/anbefaler/provoseres av den aktuelle uken). Jeg er ikke s god p snne strukturerte, faste greier og har selvsagt ikke klart flge opp. Denne uken derimot, vil jeg by p noe veldig gy. 

Slik jeg tolker mange Frp-politikere ser de ut til  kreve et slags eierskap til begreper som folk flest, folkelig og rett fra levra. For motbevise at ytterpunktene i norsk politikk har monopol p folkelighet, vil jeg gjerne kalle tilbake noen gamle travere som befinner seg nrmere sentrum i politikken.

Will the real norske anti-elite please stand up? 

1. Lars Sponheim. Den frittalende sauebonden kom til stadighet med kontroversielle og morsomme uttalelser. Han var ogs omstridt som partileder, og gikk av etter Venstres katastrofevalg i 2009. P sprsml fra VG Nett om hvor han tar alle de morsomme replikkene fra svarte han at jeg hrer de frste gang samtidig som du hrer de frste gang, s det vet jeg ikke. Da snakker vi rett fra levra uten filter. Sponheim er ogs kjent for flgende sitat: Jeg har tenkt vre dnn rlig, og det er mitt store problem som politiker. 

2. Sigbjrn Johnsen. Arbeiderparti-mannen, som brukte uttrykk som vi har itte mer peeng eller vi har peeng p bok, var finansminister p 90-tallet. Han har ingen lang konomi-utdannelse utover et 2-rig kveldskurs p BI, men hstet gode skussml og respekt for jobben han gjorde som finansminister, og kanskje spesielt for mten han hndterte finanskrisen da han tok over etter Halvorsen i 2009. Jeg savner Sigbjrn Johnsen! Ogs hatten da. Love.

Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook her.  

Foto: NTB Scanpix

3. Brede Be. Den politisk mobile Be startet sin karriere i Hyre, men er n Venstre-mann. Han slo et slag for penhet da han sto frem som trrlagt alkoholiker, og med diagnosene bipolar og HIV-positiv. N kan tiden vre inne for ta en pause fra karrieren som revyartist og komiker og returnere til politikken for Be, som ikke kan beskyldes tilhre eliten.

4. Bjarne Hkon Hanssen. Ogs kjent som plse-Hanssen, og lite kan sies vre mer folkelig enn det. Hanssens krav til sosialklienter om at de m st opp om morran var s folkelig at Frp-statsrd Robert Eriksen tok det som sitt eget slagord da han var arbeidsminister i ett kvarters tid. Hanssen fornrmet ogs en camping-entusiastisk partikollega, da han som inkluderingsminister omtalte Frp-velgere som campingfolk i grilldress. Dette utspillet srget for f Ari Behn ut av grilldress-skapet, da han flte han mtte st frem i media til plaggets forsvar. 

5. Liv Signe Navarsete. Den dama har et temperament s legendarisk at media satt et eget navn p det: navarsinne. Der snakker du rett fra levra! Navarsete fikk ogs mye kritikk etter at hun skjelte ut davrende leder for senterungdommen Sandra Borch under et offentlig mte. Hun brukte skattebetalernes kroner for g p zen-kurs med den hensikt  bli mer tilstedevrende, rolige og lyttende. Kritikere hevdet at dette hadde liten effekt. Noen har forsvart henne og hevder i sine sttteerklringer at de liker en politiker som tr vre menneskelig og vise flelser. Det kan kanskje appellere til folk flest (dog ikke til rev og mink flest vil jeg anta). Sterkt i mot sentralisering og EU (heiet p Brexit), som de fleste SP-ere. 

Hva sier dere, folkens? P tide med ett comeback, n som det snakke rett fra levra er s i tiden?


Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Til Listhaug, fra feministeliten

P Facebook er det en gruppe diskusjons-glade damer. Da det stormet som verst rundt Mannegruppa Ottar ble denne gruppen flere ganger trukket frem for underbygge argumentet om at "feministene er like ille azza!" Gruppen har ogs tidligere vrt gjenstand for kritikk, og mye av kritikken har hatt sitt grunnlag i at dette er en "feminist-gruppe". 

Foto: Scanpix

Jeg er medlem av denne gruppen. Jeg kan derfor si, med hnden p hjertet, at dette ikke er en feminist-gruppe (ikke at jeg forstr hvordan det i det hele tatt skulle vre det spor kritikkverdig), men en kvinne-gruppe. Jeg kan ogs avkrefte at gruppa er i nrheten av matche Mannegruppa Ottar.

Gruppa er et uformelt sted tenke hyt sammen rundt det vre kvinne. Den er fullstendig uavhengig av politiske partier, bedrifter og interesseorganisasjoner og vi nsker alle kvinner velkommen (hentet fra gruppebeskrivelsen).

I gruppa diskuteres alt fra menskopp til likestillings- og diskrimineringspolitikk. I gruppebeskrivelsen str det ogs: 

"Vr varsom med identifisere og diskutere enkeltpersoner som ikke kan forsvare seg. Husk at DSDF er en gruppe med over 6000 medlemmer. Alle medlemmer har et ansvar for at privatpersoner ikke blir hengt ut her inne. Usladdede bilder/navn p screenshots blir slettet, uansett karakter. Har du derimot ftt tillatelse til dele et bilde/screenshot av noen utenfor DSDF skal dette nevnes i innlegget. Personer som opptrer offentlig i samfunnsdebatten kan man omtale og dele bilder av dersom vedkommende har ment at utsagn/navn/bilde skal kunne leses offentlig. DSDF er opprettet etter inspirasjon fra fotograf og kvinnesakskvinne Marie Heg (1866-1949). http://www.stemmerett.no/adgang/."

Grunnen til at jeg n nsket lfte frem gruppa er Listhaugs sleivspark mot det hun omtaler som "feministeliten". Jeg delte hennes innlegg i Den Selskabelige, og reaksjonene lot ikke vente p seg. Mitt utgangspunkt for debatten/innlegget er like sleivete som Listhaugs utspill.

Er jeg, og andre medlemmer av denne gruppen, en del av denne feministeliten? I sure hope so!

Jeg videreformidler med glede noen f av de mange reaksjonene som kom, som et tilsvar til Listhaugs innlegg Vi bestemmer - ikke feministeliten (kommentarene gjengis i sin helhet, totalt uredigert og selvsagt med tillatelse):

Til Listhaug, fra feministeliten. 

- Det er jo helt latterlig at en odelsjente (det str til og med der) og en statsrd omtaler ANDRE folk som elite. Og at folk burde slutte bry seg om pensjonspoeng. rlig talt! spare pensjonspoeng er da I ALLE FALL ikke noe eliteprosjekt. Gud, jeg blir s sint p de greiene her.

- Listhaug skriver at hun har gitt mannen en del av sin permisjon. Muligens pirkete, men heter ikke den delen av permisjonen "fellesperioden"?

- Alltid gy nr statsrder med tunge departementer, med kommunikasjonsrdgivere og klippekort p kronikkplass, klager over eliten.

- Ja, folk m velge hva som "passer best", men hvis alle tar et tak og fordeler permisjonen likere, gir dette ogs bedre muligheter for begge kjnn. Kvinner slipper mte forventninger om at de skal ut i permisjon, og det blir ikke en stor faktor i ansettelsesprosess (jeg vet at det ikke er lov, men sikkert mange arbeidsgivere likevel som tenker at man ikke br ansette kvinner siden de gjerne forsvinner ut i lang permisjon...), og det blir ogs normalisert at menn gr i permisjon, som kanskje gjr at det ikke er forventet at menn skal jobbe absolutt hele tiden. Greit nok at det er "politisk korrekt", men det hjelper faktisk alle nr folk bidrar til normalisere pappapermen. 

- S tendensist sprk. Kvinnen som de siste ti ra kun har hatt toppjobber med enorm innflytelse vger kalle andre for elite, og later som om de har en makt over henne som hun m sprenge seg ls fra. Og hun later som om det gjr henne modig og sterk.

- Ogs har du meg da... Heltidspolitiker p venstresiden, alenemor til en baby p 4 mnd. og jobber 40 % FORDI feminister har gitt meg trua p og lrt meg at det faktisk gr an! Det gr til og med riktig bra. 

- Fantastisk ironisk at Listhaug bruker sin frihet til velge selv, og samtidig rakker ned p "feministeliten" som har kjempet for at hun skal ha den friheten.

- Typisk hyrepopulistisk retorikk: skape et bilde av at meningsmotstanderne er eliten. Veldig likt det Trump gjorde med stor suksess n, noe som viser for effektivt og skummelt det er. Noen br ppeke at hun i aller hyeste grad er en del av eliten, mens hvor mye penger var det feministiske organisasjoner fikk igjen?

- Det er jo ikke reell valgfrihet for folk i mange yrker og livssituasjoner. Flott at det er mulig for Listhaug og mannen fordele permisjonen som de vil, men mange menn har ikke sjans til ta ut like mye permisjon som de gjorde for bare 5 r siden. P grunn av beslutninger tatt av vr nvrende regjering.

Som avslutning vil jeg tilfye flgende: 

Permisjonen er ikke mors dele. Permisjonen er til for barnet, og det er ikke annet enn tragisk at far, i likestillingslandet Norge, ikke har egen opptjeningsrett. Permisjon br uten unntak brukes p en mte som er til barnets beste. Jeg vil pst at det er til barnets beste at ogs far er hovedomsorgsperson i barnets liv. Ved dele rettferdig gr foreldreparet foran med et godt eksempel. Hvorfor tar du, Listhaug, avstand fra dette? Ved kalle det din permisjon, som du s raust har gitt til din mann (barnet far) bidrar du til opprettholde de holdningene som gjr at far bare tar pappapermen (og det gjerne mens mor har ferie).

Dessverre er det slik at eldgamle strukturer i samfunnet bidrar til at kvinner fortsatt tar mer, og at menn hindres i  kreve en strre del av permisjonen. Det br derfor legges bedre til rette for slike, dessverre fortsatt utradisjonelle, valg.

Verdens "elite-problem" er ikke et feminisme-problem.


Takk for at du leste innlegget mitt.

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Kommentarer som oppfordrer til vold eller p andre mter bryter norsk lov vil bli rapportert og politianmeldelse vil bli vurdert. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.

vre Trump-motstander rettferdiggjr ikke body- og slut-shaming

Den siste uken har mediebildet, som forventet, vrt preget av presidentvalget.  Ved siden av at media og andre synsere forsker glatte over sine feilberegninger ila valgkampen ser vi ogs en tendens vi kan kjenne altfor godt igjen - nemlig hvordan kvinner omtales i media. Den ptroppende frstedamen fr gjennomg p en mte som jeg, i beste fall, vil kalle tragisk og patetisk.

La meg vre klinkende klar. Det er uten tvil fritt frem for kritisere hvordan Melania Trump sttter sin mann, hans kampanje og hans uttalelser. Det er fritt frem for kritisere hvilken rolle hun inntar og hvilken politisk linje hun stiller seg bak. Det er fritt frem for kritisere bde uttalelser, og mangel p et selvstendig standpunkt. 

BERWYN, PA - NOVEMBER 03: Melania Trump, wife of Republican presidential nominee Donald Trump, speaks to supporters during a campaign event November 3, 2016 in Berwyn, Pennsylvania. Melania Trump campaigned for her husband, five days before the nation pick her next president. Alex Wong/Getty Images/AFP
== FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS & TELEVISION USE ONLY ==
Foto: Scanpix

Det det derimot ikke er fritt frem for kritisere er hennes klesstil, utseende og tidligere valg av yrke. Det er ikke greit slut- og body shame, og her m media ta sin del av ansvaret. Side3 skrev denne uken sak om Melania Trump med utgangspunkt i at hun i 2001 stilte lettkledd i Vi Menn. Saken er, i mine yne, bde totalt ubetydelig og svak, men det som irriterer meg mest er at bde journalist og redaktr m vite hva som kommer til skje i kjlvannet av skrive s lavpanna saker. Kommentarfeltet (som ikke lenger er synlig) ble raskt til et slepytt av slut- og body shaming og sjvinistiske formuleringer. Ord som "hore" og "ludder" er velbrukt, og nsker om diverse seksuelle tjenester kastes ut over en lav sko. 

Dagbladets Sigrid Hvidsten velger rette skyts mot "Trumps kvinner". 

Jeg reagerer p at artikkelforfatteren ser det som ndvendig henge ut kvinnene, da basert p usaklige beskrivelser av deres utseende, for f frem sitt poeng. For meg blir det rimelig kontraproduktivt, i et likestillings- og feministisk perspektiv, synke til et niv der man mener det er greit henge ut enkelte kvinner p bakgrunn av ting man ville reagert p at andre kvinner ble hengt ut for. Hva er forskjellen? Av disse kvinnene er hye? Rike? Slanke? Har lite rynker? Ville vi godtatt en artikkel bygget opp med denne formen for retorikk, dersom de beskrevne kvinnene var lave? Brede? Ikke fullt s hvite? Hadde litt mer lubne legger? 

Det er i aller hyeste grad kritikkverdig at vi godtar angrep p enkelte kvinner for ting vi kjemper for andre kvinners rett til unnslippe, kun basert p deres utseende, livsstil og valg av make. Kritiser de gjerne, men se da ogs til utdype hva som kritiseres - annet enn at de velger vre hjemme med barn, har tynne legger eller har bemerkelsesverdig lite rynker. 

Budskapet er at disse kvinnene bidrar til fremme et tradisjonelt kjnnsrollemnster som vi som samfunn ikke kan st inne for, men for meg drukner budskapet i overfldige beskrivelser av damenes utseende, kroppsfasong, klesstil og yrkesvalg/valget om vre hjemme med barn.

Den diskuterte artikkelen handler om noe svrt viktig. Den handler om hvilke kjnnsrollemnstre Trump-familien, som snart skal vre rollemnstre for landet, forfekter. Diskusjon omkring konservative, tradisjonelle og fastkjrte kjnnsroller er ekstremt viktig. For viktig til gjemmes bak usaklig og vulgr latterliggjring av kvinnenes utseende.

Det kan synes som om enkelte medieaktrer, etter ha dekket det meste av Donald Trumps egne vulgriteter, ser det som stuerent forflytte seg videre til omtale kvinnene i Trump-familien p en nedsettende og nedrig mte. Denne formen for pressedekning er kvinnefiendtlig, fordmmende, uprofesjonell og stygg.

Hvidsten skriver i sin sak at "uansett hvor smarte de er, hvor snille de er, hvor gode mdre de er, hvor god utdannelse de har, hvor bra damer de er. Hvordan de ser ut har symbolverdi. Det er det som er s deprimerende."

Hvem tillegger dem denne verdien, andre enn dem som skriver artikler som dette? Det Hvidsten, og andre som skriver saker som dette, bidrar til er body shaming og usaklig hets. 

Skal man kunne anklage Trump-kvinnene for noe m det da vre deres drlige smak i menn. Som presisert; kritiser etter hvilke verdier damene har, hvilke saker de sttter, ikke etter mannen de gifter seg med, eller hvorvidt kjolen hennes er kort eller ikke. Kritiser politikk, ikke klr og sminke. Kritiser kjnnsroller og signaleffekt, men hold dere unna utringning, vekt, hyde, puppestrrelse og antall rynker og skjrtelengde. 

Mange vil hevde at Trumps motstandere undervurderte hans politiske budskap. Det l for godt skjult bak sinnsvake uttalelser, dritt-slenging og sexisme. Bak alt det l det et politisk budskap som store deler av det amerikanske folk har kjpt. Det er naturlig reagere med avsky p den oppfrselen Trump har utvist gjennom valgkampen, men det betyr ikke at vi skal dmme kvinnene han er i familie med. 

Artikkelen i Dagbladet er sexistisk (noe artikkelforfatteren selv erkjenner i teksten) og kvinnediskriminerende, og saker som den Side3 trykket er ikke annet enn tabloid makkverk. 

Hvidsten skriver blant annet:

"Jeg vet det, det er fordomsfullt dmme noen p utseendet. Det er frekt. Lite raust. Tilnrmet sexistisk. Men.." 

Det fr men-et er nemlig helt riktig, og det beskriver resten av artikkelen, der hun dmmer p utseende hele veien. Hva skal egentlig disse kvinnene gjre? Vre litt mindre vakre? Buste seg til p hret? Knekke en hl? Nei. La de se ut og kle seg som de vil, og la fokus vre p hva de sier. 

Noe av det Melania Trump sier er at hun vil ta opp kampen mot mobbing p nettet. Hun fokuserer blant annet p den negative retningen kulturen p sosiale medier utvikler seg i. Noe av det hun trekker frem er at debatten for ofte farges av fornrmelser basert p utseende og intelligens (kilde: Sky News).

VG pluss har en veldig bra artikkel om henne hvor de ikke kommer med uvesentlige kommentarer p klr eller utseende en eneste gang. Den avsluttes med fortelle at Melania i et intervju med CNN sa hun at hun ikke er redd for gi sin mann politiske rd, men at hun likevel ikke hatt en utstrakt offentlig rolle i valgkampen. 

- Jeg er ikke enig i alt han sier, men du vet, det er normalt. Jeg er min egen person, jeg forteller ham hva jeg mener. Og jeg tror det er veldig viktig i et forhold (M. Trump til CNN). 

Melania Trump har i dag sin egen smykke- og hudpleieserie. Hun beskrives som en forretningskvinne som snakker fem sprk: slovensk, serbisk, engelsk, fransk og tysk (kilde: VG).

Tro meg. Det er mulig vre imot bde Melania og Donald Trump uten at det rettferdiggjr sexhets, body- og slut-shaming. 


Takk for at du leste innlegget mitt.

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Kommentarer som oppfordrer til vold eller p andre mter bryter norsk lov vil bli rapportert og politianmeldelse vil bli vurdert. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.

Metropolitan Museum Costume Institute Gala - New York. Melania Trump arriving at the Metropolitan Museum Costume Institute Gala, New York. Picture dated May, 3rd 2010.
Photo credit should read: Doug Peters/EMPICS Entertainment URN:29147824
Foto: Scanpix

Hat-retorikk, splittelse og kvinne-diskriminering seiret

Klokken 05.41 natt til onsdag norsk tid melder mediene at det er avgjort. Donald J. Trump blir USAs neste president.

Jeg forstr ikke hvordan dette kunne skje, men det jeg forstr er viktigheten av ta et samfunn preget av splittelse p alvor. Store sosiale ulikheter gir ikke et sunt samfunn. Menneskers manglende sosiale mobilitet kommer til uttrykk som en sterk misnye til de hyere samfunnslagene. En s sterk splittelse i et samfunn m aldri undervurderes. Konsekvensen kan bli strre enn vi som verdenssamfunn kan forst eller st inne for.

Jeg forstr at mange valgte ikke stemme fordi de begge er "like ille". Jeg forstr at mange stemte third party av samme rsak. Jeg forstr at dette er det samme som stemme imot likestilling og rettigheter for kvinner, homofile og minoriteter. Jeg forstr at en manglende stemme av denne grunnen resulterte i at en mann som har basert hele sin valgkamp p hat, hets og diskriminering n str p trappene til bli verdens mektigste. 

Foto: Bryan Woolston/Reuters

Jeg forstr at hatefull retorikk kan vinne. At populisme, kvinnehat, sinne, hat, hets, misnye, Putin-kameraderi og sladder var det viktigste i denne valgkampen. 

Jeg forstr at en uanstendig, fordomsfull, kvinnediskriminerende klimafornekter ndde frem til dem som hadde makten til vippe vektsklen. Jeg forstr at vi kan vinke farvel til Obamacare. Jeg forstr at stormakten USA har stemt frem en mann som setter kvinners rett til fri abort i fare. Som mener at abort skal straffes. Jeg forstr at ogs mange kvinnelige velgere stemte p en utpreget mannsjvinist. Jeg forstr ikke hvorfor, men jeg forstr at det har skjedd. 

Jeg m rett og slett gratulere meg selv med at jeg er svrt lite klokere nr det gjelder amerikansk politikk etter denne valgkampen. Det at Trump er en fordomsfull, segregerende, antastende, skattesnyltende gubbe som beskylder Clinton for vre bde en korrupt skurk, og truer med f henne fengslet, har liksom overskygget de politiske sakene. Det er helt vanvittig hvordan presse og meningsmlinger er helt i utakt med folket bde i UK og USA. Det er helt vanvittig at en valgkamp kan bli s til de grader tilsmusset av hatefull retorikk, angrep p motstanderen og fokus p alt annet enn fremtidsrettet politikk.

Trump sier i sin tale n p morgenkvisten at han skal vre en president for hele folket, og at han skal samle Amerika. Merk at dette er samme mann som vil bygge en mur for beskytte amerikanske arbeidsplasser fra de negative aspektene ved den kende globaliseringen (hvor meksikanerne skal betale).

9. november 1989 falt Berlinmuren. 9. november 2016 velges en president som vil bygge sin helt egne mur. La oss hpe dette bare var en del av hans retorikk, og at Trump evner legge blle-opptreden side og tr frem som en verdig leder.

Takk for at du leste innlegget mitt.

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Kommentarer som oppfordrer til vold eller p andre mter bryter norsk lov vil bli rapportert og politianmeldelse vil bli vurdert. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.

Instagram


 

Sexsomnia er et reelt fenomen

I kveld kan vi lese i Nettavisen at svenske Ekot har presentert sin granskning av 18 voldtektstilfeller i Sverige mellom 2010 og 2016, hvor diagnosen sexsomnia har blitt brukt som forsvar. Av de 18 tiltalte mennene ble 10 frikjent. I fem av disse sakene begrunnes frikjennelsen utelukkende med at den tiltalte kan ha begtt overgrepet i svne. Du leste riktig. Den tiltalte ble ikke dmt for voldtekt, p bakgrunn av at h*n pstod at h*n sov mens h*n begikk overgrepet. 

En av sakene Ekot har gransket omhandler en sak der en 13 r gammel jente ble gravid, hvor en 50 r gammel mann viste seg vre far til barnet. 

Mannen ble mistenkt for voldtekt, men ble frikjent i fordi det ikke kunne bevises at mannen var vken da overgrepet ble begtt.

Iflge Carlos H. Schenk, professor i psykiatri ved Universitetet i Minnesota, passer ikke mannen inn under profilen for sexsomnia. Han forteller videre at det vanligste for de som lider av sexsomnia er onanere, og ikke ha sex med fremmede mennesker i svne. 

Foto: Colourbox/Illustrasjon

Min umiddelbare tanke er at tiltalte i overgrepssaker allerede frikjennes dersom offeret angivelig og tilsynelatende har vist et snev av delaktighet i forkant/underveis.

Hvis voldtektsofferet har gtt i en av disse fellene, blir tiltalte etter all sannsynlighet frikjent:

Tiltalte frikjennes om offeret har en forhistorie der h*n har likt ha sex. Tiltalte frikjennes om offeret har drukket/ruset seg. Tiltalte frikjennes om offeret har flrtet. Tiltalte frikjennes om offeret ikke sa nei tydelig nok. Tiltalte frikjennes om offeret sa nei p en flrtende mte. Tiltalte frikjennes til og med etter ha tilsttt gjentatte voldtekter, med den begrunnelsen at det ikke kan bevises at offeret sov. Tiltalte kan erkjenne voldtekten, og bli dmt, men retten vil fortsatt vre opptatt av offerets oppfrsel i forkant av overgrepet. Tiltalte kan tross alt ha hatt et berettiget hp om at det kunne bli sex mellom dem. 

N kan vi ogs applaudere rettssystemet for at tiltalte blir frikjent fordi de ikke kan vre ansvarlig for gjennomfre en voldtekt i svne. Da var ikke delaktighet s farlig, hva?

Forst meg rett. Sexsomnia er et reelt fenomen. Lidelsen faller innunder paraplybetegnelser parasomnier, som er en samlebetegnelse for unskede opplevelser eller motoriske fenomener som skjer under innsovning, i lpet av svnperioden eller i forbindelse med oppvkning fra svn (kilde: Tidsskriftet for den norske legeforeningen). 

I samme artikkel som vist til ovenfor presiseres det at det i dag er enighet om at voldelige og seksuelle handlinger kan forekomme under svn. Forekommer dette vil personen, i i juridisk forstand, ikke vre strafferettslig ansvarlig. I en underskelse blant 5 000 voksne var prevalensen av voldelig atferd under svn p 2,1 % (kilde: Ohayon MM, Caulet M, Priest RG. Violent behavior during sleep. J Clin Psychiatry i Tidsskriftet for den norske legeforeningen). 

Iflge Ekots underskelser har det svenske rettsvesenet konkludert med at det er plausibelt tro at ikke mindre enn 55,5 % (10 av 18) av de tiltalte mennene tilhrer gruppen av mennesker som begr voldelige overgrep i svne. Det er et stort gap mellom 2,1 % og 55,5 %. Jeg undrer p hvordan i alle dager vi kan rasjonalisere oss frem til fylle dette gapet med frifinnelser? 

Det er sjelden ndvendig med medikamentell behandling av sexsomnia, men i de tilfellene hvor plagene er alvorlige eller det er tegn til kriminell eller skadelig atferd, br medikamenter vurderes (kilde: Tidsskriftet for den norske legeforeningen). 

Dersom retten fastslr at en person tiltalt for voldtekt lider av sexsomnia forventer jeg ogs at ndvendige allmennpreventive hensyn tas.

N som alvorlige svnforstyrrelser har vist seg vre s utbredt (iflge tallene presentert av Ekot enda mer utbredt enn forskningen tilsier) blant voldtekts-tiltalte forventer jeg ogs en kning i antallet som dmmes til tvungen behandling og medisinering. 

Med de tallene som presenteres virker det utvilsomt som om det er behov for mer forskning rundt dette, slik at fagkyndige faktisk har kompetanse til diagnostisere de som lider av sykdommen.

De voldtar i svne. Vi m beskyttes mot dem.

De som er klar over at de har denne sykdommen har ogs et ansvar for beskytte andre mot seg selv. Se for deg varulv-filmer hvor personen som blir til en ulv lser seg selv inne fr fullmne. P samme mte br en som lider av sexsomnia srge for at en ikke setter seg selv i en situasjon hvor overgrep i svne kan skje. Med det i tankene er det er fint med fokus p dette. Da kan de f som faktisk lider av det f vite at det finnes behandling og hjelp.

At sexsomnia p den andre siden brukes som forsvar mot voldtekt i s stor grad som Ekot viser? Nei.

Det at det ikke kan bevises at gjerningspersonen var vken i gjerningsyeblikket kan ikke alene s nok tvil til at en voldtektsforbryter frifinnes. Det holder ikke, p samme mte som de andre begrunnelsen som vi stadig leser om i media ikke holder. 

Jeg forsto ikke at hun var bevisstls.

Jeg forsto ikke at hun sov.

Hun gjorde ikke motstand.

Hun kjempet ikke imot.

Jeg sov. 

Nei. Bare nei! 


Takk for at du leste innlegget mitt.

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Kommentarer som oppfordrer til vold eller p andre mter bryter norsk lov vil bli rapportert og politianmeldelse vil bli vurdert. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.

Fem p en torsdag

Jeg har blitt utfordret til starte en slags spalte-sak, der jeg ukentlig anbefaler mine topp fem (putt inn hva enn jeg elsker/anbefaler/provoseres av den aktuelle uken). Forrige uke kokte hele spalten bort i en virusinfisert PC, jobb og annet rl. Her er derfor forrige ukes liste med innslag av denne ukens saker. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her

Ukens pupp

Fotostudent Lene Johansen postet en gladpost p Facebook om at hennes bilde er blitt publisert p sidene til Sticks & Stones Agency. Fotografiet er et av bildene i en serie som handler om kjnnsroller, og hvordan de dikterer hvordan mennesker oppfrer og uttrykker seg. P bildet kan man spotte 2 mm areola (det pigmenterte omrdet rundt brystvorten), noe som penbart ble for sterk kost for enkelte. Bildet ble rapportert til Facebook som pornografi, og her kommer rosinen i plsa: Facebook var enig, og fjernet bildet med den begrunnelsen at det brt med deres retningslinjer.

Dette er ikke noe annet enn sexistisk, og langt utenfor hva som er ok kritisere. Til alle dere som reagerer p et bilde av noen cm med rosa omrde utenfor puppen: se til helvete skjerp dere.

Alle veit at hadde det vrt bilde av en mann s hadde det ikke vrt noe problem.

Ukens kommentarer (mtte til slutt bare velge to stykker):

(Begge er hentet fra dette innlegget)

det er 7 milliarder folk p jorda.  hva er problemet om noe drukner? det er ikke mangel p folk her eller noen annen plass.. Vi er ikke utrydningstruet (sic).

- Lucifer morningstar

 Fifan, det m vre greit vre blond, blst, naiv, barnls og ansvarsls. Du kan f vre s human du bare vil, men hvorfor er det greit at du skal tvinge alle oss andre til det samme? Fordi dine meninger er riktige? Det er til spy av.

Den dagen du blir gjengvoldtatt av 5 afrikanere, kan vi kalle det overraskelsessex da?

- Helge Ruud 

Kjre Lucifer. Problemet med at noen drukner er at disse noen er mennesker som har lik rett til leve som meg og deg.

Ogs Helge da. Du Helge, du Helge. Her var det mye grums, kompis? For det frste s er jeg ikke blondt. Jeg har vrt veldig blond, men tviler p at jeg gr den veien hva gjelder hrfarging med det frste. Faktisk, og her kommer et funfact om meg, hadde jeg helt helt lyst hr da jeg var liten. Dessverre fadet det over i en snn ubestemmelig gussen og kommunefarget greie etter ungdomstida. Trives godt med den (falske) fargen jeg har n.

Jeg er hverken blst, naiv eller ansvarsls. At jeg er barnls forstr jeg ikke helt at er relevant; eller noe av din business. Jeg har ikke tvunget noen til vre hverken mer eller mindre human. Den makten over andre mennesker tror jeg ikke at jeg har.

M du spy, vennen? Prv treffe btta da.

Og for det siste du skriver der. Overraskelsessex er et begrep brukt i prepubertale russe-lter. Det er ikke et begrep som er den del av min hverdagstale. Voldtekt derimot, tar jeg p det rammeste alvor.

Ukens nyttige idiot

Politisk rdgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Atle Simonsen (Frp), fikk krass kritikk for ha vitset om voldtekt av menn. Han la seg kjapt flat og beklaget.

Jeg syns at Simonsen fortjener en klapp p skulderen, jeg. Vitsingen hans resulterte i at problemstillingen at ogs menn kan vre ofre for voldtekt og seksuelle overgrep kom frem i skelyset. Helt topp at dette viktige temaet blir gjenstand for debatt! 

Ukens gladnyhet fra Netflix

GILMORE GIRLS REUNION! Mini-sesongen vil hete Gilmore Girls: A Year in the Life, og er samlet i fire episoder p 90 minutter hver. Netflix har bekreftet at alle de nye episodene slippes 25. november - og jeg kan alts ikke sitte stille av pur glede! 

Ukes sosiale medier-prosjekt

Jeg har flere ganger ftt sprsml om jeg vil dele mine storyer fra SnapKollektivet. Forrige runde var tema diskriminering, og hva passet vel bedre enn at jeg snakket om netthets rettet mot kvinner? Sjekk ut videoen (som ikke er mer fancy enn at den er en lagret snapchat-story i sin helhet) for f et innblikk i en litt typisk Linn p SnapKollektivet-dag. Velkommen!

Flg SnapKollektivet p Facebook her. 

 

Fremmed-gjring skaper flere IS-tilhengere

Listhaug: -Kommer til gjre alt jeg kan for at vi skal f s f asylskere som mulig (VG.no)

Vr Innvandrings- og integreringsminister fremmer alts dette som Norges offisielle holdning overfor btene som fortsatt synker i Middelhavet. Overfor menneskene i btene. De p flukt, vet du? Nei, ikke terrorister, men mennesker p flukt fra terrorister og krig. Fedre, mdre og barn som rmmer fra den ekstremismen vi sitter i vr trygge stue og frykter. Fedre, mdre og barn som drukner i jakten p et bedre liv. 

Foto: Lise serud (NTB scanpix)

Nei, vi kan ikke redde alle (det er det ingen som kan), men fronte en holdning og en politikk der det fremste mlet er redde s f som mulig? Vi, som nasjon, skal alts ikke jobbe for redde liv, vi skal jobbe for stenge flest mulig ute. Vi skal ikke jobbe med bedre integreringstiltakene som iverksettes, vi skal la folk drukne. Krigen raser, byer som Aleppo bombes snder og sammen, og vi skal glemme alt som heter medmenneskelighet, fellesskap og empati.

Tyrkia fr flere milliarder for holde igjen flyktninger fra reise videre inn i Europa, men det rapporteres om stadig drligere forhold for flyktningene i Tyrkia. Flyktningene mtes med stengte grenser, og her sitter vi, stappmette, og fyller nettaviser med Listhaugs krav om innstramminger.

Vi kan, og skal ikke, redusere debatten til omhandle problemene en kt flyktningstrm kan medfre. Vi m innse at vi, i det store og hele, sitter trygt plassert i vr egen selvgodhet, og mens vi sitter trygge, varme og mette, sulter barn i Syria.

Konsensus ser ut til vre at dette er den eneste riktige fremgangsmten. Det ser ikke ut til vre grenser for hvilke tiltak vi er villige til ta i bruk for hindre flyktningene i komme hit. Bortsett fra hjelpe de selvflgelig. Bortsett fra  behandle mennesker p flukt slik vi selv hadde nsket bli behandlet. Bortsett fra  hjelpe slik vi hadde nsket at vre barn skulle bli hjulpet.

Nei. Vi gjr ikke det rette. Det rette er kjempe for en human asyl- og innvandringspolitikk. Det rette er sende trygge, solide bter som kan frakte flyktningene over havet i live. Det rette er hjelpe krigsflyktningene i sikkerhet. Det rette er kjempe for et bedre samarbeid med resten av vesten. Det rette er ta imot flyktninger p en slik mte at vi sikrer integrering, og at disse fler som en del av vrt samfunn. 

Jeg forstr at mange er redde. Jeg forstr virkelig det. Jeg er ogs redd hver gang jeg ser at terroren treffer i vre naboland. Mener jeg at vi skal la oss styre av denne frykten? Nei. Vi skal ikke la frykten hindre oss i  hjelpe desperate medmennesker i nd. Ekskludering og avvisning skaper parallellsamfunn. Parallellsamfunn skaper splid. Splid fremmedgjr, og bygger oppunder "oss" og "dem"-tankegangen. Fremmedgjring skaper flere IS-tilhengere. Flere IS-tilhengere ker faren for terror. 

Det som skjer n kommer til vre en skamplett i historiebkene. Her sitter vi og bekymrer oss for islam, den fryktelige ideologien som mange kaller det. Med dette som alibi fratar vi barn p flukt frihet og trygghet. Fremfor sikre en trygg barndom for disse, fengsles de. Vi, som nasjon, fratar med dette barn de rettigheter som vi selv tar som en selvflge for vre barn.

Dette er noe vi vil skamme oss over i generasjoner. Tenk p hvordan vi skal forklare dette til vre barnebarn. Hvordan skal vi rettferdiggjre denne avgjrelsen om at flyktninger ikke er like verdifulle mennesker som oss? Hvordan skal vi forklare for vre etterkommer at de barna vi lot d, de var muslimer skjnner du. De var fremtidige voldtektsmenn og de hadde et medfdt terror-gen. Derfor lot vi dem drukne. 

Jeg sier nei til Listaugs fornuft. Ja, det flger med problemer og utfordringer, men jeg tror ikke jeg er alene om mene at disse lses best med inkludering og ikke avvisning. Vr s snill ikke la vr anstendighet og menneskelighet drukne i vr frykt for at noen skal utnytte vr snillisme og naivitet.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt.

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.



 

Hashtag not okay!

De siste ukene har mediene vrt preget av historier om uskyldig "jazzing med gutta", og en viss presidentkandidat som jobber p sitt hardeste for gjre seksuelle overgrep og trakassering stuerent.  

Det er allerede mange som har tatt til orde for understreke at Donald Trumps motbydelige kommentarer om kl uvillige kvinner p fitta (ikke "i skrittet", som de norske mediene oversetter "pussy" til) er langt unna hva som er ok. Dette er ikke "garderobeprat", dette er presidentkandidat Trump som skryter av at han, i kraft av vre rik og mektig, er i sin fulle rett til beg seksuelle overgrep. 

En av dem som har reagert er den kanadiske forfatteren Kelly Oxford. Trumps uttalelser fikk henne til  tenke p overgrep hun selv har opplevd, og takket vre hashtaggen #notokay deler n tusenvis av kvinner sine overgrepshistorier p sosiale medier. 

Her i Norge jazzes det p lrdagskvelden om voldtekt av mindrerige jenter, kvinner i politiet trakasseres seksuelt og hver femte ansatte i hotell- og restaurantbransjen har opplevd sex-trakassering p jobb.

Jeg ba mine lesere om sende meg egne opplevelser med seksuell trakassering, diskriminering og overgrep, og her er noen av historiene jeg har mottatt. Enkelte av disse hendelsene er mine egne, alle andre gjengis med tillatelse. 

La oss ta #notokay til Norge!

Han tok hnda under dyna, strk meg p rumpa og nedover. Jeg var 16. Han var min onkel.

Jeg danset p et Oslo-utested da en ukjent mann holdt meg fast med en arm, og tvang den andre hnden opp under kjolen min. Hadde jeg ikke hatt p meg strmpebukse hadde fingrene hans fortsatt lenger opp og inn. 

Jeg jobbet p et sted som er ganske mannsdominert, preget av 'cowboy-kultur' og humoren p jobb er deretter. Jeg husker ikke helt hvordan det startet men det ble i en sammenheng vitset om forskjellige typer underty p kvinner og jeg fortalte vell en flau historie om et eller annet som gjorde at de som hrte historien skjnte hvilken type underty jeg hadde brukt. Senere banker jeg p dren til sjefen og ber han om svar p en jobb-relatert avgjrelse. Han spr meg hvilken farge jeg har p trusa. Jeg blir litt satt ut, ler litt hflig og sier svart. (Det er s flaut skrive dette, flaut at man ikke heller kan fortelle at man trampet i gulvet og ba han reise). Det blir bare verre og verre og tilslutt fr jeg snne type sprsml fra han flere ganger om dagen. Jeg slutter svare. Han ler og sier at han bare kdder og at jeg m ta en spk. Han begynner sende meg meldinger, spr om undertyet mitt, spr om jeg ikke kan pne gardinene mine p badet. Jeg begynner gi ettertrykkelig uttrykk for at jeg ikke synes det er greit og at jeg blir ukomfortabel. Han ler og sier at jeg trenger jo ikke bli s sur. S kommer vi til julebordet.. Han er full, pgende. Jeg prver hele kvelden komme meg unna. Han stiller meg til veggs til slutt og sier at "om jeg ikke hadde vrt gift s skulle jeg ha knulla deg. Og jeg avbryter han, skjeller han ut og sier at han har gtt over alle grenser. At jeg aldri har vrt interessert men at han er min overordnet og burde skjnne at det er vanskelig for meg avvise han blankt nr han er min leder p jobb. Det blir kleint p jobben. Jeg tr ikke g til han om jeg trenger hjelp med noe.

Jeg fikk tidlig former og ungdomsskolen var ei fl tid. Gutta kldde hver dag. Nr vi spilte innebandy, stakk de kllene opp i skrittet mitt. En gang kommenterte lreren det. Ellers overs alle lrerne det.

Jeg var p fest med jobben da min nrmeste leder slapp mynter ned i toppen min, og vitset om "hvem av kara p jobben jeg ville knulle den kvelden". Dette fyde seg inn i en rekke av lignende "vitser". Jeg tok det opp med hans leder, som ba meg om ta en spk. 

Det verste jeg har opplevd, fortrengte jeg i 18-19 r. Det skjedde da jeg var femten. En gutt som jeg vokste opp med, ba meg komme inn p naboklasserommet. Der ventet 7-8 klassekamerater. De lste dra. Jeg var vant til daglig streif p pupper, rompe og fitte, men n kastet de seg over meg og kjente skikkelig p meg. Jeg ble redd og slo tilbake, klorte, beit og alt jeg klarte.

Satt p nattbuss p vei fra Trondheim til Oslo. Jeg satt ved siden av en mann i 50-60-rene. Jeg hadde sovnet, og vknet til at han satt og klemte p brystet mitt. Jeg ble helt paff og bare flyttet meg lengre inn mot vinduet, s han slutta. Han ventet ca 5 minutter fr han flyttet seg etter og fortsatte kl. Jeg spurte hyt og tydelig "kan du kutte ut?" Han smilte sleipt og snudde hodet mot midtgangen. Gikk ca 10 minutter fr hnda kom for tredje gang, men da hadde jeg snudd ryggen til s han ndde ikke bort/tok vel endelig hintet. Jeg var 16 r og for redd til konfrontere mer eller g forbi han for skifte sete.

P jobb: vitser om at jeg burde hndtere alle problemer relatert til datamuser, fordi vagina. Generelt mange vitser og ordspill som var superartige fordi jeg har en vagina. Pupper var ogs artig. Hysterisk til tider. Grov humor er artig her og der, litt mindre hyggelig vre redusert til en vandrende vagina med pupper p en daglig basis. Der var flere grovere enkelthendelser ogs, men de blir s spesifikke at folk hadde kjent dem igjen selv under anonymitet. Mye om sex og ting de ville gjre med meg, om jeg ikke ville vre med p so and so. Sm kommentarer. Artigheter i forbifarten. Sikkert ting de ikke tenkte over, men for meg ble det s slitsomt til slutt at jeg sa opp.

D eg var 16 p min fyrste dag p vgs. Eg str med gitarelevane i klassen. Vi introduserer oss for lraren. Eg, einaste jente fr:" E du snn klam i hakket? Wink wink... humre humre" 

Da jeg fylte 21 var jeg p byen, hadde fin, knelang kjole p. Noen eldre gutt lfter opp kjolen for "sjekke varene".

Jeg var 18, og en "kompis" fortalte meg at det var fest hjemme hos han. Jeg kom, men han var den eneste der. Han fortalte meg at de andre kom snart. Det endte i at jeg mtte rmme, hoppet ut vinduet fordi han lste drene. Han skulle " masere" meg.

Jeg sov hos en "kompis!, og nr han trodde jeg hadde sovnet tok han p meg. Jeg "vknet" og han trakk seg unna. P den tiden turde jeg ikke si ifra.

Jeg var med ei venninne til bestefaren hennes i hstferien og mens hun var ute snek han seg innp meg bakfra og klemte p puppene mine. Jeg var 14 r og flere mil unna mamma.

Satt p vindusplass p stappfull buss fra Oslo til Kristiansand som ung student. Halvsov med musikk p rene og jakka som teppe, da jeg merket den dresskledde sidemannens hnd p lret under min jakke. Flytta meg nrmere vinduet, han fulgte etter, men lot som han sov.

Jeg var 21, ute p byen og danset og hadde det gy p et arrangement for folk som skulle vre faddere p universitetet, da noen kjrte hnden sin opp under skjrtet mitt og mellom beina mine.

Jeg stod jeg p et busstopp da en mann pnet glidelsen p buksene sine og begynte onanere mens han stirret p meg og vennene mine. Vi s ned i bakken og lot som vi ikke merket det.

Turer i svmmehallen da jeg var 15 r, og en mann (60 r og far til en venn) gjentatte ganger svmmer opp ved siden av meg og "uheldigvis" drar hnda nedover kroppen min.

Jeg 21 gr p gata i Oslo, forbi legevakta. En mann i 40-rene kommer mot meg, og slr meg mellom beina.

Jeg stod ved en salgsbod, da en gammel mann lo, pekte mot meg og sa: fr jeg henne med p kjpet eller?

Bestefaren til kjresten min sa at vi var velkomne inn og strk meg over rumpa. Jeg trodde frst det var et uhell og ble flau. Det var ikke et uhell.

Jeg var 14 og en gutt p 17 synes det var ok  stikke hnden nede i BH'n for kjenne om jeg hadde stive nipler.

Jeg var 23 og fikk en kniv mot strupen og en hardhendt fremmed hnd nede i buksen under trusen.

Jeg satt p bybussen da en jevngammel gutt spurte om jeg ville suge han. Da jeg ikke svarte kastet han en brusflaske p meg, kalte meg for hore og snudde seg vekk. Ingen reagerte. Jeg var 13 r. 

Jeg fikk for mange meldinger til gjengi alle. Vr s snill - fortsett sende meg deres opplevelser, s skriver jeg innlegg p innlegg om dette! 

Ketil Steigen er spot on i sin kronikk i iTroms.

Prv tenke tanken p en ti r gammel tape med Stre der han forteller at han begynner  kysse dem og bare tar dem p fitta. Han hadde etter all sannsynlighet vrt ferdig som leder i AP. Ville de samme folkene som forsvarer Trumps rett til skryte av seksuelle overgrep, kalt de samme ordene fra Jonas Gahr Stre litt uskyldig griseprat med gutta?

Jeg har selv opplevd seksuell trakassering p jobb, p byen, fra "kompiser", p gata, p t-banen og jeg veit ikke hva. Alle hendelsene kan av enkelte bortforklares som typiske boys will be boys-hendelser. Locker room talk. Garderope-snakk. Jazzing. 

Jeg er mer for kalle en spade for en spade. Seksuelle overgrep og trakassering er seksuelle overgrep og trakassering. Hverken mer eller mindre, uavhengig av om det kommer fra en leder p jobb, en ukjent fyr p byen eller p nachspiel, en 35-rig familiefar som sitter i sin egen boble, har drukket tre pils og jazzer med gutta eller en presidentkandidat. 

Jeg oppfordrer alle til dele sin opplevelser p sosiale medier - med #notokay som emneknagg!


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!



 

La oss jazze litt om voldtekt, dere

S raser debatten om Mannegruppa Ottar i diverse medier. Igjen. Gruppen er tidligere fjernet p bakgrunn av brudd p Facebooks retningslinjer for spredning av nakenhet og pornografi. Den nye gruppa har n oppimot 40 000 medlemmer. Gruppa er rapportert mangfoldige ganger, og vi er mange som har ftt melding fra Facebook om at denne skal fjernes. P.t. er den p tross av dette fortsatt oppe og gr. 

De som ikke forstr signaleffekten det har velge vre medlem i en gruppe som dette, har misforsttt noe radikalt og viktig. Det le rundt lunsjbordet nr noen fleiper om at en 13-ring fortjener bli voldtatt er motbydelig. Det  lire av seg det samme i en offentlig gruppe med 40 000 medlemmer er hakket verre. For ja, alt som ytres p Facebook i en gruppe med flere enn 20-30 personer er anse som offentlige ytringer. 

Er du medlem i en gruppe der andre medlemmer sprer hevnporno, vitser om barnedrap, serverer seksuelle vitser (ofte krenkende mot kvinner og barn) og vitser om flyktninger og utlendinger som mange vil oppfatte som rasistiske, jdevitser og Hitler-vitser og generelt lefler med grovt kvinnefiendtlige og sexistiske holdninger har du tre valg.

Du kan scrolle forbi og ikke delta, men heller ikke si noe i mot. Er du vitne til spredning av innhold som beskrevet ovenfor, uten at du forsker stoppe spredningen og hetsen, s bidrar du ogs stilletiende til at spredningen og hetsen fr fortsette. 

si at du ikke vil assosieres med noe holder ikke, all den tid du velger  delta i forumet. Ved delta bidrar du ikke bare til ulovlig spredning av intime bilder, du bidrar ogs til opprettholde et nettverk som sprer ting du selv ikke vil assosieres med. 

Du kan ogs delta aktivt, le rtt og tenke at dette er DRITFETT. Det er jo bare ei ukjent, oversminka jente det er snakk om. S lenge det ikke er datteren din, som du har p armen p profilbildet ditt, sin kropp som beskrives i detalj er det ikke s farlig. S lenge det ikke er din datter som beskrives som en grisesminka knulledokke som skulle vrt straffepult en mned med slapp l-tiss, s pytt sann. Slapp av liksom, det er tross alt ikke kona de som skal tas med bak en ishall for en blowjob. Det er ikke kjresten din som beskrives som en tragisk dame, men fitte er fitte, s etter et par pils s ryker nok dessverre hun ogs. Det er ikke din 13-rige datter som voksne menn mener at fortjener bli bde skutt, og utsatt for bde voldelige og seksuelle overgrep.

Her er det bare hit that like-button, du. Sleng p en emoji som ler s den griner mens du frst er igang. Kommenter til du blir sr i fingra. Vre en patetisk liten dritt, og bevis for verden hva for et rttent menneske- og kvinnesyn du har. Vr et svin, men vit at vi ser deg. Ytringene dine er offentlige, og en dag finner datteren din ut hvilke holdninger, menneske- og kvinnesyn du sprer om deg med. 

Du kan ogs velge  tale i mot, og gjre ditt for  stoppe dritten. Det eneste riktige valget er si at nei fy faen, dette nsker jeg ikke sttte. Tar ikke administratorene i gruppa grep, er det eneste riktige  melde seg ut av gruppa. Med en utmelding markerer du at du ikke nsker bidra til videre spredning. 

35-ringen som ytret at den 13 r gamle jenta br utsettes for bde voldelige og seksuelle overgrep har i ettertid lagt seg langflat. 

- Jeg har ikke vrt klar over at det kunne f snne konsekvenser. Jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils, og jazzet med gutta. Du vet hvordan det er, sier mannen til VG.

Nei, familiefar p 35 r. Vi vet ikke hvordan det er. Virkelig ikke. 

Journalist i Morgenbladet, Sigve Indregard, skriver det godt p sin Facebook-side (gjengis med tillatelse):

Nei, jeg vet faen ikke hvordan det er. Disse mkkafolkene sitter alts og innbiller seg at alle egentlig driver med hets og voldtektsspktrusler nr de slapper av og tror ingen lytter. MEN VI GJR IKKE DET. DET ER IKKE NORMALT.

Det fins nok av andre grupper med god humor, hvor det ikke fleipes om seksuelle overgrep, voldtekt og misbruk av mindrerige. Det finnes grupper der du kan le hylytt av grove vitser, men som har administratorer som ikke godkjenner spredning av pornografiske bilder (gjerne tatt, og spredd uten samtykke). Det finnes folk med humor, men som har en grense. En grense som ikke tillater hets. En grense som gjr at du ikke bidrar i grupper der telefonnummeret til ei 13 r gammel jente spres, og der voksne menn kommenterer at etter et par pils ryker nok hu ogs.

En grense som gjr at du velger servere et rungende fuck you, og takk for meg, i et forum der denne adferden fr fritt spillerom. 

Vet du, mannlig leser av dette blogginnlegget, hvordan det er  drikke litt pils og jazze om voldtekt av 13-ringer med gutta? 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 



 

Til Anders

Det begynner med en match p sjekkeappen Tinder. Litt smprating og forhpentligvis utveksling av Snapchat-navn.

Det er alt som skal til for at Anders kanskje kan skaffe seg intime bilder av jenter som han kan dele videre.

Snn starter saken Bilde-deleren. Saken er en del av en reportasjeserie med Leo Ajkic p Facebook og NRK3.

I denne saken har Ajkic snakket med Anders, som har som sport  spre intime bilder av jenter han treffer p Tinder videre, uten deres samtykke.

I intervjuet forteller Anders at han frst og fremst ble trigget av jentenes uvisshet, og viser til et eksempel der han plutselig s ei jente han ogs hadde sett p bilder i forumene. 

- Det var spennende kunne mte noen p gata jeg hadde sett veldig intime bilder av, uten at de selv var klar over det. 

Jeg kjenner jeg fr en ekkel og kvalm flelse i kroppen. 

Anders rettferdiggjr det spre intime bilder av uvitende jenter med at dette en reaksjon mot de urettferdighetene som mter menn i dagens samfunn. Han viser for eksempel kjnnskvotering i toppjobber. En ting er i hvert fall helt sikkert - jeg hper aldri at Anders aldri blir plassert i en topplederstilling med personalansvar. For gjre en god jobb i de stillingene kreves et helt annet menneskesyn og verdigrunnlag enn hva han viser deg ha. 

Anders mener det skal mindre til for en dame f jobb. Vi kan tross alt bare g bort til en eller annen bedrift, slenge litt med puppene og liksom f jobb. Anders, stakkars, m p sin side virkelig bevise at han fortjener jobben. I fullt alvor - hvor fr denne karen nyhetene sine fra?

P tross at av statistikk og fakta viser at kvinner enda ikke er likestilt med menn p mange omrder, deriblant deler av arbeidsmarkedet, og p tross av at dette ppekes underveis i intervjuet, str Anders fast p at han sitt. Han er blitt fratatt noe han har krav p; i kraft av tilhre den mannlige delen av befolkning.

(Som en liten digresjon som, ikke egentlig er en digresjon, kan jeg tipse om en spennende studie som viser at kvinner i stor grad diskrimineres hvis du inntar tydelige posisjoner p arbeidsplassen.)

Ikke bare er argumentene til Anders tynne, de er feil. At han baserer tankesettet sitt p en s feilaktige samfunnsforstelse synliggjr, om mulig, en enda mer sjvinistisk holdning i bunn. Iflge Anders sitt verdensbilde, kan hans fastlse og iboende hat og bitterhet plasseres hos kvinnen. Han anser det som sin rett ske den tilfredsstillelsen han oppnr ved  krenke og straffe uskyldige kvinner.  

At Anders selv rasjonaliserer sine handlinger p denne mten er ikke bare patetisk, latterlig og selvmotsigende - det er ogs farlig. 

Anders  fr utlp for frustrasjonen han har mot det urettferdige samfunnet, og han mener det bedrer livskvaliteten hans.

Nr temaet er livskvalitet fr han sprsml om hva han tenker om konsekvensene dette kan ha for offeret. Konsekvensene av dette kan i de verste sakene ende i selvmord. Om det sier Anders folk skal f ta ansvar for egne handlinger.

Anders er alts relativt likegyldig til det faktum at flere hevnporno-saker har endt i selvmord. 

Gjennom intervjuet har Anders p seg Anonymous-maske. Han er fullt klar over at det han driver med er ulovlig, og vil selvsagt ikke bli avslrt.

Han forteller at det i flere av de forumene hvor han er aktiv spres intime bilder av mindrerige jenter.  si at du ikke vil assosieres med noe holder ikke, all den tid du velger  delta aktivt i disse forumene. Ved delta bidrar du ikke bare til ulovlig spredning av intime bilder, du bidrar ogs til opprettholde et forum og et nettverk som sprer barneporno. 

Dette tatt i betraktning, og en slik selvplagt rolle som en slags moralens vokter hva gjelder urettferdighet i samfunnet faller p sin egen urimelighet. 

