hits

november 2016

Jeg glemmer aldri da han brukte knyttneven for frste gang

Han: Jeg ser alltid for meg at de som er i voldelige forhold er usikre "svake" jenter. Ikke selvstendige og sterke.

Jeg: Mhm. Hvordan vil du beskrive meg da? 

Han: Jeg ser deg som en samfunnsengasjert dame som ikke lar deg pille p nesa. Det er helt utenkelig at du skulle havne i et forhold med vold.

Meg: Det er noe jeg m fortelle deg. 

I dag, 25.november, er det FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner.

//Deler av dette innlegget er publisert i eldre innlegg. 

Jeg husker at han hadde skoen godt plassert over kinnet mitt. Det var en type dress-sko, og slen var glatt og hard. Jeg husker at sandkornene mot det andre kinnet fikk meg til  tenke at det var p tide stvsuge gangen. Jeg husker at jeg ikke gjorde noe srlig motstand, og at jeg tenkte at han snart var lei. Jeg husker at jeg var redd for at naboen skulle g forbi og se oss gjennom vinduet. Jeg husker at jeg tenkte "hvorfor er det ingen som ringer politiet?"

Jeg kommer aldri til glemme flelsen jeg hadde i kroppen da jeg meldte avbud til julebord fordi jeg hadde ftt omgangssyken. At jeg stakk fingeren i halsen for at han skulle hre at jeg kastet opp, for at ikke engang han skulle forst at jeg droppet festen jeg hadde gledet meg til s lenge, utelukkende for  slippe konfliktene. For meg var det en tap tap-situasjon. Dra p festen og st til livet i dritt i dage- kanskje ukevis, eller bli hjemme og da bli beskyldt for ikke trre dra fordi jeg skjulte noe.

Jeg kommer aldri til glemme at jeg gjemte meg bak en busk, s vennene mine som kanskje s etter oss ut av vinduet etter at vi forlot festen, ikke skulle se hva som skjedde. Jeg husker at han gikk sakte forbi busken og hveste. Hore. Lgner. Jeg husker at han tok meg igjen litt lenger opp i veien, og at han brukte knyttneven for frste gang. Jeg husker at jeg spurte helt rolig om vi bare kunne dra hjem legge oss. Vr s snill. 

Jeg kommer aldri til glemme beskyldninger om flrting, kjeft for at kjolen var for kort og stram, at jeg ba om bli sjekket opp og de vanlige beskyldningene om at jeg l med kollegene mine. Srlig sjefen min ble ansett som en stor trussel. Den samme sjefen som satte ynene i meg og spurte med myk, men samtidig hard stemme om jeg virkelig hadde brukket de ribbeina ved falle p isen. 

Jeg kommer aldri til glemme da bussjfren p nattbussen hjem fra Drammen den gangen spurte meg om det gikk fint. At jeg hrte hvor unaturlig lys stemmen min var da jeg svarte "jada, vi er bare litt uenige". Jeg kommer aldri til glemme det harde grepet han hadde om lret mitt hele bussturen, og at han forlot meg alene da vi gikk av