Det er ikke ofte vi fr denne typen innblikk en overgripers tankegang, og det mens han fortsatt er aktiv. Det er uten tvil nyttig synliggjre hva som motiverer til slike handlinger. Det mest skremmende er at denne drivkraften; denne flelsen av vre tilsidesatt og forbigtt i samfunnet, slettes ikke er unik. Dette er ikke n enslig mann som tenker disse tankene, og som har dette tankesettet, det er voksende norm som n kommer til syne. Mange menn fler seg glemt, og de retter sitt sinne mot kvinnene - og da srlig mot feminister. Anders viser oss at ikke alle bare tenker disse tankene - enkelte handler ogs, vel vitende om at det de gjr er ulovlig. 

Forst meg rett, Anders, at du er engasjert i samfunnet er fint og flott. Hvis vi legger det forkastelige kvinnesynet ditt til side et yeblikk, slenger jeg bare ut noen forslag her, men hva med skrive leserinnlegg i aviser, blogge, organisere demonstrasjoner og aksjoner? St p. Eller kryp under en stein og bli der. 

Takk. 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 



 

Nei betyr nei - flrting eller ei

Hva skal til for at et voldtektsoffer skal bli trodd, og at gjerningspersonen skal f sin straff?

I Aftenposten i gr kunne vi lese om en da 16 r gammel gutt, som i mai ble dmt til sju rs fengsel for to voldtekter i Oslo. Den frste voldtekten fant sted under et ran, og offeret var den 17 r gamle jenta ansatt i kiosken. 16-ringen har erkjent forholdet. 

16-ringen ble ogs dmt for ha voldtatt ei 15 r gammel jente p et hotell i Oslo tre dager etter ranet, og den frste voldtekten. En 17 r gammel medtiltalt ble dmt til fem rs fengsel for ha vrt med p ranet og den siste voldtekten. 

Begge de tiltalte nekter for at de har voldtatt 15-ringen, og anket dommen.

S skjer det som ikke skal skje. De tiltalte frikjennes i Borgating lagmannsrett. De hevder sexen var frivillig, og juryen mener de ikke kan straffes for voldtekten. De mener derimot at de tiltalte er skyldige i grov uaktsom seksuell omgang med barn under 16 r. Barn. Les det ordet en gang til. 

I dommen fra lagmannsretten str det om jentas forklaring (kilde: Aftenposten - mine uthevninger):

C har forklart at den seksuelle omgangen fant sted fordi hun ble utsatt for trusler og vold og derfor verken orket eller turte motsette seg guttenes nske om ha sex med henne. Guttene har erkjent at C - fr den seksuelle omgangen fant sted - gjentatte ganger sa nei til deres sprsml om de skulle ha sex sammen. De har imidlertid ogs hevdet at C sa nei p en flrtende mte, og at hun nsket ha sex med dem.

15-ringen sa nei p en flrtende mte. Hva betyr det? Har hun blunket mens hun sa nei? Smilt? Klpet dem i rumpa? Kan noen vre s vennlig forklare meg hva i svarte "nei p en flrtende mte" betyr? Betyr pstanden fra de tiltalte om at neiet var "flrtende" mer enn at offeret sa nei - gjentatte ganger? Selvsagt. De tiltalte hevder tross alt at jenta hadde lyst. Snn egentlig. 

Er det dette som er normen? At man m si nei p en hy og sint mte, mens man slr og spytter, for at neiet er et verdig nei? Jeg har vrt p mang et nachspiel. Bde hjemme hos folk, hjemme hos meg selv, hos venninner, p stengte utesteder og p hotell. Jeg har klint, kldd og blitt kldd p - og jeg har sagt nei. Hit, men ikke lenger. Jeg har sjelden trengt si det p noe annet enn en hyggelig mte. Er hyggelig det samme som flrtende?

Hvis noen ikke hadde respektert mitt hflige nei, hadde blitt truende og jeg hadde blitt spass redd at jeg ikke hadde turt annet enn ta truslene p alvor, hva da? Hadde sexen vrt frivillig fordi jeg nei-et var for hyggelig? For flrtende? 

De tiltalte erkjente at 15-ringen sa nei gjentatte ganger. Hun sa nei. Gjentatte ganger!

Nei betyr nei for de aller fleste kvinner og menn, det er bare voldtektsforbrytere som ser det annerledes. Og dessverre jurymedlemmer. 

N er vi et samfunn p overtid hva gjelder gi jurymedlemmer tilstrekkelig med innfring i Straffelovens kapittel 26 (Seksuallovbrudd), samt lre dem betydning av ordet "nei". Flrting eller ei.  

Takk for at du leste innlegget mitt. Flg gjerne Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!

Mr. Tagger-writer-grafittiman - du er ikke et rasshl

Kjre deg som jeg ikke aner hva heter. I gr kalte jeg deg patetisk og historiels

Innlegget handlet tagging/tusjing (jeg er ikke helt stdig hva gjelder grafitti-sjargong) p minnesmerke etter ofre for Holocaust.

Jeg avsluttet innlegget med si at "jeg hper du bare hadde et ignorant og dust yeblikk. At du var midlertidig blind, og at du bommet p asfalten. Jeg hper du har integritet nok til at du kryper deg tilbake og vasker stenene. Hvis ikke er du faktisk et rasshl."

Du rakk aldri vaske stenene, der kom Stopp Tagging AS deg i forkjpet. Dette skriver jeg mer om i et oppflgingsinnlegg postet i gr kveld. 

I det samme innlegget beskriver jeg hvordan debatten om vandaliseringen av snublesteinene i Brugata 19 har eksplodert. P den ene siden er kommentarfeltet en studie i jdehatbonanza, p den andre siden flokker folk til med et brennende engasjement. 

Under Atnes (Stopp Tagging) post p Kommentarfeltets Facebook-side kommenterer Dan Brattvik:

Hei Vidar Atne. Tusen tusen takk for din resolutte handling. Disse snublestene er min "families" gravsted. Det er mine onkler og min bestefar som ble kludret til. Med en gang jeg fikk melding om taggingen dro jeg ned til Brugata for og prve og fjerne det. Til min store glede oppdaget jeg at taggingen var fjernet. S fikk jeg din Facebook melding at du hadde vrt der. Atter en gang tusen takk for din vennlighet og ikke minst tanken bak det."

For dere som tror at denne saken stopper her m jeg nok si beklager - dette har gtt fra vre et opprrt innlegg til bli en liten fljetong om fine folk. 

I dag vknet jeg til en melding fra Dan Brattvik der han nsket at jeg ringte ham s fort som mulig. Det han hadde  fortelle er s flott!

I dag tidlig gikk Brattviks kone ut med hunden, og kom tilbake med et litt forundret "Dan, jeg tror du har glemt noe p bilen?". 

Brattvik gr ut, og p bilen finner han en stor bukett roser. Inne i buketten ligger en lapp, med en ekteflt beklagelse fra den som stod bak taggingen. Jeg skriver at den er ekteflt, for du kjper ikke blomster, skriver ikke en slik lapp, leter ikke opp adressen til en du ikke kjenner, og reiser ikke ut til Nesya p nattetid om du ikke mener det (for de som ikke er kjent i Oslo: Nesya er mer eller mindre helt p andre siden av byen fra der taggingen fant sted).

Det er her jeg tar av meg en imaginr hatt, mr. Tagger-writer-grafittiman.

Jeg vedkjenner med den strste glede at du ikke er et rasshl. Jeg vet at dette ikke var gjort i ondskap. Du rakk ikke vaske stenene selv, men du gjorde noe s fint at jeg ikke kan annet enn lfte det frem. Jeg vil at du skal vite at Brattvik mtte kjre til side for lese lappen, og at han flere ganger er blitt rrt til trer over din handling. Jeg vil at du skal vite at din frste handling, som utvilsomt bunnet ut i at du ikke ante hva disse steinene betyr, har utartet seg til noe s fint. Jeg vil at du skal vite at Brattvik ikke kan huske ha blitt s rrt noen gang, som han ble av din hilsen. Jeg vil at du skal vite at han kalte deg en "flott ung mann", og at han at han gjerne vil mte deg for en kaffe - om du vil. Du er velkommen til ta kontakt med han.

Lappen gjengis etter nske fra Brattvik.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 
 

 

Jeg leser meldinger fra totalt ukjente folk, og jeg griner

Noen ganger, folkens. Noen ganger blir jeg s glad for menneskers tilsynelatende sm handlinger, at jeg ikke kan annet enn grine. 

Mitt innlegg om vandaliseringen av snublesteinene i Brugata 19 har eksplodert. P den ene siden er kommentarfeltet en studie i jdehatbonanza, konspirasjonsteorier og annet nazisnacks, p den andre siden flokker folk til med et brennende engasjement. I innlegget skriver jeg blant annet:

Stolpersteine. Snublesteiner. Minnesmerker. Du har kanskje sett, men ikke registrert dem. Du har kanskje snublet over dem, skumlest noen av navnene med hodet p skakke, og hastet videre. Du har kanskje gtt ved siden av meg og blitt stoppet, litt snn brtt, av at jeg rykker deg i armen og sier "ey, har du sett disse fr? Vet du hva de er?" Du har kanskje sagt nei, og interessert og forundret hrt meg fortelle. Du har lyttet, og i tiden etter har du kanskje sendt meg en snap for hver ny sten du ser i Oslos gater. Du skal vite at jeg blir kjempeglad nr du gjr det! 

I kjlvannet av innlegget har jeg mottatt flere titalls meldinger og snapchats med bilder av snublesteiner folk har sett i lpet av dagen. Da den frste meldingen med bilde kom svarte at jeg dette, dette er s rrende. Takk! S fortsatte det komme. Totalt ukjente mennesker som, etter ha lest mine ord, la merke til stener de vanligvis bare haster forbi, og som velger dele dette med meg. Takk. Takk. Takk. 

Etter jobb sjekket jeg status og kunne lese flgende p Kommentarfeltet p Facebook:

"Hei Tror ikke de som har tagget dette, som du s fint skriver ref: kryper deg tilbake og vasker stenene.. Vi valgte  sende en bil som var i nrheten for fjerne det. Mvh Stopp Tagging AS."

Hva, tenker jeg? Det var kjapt bestilt av byrdssekretren (som jeg vet har ftt en anmodning om prioritere vasking av disse steinene). Jeg sender en melding til daglig leder i Stopp Tagging AS, Vidar Atne, og takker. I samtalen spr jeg hvem som bestilte jobben. Hans svar? 

"Hei Jeg leste innlegget ditt i Dagbladet og ble like forbannet som deg. Vi har biler som kjrer i omrdet hver dag s jeg fant den nrmeste og ba han fjerne det. Det koster oss s lite. S nei ingen har bestilt det, det var et lite bidrag fra oss!"

Jeg kopierer Shoaib Sultan og slr med glede fast at det noen ganger er det de verste handlingene som fr frem det beste i folk.

Under Atnes post har et familiemedlem av ofrene som fikk sine navn tilkludret kommentert. Han hadde, etter ha lest om vandaliseringen, reist rett ned til Brugata 19 for vaske stenene. Han kunne gledelig oppdage at stenene allerede var gullende rene.

Jeg leser kommentaren hans s mange ganger at jeg kan den utenat. Jeg ser p meldingene fra ukjente mennesker med bilder av messingsteiner med navn p. Og jeg griner. 


Foto: Stopp Tagging AS

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Hvordan er det mulig vre s patetisk og historiels?

Stolpersteine. Snublesteiner. Minnesmerker. Du har kanskje sett, men ikke registrert dem. Du har kanskje snublet over dem, skumlest noen av navnene med hodet p skakke, og hastet videre. Du har kanskje gtt ved siden av meg og blitt stoppet, litt snn brtt, av at jeg rykker deg i armen og sier "ey, har du sett disse fr? Vet du hva de er?" Du har kanskje sagt nei, og interessert og forundret hrt meg fortelle. Du har lyttet, og i tiden etter har du kanskje sendt meg en snap for hver ny sten du ser i Oslos gater. Du skal vite at jeg blir kjempeglad nr du gjr det! 

Stolpersteine er et kunstprosjekt som den tyske kunstneren Gunter Demnig str bak. Prosjektet hedrer jder som ble ofre for nazismen under andre verdenskrig. Demnig lager steinene i messing, og steinene fylles med navn, fdselsr, nr personen ble deportert og ddsdato. Stenene plasseres utenfor ofrenes bosted fr deportasjon.

Den frste stenen ble lagt ned i Kln i 1994, det er pr. dags dato lagt ned over 50 000 i hele 20 land i Europa. I Norge er det fram til september 2015 lagt 346 steiner fra Troms i nord til Skien og Larvik i sr.

Navnene p disse stenene representerer mennesker som har levd, og som led en grusom skjebne. En skjebne de fleste av oss bare har lest om, og som vi aldri m glemme. En skjebne mer enn 6 millioner jder led. Hvorfor? Fordi de var jder. Hverken mer eller mindre. De var jder, p samme mte som jeg er jde.


Bilde tatt og delt av Jens Brun-Pedersen. Deles med tillatelse. 

Nr det popper opp et bilde i min Twitter-feed som viser at to av disse stenene i Oslo er blitt vandalisert blir jeg frst trist, deretter forbanna. Hvordan er det mulig vre s patetisk og historiels? Til deg som har gjort dette - vet du hva disse steinene representerer? Du s liksom bare fire messingklosser nedfelt i asfalten og tenkte at hey, her skal jeg klinke til. Spraye i vei. Du stoppet ikke opp og tenkte at teksten p disse steinene signaliserte noe betydningsfullt? 

"Her bodde Sigmund Goldwasser. Fdselsr 1923. Deportert 1942. Auschwitz. Drept 1.12.1942."

"Her bodde Alf Abel Goldwasser. Fdselsr 1927. Deportert 1942. Auschwitz. Drept 1.12.1942."

Stenene er nedfelt utenfor Brugata 19 i Oslo som to av fire stener. P de to vrige i den fine firkanten av messing str det:

"Her bodde Simon Goldwasser. Fdselsr 1890. Deportert 1942. Auschwitz. Drept januar 1943."

"Her endte livet til Selma Goldwasser. Fdt Levin. Fdselsr 1891. Dd 1959."

Til deg som har gjort dette: jeg hper du bare hadde et ignorant og dust yeblikk. At du var midlertidig blind, og at du bommet p asfalten. Jeg hper du har integritet nok til at du kryper deg tilbake og vasker stenene. Hvis ikke er du faktisk et rasshl. Takk. 

Bilde tatt ved Minnesmerket over Europas myrdete jder i Berlin.

Snublestein.no viser hvor snublesteiner for deporterte jder fra Norge er lagt og gir informasjon om hver enkelt person det er lagt stein for. 
Nettportalen pnes i november 2015 og vil bli oppdatert fortlpende.

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt.
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Sexhibition - provoserende, flaut eller pirrende?

//Alle bildene i dette innlegget er tatt med tillatelse. 

Det er fredag for en uke siden, og jeg har sagt ja til bli med p Sexhibition. Jeg har aldri vrt p en erotisk messe tidligere, og noe av det som fattet min interesse var denne saken i Side3.   

Sexhibition-sjefen, Nils Ally, sier at mlet med messen har vrt normalisere og bevisstgjre nordmenns forhold til erotikk og seksualitet. Han ppeker ogs at andelen kvinnelige beskende ker hvert eneste r. Det er iflge Ally opp mot 50 prosent kvinner blant gjestene, og mange par tar ogs turen til Sexhibition hvert r (kilde: Side3).

Messen har flere ganger blitt mtt med kritikk og demonstrasjoner, og det var kanskje dette som gjorde meg mest tent p ta turen. Jeg ble nysgjerrig p om messen fortjener kritikken, og som med-dommere tar jeg med meg min kanskje mest seksuelt frigjorte venninne, og ssteren min. 

Kvinnegruppa Ottar har flere ganger aksjonert mot messen, og uttalte under en aksjon i 2012 at de fant det spesielt provoserende at det arrangeres NM i stripping under Sexhibition. De valgte omtale eventet som NM i kvinneforakt (kilde: NRK stlandssendingen). 

Arrangr Ally p sin side uttalte at showene og konkurransen inkluderer bde kvinnelige og mannlige strippere, og at alle deltar p frivillig basis. 

 Vil noen av oss bli opphisset; det vre seg av sexlekety eller strippere?

Vil noen i vrt utskremte flge bli provosert, flau eller trigget p noen mte? Vil noen av oss bli opphisset; det vre seg av sexlekety eller strippere? Vil jeg krumme feminist-nakken, toe mine hender og forlate messen med et snft? 

P forhnd er jeg open minded og klarer ikke helt se hva ved messen som kan kategoriseres som kvinnediskriminerende. Hvis det stemmer at halvparten av de beskende er kvinner; hvem er det opp til definere hva disse gjestene opplever som morsomt, interessant, pirrrende eller diskriminerende? 

I think I broke my vagina

Vel inne p messen tar vi oss en rundtur blant de mange salgsbodene. Det er dildoer, vibratoer og annet snacks i alle farger og fasonger, og det tar ikke lang tid fr vi tre str og sammenligner motorstyrke, strrelse, fargevalg og sthet. Den med kaninrer er jo veldig st da! Men hei - hva med dette lille hjertet som bare kan ligge  dirre p klitoris? Vi applauderer drmmende og gr videre til neste bod. Alle som har sett Sex and The City har vel hrt om "the infamous Rabbit Vibrator" (sjekk ut dette YouTube-klippet, om ikke annet, s for hre Charlotte si I think I broke my vagina)? Dette er for vrig ikke samme modell som den avbildet nedenfor. 

Jeg kan skuffet si at undertegnede ikke har prvd denne, men en viss venninne kunne, litt snn himmelfallende, forsikre om at "en snn hadde jeg fr, men den brukte jeg opp." 

En snn hadde jeg fr, men den brukte jeg opp.

Bodene favner om de fleste seksuelle preferanser, og bugner over av pisker, buttplugs, hndjern, BDSM-utstyr jeg ikke tr tenke p hva man kan bruke til, og flere dildoer og vibratoer.

Det er jevnlig ulike innslag p scenen, og min frste innskytelse er at disse damene vet hva de driver med. De har gjennomtrente ben og rygger, og de beveger seg sensuelt rundt p scenen og den (i mine yne) litt slitne stanga. Jeg har vrt gjennom ett kurs i pole fitness da jeg jobbet p treningssenter, og jeg kan ikke annet enn bli mektig imponert over enkelte av showene! S langt jeg kunne se ble ingen av disse stripperne, hverken de kvinnelige eller mannlige, presset ut scenen mot sin vilje - so far so good. 

Personlig finner jeg det usmakelig se menn i alle aldre le seg frem til scenekanten for nyte synet av de nakne damene fra froskeperspektiv. Men er det diskriminerende i s mte, nr kvinnene helt frivillig velger trkket ut p scenen og ta av seg hvert minste lille plagg? 

Jeg syns ogs det er interessant at de mannlige stripperne fikk langt flere, hyere og mer usmakelige tilrop fra den kvinnelige delen av publikum enn motsatt. Hva fr damer til tro at det er ok brle som lvinner i brunst s fort en mann tar av seg skjorta? Og hva skjer med bue nr kara gr av scene fortsatt ikledd ei litta truse? Ikke annet enn flaut, respektlst og jvlig harry, damer. 

Med unntak av pornoen p storskjerm kan jeg ikke si at jeg opplevde Sexhibition som srlig objektiviserende eller diskriminerende. Det var langt bedre utvalg av sexlekety til kvinner enn til menn, og det var faktisk overraskende mange jenter/kvinner spotte blant publikum. Med det sagt s tok det ikke mer enn to korte timer fr vi hadde ftt nok og takket for oss. Det er begrenset hvor mange nakne mennesker vi har behov for se p en kveld. 

Vi er enig om at dette kan vre en kul arena for par som er trygge p hverandre, og som nsker litt krydder i hverdagen og sexlivet. Et tips er at jenta m vre forberedt p, og tle at mannen nrmest sikler under strippeshowet uten bli sjalu. Vi er enige om at at om at porno p storskjerm er tacky og ikke noe vi nsker se p, men strippingen var kul nok. Vi savnet utvilsomt flere menn p scenen, men merk at vi kun var der to timer fredag kveld.

- Som singel jente syns jeg hele opplegget var underholdende nok, men ble fort ferdig med se jenter som stripper. Det er kanskje mer en par-greie, eller for kte unggutter/besteforeldre som ikke fr napp andre steder? Jeg vet ikke. Jeg flte meg personlig ikke i mlgruppen, men det finnes sikkert mange jenter ogs som syns dette der er kult (sitat: Ina).

Hvorfor mter s messen denne motstanden? Er det utelukkende fordi det vises, og selges, porno under arrangementet? Jeg er ingen fan av porno selv, men porno er pt. lovlig i Norge. Med tanke p hvor mange kvinner som s til like disse showene, kan jeg ikke annet enn si at jeg ikke klarer si meg enig i all kritikken. 

Man kan sprre seg om porno p storskjerm hrer hjemme p en erotikkmesse (er porno og erotikk det samme?), eller om den pornoen som vises under Sexhibition er problematisk i et kvinneperspektiv, og vil det i s fall hjelpe utestenge slike arrangementer fra bybildet? Eller vil debatten da kunne bli enda mer polarisert?

Vi p vr side ble ikke srlig provosert, flaue eller kte - men visakortet brant litt i lommeboka til et par av oss da vi gikk enkelte av vibratorene i smmene. 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

 

bli misbrukt seksuelt er ikke forbeholdt jenter

Det er 28. august, klokken er litt over 17:00, og jeg er p vei i barneselskap. Jeg er, som vanlig nr jeg skal i selskap til akkurat denne familien, litt fyllesyk og litt sent ute. P toget hrer jeg p Lucius sitt debutalbum Wildewoman fra 2013 og kjenner at denne helgen har vrt s fin!

Et annet sted, samme sndag og omtrent samme tid, sitter Richard Wold. Han svarer p Facebooks "add what're doing or how you're feeling" med et "feeling ready" en litt snn lurt smil-emoji.

Richard begynner skrive, og jeg tror neppe han var forberedt p responsen han kommer til f p denne statusen. 

Statusen gjengis uredigert, og med tillatelse.


Jeg vil gjerne bruke dette innlegget til st fram med min historie.Er 31 r i september og fler n at jeg er sppass langt fra rus og krim at jeg er sterk nok til st frem.Noen fr sikkert sjokk mens for andre faller bitene p plass med tanke p min oppfrsel hvordan Jeg var.

Jeg ble utsatt for overgrep som 9ring av en venn av familien, nr jeg var 12 ble jeg utsatt p ny, denne gang ukentlig frem til jeg var 16. Da jeg var 14 klarte jeg ikke lenger holde fokus p idrett (ishockey) s jeg begynte ruse bort mine plager rundt overgrepene som fant sted. Har lenge flt stor skam,for nr jeg ble 14 skjnnte jeg at jeg kunne satt en stopper for det men da var rusen et faktum og jeg trengte penger s lot det fortsette.

Dette har igjenn gitt meg store psykiske plager og diagnoser som PTS, dyssosiative personlighetsforstyrrelser og tvangstanker. Det har ogs frt til drlig fartstid i arbeidslivet. Jeg har kun litt over 2rs arbeiderfaring. Jobbet litt som maler, barnehageassistent, p lager og som sjfr. Sist jeg var i arbeid var en 6mnd periode i 2008.

Etter et 6r langt forhold som tok slutt i 2007-08 s inns jeg hvor mye jeg har holdt inni meg og skjult for venner og familie,som igjen frte til 0 kontakt med resten av familien uten om di 5 nrmeste.

Midten av 2008 til starten av 2010 holdt jeg meg innendrs og gikk kunn ut for handle mat og rus.

2009 bestemte jeg meg for f hjelp men etter en stund med psykolog s s jeg ingen annen utvei en hjelpe meg selv. Endte opp med ta et ran for komme meg i fengsel og til behandling.

Kom meg p stifinneren i 2010 og Tyrili 2011, begge stedene var jeg uten en sprekk.

Har ikke rrt opiater eller pulver siden 30juni 2010, men har hatt flere sprekker p hasj siden. Er idag clean p det ogs og har ingen planer om starte igjenn.

I 2014 anmeldte jeg de to overgriperne, skte erstatning for tapt barndom/ungdomstid, menerstatning. Etter 2,5r med avslag og 3 ankesaker s ble saken henlagt p.g.a. foreldelse.

N har jeg levd p minstesatsen av arbeidsavklaringspenger siden 09 utenom da jeg var i fengsel og til behandling.

Etter behandling tok jeg kurs som barne/ungdomsarbeider og eksamen som privatist (besttt).

Har ofte hrt p tiltak jeg har vrt p, hvor god og flink person jeg er, men har selv sliti med innse det. Er idag klar for be samfunnets medmennesker om hjelp til f ut min historie s jeg/vi sammen kan hjelpe andre unge gutter/menn som er blitt utsatt for seksulle overgrep med st frem med sin historie s vi sammen kan legge bort vr skam tabu rundt dette omrdet og kansje hjelpe meg til f noe fast og bedre min konomi s jeg kan starte min ferd ut i arbeidslivet. 

Hper ogs at dette kan bidra til at flere gutter/menn str frem med sin historie om overgrep s det er bare dele denne. Alt jeg nsker meg er stabilitet men p.g.a. det psykiske (depresjon, PTS og min fortid) har det vrt vanskelig fungere opptimalt.

Har nylig hatt et samlivsbrudd pga mine handlinger som har gjort det veldig tydelig for meg hvor mye mine diagnoser har satt kjepper i hjula for meg styrt meg. Det har ogs ftt opp ynene mine gjort meg veldig klar p hva som m til for at jeg skal kunne komme meg tilbake til livet ikke la fortidens handlinger,traumer og diagnoser styre meg.

Overgrep mot barn/unge er noe som virkelig stagnerer den kognitive utvikling skaper store psykiske problemer for en videre i livet som gjr det vannskelig vre sosial,ha kjreste/venner,holde p en jobb s vil gjre det synlig for andre gutter/menn at dere ikke er alene.

Hold hodet hevet fokuser p det gode.

Takk for at dere deler.


Dette er noe av det viktigste jeg har lest p sosiale medier den siste tiden. Richards ord minner oss om at det bli utsatt for seksuell vold ikke er forbeholdt jenter. Dette er noe vi alle br vite, men jeg er den frste til innrmme at jeg ikke har ropt hyt nok opp for at ogs menn utsettes for overgrep. S takk til deg, Richard, for en vond men ndvendig pminner!

Kampen mot seksuelle overgrep, misbruk og voldtekt er en kamp som m kjempes uten la offerets kjnn bli en avgjrende faktor. 

Tall fra NOVA (2007) viser at 15% av jenter og 7% av gutter i Norge har opplevd en form for seksuelle overgrep (kilde: Seksuelltrakassering.no). Rundt fem prosent av dem som henvender seg til overgrepsmottaket ved Oslo legevakt er menn. Overlege Eline Thorleifsson ved Oslo legevakts overgrepsmottak sa i 2013 til Aftenposten at hun regner med at det er store mrketall bde blant bde kvinner og menn. Fagfolkene tror dog at mrketallene kan vre hyere blant menn, da overgrep mot menn er forbundet med mye skam og frykt. 

Det er viktigere enn noen gang ikke la kjnn bli en avgjrende faktor i debatten, men pne debatten for ofre p tvers av kjnn. 

Les mine tidligere innlegg i debatten her: Ordentlige jenter blir ikke voldtatt og Hun ble ikke nok voldtatt


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Ordentlige jenter blir ikke voldtatt

Hemsedal-saken har skapt enormt engasjement blant annet fordi offeret, Andrea Voldum, har vrt s vanvittig tff  st frem med sin historie. Dessverre er ikke denne saken unik, og jeg ogs har dyp respekt og forstelse for alle de som ikke orker st offentlig frem. Risikoen for ikke bli trodd er hy. 

I 2014 ble det p landsbasis anmeldt 1138 voldtekter. 179 av disse endte i retten, og kun 125 endte i dom. Tallene er hentet fra Kripos' rapport Voldtektssituasjonen 2014 og Aftenpostens sak Etterforskning av voldtekt i tall fra 2015.

I Norge forteller en av ti kvinner at hun har opplevd voldtekt. De fleste fr de fylte 18 r. En av ti. Smak litt p det tallet. Hvor mange kvinner kjenner du? Hvor mange av disse vet du at er blitt utsatt for et eller flere seksuelle overgrep? Hvor mange vil du f vite om i fremtiden? Ingen? Er dette fordi det ikke har skjedd, eller fordi kvinnen forventer ikke bli trodd; s hvorfor lide seg gjennom se overgrepet i yene, og fortelle? 

Les hele rapporten til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress her

Tidligere politimester Hanne Kristin Rohde kritiserte denne uken advokat Brynjar Meling for en uttalelse hun mener rrer ved den aller innerste kjernen av problemet. Meling har uttalt at Jeg mener ikke at damer ikke skal kunne g i kort skjrt, men litt for ofte s ser vi at man har havnet p et sted man ikke burde vrt.

Rohde parerer med at det er penbart for alle at Andrea Voll Voldum var p et sted hun ikke burde vrt, og flger opp med noen betimelige holdningssprsml. P samme mte som at holdninger som den Meling utviser er roten til problemet, er holdningssprsmlene Rohde stiller lsningen. 

Er det offeret eller overgriperens ansvar at stedet offeret oppholder seg ble farlig for henne?

I ulike kommentarfelt stilles det sprsml om hvorfor offeret var der hun var p det aktuelle tidspunktet. Hvorfor dro hun p det nachspielet? Mange er opptatt av formidle at offeret ikke har skyld, men, det var ikke lurt av henne, eller?

Alt som kommer etter dette men'et overskygger det som str foran. Alt.

Hvorfor blir noen med p fest eller nachspiel? Jeg kan love deg at det ikke er for bli gruppevoldtatt. Som Hyres Heidi Nordby Lunde sa i sin appell under mandagens demonstrasjon for kt rettssikkerhet for kvinner. 

- Jeg er forbanna over at vi trenger st her i 2016. Jeg tenker p hvor mange ganger jeg har vrt p eller invitert p nachspiel selv. Som da jeg var alene i Amsterdam og ble med tre menn jeg hadde mtt p den lokale baren p nachspiel. Nr jeg drar p nachspiel, s drar jeg ikke dit for bli edru!

Hun fortsatte med understreke at hun ikke kan fatte at det skal vre s jvlig vanskelig forst at man ikke drar p nachspiel for bli voldtatt, at vi m slutte moralisere kvinners valg; ogs nr de er ufornuftige!

Les innlegget Hun ble ikke nok voldtatt

Forsvarsadvokat Henrik Bliksrud bekymrer seg for at andelen uskyldig dmte i norske fengsler har kt. Han mener at mange voldtektssaker hausses opp

Hausses opp? De aller fleste voldtekter blir etter all sannsynlighet aldri anmeldt. De fleste voldtekter blir med offeret i hennes liv videre. I ensomhet, stillhet og mange tilfeller skam. De aller fleste voldtekter hrer vi aldri om, bortsett fra nr enda ei venninne hviskende betror seg: jeg ble voldtatt, men gjorde ikke noe med det. Det er ingen vits. Jeg tr ikke. Orker ikke. De tror ikke p meg uansett. 

De fleste voldtekter hrer du ikke om fordi voldtekt er en nrmest risikofri forbrytelse. Det faktum at 99 av 100 saker ender uten dom sier dette klart og tydelig. I likestillingslandet Norge er det en penbar forskjell i menn og kvinners handlingsrom, og holdninger som at ordentlige jenter blir ikke voldtatt er fortsatt gjeldende. 

Det er ikke relevant hva kvinnen hadde p seg. Hvor mye hun hadde drukket. At hun tidligere har hatt mange sexpartnere. One night stands. At hun selv valgte dra p den festen med de kara. En kvinne er ikke villig inntil det motsatte er bevist. 

Kun ja betyr ja. Nei betyr nei. Overstadig rus betyr nei. Svn betyr nei. Bevisstlshet betyr nei. Det er lov vre full. Flrte. Fomle med klr p et nachspiel p overtid. Det er lov kline. Og det er lov ombestemme seg. Trekke seg unna. Si stopp. Det som ikke er lov er ta seg til rette. Det er ikke lov ta seg til rette. Det er ikke lov ta seg til rette.

Tallene er klare. Hendelsene er mange. De som tr fortell er f. 

 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Usaklige, hetsende og rasistiske kommentarer vil bli slettet og rapportert

Hun ble ikke nok voldtatt

De siste dagene har mediebildet i stor grad vrt preget av diskusjoner og sinne omkring den skandalse dommen i Hemsedal-saken. 

Saken omhandler tre menn tiltalt for ha dopet ned og guppevoldtatt ei 18 r gammel jente. Etter ha frst blitt knusende dmt i tingretten er alle de tre frikjent for gjengvoldtekt i lagmannsretten. 

2014, Hemsedal. Tre menn doper ned en 18 r gammel jente de mter for frste gang med MDMA og kokain, og voldtar henne etter tur.  Det ble tatt bilder. To av mennene har samboer, er forlovet, har sm barn. De drikker tett hele helgen, p guttetur. Tar MDMA, kokain, ryker hasj. Mter attenringen p en bar, inviterer henne p nach. Drikker, doper. Voldtar. Hele natten. Alle tre. Noen ganger en og en, noen ganger sammen. P to forskjellige steder.

Slik starter Mia Frogners innlegg Dette gjr meg forbanna.

I dommens sammendrag str det: 

Tre menn var i tingretten dmt for i fellesskap ha voldtatt en kvinne som var ute av stand til motsette seg voldtekten. I lagmannsretten ble mennene frst frifunnet av lagretten, men fagdommerne satte kjennelsen til side. Da lagmannsretten behandlet saken som meddommsrett ble de tiltalte frifunnet, men dmt til betale oppreisning. Et flertall p fire dommere kom til at de tiltalte var skyldige og at de skulle betale oppreisning, mens et mindretall p tre kom til at det ikke var bevist at de tiltalte forsto at fornrmede var ute av stand til motsette seg handlingene. Mindretallets syn ble lagt til grunn for skyldsprsmlet i straffesaken, mens flertallets syn ble lagt til grunn for oppreisningskravet

Les hele dommen her (jeg advarer mot sterk lesning).

Mindretallet som srget for at de tre ble frikjent for gruppevoldtekt er tre meddommerne. Meddommerne er ikke fagdommere. De er kvinnen og mannen i gata. De er folket. De er meg og deg. 

De begrunner blant annet frikjennelsen med at at det forhold at hun ble bret ut og inn av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forst hvilken tilstand hun var i.

For det frste. Hvordan i helsike er det mulig at en taxisjfr bevitner at tre menn brer ei ung jente som en potetsekk (slik sjfren har beskrevet det i sitt vitneml) ut av hans bil uten stille noen sprsml? Uten ringe politiet? En ambulanse? Stoppe dem? 

For det andre. Hvilken del av har seksuell omgang med noen som er bevisstls eller av andre grunner ute av stand til motsette seg handlingen (Straffelovens 291b), innfring av penis i skjede- og eller endetarmspning (Straffelovens 292a) og dersom lovbryteren har fremkalt en tilstand som nevnt i 291b for oppn seksuell omgang (Straffelovens 292d) er det disse meddommerne ikke forstr? 

For ikke snakke om Straffelovens 293. Grov voldtekt. Hva med ledd a) som sier at voldtekten klassifiseres som grov om den er begtt i fellesskap? Eller ledd c) som beskriver hvordan voldtekt som resulterer i at den fornrmede som flge av handlingen dr eller fr betydelig skade p kropp eller helse kan straffes med fengsel inntil 21 r? Hva regner disse meddommerne som betydelig skade p kropp eller helse? Selv vil jeg pst at s store skader p sin psykiske helse og personlighet som dette offeret n lider av faller innunder beskrivelsen. 

Dommen beskriver hensynsls seksuell utnyttelse i flere timer. Om hvordan de tok henne med seg til en campingvogn for fortsette overgrepene. Hvordan kan dette ikke falle innunder beskrivelsene ovenfor? Jeg er mlls. Sjokkert. Fysisk drlig. Forbanna.

Da lagmannsretten frikjente de tre mennene, la offeret selv ut mennenes navn p sosiale medier. Hun er fortsatt redd for dem, sier hun i et intervju med NRK

Jeg er prinsipielt imot lynsjestemning og gapestokk-mentalitet, men noe er riv ruskende galt nr disse tre kan g, frikjent, hjem til sine familier og samboere. Gratulere hverandre med seieren, sprette champagnen, flge barna sine i barnehagen og kose seg med fredagstaco. Etter det flertallet av dommere og jury mener at de har gjort. Det er en skandale for rettsstaten Norge. Det er en skandale for hele vrt samfunn. 

Kampen mot voldtekt er et samfunnsansvar. Vi har alle et ansvar, og vi kan penbart ikke stole p rettssystemet. Vi kan penbart ikke stole p at taxisjfrer som ser tre menn bre ei jente som en potetsekk skal steppe inn og stille noen sprsml. Vi kan penbart ikke stole p at mannen og kvinnen i gata (les: jurymedlemmer og meddommere) ser forbi sine egne fordommer og dmmer rettferdig. Vi kan ikke stole p at rettferdighet skal seire.

Hva er galt med et rettssystem som lar s mange voldtektsforbrytere g fri? Hva er galt men vre holdninger til seksualisert vold nr meddommere og jurymedlemmer oftere har sympati med overgriperen enn offeret? At frykten for delegge overgriperens liv veier tyngre enn at denne personen allerede har delagt et annet menneskes liv - kanskje for alltid?

En underskelse viser at det i strst grad er kvinner som frikjenner for voldtekt. Det er kvinnelige jurymedlemmer som er raskest til stemple kvinnelige ofre som billige. Lette p trden. Underskelsen baserer seg p voldtektssaker der juryen har frifunnet i ankesaken, etter at det frst var blitt avsagt fellende dom i tingretten. I flere av sakene forteller juryformannen om sterkt fordmmende og moraliserende holdninger overfor offerets oppfrsel, og de kvinnelige jurymedlemmene som skiller seg ut som mest fordmmende (les mer om dette hos Aftenposten).

Denne frifinnelsen er i mine yne forkastelig, de tre meddommerne er forkastelige, taxisjfren er forkastelig og det er forkastelig at det at et flertall av fagdommere mener de tiltalte er skyldige ikke veier tyngre enn det gjr. Alle dommerne ville se de tiltalte straffet og dmt, men noen mente tydeligvis at voldtekt ikke skal straffes hvis offeret bare er ruset nok - eller ikke sa nok nei. Hun ble, i deres yne, ikke nok voldtatt.

Jeg blir s forbanna at jeg ikke vet hva jeg skal si. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Annet enn fy faen. Fy faen. 

N er det viktig at vi som samfunn bretter opp ermene og ikke tillater at debatten ebber ut. Dette er en kamp som angr oss alle. Kampen om holdningsendring, om et felles verdisyn, om maktforhold og maktmisbruk. Om vold og fysisk tvang. Om bli trodd. Om rettferdighet.

Denne saken, og alle lignende saker, strider s totalt mot folkets rettsflelse. Den kan, og br, gi svekket tillit til domstolene.

Det arrangeres n demonstrasjoner flere steder i landet frstkommende mandag. Jeg oppfordre alle til delta. 

La oss st sammen n - for kt rettssikkerhet for voldtektsofre! 




 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Usaklige, hetsende og rasistiske kommentarer vil bli slettet og rapportert

Nei, sinna mann, du er ikke offeret her

Linda Krger (Stavanger Ap) kommer i en kronikk i Dagsavisen med en, slik jeg ser det, helt legitim og ryddig oppfordring til mannfolk; tenk med rett hode, er dere greie. Temaet? Det faktum at enkelte mannfolk tar seg til rette med sine trakasserende handlinger, og at disse burde f seg en p trynet hver eneste gang de prver seg.

Krger nsker seg at jentene tr, evner og klarer dra til den idioten som s frimodig tar seg til rette med hennes kropp. Hun stiller videre sprsmlet hva feiler det menn som tror det er helt i orden tafse, snakke nedsettende og, enda verre, voldta?

Da jeg leste saken diskuterte jeg denne med ei venninne. En av meldingene vi sendte hverandre var tror du vi rekker telle til 10 fr mannfolka klikker og skriker #notallmen, inntar offerrollen, skylder p innvandrere og bedyrer at ingen norske menn trakasserer eller diskriminerer?

Vi rakk svidt si ordet "telle".

I den oppflgende kronikken Det er lov med selvforsvar skriver Krger at kommentarene selvsagt ikke lot vente p seg. Hun viser til en retorikk som jeg vger pst at de fleste kvinner som ytrer seg om slike saker mter. 

- Det som gikk igjen var at jeg er et nek, sikkert lesbisk, leder i Ottar, idiotisk og virkelighetsfjern. Om at kvinner alltid skal vre snne offer. Og s dette da: Hva med oss menn som blir trakassert av damer? Hva med oss? Skal vi ogs sl, da?

Hvor ironisk er det ikke at menn som umiddelbart tyr til Hva med oss menn som blir trakassert av damer? Hva med oss? Skal vi ogs sl, da? flger opp med beskylde kvinner som retter skelys mot trakassering for innta offerrollen? 

Krger presiserer ogs at joda, kulturkrasj er en stor utfordring, men det fraskriver overhodet ikke norske menn fra det faktum at de til tross for en oppvekst i likestillingens foregangsland faktisk bedriver denne type aktiviteter. Er det virkelig s vanskelig fatte? 

At debatter og diskusjoner omkring seksuell diskriminering noen sinne kan mtes med et "men", er for meg uforstelig. Hvordan kan det vre s trblete for enkelte menn forst at mange menn diskriminerer og trakasserer kvinner?

Fremfor ta et svalestup inn i forsvar- og offerrollen; hvorfor kan de ikke heller sttte saken?

Temaet Krger tar opp er p ingen mte et kontroversielt tema. Det er helt usannsynlig enkelt. Ikke kall jenter hore. Ikke ta deg til rette p andres kropper uten samtykke. Ikke bli forbanna om ei jente avviser deg. Ikke klyp noen i rumpa eller kl p en pupp uten samtykke. Ikke ligg med noen som ikke er tydelig p at h*n vil ligge med deg ogs. Bare ikke. 

Er det virkelig en s vanskelig sak bare sttte og si seg enig i, uten bli s ulidelig krenket p alle menns vegne? Er det virkelig s vanskelig trekke pusten og si fy faen, de kara som holder p snn er noen skikkelig rasshl! Dette er en oppfrsel jeg ikke bedriver og som jeg absolutt ikke sttter!

S flott at du og dine kompiser ikke kjenner dere igjen i beskrivelsen, men hva er det med dette behovet for renvaske alle menn? Hva skjer med de vannvittige skylappene enkelte synes ha stiftet til tinningen? 

Og hva med de idiotiske kommentarene om at kronikkforfatteren oppfordrer til vold? News flash; seksuelle overgrep er vold. Det Krger oppfordrer til er ikke-vold. Hun oppfordrer menn til slutte utve seksualisert vold og trakassering mot kvinner.

For understreke viktigheten av dette, oppfordrer hun kvinnene p sin side til reagere p en mte som kanskje vil f en mann til tenke seg om neste gang han fr det for seg at det  stikke hnden opp under skjrtet p en kvinne virker som en god id. 

Mange, mange menn tar seg altfor store friheter hva gjelder  kl p kvinners kropper, og dette er et problem. Hvordan kan da en kvinne som ganske enkelt ber andre damer om ikke finne seg i bli antastet, mtes med en shitstorm fra massevis av sinte menn?



Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Usaklige, hetsende og rasistiske kommentarer vil bli slettet og rapportert

Kroppslig usikkerhet og sunn fornuft

Som mange allerede har ftt med seg er jeg en av n 110 bloggere som har valgt stille meg bak Sunn Fornuft-plakaten. Initiativet er det Kvinneguiden som str bak, mlet er  bevisstgjre flere bloggere p den pvirkningskraften vi har overfor vre leserne, og da ogs det ansvaret som medflger. Jeg er invitert til delta p bakgrunn av innlegg jeg har skrevet som p ulike mter handler om det vre kvinne/feminist. Jeg har ogs flere ganger rettet tastaturet mot det kende kroppsfokuset og -presset vi daglig str overfor. Se for eksempel herher og her. Ler mer om Sunn Fornuft-prosjektet her (selve plakaten finner du ogs nederst i dette innlegget).

Prosjektets hovedml er rette fokus mot spiseforstyrrelser. Jeg, i fellesskap med de fleste av bloggerne som deltar, har aldri slitt med spiseforstyrrelser. Jeg er allikevel stolt og glad over bli tatt med p prosjektet da jeg er brennende opptatt av temaet kropp, press, psykisk helse, komplekser og uoppnelige idealer. 

En av mine personlige rsaker til delta i prosjektet er et langt liv med kroppslig usikkerhet. Det er en oppgitthet og frustrasjon over ytre pvirkning som vi daglig utsettes for fra glossa magasinforsider, aviser, blogger og andre medier som kaster slanketips og retusjerte bilder mot oss. Jeg motiveres ogs av den kende tendensen vi som mennesker har til mene noe om andres kropper, og den skremmende utviklingen og normaliseringen av  kommentere andres kropper og kosthold via sosiale medier. 

Akkurat dette skrev jeg et rimelig hissig innlegg om for ett r siden, og jeg vil gjerne re-poste en redigert versjon av innlegget som en kick start for min Sunn Fornuft-deltakelse. 


Jeg vingler stadig mellom ikke skrive dette innlegget og hyle ut all min frustrasjon. Jeg snubler mot det siste. Det er hissig, altfor rlig og sikkert usaklig, men det er om et tema jeg er veldig opptatt av. Kropp. Nrmere bestemt kroppspress og kroppsfokus.

I gr mottok jeg en melding fra en perifer bekjent. N, nesten et dgn etter, er jeg fortsatt overraskende sint og lei meg. Hun, dette kvinnemennesket som ikke aner noe om meg eller mitt liv, fant det for godt sende meg en bekymringmelding. Hun flte det var p sin plass fortelle meg at hun var sjokkert etter ha sett de siste bildene mine p Instagram, og hun syns det var hennes rett fortelle meg at jeg rett og slett ser syk ut. Iflge henne er jeg n altfor tynn, og jeg br virkelig spise mer. Det er, iflge henne, hverken pent eller sunt vre s tynn. Det er sjelden jeg blir paff men denne meldingen satt meg ut, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.

Hva i alle dager gjr at en person sitter hjemme i stua og tenker "n skal jeg sannelig fortelle Linn at s tynn gr det saktens ikke an vre, og n er det p tide at hun spiser grten sin!" Hva pokker vet hun om meg, mitt liv, kropp og ikke minst helse? Vet hun at jeg i mesteparten av mitt liv har slitt voldsomt med lavt og negativt selvbilde? Vet hun at jeg strk i gym de to frste rene p videregende fordi jeg heller skulket enn hre kommentarer om hvor tynn og klnete jeg var? Vet hun at jeg siste ret p videregende ble fanget opp av en oppmerksom gymlrer som srget for egen garderobe, og at jeg stod i gym kun takket vre dette? Vet hun at jeg ly meg ut av svmming med unnskyldningen "jeg har mensen" to r fr jeg i det hele tatt fikk mensen? Vet hun at jeg ly til venninnene mine om at jeg hadde klina og debutert seksuelt lenge fr jeg gjorde noen av disse tingene, fordi jeg var overbevist om at ingen noen sinne ville ha lyst p den tynne kroppen min? Jeg var jo bde flatbrysta og s sjuk ut!

Vet hun at jeg, inntil de siste 7-8 rene, har unngtt alt av fysisk aktivitet sammen andre fordi jeg hadde s tynne armer og bein at jeg flte meg som en komplett idiot? Er hun klar over at jeg fortsatt sliter med trene sammen andre i ren angst for vre for klnete? Er hun klar over at jeg gikk i Kappa joggebukse med knepping mens alle de andre jentene gikk i stramme Sefa-bukser fordi bena mine var som pipestilker? Vet hun at jeg hadde med meg to matpakker med 8 skiver i hver pakke hver dag gjennom hele ungdomsskolen fordi jeg desperat nsket legge p meg? Vet hun at jeg fikk min frste stramme olabukse i en alder av 17 r fordi jeg ikke turte bruke noe stramt fr det? Den satt snn noenlunde men var altfor kort i beina. Jeg s ut som et pinnedyr.

Vet hun at jeg, i en alder av 33 r, fortsatt har dager hvor jeg m ta meg selv i nakken for ikke tenke stygt om mitt eget utseende? Vet hun hvor hardt jeg har jobbet for tenke at kropp er kropp, og min er faktisk ikke s ille. Vet hun at jeg blir kvalm av alt kropps-fokuset i media og p nett? At jeg tenker p alle de unge jentene som har et s vaklevorent selvbilde som jeg selv hadde, og at jeg er genuint bekymret for dem?

Vet hun at jeg trener helt riktig for min kropp samtidig som at jeg er akkurat passe opptatt av hva jeg spiser? Vet hun at jeg i perioder kan slite med angst og usikkerhet, og at det frste som skjer da er at jeg gr ned i vekt? Vet hun at jeg har en snn type kropp og forbrenning at det g ned 4 kilo syns ganske godt? Vet hun at jeg i disse periodene trener forsiktig, men mlrettet for sikre god helse fremfor utseende hashtag sommerkopp? Vet hun at jeg n, etter noen tffe uker, faktisk er litt for tynn? Vet hun at jeg er veldig klar over det, men at jeg samtidig er mer tilfreds i min egen kropp enn noengang tidligere? Rett og slett fordi jeg vet hva en sunn kropp er for meg, og hva som skal til for at jeg har det.

Vet hun at om hun hadde sendt meg den meldingen noen r tidligere, s hadde jeg mest sannsynlig brukt resten av kvelden foran speilet? Analyserende, kritisk og lei meg. Ser jeg syk ut? Kanskje jeg ikke skal ta p den stramme kjolen allikevel? Kanskje magetopp ikke er helt ok p min kropp? Hvem er det jeg tror jeg er, som tr kle meg snn?

Hva pokker vet hun om meg som gir deg rett til sende en snn melding? Hun vet ingenting.

For alt hun vet s kunne jeg ha slitt med spiseforstyrrelser eller annen sykdom, og det er p tide at vi blir mer bevisste p effekten det kan ha  slenge ut denne type kritikk og kommentarer. Fr vi gir oss selv retten til mene noe som helst om andres kropper.  

Jeg er ikke lenger manisk opptatt av kroppen min og jeg er ikke syk, men mange har en hverdag som domineres av dette.

Jeg har enkelte dager et ok selvbilde, enkelte dager et awesome selvbilde og enkelte dager som jeg helst ikke vil st opp. Jeg er drittlei av kommentarer om vekt og jeg er drittlei av at folk skal mene s mye om andres kropper. 

Til alle dere som skriver om kropp, trening, helse og andre relaterte temaer: du aner ikke hvem som sitter p den andre siden og leser det du skriver. Jeg vil derfor komme med flgende oppfordring: flg Sunn Fornuft-plakaten! 

1. Unng skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjeml, armml og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.

2. Unng vre for bastant nr du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke ndvendigvis bra for alle andre.   

3. Bilderedigeringsprogram kan vre fint for justere lys, farger og utsnitt, men unng endre kroppsstrrelse eller fasong.

4. Del gjerne mat- og treningsinspirasjon, men vr flink til understreke hvem det er ment for, at ikke alle lper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll p hvem som leser det du poster p nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du ogs lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

5. Fokuser heller p treningsgleden fremfor hvor langt du selv lper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger skrive om hver eneste gang du selv trener for dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, s presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.

6. Nr du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vr bevisst om du poster bilder som viser strrelsen p din egen porsjon. Vis srlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.

7. Skriv gjerne om klr, men unng skrive hvilken klesstrrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter p om deres kropper faktisk er like. Fr du sprsml om strrelsen du bruker i et plagg, svar heller p om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i strrelsen.

8. Vr bevisst p den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig p en strand, men tenk p omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.

9. Vr varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsfring av slike inngrep.

10. Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, dgnpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen snakke med. Telefonnummeret er 116 123.

De som synes det er lettere skrive kan f skriftlig hjelp p Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no.

Rde Kors har ogs en egen rdgivningstjeneste for unge, Kors p Halsen. De nr du p 800 333 21.


Tilfeldighetene skulle ha det til at det var tema "kropp" som stod p SnapKollektivets agenda samme uke som Sunn Fornuft-plakaten ble lansert. Les mer om SnapKollektivet her. Jeg legger ogs ved min story fra denne runden. 
video:img2438

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

P tide med en skjerpings!

Hva i alle dager er galt med enkelte av dere? I fullt alvor, det er p tide skjerpe seg. 

Hvem tror du at du er, du som sendte meg melding om at jeg "oppfrer meg som en hore" fordi jeg postet dette bildet p Instagram, og du som hper "ingen norsk mann vil stikke pikken sin i meg" fordi jeg la ut bilde av t-skjorte med teksten "Carry yourself with the confidence of a mediocre white man"?

Tror dere som skriver disse tingene at dette gr innunder det benytte seg av ytringsfriheten? Det er isfall s fjollete at jeg ikke har noe annet si enn at dere er noen kjtthuer. Og nei, kalle noen for et kjtthue er ikke i samme kategori som de kommentarene og meldingene jeg sikter til her; s du som n klr i kommentar-fingeren etter hamre "DU GJR DET SELV" i caps lock kan spare deg strevet. 

4. juli skrev jeg et innlegg om festivaler. Et helt streit og hyggelig innlegg om et helt streit og hyggelig event jeg ha vrt p. I kommentarfeltet blir jeg kalt hore, ludder, overgriper og pedofil, samt at jeg fr skylden "svenske tilstander". De fleste av disse kommentarene er n slettet enten av brukeren selv eller av moderator, men jeg rakk heldigvis ta skjermdumper som i dag videresendes til politiet. For gjett hva? Det er ikke ulovlig poste et bikinibilde p Instagram. Det er ikke ulovlig dra p, eller skrive om festivaler. Det er ikke ulovlig blogge. Det er ikke ulovlig ha ulikt politisk ststed. Det er ikke ulovlig ppeke at noen har et rasistisk tankegods. Det er ikke ulovlig ytre seg om uenigheter.

Det som derimot er ulovlig er fremme hetsende, hatefulle og diskriminerende ytringer. I trd med dette stilte jeg Politiets Nettpatrulje noen sprsml. Merk at svarene er gitt meg som privatperson, og at disse ikke er en del av noe formelt intervju. Svarene gjengis med samtykke. 

Loven sier at hensynsls atferd som fremme kommentarer som dette er straffbart, og dette vernet gjelder ogs for meg som er blogger, uansett hvor uenig med meg du enn mtte vre. 

I samtalen med politiet anbefales jeg ogs  tenke meg om fr jeg publiserer ubehagelige meldingene jeg mottar, spesielt hvis jeg akter anmelde forholdet. Det understrekes at blogg-innlegg om denne typen negativ atferd kan "inspirere" andre til fortsette med liknende atferd, og at jeg m vre forberedt p at det kan bli flere ubehagelige meldinger dersom jeg blogger om det. 

S hva skal jeg gjre? Skyve hendelser som dette under teppet? Ignorere og late som om det gr bort? Nei. Jeg tror p viktigheten av synliggjre at dette skjer, p akkurat det samme internettet som folk koser seg med kattevideoer og annet fjas. 

Jeg vil fortsette ta opp temaet hensynsls og hetsende atferd p nettet, og jeg stlsetter meg for dritten som jeg vet kommer. 

 

*Merk at politiet ikke kommer med anbefalinger om hva jeg som blogger skal publisere, men at de alltid vil oppfordre til ha et bevisst forhold til mulige negative konsekvenser ved publisering

**Merk at Nettpatruljen forsker rdgi publikum som henvender seg, men at det er anmeldelse ved lokal politistasjon som gjelder nr man opplever vre offer for et lovbrudd.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Usaklige, diskriminerende og hetsende kommentarer vil bli rapportert, brukeren vil bli utestengt og i verste fall anmeldt.




 

Oh snap - bli med p skape mer penhet, a?

Som blogger har jeg valgt skrive om ting som engasjerer meg, og som ei venninne formulerte det i helgen; lagt det lille hodet mitt p hoggestabben. Fordelen er at jeg fr utlp for engasjement, refleksjon og eksponeringsbehov - baksiden er at jeg ikke kan kontrollere hva slags tilbakemeldinger jeg fr. P enkelte dager preller dritten av, p andre skjelver jeg som et aspelv og forstr ikke at jeg orker eller gidder. 

En tanke som ofte vender tilbake er at jeg unngr skrive om ting jeg i utgangspunktet kunne tenke meg skrive om. Et av disse temaene er terapi, angst og et til tider krllete flelsesliv. I et samfunn hvor sm nervsiteter kategoriseres som angst, hvor normale triste flelser blir depresjon og psykisk sykdom fortsatt er tabu-belagt opplever jeg at dette er vanskeligere snakke om enn noen sinne. Jeg kjenner s mange sterke mennesker som sliter med store, tunge ting mens de lever et helt normalt liv. Mennesker som jobber tte til fire, lager middag til familien og legger seg p kvelden med en orkan i magen. Mennesker som sender meldinger fra sengen med kun ett ord "angst", og som ikke trenger si mer enn akkurat det. Jeg vet. Jeg forstr. Jeg er her. Jeg lytter, men jeg snakker ikke. 

Nr du fr meldinger fra kritikere (la oss kalle dem det) med bastante pstander om at du m vre psykisk syk fordi de er uenig med noe du har skrevet om asylpraksisen, flyktningkrisen eller seksuell diskriminering sitter det litt langt inne skrive innlegg dagen etter om angstanfallet du hadde p Rimi for en uke siden. Det sitter langt inne fortelle om hva slags terapi som har snudd livet ditt opp ned og som har lrt deg mer enn du noen gang har lrt i ditt 33 r lange liv. Det sitter langt inne klappe seg selv p skulderen i plenum for den jobben du har gjort med deg selv de siste rene nr du vet at kommentarene om at du leker offer lurer rundt neste hjrne.

Hvert ord jeg skriver n gr hnd i hnd med tanker som "ikke skriv dette. De kommer ikke til forst. De kommer til dmme deg. Aldri ta deg p alvor igjen". Disse tankene og den redselen er grunnen til at jeg n har sagt ja til vre med p et veldig bra og viktig sosiale medier-prosjekt; SnapKollektivet. 

Fordi noen m rope med rungende rst at det er lov st i trusa p kjkkenet og nippe til et glass rdvin mens du lytter til Melissa Horn eller Elliphant.

Thea skriver: Vi er 11 jenter med hvert vrt liv, tanker og drmmer. Sammen har vi laget en felles Snapchat-konto, for vre med p skape et litt mer pent samfunn, og for vise hvordan livet egentlig er. Her skal vi dele vre tanker og drmmer, meninger og erfaringer. Vi er alle forskjellige, men en ting har vi til felles: Vi nsker gjre det helt greit kunne vre seg selv - p godt og vondt. 

Fra og med 26.juni gr SnapKollektivet live - og du kan flge nedtellingen allerede n. Flg oss p Facebook her - presentasjon av jentene er i full gang. 

Den frste dagen jeg er p er 28. juni - med temaet "Hvem er du"


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Kan man ikke si kinakl en gang heller n da?

S er vi der igjen. I debatt om det meget omtalte n-ordet

Som Marie Simonsen uttalte i 2007 (i kjlvannet av Arbeids- og Inkluderingsdepartementet publisering av brosjyren Et inkluderende sprk):

Sprket er ikke engang p plass. Vi har fortsatt negerdebatter, som om nasjonen lider av tourettes og ikke kan la vre.

Hun mente at debatten rundt brosjyren viste hvor kort integreringen var kommet (kilde: Wikipedia).

N er det Trond-Viggo Torgersen som har uttalt seg om dette (i podcasten Alt du sier er feil, Espen). Torgersen mener at n-ordet er et stolthetsbegrep, og backer opp dette med at han selv ikke har noe problem men bli kalt hviting.

Personlig mener jeg at det er fascinerende hvor mange hvite som p dd og liv tviholder p retten til slenge om seg med et begrep mange opplever som diskriminerende. Nr Trond-Viggo (skuff at min barndoms barneombuds-helt kan lire av seg noe s lavpanna) og alle de andre som insisterer p bruke n-ordet kjemper for sin rett til dette, er det hva de selv legger i ordet som later til ha noen betydning.

De klarer penbart ikke se at det som virkelig er relevant er hva de som faktisk omtales fler om saken. Her er det ene og alene hva Trond-Viggo og hans meningsfeller legger i ordet som teller.

Selv et s utpreget selvsentrert menneske som meg ser jo at det er helt irrelevant hva JEG fler i debatter rundt begreper som ikke beskriver meg. 

Men for all del. Det er som vanlig de middelaldrende hvite menn det er mest synd p. Takket vre disse hersens antirasistene har de blitt forsmt, forbigtt og kvotert bort i forsk p heve utsatte gruppers rettigheter. Det m vi ikke glemme! Stakkars stakkars mennesker. 

Jeg forstr at det oppleves som grusomt ikke f lefle med ord som n-ordet p daglig basis. Et brudd p dine rettigheter. Du mener jo ikke noe vondt med det, s du m jo f lov til det? Nei? Stakkars deg. 

La oss for all ikke glemme at disse n..... er minst like ille! De kaller deg hviting! Stakkars stakkars deg. 

Herregud! Kan man ikke si kinakl en gang heller n da? Kulturen din blir helt utvannet. Stakkars deg.

sidestille hviting og kinakl med neger vil vre  overse all relevant historikk. sammenlikne en farge (hvit) eller et land (Kina) med et ord som ble etablert p en tid da afrikanere ble klassifisert som en handelsvare er i beste fall naivt. Vi vet at ordet neger historisk sett er blitt knyttet til rasetenkning og eugenikk, og retten til selv definere hva som er problematisk og sttende br veie tyngre enn ditt behov for at ha dette ordet som en del av ditt vokabular. Det gjelder deg ogs, Trond-Viggo - og da helt uavhengig av om DU syns det er et koselig. 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Jeg oppfordrer til saklighet i kommentarfeltet. Usaklige og sjikanerende meldinger og kommentarer vil bli rapportert.

Hva er voldtekt?

Denne uken ble underskelsen UngVold 2015 publisert. 4500 ungdommer mellom 18 og 19 r er i underskelsen blitt spurt om de er utsatt for vold og seksuelle overgrep i oppveksten. Forskerne har ogs sett p utviklingen siden forrige, tilsvarende underskelse ble gjort i 2007. Rapporten er skrevet av Kari Stefansen og Svein Mossige sammen med kolleger (kilde: forskning.no)

Underskelsen viser at seksuelle overgrep blant ungdommer i Norge begs i strre omfang enn mange kanskje tror, og kjnnsforskjellene er store. Jenter er betydelig mer utsatt enn gutter. Den vanligste formen for krenkelse ungdommene opplever, er seksuell befling mot sin vilje. 

Som det beskrives i forskning.no er omfanget av voldtekt vanskelig beregne. 

- Nr ungdommene fr et direkte sprsml om de har blitt voldtatt, svarte fem prosent av jentene og n prosent av guttene at de hadde opplevd dette, forteller forsker Kari Stefansen.

- Nr vi spr p en annen mte, som spesifikt inkluderer de ulike handlingene som loven definerer som voldtekt, fr vi et mye hyere tall. Da svarer om lag ti prosent av jentene at de har opplevd voldtekt.

De fleste overgrepene begs av andre jevnaldrende, og i 67 prosent av tilfellene er det en venn, venninne, kjreste eller bekjent som stod bak det frste overgrepet. Det tilsvarende tallet fra 2007 var 49 prosent.

Disse resultatene er skremmende. Fler ungdom seg utrygge p hva som anses som et overgrep har vi som samfunn et stort problem.

Sjefredaktr i Dagens Arena, Lisa Gemmel, skriver 8. juni at annenhver kvinne du mter har opplevd seksuell trakassering. Hun presiserer at dette ikke er et individproblem, men at det handler om strukturer.

Tall fra en ny underskelse den svenske avisen Aftonbladet har ftt utfrt viser at annenhver svensk kvinne er blitt utsatt for seksuell trakassering. Det er partnere, kolleger, venner og helt ukjente menn som tar seg til rette p et annet menneskes kropp.

Underskelsen er startskuddet for avisens artikkelserie #inteensam, om kvinners utsatthet i dagens Sverige. I den opprrende, interessante, og viktige artikkelserien mter vi kvinner som er blitt utsatt for voldtekt, voldtektsforsk og som blir tvunget til lage strategier for slippe vre redd i hverdagen (kilde: Agenda Magasin).

Gemmel forteller i sin artikkel om opplevelser hun selv har hatt som hun, da hendelsene fant sted, ikke identifiserte som seksuell trakassering. 

Hun skriver videre at det er ndvendig med initiativer som #inteensam, men at det viktigste er at de mennene som begr overtramp m begynne oppfre seg. Jeg leser setningen "for det handler om menn og gutter som bruker ord og sin kropp for forminske og ydmyke kvinner rundt seg" og applauderer stille i mitt indre. Det er akkurat det det handler om. 

Ett nyp i rumpan, ngon som skriker "hora".
Varje dag rkar tusentals tjejer ut fr sexuella trakasserier (#inteensam)

Det handler om gjre andre menneskers frie vilje til en uviktig bagatell, for tilfredsstille egne behov. Det handler om legge sitt etiske, moralske og medmenneskelige ansvar til side for tilfredsstille egne behov. Det handler om se et annet menneske som et objekt ment tilfredsstille egne behov. Det handler om gjre seg skyldig i seksuell trakassering og overgrep. 


Har du eller noen du kjenner opplevd seksuell trakassering og/eller overgrep? Bruk taggen #inteensam og del p sosiale medier. 

Er du usikker p om du er blitt utsatt for et overgrep? Ogs seksuell handling uten samtykke anses som et seksuelt overgrep, og faller inn under Straffelovens kapittel 26: Seksuallovbrudd.

Seksuell handling omfatter primrt befling av bryster eller kjnnsorganer, og m alltid foretas mot en annen person. Seksuell handling uten samtykke straffes etter straffeloven  297 og har en strafferamme p inntil ett rs fengsel (SNL).

Amnesty svarer p hva som faller innunder voldtekst-begrepet:

Seksuell omgang med en person som er spass full at hun sovner rammes i dag av voldtekstbestemmelsen i straffelovens 192 b), som kriminaliserer seksuell omgang med en person som er en bevisstls eller av andre rsaker ute av stand til motsette seg handlingen. Dersom hun bare er spass full at hun har vanskelig for sette grenser er ikke dette et forhold som uten videre rammes av voldtektbestemmelsen i dagens straffelov. Kripos sin rapport om voldtektssituasjonen i Norge i 2012 tegner i s mte et dystert bilde av virkeligheten. Antallet voldtektsanmeldelser er kende, og de festrelaterte voldtektene utgjr den desidert strste andelen. Unge jenter mellom 17 og 25 r har hyest risisko for bli utsatt for voldtekt. Kripos skriver: Det blir gjerne ikke benyttet vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til gjre motstand. (Kripos 2013).

Enhver har rett til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse, og til bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er frata et annet menneske denne retten. Det som definerer en voldtekt er ikke hvorvidt overgrepet skjer ved bruk av vold eller tvang, men hvorvidt den seksuelle omgangen bygger p samtykke. 

En tommelfingerregel br vre: Er du i tvil, s spr! Er du usikker p svaret, s vent til neste dag! bli mistenkt eller siktet for voldtekt er svrt alvorlig. Det vil kunne ha omfattende konsekvenser for videre utdanning, arbeid og sosiale relasjoner. I tillegg vil det vre vondt vite at du har skadet et annet menneske.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Jeg oppfordrer til saklighet i kommentarfeltet. Usaklige og sjikanerende meldinger og kommentarer vil bli rapportert.



 

 

Slutshaming, hevnporno og kjtthuer

Vi har i helgen kunnet lese blogger Sophie Elise sin beretning om hvordan hun frst ble utsatt for hevnporno fra en forsmdd eks, for s oppleve at bildene ble spredd ukritisk videre. Sophie Elise valgte i det videre gjre det eneste riktige, nemlig anmelde forholdet. P tross at skriftlig tilstelse ble saken henlagt p grunn av bevisets stilling.

Sophie Elise forteller til VG at noen av de som delte bildet nektet fjerne det og argumenterte med at forby spredning av bildet ville vre begrense deres ytringsfrihet. Det fr meg til undre p om de samme kjtthuene ville sltt et slag for sin fucka definisjon av ytringsfrihet om noen hadde sniktatt et bilde av deres tenringsdatter som skiftet i gym-garderoben og spredd det p samme mte. At voksne folk til stadighet bruker ytringsfrihet som et alibi for denne patetiske, ulovlige og slibrige oppfrselen gjr meg kvalm. 

Jeg har ikke ord for hvor rivende feil, trist og latterlig det er at jenter utsettes for dette! Den eneste skyldige i scenarier som dette er idioten som for det frste har vrt frekk nok til ta frem kamera og knipse et bilde mens han er s heldig  motta oralsex, og for det andre deler dette bildet videre. Det er idioten som deler det, og de som deler det videre, som br skamme seg. Det er de som er noen lavpanna rasshl. Ingen andre. 

Hvor drittsekk er du ikke hvis du fotograferer en kvinne som er s raus ta pikken din i munnen kun for glede deg?

Jeg er ikke i tvil om at disse nedrige menneskene ikke har vanskeligheter med finne andre mter, innenfor ytringsfrihetens grenser, vise oss alle hvilke korttenkte idioter de er.

Til alle dere som bygger oppunder og bidrar til normalisere slutshaming vil jeg si:

La det vre hevet over enhver tvil at det spre hevnporno sier mest om den som har tatt, og den som deler bildet videre. Det sier ingenting om den som er avbildet. Ingenting. 

utfre seksuelle og intime handlinger gjr deg ikke billig eller til en slut. Det gjr deg menneskelig.

utfre seksuelle og intime handlinger gjr deg ikke billig eller til en slut. Det gjr deg menneskelig. Bildet gjengir noe vi aller fleste har gjort eller vil gjre i lpet av vrt voksne liv, og hvor drittsekk er du ikke hvis du fotograferer en kvinne som er s raus ta pikken din i munnen kun for glede deg?

Velger du som kar ta et bilde av akten, og deretter spre dette bildet sprenger du faen meg drittsekk-skalaen. Du runder drittsekk-spillet, og det er game over og KO for alle andre drittsekker.

Mens jeg n hamrer i vei p tastaturet merker jeg at det norske sprket p ingen mte har gode nok synonymer til patetisk. Snakk om komme ut av skapet som en skitten og ubrukelig sliml kamuflert som mann.

Du runder drittsekk-spillet, og det er game over og KO for alle andre drittsekker.

La oss for all del ikke glemme alle rassfolka som denne slimlen deler bildet med. Tenk at s mange mennesker ikke har nok hjernekapasitet til forst hva for en usmakelig, ufordragelig og jvlig ting det er gjre? Neida. De velger istedet vise seg fra sin mest lugubre side og deler bildet videre.

Det gjr meg s rasende, og jeg mister fader meg nesten troen p menneskeheten av se i hvor stor grad bilder som dette deles. 

Jeg er enig i at lovverket burde regulere dette og at de skyldige burde straffes (saken ble henlagt p tross av blant annet skriftlig innrmmelse fra gjerningsmannen) men mest av alt synes jeg det ubunnelige rasshlet som tok bildet og alle nekene som spredde det br skamme seg langt inn i ryggraden. 

Ikke bare er dette ulovlig, men om noen i fullt alvor mener at Sophie Elise burde skamme seg her m de jo vre helt hjernedde. Den patetiske unnskyldningen for en mann som gjorde dette fortjener bli dmt for ugjerningen, han fortjener skamme seg resten av livet og jeg hper s inderlig at han aldri fr en blowjob igjen.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Jeg oppfordrer til saklighet i kommentarfeltet. Usaklige og sjikanerende meldinger og kommentarer vil bli rapportert. 


 

Blendahvit feminisme

Atter en gang har jeg havnet i debatt. Atter en gang har ideer og argumenter med rot i feministisk tankegang blitt avfeid med at jeg er en "lekefeminsit" s lenge jeg ikke aktivt demonstrerer mot alt av moskeer og andre muslimske samlingspunkter. Visste dere at det er opprettet en egen Twitter-bruker kun i min re? Denne personen flger bare meg, og poster kun artikler til meg. Hva artiklene handler om? Muslimer og islam. Alltid og uten unntak. 

Det at jeg tar opp likestillings-temaer i Norge betyr ikke, kjre kommentar-mennesker, at jeg blser i at kvinner i/fra enkelte andre kulturer og land har det verre enn oss norske kvinner. 

Les innlegget La oss slenge litt usaklig dritt, dere

Berit Aalborg skrev i januar om nyttrs-overgrepene i Kln. Hun peker p den plutselig interessen for likestilling om den kan brukes som alibi for kritisere muslimer. 

- Det er interessant merke seg at ytterste hyre, som aldri har sttt i front for kreve likestilling, nrmest har ftt en feministisk oppvkning. N betegner flere av disse miljene likestilling som en sentral norsk verdi. 

Ja, det kan oppleves som problematisk  g inn i en debatt nr det man da sier plutselig ligner p det hyrevridde sier; med alt det grumset som ligger bak deres "feministiske oppvkning". Betyr det at vi ikke skal ta debatten? Absolutt ikke.

Jeg tror enhver debatt har behov for en avdekning av maktforhold. En nordmann som kritiserer muslimsk kultur for ukultur mot kvinner (og gjr det med rasistiske undertoner, skjellsord etc) sparker nedover. Jeg tror mange feminister som er opptatt av rettferdighet blir trigget av dette. De ser at maktforholdet blir skjevt og ender kanskje opp med g i et forsvar for kulturen p generelt grunnlag (fordi generaliseringer som "hijab er alltid undertrykkende" og "muslimske menn er voldtektsmenn" ikke stemmer).

Ogs, kremt, kan vi jo nevne kolonialisme. Hvor mye pekefinger kan vi egentlig rette p andre kulturer som hvit europeer?

Isra Zariat skriver i en kronikk i forbindelse med kvinnedagen at feminismen svikter.

- Vi er stolte av vr europeiske kvinnefrigjring, vi hedrer den hvert r. Men vi glemmer at kvinner med utenlandsk bakgrunn opplever det samme i dag som kvinner i Europa opplevde for flere hundre r siden. Det skjer i Norge. I 2016.

Jeg velger lytte, men jeg velger ikke ta til meg beskyldninger om at jeg er en lekefeminist som ikke bryr meg. Jeg velger ikke godta at rasister bruke kvinnekamp kampen for likestilling som alibi for ytre rasistiske holdninger. 

Forandring m komme innenfra. Det nytter ikke fortelle andre hvordan de skal leve eller hva deres frigjring innebrer. Storsamfunnet kan, og br, g foran som et eksempel samt tilrettelegge gjennom med lovverk og praksis, men jeg hadde blitt forbanna om noen utenfra min kultur skulle komme med pekefingeren og si at "alt med ditt levesett er feil"

Til dere som jevnlig utsetter meg og mine med-debattanter for lavpanna herketeknikker og ukvemsord ting vil jeg sitere Aalborg:

- Skal vi makte ta et oppgjr med grumsete mannstradisjoner hos vr nye landsmenn, m vi ogs kreve en ryddesjau i holdningene til vre egne unge menn. Frst da kan vi lykkes.

For ja, det sier noe om holdningen din overfor kvinner nr du verbalt angriper en kvinnelig meningsytrer med skjellsord fordi du mener feminisme er undvendig. 

Det stemmer ikke at norske feminister bare bryr seg om filleting, og at vi ignorer barne-ekteskap eller holdningene til vre "nye landsmenn". Tror du det s anbefaler jeg deg lfte blikket og lese litt flere kronikker, artikler og spalter enn sportssidene og kommentarfeltene. 

Nr innvandrings-kritiske rster beskylder meg og mine med-feminister for vre rsaken til disse problemene vil jeg si meg uenig. 

Les innlegget Ikke din kvinne

Jeg skal faktisk komme med en beklagelse, men den er ikke til dere innvandrerfiendtlige menn og kvinner som klikker i vinkel hver gang noen hvisker "feminist". Den gr til alle dere innvandrere, bde menn og kvinner, som fler at mitt engasjement ikke gjelder dere. Det har aldri vrt min hensikt ekskludere dere.

Er du fortsatt usikker p hva jeg og mine med-feminister mener s kan jeg understreke en gang for alle at ja, det er viktig kjempe mot mannsdominerte kvinneundertrykkende kulturer. Det gjelder bde vr egen og andres. Det er ikke enten eller.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Jeg oppfordrer til saklighet i kommentarfeltet. Usaklige, rasistiske og sjikanerende meldinger vil bli rapportert. 



 

La oss slenge litt usaklig dritt, dere.

I gr publiserte jeg et innlegg om to 12-ringer som tar likestilling p alvor. Jeg dristet meg til heie p en feministisk vr, og reaksjonene lot selvsagt ikke vente p seg. Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte og forst hva som kan vre s provoserende med at jeg velger kalle meg feminist, eller at noen velger ta opp saker de mener er viktige for likestilling. 

Les innlegget Emojis og den feministiske vren

Ikke bare mistenker jeg manglende oppdragelse og kunnskaper i normal folkeskikk, men jeg begynner ogs tvile sterkt p om enkelte av dere som hyppig kommenterer (jeg sier hyppig fordi jeg enkelt kan se om samme person kommenterer med ulike navn) evner lese? Ikke ett eneste sted i noen av mine innlegg sverter jeg menn som kjnn. Jeg har snarere flere innlegg for jeg fremsnakker menn, jeg har innlegg om fedre som diskrimineres og jeg har kommet med kjrlighetserklringer om menn i hytt og pine.

At jeg er feminist og aktivt jobber for et mer likestilt samfunn betyr ikke at jeg (og dette er pstander og kommentarer jeg ALLTID fr nr jeg skriver om disse temaene) hater menn, er sint p alle menn, elsker ligge med damer, har hr p hele kroppen, mener at menn skal utryddes, hater alle etnisk norske menn, nsker meg mer araberpikk (sic), vil bade i sjampagne og svartmuskete menn (sic), er dum, ikke vet hvor godt jeg har det, er utakknemlig, burde flytte til et muslimsk land og se hvor mye jeg turte klage da, er sutrete, er bitter eller trenger f pult (sic). Det betyr heller ikke at jeg trenger en mann som kan vise meg hvor skapet skal st.

//I januar var invitert som innleder for Mediemangfoldutvalgets (nedsatt av Kulturdepartementet) innspillsmte. Der snakket jeg om kvinner, hets og debattklimaet p nett. Les mer om dette her.

Kommentarfeltene preges altfor ofte av voksne folk som finner det betimelig lire av seg de verste glosene om en meningsmotstander. Jeg kan til tider finne det fascinerende at s mange klarer vri enhver diskusjon over til handle om innvandring. Nr du klarer vri et innlegg om kjnnssykdommer og sex til handle om innvandrere har du sren meg en helt sregen spisskompetanse! 

Det at jeg tar opp likestillings-temaer i Norge betyr heller ikke, kjre kommentar-mennesker, at jeg driter i hva kvinner i/fra enkelte andre kulturer og land opplever av diskriminering. 

Til deg som mener at jeg er (fyll inn valgfri fornrmelse) utelukkende fordi du er uenig med meg: hva i alle dager er problemet ditt? Er det det at noen mener noe i det hele tatt, eller er det at noen mener noe annet enn deg du opplever som s ulidelig trblete? 

Har du ikke bedre argumenter komme med enn at en meningsmotstander er dum, stygg, bitch, landssviker, ond, uintelligent, merr, mannevond og s videre s tenker jeg at du m ha store problemer, og det er slettes ikke jeg som br la vre uttale meg. At voksne mennesker som p dd og liv skal oppdra meg utelukkende fordi de er uenig med meg blir bare for dumt. 

I trd med at mange i disse kommentarfeltene ved enhver gitt anledning sutrer ( jada, jeg kan det ordet jeg ogs) om hvor truet den norske kulturen er, og at vi m tviholde p vr kristne kulturarv vil jeg gjerne sprre om flgende: 

Hvorfor ser du splinten i din brors ie, men bjelken i ditt eget ie er du ikke var? (Matteus 7:3). 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Emojis og den feministiske vren

Hadja Tajik skrev tidligere denne uken p sin Facebook-side om to fremadstormende jenter vi alle kan lre noe av. 

Sg du dei to smarte og tffe 12-ringane p Dagsrevyen i gr, Hanna og Erle? Dei er lei av at teikneseriefjesa ein kan bruke p mobiltelefonen er laga slik at det berre er gutar som gjer tffe ting og fr vere politi, brannmann eller ambulansemedarbeider, medan jentene er brud, prinsesse eller fr ordna hr og negler... Det tek dei eit oppgjer med - og dei gjer rommet for alle jenter strre. Bra jobba, Erle og Hanna (hentet fra Tajiks FB-side).

Nr to 12-ringer reagerer p noe mange vil kalle en bagatell, nemlig stereotypiske kjnnsroller i emojis, vil jeg pst at vi gr en lys fremtid i mte. Er det ikke deilig at den oppvoksende generasjonen har en sterk og klar id om hvilke bokser de ikke nsker bli plassert i, og at de bruker sin stemme til pvirke samfunnet vrt? 

Til vre feminist (33), og ikke selv ha lagt merke til det som n fremstr som en tydelige kjnnsdeling i emojis, m jeg si at jeg ble overrasket og glad over se saken omtalt i Dagsrevyen. Hvordan kan jeg, som til tider snakker mer i emojis enn i ord, ha unngtt legge merke til at alle de "tffe" (politi, lege, brannmann, detektiver, styrkelftere og s videre) er menn, mens jente-emojiene er bruder og prinsesser, samt at vi gr til frisr og danser med kanin-rer og i kjole da. Vi har riktignok en surfe-jente-emoji, men vre politi - det fr kara ta seg av!

The Guardian melder n at Google har foresltt en rekke emojier som fremmer likestilling. Det dukker stadig opp nye symboler, men dette er frste gang kvinner settes i fokus (kilde: Side2).

Vi omgir oss daglig med rammer og inntrykk som bde direkte og subtilt presser oss inn i stereotypiske kjnnsmnstre og -roller. Jeg er en av de som flere ganger har reagert p ting mange vil pst at det er latterlig reagere p, men jeg har stor tro p fordelen med at noen er mer bevisst p diskriminering, sexisme og sjvinisme enn andre. Med dette mener jeg ogs fremme viktigheten av at enkelte legger merke til noe som kanskje gr andre hus forbi. Dette mangfoldet pner for debatt og ny refleksjon, og det muliggjr endring av samfunnsstrukturer som kan virke diskriminerende. 

Det er ndvendig og viktig snakke opp om saker enkelte kan oppfatte som flisespikkeri. Jeg krever ikke at alle skal oppleve alt som like viktig, og hva du syns er en big deal eller ikke er din sak. Poenget er se viktigheten av rope opp nr stereotypiske holdninger som gr p tegne et fastsatt bilde av kvinners rolle i samfunnet lever videre i beste velgende, til og med nr vi ikke legger merke til det.

Slutter vi snakke opp i frykt for ikke bli tatt p alvor blir vi en saueflokk som fyer oss, og som lar tanker om likestilling forbli tanker. Man m trre  ha egne meninger og kjempe for likestilling uavhengig av om alle er enig i og med alle saker og argumenter som ytres. 

Jeg har tidligere reagert p humor som er nedlatende mot kvinner. Les innlegget Drlige vaner, forhndsdmming og skam

Saker som emoji-debatten gir et godt innblikk i hvordan mange sm ting blir veldig store s fort de blir satt i system. Eksempler p dette er bruk av kvinners kropper for illustrere [sett inn valgfritt poeng], mansplaining eller catcalling.

Som yvind Knoph (far til en av jentene) skriver p sin Facebook-side: Steinalder: 0 // Den nye opinionen: 1. Sttt gjerne saken ved kontakte mobil- og programvareleverandrer. 

Ungdommer som dette gir meg en innsprytning av hp, og jeg vil gjerne rope et hyt velkommen til den feministiske vren! 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!



 

skylde p religion blir for lettvint, naivt og ignorant

Etter de siste dagers oppslag i media kan det synes som om mange er engstelige for at vi i Norge str foran en svensk vr, og at "svenske tilstander" er p vei til vrt rolige samfunn med stormskritt. Str vi virkelig i fare for ape etter Sverige hva gjelder mer enn Ikea, snus, altfor sm kjttboller og saus p pizza? 

La det ikke vre noen tvil om at Sverige har sine problemer, som vist av NRK de siste dagene. Dette kom neppe som noen overraskelse for de som har fulgt med i mediene de siste rene, og at det i Sverige finnes parallellsamfunn vi ikke ser i Norge er ingen sjokkerende nyhet. Noe br selvsagt gjres, men la oss ikke bli blendet av uriktige rsaksforklaringer.  forklare alt som skjer i disse omrdene med utgangspunkt i religion kan raskt bli en selvoppfyllende profeti. 

Samfunnsstrukturelle utfordringer bunner hovedsaklig i sosiokulturell problematikk, ikke i religion og/eller islam. Nr det er snakk om integrering, parallellsamfunn og diskriminering vil det utelate (sosio)kulturelle faktorer ikke bare bringe uriktighet inn i debatten, det vil vre ignorant og naivt. 

Slik jeg ser det er det bde ufruktbart og kontraproduktivt  la ytre hyre vri saker som dette til utelukkende handle om religion. N hjelper det jo p ingen mte at ekstrem-islamister ogs er involvert i disse omrdene, men det er ikke her rsaken ligger. Den eneste rsaksforklaringen som holder vann ligger i segregering og utenforskap.  

Segregering og utenforskap frer til mangel p lojalitet til det bestende, som igjen frer til kriminalitet og mangel p respekt for lovens lange arm.

Jeg har forstelse for at enkle svar som "islam", "innvandrere" og "asylskere" er tiltalende, mens svar som "integrering, "utdannelse", "arbeid til alle", "fellesskap" og s videre hres kjedelig ut, men det er her svarene ligger. 

Uansett hvordan vi vrir og vrenger p det s er det en ufravikelig sannhet at opplevelsen av utenforskap skaper grobunn for ekstremisme og kriminalitet.

rsaker til utenforskap er ofte sosiale problemer som f.eks arbeidsledighet. En opphopning av levekrsproblemer vil alltid vre en mer valid rsaksforklaring, og det skylde p religion blir for lettvint. Det sier seg selv at tilgang til arbeid er en sentral del av integreringsarbeidet, og en arbeidsledighet p 30-40% blant ungdom er neppe srlig hensiktsmessig i et integreringsperspektiv. 

I land som for eksempel USA, ser vi store problemer med ghettofisering, gjengdannelse og lignende. Her dreier det seg i svrt liten eller ingen grad om religion, men om fattigdom, rasisme, klasseskille, sammensatt levekrsproblematikk og dermed utenforskap.

henge alle problemene p religionen Islam er en farlig forenkling som ikke har rot i virkeligheten. Ja, Islam har store problemer med ekstremisme, men nettopp derfor er det viktig vise den gjengse muslim (som det er enormt mange av) at vi ikke tar avstand fra dem. Vr oppgave er prente inn i egne samfunnsstrukturer at integrering er en toveisprosess, og at vi brer et ansvar for forhindre utenforskap.

Nr man ppeker disse tingene blir man umiddelbart beskyldt for vre "apologet" eller "naiv" av disse enyde p ytterste hyre, som p sin side klistrer islam som forklaring p det meste. Om det s gjelder en stjlet pakke tyggegummi eller drap. Hvem er egentlig de naive apologetene her? avfeie et komplisert rsaksbilde der sosiale forskjeller, arbeidsledighet og manglende tillit er sentrale del-forklaringer til fordel for et ganske enfoldig "dette er islam"-forklaring er i mine yne ren og skjr apologetisme. Ikke bare er den dum, men den er ogs farlig.

Det er opp til oss at alle vre medborgere fler seg som en del av et fellesskap. Det er en felles samfunnsoppgave sikre at enkelte grupperinger unngr marginalisering, og med dette ikke finner sin tilhrighet i et utenforskap.


Tusen takk til Ketil Steigen for gode innspill! Vre samtaler blir nok til flere innlegg, og jeg anbefaler alle flge denne karen p Twitter

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Jeg oppfordrer til saklighet i kommentarfeltet. Usaklige, rasistiske og sjikanerende meldinger vil bli rapportert. 



 

Er det greit at pappa skifter bleien min?

De siste dagene har vi blitt rystet av saken der en 31 r gammel barnehageansatt har sagt seg skyldig i seksuelle overgrep i Bergen.

I kjlvannet av avslringene kom det frem at en barnehage i Svolvr over lengre tid har hatt en praksis der mannlige ansatte ikke har bleieskift som en av sine arbeidsoppgaver.

I Osanstua barnehage ble praksisen innfrt blant annet p grunn av den omfattende Bjugn-saken (hvor den tiltalte for vrig ble frikjent p alle punkter. Han har ogs senere ftt medhold i den europeiske menneskerettighetsdomstolen for at den norske stat burde ha behandlet ham som uskyldig ogs i forhold til erstatningssprsml). 

Nyhetsredaktr i Nettavisen, Erik Stephansen, viser i sitt blogg-innlegg til at reaksjonene har vrt merkelig svake. Stephansen peker p det som for de fleste str frem som rimelig tydelig, nemlig at praksiser som dette er direkte diskriminerende og ulovlige. 

- Skjnner egentlig barnehagestyreren hvilken tradisjon hun viderefrer? Jeg tror ogs at denne mistenkeliggjringen av mannlige barnehageansatte virker direkte mot sin hensikt. All erfaring viser at det er penhet som minsker faren for overgrep (kilde: Erik Stephansen).

La det ikke vre noen tvil om at praksiser som dette fremmer en stygg og farlig generalisering. Praksiser som dette forteller for det frste at alle menn er potensielle overgripere, og den signaliserer ogs at de kvinnelig ansatte aldri utgjr noen overgreps-risiko. Dette er stigmatiserende og praksisen diskriminerer menn p verst tenkelige mte. 

Med dette sagt vil jeg lfte frem de som denne praksisen er ment beskytte. Barna. Bde gjennom det ftallet av reaksjoner jeg har sett, og gjennom et noe ensidige fokus p hvordan dette diskriminerer menn savner jeg en drfting av hva kjnnssegregering som dette kan bety for barnet. Er det konsensus at det lre at menn er utrygge er til barnas beste?

Hvordan vil det kunne pvirke et barn  lre at en mann barnet i utgangspunktet stoler p ikke er trygg  vre naken sammen med? Hvilke signaler sendes nr et barn trenger ny bleie og gr til en av de mannlige ansatte, som det kjenner og stoler p, for s bli sendt videre til en kvinnelig ansatt (fordi mannen kun er til stole nr barnet er pkledd)?


Foto: privat

Jeg har diskutert temaet med Maryam Khattak som er psykolog og jobber ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP), og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP), overlege yvind Urnes.

Khattak understreker at barn er utrolig tilpasningsdyktige, men at dette absolutt vil prege dem. De vil stille sprsml ved hvorfor ikke "han" kan hjelpe meg nr jeg trenger det.

Videre forteller hun at hun har vrt p utallige barnehage-observasjoner, og at hun ofte opplever at barn som aldri har mtt henne fr kommer bort og spr om hennes hjelp. Dette gjr de ndvendigvis ikke andre steder, men de anser barnehagen som et trygt sted og alle voksne der som trygge.

Barn primes til tenke at barnehagen er trygg, og at de voksne i barnehagen er trygge. De har lrt at de voksne innenfor barnehagens omrde er til stole p, og at de kan sprre dem om hjelp.

Jeg vil hevde at denne praksisen vil kunne pvirke barnets utvikling med hensyn til tillit, syn p nakenhet, kropp, seksualitet og kjnnsroller. 

Khattak bekrefter dette og forteller at det kan utvilsomt endre deres tillit og ikke minst tilknytning til mennene som jobber i barnehagen. Mentalt vil barna f en annen bevissthet rundt nakenhet og hva som er trygt og greit. 

Dette kan fort sende signaler om at alle menn ikke er til stole p og dette kan skape usikkerhet utover barnehage-arenaen. "Er det greit at pappa skifter bleien min? Kan onkel hjelpe meg ut av klrne mine? Er det lov for broren min bade meg?" og s videre.

Kulturelt s har nordmenn et ganske avslappet forhold til nakenhet, og da spesielt barn. S fort man gjr noe til et tabu i en arena, s vil dette skape utrygghet og tvil p andre arenaer hvor barnet ferdes og oppholder seg. 

Urnes stiller seg ogs kritisk og uforstende til den type praksiser som barnehagen forteller om. 

Han er tydelig p at det sender uheldige signaler til barn om at de ikke kan vise seg naken for menn, og at dette vil oppleves som uforstelig for barnet. Det blir umulig begrunne rasjonalitet for en slik praksis.

Urnes understreker ogs at det ikke er dekning for tro at menn generelt ikke kan styre sin seksuelle atferd overfor barn. Vi vet at kvinner ogs begr seksuelle overgrep overfor barn. Dette gjelder ogs overfor egne barn. Skal man mistenkeliggjre kvinner generelt av den grunn? Menn er like gode omsorgs- og tilknytningspersoner som kvinner er, noe som understttes av tilknytningsforskning. Det er like naturlig for menn som kvinner foreta bleieskift p sm barn nr de er interessert i omsorgsarbeid.

Dette sender ogs sterke signaler til foresatte, og da srlig fedre, som jeg syns det er verdt si noe om. Ved forby menn skifte bleier og vre alene med barna sier barnehagen at "i vr barnehage er vi ikke trygge nok p vre mannlige ansatte. De kan godt vre fedre p privaten, men her i barnehagen fr de ikke skifte bleie. Vi lar forvrig barna sitte p fanget, leke og herje med de samme, mannlige ansatte, men unngr bleieskift."

At voksne til tider har et forskrudd forhold til det mannlige kjnn og nakenhet, br ikke pvirke hverdagen til barna. Barna br absolutt f oppleve at bde menn og kvinner kan gi omsorg og trygghet, ogs i form av bleieskift.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!


Foto: privat. 
 

Jeg kommer aldri til vre en brekkstang for hobbyrasister

Seks dager er gtt siden jeg skrev innlegget Fitte, jde eller kdd? som en umiddelbar reaksjon p Karpe Diems lt Attitudeproblem. Etter dette har debatten svingt mellom dem som mener at rap-duoen m spille inn lta p nytt, de som ler av oss som forsker lfte frem det problematiske ved at jde er et velbrukt skjellsord i Norge, de som hiver seg p enhver anledning til diskutere Israel- og Palestina og de som ikke lar muligheten g fra seg til spre rasistisk hat - og da med Karpe Diem som ml. 



Foto: Scanpix

Til dere sistnevnte vil jeg si at det er totalt uaktuelt at min jdedom brukes som alibi for spre hat og rasisme.

Jeg vil aldri vre et alibi for dere som velger sende trusler til meningsmotstandere. Jeg kommer aldri til vre en slags brekkstang for hobbyrasister som trenger rettferdiggjre egne fordommer.

Jeg tar selvkritikk og innser at det var en rookie-mistake hpe p en sivilisert debatt. Shame on me. Bare for ha en ting klart (og n er det viktig at dere som sender meg meldinger ment oppdra meg flger med): jeg hevder ikke og har aldri hevdet at Karpe Diem er jdehatere. Jeg er heller ikke enig i at de er under cover terrorister som br sendes tilbake der de kom fra. Det ville i s fall ikke blitt s langt: Chiraq Patel er fdt p Lrenskog og Magdi Ytreeide Abdelmaguid er fdt i Oslo. 

Jeg er igrunn ikke s interessert i diskutere hvor de stiller seg i hele jde-debatten. Jeg er mer interessert i diskutere den kende normaliseringen av jde som skjellsord. Beklageligvis (for Karpe Diem og meg som fan) ble deres lt en slags inngangsport til et tema mange penbart engasjerer seg kraftig i. 

Jeg ble i kjlvannet av mitt innlegg invitert til Ukeslutt i  NRK, men jeg hadde dessverre ikke mulighet til delta. Dette angrer jeg p, da jeg har et sterkt nske om lfte debatten vekk fra Karpe Diem og heller fokusere p at det bruke jde som skjellsord slettes ikke er kontroversielt i dagens Norge. Det er jo akkurat dette som gjr lten problematisk!

I innlegget viser jeg til min reaksjon som personlig og flelsesmessig, og peker samtidig p tendensen til at mange oppfatter diskusjoner omhandlende jder som et innspill i Israel- og Palestina-debatt. Noe av det jeg nsker peke p er at koblingen jde-Sharon-Israel i beste fall er uheldig. P samme mte som at ikke alle muslimer sttter Hamas, sttter heller ikke alle jder Sharon. Jeg opplever at teksten underbygger en oppfatning om at jder kan holdes ansvarlig for midtstenkonflikten og Israels krigfring. Det skille mellom personer som er jdiske og Israels politikk br strengt tatt ikke vre s vanskelig.

Nei, jeg mener ikke at lta br spilles inn p nytt. Jeg syns lta kan st som en pminner p at vi tolker lter forskjellig, og at ulike tolkninger kan bidra til lfte frem viktige debatter. 

Nr det er sagt s mener jeg utvilsomt at Karpe Diem kunne gitt bedre uttrykk for forstelse og respekt for at lten av mange ble tolket i den retningen den gjorde, fremfor forklare dette med at s mange misforstr. Karpe Diem sier de ikke har ment teksten slik mange har tolket den, men det endrer ikke p det faktum at mange tolket teksten akkurat slik. Tolkninger er subjektive og er det rett forvente at alle som hrer en lt har mastergrad i tekst-tolkning? 

Koblingen med Sharon er direkte klnete og ufin, og det er tydelig at det er vanskelig for mange (kommentarene og reaksjonene viser dette) skille mellom politisk sak og person.

Jeg har i etterkant hrt p sangen flere ganger med Karpes forklaring i bakhodet, og jeg sitter fortsatt med samme flelse som jeg gjorde da jeg hrte den frste gang; nemlig at sangen gir ungdom en mulighet til rappe jde i kor p lik linje med andre negative ord, uansett hvilken forklaring Karpe kommer med.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.
Foto: privat festival-minne.

Kjre brudgom som oppfrte deg som et svin i helgen.

Kjre soon to be brudgom som koste deg maksimalt i ditt eget utdrikningslag i helgen. Kjre forlover og kjre kompisgjeng som stod p sidelinjen og applauderte mens deres gode venn kose som en lve sluppet ls blant halte gnu-kalver. 

Du, som har fridd til din kjre, og med dette erklrt din trofaste kjrlighet til annet menneske. Du, som har s kule kompiser at ingen av dem mente det var det fnugg feil at du i ditt utdrikningslag var utro mot det samme mennesket som du skal elske og re resten av ditt liv (med mindre dere havner blant de 50% som skilles). 

Kjre brudgom som oppfrte deg som et svin i helgen.

Jeg hper hun du skal gifte deg med koser seg minst like mye i sitt utdrikningslag. Jeg hper hun kliner med minst to ulike karer (tallet er tatt etter det antallet damer jeg s at du klinte med). Jeg hper hun blir beflt over hele kroppen p dansegulvet av ukjente mannehender. Jeg hper hun drar opp genseren slik du dro opp genseren p flere jenter, for s kna brystene deres som en dreven brdbaker. Jeg hper hun plasserer hnden nedi buksen p minst n engasjert og villig fyr p dansegulvet, og jeg hper hun slikker alle menn hun treffer i ansiktet. 

Jeg hper hun har like gode venner som deg, som p sprsmlet "er ikke dette litt.. eh.. ugreit?" svarer "haha det er jo utdrikningslaget hennes og hun er jo bare drita!"

Jeg og flere andre kom i samtaler med brudgommen og hans kompiser vite til at ingen av dem mente at oppfrselen hans var det spor problematisk. Av ren nysgjerrighet spurte jeg flere andre menn p samme sted (som ikke kjente dem) hva de hadde gjort om det var deres kompis som tsa seg rundt p den mten. Jeg fikk utelukkende svar som "gitt han en kondom og klappet han p ryggen". Der og da ble jeg s perpleks at jeg ikke kom p stort annet enn ppeke at det heter *et kondom. 

Til denne patetiske kompisgjengen vil jeg bare si at jeg hper konene deres har en helsikes tur p byen mens dere leker ungkarer p fjellet. Eller er det konsensus at denne typen oppfrsel kun er ok s lenge det er i eget utdrikningslag? Er det bare jeg som mener at oppfrselen ogs denne dagen teller?

Jeg tar meg selv i sprre om alle menn er s opportunistiske? Og hva med oss damer? Jeg har vrt i utdrikningslaget til flere venninner, og det blir naturlig  trekke paralleller til hvordan det pleier foreg i min gjeng. Jeg kan love at jeg ikke har opplevd lignende, og om noen av mine oppfrte seg snn i fylla ville jeg sagt akkurat hva jeg mente om denne oppfrselen. 

Min og mine venners erfaring tilsier at det bare er unntaksvis jenter (og menn som jeg kjenner) oppfrer seg slik i utdrikningslag, men p de jeg mtte i helgen virket det som det er regelen at alt er lov i utdrikningslag. 

Er det greit kline, kl p pupper og mer eller mindre fingra ei dame p dansegulvet s lenge det er i ditt eget utdrikningslag? Hvis svaret er ja; takke meg til vre singel! 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.







 

Imamen m beklage? Det holder ikke.

Imam Nehmat Ali Shah er tilbake i Norge etter ha gitt sin offentlige sttte til en drapsmann. 

Imamen har ved flere anledninger gitt sin sttte til Mumraz Qadri som i februar ble henrettet i et pakistansk fengsel, etter at han i 2011 tok livet av guvernr Salman Taseer med 28 skudd.

Fr dagens presseseanse bekrefter moskeens styreleder, Ghulam Sarwar, til  Nettavisen at Shah fr fortsette som imam i Norges strste mosk til tross for ha kommet med sttteerklringer til en drapsmann. Shah har bde deltatt p en minnemarkering for drapsmannen Mumtaz Qadri i Pakistan og p en demonstrasjonen i Oslo.

Sarwar har tatt avstand fra Shahs holdninger, men har vrt vag med hensyn til konsekvenser dette vil f for imamens arbeidsforhold. Han har utsatt ta et tydelig standpunkt med at disse samtalene skal tas nr imamen er tilbake i Oslo. 

Vel, n er han tilbake i Oslo og et standpunkt er tatt. Imamen fr fortsette i sitt arbeid uten andre konsekvenser enn at han m beklage. Er dette en vits? Dette er en religis leder ved Norges strste moske, som gjentatte ganger har tatt et standpunkt med hensyn til drap og terrorhandlinger.

Jeg har i tidligere innlegg lftet frem det faktum at viktige talspersoner for det muslimske og pakistanske miljet i Norge fordmmer imamens handlinger. I det samme innlegget ytret jeg et hp om at dette ville kunne bidra til at ekstremister ser at de ikke har mye sttte i det muslimske miljet Norge. Hva signaliserer det da at moskeens styre sttter imamen? Nei, ta avstand i media er ikke holdbart i denne saken! 

I et oppflgende innlegg belyser jeg hvordan moskeens ledelse ikke er valgt, men pekt ut. Jeg argumenterer videre for at dette styresettet p ikke str i samsvar med et demokratisk samfunn, og at et religist milj som styres av stammeledere ikke hrer hjemme i noe moderne demokrati.  

Les innlegget Den som truer og kan vre sterk, er den som bestemmer.

Styreleder Ghulam Sarwar har til Nettavisen uttalt at en ansatt er en ansatt. Han uttalte videre at de ikke kunne lse saken p 1-2-3, og p tross av hans pstand om at ingen i styret sttter imamens handlinger fortsetter alts Shah i sin stilling. 

Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at moskeens styre ikke ser det srlig problematisk utbetale lnn til personer som sttter drap og terrorhandlinger. Han trenger jo bare beklage, eller hva?

Her er det jeg som m si unnskyld. Unnskyld meg, men at denne mannen bare skal trenge beklage for deretter f fortsette sitt virke som religis leder og forbilde? Nei, det er ikke holdbart! Det er p tide med et oppgjr med de ekstreme holdninger i alle leire som ikke gjr annet enn skape et mer polarisert samfunn! 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.



 

Fitte, jde eller kdd?

14. mars var jeg s heldig f vre med p feiringen av Rockefellers 30 rs-jubileum. Et av kveldens absolutte hydepunkt var for meg , for frste gang, se Karpe Diem live. For meg er Karpe en viktig stemme, bde utifra et samfunns- og individperspektiv. De lager sanger som ikke bare er dansbare, de rapper om temaer som er viktige og provoserende, de utfordrer, konfronterer og gr imot strmmen. Jeg har hatt sanger som Her, Byduer i Dur, Sminke, Blood og Tog p repeat mens jeg har rsket tak i eget tankekjr og jeg har danset inn sommerkveld etter sommerkveld til Jens og Piano.


Foto: Scanpix

Kanskje fordi jeg til tider har et noe panegyrisk syn p disse gutta blir det leit hre dem henge ut en allerede utsatt minoritet. Det gjr det ekstra leit og personlig nr jeg selv tilhrer denne minoritetsgruppen. Norske jder m leve med hre jde bli brukt som skjellsord, og at profilerte artister er med p dette blir som  sparke noen som ligger nede. Jder er en bitteliten minoritetsgruppe her i Norge, og er med dette spesielt utsatt.

Eliana Hercz viser i sin kronikk i Aftenposten til hvordan nettsiden genius.com analyserer Karpe Diems nyeste lt Attitudeproblem:

Her angriper Magdi Ariel Sharon med blant annet mene at han er verre enn alle de tingene han nevner: Det er ikke tispe eller pd jeg mener, eller bikkje eller bg eller skjge jeg mener, som tilsier at Ariel Sharon ikke kan beskrives selv med disse ordene, da Magdi ser p han som mye verre.

Jeg nsker, som Hercz,  understreke at heller ikke min reaksjon kommer av det fokus som rettes p Ariel Sharon, men at jde og bg fortsetter  normaliseres som negativt ladede ord. I verslinjen sidestilles jde med ord som fitte og kdd, og det kan vanskelig bortforklares med annet enn at Karpe Diem mener jde er et ord det er legitimt sette negativt fortegn foran. 

For meg blir dette et sterkt signal om at jdehat kan unnskyldes som Israel-kritikk. Tekster som dette legitimerer at antisemittisme kan brukes som Israel-kritikk, uansett hvor elskelige den som serverer ordene er. 

Nr vi vet at jde er det vanligste skjellsordet i norske skolegrder slr teksten veldig feil ut, og for meg (Linn, 33) som er bde Karpe-fan og jde blir dette personlig. Det blir vondt, srt og det er en stor kamel svelge - uavhengig av om den er servert p slvfat fra en rapduo jeg er stor fan av. Faren med ukritisk slenge ut tekster som dette er at det sparke minoriteter og utsatte grupper som jder og homofile blir normalisert i kende grad.

I en av rets russelter omtales jenter som horer, tser og fitter. I en tekstlinje synges det slayet mer fitte en Hitler slayet jder. Sangen har, med rette, mottatt massiv kritikk. Det rare er at de fleste reagerer utelukkende p kvinnesynet, men at ingen nevnder nazi-referansen med et ord. 

Da jeg var jdisk menneske-bok for Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek var mange av ungdommene overrasket over hvordan jeg s ut. Jeg ser visstnok ikke ut som en jde. Da jeg spurte hvordan de var forberedt p at jeg kom til se ut svarte de fleste mrkt krllete hr, rare klar og stor nese. P sprsml om hvor mange som hadde hrt jde bli brukt som skjellsord rakk alle opp hnden. Alle.

Min jdedom sitter i magen, i ryggraden og i blodet. Min jdedom er mormor. Den er chanukka og torah, challah, latkes, klezmer og Spellemann p taket. Den er Vilnius og hanskemaker-oldefar. Den er kjenne meg som meg, uten at jeg ndvendigvis skal behve  forklare det p noen annen mte. Min jdedom betyr krympe meg hver gang noen diskuterer Israel- og Palestina fordi jeg vet hva som kommer. Hva de tenker. 

Jeg har blant annet opplevd bli spyttet etter p vei ut av 20-bussen, etter at to menn hadde stirret hardt p Davidstjernen min hele veien fra Ullevl Sykehus til Sagene. Det kan ha vrt tilfeldig, men det fltes virkelig ikke snn.

Jeg har gjentatte ganger mtte snakke imot eldgamle konspirasjonsteorier om den evig griske jden p fest, og jeg har mttet overse kommentarer som du er vel ikke en snn ordentlig jde etterfulgt av latter. Jeg har sttt i bar-k p et utested p Grnerlkka og blitt fortalt av en totalt ukjent fyr at han hatet tre ting mer enn noe annet; muslimer, negere og jder. 

Opplevelser som dette bagatelliseres og bortforklares ofte som spk, men for oss som kjenner sidestillingen av jde med ord som fitte og kdd p kroppen er dette ingen ubetydelig bagatell. Det er personlig.

Min jdedom er ikke en stor del av min hverdag, men den dukker opp med ujevne mellomrom. Som nr to av idolene mine spytter kulturarven min i ansiktet og kaller meg fitte i samme vers. 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.


Foto: privat/At the Memorial to the Murdered Jews of Europe (Berlin). 

Sexvettregel nr. 1: kvinne, g ikke alene uten sykkelbukse!

Kjre russ.

Jeg hper dere har ftt en fin start p russetiden, og at disse ukene ender i fine minner om fest og moro. Jeg hper dere fr en fin avslutning p 13 rs skolegang, og at dere sitter igjen med gamle og nye venner. Jeg hper dere tar vare p hverandre, og at spesielt russejenter tar vare p seg selv - ved for eksempel ha p sykkelbukse under russedressen. Hvis ikke kan dere risikere bli voldtatt, og har du ikke tatt dine forhndsregler vil du av enkelte bli holdt delvis ansvarlig for overgrepet du er blitt utsatt for. Det som kan oppleves som ekstra vondt er at deler av dette ansvaret vil de som angivelig skal jobbe med forebygge og etterforske kriminalitet plassere p deg.

- Det viktigste er at jentene ikke blir overstadig beruset og vaser rundt alene (Kre Birkeland, lensmann i Gjesdal kommune).

Kre Birkeland, lensmann i Gjesdal kommune, har flgende rd til russ som nsker  sikre seg mot overgrep (..):

- Det viktigste er at jentene ikke blir overstadig beruset og vaser rundt alene. Det er viktig at de holder seg flere i sammen. Ett tips, som mange russejenter har fulgt i mange r, er ha sykkelbukse under russedressen. Da skal det mer til for at det skjer noe uten samtykke. Det er ikke slik at jeg oppfordrer jentene til g i sykkelbukse, det er rett og slett et tips, og det er det forskjell p (kilde: Dagbladet). 

Slik jeg ser det er ikke disse rdene annet enn hrreisende. Tenk  anmelde voldtekt p hans lensmannskontor, og bli mtt med sprsmlene "hadde du p deg sykkelbukse?", "var du for full?" og "du vaset vel ikke rundt alene?"

Hvorfor kommer ikke politidirektr Odd Reidar Humlegrd eller justisminister Anundsen p banen her? Er det greit at deres ansatte kommer med slike offentlige uttalelser og "rd" i kraft av sin stilling? Det er jo hinsides all fornuft at en som jobber med forebygge og etterforske kriminalitet kan komme med slike uttalelser uten at det fr konsekvenser. Her burde deres overordnede ut g offentlig ut og vre tydelige p at dette ikke er deres standpunkt med hensyn til ansvarsfordeling i voldtektssaker.

Det sier seg selv at ethvert individ innehar et visst ansvar for passe p seg selv - det vre seg jenter og gutter. Vi vil aldri komme unna at det finnes rva folk som bryter seg inn i hus, stjeler sykler, slss i fylla eller begr seksuelle overgrep, men det er stor forskjell mellom det be folk lse syklene sine og tipse jenter til beskytte seg med et ekstra lag klr. P samme mte som en sykkeltyv klipper en ls vil en overgriper mest sannsynlig klare  dra ned den sykkelbuksa like lett som de klarer dra ned ei stringtruse, s jeg forstr ikke hvordan dette er et relevant eller nyttig tips. Det er viktig se forskjellen mellom det passe p seg selv og de rundt seg, og legge ansvar og skyld over p offeret. Jeg forstr at disse rdene er gitt i beste mening, men de er i beste fall uheldig formulert.

Det er ikke offeret sin skyld eller feil om noen velger beg seksuelle overgrep.

Hva blir det neste? Anti-rape underwear og kyskhetsbukse?

Uansett hvor mange ganger noen har blitt pminnet om ikke dra p fest med ukjente, og allikevel gjr det, s er det aldri offeret sitt ansvar ikke bli voldtatt. Det er ikke offeret sin skyld eller feil om noen velger beg seksuelle overgrep.

Jeg opplever at det til stadighet dukker opp saker hvor ordensmakter gir kvinner retningslinjer og rd for unng voldtekt. 

Tidligere i r var det etterforskningsleder ved avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo, Frode Solheim Hansen, som var ute med sine gode rd. Han understreker riktignok at det alltid er overgriperen som har ansvaret nr han begr en straffbar handling, men rdene gr allikevel ut til kvinner (kilde: Nettavisen).

TIL ENKELTPERSONER:

  • Pass p deg selv.
  • Ikke dra p nachspiel uten venninner.
  • Ikke dra p nachspiel med fremmede menn og sov over.
  • Ikke drikk for mye. Overgripere utnytter berusede kvinner.
  • Reis hjem sammen med noen etter en tur p byen.
  • Pass p venninner, g gjerne inn to og to p toalettet.

NB! I en tidligere versjon av denne artikkelen ble Hansen sitert p at politiet ikke anbefaler kvinner ta taxi hjem alene. Dette sitatet er trukket tilbake, og endret til: - Vi advarer ingen mot ta taxi hjem alene.

I utgangspunktet anbefalte han alts ikke kvinner  hverken ta taxi alene eller g hjem alene. Kult vre enslig kvinne da? Enslig kvinne, bare bli hjemme du (snn for sikkerhets skyld). 

S lenge politiet kommer med advarsler utelukkende rettet mot kvinner vil fokus i overgrepssaker bli feil, uansett hvor gode intensjonene er.

Politisk rdgiver for Amnesty har flgende tips:

- Snakk med noen og sk hjelp dersom du har opplevd overgrep. Mange synes det er vanskelig prate om, og f melder til politiet. De m vite at det aldri er deres feil. Fr du ikke den oppflgingen du trenger kan du slite mye i ettertid.

I et intervju med Nettavisen sier politidirektren fra februar i r at politiet har jobbet mlbevisst med forebygge og f tilbyeligheten til anmelde opp. Nr det gjelder voldtekt av voksne anslr politiet at det kan vre snakk om 12.000 voldtekter i ret og at bare 10 prosent anmeldes.

Vel. Jeg vger pst at rd og utsagn fra politiet om at du ikke m g alene, ikke m bli for full og at du br ha p sykkelbukse for  beskytte deg mot voldtekt ikke akkurat senker terskelen for henvende til politiet for hjelp. 

Det er verdt bemerke at disse rdene ofte er s banale at de heller til det latterlige. Alle vet at det ikke er lurt drikke seg for dritings, bli med en ukjent person (uavhengig av kjnn) p nachspiel, overnatte hos fremmede (ogs uavhengig av kjnn) og s videre. Vi trenger ikke politiet til informere om dette.

Det vi trenger er et politi som sier at om en person er dritings, blir med deg hjem frivillig og sovner i sengen din s er det utvilsomt straffbart ha sex med denne personen! Det er faktisk s enkelt som at nei er nei, og at et fravrende ja er ogs nei. Om den du ligger i sengen sammen med sover eller er for full til si nei er det definitivt ikke et ja. Her gjelder alts ikke "den som tier samtykker". 

Om den du ligger i sengen sammen med sover eller er for full til si nei er det definitivt ikke et ja. Her gjelder alts ikke "den som tier samtykker". 

Det kan se ut som om russens organisasjoner og Amnesty har bedre rd komme med enn politiet. Dessverre er det ikke de man m g til for anmelde en voldtekt (se nederst i innlegget for sexvettregler). 

For hver advarsel fra politiet rettet mot kvinnen kan det vre n voldtekt hvor offeret skamfullt ikke tr anmelde, og som tenker at det er ens egen skyld. Beklager, men det er ikke nok at politiet presiserer at det aldri er offeret sitt ansvar samtidig som de henvender seg til kvinner med sine rd. 

Jeg vil komme med flgende oppfordring til politiet: 

Et Google-sk p "voldtekt ikke g alene" gir treff p mange nyhetssaker fra 2007 og frem til i dag hvor diverse ansatte i politiet advarer kvinner mot g alene. Disse burde enten f munnkurv eller ny opplring. Burde ikke politiet fra verste hold heller g ut og plassere ansvaret der det hrer hjemme, fremfor komme med rd som innskrenker min og andre kvinners frihet? 

Hvis jeg gjr samme Google-sk om 12 mneder; hvor mange nye saker med rd rettet mot potensielle ofre vil jeg f opp? Jeg oppfordrer med dette alle som er enige om legge mer press p politiet om endre deres retorikk og de signaler det gi rd som dette sender! Del innlegget og tagg gjerne politiledelsen eller verste sjef Anundsen!


Sexvettreglene (hentet fra russ.no - Amnestys kampanje mot voldtekt):

  1. Du har rett til bestemme selv over din egen kropp og seksualitet. Du avgjr selv nr, hvor, og med hvem du vil ha sex med.
  2. Du skal respektere at andre mennesker har den samme retten.
  3. Du skal bare ha sex med den som har gitt sitt tydelige og frivillig samtykke til handlingen.  Samtykke kan uttrykkes gjennom ord, kroppssprk eller p andre mter. Er du i tvil, spr!
  4. Du kan ombestemme deg. Du skal ogs respektere at andre kan ombestemme seg.
  5. Fravr av et nei er ikke det samme som et samtykke. En person som er svrt beruset eller som sover kan ikke samtykke til noe som helst. 
  6. Ta vare p hverandre, og bry deg om hva vennene dine gjr!

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.






 

Lenge leve kjrligheten!

For en lykkedag! 

Det gleder meg massivt se at kirkemtet pner for homofile gifteml ved g inn for en ny vigselsliturgi for likekjnnede. Solen skinner og kjrligheten seirer atter en gang! 

Jeg fikk for en tid tilbake sprsmlet "hvordan mler man en forelskelse?" og ble svar skyldig. Hvordan kan man mle en forelskelse, og hvem har rett til sette en merkelapp p kjrlighet? Hvem er det opp til avgjre hvem du eller jeg kan elske, og hvem skal avgjre nr det er nok kjrlighet i verden? Hvem har makten til si at kjrligheten mellom to mennesker ikke er ekte nok, ren nok og i trd med samfunnets spilleregler? Hvem kan noen gang si at andres kjrlighet ikke godkjennes fordi de ikke flger en fastsatt mal?

Kjrlighet er kjrlighet. For noen er dette en selvflge, for andre en evig kamp. Hvordan kan det vre verre at to mennesker skal ha lov og rett til elske og re hverandre enn at de samme menneskene krenkes av sine medmennesker kun p bakgrunn av hvem de elsker? Hvordan i alle dager krenker det deg, eller kirken, at to likekjnnede elsker hverandre og nsker gifte seg? Hva er mest krenkende? kalle noen for blasfemiske og kaste ukvemsord etter dem, eller elske et annet menneske? Har du et godt svar s spytt ut! 

Til dere som siterer bibelen for rettferdiggjre et tankesett som hrer hjemme i middelalderen; jeg regner med at dere flger alt som str i bibelen til punkt og prikke? To av mine favoritter er 1. Mosebok kapittel 3:16 som sier tydelig at mannens skal rde over kvinnen. En annen favoritt 2. Mosebok kapittel 21:17 som legger fringer for de regler en mann m flge ved salg av sine dtre som slaver. La oss ikke glemme 3. Mosebok kapittel 13:40 som sier at skallede menn med utslett i hodebunnen skal rope "uren, uren" nr han beveger seg i offentligheten. 

Jeg er sjeleglad for at vi har en kirke som evner flge med i tiden, og som moderniseres i takt med samfunnet. Jeg er sjeleglad for at et flertall p 88 av de 115 delegatene stemte for den nye liturgien som vil komme i tillegg til dagens ekteskapsliturgi. Jeg er sjeleglad for at alle som nsker inng ekteskap n vil f muligheten til dette, uavhengig av kjnnet til den de nsker leve resten av sitt liv sammen med. Jeg er sjeleglad for kunne si et rungende gratulerer til alle som har mttet sette kjrligheten p vent for kunne gifte seg med den de elsker, p den mten de nsker, men som n kan trykke p play! Det er game over for motstanderne, og K.O for alle oss som mener at kjrlighet er kjrlighet!


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!



 

Er det likestilling kunne ligge rundt helt uten ta ansvar?

I sitt innlegg Graviditet, abort og snn skriver Sondre Jakobsen, formann i Troms FpU, at han nsker at kvinner og menn skal ha like rettigheter i avgjrelser tatt i sprsml om graviditet og ansvar for et kommende barn.

Jakobsen skriver i sitt innlegg at "ettersom en er s ulidelig opptatt av likestilling her i landet (og vel og bra er jo det), s mener jeg alts at vi ikke har kommet srlig langt nr det er snakk om graviditet, abort og snn. For hvilke rettigheter har en mann nr en kvinne er blitt gravid med hans barn? Ikke srlig mange, om ikke null."

Hva mener du egentlig her, FpU-leder? Er likestilling ulidelig eller er det vel og bra i parentes? 

En mann kan relativt enkelt fraskrive seg ansvaret om han nsker det, men han m selvsagt betale bidrag. P samme mte kan ogs en kvinne fraskrive seg ansvaret etter at barnet er fdt hvis hun nsker, men da m hun alts betale bidrag. Ser du, Jakobsen? Det er likestilling ogs her. Fint eller hva? Uten parentes. 

Jakobsen p sin side mener at barnebidraget m fjernes "fordi det gr utover mannen i stor grad." Vel. Barnebidraget er ikke ment underholde mor eller straffe far, men forsrge et barn denne stakkars mannen har vrt med p lage. 

To voksne mennesker som frivillig har ubeskyttet sex har, i det samleiet gjennomfres, ogs samtykket til ta de eventuelle risikoer som medflger. Blir kvinnen gravid og temaet abort havner p bordet skal selvsagt ogs mannen f si sin mening. Den potensielle faren skal fullt ut f si hva han nsker, som for eksempel "jeg vil helst at du tar abort, men det er helt opp til deg" eller "jeg blir vanvittig skuffet og lei meg om du tar abort. Jeg lover stille opp 100% for barnet hvis du velger beholde det, men det er selvsagt opp til deg".

Det endelige valget derimot, det er er det helt og holdent den som eventuelt skal bre barnet frem sin rett ta. Nei, jeg mener ikke at noen har rett til presse en mann til f et barn han i utgangspunktet ikke nsker, her er det snakk om ta et felles ansvar. 

Som en liten sidehistorie kan jeg jo nevne at jeg datet en fyr som nektet plent bruke kondom. Vi hadde begge testet oss for kjnnssykdommer s han s ikke problemet; jeg kunne jo bare starte p p-piller, eller hva? At det ikke var aktuelt for meg var for ham vanskelig forst. Da s jeg p det som min plikt informere ham om at ok, men bare s det er klinkende klart s kommer jeg ikke til ta abort om det hoppe av i svingen ikke funker. Skremmende for ham? Absolutt! Realt av meg gjre? Jeg syns det. Da stod han fritt til ta et valg om fortsette ta den risikoen det var ligge med meg eller pigge av. (Han pigget av.)

Les innlegget Let's talk about sex.

Jakobsen bruker som argument at menn skal f slippe betale barnebidrag for barn de ikke vil ha. N har det seg snn at juridisk abort ikke er noe vi driver med her i Norge. Dette er mye diskutert i for eksempel Danmark, men ikke like mye her. Juridisk abort vil kort fortalt si at man fraskriver seg ethvert ansvar og alle rettigheter man har overfor barnet, og man anses ikke som en juridisk forelder. 

I et intervju med iTroms sier Jakobsen blant:

- Dette er en id, og det er en god del som kan komme opp i en slik situasjon som jeg beskriver. Det er jo for eksempel en del menn som ikke er klare for f barn. De har det kanskje vanskelig konomisk eller arbeidsmessig. 

Mten Jakobsen fremstiller problematikken p fr meg til lure p hvor han tar spekulasjonene sine fra. Er det virkelig slik at en god del unge menn i dag presses til f barn de ikke vil ha? Og hvordan er det mulig anta at det kun er mange menn som ikke er klare for barn, eller er i en vanskelig situasjon, nr graviditeten detter ned i hodet p dem? Det finnes ingen statistikk eller faktaopplysninger som tilsier at norske kvinner tar lett p en abort (jf. den siste tids debatt om abort og refleksjonstid), s det innta enn offerrolle for alle landets menn som ikke har tatt ansvar for egne sdceller? Give me a break. 

Hva er egentlig kampsaken din her, Jakobsen? At alle menn skal f ha s mye ubeskyttet sex de bare vil, uten mtte ta ansvar for konsekvensene? Er det likestilling i dine yne at det kun er kvinnen som mter konsekvensene av et ubeskyttet samleie? Er det likestilling at en mann skal kunne snu ryggen til, mens kvinnen sitter alene med et vanskelig valg som kan gi betydelige konsekvenser bde psykisk og fysisk, uavhengig av utfallet. Og at kvinnen, skulle hun velge ikke ta abort, ogs m vre helt alene om de konomiske flgene av noe dere begge har vrt med p skape?

Er det likestilling for deg at du skal kunne ligge rundt helt uten ansvar for eventuelle flger og konsekvenser av samleiet? I s fall anbefaler jeg deg g til innkjp av en oppblsbar damefigur. Dere vil vre like lite ansvarlige for sdcellene dine begge to.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.



 

Integrering eller umenneskelige innstramminger?

Jeg har vrt i harnisk over de foresltte innstrammingene i utlendingsloven som ville frata flyktningebarn en visshet om at de har en trygg fremtid. 

Hva er hensikten med fremme forslag som vil resultere i at barn som flykter fra krig behandles p umenneskelig vis?  spare ressurser p realitetsbehandle sakene til mindrerige?

N er heldigvis nyheten kommet om at enslige flyktningebarn som kommer fra land som ikke regnes som trygge slipper vokse opp med denne utryggheten. Det er betryggende  se at de aller mest umenneskelige punktene modereres men jeg er fortsatt bekymret forslag til innstramminger. Endringsforslagene er fortsatt kritikkverdig og de knttsm moderasjonene som er gjort er p ingen mte gode nok.

Det stemmer ikke at mindrerige flyktninger kan auto-godkjennes. Underskelser og saksbehandling for fastsl barnas alder, identitet, og ev. flyktningestatus m likevel gjres, men s skal saken tas opp igjen til vurdering nr de blir myndige. Vil ikke dette i praksis bli  skyve arbeidet foran seg? I mellomtiden investeres det i opplring, arbeidstrening og andre integreringstiltak. I tillegg til vre uheldig av menneskelige hensyn vil regelverket vre et kostnadssluk.

Er det noen som fortjener en grundig behandling av saken sin er det mindrerige asylskere med traumatiske og vonde opplevelser bak seg. Slik jeg ser det br disse sakene prioriteres og fremskyndes fremfor utsettes til barna blir myndige. 

Mindrerige asylskere fra land som anses som trygge, men som mangler omsorgperson i hjemlandet vil fortsatt bli sendt hjem ved fylte 18 r.

Tillatelser kan tilbakekalles dersom det er endringer i hjemlandet som gjr at beskyttelsesbehovet ikke er like stort. Dette gjelder ikke de som har ftt permanent opphold, noe man med dagens regelverk fr etter 3 r. Det foresls endre dette til 5 r, noe som vil si at skerne vil sveve i limbo i fem r uten mulighet for leve i trygghet sammen familien. 

Flyktningfamilier med sm barn risikerer  f livene sine revet opp med roten og bli sendt tilbake hvis forholdene i hjemlandet bedrer seg, hvis de modererte innstrammingsforslagene gr gjennom. Dermed vil vi f situasjoner som tilsvarer asylbarnsaken igjen og igjen i rene som kommer.

Hvordan fremmer den slags usikkerhet innsatsviljen og nsket om bygge seg opp ett liv i Norge?

Hvordan kan det vre mulig for en innvandrings- og integreringsminister  ikke se konsekvensene dette har for barna, og at det vil g p bekostning av integreringsprosessen? 

De innstramminger som fortsatt er foresltt vil frata mennesker muligheten til dekke grunnleggende behov som trygghet, forutsigbarhet og muligheten til bygge et liv og en fremtid for seg og familien sin. Dette vil etter all sannsynlighet resultere i at flyktninger blir stadig mer marginalisert, noe som igjen vil forsterke et skille mellom dem og oss.

Var det ikke FrP som rakrygget gikk til valg for minske byrkratiet og nsker om et innvandrerregnskap? Tiltakene de foreslr er uheldige med tanke p integrering, og vil dermed ke kostnader i et slikt innvandringsregnskap. De vil i tillegg fre til kt byrkrati. Nr det gjelder FrPs nske om redusere byrkratiet er det godt dokumentert, og at denne praksisen frer til dobbeltarbeid er lett se.

Ove Mellingen advarer mot snikbyrkratisering i sin kronikk i Dagsvisen.

- Alle husker nok at Frp var partiet som skulle redusere byrkratiet, f bort alle undvendige og kostnadsdrivende tulleregler, tyselover og alt som var galt i gamlelandet.

Jeg er ikke konom og lar meg oftest berre av menneskelige hensyn, men jeg kan ikke la vre se at FrP som gikk til valg p avskaffe byrkratiet n mter seg selv i dra. Den ja-takk-begge-deler-politikken deres viser seg, ikke overraskende, ikke fungere i praksis.

Listhaug skriver i en kronikk tidligere i r at regjeringen vil stramme inn og tenker langsiktig. Hun mener innstrammingsforslagene er solidaritet i praksis. Sunniva rstavik, Generalsekretr i Norsk Folkehjelp, svarer at det regjeringen har foresltt i praksis vil vre stenge Norges grenser, og gjre det umulig for flyktninger gjenforenes med familien sin fr de har oppholdt seg syv r i Norge. rstavik mener dette er svrt langt unna solidaritet i praksis.

skulle vokse opp med en uviss tilvrelse om man skal bli i Norge eller ikke vil g utover barns helse og trivsel.

Styreleder i kommunenes interesseorganisasjon KS, Gunn Marit Helgesen, stilte i februar med klare forventninger til statsrden.

- Vi tar ikke stilling til hvor mange som skal f komme til Norge. Det viktige for oss er at kommunene settes i stand til ta imot dem som kommer p en god mte (kilde Aftenposten).

Flere kom med gode hringssvar til forslaget om endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II). En av disse er Warda Holm som bla. Skriver:

Jeg stiller meg svrt kritisk til at man ikke har vurdert hvordan barn vil pvirkes av disse tiltakene, spesielt med hensyn til barns tilknytning og hva man tenker om hvordan dette skal vurderes opp mot de andre foresltte kravene.

Disse tiltakene ser ikke p lsninger for integrering som f folk raskere i arbeid, kartlegge kompetanse tidlig, selvbosetting, kombinere sprkopplring med jobb etc. Det stille krav er en ting, men myndighetene har ogs et stort ansvar for legge tilrette for at folk skal kunne utnytte sitt fulle potensiale. 

Jeg savner faktiske og konkrete integreringsfremmende tiltak fra Listhaug, og ikke bare skremselspropaganda og fremmedfiendtlig retorikk. 

Hva blir det Listhaug, Jensen & co? Integrering eller umenneskelige innstramminger? Strengere regelverk eller mindre byrkrati? Solidaritet og nestekjrlighet eller skremselspropaganda og stengte grenser?

Det blir spennende se hva den kommende integreringsmeldingen inneholder. Srlig da tidligere uttalelser fra Listahaug har vist at hun har store vansker med skille mellom pisk og gulrot.

Beklager FrP, men dere kan ikke ha kaken deres og spise den og. N som dere er i regjering m dere faktisk ta et valg og st for det.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.




 

 

 

Har mor mer rett p permisjon enn far?

Tidligere denne uken skrev Gunnar Stavrum innlegget Mer pappaperm, mindre til mor. Jeg ble tipset om innlegget av min venninne som er 3-barns mor og som ogs tidligere har klart smitte meg med sitt engasjement i saker omhandlende permisjonsordninger. 

Les innlegget Barns rett til et sett armer, tvillingdiskriminering og svenske ego-foreldre.

Stavrum innleder sitt innlegg med ppeke at "Hyre tok feil da de reduserte pappapermisjonen, men n har de sjansen til gjre det enda bedre enn fr." 

Han utdyper videre at det er lov erkjenne feil, men at vi m huske at Hyre trosset en rekke advarsler da de kuttet pappapermen fra 12 til 10 uker. De erfaringene som n er gjort gir kritikerne rett i at fedre kun tar ut den permisjonen de har lovfestet rett til. En antatt rsak til dette er at arbeidsgivere kun aksepterer den lovfestede permisjonsretten uten vesentlig motstand (kilde: Gunnar Stavrum/Stavrum.blogg.no).

Nr mange fedre nyer seg med den lovfestede pappapermen, og knapt nok det, blir det jo eget valg. Sprsmlet er hvorfor "velger" de fleste akkurat det?

Etter endringen av fedrekvoten har det vist seg at norske fedre, for frste gang siden fedrekvoten ble innfrt for frste gang for 22 r siden, bruker mindre tid med barna sine (kilde: Aftenposten). Hvordan kan denne utviklingen i noe som helst tilfelle beskrives som fremtidsrettet og positiv med hensyn til likestilling, barns rett til like god kontakt med begge foreldre og fars rettigheter i kraft av vre far? 

Nr det er vist flere ganger et av de mest effektive likestillingstiltakene er likedelt permisjon kan jeg ikke forst at dette fortsatt er et tema (kilde: Aftenposten). Selvsagt skal vi si ja til mye lenger pappakvote (s lenge folk flest ikke klarer velge det beste selv).

Mange mdre fler kanskje at de har rett p permisjon i strre grad enn far p grunn av graviditeten. Jeg bestrider p ingen mte at man trenger noen uker ekstra for komme seg, men at en frisk kvinne trenger et helt r komme seg etter graviditet og fdsel? Neppe. 

Man kan jo ogs pst at denne argumentasjonen underbygger en (feilaktig) id om at det vre hjemme i permisjon med barn er hvile og ferie. I mange tilfeller vil det vre hjemme med en baby vre minst like slitsomt som g p jobb.

Et forslag er at velferdspermisjonen i begynnelsen kes til 4 uker. Da br selvsagt far st for husarbeidet og babyarbeidet mens mor hviler ut og kommer seg etter graviditet og fdsel. 

Ja, hadde permisjonen vrt 6 mnd hadde jeg vrt enig i ukene "tilhrte" mor. De frste fire-fem mnedene er fullamming viktig og derfor br mor ha mulighet til g hjemme.

Etter seks mneder er det anbefalt at barna skal spise grt s da klarer de seg noen timer hver dag uten pupp, s argumentet om at babyen vil omkomme av sult om ikke mor er hjemme med pupp til disposisjon 24/7 faller ogs gjennom. 

Jeg har hatt mang en venninne p telefonen som har grtt seg gjennom de frste dagene tilbake i jobb, og jeg forstr selvsagt at det kan vre vondt la babyen bli igjen hjemme. Merk at samtlige at disse etter kort uke synes det var supert  gjre noe annet enn vre hjemme med baby. Da srlig siden 1 time ammefri hver dag er lovplagt. I det offentlige fr mdre 2 timer ammefri hver dag s lenge de ammer.

Hyres Heidi Nordby Lunde vil ha mors sjef inn i debatten om foreldrepermisjon.

- Kvinner m tle at hennes arbeidsgiver i tillegg til legge til rette p arbeidsplassen, ogs spr hvor mye partneren tar ut. Kvinner som tviholder p hele permisjonen fr om ikke annet et forklaringsproblem ovenfor sin arbeidsgiver.

N er ikke jeg ndvendigvis enig med Lunde i alt hun sier, men vi mener nok begge at den generelle holdningen at strstedelen av permisjonen tilhrer mor br endres. Her m NAV skjerpe seg ogs. 

Likestilling handler ikke om at bde menn og kvinner skal ha det like vanskelig/kjipt. N har vi kjempet i revis for at det skal bli lettere for far ta ut permisjon men det betyr definitivt ikke at vi gjre det vanskeligere for mor.

Det skal ikke vre ndvendig at mors arbeidsgiver m sende skriftlig bekreftelse til NAV tre ganger for bevise at mor faktisk er i jobb nr far tar ut fellesuker, eller overtar mammapermisjon som de i NAV til stadighet kaller det.

Kan det vre at mange argumenterer for at mor skal g mest hjemme fordi de rett og slett har lyst p hele permisjonen selv? 

Den vanlige prosedyren og og det vanlige standpunktet til NAV er dette er mors permisjon som hun gir til far. Her br flere protestere. Permisjonsukene er mor og fars felles uker som de br dele slik det passer best for sin familie. 

Mor og far skal ha lik RETT p permisjon, slik at de kan fordele ukene etter familiens nsker og behov. Det er jo ikke riktig at far skal "f" uker av mor, men kun hvis hun er s geners gi ham et par av sine.

Jeg mener det er hos NAV det br starte, og ikke med press fra arbeidsgiver enten den er offentlig eller privat. Bde praksisen og skjemaene br endres. 

Likedeling som utgangspunkt hadde vrt helt storartet, og at det foresl likedeling er "radikalt" i 2016 er for meg helt fjernt. Det kan virke som om det  faktisk nske reel likestilling er helt p jordet for mange.

F andre land man har like gode permisjonsordninger som vi har i Norge, og med lovfestet rett til permisjon i ett r br likedeling ikke vre annet enn rett og rimelig. Likedeling br ikke vre et sprsml, men standarden. 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Father feeding child in kitchen
Licensed from: imarin / yayimages.com



 

Den som kan true og vre sterk, er den som bestemmer

28. mars meldte Journalisten at den Oslo-baserte imamen Nehmat Ali Shah (58) skal ha deltatt p en minnemarkering for terroristen Mumtaz Qadri som stod bak drapet p den liberale guvernren Salman Taseer. Imamen holdt appell under demonstrasjonen utenfor Pakistans ambassade og 27. mars deltok han i en ny stttemarkering, denne gang i Pakistan (kilde: Journalisten). Shah leder Norges strste mosk, Central Jamaat Ahle-Sunnat, p Grnland i Oslo.

Les innlegget Er det egentlig s problematisk at et hundretalls norskpakistanere hyller en drapsmann

Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat har rundt 6000 medlemmer og omtaler seg som Skandinavias strste mosk. 

Er det ndvendig ppeke at imamens handlinger ikke representerer alle de 6000 medlemmene, og at mange er uenige i hans terrorsttte? Jeg tror det.

P samme mte som at Ludvig Nessa (som fortsatt sprer de syke meningene sine) ikke har monopol p kristendommen har ikke Shah monopol p islam. Han representerer ekstremisme og eldgamle stammekulturer, og heldigvis ikke den gjengse muslim. 

Nehmat Ali Shah dukket frst opp i norske medier i 1996 da han kom med en kommentar om fatwaen mot Salman Rushdie. Imamen uttalte til urdu-avisen The Awaz at det var gode og sikre kilder p at Rushdie m straffes og det med ddsstraff.

Den som kan true og vre sterk, er den som bestemmer (Imran Mushtaq til Aftenposten, 2003)

Allerede p 2000-tallet lekket misnye med moskeens styre ut i media. Imran Mushtaq, som representerte moskeen i Islamsk Rd Norge, sa til Dagsavisen i 2002 at Vi, resten av medlemmene, fler oss makteslse overfor de eldre personene som har gjort et religist og fredelig sted til en arena for maktkamp

Mushtaq uttalte videre til Aftenposten i 2003 den som kan true og vre sterk, er den som bestemmer og de sier de styrer ved konsensus, men i virkeligheten skjer det ved at stammelederen sier noe, og de andre tr ikke annet enn gjre som han sier.

Religionsviter Kari Vogt skriver i sin bok i Islam p norsk (2000) at det man merker seg her er at moskeens ledelse ikke velges, men utpekes.

Hvordan str dette i samsvar med et demokratisk samfunn? Svaret er at det slettes ikke str i samsvar med det samfunnet vi lever i. Demokratiet er vrt samfunns strste styrke, og et religist milj som overstyres av stammeledere hrer ikke hjemme i noe moderne demokrati. 

Shah har tidligere kommet med tvilsomme utsagn, deriblant om jder. I 2013 uttalte han til Dagsavisen at jdedommen har mer mediekontroll.

Han har i det videre kommet med uttalelser som at jder har stor forretningsmakt. Da Shah stilte sprsmlet Hvorfor drepte tyskerne dem? svarte han selv at n grunn er at de er urolige folk i verden (kilde: Morgenbladet). 

Da Shah stilte sprsmlet Hvorfor drepte tyskerne dem? svarte han selv at n grunn er at de er urolige folk i verden.

Shahs svigersnn, Bukhari, har flere ganger uttalt seg som imam i moskeen. I 2011 ble to videoklipp av Bukhari sendt p NRK. Her uttalte han at personer som ikke faster under ramadan br halshugges, samt at den som ikke ber sine daglige bnner br fengsles eller dmmes til dden. 

Det br ikke vre noen tvil om at de signaler som sendes av at bde imamen og hans svigersnn m tales i mot. Personer som sttter drap og terrorhandlinger br aldri tildeles den makt og pvirkningskraft som en religis veileder antas ha. 

Morgenbladet beskriver ogs hvordan tabubelagte hendelser ties ihjel av moskeens styre. En av disse tabubelagte hendelsene er dokumentert ved dom og dreier seg om to menn med tilknytning til moskeen som tidlig p 2000-tallet gikk til angrep p flere unge kvinner. Begge de domfelte var involvert i moskeens arbeid og kilder Morgenbladet snakker med uttaler at de savner et internt oppgjr med hendelsene (kilde: Morgenbladet). 

Et styre som tier ihjel og bortforklarer lovbrudd er ikke et styre unge mennesker br trenge forholde seg til! 

Imran Mushtaq, (davrende) nestleder i Islamsk Rd Norge, uttalte til Aftenposten allerede i 2011 at det p utsiden av moskeene str en ny generasjon muslimer. Mushtaq beskriver en rigid organisasjonskultur hvor stammelederne bestemmer.

I et samfunn hvor hatet mot muslimer har eskalert voldsomt i lpet av kort tid er det viktigere enn noen gang  lytte til de de friske stemmene som er mer opptatt av islam i relasjon til norsk kultur og norske normer enn utgtte stammekulturer.

Det er p tide med et oppgjr med de ekstreme holdninger i alle leire som ikke gjr annet enn skape et mer polarisert samfunn.

Samfunnsdebattanten Waqas Sarwar skriver p sin Facebook-profil at rundt 15.000 mennesker deltok i markeringen i Rawalpindi for minnes terroristen. Han oppfordrer til demokrati i moskeene og antyder at Shah godt kan bli i Pakistan. Sarwar mener imamen er forhatt i brede muslimske kretser i Oslo. Han utfordrer moskeen til lytte til unge muslimer og kommer blant annet med flgende oppfordringer: 

- Ikke vis sttte til terrorister, hverken skjult eller offentlig. Hverken i Norge eller i Pakistan.

- Innfr demokrati i moskeene. Innvolver medlemmene og la dem f vre med p bestemme hvem de nsker som deres religise veileder.

- Ta et oppgjr med stamme- og klanpolitikken som p skammelig vis setter preg over landets strste moske. Slikt er forbudt i religionen.

Til Nettavisen sier styreleder Ghulam Sarwar at en ansatt er en ansatt. Han sier de ikke kan ikke lse saken p 1-2-3. P tross av hans pstand om at ingen i styret sttter dette, fortsetter alts Shah som imam inntil videre. Kritikkverdig? Uten tvil. 

Khalid Mahmood, Ap-politiker og veteran i Oslo bystyre, mener det er feil koble diskusjonen om sttte til trossamfunn med debatten om imam Nehmat Ali Shahs deltakelse i stttemarkeringen (kilde: Nettavisen).

Det eneste som er feil med denne koblingen er at det ikke stilles konkrete krav om at imamen skal sies opp fra sin stilling med umiddelbar virkning.

P samme mte som bde religise og ikke-religise nordmenn i utlandet samles i Sjmannskirken og spiser vafler med brunost er det naturlig at flyktninger sker tilhrighet. Noe hjemmekjrt og noen som snakker deres sprk. 

Slik jeg ser det er det ikke akseptabelt at menn som ham skal introdusere flyktninger for det norske samfunn. Hans svart/hvitt tolkning av religionen er farlig, srlig for de som er srbare og lett pvirkelige eller fler seg utenfor. 

overlate frersetet til en som tror han har fasiten p hva som er rett med et svart/hvitt syn p tilvrelsen str i veien for god integrering, og det er mest risikabelt for dem som fler seg utenfor og sker samhold. 

Det er ikke antallet innvandrere men hvordan innvandrere og asylskere blir tatt imot som betyr noe. Ekstremisme og terror gjdsles gjennom ekskludering, krav om assimilering og manglende integrering.

Vi gr inn i vren med terror i ryggen. Bagdad. Hillah. Grand-Bassami. Ankara. Maiduguri. Istanbul. Brussel. Aden. Iskanderiyah. Lahore.

Det er viktigere enn noen gang ta tak i ekstreme holdninger og det er viktig ta til motmle hver gang ekstremisme med sitt slimete vesen surkler til overflaten - om det kommer fra den ene eller den andre kanten.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.




Foto: Facebook/Hentet fra Side3

 

Kan vi st sammen mot terror?

//Innlegget er oppdatert kl. 14:20

Kan noen stoppe verden - jeg vil av. Jeg vil ikke mer. Jeg vil ikke vre redd og jeg vil ikke mtte stille min redsel opp i mot det fortsatt ville hjelpe flyktninger. Denne utviklingen er bde trist og skremmende og  si noe annet ville vre naivt og ignorant. Det fles som om helvete har brutt ls (inkludert terror, krig, klimaomveltninger) og jeg aner ikke hvordan vi skal stoppe det.

Etter angrepet p Bataclan i Paris var venninnen min p konsert p Rockefeller. Hun forteller at hun tenkte what if og at hun spurte seg selv om hun husket hvor alle ndutgangene er plassert fra da hun jobbet der. N sprer den tankegangen seg til gjelde p flyplasser ogs. Det er kanskje det som er den strste forskjellen p krig og terror, nettopp at terroren sprer frykt langt utover det angrepne omrdet.

Like fr klokken 08.00 gikk to eksplosjoner av i innsjekkingsomrdet p den internasjonale flyplassen Zaventem i Brussel. Iflge belgiske RTBF har det vrt eksplosjoner p T-banestasjonen Maelbeek nr EUs hovedkvarter. Det skal ogs ha vrt eksplosjoner ved stasjonen Schuman (kilde: VG og Nettavisen).

Iflge kilder p sosiale medier er tre ubrukte selvmordsbelter funnet og parlamentet evakueres. EU-ansatte blir bedt om holde seg p kontorene og sikkerhetstiltak er satt i verk p London AirPort Gatwick.

Terrorekspert Anders Romarheim skriver flgende p Twitter:

- Eksplosjoner ved Flyplassen i Brussel. Nr arrestasjoner inntreffer og grepet strammer seg fr terroristene insentiv til fremskynde angrep

En av Nordens fremste terrorforskere sier terroraksjonene trolig er knyttet til Paris-terroren. Terrorsiktede Salah Abdeslam har i avhr fortalt at han planla nye angrep fra sitt skjulested i Brussel (kilde: Nettavisen).

Mens det fortsatt pgr er mange p sosiale medier allerede ute og forbanner muslimer og flyktninger. Dette er ikke alle flyktninger eller alle muslimer. Det er terroister, ekstremister, mordere. La oss st sammen mot de og i hpet om at angrepene n er over. 

Jeg vet at mange som leser min blogg ofte er uenig med meg, men kan vi enes om st samlet n? Kan vi enes om ikke skylde p ofrene men p gjerningspersonene? Kan vi enes om st sammen p tross av uenigheter?

Kan vi st sammen mot terror? 


Takk for at du leste innlegget mitt. Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Alle hatefulle ytringer samt personangrep vil bli registrert og vurdert rapportert.

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!


Bildet fra Brussel lufthavn Zaventem har avisen Le Soir postet p Twitter tirsdag morgen - hentet fra Nettavisen

 

Politiet holder voldtekter hemmelig for mediene!

Politiet i Oslo holder voldtekter hemmelig for mediene! 

Gjr de virkelig det, NTB og Nettavisen? Kjre media, kan vi ikke holde oss for god til fyre oppunder konflikter skapt av en allerede skjev og til tider misvisende mediedekning? Kan vi ikke ta litt ansvar for den debatten som flger sakene i diverse kommentarfelt? 

Vinklingen som tas i denne tittelen er et klokkeklart eksempel p titler som er direkte misvisende i henhold til hva artikkelen faktisk sier. Nr vi vet at mange mest sannlynslig ikke leser innholdet i artikler som deles p sosiale medier (jeg kom over saken p Nettavisen sine Facebook-sider), br ogs mediene som deler saken vre tydelige hva saken omhandler idet de skriver en delingstittel. 

- Alle de andre gr vi ikke ut med. Dette er ikke underholdning.

I artikkelen redegjr leder for avsnitt for seksualforbrytelser, Kari-Janne Lid, godt for hvorfor ikke alle sakene kommer i media i artikkelen. Lid sier til VG at det kun er voldtekter der politiet vil ha informasjon fra publikum, der politiet er redd for at gjerningsmannen kan voldta igjen, eller der mediene har fanget opp saken selv som politiet faktisk forteller om. 

- Alle de andre gr vi ikke ut med. Dette er ikke underholdning, sier Lid.

Artikkelen er ryddig og fin den, men den er det et ftall av NA-lesere p Facebook som gidder lese. Tittelen forteller dem alt de trenger vite, nemlig at politiet beskytter innvandrere som voldtar.

I fjor var det 22 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo, inkludert fem forsk. Bare fem saker fikk omtale i mediene.

- Overfallsvoldtektene tones ned fordi det skaper s mye frykt og tar bort oppmerksomheten fra de andre voldtektene som utgjr det store volumet, sier Lid (kilde: Nettavisen).

Slik saken vinkles her kan det synes som om det er meningen at alle landets anmeldte voldekter skal belyses i media. Flott! Da kan vi ENDELIG f belyst p hvilke omrder voldtekt i strst grad forekommer. 

Totalt var det 240 anmeldte voldtekter i Oslo i fjor, en kning p 19,6 prosent. Det strste antallet voldtekter er festrelatert, og alts ikke overfallsvoldtekter. Det er ogs grunn til tro at denne typen voldtekt (fest- og sovevoldtekt) blir anmeldt sjeldnere enn overfallsvoldtekter. 

240 anmeldte voldtekter. 22 overfallsvoldtekter. Ja, det er uten tvil 22 for mange, men det er ogs 218 saker jeg ikke hrer s mange hisse seg opp over at media ikke omtaler? To hundre og atten voldtekter vi aldri hrer om. Hvor er koret som skriver om at politi og myndigheter frer oss bak lyset?

"Dette burde vi f vite,,utelendinger br ikke vernes" (sic).

I perioden 2011-2013 ble det anmeldt totalt 2154 voldtekter i Norge. I 2014 rapporteres det om 1138 anmeldelser. "Skjuler" politiet disse voldtektene ogs med tanke p at ikke alle er omtalt i media? Det kan snarere synes som om andre former for voldtekt ikke er like viktig for den gjengse kommentator. 

Denne pstanden tar jeg fra kommentarer som dette:

"Dette burde vi f vite,,utelendinger br ikke vernes" (sic). 

"Er voldtektsmannen IKKE etnisk norsk., s skal det heeelst ikke ,i media.Vi flger etter svenskene der og" (sic). 

"Dette er nok mrklagt bde av politiske rsaker, p lik linje som i Sverige. Men sprs om det hjelper da.... Bde i Tyskland og Sverige begynner folk bli drittlei av ikke f fakta bde fra media og myndigheter og politi. Det samme er i ferd med skje her. Spennende polariserende tider vi lever i..." (sic). 

Iflge en annen som kommenterer saken vitner dette om at "Politiet vil ikke fortelle at de ikke har kontroll over situasjonen. Det er ikke lett fortelle at de ikke klarer jobben sin. Muligens fordi de ikke er ute og patruljerer til fots og har for lite politi ute nr det er virkelig ndvendig ha de der. Legg ansvaret der det hrer hjemme. Stortinget. Politiledelsen." 

Kontroll over hvilken situasjon? Situasjonen der den vanligste formen for voldtekt i dette landet foregr p fest? Situasjonen i Oslo der voldektskategorien "annet" (voldtekter som finner sted etter at fornrmede og siktede har mttes p nett) er strre enn i resten av landet?

Ansvaret for hva? Den situasjonen der det i 36 % av sakene opplyses om at fornrmede og gjerningsperson ikke kjenner hverandre fra fr, noe som viser at det absolutt vanligste er at at offer og gjerningsperson kjenner hverandre fra fr.

Den situasjonen der 44 % oppgir at gjerningspersonen er en bekjent/venn mens 8% har anmeldt partneren for vold (Kripos-materiale fra hele landet gjengitt i Aftenposten)?

Iflge politiets statistikk er den typiske voldtektsmistenkte en norsk, ruspvirket mann som voldtar p fest (kilde: rsrapporten i Oslo politidistrikt for 2014 og fra Kripos' rapport Voldtektssituasjonen 2014 som omfatter hele landet - hentet fra Aftenposten).

Det hevdes i kommentarfeltet at dette "Sier mye det, om myndighetenes syn p sakene. Storting og regjering nekter kalle en spade en spade....hadde vanlige folk ftt hre hva asyl og annen innvandring har for pvirkning p det norske samfunnet...hadde det blitt startet en borgerkrig like over Pske" (sic).

Borgerkrig? Fordi media ikke skriver om 17 overfall? Hva med de tusenvis av andre voldtekter media ikke omtaler? Er de ikke like viktige for "vanlige folk" vite om? Er voldtekt mer alvorlig og forkastelig s fort en innvandrer str bak?

I 2014 var 11 % av anmeldte voldtekter i Norge overfall. De resterende 89% faller inn i flgende kategorier: 

  • 16% - relasjon 
  • 10% - srbarhet (omfatter voldtekter der fornrmede har befunnet seg i en spesielt srbar situasjon, for eksempel fordi de har nedsatte funksjonsevner eller er ruspvirket)
  • 15% - annet (omfatter nettdating)
  • 47,5% festrelatert

P langt nr alle disse sakene er omtalt i media. Er voldtekt gjennomfrt av offerets venn, bekjente eller familiemedlem ikke alvorlig nok til at "vanlige folk" vil lese om det i media? Hva i alle dager er galt med dere?

Nei, dette dreier seg ikke om mrketall, slik som mange hevder. Det at media ikke forteller om alle anmeldte saker er ikke mrketall. Hadde et stort antall overfallsvoldtekter ikke blitt anmeldt eller opplyst om av offeret selv kunne vi snakket om mrketall. Du vet. De samme mrketallene som faktisk er reelle i andre voldtektskategorier. Er du like engasjert i mrketallene der? Du vet, de reelle mrketallene som lever opp til hva ordet faktisk betyr. Ordet har en mening, og er ikke opp til deg og meg omdefinere. 

I perioden 2011-2013 ble det anmeldt 2154 voldtekter i landet. "Skjuler" politiet disse ogs? 

Overfallsvoldtekter utgjr 10% av de anmeldte voldtektene i Oslo. Er ikke de resterende 90% av voldtektssaker s viktige kanskje?

Nei, polititet har ikke opplysningsplikt nr det kommer til alle anmeldte forhold. Nei, politiet skjuler ikke ting for deg. Du opplyses godt over hele linja om ting som er viktige for deg vite. Det er bare lese litt mer enn overskrifter p Facebook s er du i ml.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.

Foto: Stian Lysberg Solum - NTB scanpix (hentet fra NA

Er det egentlig s problematisk at et hundretalls norskpakistanere hyller en drapsmann?

Sndag 6. mars demonstrerte over 100 muslimer utenfor den pakistanske ambassaden i Oslo. De aller fleste med bakgrunn fra Pakistan.

Flere barn var til stede, det samme var minst et titall kvinner og sentrale personer i Central Jamaat (en av Norges strste og eldste moskeer). Moskeens imam Nehmat Ali Shah var blant dem som holdt appell. Demonstrantene var mtt opp for vise sttte til Mumtaz Qadri som stod bak drapet p den liberale guvernren i Punjab-provinsen, Salman Taseer. Qadri ble dmt til dden og henrettet for drapet (kilde: Aftenposten).

Som Aftenposten skriver hadde Taseer tatt til orde for lempe p blasmefiloven i Pakistan. Han var ogs sterkt engasjert i saken til Asia Bibi som er ddsdmt for blasfemi. Hennes kriminelle handling er  ha formrmet Profeten i en krangel rundt en brnn. Asia Bibi ble anklaget for ugjerningen av sin muslimske nabo.

Qadri var ansatt som Taseers livvakt men ble s provosert over uttalelsene rundt blasfemilovene at han i 2011 drepte Taseer med 25 skudd fra en AK-47. Han innrmmet at han drepte guvenren p grunn av hans uttalelser om blasfemilovene og Asia Bibi (kilde: Aftenposten).

Er det egentlig s problematisk at et hundretalls norskpakistanske muslimer gr i tog og hyller en islamistisk drapsmann? Er det egentlig s problematisk at disse demonstrerer for sttte en terrorist? For er ikke det drepe en guvernr av politiske og religise rsaker nettopp det; terror? 

Ja. Det er problematisk. Veldig problematisk. 

Initiativtakerne til demonstrasjonen er Muslim Education and Welfare Forum.

Muslim Education and Welfare Forums hjemmeside presenterer de seg selv p flgende mte: 

Muslim (Education & Welfare) Forum is a registered NGO of Government of Norway and Government of Pakistan.Forum's fields of activities are spreading from welfare to religion. Forum is working in fields of welfare, relief, development, education, preaching, spreading of knowledge and religious programs.Forum founder is Syed Farasat Ali Bukhari.

Prver de her fremstille seg som en slags muslimsk Frelsesarmeen? Personlig syns jeg Frelsesarmeen gjr masse bra, men jeg sttter dem sjelden med penger pga deres (tidligere og gjentatte uttalte) holdninger til blant annet homofili.

Slik Muslim Education and Welfare Forums beskriver seg selv er det lett trekke paralleller til kristne organisasjoner som bygger skoler rundt om i verden. Eksempler p dette er Kirkens ndhjelp og Frelsesarmeen. Det som skiller disse fra Muslim Education and Welfare Forum er at de har fokus p ndhjelp fremfor politikk og forkynnelse.

Merk at kristne organisasjoner som Frelsesarmeen, p tross av sin diskriminering av f.eks homofile, ikke er ekstreme slik som denne organisasjonen.

Apropos Syed Farasat og skoler. Dette er den samme skolegrnderen som i 2011 uttalte at muslimer som ikke faster m halsugges

La det ikke vre noen tvil om at det er svrt problematisk at mennesker bosatt i demokratiet Norge tar initiativ til en slik demonstrasjon. 

Heldigvis ser vi at mange muslimer i Norge utrykker sin avsky p sosiale medier. Jeg er personlig ikke for at alle muslimer skal mtte uttrykke sin avsky mot alle kritikkverdige handliger begtt av andre muslimer, p samme mte som at jeg ikke syns alle kristne skal trenge ta avstand fra Breiviks terrorhandlinger. 

Samtidig fler jeg for lfte frem det faktum at viktige talspersoner for det muslimske og pakistanske miljet i Norge fordmmer demonstrasjonen. La oss hpe at dette bidrar til at ekstremistene ser at de ikke har mye sttte i Norge.

Demonstrasjoner som dette er i mine yne patetisk, og jeg er glad mange profilerte norske muslimer fordmmer den. Blant de som fordmmer demonstrasjonen er poltikerne Abid Raja og Mudassur Kapurs, og forsker og tidligere statssekretr Laila Bokhari.

At noe er lite og patetisk betyr ikke at vi ikke skal ta det p alvor, og en gruppering som nsker halshugge vantroende og begrense ytringsfriheten skal vi absolutt ta p alvor.

La oss hpe at dette bidrar til at ogs denne ekstremistiske grupperingen visner hen og dr. La oss gjenta det vi opplevde da samfunnet og mediedekningen var s fordmmende overfor Pegida at det antagelig bidro til at frre mtte opp i til deres demonstrasjoner. 

Les Akhtar Chauhdrys innlegg om kampen mellom liberale og fanatiske krefter i Pakistan og Lov og rett i Pakistan.

Demonstrasjoner som dette er minst like urovekkende som en nazistdemonstrasjon, og de blir ikke noe mindre skremmende av at de skjuler seg bak et tilsynelatende harmlst navn som henspeiler til muslimsk utdannelse og velferd.

Noe av det skumleste er faren for at folk ikke skiller mellom disse islamistene og den jevne muslim.

I Norge bor det omtrent 38 000 personer med pakistansk bakgrunn, hvorav de aller fleste bor i Oslo. Hvis vi tar utgangspunkt i de oppgitte tallene og runder av til at det var ca 150 oppmte p denne demonstrasjonen utgjr dette 0,39% prosent av alle norsk-pakistanere. For sette det i et litt strre perspektiv kan det vre nyttig bemerke at det bor ca 150 000 muslimer i Norge. 0,1% av disse deltok p demonstrasjonen.

stille alle disse 150 000 ansvarlig for holdningene til 150 demonstranter blir nesten som likestille nordmenn med nazister. Like lite som jeg nsker bli forbundet med en nynasist, nsker en vanlig muslimsk person bli forbundet denne 0,1 prosenten hvis meninger de fleste ser p som galskap.

Litt over hundre personer hres ikke mye ut, men grupperinger som dette kan uten tvil utgjre et problem, slik som ogs Pegida gjorde. De er f, men de roper hyt. I likhet med grupper som Pegida er de ikke strre enn en rliten andel, og i likhet med Pegida vil de forhpentligvis mte nok motstand til at rekkene deres blir enda tynnere.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil som regel ikke bli besvart, men noen ganger syns u.t det kan vre festlig slenge usakligheter tilbake. 



Foto: privat - hentet fra Nettavisen. 
 

Kvinnedagen er viktig. Punktum!

Gratulerer med dagen alle sammen! 

Mange mener at kvinnedagen har utspilt sin rolle og at vi i Norge er s likestilte som vi kan f blitt. Jeg er ikke enig. Det er mange, mange grunner til hvorfor kvinnedagen er viktig. 

Kvinnedagen er fortsatt viktig fordi kvinner i verden gjr to tredjedeler av alt arbeidet men kun eier 1% av verdens verdier.

S lenge kvinner utsatt overgrep, trakassering, diskriminering og voldtekt fr sprsmlet om hva de hadde p seg eller promilleniv, har vi en lang vei g mot et likestilt samfunn. Dette gjelder selvsagt ogs at menn utsatt for overgrep ikke blir tatt p alvor!

Den internasjonale kvinnedagen er viktig fordi verdens kvinner trenger den! Kvinnedagen er viktig fordi voldtekt fortsatt brukes som krigsstrategi!

Kvinnedagen er viktig fordi mange menn fortsatt reagerer med himle med ynene og sprre om hvorfor jeg er s bitter s fort de hrer "feminist".

Kvinnedagen er viktig. Punktum!

Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg har jeg blitt intervjuet av Framtida.no. Intervjuet var i utgangspunktet ment som en oppflging av Ikke din kvinne-debatten, men endte med bli to forskjellige saker. En om netthets og en om feminisme. N er endelig kvinnedagen her, og jeg deler med glede andre del av intervjuet med dere. Dette innlegget er direkte utklipp av artikklen som kan leses her! Journalist er Andrea Rygg Nttveit.


Les innlegget Ord fra en evneveik, ndssvak, hjernevasket og forrdersk kvinne som br bli voldtatt i hodet og rva


Ein velfrisert blodfeminist

- Det er p tide oppdatere feminismeomgrepet, meiner samfunnsdebattant Linn Winsnes Rosenborg.

- Som feminist treng eg ikkje ha ei granbarbusk under armane og efytiss. Eg kan heilt fint ha ein superfrisert vulva og lika liggja med menn. Og eg kan heilt fint g p byen i 11 centimeter hge hlar, drikke cocktails og fnise, og framleis vere feminist.

Samfunnsdebattant og bloggar Linn Winsnes Rosenborg kallar seg sjlv blodfeminist, men meiner det er p tide modernisera kva omgrepet feminisme str for.

Fr bh-brann til miniskjrt
Berre 11 prosent av nordmenn kallar seg feministar. Det viser ei undersking gjort av Norstat p oppdrag for produksjonsselskapet Funkenhauser, som vart gjort for nokre r tilbake. Ikkje overraskande er det flest feministar som er kvinner, busette i Oslo, SV eller Raudt veljarar og har hgare utdanning.

Rosenborg veit godt at det er mange kvinner i dag som ikkje identifiserer seg som feministar, noko ho tykkjer er trist. Likevel er ho ikkje overraska.

Ho har sjlv nre venninner som meiner at det ikkje er behov for feminisme lenger. Dei forbinder det gjerne med bh-brenning p 70-talet.

- Eg meiner at me str ovanfor ein heilt anna kvinnekamp no, samstundes som det framleis er ein kvinnekamp. Eg meiner at feminisme er vere for like rettar for alle. Feminisme i dag har mange likskapstrekk med tidlegare feminisme, men det er p tide modernisera kva omgrepet symboliserer.

Rosenborg meiner at feminisme handlar om at ingen andre skal definere kva ein er og at ein ikkje prakkar p jenter eller kvinner ein mal for kva det vil seie vere kvinne.

- Der ein tidlegare brann bh-ar, kan vrt tids kvinnekamp vere f g p byen i korte skjrt, utan at det er forventa at ein skal smile om ein blir klappa p rumpa. Eller at ein i arbeidslivet skal sleppe sexistiske kommentarar fr sjefen p ein lnningspils og mtte ta det, for ikkje verte kalla prippen.

Ho meiner dette er verkelege problem i dagens samfunn, som vert hysja ned og avvist.

Ikkje minst er ho oppteken av debattklimaet mot kvinner, som ho meiner absolutt er ei sak for feministane.

Rosenborg meiner at ein m jobba haldningsskapande og ta i bruk straffetiltak og bter for koma netthetsen til livs

Reservasjonsrett og sexkjp
Kva er feminisme for deg? spr den engasjerte 32-ringen.

Ho trur grunnverdiar som likelnn, likestilling og likeverd vil st i botnen for all feminisme, men utover det kan det variera kva parole ein vil stilla seg bak i 8.mars-toget.

For to r sidan var det rekordstort oppmte i 8.marstoget p grunn av det omstridde forslaget til ny reservasjonslov. Forsvar abortloven ?nei til reservasjonsrett!var ein samlande parole.

I forkant av markeringa av rets kvinnedag har debatten rast rundt kvinnegruppa Ottar og liberale feministar i Unge Venstre sine ulike ststadar nr det kjem til sexkjpslova.

Kvinnegruppa Ottar stiller seg bak parolen Hndhev sexkjpsloven ? fleire og betre hjelpetiltak. D to Unge Venstre-medlemmer tok til motmle mot parolen, svara Kari Jaquesson at dei burde ta seg ein studietur til Belgia og Tyskland og prve suge pikk ti ganger i dgnet et helt r for se hvor gy det er selge sex, iflgje Radio Nova sine lydopptak fr det omstridde parole-mtet.

- Eg har ein ven som meiner at feminismen er daud p grunn av Ottar ? at Ottar har ydelagt feminismeomgrepet. Eg er ikkje einig i det i det heile. Eg er ikkje Ottar sjlv og har ikkje sttt p barrikadane p den mten, men eg synest det vert for enkelt berre avfeia den jobben som er blitt gjort, seier Rosenborg.

Ho er ikkje i tvil om at mange set feminisme i ein bs, men peikar p at det finnes mange fleire stemmer enn dei me vanlegvis hyrer.

Samfunnsdebattanten skulle gjerne sett at det ikkje berre var ytterpunkta som styrte debatten.

- Kan me ikkje gje ei stemme til dei som er litt i mellom?

Superpenis
Rosenborg trur det er veldig i vinden vere for eller imot feminisme. Sjlv merkar 32-ringen at ho ikkje passar inn i den bsen mange kallar feminist. Det kjem fram nr ho fortel historia om at ho som singel 32-ring diverre ikkje greip sjansen til liggje med ein superpenis.

Frre gong historia vart delt fekk ho hyre: Kan du snakke snn d? Er ikkje du feminist?

- Jo, og nettopp difor kan eg snakke slik. Eg har like stor rett til snakke om at han i England hadde superpenis og at eg skulle ynskje at eg hadde pult han, som du har til kommentere puppene til ho som nettopp gjekk forbi. Men s er det framleis nokon som heng igjen i den der: Jammen, du er feminist. Du likar jo ikkje menn, seier Rosenborg.

Ho tykkjer historia illustrerer dei mange motstridande haldningane som er der ute.

Kven tek rekninga?
Og ho synest sj eit feministisk paradoks, der me vil ha det likt, men framleis er litt tradisjonelle i tankegangen. Dette kjem til uttrykk i datingkulturen, der nokre kvinner framleis ventar p at mannen tek initiativ.

Og s er det problemet med rekninga. Sjlvsagt synest ein sjlverklrt blodfeminist at det er kjekt om ein fyr spanderer middag p ho, men han treng ikkje gjere det kvar gong.

 - Om eg er p date med ein ny fyr og han fr rekninga og utan sj p meg seier til kelneren at me deler han i to, s er det ein liten del av meg som seier: Er ikkje det litt rart? Samtidig synes eg det er litt flaut om han berre seier; eg tek han. D vert eg litt fornrma, smler Rosenborg


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil som regel ikke bli besvart, men noen ganger syns u.t det kan vre festlig slenge usakligheter tilbake. 


Foto: Fremtida.no/Andrea Rygg Nttveit (gjort sort/hvitt av u.t).

Ord fra en evneveik, ndssvak, hjernevasket og forrdersk kvinne som br bli voldtatt i hodet og rva.

Jeg har vrt s heldig bli intervjuet av Framtida.no. Intervjuet var i utgangspunktet ment som en oppflging av Ikke din kvinne-debatten, men endte med bli to forskjellige saker. En om netthets og en om feminisme. Sistnevnte kommer p nett p kvinnedagen, den andre ble publisert 4. februar. Journalist er Andrea Rygg Nttveit.

P tross av at jeg ser ut som jeg ddssyk p bildet (noe jeg forsvidt var ogs) vil jeg gjerne dele litt av saken her. Dette innlegget er direkte utklipp av artikklen som kan leses her! 

//Jeg har valgt fjerne et par av linkene fra originalsaken for korte ned innlegget. 


Meiner nett-troll br f bter

Nokre meiner Linn Winsnes Rosenborg fortener bli valdteken. Samfunnsdebattanten meiner fleire nett-troll br bli straffeforflgt.

- Lovverket er tydeleg. Kvifor ikkje bruke det? bli btelagt er ei pkjenning, om ein s fr ei bot p 1000 kroner.

Bloggar og samfunnsdebattant Linn Winsnes Rosenborg har kjent p det tffe debattklimaet p nett. Ho meiner det er p tide at rettsvesenet tek i bruk lovverket, for redusera hatefulle, rasistiske og diskriminerande ytringar p nett.

32-ringen understrekar at ho ikkje meiner at folk skal verte fengsla for skrive hore p nett, men trur at straffetiltak, saman med haldningsskapande arbeid, m til for koma det beinharde ytringsklimaet til livs.

- Ein m opplysa meir om ytringsfridomen som paradoks ? og ytringsansvar. At ytringsfridomen ikkje er absolutt. Me har eit lovverk som skal hindra folk i ytra seg hatefullt, rasistisk og diskriminerande p nett. Kor lenge skal me sj p at s mange ytrar seg p den mten og gymer seg bak det utva ytringsfridom? 

Voldtatt i bde hodet og rva
I januar i r vart Rosenborg invitert til halda eit innlegg i Mediemangfaldsutvalet, som skal levera sin rapport i mars 2017. D lfta ho fram korleis kvinner som ytrar seg vert mtt og kva kan ein gjera for at kvinner ikkje vert skremt bort fr debatten.

- Eg synes det er bra at fleire engasjerer seg i debatten, for d kjem meir av den dritten fram, som synleggjer kvifor me m engasjera oss.

Rosenborg veit godt kva det vil seie verte hetsa p nett. I Nettavisen-bloggen Kommentarfeltet skriv ho om mellom anna om feminisme og innvandring, tema som er kjent for setje kommentarfelttroll i fyr og flamme.

Rosenborg er med andre ord van med krasse kommentarar, men d ho i byrjinga av februar publiserte innlegget Ikke din kvinne! tok det heilt av. Over 2000 kommentarar har kome p Facebook og i kommentarfeltet. Overveldande mykje er negative personangrep.

Skribenten vert omtala som en totalt evneveik, ndssvak og hjernevasket kvinne, en forrder mot kvinnekjnnet og voldtatt i bde hodet og rva.

Kvinnehetsen
Rosenborg meiner det er viktig engasjera seg i den type retorikk som dominerer debatt p nett. Ho peikar p at bde menn og kvinner fr hatmeldingar nr dei ytrar seg p nett ? srleg om tema som innvandring.  Likevel ser ho tydeleg forskjell p tilbakemeldingane.

- Eg opplever at kvinner fr ein anna type reaksjonar enn det menn fr. Ein fr ofte fr meir seksualiserte kommentarar. Det er mykje meir nedlatande og direkte kvinnefiendtlege kommentarar. Ein blir jo kalla s mykje jvlig, seier Rosenborg, som er nydd til ha skjult telefonnummer.

Samfunnsdebattanten meiner det er svrt viktig lfta fram den hetsen kvinner som ytrar seg p nett vert utsett for.

Kva gr igjen i kommentarane du fr?

- At eg fortener bli voldtatt ? av innvandrarar. Gjerne gruppevoldtatt av somaliarar. At eg lyster etter arabarpikk. Er landssviker. At eg er uintelligent og dum. Det er ein typisk hersketeknikk, seier Rosenborg, som g har vorte kalla eit feministisk nek.

Forferdelege foster-bilete
Sjlv om mange gymer seg bak dekknamn, ser Rosenborg kva IP-adresser som kommenterer og at nokre er gjengangarar.

Ved eitt hve har ho vore nydd til politimelde. Ein person sendte ho trugslar saman med bilete av aborterte foster og babyar, som er hengt i sine eigne tarmar.

Rosenborg meiner det er viktig at fleire rapporterer. Det kan ein enkelt gjere via Kripos si tips-side for rasistiske ytringar p nett.

Der kan ein senda inn nettsider, IP-adresser og skjermdump av trugande eller hatefulle ytringar.

rapportera dette er iflgje Rosenborg viktig, bde for at politiet skal f kjennskap til omfanget av problemet, men g fordi ein ikkje veit kva andre opplysningar politiet sit p om desse personane.

Politiet p Facebook
- Ytringsfridomen i Noreg er vid, s det skal mykje til for at ei ytring er straffbar, men dette er det politiets jobb vurdera, skriv presseansvarleg i Kripos Ida Dahl Nilssen i ein e-post til Framtida.

Ho oppmodar alle som meiner seg utsett for straffbare forhold eller som oppdagar noko dei meiner er straffbart, til ta kontakt med politiet.

Politiet har den siste tida auka sin innsats p nett. I fjor haust kom Facebook-gruppa Politiets nettpatrulje- Kripos, som jobbar frebyggande. Dei deler informasjon om kva som er lov og ikkje lov p internett og gr i aktiv dialog med andre brukarar om desse grensene.

I fjor fekk Kripos inn 165 tips om rasistiske ytringar p nett. S langt i r har dei ftt inn 80 tips i same kategori.

Slike ytringar kjem inn under straffelovas  185 og kan straffast med bot eller fengsel i inntil tre r.

Kripos gjer innleiande underskingar for finne ut om ytringa er straffbar, fr dei eventuelt sender det vidare til politidistrikta.

Smaklaust, men lovleg
Kripos har ikkje tal p kor mange som vert straffa, sidan det er lokalt politi som handhevar sakene.

- Det er nok ofte slik at bde smaklause og stytande ytringar, likevel er fullt ut lovlege kome med. Politiet m halde seg til det lovgjevarane har definert som straffbart, understrekar Nilssen.

Ho fortel at den auka nettinnsatsen har frt til at fleire tipsar om hatefulle ytringar p nett.

- Av det me fr inn gjennom tipstenesta tips.kripos.no ser me at det i nokre periodar er ein ganske hissig og sint stemning i forskjellige fora p nettet. Me ser med uro p korleis dette debattklimaet forsterkar seg sjlv, og potensielt bidreg til bde straffbare ytringar, trugslar og i siste instans g valdelige handlingar, avsluttar Nilssen.

Kommentarstopp
Fleire nettaviser har i det siste avgjort stengje kommentarfelta sine, fordi det skapar meir hat og hets enn sakleg debatt.

Nettavisen, som Rosenborg bloggar for, har innfrt ei ordning der brukarane m registrere seg med mobiltelefonen sin, slik vert det vanskelegare opprette nye brukarar, dersom ein vert utestengt for sine kommentarfeltytringar.

Nyheitsredaktr Erik Stephansen fortel at dei etter berre nokre mnadar opplever ein positiv effekt.

- Me har hatt ein teori om at det er 50-100 nettroll, som har mellom 30 og 50 kontoar, som dei bruker til terrorisere medie-Noreg. Me har utestengt eit titals brukarar. Forskjellen no er at mykje av sjikanen er vekke og me fr fleire vanlege tilbakemeldingar, seier Stephansen, som forklarar at mlet er oppn meir fagleg debatt og ueinigheit i kommentarfelt ? eit debattklima som gjer at vanlege brukarar vgar ytra seg.

Fram i lyset
Pedagogen Rosenborg trur p opplysning og utdanning, og vert stadig overraska over kor lite folk veit om situasjonen.

- Det forbausar meg litt at folk framleis vert overraska nr eg deler ein kommentar der nokon skriv at eg fortener bli voldtatt s hardt i munnen av negerpikk at tennene mine fell ut, seier Rosenborg oppgitt.

Ho ynskjer seg eit betre debattklima p nett og er overtydd om at straffeforflging og opplysning, er betre tiltak enn moderera, sensurera eller hengja ut nettroll.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!



 

Mann, jeg elsker deg

lreit. Here it goes.

2. mars skrev Max rstad Knutsen ei lita kronikk p studvest.no ment som en hyllest til kvinnen. Han tok rett og slett bladet fra munnen og erklrte sin kjrlighet til det kvinnelige kjnn. 

Innlegget hans starter snedig med hvordan han ser for seg at en hverdag uten kvinner ville sett ut. 

- Se det for dere: Overdimensjonerte hyrearmer, vaskemaskiner fylt til randen av runkekluter, og ja, kanskje til og med noen mme og opphovna endetarmspninger. Med all respekt for dem som skulle foretrekke det, men plse oppi snickerspningen er ikke helt min greie.

Merk at side-beskrivelsen lyder som flger: Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Sprket er ofte i muntlig form, og med et glimt i yet. OBS! Spalten har hy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

La oss derfor se bortifra det penbare, nemlig at rstad Knutsen her bermmer kvinnen for vre runkeavlastning for mannen. La oss overse hva han skriver om alt de stakkars menn mtte takle gjre selv hadde det ikke vrt for kvinner. La oss spille litt ball og se nrmere p hvor han faktisk vil med dette innlegget. 

rstad Knutsen trekker frem ukjente oppfinnere og bra kvinns, s la oss applaudere at han faktisk trekker frem gode faktaopplysninger om hva kvinner har bidratt med som kanskje ikke er s velkjent. Ok, s lyser innlegget av at han har hentet listen p et eller annet nettsted, oversatt den kjapt og klappet seg selv stolt p ryggen. Som ei i kommentarfeltet ppeker kan det vre lurt dobbeltsjekke oversettelser. Hun ppker at det var Russel Ohl som fant opp solcellepanelet, og at Maria Telkes fant opp solvarmepanelet. 

Vi fortjener en orgasme som belnning for ha vrt til glede for menn

Dette innlegget er, slik jeg tolker det, ment som humor og jeg humrer mer enn jeg ble provsert. Merk at jeg ikke ndvendigvis humrer over selve humoren, men mer over spaltistens umodne forsk p humor. Det morsomte er jo at han i innlegget presterer komme med fornrmende uttalser om absolutt alle. 

"Jeg kke homo, as!" som om det ville vre det verste i verden. 

Kvinners verdi bestemmes utifra hva de betyr for mannen!

Kvinner er faktisk til for menns skyld, og kan vre et fint alternativ til runkekluter.

Menn er enkle standardmennesker. Kvinner er eksotiske mystiske vesener som ikke vet sitt eget beste.

Menn er totalt hjelpelse.

Kvinner er ikke kapable til  kommunisere klart.

Han topper elegant kransekaka med ppeke at det "faktisk finnes viktige kvinner alts. Kvinner! Det hadde du ikke trodd eller, medmann? Er ikke det crazy cray s vet ikke jeg!?" (ikke direkte sitat men et fattig forsk p harselas med noe som i utgangspuktet bare er teit).

Noe som gjr dette enda morsommere er de snurte mannfolka som kommenterer under innlegget! Kommentarer som "Kanskje du skal aktivere din egen klitoris i steden for skrive mkk som det her? Skulle jo tro det var utdrag fra et dophodes dagbok." og "det her er faen ikke greit." klinger bare s nydelig at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjre av meg. Jeg forskte sprre hva de mener ikke er greit, uten f noe svar. Jaja. 

N vet vi jo at det var en mann som str bak den geniale oppfinnelsen vibratoren. Vi vet ogs at forskere nylig har lykkes i produsere kunstig sperm. Betyr det at dere er overfldig og trenger hedres for fle dere viktige?

Innlegget er uten tvil nedlatende, og brer preg av en "ja dere trodde dere var meningslse, kvinner, men dere har gjort mye bra ogs! Good for you! Vi menn liker dere iallefall"-holdning. P tross av dette tror jeg virkelig spaltisten kun sikter etter vre morsom. Jeg kjenner han ikke, s for alt jeg vet er dette hardbarka sarkasme, og slik jeg leser innlegget tolker jeg det dithen at det jo er godt ment. Dessverre blir det hele pubertalt og lite gjennomtenkt p det beste.

Det jeg opplever som (kremt) festlig er jo nettopp det at han ikke makter  hedre kvinnen uten basere mesteparten av innholdet p at vi avlaster menn nr det kommer til runking, og at vi fortjener en orgasme som belnning for ha vrt til glede for menn.

Tusen takk alts, jkla raust av deg bde kalle oss kvinner for blodig vakre og for gi oss klarsignal til (velfrotjent m skjnne) aktivisere klitorisen vr med god samvittighet. 

Jeg vurderte srive en egen takketale til menn som motsvar, men i fullt alvor: er det ndvendig? Vi vet vel alle sammen at det finnes sjukt mye bra mannfolk? At mange moderne menn bidrar med s mye mer enn befrukte oss kvinner med det avkommet vi er biologisk ment fde? 

N vet vi jo at det var en mann som str bak den geniale oppfinnelsen vibratoren. Vi vet ogs at forskere nylig har lykkes i produsere kunstig sperm. Betyr det at dere er overfldig og trenger hedres for fle dere viktige?

Jeg elsker menn. Punktum. Virkelig. Enkelt og greit. Om jeg fler behov for lfte mannen frem p gullstol kalle han vakker p bakgrunn av at han kan fungere som fingre-avlastning og at det er vanskelig gi seg selv oralsex? Not so much. 

Men for all del, mannen. Takk! 

For avslutte i samme stil som rstad Knutsen: ta deg en skikkelig sperunk i kveld mann! Det har du jaggu fortjent!

 

//Forvrig vil jeg sende ut en takk til selskapelighetene for alle innspill og morsomme diskusjoner rundt spalten som dette innlegget er en reaksjon p. 

#eggstokkiluminati


Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!




 

Er feminister utgtt p dato?

Tenk at kvinner, i et av verdens mest likestilte land, er s privilegerte at vi fr jobbe GRATIS P FREDAGER! Det er digg da! Tenk at vi er S heldige, damer! Det er fader meg s raust!

Bakgrunn for denne lille ranten? Jeg siterer Norges kjekkeste politiker Bjrnar Moxnes:

"Menn tjener i snitt s mye mer enn kvinner at vi kun trenger jobbe til kl 10.15 hver fredag for tjene det samme. Og det gjelder nr begge jobber full stilling, tar man med deltid blir forskjellen enda strre! Det betyr at kvinner i praksis jobber gratis fra 10.15 og ut dagen hver fredag - hele ret." (Kilde: Moxnes' p Facebook)

Vet du, dette er jo egentlig veldig gode nyheter. Personlig finnes jeg ikke interessert i jobbe gratis med mindre det er som frivillig, s jeg tar helg n. Jeg er tross alt to timer p ubetalt overtid. Hadetbra og GOD HELG!

Ogs her da, hvor flere skriker opp om at feminismen er overfldig og at kvinnedagen har utspilt sin rolle. Utspilt sin rolle? For noe reinspikka tv!


Rekk opp hnda alle som gleder seg til kvinnedagen! 

Velkommen til 8. marsarrangementet p Youngstorget kl 1800 med pflgende tog. Dette er rets vedtatte paroler (hentet fra 8. mars-event p Facebook):

1. FEMINISMEN ER GRENSELS ? GI VERN TIL 
KVINNER P FLUKT!
2. Kampen mot rasisme er ogs kvinnekamp!
3. Likestilling betyr fred i verden
4. Sttt kurdiske kvinners kamp mot Daesh!
5. Kvinner i alle verdensdeler krever: abort og prevensjon ? Selvvalgt svangerskap!
6. TISA, TTIP, ES: delegger demokratiet, svekker kvinners stilling!
7. Likestilling i arbeidslivet = Likelnn og hele stillinger
8. Arbeid til alle ? 6 timers normalarbeidsdag!
9. Lnnet arbeid til alle ? nei til praksisplass som gratis arbeidskraft
10. Barnehageplasser til alle ? ogs flyktningbarn!
11. Kvinner rammes hardest ? stopp innstramminger i utlendingsloven!
12. Ikke svekk kvinners stilling ? styrk likestillingsloven
13. Transrettigheter er kvinnekamp. Innfr tredje kjnnsalternativ n!
14. Havarikommisjon for alle partnerdrap! Stopp vold mot kvinner!
15. Stopp Pornokulturen
16. Oslo Strippefri by!
17. Hndhev sexkjpsloven ? flere og bedre hjelpetiltak!

Ses vi?!

(Og nei, jeg tar ikke helg p ordentlig. Jeg sitter pliktoppfyllende p kontoret til arbeidsdagen er over.)


Jeg er blitt intervjuet av Framtida.no om blant annet modernisering av feminisme-begrepet. Saken kommer p trykk 8. mars og vil bli delt skamlst av u.t selv.

Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!



 

Kjre medborger - det er p tide lfte blikket!

//Deler av dette innlegget er tidligere postet og deretter slettet ved en feil.

Du trodde vren var kommet for godt, trodde du ikke? At solen skulle fortsette varme ansiktet ditt og at det var takk og farvel til sn for en stund? Du trodde vi gikk lystigere tider i mte med prematur park-kos, vr-forkjlelser og sene kvelder? At alle skulle bli litt blidere og mildere i takt med vret? 

Vel, du tok feil.

Vi knyter igjen p oss store skjerf, trekker p oss hanskene og ser p barna som later som om frostryk er sigarettryk med et smil om munnen. Husker du da du gjorde akkurat det samme? "Se, jeg ryker!" med en pinne fingrene og snurpet munn. 

Jeg elsker hsten og vinteren. P hsten tenner jeg flere telys, hrer mer p Macy Gray enn Oslo Ess og har alltid en dunk rdvin stende. P vinteren vasser jeg i sn et trygt stykke unna stiene hvor alle gr p ski og nyter stillheten av bare meg og dachsen p tur. 

Denne vintere er forsvidt intet unntak, men noe er allikevel annerledes. Jeg har en ny og litt sterkere uro i magen. En stikkende smerte bak ribbeina, litt vondere for puste og et litt mer granskende blikk. 

Jeg klarer ikke riste av meg flelsen av makteslshet. Oppgitthet. Tristhet. Sinne. De er der ute, fortsatt. De er der ute, i gummibtene sine. Ved grensene. Livredde, kalde, vte, sultne og desperate. Der hvor det tidligere ble ropt opp om flest enslige menn er det n smbarnsfamilier som fyller leirene. 

Enkelte har uttalt at den naive norske snillismen har roet seg, at engasjementet er senket og at folk tar til fornuften. Hva menes med dette? At folk tar til fornuften? Er jeg en av disse fornuftige folkene? Jeg vet ikke. Jeg vet at jeg har lest s mange saker de siste ukene, at jeg har startet p s mange innlegg om temaet asylpolitikk, fremmedfiendtlighet og rasisme. Jeg har skrevet, slettet, skrevet og slettet p nytt. 

Noe i meg sa bare stopp. Pause. Time out. Noe i meg trenger skrive om andre ting. Intetsigende og enkle ting som guilty pleasures, bacon og ansiktsbehandlinger. Noe annet enn hat. 

Forfatter og redaktr Matthias Jgler skriver i en kronikk i NRK at det hatet han har utenfor dren bekymrer ham. Jgler bor i Leipzig, ikke langt fra Bautzen og Clausnitz. Det var i Clausnitz at en buss med asylskere i Clausnitz ble blokkert av skrikende tyskere. To dager senere stod folk og jublet foran et brennende asylskerhjem i Bautzen og prvde hindre brannvesenet i slukke ilden. 

- Plutselig var det ikke bare nynazister som spredde rasisme og hat, det var vanlige folk (kilde: NRK Ytring).

Forbundskansler Angela Merkel fortsetter sin kamp i motvind for f pvirke de europeiske landene til handle sindig og fornuftig. Merkel synes vre en av de f europeiske lederne som ikke har hodet godt plassert opp i sitt eget rasshl. Hun synes vre en av de f som fortsatt tenker og handler som et medmenneske, mens andre heller vil mte foreldre og sm barn som flykter fra krig med tregass. Gratulerer. 

Nr skal vi forst at disse barna ikke er ulovlig mannlige immigranter med en umenneskelig sexlyst og et prehistorisk kvinnesyn? Nr skal vi forst at disse smbarnsfamiliene ikke skjuler jihadister blant det ftall av eiendeler de har med seg i slitte splesekker?

Da TV 2 i forrige uke skrev om to desperate flyktninger som forskte henge seg i Aten, kokte kommentarfeltet fullstendig over. Innleggene er delt flere steder, og er skrevet i full offentlighet med fullt navn til 367.000 flgere p TV 2 Facebook-side.

- Mal di gule og kall dm fr pskepynt

- Jippi endelig gjr de noe fornuftig 

Hjelper det noe, eller noen, at jeg ppeker at dette er vaskeekte rasisme og ikke "islamkritikk"? At mennesker ikke er kakerlakker og at de ytringene man finner i diverse kommentarfelt ikke er annet enn kvalme?

Bruken av sosiale medier i Norge fortsetter ke, og er en viktig en kilde til nyheter og underholdning. Ove Skra, kommunikasjonsdirektr i Datatilsynet, mener at det strste problemet er de som videreformidler informasjon de ikke kjenner bakgrunnen for.

- De kjenner ikke sannheten i dette. Det er forkastelig bde juridisk og moralsk.

Politiinspektren i Vestfold, Ole Bjrn Sakrisvold uttaler at det er stakkarslig sitte og slenge dritt om andre mennesker, som man ikke kjenner bakgrunnen til (kilde: NRK).

Det er blitt kaldere ute igjen, og mine medborgere morer seg med at desperate flykninger forsker henge seg i trr. Mine medborgere fnyser av sm barn som klamrer seg desperat til ukjente tv-journalister etter ha mistet foreldrene sine i et kaos av tregass. Mine medborgere mener andres dd er humor s lenge den dde er asylsker. Mine medborgere skriker fortsatt opp om hjelpe oss selv frst. Oss og dem. Mine medborgere verdsetter fortsatt seg selv hyere enn mennesker som ikke har gjort noe annet galt enn bli fdt i feil land. 

Vi, du og jeg kjre medborger, str sammen i dette, og vi m st sammen mot det. Vi m si at nei, vi syns ikke at mennesker (ja, asylskere er frst og fremst mennesker) skal motta trusler for klage p usanitre forhold, at barna deres fr drlig mat og at de mangler legehjelp. Syns vi virkelig at mennesker som nsker ha tilgang til internett, vre i aktivitet og ta del i et lokalsamfunn er utakknemlige svin? Er det ikke akkurat dette vi nsker? Er det ikke dette du, kjre medborger, skriker etter? Du som beskylder innvandrere og flyktninger for stikke sugerret i statskassa fremfor skape seg et liv. nsker du ikke at disse snylterne og lykkejegerne skal bidra? Delta? Dra sin del av lasset? 

I vre naboland str asylbolig etter asylbolig i brann. Hvor er samfunnet vrt p vei nr det allerede, til tross for at vi bare er noen uker inne i 2016, er blitt meldt om 118 angrep p tyske asylmottak, derav 17 brannstiftelser? 

For skape et samfunn hvor alle deltar og drar sin del av lasset m vi faktisk mte mennesker med penhet fremfor tregass. Snn er det bare. 


Jeg er blitt intervjuet av Framtida.no om blant annet hatefulle ytringer p nett. Saken kommer i morgen og vil bli delt videre i min kanaler. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!

Foto: skjermdump - TV2


 

 

Trygghetsflelse for hvem?

Kjre Odins soldater, jeg m bare sprre dere om noe. 

Iflge talsmann Ronny Alte er Odins Soldater en privat natteravn-tjeneste. Han, og flere med ham, har gjentatte ganger sagt seg uenig i at gruppen kan omtales som borgervern og at dens medlemmer kan beskrives som hyreekstrem. 

Jeg tar meg selv i lure p hvordan en gruppe som uttaler at de ikke er hyreekstreme eller rasistiske, og som fra frste stund har vrt motstandere av all bruk av vold, velger fronte en gruppe som i andre land er bde nynazistiske og voldelige. 

For meg fremstr det som litt merkelig opprette en gruppe med samme navn som grupperinger i andre land som har gtt aktivt etter innvandrere, men samtidig ta avstand fra alle rasistiske handlinger. 

I flere av gruppebeskrivelsene (p fb) oppgis det at gruppen er en del av Kemi-grupperingen. Borgervernsgruppen Soldiers of Odin (SOO) ble opprinnelig startet opp i den nordfinske byen Kemi, og ble etablert av den selverklrte og voldelige nynazisten Mika Ranta. Gruppen spiller p frykt og hat mot utlendinger, og da spesielt muslimer. I Finland er flere selvutnevnte nynazister og voldelige kriminelle en stor del av miljet i og rundt SOO (kilde: Reuters og Dagbladet). 

De som str bak SOO er i stor grad de samme som har latt seg inspirere av English Defence League (EDL) til danne Norwegian Defence League (NDL) og PEGIDA. I utlandet har disse grupperingene en voldelig historikk, men i Norge har oppslutningen hittil vrt lav. P tross av en polariserende retorikk har vi i Norge ikke vrt vitne til stort omfang av oppfordringer til vold. Dette kan settes i sammenheng med den lave oppslutningen og svake samfunnsposisjonen slike grupper har hatt. N, med etableringen av SOO, ser man derimot en kende tilstrmning av medlemmer, og med kt tilslutning er det naturlig  anta at ogs uro og tillp til vold kan ke (Kilde: Dagsavisen).

Tidligere denne mneden fikk DailyMail ekslusiv tilgang til SOO sitt hemmelige hovedkontor. De rapporterer om lokaler fulle av nazi-symboler, nazistiske minnegjenstander og White Supremacy-symboler og -propaganda. De selvutnevnte soldatene marsjerer i mobb, ifrt bomberjakker med Soldiers of Odins-logo p ryggen. De har avlagt ed om g til direkte handling for beskytte sine koner, kjrester og barn mot invasjonen av migranter i Skandinavia. 

Jeg har tidligere uttrykket min skepsis til grupperinger som dette i innlegget Ikke din kvinne. 

Flere har uttalt seg for og imot etableringen av Odins Soldater i Norge. Ordfrer i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygrd (Ap), er tydelig i hva han mener om grupperingen. Han har uttalt seg p sosiale medier etter at Fredriksstad Blad avslrte at den islamfiendelige grupperingen har etablert seg i Fredrikstad. 

- Vi nsker ingen bruntryer i gatene vre (kilde: Fredriksstad Blad).

Den samme ordfreren uttaler n om den nyopprettede gruppen "Allahs soldater"Hadde jeg vrt ordfrer i Oslo hadde jeg sagt nei takk og bedt dem holde seg vekk! De er jo mye av den samme ulla og svrt lite nskelige innslag i gatene. Jeg nsker ogs disse gutta dit pepperen gror!

Innad i regjeringen er det full krangel etter at FrP-topp Jan Arild Ellingsen ga sin sttte til Odins Soldater. Erna Solberg skriver p Twitter at Odins soldater ikke har noen plass i arbeidet for trygge gater. Hun ppeker at gruppens verdisyn er farlig og at Ellingsens uttalelser ikke represterer Regjeringen

Politidirektoratet (POD) skriver p sine hjemmesider at de er skeptiske til gruppen og ppeker at det er uakseptabelt at grupperinger opptrer som en form for borgervern. Bruk av navn og symboler, samt det faktum at flere av gruppens medlemmer har tilknytning til kriminelle miljer, understreker denne skepsisen (kilde: Nettavisen - min uthevning)

Jeg har av ren nysgjerrighet blitt med i en lokal SOO-gruppe p Facebook. Fr jeg fikk bli med i gruppen mtte jeg oppgi alder og svare p flere sprsml. Et av disse var om administrator kunne f tilgang til min fb-profil for forsikre seg om at jeg ikke hadde poster av rasistisk karakter p min side. Ogs inne i den aktuelle fb-gruppen (som riktignok er knttliten) presiseres det at rasistiske ytringer og voldelige utsagn ikke godtas. Jeg var rlig med admin. om at jeg ikke deler SOOs standpunkter og at jeg er kritisk til gruppen, noe han sa var helt lov fr han nsket velkommen.

Det frste jeg s var et gruppemedlem som skriver at nordmenn skal g trygt i gatene, og som kjapt korrigeres av et annent medlem med at alle skal g trygt s lenge de flger norsk lov.

Ogs Alte har et innlegg i gruppa med oppfordringer om  samarbeide med politi, ikke gripe inn i enkeltsaker, ikke g med flagg eller rasistiske symboler, ikke maskere ansikt (dette inkl. skjerf), vre edru, ikke rope og ikke opptre provoserende. Alte oppfordrer, etter initiativ fra politiet, alle med SOO-genser til sl av en prat dersom politiet nsker dette. Han understreker ogs at han IKKE vil forsvare noen fra SOO som ikke respekterer dette. 

Ok. So far so good. Eller? 

Hvordan str egentlig dette i samsvar med bakgrunnen for gruppen og hva SOO str for over landegrensene? 

For meg fremstr det som merkelig at folk som sier de er s snille og trygge m gjemme ansiktene sine (som mange av dem gjr, p tross av Altes oppfordring). Er ikke poenget skape trygghet ved vre synlig i bybildet?

Ja, mange av de som er med p marsjene er helt sikkert lreite mennesker, men er det s vanskelig forst hva en jakke med logoen til Soldiers of Odin symboliserer? Er det totalt ubetydelig for den gjengse soldat i gata hva merket p ryggen hans betyr? At hans medsoldater i land ikke s langt fra oss gr med den samme uniformen, og at den der er et tydelig uttrykk for nynazistiske holdninger?

Er det ubetydelig for dere som melder dere inn i SOO, og som helt sikkert gjr det med gode intensjoner, at dere deler uniform med tidligere straffedmte? At sakene de er dmt for gjelder forhold som vold, voldtekt, innbrudd og ulovlig vpenbesittelse? Er det ok for deg representere (ja, du gjr det nr du tar p deg en genser med en felles logo) nynazister, voldtekts- og voldsdmte som deltar i de samme aktivitetene i gruppen som deg? Tror du at dette inviterer til tillit?

Jeg nsker meg s inderlig at dere som slutter dere til SOO lfter blikket og reflekterer litt over hvordan denne formen for hyreradikale borgervern skaper fryktelig drlige assosiasjoner. Nrvret av grupper som dette vil (forhpentligvis) for all fremtid skape historiske assosiasjoner om alt annet enn trygghet, samhold og demokrati.

Hva tenker du, som medlem, om at Kim Mland str frem i pressen som leder for Soldiers of Odin i Norge? Vet du at Mland for for fire r siden gikk rundt med en hettegenser hvor det stod Support your local lasermannen?  Lasermannen (John Ausonius) var en svensk serieforbryter som i 1995 ble dmt for ett mord, ni mordforsk samt tte ran. Alle skuddene var rettet mot mennesker med mrk hudfarge (kilde: Vepsen). Er dette din leder? Er dette en du nsker skal representere deg og dine holdninger overfor andre mennesker?

Et betimelig sprsml er hvem som egentlig fler seg betrygget av patruljeringen til SOO. Jeg vil tro at bde barn og voksne av utenlandsk opprinnelse vil fle seg mindre trygge med disse marsjerende i gatene, noe ogs mange nordmenn gir uttrykk for.

Og nr andre alternative grupper som Allahs soldater mter SOO, hva da?

Alte har uttalt at Odins Soldater nsker et samfunn hvor folk kan bevege seg uten vre redde. Det, kjre soldat, nsker jeg meg ogs.

Lytter dere nr jeg, og flere med meg, sier at denne utviklingen skremmer vettet av meg?


Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!



Foto: skjermdump DailyMail


 

Jeg er for selvbestemt abort, men..

Kan man egentlig si at man er prinsipielt for selvbestemt abort for s legge til et "men"? Jeg kjenner at debatten om fosterreduksjon p et visst niv utfordrer mine grunnleggende verdier og holdninger. Min tro p selvbestemt abort og kvinners rett til bestemme over egen kropp sitter i ryggraden, s hvorfor blir jeg skjelven i hjerterota av denne debatten? Hvorfor opplever jeg mtte g noen runder med meg selv i en debatt hvor som jeg aldri tidligere har tvilt p egne holdepunkter? 

Foto: privat

Det bemerkelsesverdige i denne debatten er hvor mange som er for selvbestemt abort men som n reagerer kraftig. Abort kan da oppleves som like jvlig enten det er ett eller to eller ett av to? Jeg, som barnls 32-ring, fler at abort er jvlig uansett og hadde mest sannsynlig ikke klart gjre det selv. Det som da er viktig huske er at det gjelder meg og mine flelser, og mine flelser skal da ikke brukes som argument i en debatt som dette.

Mange argumenterer for at det rette er abortere begge eller ingen, men hvem har egentlig retten til legge fringene for hvor grensen gr? Hvem bestemmer hvor mange, eller f, barn andre skal makte  f? Nr enkelte kommenterer at foreldrene gjr barna en tjeneste ved abortere begge slik at ingen av tvillingene trenger vokse opp med s grusomme mennesker kjenner jeg at jeg rystes langt inn i kjernen.

Mener dere det samme om en kvinne som tar en ordinr abort? At hun er s grufull at hun aldri br f barn senere i livet? Dette str for meg som en totalt uforstelig holdning. 

Slik jeg ser det er den strste utfordringen i sprsml som dette at hjertet sier en ting og fornuften en annen. Jeg lengter langt inne i hjerterota etter f vre mamma, og hvis hjertet mitt skal f bestemme er abort feil uansett om det er en eller to eller fire det er snakk om. Heldigvis har jeg en fornuftig hjerne som vet at selvbestemt abort er det beste, og det eneste riktige. 

P 70-tallet mtte kvinner st foran en nemnd som avgjorde om de ble innvilget abort. For syv r siden gjennomfrte Silje Rimestad fosterreduksjon og mtte gjennom noe av det samme. Hun er glad for det n pnes for tolkninger av abortloven.


Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven] trdte i kraft 01.01.1976 og sier blant annet (kun utdrag og med mine uthevninger):

2. Frer et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav p rd for selv kunne treffe det endelige valg.

Finner kvinnen, etter at hun har ftt tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter 5 annet ledd frste punktum, at hun likevel ikke kan gjennomfre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjrelse om svangerskapsavbrudd sfremt inngrepet kan skje fr utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det.

Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje nr

a) svangerskapet, fdselen eller omsorgen for barnet kan fre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;

b) svangerskapet, fdselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon


Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann og trebarnspappa Torgeir Michaelsen sier til NRK at det for ham er en fjern tanke skulle abortere vekk en frisk tvilling, men at vi m akseptere at noen tar det valget likevel.

- For meg er det en veldig fremmed tanke gjre noe snt. Men ikke tillate dette vil vre innskrenke kvinnens rettigheter. Og de trumfer andre hensyn frem til uke 12 (Kilde: NRK).

Leder av helsekomiteen, Kari Kjnaas Kjos (Frp), ppeker at abortloven ikke skiller p om det er ett eller to barn i magen. 

- Kvinnens rett m veie tyngst. Hvis vi stenger muligheten for fjerne ett av barna, kan konsekvensen bli at kvinner velger fjerne begge. Det er i helt spesielle situasjoner man velger fjerne ett av barna, og da respekterer jeg den avgjrelsen.

Barnelege og professor i barnemedisin Trond Markestad ser ikke noe problematisk ved abortere en av to tvillinger. Han forteller at flere norske kvinner som er gravide med flere foster har reist til utlandet for fjerne et eller flere. rsaken ofte er at kvinnene ikke makter tanken p bli tvillingmdre, ikke at fostrene ikke er friske.

- Vi har tross alt selvbestemt abort frem til tolvte uke, s i prinsippet seg jeg ingen vesentlig forskjell p det abortere ett foster eller ta en fullstendig abort, sier barnelege og professor i barnemedisin (kilde: NRK).

Jeg forstr de som ikke makter tanken p f tvillinger. n permisjon med to babyer betyr blant annet drlig samvittighet for at man daglig m la en baby ligge  skrike, ofte i flere minutter, mens den andre fr stell. vre flerlingforelder vil si ha for f armer til enhver tid. 

I Norge kan man velge om man vil ha 49 uker permisjon med 100% lnn eller 59 uker permisjon med 80% lnn. For ta ut permisjon m mor ha jobbet en viss periode, og for at far skal ta ut mer enn de 10 pappapermukene m man bevise at mor samtidig er i full jobb. Ved tvillingfdsel fr man 5 uker ekstra som man kan ta ut sammen ved 100%. Dette vil si at man fr 44 uker mindre permisjon enn man ville ftt hvis barna ikke ble fdt samtidig. Ved 80% permisjon fr man 7 uker som man kan ta ut sammen, noe som utgjr 52 uker mindre enn man ville ftt hvis barna ikke ble fdt samtidig.

En av mine beste venninner har tvillinger, og hun og hennes mann forteller at de husker veldig lite fra spedbarns- og permisjonstiden. Jeg, som utenforstende venninne, husker. Jeg husker to utslitte og frustrerte frstegangsforeldre med to frustrerte barn. Jeg husker ustoppelig grt fra bde mor og babyer, og jeg husker at jeg tenkte "fy fader, jeg hper jeg aldri fr tvillinger!". Vissheten om at mer enn en av hver hundrede fdsel i Norge er en flerlingfdsel og at vi i min familie har tvillinger i nesten alle ledd skremmer livsskiten ut av meg. 

Les innlegget Barns rett til et sett armer som tidligere er publisert p Kommentarfeltet og i Tvillingnytt. 

At flerlinger for enkelte blir en uoverkommelig omsorgsoppgave m uten tvil ses som en legitim grunn til velge det bort. Alternativet blir fjerne begge og jeg kan ikke fatte at det skal vre mer sosialt akseptert? Hvor er logikken i  si at ingen skal tvinges til bre frem ett barn, men er man gravid med flerlinger er s har man ikke lenger retten til velge?

Det er hevet over enhver tvil at flerlinggraviditet og flerlingfdsel er en svrt stor belastning. Lsningen er ikke tvinge noen til bre frem flerlinger, men reformere sttteordning for flerlingforeldre. Slik jeg ser det er det beste man kan gjre for forhindre abort av tvilling  gjre det enklere f flere barn samtidig. Den frste endringen br uten tvil vre utvidet rett til permisjon (samtidig).

Overlege Birgitte Heiberg Kahrs ved Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim (NSFM) argumenterte i 2014 for gi foreldre strre frihet mht hvordan bruke permisjonsukene.

- Man m srge for at mor og far fr mer tid sammen og strre frihet til bruke ukene i svangerskapspermisjonen. Slik det passer familien best. Jeg tror det kan vre en lsning at pappa tar disse ukene samtidig med mamma (kilde: NRK/Ytring).

Fremfor innskrenke kvinners rettigheter br man gjre det lettere f flerlinger. Trillingforeldre har for eksempel ingen lovfestet rett til hjelp, og praksisen er forskjellig fra kommune til kommune. Tenk ha tre spedbarn ta seg av dag og natt uten avlastning? Takk, men nei takk.

Fosterreduksjon er et inngrep som innebrer en viss risiko, som de fleste andre inngrep. Merk dog at risikoen er at det andre fosteret ogs aborteres, ikke at det bres frem med fysiske skader e.l. Reduksjon av tvillinger til ett foster frer ikke til redusert risiko for prematur fdsel iflge medisinsk litteratur. Reduksjon frer derimot til at den gjenvrende tvilling har 10-15 prosent risiko for bli spontanabortert (Kilde: NRK/Ytring)

Vi kan, og br, stille sprsml ved hvor og nr grensene for seleksjon skal trekkes, men vi kan faktisk ikke si vi er for selvbestemt abort, men. Enten har vi selvbestemt abort eller s har vi det ikke. Det er ogs verdt nevne samtidig som sorteringssamfunnet debatteres og stadig flere bekymrer seg over bedre avdekkingsmuligheter innen fosterdiagnostikk s forblir aborttallet stabilt. Kvinner valgte omtrent like ofte svangerskapsavbrudd fr som n.

Denne debatten handler i stor grad om fornuft vs flelser. Fornuft sier ja til fri abort. Flelsene sier: hvordan velge? Hva med den andre? Har ikke tvillinger en spesiell tilknytning? Kommer de til savne hverandre? Jeg tror ikke p det. Ja, det er utvilsomt en fantastisk trygghet i vokse opp med en tvilling, men tvillingsavn tror jeg ikke noe mer p enn at jeg har s sterk personlighet fordi jeg egentlig skulle vrt tvilling. Det er kjempemange som er pbegynte tvillinger, meg selv inkludert. Det er slettes ikke sjelden at det ene fosteret ikke klarer seg og jeg, som pbegynt tvilling, kan ikke pst at jeg noengang har flt p noe tvilling-savn.

Dette blir i bunn og grunn et sprsml om man er for fri abort eller ikke. Hva er forskjellen mellom vanlig (..) abort og fosterreduksjon? Abort er abort uavhengig av om det er ett, to, eller ett av to foster. Ja, dette setter holdninger p prve. Samtidig m det ikke levnes noen tvil om at vi i Norge skal holde urokkelig og prinsippfast p kvinners rett til selvbestemt abort. Selv om det gjr vondt i hjertet tenke p.


Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!



 

 

Kjre Ringsaker-politiet - dere rocker!

Politiet i Ringsaker - Hedmark politidistrikt skrev 17. februar p sin Facebook-side

Politiet utfordret asylmottakene til fotballturnering. Tingnes og Brumund stilte med to lag hver, mens vi i politiet stilte med ett lag! Knall moro!!! Vrt lille bidrag til integrering- kt forstelse-og sm gleder i hverdagen! Frister s absolutt til gjentagelse!

Foto: privat/Krogstad

Jeg tok en telefon til lensmann Terje Krogstad som forteller at de i Ringsaker har ftt to nye asylmottak.

-Ved opprettelse av disse var det noe motstand i lokalsamfunnet, og politiet deltok sammen med Ringsaker kommune p folkemte hvor asylmottakene ble diskutert. Noe av bekymringen hadde utgangspunkt i at mottakene ble liggende rett ved en barnehage, noe som skremte bde foreldre og andre naboer. For bidra til roe gemyttene og berolige bekymrede foreldre kjrte vi en risiko- og srbarhetsanalyse for kartlegge forebyggende tiltak. ROS-analysen har vi i etterkant delt med andre kommuner og politidistrikt. Analysen viser til konkrete tiltak som barnehagen, kommunen og vi i politiet kan gjre for hindre unskede hendelser og konflikter.

For bidra til roe gemyttene og berolige bekymrede foreldre kjrte vi en risiko- og srbarhetsanalyse for kartlegge forebyggende tiltak

Politiet har hele veien hatt tett kontakt med beboerne p mottakene. De reiser opp, viser seg og snakker med beboerne, og det er viktig for politiet  vise seg ogs nr det ikke har skjedd noe kriminelt.

Krogstad forteller videre at han anser aktiviteter som noe av det viktigste i en meningfylt hverdag. Han understreker at det er viktig at asylskere ikke blir sittende i lengre perioder kjede seg, og at det er da det kan det oppst hendelser som bunner i irritasjon og frustrasjon. 

Foto: privat/Krogstad

Vi nsket finne en mte vi kunne ufarliggjre politiet p.

-Vi spurte oss selv hva vi kunne gjre for bidra, og landet p at fotball er vel noe alle kan like! Vi nsket finne en mte vi kunne ufarliggjre politiet p. Mange av asylskerne er afghanere som allerede har et anstreng forhold til politi. Det var derfor viktig  gi disse noe  glede seg til, tilby fysisk aktivitet og samtidig vise oss frem som et sivilt preget politi som det ikke er noen grunn til frykte. 

Foto: privat/Krogstad

I finalen stod Tingnes mot politiet, og politiet vant ganske klart. Krogstad forteller at de sendte ut en politimann i full uniform som raskt ble utvist, noe som resulterte i at Tingnes fikk straffe og scora ml til stor jubel. Etter turneringen fikk alle fikk hver sin pokal, vafler og sosialt samvr.  

Foto: privat/Krogstad

P sprsml om hva Krogstad tenker om videre integreringsarbeid forteller han at de om en mned har invitert mottaket til Ringsaker-glatta.

-Dette er et prosjekt der mlet er hindre trafikkulykker, med mnedlige arrangementer p glattkjringsbanene. Her fr rnerne sladde og herje, og n er alts asylskerne invitert til bli med i bilene. Jeg er spent p sprkbarrierene, men har stor tro p det mtes og gjre noe sammen.

Han sier videre at dette er et lite steg med hensyn til integrering, men der m jeg rette p ham. Dette, Krogstad, er ikke et lite steg.

Jeg er er spent p sprkbarrierene, men har stor tro p det mtes og gjre noe sammen.

Dette er virkelig helt fantastisk! I et samfunn hvor presse, samfunnsmedlemmer og politikere i tiltakende grad skaper splid i befofolkningen gjennom spre frykt og skjev pressedekning gr et lokalt politidistrikt foran og skaper vei i vellinga!

For mennesker som kommer fra krig og omrder hvor de ofte har et annerledes og gjerne negativt syn p politi og samfunnsdeltakelse vil aktiveter som dette bidra til  sikre nrhet og trygghet for bde flyktninger og befolkning generelt. Dette vil uten tvil bidra til kt gjensidig respekt og samhold. Gjennom aktiviteter som dette tar politiet initiativ til overfre gode verdier, holdninger og kultur p et svrt hyt niv. 

Gjennom aktiviteter som dette tar politiet initiativ til overfre gode verdier, holdninger og kultur p et svrt hyt niv. 

Tiltak og aktiviteter som dette ker utvilsomt motivasjon for delta p  felles aktiviteter, og dette str det ikke annet enn respekt av. Her viser virkelig politiet seg fra sin varmeste, tryggeste og beste side. 

Dette er samhold. Dette er penhet. Dette er medmenneskelighet. Dette er fellesskap. Dette er velvilje. Dette er samfunnsengasjement. Dette er fremtidsrettet. Dette, mine venner, er integrering. 

Foto: privat/Krogstad


Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!

Er fedme trendy?

Hva er det å være feit, og er det egentlig noen som prøver å gjøre fedme trendy?

Ifølge et av Maria Høilis siste utspill bidrar blant andre Sports Illustrated til å gjøre fedme trendy ved å benytte seg av en plus size-modell i sin bikini-utgave. Høili beskriver supermodellen som overvektig, noe jeg syns er problematisk av flere årsaker. Flere har allerede kommet med sine refleksjoner, og her er mine. 

La meg først og fremst understreke at modellen ment å illustrere fedme ikke er annet enn superhot. Ja fedme og usunn livsstil er et samfunnsproblem verdt å diskutere, men denne modellen kan på ingen måte plasseres i gruppen "helseskadelig overvektig".

Les innlegget Sommerkropp, bikinikkropp, helårskropp, min kropp.

Jeg er enig i det Høili skriver om utseendepress og viktigheten av å gi komplimenter til barn som ikke er basert på utseende. Det som provoserer meg er at hun i dette innlegget bruker en flott og naturlig modell for å illustrere dette poenget. Jeg har flere veltrente, sunne, friske og glade venninner med samme kroppsfasong som modellen. Ingen av dem er feite og mange av dem har levd et langt sunnere liv enn flere enn mine mye slankere venninner. 

Når Høili spør om det er blitt allement godkjent å være feit, og samtidig setter dette i sammenheng med utseendepress og hvordan snakke med barn på må jeg stille spørsmål ved hva Høili legger i å være feit. Mener hun virkelig at modellen hun har bilde av illustrerer fedme? 

Les innlegget Pupp, kroppspress og whisky.

Ja, vi må ta tak problematikken ved roten. Roten er hvor stor del av medie- og markedsbildet som preges av utseende og seksualisert innhold, retusjerte kropper og endeløse mengder med arikler om hvordan oppnå drømmekroppen, få færre rynker og bli tjue år yngre på null komma svisj. Roten er at økt kroppsvekt er et tiltakende problem også blant ungdom. Roten er at unge jenter presser seg inn et helseksadelig korsett og faktisk tror at de kommer til å få smalere midje av å bruke dette 8-10 timer hver dag.

Roten er at tall oppgitt av 17-årige gutter og jenter til Vernepliktsverket i 2011 viser at at hver 10. jente oppfatter seg selv som undervektig. I Oslo vil det si at mer enn dobbelt så mange jenter ser seg selv undervektige enn overvektige. Undervekt tallfestes og debatteres lite i dag, noe som kan skyldes at man oftest omtaler sykdommer hvor utfallet er undervekt heller enn å omtale undervekt i seg selv (Kilde: Kjelvik, 2013). Jeg trodde det var allmenn kunnskap at en tynn kropp ikke nødvendigvis er en sunn kropp!

Roten er at du hver dag får mellom 4 og 5000 kommersielle budskap slengt i ansiktet, og at svært mange av disse er reklamer som spiller på ensidige og uoppnåelige skjønnhetsidealer, seksualisering og gammeldagse kjønnsroller. Roten er at det stadig utvikles skjønnhetsidealer opp mot det uoppnåelige, og at presset om se perfekt ut i stor grad formidles gjennom retursjering av bilder. Roten er at innhold i reklame og medier blir stadig mer seksualisert (Kilde: Press.no).

Roten er alt dette pluss så mye mer, men absolutt ikke at magasiner som Sports Illustrated søker å "snu kroppspress og sette feite idealer som rollemodeller" som Høili skriver. Det er uten tvil viktig at modeller kommer i flere fasonger, og viktigheten av dette fremkommer ganske tydelig når kvinner med kroppsfasong som denne supermodellen blir beskrevet som feite og usunne. 

Les innlegget Toppen av frekkhet, smør til massene og spis din egen jævla grøt

Høili beskriver sin blogg som motiverende og inspirerende. For hvem må jeg spørre? Hvem er det Høili vil inspirere og motivere ved å skrive innlegg om hvor smertefullt det er å være rik, hvor flott det er å operere egen vagina om den ikke er pen nok og om botox og fillers? Hvem er det Høili vil inspirere når hun sier på God Morgen Norge at et vakkert ytre er veien til suksess? 

For å jobbe mot økt kroppspress er det viktigere å snakke om forskjellige kropper med respekt, samt det å legge vekt på vår verdi som menneske fremfor kroppsfasong, utseende og BMI. Det er viktig å kunne snakke om ulike kroppsidelaer uten å kalle folk feite. For meg fremstår det som litt merkelig å oppfordre til å fokusere på indre verdier i samme setning som man kaller noen feit og generaliserer alle overvektige som usunne. 

Ved å bruke modeller som dette forsøker blant andre Sports Illustrated å utfordre hva som i dag er den dominerende og sosialt konstruerte oppfattelsen av skjønnhet. Dette er ikke en måte å feire fedme på, men snarere et forsøk på å påvirke tankegangen dit at det er ok å føle seg vakker og at du ER vakker selv om du ikke passer inn i de minste størrelsene. DET er inspirerende og motiverende det! 

Følg Kommentarfeltet på Facebook!

Følg meg på Instagram her


Litt fakta om fedme i Norge:

  • De fleste leger bruker kroppsmasseindeks (BMI, body mass index) for å avgjøre om du har en sunn vekt i forhold til høyden din. BMI er et tall regnet ut fra høyden din i meter og vekt i kg. Det finnes BMI- kalkulatorer på internett. BMI på 30 eller høyere defineres som overvekt som gir økt risiko for helseskade (fedme). BMI over 40 kategoriseres som svært alvorlig overvekt (kilde: Helsenorge.no).
  • Ifølge WHO vil tre av fire norske menn vil være overvektige om få år. Norge er det eneste skandinaviske landet på topp 15-lista over overvektige menn i europeiske land i 2030. Merk at WHO her slår overvektig og fedme sammen i en gruppe. De fleste vil ha overvekt og ikke fedme (kilde: TV2).
  • Andelen overvektige barn i Norge økte fram mot begynnelsen av 2000-tallet (Juliusson et al. 2007, Folkehelseinstituttet 2014). Barnevekststudien viser imidlertid at andelen overvektige 3. klassinger ikke har steget i perioden 2008–2012 (Folkehelseinstituttet 2013). Ca 1 av 6 barn i 3.klasse har overvekt eller fedme. Andelen med fedme er ca. 4 % for begge kjønn. Barnevekststudien blir gjennomført for tredje gang høsten 2015 (kilde: Bufdir)
  • Flere undersøkelser tyder på økende andel fedme og overvekt blant ungdom de siste årene (Ekornrud 2012, Kjelvik 2013). Unge menn som rapporterer om en BMI  som kan bety overvekt eller fedme, har steget siden begynnelsen av 2000-tallet. For unge kvinner har andelen som oppgir å ha høy BMI, gått ned eller stabilisert seg (kilde: Bufdir).

Supermodell Jennie Runk gikk opp 10 kg for å bli supermodell og ser smashing ut! 

Foto: H&M (hentet fra NA)
 

Er du med p legitimere spredning av propaganda?

De siste dagene er en video med tekstenInvandrere i Norge trakasserer en ensom svensk jente... Er dette takken for at vi hjelper dem? delt over 8500 ganger p Facebook.Videoen viser ei ung jente som kommer syklende forbi en gjeng ungdommer fr hun blir fratatt sykkelen og kastet snballer p.

N har Viralgranskaren, en del av den svenske nettsiden Metro.se, sett nrmere p videoen, samt to andre klipp som deles mye i sosiale medier, og skriver mandag at informasjonen under videoen er feil (kilde: Dagbladet).

Seniorrdviger i NOAS, Jon Ole Martinsen, sier til Dagbladet at han tror grunnen til at gamle videoer gjres aktuelle og knyttes opp mot flyktninger er for skape frykt. Han viser til atpersoner som starter spredningen av videoer som dette har stor interesse av skape splid og mistenksomhet. Han sier videre at dette er et generelt problem i denne debatten (kilde: Dagbladet).Som vist i akkurat denne saken spres videoer med uriktig budskap raskt via sosiale medier. P denne mten skapes myter om flyktninger, og gjennom delinger gjenfortelles disse og gjres til sannheter.

Hvor kommer denne tendensen til , tilsynelatende ukritisk, dele feilaktig informasjon? Nr ble det ok spre lgner s lenge en kan si seg enig i utsagnet, videoen eller bildet som deles? Hvordan kan s mange virke s likegyldige til om det de sprer faktisk stemmer?

Hvem som str bak bildet eller videoen er ikke s viktig,s lenge den som deler kan si seg enig i deler av innholdet. Budskapets sannhetsgehalt synes ikke spille s stor rolle s lenge innholdet kan bekrefte den som deler sine egne oppfatninger og frykt.

Hvor kommer dennekende tilbyeligheten til , tilsynelatende blottet for kildekritisk sans, dele usannheter via sosiale medier? Dette er ikke et nylig oppsttt problem men med kende bruk av sosiale medier ker ogs behovet for utvelse av kildekritikk. Vi vet jo at propaganda gjennom alle tider er brukt som en del av krigfring, ogda primrt for spre frykt og splid.

Les innlegget Jeg er redd.

Et annet, og litt eldre, eksempel er bildet av en syrisk flyktning som henges ut som IS-kriger. P bildet ser vi mannen som flyktning satt side om side med et bilde av samme mann, men denne gangen i militr uniform. P bildet er det trykket en tekst hvor dethevdes at mannen er en av krigerne som IS smugler inn til Europa. Sannheten? Mannen var aktiv i motstandskampen mot IS.Bildet er produsert og spredt av hyreekstreme grupper, og er klokkeren propaganda brukt i kampanjer ment skape fremmedfrykt og fremme rasistiske holdninger.

Under bildet kan vi se flere kommentere at "ok, s gjaldt ikke ryktene om IS-kriger kamuflert somflykting akkurat denne mannen, men jeg er sikker p at det gjelder mange andre!".

Vi ser klassiske eksempler p saker som dette hver mai, nr den store flagg-debatten igjen preger sosiale medier.

Forto r siden ble srlig en sak spredt for alle vinder. Saken var konstruert av en norsk, nynazistiske propagandasiden som drives av tidligere Vigrid-ledere. Nyheten om barneskolen som forbd norske flagg i barnetoget ble spredd som ild i trt gress og bde lrere og elever mottok meldinger om landssvik og det som verre var. Ved gjre noennoen kjappe sk p nettet og kunne en raskt se at dette ikke var annet enn rasistisk propaganda. Lgn fra ende til annen.

Sannheten var at barn ved den aktuelle skolen med en annen etnisk tilhrighet enn/i tillegg til norsk skulle f tegne sitt hjemlands flagg p baksiden av det norske flagget. Det var det. Et titalls barneskoleelever med fargerike tegninger. Da de som hadde delt saken og knurret sine nasjonalistiske ord i statusfelt i det ganske land fikk vite sannheten bedyret mange av dem at de "bare mente ditt og datt".P samme mte som i IS-eksempeletble spredningen av propaganda legitimert.

Ved ukritisk spre slike saker som sannheter bidrar du stilletiende til disse kampanjene.

Ved ukritisk spre slike saker som sannheter bidrar du stilletiende til disse kampanjene. Jeg sier IKKE at du med vitende og vilje er en del av disse, men jeg etterlyser en sunnere kilde-kritisk sans.

Jeg oppfordrer alle som er litt lse i liker- og delefingeren om tenke overbetydningen og signaleffekten av dele og spre linker til slike saker og sider. Tenk litt p hvilke holdninger og hva slags menneskesyn du egentlig vil stille deg bak. vre enig i deler av et budskap er helt ok, men spre usannheter er noe annet.


Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her.

Foto: skjermdump DB.

Bak ytringer som "hore", "araberpikk" og "feminazi" sitter det voksne mennesker.

Stadigmer av kommunikasjonen og samhandlingen vi har med andre mennesker flyttes p nett,. Med dette flyttes ogs grensene for hva som oppfattes som godoppfrsel. Hva vil det egentlig si vre et dannet menneske i 2016?

vre et dannet menneske er iflge Imsen (2011) kunne te seg hflig i sosiale sammenhenger, vre klok, ha moralsk integritet og gode allmenne kunnskaper. Iflge klassiske danningsteoretikeredreier danning segogs om evnen til selvrefleksjon, samt bidra til utvikle samfunnet i en hensiktsmessig og fornuftig retning.

S hvordan str det til med med danningen i det ganske land? Er det en klok og moralsk befolkning med evne tilselvrefleksjon vi ser konturene av i dagens nettsamfunn? Hat-ytringer gr hnd med personsjikane og preger debatter p nett. Det er blitt stuerent hetse meningsmotstandere til stillhet og om noenvger tale imot er latterliggjring en velbrukt hersketeknikk. Nr ble grensene for hva som er greit si om andre mennesker flyttet s til de grader?

Skal vi ta utgangspunkt i hva som skjer i kommentarfelt og p sosiale medier str det drlig til her til lands, srlig hvis summen av et dannet mennesket er et sosialt og opplyst samfunnsmenneske med integritet, tro p seg selv og respekt for sin neste.

Med et aktivt nett-liv flger et ansvar. Et ansvar for hva du skriver, et ansvar for formidle meningene dine p en ok mte. Et ansvar for ogs kunne st inne for det du ytrer p nett. Bak ytringer som "hore", "araberpikk" og "feminazi" sitter det voksne mennesker. Mdre og fedre med med voksen-jobber, skattetrekk og lettsaltet torsk til middag. La en ting vre klinkende klart. drukne den du er uenig med ibeskyldninger og pstander uten kunne vise til hvor du tar disse fra er ikke spesielt dannet. Det er i beste fall latterlig bruk av tid.

Det er greit ikke vre enig. Det er greit syns at andre er noen forbanna idioter. Men da m det ogs vre greit steppe opp si at vi, vi har et dannings-ansvar overfor vre medmennesker. Det er greit be folk om oppfre seg som folk, idanningens navn.


Flg Kommentarfeltet p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Flg meg p Instagram her.
BA-GmHIzKZj


TAKK!

Jeg er her fortsatt. Jeg drikker kaffe, har telefonen p lydls og forsker s godt jeg kan puste.

Det har virkelig stormet etter at innlegget Ikke din kvinneble publisert.Mange har beskyldt meg for poste innlegget som rent troll-bait, for s more meg med dele reaksjonene p sosiale medier. Jeg regner med at mesteparten av dere forstr at det ikke stemmer.

Jeg poster aldri skalte troll-baits. Jeg skriver innlegg omhandlende temaer jeg hardnakket mener at jeg skal kunne uttale meg om uten motta den formen for hets jeg mottar. Jeg deler noen av de verste kommentarene p sosiale medier fordi jeg mener det er viktig lfte disse frem i lyset. Ingen skal trenge motta denne formen for reaksjoner og kommentarer som resultat av det ytre seg. Ingen.

Og n skal jeg komme enkelte av dere i forkjpet: nei. Jeg leker ikke offer. Jeg retter spotlighten mot noe som er et alvorlig problem nr det gjelder debatt p nett.

For skissere mengden hets jeg sikter til kan jeg sitere hva tidligere bloggsansvarlig i Nettavisen skrev p sin Facebookside:

"Kommentarfeltet i dagens blogginnlegg fra Linn Winsnes Rosenborg er det mrkeste og nedrigste jeg noen gang har sett i lpet av min tid i Nettavisen. Utrolig at det gr an samle s mange nedsndde oppgulpere p ett og samme sted. Felles for de aller fleste er at de gr knallhardt p person - ikke sak.

Hvor mye personsjikane, feminist-raljering, trusler om gruppevoldtekter og rasist-sexistiske mishagsytringer skal en enslig blogger tle? Det er mange som burde g dypt inn i seg selv, telle til 10 og puste litt med magen - og skamme seg."

Onsdag kveld stod jeg p Rimi p Sagene med en liter melk i armene, grt som en unge og lurte p hvorfor i alle dager jeg gidder. Hvorfor orker jeg utsette meg selv for s harde hugg?

Jeg kunne, som jeg har gjort fr, skrevet et langt innlegg med skjermdumper av kommentarene som vippet meg mest av pinnen, men nei. Jeg vil heller rette en stor takk til alle dere som har talt i mot. Alle som har sendt meg meldinger, e-posterog som har kommentert selv. Jeg skulle gjerne trukket frem alle, men er det ikke digg at dere er for mange til at jeg klarer det?

Kjente, ukjente, menn og kvinner har tatt kontakt for vise at jeg ikke str alene i dritten. At det ikke bare er jeg som ser hvordanalle kommentarene bekrefter alt jeg forsker formidle i innlegget. Dere er faktisk s viktige at innlegget fortsatt str der takket vre dere.

Jeg orker fordi jeg vet at mange er enig med meg, og jeg orker fordi de temaenejeg tar opp er temaersom trenger tas opp! S TUSEN TAKK TIL HVER OG EN AV DERE SOM N HAR STORMET TIL TASTATURET FOR HEVE STEMMEN SAMMEN MEG! TAKK!

Jeg nsker lfte frem noen utdrag av gode og viktige kommentarene jeg har ftt.

Jens:

Bra skrevet Linn! Om det i det hele tatt fantes et snev av tvil om kvinnesynet til disse "hvite ridderne" (les:kjellerleilighetsrebellene), s er det nok bevis i kommentarfeltet til backe det opp! St p! :)

Annika:

"Her respekterer vi vre medsstre", sier dere - og i neste yeblikk skriver og sier dere i full offentlighet at kvinner burde utsettes for straffevoldtekt og misshandel.

Hvordan skiller dette dere fra stammerd i India, eller shariasdomstoler i islam?Jeg ser ikke forskjellen...

G foran med godt eksempel. Stopp sjefen som tafser p julebordet. Stopp kompisen som klr p byen. Stopp asylskeren som tafser p gata.

Men ikke prv fortelle meg at Den Norske Mann er noe helgen til etterflgelse, og at "ondskap" er begrenset til islam.

Boye:

Jeg er bare her for uttrykke min sttte.

Jeg er en ung, hvit mann, og var jeg ikke allerede sint, s er jeg det n. Du har min fulle sttte, og dette kommentarfeltet gjr grundig jobben med styrke innlegget ditt. Identitetskrisa blant oss hvite menn er tydelig sterk, og jeg vil f unnskylde p bde egne vegne, og p mine svake brdres, for gi krisa utlp p de merkelige vis den gjr.

Med de beste hilsener,

Ung, hvit, skamfull mann.

Ida:

Shit. Dette er det beste jeg har lest p en stund. Kommentarene du fr tilbake er jo tydeligvis et tegn p at det du skriver er helt sant - og HELT ndvendig.

Den seksuelle trakasseringen jeg har opplevd har aldri vrt fra utlendinger - det har vrt jevnaldrende menn, kollegaer, tilogmed sjefen min. Tilogmed kompiser. S sette ord p dette er s uendelig viktig. Herregud

Hvit nordmann som pusher 50:

Jeg blir helt matt av det kommentarfeltet. Takk for at du orker, Linn.

John Ivar:

Jeg er enig med Linn jeg. Synes det er fryktelig trist lesning ned igjennom her. Kilometervis med gjkhuer som bare bekrefter poenget fra bloggteksten.

Hper dere detter p isen nr dere patruljerer i kveld.

zena zuza:

Det er vitterlig noe galt med samtlige av dere!

Flere av dere mener alts at fordi dere lirer ut av dere dritt i et kommentarfelt s er bloggeren plagt svare dere? Det er hun ikke. Dere kan derfor slutte slenge dritt nr deres idiotiske kommentarer ikke fr gehr.

Mange av dere bommer jo totalt p innholdet her, blant annet Geir Bjerkland som skriver "s du vil heller bli voldtatt,ranet,grafset/tafset p og bli utsatt for vold av disseMarokkanske ungdommene og av andre innvandrere/asylskere i din krig mot noen p hyresiden som kun er ute etter og forsvare deg..Spenstig."

Fatter du ikke poenget? Vi vil ikke bli tafset p av NOEN. Verken utenlandske eller norske. Og jeg er drittlei selvhytidelige norske menn som tror de er noen fuckings glansbilder nr det kommer til behandling av kvinner, men nr det er sagt, majoriteten av menn her til lands er fantastiske, men s har vi jo noen som er helt rva ogs.

Dessverre ser det ut som de fleste RVA klarte og karre seg inn p dette kommentarfeltet og spyr ut av seg latterlige argumentasjoner som ikke gjr noe annet enn underbygge hele innlegget.

Som han Tord da, som lirer ut av seg " skrive noe s motbydelig mot norske men er en skam. Hper virkeligheten biter deg i rva og at norske hvite men bare gr rett forbi for du fortjener ikke mer"

Skal vi se... Norske menn tafser og oppfrer seg motbydelig mot kvinne? Kvinne skriver om det? Og HUN er skammelig? Det hele hadde vel strengt tatt vrt unngtt om folk oppfrte seg i utgangspunktet. At Tord deretter gr til lengden hvor han nsker at virkeligheten kommer og biter henne i rva og at norske menn skal g forbi hvis hun blir voldtatt fordi hun ikke fortjener noe mer? Du skjnner vel selv at du gjr jvlig drlig reklame for ditt eget kjnn?

Samme med agurk agurk "Etter ha lest slike kronikker som dette, s ser jeg en mindre grunn til hjelpe hvis jeg er vitne til voldtekt, takk skal du ha feministen" Hvordani all verden kom du til den konklusjonen?

Fortsatt Mann "Hvem har forsvart noe som helt overgrep mot jenter? Pek p en kommentar?" Ta deg en liten runde i kommentarfeltet selv, det er jo tydeligvis ganske mange som legitimerer voldtekt s fremt det gjres mot en kvinne de ikke liker?

Ogs har vi Martin Karlsen da.. "og vi vet at du ikke bryr deg om kvinner som blir utsatt for strukturell diskriminering og trakassering hvis den kommer fra muslimske menn. Du bryr deg kun nr den tilsynelatende kommer fra etnisk norske strmenn du selv har konstruert." Du misser jo poenget helt. Det eneste hun ppeker er at mange norske menn ikke er noe bedre enn de muslimene alle er s redde for. Den ene er med andre ord ikke bedre enn den andre.

Og nei, problematikken med norske menn er ikke konstruert. Den er reell og har vrt et problem for kvinner ganske lenge. Igjen, derfor enkelte blir litt irriterte over at menn som selv ikke har noe problem med tafse p byen plutselig skal ut leke hvite riddere.

Go Linn!

Anna:

Hei alle dere som etterlyser svar p kommentarene deres.

Med tanke p at denne posten har snart 400 kommentarer bare her (pluss mange hundre p diverse fb-sider) er det kanskje ikke s rart om Rosenborg ikke makter lese og svare alle.

Her kommer virkelig grumset frem i lyset og beviser at denne saken enda mer viktig og aktuell enn jeg, og kanskje mange andre hadde trodd. M si jeg er bde skuffet ogoverrasket over all hetsen du fr for en s god sak. St p videre, og ikke la alle de stygge kommentarene kneble din viktige stemme.

Harald:

Vanskelig tema som fortjener en sivilisert diskusjon. En del av innleggene her beviser bare at Linn er inne p noe. Det er ikke troverdig vre mot vold mot kvinner samtidig som man selv driver verbal vold og trakassering.

Bjarne:

Takk Linn! Det du tar opp er helt riktig og ikke minst ekstremt viktig! Jeg er glad for at du tr si det du sier. Det krever ryggrad! Utviklingen vi ser i samfunnet i dag, med polarisering, "oss" mot "dem", hatet og viljen til vold er skremmende. St p! Samfunnet trenger stemmer som din n!

Hilsen

Bjarne

(ikke til forveksling med Bjarne som kommenterte tidligere i kommentarfeltet, for han og jeg har tydligvis ikke samme syn p saken)

Christina:

Kjre Linn,

Jeg har lenge gtt vrt provosert over at de jeg fler jeg m 'beskytte' meg for, plutselig snakker om kvinnesyn og verdier som om de har noen. Tusen takk for at du skriver og dermed ikke bare fr satt ord p det, men ogs blottlagt problemet i kommentarfeltet. Rasisme og kvinnehat er p mange mter ett og samme, snever forstelse og frykt blir eksplosiv aggresjon og hat, og det er farlig for oss alle.

Og til alle dere som blir provosert av innlegget, sier dere n vil la kvinner som Linn voldtas, det har dere gjort lenge, ved ikke lytte og ikke bry dere. Voldtekter og kvinnehat er et problem i vr kultur ogs, og det er det som er s provoserende n. 'De' skal ikke komme her voldta 'vre' kvinner, la oss banke dem fr de gjr det-tankegangen er farlig for oss alle, og 'vi kvinner' er bare en unnskyldning for utve rasistisk vold. I vre navn.

Det handler sklart ikke om at vi ikke skal beskytte hverandre, men det skal vi jo alltid! kalle kvinner som snakker ut for feminazier og mentalt forstyrrede ker sjansen betraktelig for at din datter ikke klarer st opp for seg selv, ser dere ikke det?

En feminist er en som syns kvinner og menn har samme verdi og burde ha like rettigheter. spytte p det er jo som si at kvinner ikke har samme verdi og ikke burde ha samme rettigheter, er det ikke?

Og det er her det blir vanskelig, for nr den 'mrkhudede' kommer spytter i den retningen, s er dere plutselig p vr side? Samtidig som dere fortsetter spytte?

Hvis jeg blir voldtatt p gaten hper jeg dere vil hjelpe meg, selvom jeg vil beholde stemmeretten min og gjerne vil ha lik lnn for likt arbeid. Jeg vil g imellom hvis dere fr bank av folk risikere mitt liv for dere, fordi jeg syns mennesker har verdi.

Og som flere har sagt, vi str ovenfor et kjempearbeid med integrasjon og kulturforskjeller, men vold og kneblingen av kvinner er det vi kjemper imot, som ogs er det dere sier dere kjemper imot, s vkn opp! Dere kjemper p feil side!

Det er som vi skal integrere ikke bare nyankomne landsmenn, men ogs et stort segment av egen befolkning.

Cathrine:

Fanebrerne for "vre kvinner" er pfallende ofte de samme som skal straffepule i kommentarfeltene. Go figure.

Tusen takk til Lasse Jangs for uforbeholden sttte og takk til alle som har delt innlegget. Tusen takk ogs til alle dere som sttter meg som jeg ikke har nevnt her. Dere er lest og jeg setter veldig stor pris p hver eneste stttende kommentar, melding og deling.

Dere er s fine at jeg blir helt rrt. TAKK! Vi hres uten tvil!


Delta i kampanjen ved poste din mening p sosiale medier med hashtaggene #inteerkvinna #notyourwoman #ikkedinkvinne

Flg Kommentarfeltet p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!







Ikke din kvinne!

I Sverige gr selvutnevnte borgervernere og innvandringsmotstandere til angrep p unge utenlandske menn i de sene nattetimer. Christian Christensen skriver i The Guardian at borgervern og gatevold er urovekkende p mange mter. g ut i gjenger som dette signaliserer en tapt tro p det demokratiske systemet vre samfunn er bygget p, og en beslutningen om  ta loven i egne hender. Det er bekymringsverdig og urovekkende nr argumentasjon og debatt m vike for brutalitet og vold. Alt dette vitner om en potensiell forvitring av sosiale og etiske regler som vi i dagliglivet lever etter (kilde: The Guardian).

I Norge etablerer Odins Soldater seg, og de proklamerer stolt at de skal patruljere gatene i Vestfold. Gruppas talsmann, Ronny Alte, avviser at gruppa er rasistisk motivert eller hyrevridd. Samtidig er det kriminalitet som i stor grad begs av utlendinger som gruppa vil forhindre. I Finland hevder grupperingen at "islamske inntrengere" frer til kt kriminalitet, og de marsjerer gatene med bannere som som har pskriften "Flyktninger er ikke velkomne!" (kilde: NRK).

Gruppen har de senere dager uttalt at de nsker forhindre blant annet tafsing p jenter.

For distansere seg fra mennenes rasistiske vold bruker de hashtaggen #inteerkvinna.

La oss igjen snu blikket mot Sverige. Under fredagens lynsjemobb ble det delt ut flygeblader med teksten "Det er nog nu". Seks svenske kvinner skriver i helgens Expressen at denne hendelsen fyer seg inn i rekken av hendelser som styrker bildet av at rasisme i det svenske samfunnet er blitt normalisert. Denne formen for strukturell rasisme, som fordeler livsviktige ressurser som arbeid med mer, flges av rasistisk vold. Siden gammelt av motiveres den hvite manns vold mot ikke-hvite menneskers kropper at volden er ment beskytte hvite kvinner.

De skriver videre at de s et behov for ta massiv kollektivt avstand fra det  bruke kvinnekroppen som unnskyldning for undertrykke andre mennesker. For distansere seg fra mennenes rasistiske vold bruker de hashtaggen #inteerkvinna (kilde: Expressen). 

Kampanjen er ment som en direkte reaksjon mot den ekstreme sexistiske tankegangen om at hvite kvinner er den hvite manns eiendel, og at vi trenger den hvite manns beskyttelse. Kampanjen er ment umuliggjre argumentet om at den hvite manns vold kan legitimeres av fysiske trusler mot hvite kvinner.

Karin "Kajjan" Andersson flger opp kampanjen. Hun skriver s klokkerent at vi (og jeg skriver "vi" da jeg i stor grad selv har mottatt den type meldinger hun sikter til) vet hvem det er som skriver "d, ditt ludder" og "ikke alle menn!" hver gang vi forsker lfte frem debatten om seksuell trakassering. P tross av at vi, som kvinner, etter sigende har motivasjonen til innta gatene som en hissig mobb ville vi aldri ha gjort det. Vi ville aldri tatt over gatene med vold. 

Andersson skriver videre "hva om kvinnene n bevpnet seg. Hva om vi sa n har vi ftt nok av rhundrer med undertrykkelse, trakassering og overgrep. Nok er nok, og n vil vi sette deg p plass. Mennene. Vi skal sette dere p plass! Hva om vi kledde oss i svart, maskerte oss og plyde gjennom gatene i timevis. Hva om vi skrek "mannesvin" og angrep alle menn vi s med slag og spark. Hva om vi jagde dere gjennom gatene. Truet dere, skadet dere, skremte dere, forfulgte dere. Hva om vi unnskyldte hva vi gjorde med at vi stod opp for vre sstre. Beskyttet vre dtre. Hevnet vre mdre" (kilde: Expressen. Inspirert av innlegget som opprinnelig er publisert p Anderssons blogg, og fritt oversatt av u.t med artikkelforfatterens samtykke).

Delta i kampanjen ved poste din mening p sosiale medier med hashtaggene #inteerkvinna #notyourwoman #ikkedinkvinne

Du som gjr disse tingene og later som om det er "for oss"; nr skal du forst at vi gjennomskuer deg? Vi vet at du ikke bryr deg om kvinner som blir utsatt for strukturell diskriminering og trakassering hvis den kommer fra den hvite mann. Vi vet at det er du som, under falskt navn, skriver "feministhore", "du m ha store problemer med fitta de" (sic) og "jvla lesbiske holdninger du har!" p dagtid, men som liksom skal beskytte oss p natten. Vi vet at du er mer opptatt av skrike "ikke alle menn!" og at du fnyser hver gang vi forsker sette seksuell trakassering p dagsordenen.

Den drivende kulturen kalles voldtektskultur, og den er i all hovedsak et mannlig problem.

Farid Shariati (kommunestyrerepresentant i Vads - Miljpartiet De Grnne) skrev i kjlvannet av hendelsene i Kln at mange menn plutselig, bokstavelig talt over natta, ble opptatt av kvinners personlige integritet og krevde et stopp mot seksuell vold. Han skriver at det ikke er etnisitet som frer til vold mot kvinner, og at seksuelle tilnrminger  ikke kan forklares med bakgrunn i flyktningstatus eller situasjonen i hjemlandet. Han ppeker ogs at religion heller ikke er en seris forklaring for hendelsene.

Han hevder videre at forklaringen er kulturelt betinget, men ogs at denne kulturen ikke importeres ved innvandring. Den drivende kulturen kalles voldtektskultur, og den er i all hovedsak et mannlig problem.

"Vi ser voldtektskulturen overalt. Vi ser det i rettsvesenet der voldtektsofre fr skylden for sin voldtekt. Sa du nei tydelig nok?, hvilken type klr hadde du p deg? eller hvorfor ble du med han hjem om du ikke nsket samleie?. Dette er horrible, men vanlige sprsml kvinner m svare p nr de har anmeldt en person som har utvd seksuelt vold mot dem. Voldtekskulturen blir synlig i kommentarfeltene p nett. Kvinner som snakker om systematisert vold mot kvinner eller som er kritiske til en restriktiv asylpolitikk fr lese at de burde voldtas for endre sine standpunkter (gjerne av menn med mrk hud) (kilde: Dagbladet).

Til alle dere sinte hvite menn som n tar p dere sorte jakker og pakker ned balltreet, og fler at dere m ut i gatene og kjempe for deres kvinner. Dere som n, over natten, er blitt s opptatt av min og andre kvinners integritet, liv, helse og trygghet. Jeg har noe si dere. 

P tross av at vrt sinne er s mye mer legitimt enn deres velger vi ikke ta over gatene med vold i vr kamp mot seksuell trakassering og diskriminering. Vi skal ikke forflge, true eller sl. Vi vet veldig godt at ikke alle menn trakasserer eller voldtar. Vi vet at det bli kalt "pripne feministhore" nr vi deler egne erfaringer med seksuell trakassering i norsk arbeidsliv ikke definerer vre rettigheter. Vi vet. Her her hva du m vite:

Det er fullstendig uaktuelt at noen skal bruke min sikkerhet som unnskyldning for hat, rasisme og vold. Jeg, i kraft av vre kvinne, er ikke ditt alibi.


Delta i kampanjen ved poste din mening p sosiale medier med hashtaggene #inteerkvinna #notyourwoman #ikkedinkvinne

Flg Kommentarfeltet p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!


 

 

Hvis alle feminister hatet peniser ville vi ddd ut!

Jeg havnet i en ganske s interessant samtale tidligere i dag, hvor temaet var intet mindre enn en manns penis. Et stykke ut i samtalen hoppet en av deltakerne inn med sprsmlet "er ikke du feminist?" Jeg svarte litt perpleks at jo, jeg er uten tvil feminist, hva i alle dager har det med saken gjre?

Kan vi snart bli enige om 1) at de fleste feminister hverken hater menn eller peniser og 2) at sexprat er lov p begge sider av kjnnsgjerdet?

Jeg har tidligere skrevet om sjekking og kjnnsroller, og mener fast bestemt atdet ikke er noen distinkt kjnnsbasertforskjell mellom prat basert p andres utseende i en seksualisert kontekst.Det erbr vre like greit atmennsnakker med kompisenesine om rumpa til hun som nettopp gikk forbi, som at vi jenter lirer av oss setninger om strrelsen p en manns penis.

Les innlegget Sjekking, kjnnsroller og singel-revolusjon!

Jeg skal vre den frste til innrmme at mange jenter lett kan vre ute med pekefingeren hvis mannfolk seksualiserer oss,men er vi s mye bedre selv?

Her er det viktig at dere ikke misforstr meg. Jeg er selv aktiv i diskusjoner som omhandler seksuell trakassering, og jeg mener fortsatt at kvinner er mer utsatt for slike tilnrmelser og overgrep enn menn. Det jeg snakker om her faller ikke inn i denne kategorien. Det er selvsagt helt uaktuelt for noen av oss g bort til en kar p byen og gripe tak i penisen hans, p samme mte som at det er helt uakseptabelt om en fyr putter hnden sin under kjolen min p dansegulvet.

Jeg mener fortsatt at lengden p skjrtet til ei jente ikke skal vre en unnskyldning for unsket seksuell oppmerksomhet eller f slengt hore etter seg.

Les innlegget Rdstrmpe-dialogene.

Hvor gr sgrensen mellom sexisme og uskyldig sexprat? Er det virkelig brudd p feministkodene applaudere en nydelig penis for s fortelle om,og skryte av denne til venninnene sine etterp?

Slik jeg ser det er det et viktig skille mellom sexisme og sexprat, hvor det ene er uakseptabelt og det andre er helt normalt for begge kjnn.Iflge Store norske leksikon er sexisme "undertrykking og nedlatende holdning til kvinnen p grunn av hennes kjnn. Begrepet ble introdusert i 1960-rene som en parallell til begrepetrasisme."La oss, for konteksten sin del, utvide begrepet til at sexisme dreier seg om undertrykkende og nedlatende holdning til mennesker kun p grunn av og basert p vedkommenes kjnn.

P bakgrunn av dette er alts ikke skryt av og sladder omen manns penis og de eventuelle orgasmene han ga deg sexisme. P samme mte er det ikke sexisme om en mann forteller sine kompiser om jenter, deres kropp og underliv sexisme.Det er kun fullstendig legitim sexprat og det m da sren meg vre lov, selv for oss feminister!

Feminisme er et strre begrep med flere ulike definisjoner og ideologiske retninger. Som jeg skrev i et tidligere innlegg er det fascinerende hvordan enkelte forbinder feminisme med noe negativt. Setningen jeg vil ikke akkurat kalle meg en feminist! spyttes ut som omordeter forbeholdt sinte kvinner som elsker kroppshr, helst ville bodd i en verden totalt renset for testosteron og som, i likhet med enkelte edderkopparter, spiser en eventuell parringspartner etter oppndd befruktning.

Les innlegget #Hunspanderer og likestilling til folket.

Kan ikke blodfeminister ogs like en naken mannekropp? I fullt alvor, tenk om ingen feminister likte peniser? Da hadde ville jo alle feminister ddd ut. Jeg kan virkelig ikke se at en manns penis, og en eventuellsamtale om denne, har noe som helst med feminisme gjre. Vi feminister m da ogs f lov vre seksuelle vesener med normal apetitt p menn.


Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Couple having sex in bed
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com



Elevene gjres til klienter fremfor barn og elever.

Innenfor pedagogikken har det lenge vrt vanlig med intelligenstesting. Elevenesvansker klassifiseres etter skr pintelligens- og andre pedagogiske tester,og disse blir brukt for kartlegge ogforutsi elevens prestasjoner.

Det er bred faglig enighet om at grunnleggende sprk- og begrepsforstelse er sentralt for lringsutbyttet til barn. Lov- og lreplanverk er tydelige p minoritetssprkliges rett til opplring bde i og p eget morsml. Hvordan kan det da ha seg at minoritetssprklige elever i urovekkende stor grad henvises til PP-tjenesten for utredning? Hvorfor blir ikke rettighetene til minoritets-sprklige elever ivaretatt i norsk skole?

Testing og utredning av barnmed faglige utfordringer

Jeg har gjennom mine studier i pedagogikk ftt en sterk interesse for stigmatisering, diskriminering og utestenging av barn med srskilte behov i norsk skole.

Som det kommer frem av Joron Pihls studier av sakkyndige i Oslo i tidsperioden 1990 til 2000, blir et overveldende flertall av elevene som henvises til PP-tjenesten utredet ved bruk av WISC-R. Dette er en normbasert intelligenstest som mler IQ ved sammenligne oppndd testskr med fastsatte normgivende prestasjoner. Normene settes etter en gjennomsnittlig skr for elever innenfor samme aldersgruppe, og resultatene av testene gir svar p om elevene presterer p normalt niv, og hvor stort et eventuelt avvik er (Pihl, 2010).

Det paradoksale og kritikkverdige ved testeminoritetselevers intelligens ved bruk av detteverktyet, er at testen i sin tid ble oversatt fraamerikansk for sikre at norske barn ikke ble mlt opp mot amerikansk standard.

Sprk- og kulturforskjeller blir behandlet som avvik.

Bakgrunnen for dette var en uttalt fare for prestere drligere da testen refererte til amerikanske kulturelle forhold.Testen mler kunnskap og ferdigheter norske barn forventes ha tilegnet seg gjennom sin oppvekst i norske hjem i 1978. Den er tilpassa norsk kulturell kontekst, og er standardisert for barn med bokml og nynorsk som mors- og taleml (Pihl, 2010).Historien viser hvordan det har vrt et tilbakevendende problem at slike tester brukes for fremme pstanden om hvites overlegenhet, og hvordan etniske minoriteter i uforholdsmessig stor grad identifiseres og kategoriseres som avvikende og funksjonshemmede.

Vitenskapelig Begrunnet Rasisme.siste

Illustrasjon: Sureyya Aydin

P tross av at funksjonshemming ikke kan forsts ut fra kjennetegn ved individet (Romren, 2000 i Pihl, 2010), ender flere av de utredede elevene opp med diagnoser. Fremfor tilrettelegge den ordinre undervisningen iverksettes det spesialpedagogiske tiltak ment for barn med atferds- og lrevansker, og et urovekkende antall elever diagnostiseres som lettere funksjonshemmet.

Denne praksisen kan vanskelig beskrives som noe annet enn et uttrykk for strukturell og vitenskapelig begrunnet diskriminering.

Med sakkyndige ved roret testes alts intelligensen til barn som ikke har de samme kulturelle eller sprklige referansene som testen er bygget p. Testingen foregr p tross av advarsler gitt av amerikanske psykologer som har produsert testene. Denne praksisen kan vanskelig beskrives som noe annet enn et uttrykk for strukturell og vitenskapelig begrunnet diskriminering.

Nr sprkvansker blir en diagnose

En av de vanligste rsakene til at elever henvises til PP-tjenesten er sprkvansker. Det viser seg at elevene ofte har en god muntlig kompetanse, men at de har vansker med forst tekster og/eller uttrykke seg skriftlig p norsk. Dette vil utvikle seg til fagvansker, og forskning p tosprklighet indikerer at mangelfull tosprklig opplring spiller en stor rolle i utviklingen av slike vansker (Cummins & Swain, 1986, Skutnabb-Kangas, 1981, zerk, 1992 & 2003 i Pihl, 2010). Som zerk (2003) ogs har avdekket, har det allerede i smskolen vist seg at omkring halvparten av minoritets-elevene har lite eller ingen faglig utbytte av undervisningen (zerk, 2003 i Pihl, 2010).

Testene betraktes p tross av dette som et passende ml p barns intelligens (Pihl, 2010). Mye av kritikken blir med dette basert p hvordan tester brukes som instrument for seleksjon og rangering, da bde i skolen og samfunnet for vrig (Gould, 1981, Hland, 1997 i Pihl, 2010)

I lpet av utredningen transformeres ytre omstendigheter til en individuell diagnose.

Den statusen som PP-tjenesten tilskriver elevene kan beskrives som et produkt av selve utredningen. P tross av at klare brudd p testens forutsetninger er godt dokumentert, fortsetter PP-tjenesten utrede minoritets-elever p denne mten. PP-tjenesten praktiserer en nesten blind tro p testens gyldighet, totalt uavhengig av omstendighetene. I lpet av utredningen transformeres ytre omstendigheter til en individuell diagnose.

Grunnleggende kritikk av bruken av intelligens-tester baseres p at pedagogiske, samfunnsmessige og institusjonelle utfordringer skyggelegges. Sprk- og kulturforskjeller blir behandlet som avvik, og rsaken til lavt faglig utbytte plasseres inne i eleven, forklart ved lavt intelligensniv (Pihl, 2010),

Segregering som lsning patferdsvansker

Enkelte skoler er svrt raske til henviseminoritetselever med atferdsvansker tilPP-tjenesten, p samme mte som vist i tilfeller med sprk- og fagvansker. PP-tjenesten anbefaler p sin side ofte ta elevene ut av klassen, p tross av at slik segregering ofte er i strid med hva bde eleven og foresatte nsker. Det viser seg atutagerende barn ofte blir gjengangere i PP-tjenesten, og at de etter hvert har store journal-mapper. Det interessante er hvordan det, til tross for gjentakende utredninger og spesialundervisning, ikke viser seg noen bedring i elevens atferd.Barnet blir allikevel vrende i spesialundervisningen, og erverver seg etter hvert en institusjons-historie. Elevene gjres til klienter fremfor barn og elever (Pihl, 2010).

Elevene gjres til klienter fremfor barn og elever.

Ved anbefale spesialundervisning i stort omfang srger PP-tjenesten for at elevene skilles ut fra den ordinre undervisningen. P denne mten ivaretar de skolens behov fremfor elevenes. Sakene Pihl (2010) viser til forteller blant annet om rapporter som bekrefter skolens vurdering av atferdsvanskene, p tross av at PP-tjenesten ikke har foretatt noen form for klasseromobservasjon.

Utredningene skjer ved bruk av metoder basert p deres vitenskapelige status, intelligenstester og bruk av ekspertsprk. I de tilfeller hvor skolen manglet forutsetningen for tilrettelegge undervisningen for elevene, anbefalte PP-tjenesten segregere i stort omfang, noe som er en lsning p skolens problem fremfor elevens (Pihl, 2010).

Pihl gjorde en oppflgingsunderskelse i Oslo avutredninger i perioden 2000-2005. Dessverre fant hun ikke vesentlige forbedringer.

Nr ble det det enklere fjerne elevene fremfor sikre at disse mottar adekvat opplring i og p eget morsml?

Avsluttende kommentar

Hvor er logikken i utrede barn i det lange og det brede, rapportere om bde generelle og spesifikke lrevansker, for deretter skille ut elevene fra ordinr undervisning? Nr ble det det enklere fjerne elevene fremfor sikre at disse mottar adekvat opplring i og p eget morsml?

Testene er ment skulle forutsi hva eleven kan prestere i fremtiden, men det tas ikke hyde for hvordan minoritetselever vil prestere om de gis adekvat undervisning med utgangspunkt i sprklige og kulturelle forutsetninger. Testene mler angivelig den generelle intelligensen, men rent reelt mles prestasjoner som er et produkt av samspillet mellom pedagogiske, kulturelle, relasjonelle og institusjonelle variabler (Cummins, 1989 i Pihl, 2010).

Som Pihl (2010) poengterer, er pedagogisk-psykologisk rdgivning i skolen er svrt krevende. Feltet kompliseres ytterligere nr det dreier seg om interetniske relasjoner med sprk- og kulturforskjeller. I disse tilfellene er det srdeles viktig vre oppmerksom p at utagerende atferd kan vre en reaksjon p det som av barnet oppleves som en uholdbar skolesituasjon.

Med dagens flyktningsituasjon er det naturlig anta at vi i fremtiden vil ha et kende antall minoritetssprklige elever i norsk skole. Som vist i denne artikkelen er det stor fare for at fremtidens elever feilbedmmes, bde med hensyn til situasjon og faglige behov. Det vil vre behov for forskning av nyere dato, og ogs en omstrukturering av dagens test-praksis.

Denne artikkelen er skrevet av meg og opprinnelig publisert i Samora Magasin nr 4, 2015.

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!


Kilder:

Pihl, J. (2010). Etnisk mangfold i skolen: det sakkyndige blikket. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget

http://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Barn_som_soker_asyl/Enslige_mindrearige_asylsokere_EMA/

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med-lareplaner/2-Lareplanverket-for-Kunnskapsloftet-LK06-og-LK06S/

Speil speil p veggen der, hvem har de vakreste kjnnsleppene i landet her?

Jeg skrev i helgen et aldri s lite innlegg om vaginaen og myter omkring denne mystiske og fantastiske delen av den kvinnelige kroppen. Innlegget skapte sterkt engasjement, og i kommentarfeltet tror jeg vi alle fikk oss bde en god latter og et par hevede yebryn. Er det ikke fascinerende hvordan menn kan uttale ting som "iflge min personlige erfaring med skjedemuskulaturen.." og "vet n ikke helt om jeg er enig i pstandene dine om fleksibiliteten til vagina".

For ha et par ting p det rene. Ingen av punktene p listen er mine "pstander", men avkreftelser av myter gjort av en lege. Og kan menn egentlig ha "personlig erfaring" med skjedemuskulatur og dens fleksibilitet?

Les innlegget Vet du det du trenger vite om vaginaen?

Og apropos vagina.BloggerenMaria Hili forteller i dag om at hun har fikset p sitt mest intime.

Er dette noe som mange gjr? Operer utseende p en velfungerende vagina for fle seg bedre med seg selv? Hili skriver"mulig er jeg litt nye med kroppen min. Men ingen kvinner fortjener ikke fle seg vel, slik jeg flte meg."

I enartikkel om intimkirurgi i KKfant jeg flgende underskelse.


Skjermdump - KK.

Leserne som svarer under denne saken er forhpentligvis ikkerepresentative for befolkningen, men jeg synes allikevel det er verdt merke seg at over halvparten av de som svarer ikke er fornyde med underlivet sitt. 40% mener at de indre kjnnsleppene er unormalt store, noe som tyder p at det mange anser som unormalt faktisk er det normale.

Jone Trovik (leder i Norsk gynekologisk forening og overlege ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus) uttaler i artikkelen at nesten alle operasjoner av denne typen gjres ved private klinikker, men at ogs det offentlige har merket en kt interesse for slike inngrep. Hun forteller ogs at det utfres svrt f slike inngrep p statens regning.

- Grunnen er at de medisinske plagene anses som sm. Med unntak av noen f tilfeller regner vi dette som kosmetisk kirurgi, noe som ikke hrer hjemme i detoffentlige.

Hun tror at inngrepene som gjres ved de private klinikkene i stor grad handler om forfengelighet og uttaler at vi "idag fikser vi p alt som ikke er skalt perfekt. Vi tvinges inn i en mal av barbiedukker og fikser p noe som egentlig er helt normalt" (kilde: KK).

Journalist og forfatter Marta Breen mener uttrykk som muffinmage, bollemus og flaggermus skader kvinners selvbilde.

Hun ppeker at spesielt unge jenter stadig finner nye omrder p kroppen som de har komplekser for, og at skjnnhetsindustrien raskt er p pletten for selge produkter eller inngrep som kan rette opp problemet.Hun fr sttte fra Heidi Thornhill (overlege i gynekologi ved Kvinneklinikken p Haukeland universitetssjukehus). Iflge Thornhill er det mange unge jenter i dag som har vrangforestillinger om hvordan kjnnsorganene skal se ut. (kilde: VG).

Hili skriver videre i sitt innlegg at det er en "utrolig deilig flelse og ikke mtte gjemme seg bort lenger. Og jeg synes det er viktig informere dere om at det finne enkle metoder for fle seg bedre. Uansett hva det mtte vre som plager dere".

Nr vi vet at mange unge jenter i dag fler s stor skam for vise seg nakne at de ikke dusjer etter gymmen og skoler innfrer kjnnsdelt svmmeundervisning m jeg helt rlig si at dette gjr meg bde provosert og trist. For all del, jeg unner enhver person (ikke bare kvinne) fle seg bra med seg selv, men br man ikke starte et annet sted enn legge seg under kniven?

Atpresset har gtt s langt at det ikke bare gjelder hus, hjem og klr, men at enkelte faktisk legger seg under kniven for fikse p noe som man sjelden viser blir for meg veldig merkelig, og det er sren ikke rart ungdom er redde for vise seg nakne i dusjen.Forst meg rett, jeg kan respektere nsket om rette p eventuelle fdselsskader, men jeg vil aldri forst det g i bresjen for legge seg under kniven for bte p kroppslig usikkerhet.

Jeg har ogs dager damye av min selvflelse baserer seg p mitt ytre, noe jeg tar som et sterkt signal p at jeg m jobbe mer for godta meg selv slik jeg er.

Er det virkelig viktig informere noen om at du har operert kjnnsleppene dine for f en penere vagina? Er det viktig at de som kanskje ikke hadde tenkt i de baner n har enda ett omrde skamme seg over? Enda ett omrde de kan nske perfeksjonere? Jeg tror virkelig ikke det.

Har vi kommet dit at vi opererer kjnnsleppenevre utelukkende av kosmetiske rsaker? Sitter virkelig kvinner hjemme, skrevende foran et speilet og nynnerspeil, speil p veggen der, hvem har den vakreste vaginaen i landet her?


Les innlegget Let's talk about sex!

Visste du at40% av norske kvinner skulker underlivssjekken (tall og sak fra 2013), og generalsekretr i Kreftforeningen uttaler at det er alarmerende at unge kende grad ikke mter opp til sjekk? De siste ti rene har 25 prosent flere yngre kvinner ftt livmorhalskreft. Sjekk hvor ofte du br teste deg her.

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt.

Fit woman with stomach pain
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com






Er du redd for ytre deg?

Folkens. I gr var en helt vill dag. Vill i den forstand at jeg vget meg langt (!) utenfor min komfortsone, ikke i den forstand at jeg var med i en drive by shooting.

For en tid tilbake ble jeg invitert til vre en av tte innledere ved Mediemangfoldutvalgets innspillsmte. Overmodig og selvsikker svarte ja at "dette hres spennende ut, jeg bidrar gjerne!". Som innleder fikk jeg to sprsml utvalget nsket svar p: 

  • Hva er de strste truslene mot norsk mediemangfold i rene fremover?
  • Hvordan kan vi sikre hele befolkningen tilgang p nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt?

Utvalget ledes av Knut Olav ms, og du kan lese mer om Mediemangfoldsutvalget og dets mandat p regjeringens hjemmesider

Mtet fant sted i regjeringsbygget, og det var en ikke lite spent og nervs blogger som entret auditoriet i R5 kl 10:00. Jeg? Snakke i 8 minutter for et utvalg nedsatt av Kulturdepartementet? I regjeringsbygget? Hjelp! 

Foto: privat

Vel, jeg overlevde og er mer enn fornyd med egen innsats. Det er bde viktig og spennende at jeg som blogger ble invitert til dette mtet, og da i selskap med s mange store presse- og medie-personligheter. Mediemangfold er en viktig brebjelke for ivaretakelse av ytringsfriheten, og det er som forventet mange og delte meninger om hva et slikt mangfold innebrer.

Jeg lrte mye av hre p alle de andre innlederne, og her summerer jeg noen av mine hovedpoeng fra grsdagens innlegg. Jeg oppfordrer virkelig til se opptaket (link nederst i posten) for mange andre interessante syn p dette. Det ble blant annet snakket om viktighet av god kildekritikk, noe jeg synes er opptatt av, og tidligere har blogget om.

Les mitt innlegg om kildekritikk og ukritisk spredning av propaganda

Da jeg ble invitert til holde innlegget var frykt det frste temaet jeg kom p at jeg ville snakke om, og jeg valgte rette fokus mot netthets som en stor fare for mangfoldet.

Jeg har siden jeg startet blogge mottatt mengder med kommentarer, og noe som gr igjen er kritikk fremmet via grovt rasistiske kommentarer med en kvinnefiendtlig retorikk. Jeg fr ofte tilbakemeldingene fra jenter som er forbauset over at jeg tr. De skriver at de er engasjert, men at de rett og slett ikke tr ytre seg. Fryktflelsen ligger i oss som en primal reaksjon og er et sterkt menneskelig instinkt, og det er klart det er skremmende motta denne typen meldinger og kommentarer.

Jeg mener at det er utrolig viktig signalisere at hatefulle kommentarer ikke er akseptert som en del av mediemangfoldet. For sikre mediemangfold fremover m vi sikre at flere tr ytre seg. Et ml m vre unng at samfunnsborgere brenner inne med viktige innspill p grunn av frykt.

Den frste av mine 4 slides 

Jeg mener at kvinner er i en srlig srbar stilling da de uten tvil mottar en annen form for hets enn det menn gjr.

Med kende antall sosiale medier som blogger vil mediene bli redigert i mindre grad enn tidligere. Det er fritt frem for ytre seg, noe som ogs pner for hets og hatefulle meldinger. Jeg mener at kvinner er i en srlig srbar stilling da de uten tvil mottar en annen form for hets enn det menn gjr. 

Arbeidet mot netthets er komplekst og vanskelig. Er det riktige f hatet frem i lyset og konfrontere haterne, eller vil dette resultere i flere stengte grupper og mindre gjensidig deltakelse? Jeg vet ikke. Br politiet involveres i strre grad? Absolutt. Hva med utdanningssektoren? Br en strre del av undervisningen i grunnskolen baseres p nettvett og generell folkeskikk? Jeg mener det. 

Slide nummer 2 

For opprettholde mediemangfoldet m vi tle utsettes for alternative meninger, noe som igjen krever at vi har alternative kanaler f tak i nyheter og kommentar p. Flere nettaviser gr allerede foran som et godt eksempel nr de ofte presenterer bloggeres ulike synspunkt side om side med nyhetssaker. Forhpentligvis kan dette gjre at noen som vanligvis kun oppsker en og samme nyhetsformidler fr innblikk i annen argumentasjon og refleksjon. 

Dessverre har penhet og mangfold i mediene en slagside, og denne slagsiden er hatefulle kommentarer kamuflert som utvelse av ytringsfrihet. Som svar p utvalgets sprsml om hva som kan vre de strste truslene mot norsk mediemangfold i rene fremover vil jeg absolutt peke p hets og trusler som flge av det ytre seg.  

Hets som flge av det ytre seg er like alvorlig uansett hvem det skjer med.

Slide nummer 3

Jeg vger pst at journalister som utsettes for hets eller trusler har et bedre sttteapparat enn en blogger og sivilperson som nsker uttrykke seg. Hets som flge av det ytre seg er like alvorlig uansett hvem det skjer med, og en reell fare er at mange avstr fra dele meningene sine av frykt for kommentarene som vil hagle i etterkant.

Den naturlige fremgangsmten for lse problemstillinger som dette er   1. Identifisere trusler og behov og 2. Se etter mulige lsninger. P 60-tallet mtte pressesttte til for sikre mediemangfoldet, og denne ble gitt til papiraviser. Hvordan kan pressesttten brukes for sikre best mulig mediemangfold n som mediemangfold favner om s mye mer enn papiraviser?

Slide nummer 4

Jeg vil virkelig anbefale bruke bloggere som mener og kan noe mer aktivt. Mange bloggere utfordrer maktens tinder og stiller sprsml som objektive journalister kanskje ikke har eller vil stille. Bloggere er friere og det er utrolig mange bloggere med spisskompetanse p sine helt spesielle felt/fagomrder. 

Jeg vil virkelig anbefale bruke bloggere som mener og kan noe mer aktivt.

Slik jeg ser det spiller allerede bloggere en viktig rolle for mediemangfoldet. Sprsmlet jeg sitter igjen med er: hva kan myndighetene gjre for at vi kan fortsette med dette?

Dagen var spennende, krevende og ikke minst veldig lrerik. Jeg fikk gleden og ren av hre p og snakke med mange dyktige mennesker, og samtidig f muligheten til presentere meg som blogger p en viktig arena. 

Legger ved lenke til videoopptaket av mtet her. Selve opptaket varer i overkant av to timer, men er vel verdt tiden. Jeg vil bermme alle de andre innlederne og de som kom med innspill til slutt, og oppfordrer virkelig til se hele opptaket.

Det er utrolig flaut, merkelig og lrerikt se seg selv p film p denne mten. En av de tingene jeg lrte er at jeg bare snakker med halve munnen nr jeg er blodnervs. Hvis du vil se min debut som seris taler, og le av verdens skjeveste munn og nervse stemme s spol frem til ca 0:52 minutter. Jeg var ogs p ballen under den pne diskusjonen etter pausen, og fikk gleden av runde av diskusjonen med noen ord om danning. Spol frem til ca 2:08 og se pedagogen som s sitt snitt til  strle. 

Jeg m helt til slutt takke alle som har hjulpet meg med forberede meg til mtet. Spesielt takk til Bjrn Skomakerstuen og Aksel Braanen Sterri for mange gode og viktige innspill. Enkelte av deres innspill ble brukt direkte, andre indirekte. Uansett: TAKK! 

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Oslo 2016-01-25
Blogger Linn Wisnes Rosenborg er ansvarlig for Foto: Per Stle Bugjerde (Dagens Nringsliv)

Vet du det du trenger vite om vaginaen?

I det sistehar vi setthvordan stadig flere unge sliter meddusjvegring og synes nakne kropper er noe flaut som br skjules. Srlig unge jenterskammer seg over sine nakne kropper, og med dette sine intimomrder. Jeg var tidligere denne uken s heldig snakke med to av disse unge jentene, og de kunne fortelle om hvor pinlig det er at de har ftt mer kjnnshr enn andre i klassen. Stadig yngre barn blir bevisst sine egne kropper og sammenligner denne med andres, og jeg har har venninner som ikke kan forst hvordan deres dtre allerede fr skolelader syns det er flaut om noen ser dem nakne.

Nr skjedde dette? Nr ble det viktigere sammenligne egen vagina med klassevenninnenes enn dusje? Hvordan skal noen vokse opp til ha et sunt forhold til kropp,seksualitet og intimhelse om de allerede som 5-ringer syns det erpinlig om noen ser dem nakne? Da jeg var 5 r lp jeg kliss naken gjennom vannsprederen i hagen og tenkte neppe over at naboen s bde meg og kusinene mine kliss nakne. Det var sommer, og vi ville bade sprederen!

Jeg unner alle lpe naken gjennom sprederen om sommeren og tar derfor p meg gi dere et aldri s lite lynkurs i vagina.

//Deler av dette innlegget er hentet fra Huffington Post.

//Innlegget er kreativt og fritt oversatt av undertegnede, som ogs har lagt til et par egne kommentarer.

I flgeen underskelse gjennomfrt av Canesten bruker ikke kvinner nok tid til ta vare p vaginaen vr. Underskelsenviser at 84% av dagens kvinner er mer opptatt av holde vre intime omrder frisert og stylet enn sjekke dem for helseproblemer.For i rette opp i dette nskerDr. Henderson n avkrefte 10 vanlige myterom vaginaer og intimhelse.

Strrelsen p vagina avhenger av kroppsbygning.

Det er liten eller ingen korrelasjon mellom en kvinnes hyde og kroppsbygning og vaginaens strrelse.Fakta er snarere at vaginaens strrelse og form varierer fra person til person, og det finnes absolutt ingen standardmal. Det er ogs viktig merke seg at vaginaen er svrt tyelig og kan bde trekke seg sammen og utvide seg under samleie, fdsel eller hormonelle svingninger. Det er alts ingen one size fits all nr det kommer til vaginaen.

En vagina har flere deler, somkjnnslepper, klitoris og uretha.

Vaginaen, eller skjeden, brukes ofte for beskrive hele det intime omrdet. I utgangspunktet er selve skjeden kun den muskulse indre passasjen som ender i livmorhalsen og pningen til livmoren. Ja, du leste riktig. Muskuls.

Det mange ofte kaller for de ytre deler av vagina er det som kalles vulva. Vulvaen er en paraplybetegnelse for de ytre intimomrdene, som inkluderer de ytre og indre kjnnsleppene, skjedeinngangen og urinrret.

En sunn vagina lukter ikke.

Alle kjnnsorganer og genitaler har en naturlig lukt, men vaginaens lukt kan til tider vre noe sterkere. Dette pvirkes av hormonelle svingninger, graviditet og etter sex. Vi har ogsmye svettekjertler i underlivet, noe som kan pvirke lukten og til tider produsere svettelukt. En vanlig rsak til enringer i lukt er baktriell vaginose eller soppinfeksjon. Her er det sentralt at du vet vet hva som er din naturlige lukt, og at du tar kontakt med lege om denne endrer seg.

Infeksjoner skyldes drlig hygiene

Nei. Paradoksalt nok kan de vanligste infeksjonene skyldes at man nsker vre ren. Vagianen er imponerende nok et selvrensende organ som har en naturligflora medsur pH sombidra til hindre infeksjoner. Overdreven vasking og bruk av spe forstyrrer den naturlige bakteriefloraen i skjeden. Hvor kult er det ikke at vi er selvrensende, jenter?

Utflod er skittent.

Nei. Utflod er fullt av bakterier som hindrer infeksjoner. Utfloden bidrar til smre og rense skjeden og er p ingen mte skitten. Sunn utflod skal vre hvit eller klar i fargen, og relativt fri for lukt.

Som beskrevet ovenfor er det viktigste at du vet hva som er naturlig for deg slik at du vet om utfloden din forandrer seg i mengde, lukt eller farge. Da er det viktig oppske lege.

Soppinfeksjon er den vanligste infeksjonen.

P tross av at soppinfeksjon er den best kjente vaginale infeksjonen er faktisk baktriell vaginose den infeksjonen som forekommer oftest hos hvinner som ikke har kommet i overgangsalderen. Baktriell vaginose kan forekomme ved overdreven vasking og bruk av parfymerte sper. Alt dette vil pvirke og forstyrre skjedens naturlige PH-balanse.

Baktriell vaginose er en kjnnsykdom.

Veldig feil. En underskelse gjort i Storbritannia avslrte at 60% av de spurte kvinnene trodde at baktriell vaginose var en seksuelt overfrbar sykdom p lik linje med for eksempel chlamydia. Det er viktig vite at baktriell vaginose p ingen mte er en kjnnssykdom, men en infeksjon som kommer som flge av en kning i de bakteriene som naturlig finnes i skjeden. Dette p grunn av ubalanse i PH-verdien.

Infeksjoner underveis i svangerskap er grunn til bekymring.
Infeksjoner kan vre mer vanlig nr en gravid p grunn av naturlige hormonelle endringer- Mistenker du at du har en vaginal infeksjonunderveis i svangerskapet kanlegen din hjelpe deg med stille diagnose og gi rd mht behandling.

Masse sex forrsaker at skjeden vier seg ut.

NEI! Skjedemuskulaturen er imponerende tyelig. Ved seksuell opphisselse vil vaginaen respondere ved utvide slik at den er klar for samleie, men s trekker den seg tilbake til sin originale strrelse etterp. For ha det helt klart: mengder med sex pvirker ikke skjedens stramhet.

S virkelig, jenter. Vaginaen er naturlig, fin og personlig. Jeg sier ikke at du m vise den til alle for vre innafor, men du skal i hvert fall ikke skamme deg over den!


Jeg har tidligere skrevet om sex og om prevensjon, og da med fokus p kjnnssykdommer ogansvarsfordeling.

Visste du forresten at40% av norske kvinner skulker underlivssjekken (tall og sak fra 2013), og generalsekretr i Kreftforeningen uttaler at det er alarmerende at unge kende grad ikke mter opp til sjekk? De siste ti rene har 25 prosent flere yngre kvinner ftt livmorhalskreft. Sjekk hvor ofte du br teste deg her.

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Woman's naked body. Front view. Closeup. Licensed from: BDS / yayimages.com

11 rd for unng kriminalitet

I raushetens tid har etterforskningslederen ved avsnittet for seksualforbrytelser i Oslo kommet med noen anbefalinger han mener kvinner skal flge for unng bli voldtatt eller antastet. N kommer ogsvrige etater p banenmed gode rd for unng bli utsatt for kriminelle handlinger.

Etat for tyveriforebygging, voldsunngelse og trafikkforetredelsesmovirkning kaster seg p med sine anbefalinger, og jeg har ftt frsterett til publisere det her p min blogg!

Dette er rd absolutt alle br ta til seg og flge i hverdagen folkens:

  1. Ikke kjp dyr mobiltelefon. Husk at dyre telefoner er veldig fristende og nesten umulig motst for kriminelle.
  2. Unng omrder hvor det oppholder seg fulle mennesker. Fulle mennesker har mindre selvkontroll og det er derfor stor fare for bli utsatt for blind vold, og spesielt hvis du er en tildels irriterende type.
  3. Ikke kjr bil. Enkelte gasspedaler er mindre motstandsdyktige enn andre og risikoen for kjre ulovlig fort er tilstede.
  4. Ikke ha dyre verdisaker som TV, spillkonsoll eller slvty hjemme. Oppbevar det trygt i banken.
  5. Ikke bruk bankkort. Det er veldig fristende for kriminelle stjele identiteten din eller svindle bankkortet ditt, derfor er det best ta ut kontanter i banken.
  6. Ikke ha ting i lommer eller vesker. Tape det til kroppen under klrne, og da gjerne skjult i kroppens naturlige sprekker og hulrom.
  7. Ikke ta t-banen. 70% av Nettavisenes lesere mener at det er akseptabelt med sjikane p t-banen.
  8. Hvis du har dyre og fine klr kan det vre lurt rive noen huller i plaggene slik at de blir mindre fristende stjele.
  9. Vr lydig mot din partner. Hvis han eller hun blir sint eller irritert kan det vre trblete for vedkommende motst trangen til utsette deg forpartnervold.
  10. Hvis du er rik kan det vre en ide at du unngr f barn, og om du frst har gtt i den fella er det viktig aldri slippe dem av syne. Barna kan bli kidnappet for lsepenger.
  11. Hvis du er jente: slutt vre jente. Bare det at du er jente kan vre nok til en fyr faller for fristelsen til ligge med deg mot din vilje.

Nei, dette er ikke reelle rd. Ja, det er oppspinn og fjas. Disse rdene er en spk i like stor grad som at rdene for unng bli voldtatt minner mest om en spk.

Jeg vet at det hres utrolig ut, men det er faktisk kun (og da mener jeg kun) den som utfrer handlingen som er skyldig i at handlingen utfres. Det er kun(og da mener jeg kun) den kriminelle som er kriminell. Alltid.

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.


Foto: Scanpix

Gullbarbie og muskelbunter

Visste du at du hver dag fr mellom 4 og 5000 kommersielle budskap slengt i ansiktet, uten ha bedt om det? Visste du at svrt mange reklamer spiller p ensidige og uoppnelige skjnnhetsidealer, seksualisering og gammeldagse kjnnsroller for selge produkter?

Som mange er klar over utvikles stadig skjnnhetsidealer opp mot det uoppnelige, og presset om se perfekt ut formidles i stor grad gjennom retursjering av bilder. Innhold i reklame- og medier blir stadig mer seksualisert, og reklamebransjen er uten tvil dyktige nr det kommer til fremme gamle kjnnsroller (Kilde: Gullbarbie.no -min utheving).

Karoline Steen Nylander, leder i Press, ppeker at unge bde drikker og ryker mindre i dag. Ungdommen n til dags er mer pliktoppfyllende enn noen gang tidligere, men p den andre siden ser vi at stadig flere sliter med psykisk helse. Fra 2004 til 2014 kte bruken av antidepressiva hos jenter i alderen 15 ? 19 r med 57%. Hos gutter i samme aldersgruppe var tallet 43%. Vi vet at unge menn er overrepresentert i selvmordsstatistikken, ogat disse iliten grad sker hjelp hos psykisk helsevern fr de tar livet sitt (Kilde: Dagsavisen-min utheving).

Det bekreftes iSIFO-rapport fra 2014 omhandlende retusjert reklamehvordan gutter bygger kropp og muskler og jenter trener for holde seg slanke og stramme, og mange sier at de gjr dette for fle seg mer vel (Rysst & Klepp 2012).

I rapporten trekkes det frem at baksiden av denne tilsynelatende sunne trenden er at antallet som er misfornyd med egen kropp i dag synes utbredt (Rysst & Klepp 2012, Wasylkiw et al. 2009), og at mange unge av begge kjnn sliter med spiseforstyrrelser (Skrderud et al. 2004, Brresen & Rosenvinge 2008). En av guttene som er intervjuet i underskelsen uttaler om kroppspress at dette er "presse kroppen til se bra ut. For gutter handler det om ha muskler og snn.." (gutt 1, skole B) (kilde:Sifo.no - min utheving).

Vi leser stadig om unge jenter som utsettes for kroppspress, usunne idealer og forbilder. Jeg har tidligere skrevet om dette i flere innlegg. Se for eksempel et av mine nyeste innlegg "Pupp, kroppspress og whisky" ogdet litt eldre "Sommerkropp, bikinikropp, helrskropp, min kropp!".

Historier om mobbing og spiseforstyrrelser med fatale konsekvenser fortsetter sjokkere oss, og hvordan unge mennesker slites i stykker av press utenifra preger nesten daglig mediebildet. I TVs nye dokuserie "Sykt perfekt" fr vi et verdifullt innblikk i syv unge jenters hverdag. Det er ingen tvil om at denne ikke er like lett, og at jakten p den perfekte fasaden preger jentenes livi stor grad. Jeg mener p ingen mte at dette skal kimses av, men hva med guttene?

Bendik Hallstensen (19) stiller i sitt Si D;-innlegg det svrt betimelige sprsmlet "Hvorfor er det ingen gutter med i Sykt Perfekt?" Ja, TV2, hvorfor er det ingen gutter med i Sykt Perfekt? Er det slik at kun er jenter som har utfordringer knyttet til prestasjonsangst, sosial angst og streben etter den perfekte fasaden?

Isnitt begr seks norske gutter i alderen mellom 20 og 30 r selvmord hver mned

Hallstensen skriver blant annet at "i snitt begr seks norske gutter i alderen mellom 20 og 30 r selvmord hver mned".

I november 2015 kunne vi lese om "Magnus" (20) som trener til han kaster opp. Iflge psykiater Finn Skrderuder misnye med eget utseende er i ferd med bli et maskulint problem. Han sier blant annet at"flere gutter gr seg vill i dietter og helsestudioer. De ser en kropp de mener er for liten i speilet. Vi ser gutter som er besatt av kroppens utseende, muskulatur og trening". Denne besettelsen av vre stor kalles av noen megareksi, men formelt sett er dette ikke en spiseforstyrrelse man kan bli diagnostisert med. Skrderuder ikke tilhenger av navnet megareksi, da det i utganspunktet betyr "storappetitt". Han mener dette ikkeer problemet, men snarere overdreven opptatthet av kropp, utseende og muskler.(kilde: Aftenposten).

Misnye med eget utseende er i ferd med bli et maskulint problem

Sondre (13) forteller at "man m vre mager for bli godtatt, og hvis man ikke har pack, er man feit" (kilde: Aftenposten).

Som en motvekt til reklamepress og ensidige skjnnhetsidealer startet Press i 2010Gullbarbie-konkurransen. Prisen, en gullfarget Barbiedukke, gr til den reklame- eller medieaktren som er "best p f ungdom til fle seg verst", og det er ungdom selv som stemmer frem vinneren (kilde: Press.no).

rets nominerte er Proteinfabrikken, Dagbladet og Brun og Blid. Se begrunnelse her:

Proteinfabrikkens reklame retter seg spesielt mot unge gutter, og bidrar til skape et stort press knyttet til utseende. Proteinfabrikken spiller p gamle kjnnsroller og ensidige idealer for selge sine produkter.

Dagbladet bruker gamle kjnnsroller og seksualisering p sine forsider for selge flest mulig utgaver. Dagbladet forteller at det kun finnes n mte se ut og vre p for at du skal vre perfekt.

Solariumskjeden Brun og Blid har i 2015 satset hardt p n ut til mange mennesker med sin ekstremt ensidige reklame. P busstopp og i sosiale media har de brukt samme type modeller, og vist liten grad av mangfold

Drlig selvbilde og depressive tilbyeligheter blant ungdom fortjener seris debatt og konkrete handlinger. Jeg mener detikke er nok fokus p alt kroppspresset unge blir utsatt for, og mener derfor atPoteinfabrikken fortjener rets Gullbarbie!

Fristen for stemme er er3. februar ogvinneren kres4. februar. Utdelingen foregr p Litteraturhuset kl 19:00 og er pen for alle. Ta med den kroppen du har og kom da vel?

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg og god-kommentarer rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt? Flgmeg gjernep Instagram!


Foto: hentet fra Press.no

Netthat, tffe 19-ringer og en Marvelmaskin.

De som har fulgt meg og bloggen min en liten stund kjenner til mitt engasjement nr det kommer til netthat og kommentarfelt-dritt. Denne bloggen ble i sin tid opprettet som et utlp for mine tanker og refleksjonerrundt saker som engasjerer meg. I stedet for kunkommentere i kommentarfeltene til artiklene som engasjerer meg skriver jeg mine kommentarer her, og derav navnet Kommentarfeltet.

En av tilbakemeldingene jeg ofte fr (hvis vi ser bort i fra kommentarer som omhandler at jeg er en landssviker som fortjener bli gruppevoldtatt av IS-krigere) er meldinger i innboks av jenter som er forbausetover at jeg tr. For meg har det aldri handlet om trre, men et forsk p vre en motstemme i alt kaoset. Som jeg har skreveti flere tidligere innlegg (du kan lese et av disse, Je suis Askeladden,her)fler jeg at det er viktig mteholdinger man er uenig imed motargumenter. Jeg fler at det er et felles ansvar rske tak i holdninger man ikke nsker skal prege vrt samfunn, og kjempe med nebb og klr for endre dem. Det er fortsatt hp, er det ikke? Jeg tror det, og jeg nsker dele et eksempel p dette med dere.

Tidligere dennemnedenble Julia Friberg (19) intervjuet av Aftenposten om hvordan hun er blitt kjent med flere unge syrere gjennom fotball og andre frivillige aktiviteter. Hun har skrevet om dette i sin egen blogg, hvor hun tar et oppgjr med negative kommentarer hun har lest om asylskere i hst. Friberg flger opp med et Si D;-innlegg hvor hun at hun deler sin opplevelse av f sine frste hatefulle kommentarer.

Dette innlegget ble delt p Facebook, og kommentarene lot ikke vente p seg. Mange i kommentarfeltet tok avstand fra den type kommentarer Friberg har mottatt, og en del av meg blir rett og slett forundret over overraskelsen og sjokket enkelte utviser. Hvor har dere som fortsatt ikke har ftt med dere at netthat er blitt dagligdags oppholdt dere?

Mange svarer ogs at man m tle dritten nr man velger uttale seg. M man virkelig det? M man tle bli kalt de styggeste ting av den ene grunn at noen er uenig med deg? Som en som bde uttaler seg,mottar de sjukeste og til tider latterligste kommentarer, og som har ftt litt tykkere hud flte jeg for kommentere. Jeg skrev flgende:

St p! Fr nesten daglig lignende kommentarer, og mye verre, p egen blogg. Hore, muslimelsker, terror-tilhenger, landssviker, hjernedd osv er gjengangere. Har et par faste som ser det som sin misjon hudflette meg fordi er uenig (Hei Kjetil), og de strr om seg med ufine superlativer og forsikringer neg om at jeg er trygg fordi jeg er hvit "s lenge jeg ikke parer meg med en svartskalle" m vite. Motbydelig, provoserende og n dessverre noe jeg er blitt vant til. Tips gjerne Kripos nr du ser hatefulle meld p nett: http://tips.kripos.no

Hvorfor? Fordi jeg tror det er viktig signalisere at slike hatefulle kommentarer ikke er akseptert i vrt samfunn. Fordi det er uhorvelig tft av en 19-ring st i mot slike meldinger og kommentarer. Fordi flere br, og m, trre uttale seg. Fordi jeg tror det er viktig st sammen for at hatet ikke skal vinne.

Fordi jeg tror at det nytter. Hvorfor jeg tror at det nytter? Fordi jeg f dager etter at jeg postet min kommentar fikk flgende melding fra Julia Friberg:

Hei Linn! Jeg vil bare veldig gjerne f takke deg for at du forsvarte meg i kommentarfeltet under Si;D-innlegget jeg skrev som Aftenposten delte p face. Til tross for at jeg har blogget i over et r (dog om helt andre ting (les; svada) enn innvandring da jeg i utgangspunktet nsker underholde fremfor provosere), har jeg aldri mottatt en eneste hatkommentar. Derfor er det litt uvant lese disse hatkommentarene nr de er rettet mot meg selv, og selv om jeg s gjerne skulle sagt at jeg gir fullstendig faen, s m jeg jo innrmme at det er vondt. Tusen takk for gode ord, og tusen hjertelig takk for at du er deg. Mvh en fellow landsforrder.

Og bare for gy kan jeg jo dele atFriberg flger opp med denne meldingen (som svar p at jeg ble s glad for den forrigemeldingen at jeg begynte grine):

Nei ikke grin a Linn! Du delegger illusjonen min om at du er en steinhard Marvelmaskin som skal redde verden med bloggen din en dag!

Det nytter. Jeg lover. Du m bare trre si i mot p tross av det til tider er vondt.

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg og god-kommentarer rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt? Flgmeg gjernep Instagram!






Pupp, kroppspress og whisky

Heroin-chic epoken er kanskje over, men midjen forblir. Og puppene og rumpa er fylt med silikon. Hva er bedringen i det?

Slik starter Vilde Gotschalksens kronikk, Selvutslettende kroppsfiksering, i Aftenposten 15. januar. Videre skriver hun at motemagasinene lrer unge kvinner mestre eget utseende med nye klr, sminketips, dyre kremer og treningsrd mens bloggerne gr et steg videre med plastisk kirurgi.

Samme dag skriver Knut Nrum at internett kroppspresser oss, og at vi selv har et ansvar for logge av. Han kommer samtidig med en oppfordring til mediene om visse grep som kan og br tas. Ett av disse er for eksempel "ikke bruk modellkropper til illustrere alminnelig journalistisk stoff om brystkreft og erogene soner". Hr hr!

Under Vixen Blog Awards valgte en av Norges strste bloggere flashe puppen som takk for pris. For all del, Sophie Elise m flashe s mye pupp hun bare gidder, hun har tross alt betalt i dyre dommer for dem s det er ingen vits i skjule herligheten. Jeg kan vre fan av bde flashing og pupper, noe jeg ikke er fan av er den latterlige begrunnelsen hun hostet opp i etterkant.

Nr samme blogger s sent som i november 2015 postet en liten guide i fillers og botox, og presterer lire av seg setninger som"..vent til dere er 18 r, MINST. Man har enda litt "babyface" nr man er 18 r, faktisk br man vente til man er 20, men jeg har full forstelse om dere har store komplekser og ikke "klarer" vente alts.." kjenner jeg at jeg blir litt svett. I samme innlegg er Sophie Elise ikke snauere enn at hun tilbyr sine lesere, som det er naturlig anta er relativt unge, 20% p slike behandlinger.

Sophie Elise er nylig blitt kret til den mektigste kvinnen innen norske medier av Medie24. Om kringen uttaler hun selvat "det er en ny tid n, og man pvirkes fra flere kanter enn kun utdannede journalister eller toppsjefer. Og jeg synes det er jvla kult". Hun har rett. Hun har en pvirkningskraft som det ljomer av. I kommentarfeltet under innlegget om fillers og botox kommenterer ei ung jente "Synes du er kjempepen og vil ta restylane i leppene snart." Hvor kult er egentlig dette, og er det i det hele tatt lovlig? For de som ikke kjenner til botox kan jeg informere om dette er et legemiddel som det flgelig erforbudt reklamere for(kilde: Nordlys).

S silikonen er borte, ogalt er mye bedre n? Fortsatt besatt av kropp men..?

I disse dager kan vi ogs lese om Lene Alexandra som stolt forteller at hun blir den eneste i sin konkurranseklasse uten silikon.For meg fremstr ikke dette som s mye bedre nr konkurransen er bikini-fitness. I en slik konkurranse blir deltakernevurdert fra topp til t kun ikledden liten strass-bikini. Som Lene Alexandra selv forklarer er dette"en bikini fitness-konkurransehvor jeg blir vurdert ut i fra trening, anatomi, kroppen og hvor mye jeg har formet den. Den skal se ut p en spesifikk mte og ha symmetri. Samtidig som man ogs blir vurdert ut i fra hud, hr og hvordan man poserer. S det er jo en beauty-konkurranse men med muskler" (kilde: TV2).

S silikonen er borte, ogalt er mye bedre n? Fortsatt besatt av kropp men..? Jeg skjnner det virkelig ikke.

Personlig syns jeg det er et mas dette med kropp.Hvordan f den perfekte bikinikroppen p null komma svisj, se her for oppskrift p sommerkroppen og hashtag SK2016. Ikke spis snn, spis dette men ligg for all del unna dette! Her er velsene som gir deg sixpack p et kvarter og dette pudderet gjr deg sju r yngre! P den andre siden str de som messer om helrskroppen, de som kjemper mot den evige jakten etter den perfekte kroppen og de som skal bekjempe kroppsfokus med nakenhet. Vr naturlig, slik sminker du deg naturlig, vr ekte og elsk deg selv. Mottatt, registrert og vr s god bli gal.

Da jeg for alvor begynte trene for 7-8 r siden oppndde jeg rasktresultater. Jeg har alltid vrt tynn, og veien fra tynn til trent var for meg veldig kort. Jeg jobbet p treningssenter, trente med personlig trener og kjrte 5-6 kter i uka. Jeg var fokusert, mlbevisst og beinhard. Jeg elsket de harde styrkektene sent p kvelden, og jeg elsket bokse for trene kondisjon. Jeg elsket se spagettiarmene endre form og hamstringen vokse. Virkelig.

Det er en kort vei fra full kontroll til styres fra et ytre press om hvordan en br se ut.

S kom smellen. Jeg drakk te, spiste fuglefr, egg og avokado, leste magasiner og trente. Jeg merket ikke smellen fr jeg veide 50 kg, hadde fettprosent p 9,5 og menstruasjonen uteble i 4 mneder. Blodprvene viste alvorlige mineralmangler, jernmangel- og megaloblastanemi. For meg ble dette en viktig lrepenge.

Det er en kort vei fra trene for f overskudd, og ikke ha overskudd til trene. Det er en vanskelig balansegang mellom trene for se trent ut og trene for vre frisk. Det er en kort vei fra full kontroll til styres fra et ytre press om hvordan en br se ut.

Jeg har fortsatt dager jeg tenker at jeg er blitt tynnfeit, at rumpa er slapp og armene utrente. Jeg har utrolig svake yeblikk hvor jeg str foran speilet med sprittusj for markere hva som m strammes opp. P de dagene srger jeg for ta vare p meg selv p andre mter enn lpe til treningssenteret. Jeg mter ei venninne, gjr noe hyggelig, gr en lang tur med Cava, ser en film, plyer gjennom noen episoder med en aller annen serie og spiser noe godt.

Det er ikke noe i veien med ville ha muskler fremfor fett.

Det er ikke noe i veien med fokusere p kropp og helse. Det er ikke noe i veien med ville ha muskler fremfor fett. Det er nr mlene settes etter hva som str med fet skrift p forsiden av tabloidene eller hva en blogger sier er in det blir feil.

Dette er innlegget er ikke ment som kritikk av Sophie Elise eller Lene Alexandra, men snarere en oppfordring om vre litt mer bevisst den makt en mektig media-profil har. Personlig syns jeg Sophie Elise er relativt kul, men jeg skulle nske hun hadde sagt noe snt som at "jeg har brukt s mye penger p f akkurat disse puppene at jeg gjerne vil vise de frem".

.. si at dunsker bekjempe kropsspress med naken pupp og reklame for fillers og botox blir bare for dumt. Det blir litt som drikke whisky med begge henda i protest mot drikkepress.

Det er ikke noe i veien med ville se bra ut, men si at dunsker bekjempe kropsspress med naken pupp og reklame for fillers og botox blir bare for dumt. Det blir litt som drikke whisky med begge henda i protest mot drikkepress.

nsker du delta i kampen mot kroppspress? Stem p den du mener fortjener rets Gullbarbie her. Hvorfor? Fordi ingen burde kunne tjene penger p andres drlige selvtillit! Innlegg om dette kommer i lpet av uken!

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!






Bedre rettssikkerhet for dyr n!

I Namdal tigngrett er en mann i 30-ra dmt til fire mneders fengsel etter at 92 storfe sultet i hjel i fjset hans vinteren 2014. Aktors pstand var halvannet rs fengsel (kilde: Dagbladet).4 patetiske mneder for ha forrsaket at 92 dyr sultet i hjel? Give med freakin' break! Det er p hy tid bedre dyrs rettssikkerhet!

Jeg vet ikke hvorfor jeg blir sjokkert, men jeg hper det ligger i min natur og aldri bli vant til lese sakeromhandlende barne- og dyremishandling. Jeg hper jeg alltid vil bli like kvalm som jeg nblirav se bildene av de ddedyrene.

Bergensavisen meldte i september(2015) om en mann i 50-60 rene somble siktet for seksuell omgang med dyr. I mannens bopel fant de ogs barneporno. Igjen ser vi et levende eksempel p at mishandling og misbruk av dyr gr hnd i hnd med tilbyeligheten til utfre grufulle handlinger overfor mennesker. Jeg vet ikke med deg, men noe inni meg rakner nr jeg leser slike saker. Jeg klemmer dachsen min godt inntil meg og lover at ingen skal f skade henne. Hva er galt med mennesker som gjr slike ting?

Foto: Bjrn Tore Moen

Sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker har vrt pvist gjennom mer enn 30 r gjennom forskjellige forskningsarbeid.

"Sammenhengen mellom vold mot mennesker og vold mot dyr blir sett p som stadig viktigere av voldsforskere. Dyremishandling er ofte det frste tegn p at en person har voldelige tendenser som ogs kan manifestere seg i vold mot mennesker." I USA flges saker omhandlende dyremishandling opp av politiet p bakgrunn av at vold mot ethvert individ anses som et faresignal som setter alle individer i fare. Heldigvis har dise studiene i begynnende grad n overbevist bde sosiologer, jurister og domstoler i land hvor forskningen er gjort, og det er bred enighet om at voldshandlinger mot dyr fortjener oppmerksomhet og reaksjoner (kilde: NOAH).

Ogs sammenheng mellom dyremishandling og vold mot kvinner er vist i Pilotprosjekt finansiert av Dyrevernalliansen (utfrt av Margunn Bjrnholt i 2014).

"Dyremishandling har ogs vist seg vre en indikasjon p at det ogs blir begtt vold mot andre medlemmer i husstanden. I 1997 viste en underskelse gjort i de 50 strste krisesentrene i USA at 85 % av kvinnene, samt 63 % av barn som var offer for familievold fortalte om mishandling av dyr. Vold og drap av kjledyret er ogs i flere tilfeller brukt som pressmiddel av overgriperen." (Kilde:Dyrebeskyttelsen).

Jeg er enig med Dyrebeskyttelsen i deres uttalelser om at mishandling og vanskjtsel av dyr er sterkt nedprioritert hos det offentlige, politi og ptalemyndighet. Iflge norsk straffelov har dyr fortsatt status som en ting, og vold mot dyr anses som skadeverk. Iflge Dyrevelferdsloven, 3 - har dyr egenverdi (...) og skal behandles godt og beskyttes mot fare for undige pkjenninger og belastninger. Straffelovens 291 omhandler skade p annen manns gjenstand og benyttes flittig nr eide dyr skades. Straffelovens 407 forbyr krenke annens rett ved drepe dyr som ikke er i noen eie. Hvordan henger dette i trd med at dyr, rent juridisk, anses som en ting? Er ikke min hund, Cava, noe annet enn min "eiendom"? Er vold mot dyr det samme som volde skade p andres eiendom ?

"Selv om straffeloven paradoksalt nok i visse tilfeller kan gi dyr bedre vern som eiendom enn det de ville ha hatt av Dyrevelferdsloven, er det problematisk dmme skade p dyr som skadeverk" (kilde:NOAH og Straffeloven).

Den vre strafferammen for mishandling av dyr er p tre r. Tre r. I Norge har vi flere alvorlige og grove eksempler povergrep, langvarig dyremishandling, tortur, drap og seksualisert vold mot dyr. Disse lovbruddene har i de fleste tilfeller resultert i en liten bot, kortere fengselsstraffer (som regel betinget) og svrt sjelden ubetinget dom. Personer som finnes skyldig i slike lovbrudd kan riktignok miste retten til holde dyr, men dette forbudet brukes altfor sjelden. Man ser at, nr forbudet settes i kraft, kun er for en begrenset periode og kun for enkelte dyreslag.

Mishandler du ti hunder kan du lett skaffe deg tjue katter uka etter.Du kan forsvidt ogs gtil anskaffelse av flere hunder, for det utfres ingen kontroll p at mennesker som mister retten til holde dyr faktisk ikke skaffer seg nye dyr. Det er ingen automatikk i det miste retten til holde kjledyr, og det vil vre av stor betydning for dyrs rettssikkerhet at personer som mister retten til holde dyr faktiskmister retten til holde alle dyrearter. Dyrebeskyttelsen fremmer ogs viktigheten av at straffereaksjonene samsvarer med detantall dyr som er blitt mishandlet og vanskjttet. I de fleste dyretragedier som rammer produksjonsdyr kan det vre flere hundre og noen ganger tusenvis av individer som rammes (kilde:Dyrebeskyttelsen).

I 1972 ble forbudet mot ha seksuell omgang med dyr fjernet da sodomiparagrafen i straffeloven ble opphevet. En avhandling fra kriminologisk institutt viser at 22 % prosent av alle norske veterinrene har hatt mistanke eller visste at dyr de har behandlet er seksuelt misbrukt. Trolig er mrketallene store. Iflge Dyrevelferdsloven av 2010 14 er det ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr et lovbrudd.

NOAH har utarbeidet en liste over dommer i saker omhandlende dyremishandling. Som et eksempel fikk en person i 2013 patetiske 7000 kr i bot for sl ihjel en katt.Til sammenlikningfikk entiltalt en bot p 8000 kr for urinere p gata. Lista er lang. Se den her.

Dyrevernalliansen har uttalt at de anser dommen et hn, og dette er noe jeg er hundre prosent enig i!

La oss n krysse alle lemmer for at Norges frste Dyrepoliti tar sin jobb p alvor og endrer den patetiske kursen dyrs rettssikkerhet har tatt i mange r! N er det p hy tid at ogs dyrs rettssikkerhet styrkes!

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!





//Alle bildene i dette innlegget er tatt og eies av Bjrn Tore Moen. Bildene er gjengitt med tillatelse. Han kan flges p Instagram her.

Rdstrmpe-dialogene

I gr skrev jeg litt om seksuell trakassering og diskriminering p tvers av etnisitet. Jeg kom i etterkant inn i en diskusjon med et par venninner som ble opptatt av fortelle om hendelser de har hatt med norske gutter, og da gjerne i jobbsammenheng. Dette med kvinnesyn er et stort tema, og jeg vil fremover forske belyse forskjellige sider ved fenomenet.

Hva er det egentlig med at kvinner enten skal vre hore eller Madonna, og at det hre ei jente bli kalt "hore" er noe man enkelt og greit bare m finne seg i? I raushetens tid skal jeg i dette innlegget ikke skrive s mye selv, men snarere dele et lite knippe samtaler med dere. Noen selvopplevde og noen gjenfortalt fra venner og venninner. Det de har til felles er at disse samtalene har vrt med norske menn (eller gutter fr vi vel si med tanke p det mentale modenhetsnivet de fremviser) i 20-30-rene.

Jeg overhrtekollegene minekalle en jente hore og mtte jo sprre hva de mente.Samtalen gikk noe som det her:

-Tar hun betalt for sex?

-Nei

-nei. Hva er det da som gjr at dere kaller henne hore?

-Hun har ligget med hundrevis av menn!

-Ja, har hun ligget med deg?

-Ja.

-Javel. S du ser p deg selv som en horekunde du alts? Det er jo en del vrre og dessuten forbudt ved norsk lov.

-Eh

-Ikke det nei, men da er hun vel heller ingen hore?

I lunsjen i dag fortalte noen glupinger dengamle vitsen om alle damer er enten horer eller dumme, for hvis du fr tilbud om en milliard for ett ligg er du dum hvis du sier nei men hore hvis du sier ja. Jeg klarte ikke dy meg:

-OK, men gjelder ikke det alle? Alts menn ogs?

-H, hva mener du?

-Hadde du sagt neitil en milliard? Nei? S du hadde alts bare dratt bed buksa og byd deg frem? Ok. Da er vel du en liten hore du ogs?

En kamerat forteller at han jobber i et mannsdomiert arbeidsmilj, og at damepraten der i hovedsak gr p om dama er pulbar eller ikke.

P et utested p Solli Plass str to gutter og diskuterer, og de har konkludert med at "pene jenter knuller ikke".

-Unnskyld meg gutter, men er dere helt p brtur? Hva mener dere med at pene jenter ikke knuller? Blir de mindre pene hvis de knuller eller knuller de ikke i det hele tatt?

-Jenter som knuller (uten at de kunne forklare hva som ligger i "knulle", og hva som skiller dette fra ligge, pule, elske, ha sex eller samleie) er drmme-damer, men ikke kjreste-damer. Kjreste-damer er ikke lse!

-Dere er jo helt skada. Takkfor meg.

En annen samtale forlp som flger:

-S hun er hore fordi hun har ligget med mange?

-Ja?!

-Hvor mange har du ligget med da? Det blir ikke det samme? Hvorfor ikke?

(dette har de selvsagt aldri noe godt svarp)

Sier vi imot blir vi gjerne mtt med latter og det velbrukte og gyldigeargumentet om at vi er rdstrmper. De syns selv de er hysterisk festlige, men jeg hper innerst inne at de en dag lrer noe av bli motsagt.

Samtaler som dette har venninnene mine og jeg hatt og hrt utallige ganger. Det er sren meg helt utrolig hvor mange som slenger ut ord som hore i hytt og pine. Jeg prver ta det som en personlig fornrmelse hver gang jeg hrer noen snakke nedsettende om jenter. Det burde alle gjre.

Er du med p ta avstand fra seksuell trakassering, diskriminering, overgrep og rass-oppfrsel i alle farger og fasonger?

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!

Foto: Yayimages.com

Rass-oppfrsel i alle farger og fasonger

I forlengelse av mitt innlegg om det spre frykt som metode har jeg et sprsml til dere lesere. Jeg fr, som jeg poengterer i flere av mine innlegg og som du som leser enkelt kan f bekreftet ved beske kommentarfelt p diverse innlegg, endel kritiske og til tider hatefulle kommentarer. Det deles linker til artikler som, iflge de som deler dem, bekrefter og gir legitimitet til deres innvandrings-kritiske tankegods, og i disse delingene spes det p selvgode "i told you so" med pflgende pstander om hvornaiv og uintelligent jeg er, at jeg selvsagt ikke aner hva jeg snakker om, at jeg er en landssviker og at det er snne som meg (..) som er skyldige i at samfunnet vrt gr til helvete.

Vi ser en gjennomgende tendens til ukritisk delesaker og artikler hvor en er enig i (deler av) utsagnet, og med dette flger en likegyldighet omkring det faktum av at pstandene de fremmer ikke alltid speiler det reelle hendelsesforlpet.

Et glitrende eksempel p dette er de siste tids nyheter om hvordan politiet i Stockholm rapporterte at guttegjenger systematisk trakasserte unge jenter seksuelt under ungdomsfestivalen We are Sthlm i august, men skal ha holdt rapportene skjult. Iflge interne rapporter har Stockholmspolitiet beskrevet at enslige mindrerige flyktninger, i hovedsak fra Afghanistan stod bak trakasseringen og at de valgte holde hendelsene skjult for unng tillp til rasisme og fremmedfrykt.

Fakta om festival-overgrepene:

  • Under We are Sthlm-festivalen i august i fjor rapporterte politiet om omfattende seksuell trakassering, men holdt rapportene skjult.
  • Politiet sitter igjen med anmeldelser for to grove voldtekter og 36 tilfeller av seksuell trakassering etter festivalen.
  • En 15-rig gutt er pgrepet for seksuell trakassering og vold.

Kilde: Klassekampen.

N kommer det derimot frem fra flere kanter, deriblant fra ansatte ved festivalen at det skisserte bildet av innvandrerungdom som gjerningsmenn ikke ndvendigvis stemmer.

Martin Eidensten (ungdomsarbeider i Stockholm) forteller at arrangrer og politi la ned mye innsats i forebygge overgrep og trakassering. Han er tydelig p at overgriperne ikke hadde noenenhetlig hudfarge, og at disse hadde allenyanser p huden og stor variasjon i alder. Eidensten er tydelig p at at menn i alle farger tafset.

Flere av de utsatte jentene har ogs delt sine opplevelser p sosiale medier. Deres beretninger bekrefter at bildet politiet har gitt av at det utelukkende var innvandrerungdom som stod bak overgrepene ikke er forenelig med de reelle hendelsene. Det er ogs interessant se hva sikkerhetskoordinator for We are Sthlm-festivalen, Leila Baksi, har publisert. Hun argumenterer i et innlegg i Dagens Samhllefor at det hye tallet p anmeldelser skyldes at arrangrene jobbet systematisk for kartlegge omfanget av problemet. Hun skriver blant annet atvi ville lfte dette fram, noe som blant annet forklarer det hye tallet p anmeldte lovbrudd (Kilde: Klassekampen og Dagens Smhalle)

Vi ville lfte dette fram, noe som blant annet forklarer det hye tallet p anmeldte lovbrudd.

Dette viser noe som alle somsvidt har vrt borti kriminologi og diverse andre fagfelt er oppmerksomme p; nemlig at statistikken ikke ndvendigvis speiler kning i antall hendelser. Kampanjer og annet fokus rettet mot for eksempel seksuelle overgrep kan i stor grad bidra til kning i anmeldelser uten at dette betyr en reell kning i antall overgrep.

S tilbake til sprsmlene jeg innledningsvis skrev at jeg hadde.

Dere som s ivrig og hissig har delt alt dere har kommet over av artikler og innlegg om hendelsene i Sverige; deler dere ogs saker som viser atde frste antagelsene ikke stemte, eller scroller dere bare forbi mens dere fnyser inn i pc-skjermen at dere uansett vet best selv?

Jeg for min del er ikke s opptatt av etnisiteten til densom str bak seksuelle overgrep, undertrykking, sjvinisme, sjikane eller trakassering. Det finnes ingen unnskyldning eller formidlende omstendigheter for beg overgrep, og det spiller ingen rolle hvilke forfatning offeret var i. Drita full, naken og sovende p en fest, alene eller ikke alene.

Jeg, og jeg vil gjerne ha med meg flere p dette, tar avstand fra den type oppfrsel og slike holdninger uavhengig av hudfarge og etnisitet.

Hva med deg? Er du med p ta avstand fra seksuell trakassering, diskriminering, overgrep og rass-oppfrsel i alle farger og fasonger?

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!



Jeg er redd

Jeg har siden jeg startet denne bloggen mottattbde nyttige, interessante, latterlige, fine og sist men ikke minst skremmende kommentarer. Noe som henger igjen er innvandringskritiske (les: rasistiske) kommentarer med en svrt grov og kvinnefiendtlig retorikk. Jeg har trukket frem flere av disse i tidligere innlegg og jeg skal ikke bruke dette innlegget til sitere og dele skjermdumper, det jeg derimot vil rette oppmerksomheten mot erden kende tendensen til benytte seg av det spre fryktsom metode.

Fryktflelsen ligger i oss som en primal rekasjon, og enkelte lar seg styre av disse primale instinktene.

Slik jeg ser det er frykt et menneskelig instinkt. Fryktflelsen ligger i oss som en primal rekasjon, og enkelte lar seg styre av disse primale instinktene. Jeg kan forst at en kan la seg styre av fryktmen nr det kommer til samfunnsmessige tema, slik som integrering, er det sentralt at frykt viker for fornuft og kunnskap. Forst meg rett; er det noen som vet at frykten kan ta overhnd er det undertegnede. Jeg er livredd for flere ting, enkelte mer fornuftige enn andre, men det de har til felles er at frykten sjelden er rasjonell nr den kicker inn.

Frykt kommer til uttrykk som en emosjonell reaksjon nr et individ stilles overforoverveldende eller truende situasjoner. De fysiologiske forandringer som oppstr under frykt setter kroppen i alarmberedskap, i stand til klare en plutselig anstrengelse, som flukt eller angrep, men kroppens innsatsevne kan ogs bli lammet hvis frykten er for sterk (Kilde: Store Norske Leksikon)

En velkjent teknikk for bli kvitt en fobi eller irrasjonell frykt er bli eksponert for akkurat denne. Jeg har sovet i teltalene til tross for at jeg er livredd for overfalt og drept i i en mrk skog, og jeg har flere venninner som har blitt kurert for sin spryteskrekk ved ta en haug med blodprver.

Nr Abba-Bjrn kan, s kan du ogs!

Nr mediebildetgang p gang preges av politikere som spiller mer p frykt og bekymring enn komme med konkrete lsningsforslag er det viktig lytte tilbekymringene, men ogs huske at det er lsninger som skaper endring. Jeg nsker derfor oppfordrealle dere som kjenner at fremmedfrykten gr p bekostning av fornuft, kunnskap, empati og medmenneskelighet om bli kjent med en.Nr Abba-Bjrn kan, s kan du ogs! For de som ikke s fredagens Skavlan s har han ftt seg en jevnaldrende flyktningvenn gjennom et prosjekt som heter kompis.

Jeg kunne uten problem fylt bloggen med artikler om Breivik, Viggo Kristiansen, ygard, mann (24) som drepte Galina eller stefaren til Kristoffer.Jeg kunne pepret bloggen med tall og statistikker som ikke levner noen tvil om at de fleste drap som ble begtt i Norge (2013) var knivdrap begtt av norske menn som drepte sin nvrende eller ekspartner (Kilde: NRK).

Jeg kunne skrevet masse om at det riktignok er flest menn med minoritetsbakgrunn som dmmes for voldtekt i Norge s er det slettes ikke slik at det er innvandrere som str bak de fleste voldtekter i Norge. Det er snarere snn at det sjelden foreligger dom i den typen voldtektssaker som etnisk norske menn str bak, slik som sove-voldtekter,festvoldtekter og en type overgrep hvor det ofte blir ord mot ord og vanskeligere f noen dmt (kilde: blant andre tjomlid.com).

Jeg kunne p bakgrunn av alt dette konkludert med at vi br frykte alle hvite menn, men i fullt alvor folkens. Hva ville poenget vrt? spre frykt? For hva?Frykt er for mange en veldig foraktet flelse, men er det ikke litt sunt med frykt ogs? Jeg er usikker. Frykt er riktignok nrt knyttet til vrt overlevelsesinstinkt, men vi lever ikke lenger i et samfunn hvor den enes brd er den annens dd.

For at en livredd stakkar skal kunne overleve ved isolere seg i kjellerleiligheten sin m noen andre jobbe.

Vrt samfunn er basertp samarbeid og sameksistens. For at en livredd stakkar skal kunne overleve ved isolere seg i kjellerleiligheten sin m noen andre jobbe. Ja, det er viktig diskutere integrering og det er viktig ha en pen debatt om hva som ikke fungerer. Det erviktig ta tak i holdninger vi ikke nsker ha i vrt samfunn, det vre seg et umoderne og fiendtlig kvinnesyn, rasisme og annet grums.Hudfargen eller religionen til den som str bak holdningene br derimot ikke vre det sentrale. Og om vi p dd og liv skal snakke om religionen og hudfargen til dem det er grunn til frykte s m vi peke mange fingre mot hvite fjes bak store pc-skjermer. En liten hater som hamrer "for Norge til Valhall faller" p et tastatur og som uten blunke oppfordrer til vold mot asylskerefremstrsren ikke som helt ufarlig i mine yne.

Ikke server meg dine "se her! Her er en sak om muslimer som voldtar" for rettferdiggjre din egen frykt.

S vr s snill. Ikke forpest kommentarfelt under innlegg med 3 tips for holde ut kulden med artikler som kun, slik jeg tolker det, er ment skremme meg. Ikke server meg dine "se her! Her er en sak om muslimer som voldtar" for rettferdiggjre din egen frykt.En ting er alle de somsprer skremselspropaganda i kommentarfeltene, noe helt annet er det nrmektige politikere som sitter i regjering gjr det samme.Nr sentrale regjeringspolitikere, som Tajik ganske riktig ppeker, bruker sin stemmep peke p problemer fremfor jobbe mot lsninger ogfrykten spres fra verste hold blir selv jeg fullt av frykt for hvordan samfunnet vrt skal bli.

La ikke frykten for ekstremisme skremme oss mot en mer usosial og udemokratisk politikk.

Politikernes oppgave er jobbe mot en lsning som gjr at vi kan fortsette leve sammen i velferdssamfunnet vi er s privilegerte f leve i. Slik jeg ser det forutsetter det like muligheter og rettigheter for alle.La ikke frykten for ekstremisme skremme oss mot en mer usosial og udemokratisk politikk.La oss ikke skremmes bort fra de grunnleggende prinsipper som gjr samfunnet vrt s godt leve i.

Vil du lese mer av meg? Flg meg gjerne p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden. Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!





foto: Scanpix

Kjre foresatte

2016 er et ungt r, kun 6 dager gammelt, men det har alleredeftt en stygg fure. En rynke intet s ungt r skal ha. Jeg har et nske for 2016. Et nske jeg nok deler med mange, og som jeg ser preger mediebildet i dette ferske ret.Ei 13 r gammel jente har p tragisk vis mistet livet, og hennes mor er siktet for ikke ha sikret sin datter medisinsk hjelp. Jentas mobbere henges ut som mordere p sosiale medier. Pekefingre pekes (med rette) mot offentlige instanser.

I sosiale medier gr diskusjonen varm. Hvem er egentlig ansvarlig for oppdra barn til ikke bli mobbere? Skolen eller foreldrene? Hvor var barnevernet? Legene?

Denne saken er kompleks, og har mange tragiske sider ved seg. Mitt nske er at diskusjonene som flger en slik sak kan bringe noe godt med seg, og ikke bare fungere som sppelbtte og gapestokk. Jenta var 13 r. Hun har blitt mobbet i revis. Det er naturlig anta at mobberne ogs er unge i alder, og at disse startet sin karriere som mobbere som enda yngre. Hva skjer egentlig p veien mot bli en mobber? Hvem har skylden? Barnet selv? Foreldrene? Skolen?

Ja, foreldre og foresatte har uten tvil det strste oppdrageransvaret, men hvordan skal mobbing stoppes i skolen og andre offentlige arenaer ved kun ilegge foreldrene det juridiske oppdrageransvaret? Hvem skal steppe inn nr oppdragelsen hjemme, som skal sikre gode holdninger og grunnverdier, svikter? Hvem skal huke tak i den gjengen som delegger hverdagen til medelever nr den eller de foresatte som sitter med oppdrageransvaret er p jobb?

Hvor mange saker skal vi se hvor skoleleder, kommune og fylkesmann kondolerer men ikke kan uttale seg ytterligere om saken? Denne gangen er "saken" ei 13 r gammel jente som ikke lenger er blant oss.

Den avddes familie har selv uttalt at moren gjentatte ganger ba om hjelp. At datteren ble sykere og sykere som flge av mobbing, men at hun som aleneforsrger ikke fikk den hjelpen hun ba om.

I flge Djupedalutvalgets utredning hre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj(NOU 2015:2) er ingen tvil om at mobbeproblemet er stort. Iflge Djupedal har 4 prosent, eller 17.000 barn, opplevd krenkelser i sin skolehverdag. I elevunderskelsen i fjor oppga 3,9 prosent av elevene at de ble mobbet to til tre ganger i mneden eller mer. Andelen avtar i lpet av barnetrinnet, for s ke igjen p ungdomstrinnet.

Utredningen sikter seg riktig nok inn p skolesektoren, men jeg vil endog komme medmitt nske til deg somforesatt.Bry deg. Ikke bare om ditt barn, men ogs de som ditt barn str i posisjon til pvirke. Kanskje ditt barn hverken blir mobbet eller mobber selv, men sjansen er stor for at nettopp ditt barn kjenner til og er vitne til at mobbing skjer. Sjansen er stor for at ditt barn vet om krenkelser som ikke hrer noe sted hjemme, og sjansen er faktisk ikke s liten for at ditt barn bidrar til at disse krenkelsene finner sted. Det vre seg ved aktivt delta i mobbingen eller ved vende det andre kinnet til.

Som foresatt sitter du i en veldig verdifull stilling. Du ser ditt barn daglig. Du sitter mest sannsynlig ved et middagsbord ved siden av eller ovenfor ditt barn daglig. Du snakker forhpentligvis med ditt barn flere ganger hver dag. Jeg husker mamma hver eneste dag ved middagsbordet spurte min sster og meg om dagen vr. Hver eneste dag ba hun oss fortelle omnoe bra som hadde skjedd den dagen, og spurte om noe ikke s bra hadde skjedd.

Som foresatt sitter du p en gullgruve. Du sitter p en grensels verdibank. Du sitter ovenfor ditt barn og du kan stille noen f, enkle sprsml. Du kan bryte ut av den sedvanlige "har du hatt en fin dag" som poden kanskje alltid nikker bekreftende og svarer "mhm" p. Du kan sprre hvem ditt barn har vrt mest sammen med i dag. Du kan sprre om ditt barn har sett noe som s leit ut i dag. Har ditt barn sett noen som var lei seg? Noen som var ekstra glad? Har ditt barn snakket med noen som det kanskje vanligvis ikke snakker med? Hva lekte de andre i klassen i dag, og var det kanskje noen som lekte helt alene?

Kanskje kan duvre den som pner ynene til ditt barn for en som er alene og ikke har det godt? Kanskje er du den som gir ditt barn selvtilliten til invitere han eller hun som ingen inviterer i bursdag? Kanskje er du den rollemodellen som bidrar til at ditt barn tr fortelle en lrer om medeleven som gjemmer seg p do i friminuttet i frykt for mobberne? Du skal ikke kimse av betydningen av bli sett, og kanskje kan ditt barn fortelle deg noe som som bidrar til at ett barn blir sett?

Er du bekymret for at et barn utsettes for mobbing eller omsorgs- og ansvarsvikt? Mange er redde for bry seg eller skape problemer for andre for noe de kanskje ikke er sikre p. Mange tenker at det ikke er deres sak s lenge det ikke gjelder deres barn. Jeg kunne ikke vrt mer uenig. Dette er et felles samfunnsansvar, og flere burde melde fra.

Hvis du mistenker mobbing eller omsorgssvikt: meld fra! Til en lrer, skoleleder, til barnehagen, barnevern. Til noen. Det er mange som ser, men det er frst nr man snakker sammen om det man ser at man kan gjre en forskjell.

For er det ikke mye bedre melde fra en gang for mye enn en gang for lite?

Jeg ber deg, som foresatt, om se verdien i det ha en foreldrerolle. Ikke bare oppdra men snakk, virkelig snakk,med barnet ditt.

Lurer du p hva du kan gjre om du er bekymret for et barn? Se her og her for god informasjon.


Vil du lese mer av meg? Flg meg gjerne p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden. Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!



Romjul og voldskampanjer

Jeg husker at han hadde penskoen godt plassert over kinnet mitt. Jeg husker sandkornene mot det andre kinnet fikk meg til huske at jeg mtte stvsuge gangen dagen etter. Jeg husker at jeg ikke gjorde noe srlig motstand, og at jeg tenkte at han snart var lei. Jeg husker at jeg var redd for at naboen skulle g forbi og se oss gjennom vinduet. Jeg husker at jeg tenkte "hvorfor er det ingen som ringer politiet?"

Tidligere i desember skrev jeg om CARE-kampanjen "Kjre Pappa". I innlegget delte jeg noen personlige erfaringer som bakgrunn for hvorfor kampanjer som dette treffer meg midt i solar plexus, og reaksjonene lot ikke vente p seg. Kommentarer som bde tok for seg innvandring som rsaken til problemet partnervold, gode ord og sttteerklringer og andres personlige erfaringer ble lest gjentatte ganger. Det var allikevel noen av kommentarene jeg festet meg litt ekstra ved, og det var de som snudde flisa andre veien. Hva med menn som er utsatt for vold? Hvilke signaler sender det fokusere en kampanje utelukkende mot menn, og i dette tilfellet; fedre?

Jeg husker at jeg tenkte "hvorfor er det ingen som ringer politiet?"

Jeg svarte kort p dette i et oppflgende innlegg tilegnet alle de bra mannfolka der ute.



I dag kom jeg over Hvor lite skal du finne deg i? Dette er en kampanje fra politiet om vold i nre relasjoner. Det fokuseres ikke p kjnn, men p vold i nre relasjoner som det samfunnsproblemet det er.

Kampanjen er en del av en strre tiltakspakke med bakgrunn i Justis- og beredskapsdepartementets handlingsplan mot vold i nre relasjoner Et liv uten vold (2014-2017)(kilde: kampanjens nettsider).

Informasjonskampanjens ml er forebygge og bekjempe vold i nre relasjoner. Som det str p kampansjens nettsider er fokuset hvor lite du skal finne deg i, og ikke hvor mye.Hvor lite skal til fr du kan si at nok er nok? Ved ke fokuset rundt vold i nre relasjoner vil kanskje terskelen for ske hjelp senkes, og flere kan komme seg ut av voldelige og skadelige relasjoner. Vold i nre relasjoner er ikke en privatsak, men et samfunnsansvar og et prioritert kriminalitetsomrde. Les mer her.

Hva er egentlig vold i nre relasjoner?

Vold i nre relasjoner (ogs omtalt som partnervold eller familievold) omfatter all fysisk og psykisk vold og trusler mellom nvrende og tidligere familiemedlemmer, og den omfatter ogs barn som er vitne til volden.Straffbar kjnnslemlestelse og tvangsekteskap faller ogs inn under begrepet. Vold i nre relasjoner er straffbart etter norsk lov.

Se en oversikt her.

Lurer du p om du lever i en relasjon hvor du finner deg i for mye? Ta testen og sjekk faresignalene her (som ikke m anses som en fasit, men snarere et verkty som kan hjelpe deg reflektere over egen situasjon).

Kjenner du noen som kan vre utsatt for vold i nre relasjoner? Flere br varsle om vold, trusler eller personer de er bekymret for. Det handler ikke om hvor mye som skal til for at du skal varsle, men hvor lite. Din henvendelse kan vre den ene brikken som mangler for at politiet og hjelpeapparatet kan gjenkjenne mnsteret av et voldsregime.

Se liste over tegn og faresignaler her.

Er du en voldsutver? Opplever du problemer med kontrollere temperamentet ditt, eller utsetter du dine nrmeste for vold og trusler? Kjenner du noen som kan trenge hjelp til takle aggresjon og sinne? Dette er mer vanlig enn noen liker tro, og personer som utsetter andre vold trenger ogs hjelp. Se hvor du kan henvende deg her.

Sist, men s absolutt ikke minst, syns jeg det er viktig trekke frem barn som opplever vold i nre relasjoner.Det er viktig vre tydelig p atdet kan vre like skadelig for et barn vre vitne til vold, som bli utsatt forvold selv. Et barn som utsettes for, eller ervitne til, familievold str i fare for f livsfarige skader. Les mer her.

Et barn som utsettes for, eller ervitne til, familievold str i fare for f livsfarige skader.

Mitt nske for utgangen av 2015 er en tankegang som denne kampanjem oppfordrer til. Hvor lite? Hvor lite skal til fr du varsler?Hvor mange ganger skrur du opp lyden p tv'en for overdve den hylytte kranglingen i naboleiligheten? Du vet, i den leiligheten hvor det bor to sm ssten p 4 og 7 r. Hvor mange ganger tenker du at det ikke er din business? Hvor mange ganger mter du blikket til en person p bussen som intenst forsker skjule smerten fra partnerens jerngrep om den hyre hnden hans/hennes? Hvor lite skal til fr du spr "gr det bra" eller varsler rett instans?

Hvor lite skal til fr du varsler?

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Les gjerne mine tidligere innlegg om annet seksuell trakassering og likestillingher og her.

Kulturhysteri og kors til massene

Hysteriet er ikke til unng. N er det bare stlsette seg, finne frem rustningen og skalke alle luker. Asylkrisen er et faktum og flyktningene ruller over russergrensa i et vanvittig tempo. Med disse kommer den store trusselen vi alle er s livredde for. Hva vilskje med lille Norge? Hva vilskje med vre tradisjoner? Med vr kulturelle arv? Den skal selvsagt avskaffet og n er det ikke lenge fr det vre kristen i Norge er ansett som rasisme. Eller? Hvordan var det egentlig med disse korsene, kirkene og tradisjonene igjen?

De siste dagene har flere uttalt seg om UDIs praksis med kreve at bygninger som skal huse flyktninger mvre religion- og verdinytrale, og det klikkes som forventet over en lav sko. Om noen nsker kritisere UDIs praksis, inkludert deres krav om religion- og verdinytrale mottak, s gjr gjerne det. For min del er det virkelig fritt frem med saklig kritikk og endringsforslag, men br det ikke vre et minstekrav at en tar i bruk argumenter som belyser hele praksisen?

Ta i mot min utfordring om fremme kritikk uten ta i bruk argumenter som at den norske, kristne kulturen frarves oss alle. Gjr dette uten skrike om at alle som kommer hit m tle sove under store kors. Ta med all fakta i innleggene deres; som at ogs moskeer og andre religise bygninger mter samme krav. At ogs moskeer har ftt avslag p sine sknader om huse flyktninger av samme rsak. Hvorfor nevner ingen av dere som skriker opp i panikk dette? Er kritikken deres kun ment som et bevis p at disse flyktningene kommer til bli enden p visa for Norge? At den kristne tro, som Norge ble ptvunget i sin tid, utryddes ved at religise symboler fjernes i asylmottak? For noe tv! Hvor sterk er egentlig den kristne kultur og vre norske tradisjoner hvis de dr ut om vi ikke har kors hengende p veggene?

Nr en samfunnsengasjert og analytisk oppegende kar som Kleiven hyler "Hva med jula? Skal vi pakke bort den ogs?" klarer jeg ikke annet enn tenke at dette er et prima eksempel p det fyre oppunder det hatet som spres ulidelig fort p nett. Bare for ha et par ting p det rene: nei, UDI har ikke snart gjort det politisk ukorrekt vre kristen i Norge. UDI har sttt p sine regler og retningslinjer om religions- og verdinytral mottak. UDI har vist til at at dette gjelder alle som sker om huse flyktninger, det vre seg lokaler med bde kristne og muslimske symboler. Diskusjonen br heller dreie seg om det er hensiktsmessig av UDI vre s rigide nr behovet for mottak er s presserende, ikke om den norske kulturen og julen med den er p vei ned i rennesteinen.

Nr voksne mennesker kan svelge en Facebook-status om atLucia-feiringer avlyses, at marsipangriser fjernes fra butikkhyllene og at en innvandrer som vger kalle seg nordmann frarver oss alle vr nordiske arv er det kanskje greit ta en liten runde med seg selv fr man poster et innlegg. Ta et steg tilbake, trekke pusten og tenke seg om et lite yeblikk?

Det skal Kleiven ha, han er sykt god p klikkhoreri av ypperste sort, og posten hans fyk rett inn p topplistene. Men for hva? Hvem leser og deler disse postene? Jo, de som trenger bekreftelse p at deres norskhet str i fare for utryddes. De som trenger bekreftelse p at Norge snart er oversvmt av terrorister. De som mener at assimilering og integrering er det samme. De som ukritisk gr p all dritten som spres p nett.De som trenger bekreftelse p at deres rasistiske tankegods er fullstendig legitimt.

Det skal Kleiven ha, han er sykt god p klikkhoreri av ypperste sort, og posten hans fyk rett inn p topplistene. Men for hva?

Jeg har tro p at Kleiven, som skriver om risiko, trusler og konomisk kriminalitet, kjenner til kravet om religion- og verdinytrale mottak. Allikevel velger han vinkle innlegget sitt p den mten han gjr. For meg blir dette bare et bidrag klar til misbrukes p feil side av debatten; den som baserer seg p fremmedfrykt og rasisme gjemt bak nasjonalisme. skrive ting som "hva med jula? Skal vi pakke bort den ogs?" bidrar ikke til annet enn kaste kanne p kanne med bensin p et allerede ganske hissigbl, og her burde en proff kar som Kleiven gjort en vurdering mht hvilken signaleffekt innlegget har, og hvilken holdninger han frer med argumenter.

De som kritiserer fjerning av kors br sprre seg selv hva som gjr at de er s sterkt imot det. Er det et genuint nske om hjelpe med korset i hnd, fordi de ser p det hjelpe som en religis plikt og en del av sitt religise verdigrunnlag som ligger bak? Eller?Mange hjelpeorganisasjoner har startet med religion og misjonering. Ta imot dette brdet og ta imot Jesus.Debatten om hvorvidt ndhjelp skal vre religionnytral eller ikke er hystrelevant, og her kan det virke som UDI har tatt sitt standpunkt om at hjelpen skal komme uten tilknytning til religis tro.

Debatten om hvorvidt ndhjelp skal vre religionnytral eller ikke er hystrelevant

Og hvem er det egentlig som n er s bekymret for det kristne korset? Jeg tr antaat de frreste av dem som skriker "ut med innvandrerne" i diverse kommentarfelt er kirkegjengere. At prost Gustav Danielsen er kritisk har jeg full forstelsefor, hans standpunkt er ikke religionnytralt. Jeg har derimot litenforstelse for det snevre synet de som ytrer seg har. Nei, flyktningen tar nok ikke skade av se at de er kommet til et land med en 1000-rig kristen tradisjon. Det er ikke det dette dreier seg om. Hvorfor er det s vanskelig se det store bildet? Dette gjelder ikke kun kristne lokaler, men alle former for gudshus. Ndhjelp skal ikke baseres p religion, og er det egentlig s krise mtte leve uten religise symboler? Er ikke troen dypt forankret i personen som tror og ikke i symbolene?

Det er ingen, og i hvert fall ikke muslimene her i landet, som sier at kristendommen (det inkludert jul og hva det mtte vre) skal avskaffes. Som et eksempelkan jeg jo trekke frem at deeneste som skriker om avskaffelse av skolegudstjeneste p lokalskolen her er hysteriske human-etiker-foreldrene, som fr spasmer av tenke p at avkommet skal sitte 45 minutter i en kirke. Ikke muslimene der alts.

Nei, et kors fra eller til frarver oss ingenting. Kultur og tradisjon skapes mellom mennesker, bor dypt i oss og nye kulturer trenger ikke utelukke allerede eksisterende kulturer. Hilsen en sekulr jde som for noen dager siden mtte sin muslimske venninne for sammen med henne samle inn gaver til vanskeligstilte familier som feirer den kristne hytiden jul. Ingen av oss ble mindre jdiske eller muslimske av den grunn. Forsvidt ikke mindre norske heller.

Likte du dette innlegget? Nei? Du er fortsatt velkommen til lese mine innlegg om tapet av norskhet,Lucia-hysteriog medborger-kjrlighet.

Flg meg gjerne p Facebook, pTwitter og p Instagram. Velkommen!


"Jvla morrapuler! Jeg skal skjre over halsen din!"

"Jvla morrapuler! Jeg skal skjre over halsen din!" Jeg sakker farten, rent instinktivt. De to guttene str p hver sin side av Nordkappgata. De ser ut til vre jevngamle; kanskje 13-14 r.

"Hei, hold kjeft a! Du veit jeg klarer banke deg". Dachsen kjenner nok at jeg plutselig er mer p vakt og svarer med reise bust. Jeg gr forbi guttene, fr yekontakt med han ene og passerer rolig. De fortsetter slenge ukvemsord til hverandre, og truslene henger i lufta. Jeg stopper, snur meg og spr "hva er det skjer her egentlig?!"

Jvla morrapuler! Jeg skal skjre over halsen din!

Denne situasjonen skjedde sndag ettermiddag. Det viste seg kjapt at disse guttene var kompiser og at det ikke var noen krangel.Vi ble stende og snakke i noen minutter, og jeg forklarte hvorfor jeg hadde reagert. Tenk om krangelen hadde vrt reell, at de faktisk mente at de ville drepe hverandre? Tenk om en av dem hadde hadde gtt til angrep? Tenk om den andre hadde hatt en kniv og gtt til motangrep? De lo litt av meg og spurte om jeg hadde blitt redd, noe jeg mtte svare nei p. Jeg hadde ikke blitt redd, men jeg hadde ftt et behov for gripe inn. Avvergeen potensielt farligsituasjon.

Hva er det som gjr at to unge kompiser kaller hverandre morrapuler og truer med skjre over halsen til hverandre? Bare p spk? P kdd?

En nyrapportutarbeidet av Redd Barna, Salto Stovner og Feltteam Alna forteller at trusler og aggressivt sprk inngr som en del av hverdagssjargongen blant ungdom i Oslo. Disse har desiste tre rene gjennomfrt prosjektarbeid i forbindelse med forebygging av kriminalitet p nett. En av rapportens konklusjoner er at tusler, som de jeg har nevnt ovenfor, er en del av ungdomskulturen. Slike truslerblir hverken tatt alvorlig av politiet, voksne eller ungdommer selv.

Rapporten tar for seg hvor vanskelig det er fange opp alt som foregr p nettet, og at sosiale medier fungerer som en yngleplass for hatfulle ytringer og skadelige sjargonger. Mobbing normaliseres, ogtrusler avfeies medat det er en del av ungdomskulturen.

Nr jenter p 15 r forteller OsloBy at de kjenner seg godtigjen i funnene fra rapportenog at trusler er en del av hverdagssprket er det p tide rette blikket opp og frem. Vi lever i 2015 og vr hverdag digitaliseres mer og mer. Alle (..) er p nett og det dukker stadig opp nye sosiale medier og plattformer for omgs online. Betyr det at vi bare skal st p sidelinjen og observere denne trenden? Skal vi sitte stille i bten mens ungdommene mottar meldinger somJeg skal banke deg og Jeg skal voldta deg fra anonyme brukere?

En av de som intervjues sier "jeg har selv brukt det, og vet at veldig mange andre ogs har sagt det p tull. Det pvirker ogs dem som er yngre enn oss. Jeg tror ikke de som er eldre enn oss snakker p denne mten".

Nr barn og ungdom selv etterlyser voksne rollemodeller som kan bidra til skape mermer penhet om mobbing og hets p sosiale medier, er det ikke viktig at noen stepper opp? Det er ditt ansvar, som forelder og voksenperson som omgs barn og unge, og holde deg oppdatert. Du m vite hva som skjer, hva som trender p sosiale medier og hvor ungdommene henger i dag. Nei, du skal ikke sniklese ditt barns meldinger p Facebook, men du m ha en pen dialog. Du m flge med.

Sist jeg sjekket var trusler om bde vold og voldtekt ulovlig. Sist jeg sjekket var det spre hatefulle holdninger og ringeakt ulovlig. Sist jeg sjekket var foresatte fortsatt i frersetet hva deres barn angr. Barn blir ikke fdt med den innstillingen at det er ok opprette grupper p nett kun for mobbe og spre hat. Barn blir ikke fdt med en innstilling om at de er bedre enn hun som kanskje oppfrer seg litt annerledes i klassen over, eller han som sliter litt med f seg venner. Barn blir ikke fdt med innstillingen om at det er ok , liksomvennskapelig, true noen med voldtekt.

Sist jeg sjekket var det ogs det tilegne seg digitale ferdigheter en del av Lreplanen for Kunnskapslftet i grunnskolen. I dette ligger blant annet at "digital dmmekraft innebrer kunne bruke digitale verkty, medier og ressurser p en forsvarlig mte, og ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett." Hvor etisk er det bruke internett og sosiale medier som arena for mobbing, spredning av hat og videreutvikling truende sjargonger?

Som Kaja Hegg, rdgiver i Redd Barna, ppeker er det ofte engrsone mellom tull og trusler p nett. Hun sier videre at det er et ganske tft milj med tffe sjargonger, og man vet ikke alltid hva avsender har ment. Det er rett og slett en ukultur med sprk og sjargong og at man p nett fr herje uten sosial kontroll.Hun mener politiet har en stor jobb gjre nr det gjelder forebygging av kriminalitet p nett.

Det er rett og slett en ukultur med sprk og sjargong og at man p nett fr herje uten sosial kontroll.

Jeg p min side har opplevd bli tatt p alvor de to gangene jeg har vrt i kontakt med politiet angende truende atferd og hatefulle ytringer p nett. Jeg opplevde at de tok sakene alvorlig og at de oppfordret til anmelde og rapportere slike hendelser. For at politiet skal kunne ta tak i disse sakene m de selvsagt vre p nett selv, men de er ogs avhengig av at bde de som omgs ungdommene og ungdommene selv spiller p lag.

Ingen blir fdt med rva holdninger, dette er noe man tilegner seg. N, i 2015, fr disse holdningene blomstre tilsynelatende uforstyrret p nett. Med det vre p nett flger et visst ansvar.

Vi lever i et moderne samfunn, i 2015. Vkn opp foreldre. Vkn opp lrere. Vkn opp rollemodeller. Kom dere p nett. Snakk med ungdommen. Stopp opp og spr "hva er det som skjer her egentlig?" omdu hrer noe du reagerer p. Ta litt ansvar for endre den skuta hvorhatfulle ytringer, skadelige sjargonge og mobbing er en del av hverdagen.Get with the program. Asap zulu!

Les gjerne mitt innlegg om grums og danning p nett her.

Slik snakker du med barna om nettvett og trygg bruk av internett.

Ps: jeg har skrevet om ta til motmle mot hatefulle ytringerher, om voldtekts-retorikken som gjerne dominerer visse diskusjoner p nettherog se kilde og informasjon om LK06 og grunnleggende ferdigheter her.

Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook, p Twitter og p Instagramved flge linkene. Velkommen!



Selvhytidelige kvinnfolk og det feministiske paradoks

For et par dager siden leste jeg, og himlet forsvidt hylytt med ynene over, nyhets-journalist i Bergensavisen, Aina Fladsets innlegg "Den norske gentlemannen er dd".Stakkars deg da, tenkte jeg. Mtte du st p bybanen mens den ulidelig frekke dresskledde mannen hvilte skinka si p et ledig sete? Stakkars deg da, tenkte jeg. Smilte du stt og tilsynelatende uskyldig mens du hadde en selvsagt forventning om at han skulle tilby deg setet? Utelukkende fordi du er kvinne? Huff da.

Fladsets innlegg besvares klokkerent av Kjersti Westeng som sier at joda, den norske gentlemannen lever han har bare modernisert seg. Hun ppeker hvor urimelig det er av Fladset dra parallellertil srstatene i USA, til et univers hvor bildrer pner seg, jenter uten unntak gr inn i et rom frst og restaurant-regninger bare forsvinner i lse luften, og stiller sprsmlene "hvordan str det til med likestillingen i srstatene? Jobber damene full stilling? Tjener de like godt som menn? Hvem har hovedansvaret for barn og hus?"

Applaus fra meg, og en takk for sette i sving en tankerekke av paradoksale utsagn og tanker jeg bde hrer rundt meg og skamfullt innrmmer ha selv. I min lille, single boble tar jeg diskusjonen inn p dating-markedet.

Jeg er en av dem som stolt kaller meg en feminist, som selvsagt gr i tog hver 8. mars, som heier p menns like stor rett til pappaperm og snakker p Dagsrevyen om seksuell trakassering. Som jeg skriver i et tidligere innlegg:

Jeg, Linn (32), er blodfeminist anno 2015. Jeg pberoper meg retten til sjangle dritings og usjarmerende hjem fra byen uten mtte se meg over skulderen i frykt for bli overfalt, jeg pberoper meg retten be om samme lnn for samme arbeid, jobbe fulltid fremfor deltid (visste du at tre ganger s mange jenter som gutter jobber deltid?) og jeg pberoper meg retten til ha de samme karrieremulighetene som enhver mann vil ha. Jeg pberoper meg retten til se p en flott mann p samme mte som en mann ser p en flott kvinne, og jeg pberoper meg den samme retten som han har til smatte med tunga og kommentere kroppen hans til venninnene mine. Jeg er dritt lei av at jenter skal vre rene og pene mens gutta skal vre tffe, og jeg er dritt lei av f beskjed om at det ikke er sjarmerende med jenter som banner. Jeg pberoper meg retten til si hva jeg mener i diskusjoner uten bli kalt hysterisk, til ligge med hvem jeg vil uten bli kalt hore og til kalle seksuell trakassering for akkurat det det er uten bli kalt prippen. Jeg pberoper meg retten til si i fra nr menn omtales som "bestemte" i situasjoner hvorkvinner unnskyldes med at de har mensen. Jeg krever at menn skal mtes med respekt, forstelse og rettssikkerhet nr de er ofre i en overfallssak og jeg syns det er latterlig at det alltid er mannen som skal betale.

Med disse uttalelsene kommer ogs en viss (la oss for moro skyld kalle det) slagside. Med disse forventningene m jeg tle st p en full trikk mens dresskledde menn setter seg p de tomme setene. Jeg m tle betale for min egen drink og jeg m trekke ut min egen stol.Jeg m tle at en fyr regner med at vi skal dele regningen og jeg mfor pokker tle pne mine egne drer.

Har vi jenter lov (..) bli s dnn fornrmet over alt mulig samtidig som at vi roper om likestilling? Er det innafor bli sur bde om en mann ikke betaler alle glassene med halvtrr hvitvin p date OG om han gjr det (litt fordi du forventer det) og er en smulemannsjvinistisk p vei hjem?Hvordan kan vi nske oss den skjeggete husky-mannen samtidig som vi vil ha en sofistikert analytiker som kan lese tankene vre, snakke om flelser og sende roser p dra hver fjortende dag?

Jeg hrer jenter snakke om at det er flere dager siden de har ftt en melding fra han de var p date med forrige helg og venninner som sttter opp med skrsikre "typisk menn, de er bare ute etter en ting!". Men sende den etterlengtede meldingen selv? Neida. Det er hansoppgave eller hva?Det paradoksale her er atvi gjerne vil ha en mann som ikke er redd for flelser, men samtidig er det utenkelig at han ogs er skuffet over ikke ha hrt fra deg. Hvorfor er det hans oppgave? Fordi han er mann? I et rent likestillingsperspektiv blir det litt feil, eller?

Er det virkelig s krise mtte st p bybanen eller trikken? Hvorfor i alle dager skal jegf sitte, utelukkende fordi jegikke har penis? I 2015?

Ja, jeg innrmmer det. Jeg syns det er sykt stas bli pspandert. Vartet litt opp. Tatt litt vare p. Samtidig blir jeg fornrmet om fyren oppfrer som om jeg ikke er en selvstendig dame med egne penger som kan ta vare p meg selv. Jeg surner om en fyr spr om jeg trenger hjelp til rydde vekk en vektstang p treningssenteret (totalt uavhengig av om jeg faktisk trenger hjelp), utelukkende fordi jeg blir provosert nr"hunnkjnn" automatisk settes ved siden av "svak". Jeg vil gjerne bli slengt oppetter en vegg av en sterk mann, men jeg godtar ikke bli klapset p rva p byen. Jeg har venninner som syns jeg er prippen for det siste, men jeg forventer fortsatt bli respektert p det. Jeg syns menn som omtaler kvinner som seksuelle objekter er sjukt rva, men samtidig satt jeg senest denne helgen og snakket om penis-strrelser og forskjellen p en stram og en slapp testikkel rundt et bl et sted i Finnemarka.Hva er det oss jenter i dag? Hva vil vi egentlig? Er vi for kravstore? For selvhytidelige og ambivalente?

Takke meg til den modernemannen som til tider klarer holde flge med oss. Han som sender avgrde en hyggelig melding bare for f ei jente til smile. Han som, p tross av at han ogs er feminist, betaler for den len. Ikke fordi jeg forventer det eller fordi jeg er jente, men fordi han syns det er en hyggelig ting gjre. Flaks at jeg, i mitt ambivalente lille hode, kjenner menn som syns jeg er bra p tross av at jeg til tider er sjukt kravstor. Flaks at jeg er spass sikker i min egen feminisme at jeg tar i mot den len med en visshet om at den neste betaler jeg for. Flaks at jeg, p min til tider selvhytidelige hye hest, tar til ordet og sier "skjerp deg" til jenter som forventer mer av menn enn de er villig til gi selv.

S neste gang du surner over mtte st p bussen, betale for den maten du selv har spist eller ikke hrt fra han du l med forrige helg. Skjerp deg og ta ansvar selv. Det er Norge i 2015. Et av verdens mest likestilte land. Heldigvis!






Lucia, nisseluer og propaganda-huer.

I fullt alvor, er vi i gang igjen?

La oss bare, frst som sist. avklare at Lucia-feiringen ikke er avlyst ved noen skoler i Oslo. Det er heller ikke lagt ned forbud mot g med nisselue. Det er ingen ved de skolene som beskyldes for dette som aner hvor ryktene kommer fra, og pstanden har i seg selv ingen rot i virkeligheten. Hva i alle dager er det som svirrer rundt i hodet p dere (i skrivende stund) over 5300 personene som tror p disse pstandene?

Igjen er vi vitne til denne ukritiske, paranoide og totalt idiotiske spredningen avbilder og innleggsom i all hovedsak fremmer et rasistisk, fremmedfiendtlig og islam-kritisk budskap. Atter en gang syn ser viden kende tilbyeligheten til , fullstendig blottet for kildekritikk, dele tvilsom og direkte usann propaganda via sosiale medier. Igjen ser vi at hvem som har sagt hva, hvilken gruppe eller forening som har skrevet ordene som deles ikke spiller noen rolle, s lenge den som deler kan si seg enig i deler av budskapet. S lenge budskapet kan bidra til underbygge deres egen rasistiske tankegang.

Jeg har i et tidligere innlegg om spredning av propaganda vist til eksempelet hvordebatten dreide seg om norske/ikke norske flagg i 17. mai tog for to r siden. Bakgrunnen var her en sak konstruert av en norsk, nynazistiske propaganda"avis". Dette nettstedet drives av tidligere Vigrid-ledere, og er basert utelukkende p fremmedfrykt og spre rasistisk propaganda. Nyheten om barneskolen som forbd norske flagg i barnetoget ble spredd som ild i trt gress og bde lrere og elever mottok meldinger om landssvik og det som verre var. Vi var flere som gjorde noen kjappe sk p nettet og som raskt fant ut at dette var akkurat rasistisk propaganda. Lgn fra ende til annen. Sannheten var at barn med en annen etnisk tilhrighet enn/i tillegg til norsk skulle f tegne sitt hjemlands flagg p baksiden av det norske flagget. Det var det. Et titalls elevere med en tegning. Da de som hadde delt saken og knurret sine nasjonalistiske ord i statusfelt i det ganske land fikk vite sannheten bedyret mange av dem at de "bare mente ditt og datt". De s penbart ikke betydningen og signaleffekten av dele og spre linker til slike sider. De s rett og slett ikke hvilke holdninger og hva slags menneskesyn de selv valgte stille seg bak. Men dette fikk den nynazistiske siden masse trafikk, og det store rasisme-blet fikk en god spryt med tennvske.

N er vi alts i gangigjen, og denne gangen fr muslimene skylden for frarve oss Lucia-feiring og nisseluer.Er det ikke flott at slike latterlige pstander kan spres videreav propaganda-delende brdhuer uten noen form for kildekritisk sans?

Er det ikke flott at slike latterlige pstander kan spres videreav propaganda-delende brdhuer uten noen form for forstelse for kildekritisk sans?

SomTerje Emberland, seniorforsker ved HL-senteret, sier s appellererpstander som dettetil en del fordommer hos innvandringsskeptiske miljet. Han ppeker ogs at Lucia, ironisk nok, er en ny tradisjon i Norge som attptil er katolsk.

-Ironisk nok er Lucia en noks ny, importert tradisjon i Norge, og er attptil katolsk, sier han

S, til dere som sprer disse pstandene uten foreta noen form for kvalitetssikring. Er dere klar over at dere gjr dere selv til nyttig idiot for disse innvanringskritiske (les: rasistiske) rstene? At dere gjemmer dere bak et skjold ment "beskytte norske tradisjoner" hjelper svrt lite. Det eneste dere bidrar med er mer splittelse, mer rva holdninger og mindre medmenneskelighet. Det dere gjr er skape en strre klft mellom "oss" og "dem". Det eneste dere gjr er spre dritt.

Er det s farlig da? Ja, det er farlig. Propaganda er i alle tider brukt flittig i krigfring for spre hat motenkelte folkegrupper. Propaganda er den dag i dag et viktig verkty brukt flittig i konflikter verden over, og hatet overfor andre menneskegrupper spres raskere enn noen gang. Ja, det er farlig!

M dere ha det inn med teskje? Sjekk kilderfr dere poster! Ikke lik eller del alt dere leser p tross av at dere selv er enig i budskapet! Skjerp dere, og sjekk fakta! Fakta er din venn, vennligst sjekk med den (fr du deler svada).

Takk.

Boblekar og drittbonanza

Mitt forrige innlegg, Kjre medborger, ble mildt sagt populrt. Da en av vaktsjefene hos Nettavisen spurte om jeg taklet det om de delte innlegget p sine facebook-sider tenkte jeg bare "takler det? Hva da, takler det?"

Et innlegg som i utgangspunktet handlet om det jeg anser som vanlig medmenneskelighet ble omgjort til at jeg er et nek som ikke forstr hverken samfunnskonomi, verdenspolitikk eller islam som ideologi (..).

Kommentarfeltet under posten utviklet seg raskt til en sppeldynge av dritt. Et overveldende antall av kommentarene handler, i kjent stil, om at jeg er dum og at jeg nsker at mine "medsstre" skal bli voldtatt.

"Alle ikke - nordiske innvandrere M deporteres tilbake til sine respektive hjemland og landene vre m renses for den jdiske kulturen som bokstavelig degenerer samfunnet vrt fra alle kanter."

Landene vre m renses for den jdiske kulturen som bokstavelig degenerer samfunnet vrt fra alle kanter

"Ja, ogs organisasjoner som FN og EU drives av en hatefull jdisk elite, som nsker mest mulig hevn ovenfor oss for en lgn som aldri har funnet sted." (Holocaust regner jeg med?)

"Homo negroidus erectus burde f vre i fred i sitt naturlige habitat; p savannen i Afrika"

Homo negroidus erectus burde f vre i fred i sitt naturlige habitat; p savannen i Afrika

Mange kommentarer peker ogs p at asylskerne kan vaske romma sine selv, fremfor klage. Det argumentet at de faktisk ikke har hatt tilgang p hverken mopp eller btte gr disse kritikerne hus forbi. Hva mener dere egentlig at de skal gjre? Bruke matkupongene sine p kjpe en klut? Slikke gulvet og toalettet rent?SomMarie Simonsen sier p sin pne fb-profil:

De har gtt gjennom hele Europa. Da m de klare vaske noen toaletter, sier Frp. Det er jo en sjarmerende uttalelse, men mer alvorlig er det at justisminister Anundsen ikke har oversikt over hvordan asylmottak drives. Selvhusholdning er hovedregelen, iflge UDI-direktr Frode Forfang, men ikke i midlertidige mottak, hvor myndighetene betaler dyrt for at det skal vre rent, beboelig og serveres tilstrekkelig med mat. Nr det ikke skjer, br vel et parti som er s opptatt av skattebetalernes penger, sprre om de fr hva de har betalt for i stedet for bidra til konflikt og mistro. Rent praktisk har ikke beboerne ftt btte, klut og vaskemiddel!

Veldig mange hevder (kamuflert som sprsml) at jeg aldri har reflektert over "realiteten og konsekvensene" og at "kapasiteten er sprengt". P det kan jeg svare atjoda, jeg reflekterer masse over disse tingene. Jeg er derimot ikke enig i at kapasitet er ndd, men snarere at mottak og integreringsarbeid m organiseres p en ganske annen mte.

Jeg fr massiv kritikk for at jeg ikke selv bruker av min tid og mine penger p redde verden. Hva i alle dager vet de som kommenterer dette om hva jeg bruker min tid og mine penger til?

Alder og kjnn er visst ogs en viktig faktor her. Kommentarer som "Du er ung og kanskje har du ikke enda hatt tid til tenke. Mange unge fler mye og tenker lite" og"Slike naive nek er svrt skadelig for landet, tragisk.." gjentas til det kjedsommelige.

Veldig mange peker p "den legitime bekymringen for voldtekt. "Er ikke bekymringen for seksuelle overgrep legitim? Hva med sakene som har prydet media de siste dager fra Tnsberg og Alta?"

Er ikke bekymringen for seksuelle overgrep legitim?

I fullt alvor, folkens! Selvsagt er en generell bekymring for store kulturelle forskjeller verdt ta p alvor! Det er en diskusjon vi M ta, og vi har en stor jobb gjre nr det kommer til integrering- og holdningsarbeid.

Jeg syns dog det er kritikkverdig at dere (ja, dere som klikker i vinkel over alle voldtektene jeg angivelig unner norske barn n som de muslimske pedofile renner inn over russergrensa) ikke nevner med et ord alle de asylbarna som er forsvunnet fra mottak? At internasjonale organisasjoner er tydelige p at pedofile (ikke innvandrerne selv alts) er raske til utnytte at det n er mange enslige barn p flukt. At menn i det landet flyktningene sker asyl formelig sirkler rundt mottakene etter enslige barn? Har dere lest om Mohamed som ble bortfrt fra et mottak, seksuelt misbrukt og drept? At 43 enslige asylbarn er forsvunnet fra mottak i Norge? Nei? Det er ikke like viktig at asylbarn bortfres, voldtas og kveles med belter som at to 16 ringer har dratt i klrne til ei norsk jente, eller? Jeg syns selvsagt (for ja, det er selvsagt!) ikke at slike saker som den i Alta er til kimse av. Det jeg reagerer p er tendensen til vektlegge dette mer enn andre og mye mer alvorlige saker? Bare fordi de passer det negative synet du har p innvandrere?

Jeg skal ikke gjengi flere av kommentarene, det er rett og slett for mange. Jeg kan bare for moro skyld avkrefte at jeg "lever p Mor Staten" og at jeg ligger i et "boblekar og roper etter flere negermenn og svartmuskede Arabere". Ikke at jeg hadde klaget p et boblekar synke ned i!

Sprsmlet til de som hisset seg s kraftig opp er; leste du innlegget? Hvor str det at jeg nsker vid pne grenser, at vi skal redde hele verden og at jeg ikke er klar over at utviklingen har store konomiske konsekvenser? Hvor skriver jeg at kulturelle forskjeller ikke er en utfordring og at dette ikke er utfordringer vi br og m ta p alvor?
Hvem er du til trekke slutninger om hvor smart jeg er, eller eventuelt ikke er? Er du ikke trtt av g inn i alle diskusjoner med kun ett argument: at den du angriper er uvitende? Dum? Er du ikke trtt p ha et s snevert syn p alle som ikke deler din oppfatning av verden?

Ja, jeg reflekterer og ja, jeg tenker. Jeg leser masse forskjellige medier, bde nasjonale og internasjonale. Jeg snakker masse med de som har bedre peiling p andre omrdet enn jeg har (som f. eks samfunnskonomi) og som ogs er uenig med meg. Jeg har nre venner som er et ganske annet sted p skalaen hva gjelder asylpolitiske meninger, og vi klarer helt fint bde omgs og diskutere. Jeg har til og med klint med et par av dem!

Jeg innhenter info og setter meg inn i forskjellige sider ved alle saker jeg diskuterer. S ikke tro at jeg bare er er lite nek med et snillisme-syndrom p tross av at vi er uenige. Ikke tro at alle som mener noe annet enn deg er drevet av en sykdom omtalt som fleri. Ikke tro at du kan endre mine holdninger ved skrike "VOLDTEKT" mange nok ganger.

Ikke hyl nr du blir voldtatt for da ba du om det selv!

P lrdag, fr jeg reiste p fjellet, startet jeg p et innlegg om tragedien i Sverige. Jeg hamret i vei i sinne om hvor kvalmt det er kritisere medier som kaller dette et rasismedrap, hvor hplst det er sammenligne disse drapene med Ikea-drapene og hvor opprrende det er , igjen, lese kommentarfelt som flommer over at setninger om omvendt rasisme.

Jeg begynte skrive alt dette. Jeg linket til saken om Frp-politikeren som uttalte forstelse for terroristen og jeg hamret i vei i sinne om dere som skriver "en tragedie, men..". Det er ikke noe men etter slike drap. Der er kun det foran men'et. Tragedien.

Jeg begynte skrive. Jeg skrev til tastaturet skalv og jeg holdt fingeren over publiser-knappen. Fr jeg rakk poste kom reiseflget, jeg satte sinnet i pausemodus og slang fjellstvler og rdvin i bilen.

Vel innlosjert p hytta, slitne etter en lang tur p fjellet og mette etter viltgryte surfer jeg gjennom nyhetene. Igjen kommer knuten i magen snikende.

Jeg leser om brannen i Ulsteinvik med bankende hjerte. Det er andre gangen p tre uker at boligen som huser 12 utenlandske statsborgere er blittptent. Jeg tror ikke jeg er den eneste som raskt lot tankene vandre til Sverige og andre europeiske land hvor flyktningmottak og boliger som huser asylskere bde er ptent og forskt ptent, og n sverdangrepet som drepte en ung lrer og en elev ved en skole i Trollhttan. Jeg kjenner at det knyter seg mens jeg blar meg nedover.

Igjen pregeskommentarfeltet av sympati og fortvilelse som raskt druknesi drittslenging, antakelser og synsing som vitner om bde rtne holdninger og det sedvanlige "jeg gidder ikke lese mer enn overskriften, men kommentere skal jeg!".Denne gangen kjenner jeg at det rakner litt for meg. Jeg gr til raid. Til angrep om du vil.

Jeg svarer"fint om du gidder lese saken fr du kommenterer" p sikkert 20 kommentarer. Jeg skyter ut likes som et annet automatgevr til alle som ppeker det samme og som ytrer bekymring og omsorg. Og s ser jeg en kommentar som jeg ikke klarer la g. Jeg siterer.

Garantert ei kokke ulykke p kjkkenet. De er ikke vant til teknologi s de valgt nok koke mat over pen flamme Di gjr hjemme. For omvende seg lre fra andre det er de jo s alt for god for!

Jeg stopper opp et lite sekund. Kanskje et litt for kort et? Svarer.

Du er jo helt nepe. Imponerende latterlig kommentar. Gratulerer.

Jeg innser at jeg burde legge ned telefonene. Spille yatzy og spise sjokolade. Diskusjonen fortsetter med at jeg retter litt p sprket hans, han beskylder meg for vre ute etter kjendisstatus (..) og s videre. S kommer det. Argumentet som jeg er s trtt p lese. Ordenesom gjr at det vrenger seg i meg.

Ser jo p alle kommentarene at du er en venstrevridd sosialistisk nepe nsker tidlig vis bare om enge deg med kun slike. Jeg er en ren dyrket nasjonalist hater folk som deg spyr av tanken p at du inn har norsk pass. S artig du bryr deg mer om norsk rettskriving en din egen sikkerhet. Ikke hyl nr du blir voldtatt for da ba du om det selv "hvite hore" som noen vil kalle deg av nskede landsmenn.

Ikke hyl nr du blir voldtatt for da ba du om det selv "hvite hore" som noen vil kalle deg av nskede landsmenn.

Jeg skriver her noe av det samme som jeg svarte ham, og som jeg kommer til svare alle som kaster slik uvitende, hatefullt oppgulp som det der i min retning. Dere er helt p trynet og jeg nsker dere lykke til videre med deres rasistiske, miserable dritt-liv. Det diggeste er at det er oss "sosialistiske nepene" (vi som kjemper for demokrati og frihet p tvers av etnisitet, religion og fdested) som srger for at analfabeter og lavpanna suckers som dere har en madrass lande p nr utdannelsen fra Livets Harde Skole viser seg vre verdt ca null.

Og i fullt alvor. Ikke kom her pberop dere ikke vre rasister, men nasjonalister. Skal dere bruke voldtekt som argument s fr dere faen meg vre tffe nok til kalle dere selv nyaktig hva dere er! Nr nasjonalromantiske flelser blandes med den typen innvandringskritisk og hatefull retorikk er det p tide begynne og lese seg opp litt fr en kaller seg nasjonalist.

Skal dere bruke voldtekt som argument s fr dere faen meg vre tffe bok til kalle dere selv nyaktig hva dere er!

Ofte er kommentarfeltene og slike diskusjoner preget av en klassisk fascistisk retorikk hvor nasjonalisme og fedrelandskjrlighet benyttes som argument for hat overfor en bestemt gruppe. Med dette bde misforsts og misbrukes hele nasjonalist-begrepet, og det er p hy tid med en liten realitets-sjekk.

Dere er rasister. Enkelte av dere drardet enda et hakk videre og kan til og med smykke dere med tittelen fascister og/eller nynazister. Dere er rassfolk.

Mange rundt meghvisker "at du gidder" og jeg svarer alltid "noen m gidde". Noe m faktisk gidde. Noen m ta til motmle. Noen m peke p hatet og drive det frem i lyset. Noen m faktisk tle f den typen meldinger som du, ja du din lille dritt som ikke tlte bli sagt i mot, n sender meg. Nei, jeg er ikke redd for at du skal skjelle meg ut foran alle. Ikkesend meg dritten din ppersonlig melding fr du blokkerer meg. Det er bare feigt. Feigt og patetisk.


Jeg har tidligere skrevet om blant annetytringsfrihet og netthat,rasistisk propaganda, kalle en spade en spade og en rasist for en rasistog medias tilslring av rasist-begrepet. Les, del og sleng gjerne inn en kommentar!

l i sykkelkurven og litt Frp-standup

Noe som aldri slutter fascinere meg er den evinnelige tendensen til frde rundt i kommentarfeltene med argumenter kastet ut i caps lock. Ja, for alle del, det er ikke noe i veien med kritisere de grnne og den nye byregjeringen. Det er ingenting i veien med vre skuffet. Det er ingenting i veien med surne.

Det jeg derimot finner merkelig er hvor mange som raser i vei fr de har sjekket fakta, og hvordan s latterlig mange ikke klarer holde diskusjon og egen argumentasjon p et saklig niv. Det er rett og slett utrolig hvor mange som klager p at Lan Marie Nguyen Berg tok taxi og som skriker opp om at "HAH! Hu ska gjrra det ulovlig med bil i Oslo, men ta taxi skal a! HYKLER!" I fullt alvor; kan dere ta et solid magedrag, en liten hvetebolle, en real realitetsjekk og roe ned et hakk eller tjue?

Som bde Berg, og partiet forvrig, har presisert til det kjedsommeligeregnes taxi som kollektivtransport. Kollektivtransport skal ikke fjernes. Det er ogs selvsagt at bedrifter vil kunne f levert varer, akkurat som at det i i alle eksisterende ggater naturligvis gjres unntak for varetransport.Enkelte presterer lire av segat syke m fraktes med hest og kjerre til sykehuset. Virkelig?Selvflgelig skal ambulanser f kjre dit de m, akkurat som utrykningskjrety fr kjre i Karl Johan i dag hvis det er ndvendig.

Ogs varehandelstanden kan se frem til et bilfritt by-sentrum. Jeg ble i gr tipset om podcasten Valebrokk & cohvorforskningsleder Aud Tenny ved Transportkonomisk Institutt (spesialfelt: kollektivtransport og byutvikling) intervjues. Hun kan fortelleat de nylig har gjort en stor litteraturgjennomgang for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.Kort fortalt er konklusjonen at det gi mer plass til folk genererer flere beskende og dermed kt handel. Et eksempel p dette er at Torggata, etter at den ble ble bilfri, har hatt en kning p 111% i antall folk i gata. Et annet eksempel er at Karl Johan, etter at nedre del av gaten ble bedre tilrettelagt for folk, har hatt en kning p ca. 90% i antall folk i gata (kilde: podcast linket til ovenfor).

Jada, det er veldig hipt rase om bilfritt sentrum om dagen. La oss bare, for moro skyld, trykke p pauseknappen og lytte til Tenny et lite yeblikk? Og la det yeblikket vre nr hun arresterer kritikere somuttaler seg uten ha lest byrdserklringen? Den byrdserklringen som sier, sort p hvitt, at det fortsatt skal vre buss, taxi og varetransport innenfor ring 1.

En ting er nrdenallmenne kommentarfeltskribent hisser seg opp uten ha lest seg opp, en annen ting er nr en Frp-topp gjr det samme. Da blir det rett og slett komisk.Nr Kallmyr hyler opp om at pubene ikke kan f len servert p sykkel viser han seg som en lat politiker som ikke gidder lese seg opp. Han fremstr som en som kun er ute etter slenge dritt, og da ved benytte seg uintelligent argumenter uten rot i virkeligheten.Det er jo litt morsomt at Kallmyr viser til at pubene kommer til slite, nr det er nettopp serveringssteder som fr best utbytte av bilfrie gater pga strre og hyggeligere uteservering?Han, og de andre hissigproppene, burde sjekket fakta fr han kaller forslaget for komisk og latterlig. Om ikke annet, s for ikke fremst som s komisk og latterlig selv.
Et bilfritt sentrum innenfor ring 1 vil ramme veldig f p en negativ mte. S f at jeg syns de kan tle det parkere i parkeringshusene som ligger langs ring 1, og sette pris p at de n bidrar til en sunnere by, et sunnere land og en sunnere verden. Heia dere med bil som n med glede lar den st!
Bildet under er hentet fra Oslobilder og viser biltrafikk i Folketeaterpassasjen, desember 1962. N er stedet fullt av restauranter, skjenkesteder og folk. Funker for meg.



Jeg tar en dose sannhet til frokost, takk.

Jeg vil gjerne sende en takk til Roger Hercz, utenriksjournalist i Dagsavisen.

Takk. Takk for en flott, og nyansert kommentar i dagens Dagsavisen. Kommentarer som din minner meg p at verden trenger nyanserte og sannferdige stemmer.

Det er ikke noe nytt at medier i det ganske land (og flere land med vrt) har en tendens til fremstille konflikten i Midtsten med svrt lite nyansert blikk og harde ord. Det hagler med kritikk mot den skjeve mediedekningen fra flere kanter, mens like sterke rster forsvarer den sterkt Israel-kritiske mediedekningen med at det jo er Israel som er okkupasjonsmakten!

Den siste tiden har nyhetsbildet blitt preget av den stadig eskalerende situasjonen i Midtsten, og media forteller daglig om hvordan palestinere angriper sivile israelere med kniv. Fokus i norsk media er pfallende nok ikke den kte tilbyeligheten palestinske ungdommer har til g inn i folkemengder og fekte med tagget kniver, men snarere at disse blir skutt av israelsk politi. Media flger sin vante tralt med telle lik fremfor dekke handlingene p en informativ og journalistisk adekvat mte. Artikler krydres med utidig bruk av ordet "angivelig" foran beskrivelsen av knivangrep, ord som "barn" og "ungdommer" brukes om palestinere som har angrepet smbarnsfamilier og bussjfrer mens det sjelden uttrykkes noen tvil om israelernes motiver.

Tilbake til Hercz.

I hans kommentar redegjr han p en s ryddig mte at jeg hevet yebrynene i ren overraskelse. Han forteller om volden som tar av, om sikkerhetssprsmlene som blir stadig mer presserende, og om den unge palestineren som gikk inn p et kjpesenter og hogget en kniv inn i fire tilfeldig forbipasserende 24 timer etter at han var p samme kjpesenter med sine barn. Han forteller om den frykten bde israelere og palestinere gr med i kroppen. Palestinere vet at om noen roper "terrorist" etter dem p gata vil de lpe en risiko for bli skutt og drept, mens jdiske israelere med rette ser seg over skulderen bde en og to ganger i frykt for kniv-desperadoer.

Det kommentatoren deretter fortsetter med er det som gleder meg mest. Han skriver, sort p hvitt, i en norsk avis at denne voldseksplosjonen er basert p en lgn. Fremfor rette pekefingre mot israelske bosettere, israelsk politi og verdens jder retter han skelys mot hvordan enkelte palestinske ledere hevder at Israel forsker undergrave muslimenes kontroll over hellige Haram al-Sharif som ligger i Jerusalems gamleby. P samme sted er ogs jdenes mest hellige sted; Tempelhyden. Videre redegjr han for historien bak denne pstanden. Han viser til hvordan Eshkol, som da var statsminister i Israel, i 1967 besluttet at jder ikke skulle f lov til g opp til Tempelhyden. Dette ble begrunnet med et nske om unng konflikter med muslimer verden over. Her forbd alts regjeringen jdene adgang til sitt mest hellige, utelukkende for unng konflikt. Denne beslutningen str i dag.

Det som skjer videre er, som Hercz redegjr for, er at enkelte islamistiske ledere har skt mobilisere sttte ved hevde at Israel nsker delegge al-Aqsa-moskeen. Det jeg liker s vannvittig godt med denne kommentaren er hvordan Hercz' kaller en spade for en spade; i dette tilfellet lgn for lgn og manipulasjon for manipulasjon. Hvorfor gjr ikke flere medier dette? Hvorfor linker ikke norske medier den siste tids kning i knivangrep opp mot hvordan Hamas' i den siste tiden har lastet opp rene instruksjonsvideoer som viser hvordan man mest effektivt kan knivstikke en jde? Hvorfor telle lik fremfor utvise en nyansert forstelse for at desperate palestinere som angriper sivile ml med kvin ikke er redd for bli drept, og at det rope "stopp - du er under arrest" ikke vil stoppe disse angrepene? Vil en palestiner, som vet at han ved knivstikke en jde blir opphyet som helt og martyr, stoppe for lovens lange arm? Hvorfor retter ikke flere norske medier skelyset mot det helt vanvittig store og utspekulerte propagandamaskineriet blant andre Hamas str bak? Slik jeg ser det er disse palestinske ungdommene offer for mer enn israelsk okkupasjon, de er ogs ofre under Hamas' manipulasjon.

Videre liker jeg hvordan Hercz ppeker at det n, p begge sider, er enda frre som tror p freden. Han viser ogs til at palestinere er innesperret i en desperat og deprimerende virkelighet kontrollert av Israelsk okkupasjon. Okkupasjonen er snart inne i sitt 50. r, og en ny generasjon palestinere ser mot en fremtid uten frihet eller demokrati. P denne mten opplever jeg hans kommentar som mer troverdig. Den peker ikke ut en av partene som den snille og den andre som den slemme, slik man er blitt vant til se i media, han forteller om en grusomt komplisert og konflikt og han avdekker lgner og manipulasjon som preger den svrt s polariserte debatten. Det str det sren meg respekt av!

S, Roger Hercz. Takk. Hilsen en norsk jde med et sterkt nske se et fritt Palestina, israelsk og palestinsk sameksistens, en trygg verden for all verdens jder og fred i verden for vrig,



Je suis Askeladden!

Du skal ha hodet ganske godt plassert under teppet om du, gitt at du er aktiv p sosiale medier, ikke har ftt med deg den stormen som har skylt over det ganske land i det siste. Det er en storm jeg gjerne tmmer lungene mine for gi mer luft, en regnskyll jeg gladelig dusjer i og en orkan som gladelig kan rske bena vekk under meg. Stormen heter Operasjon Askeladd og baserer seg p dele rasistiske, innvandr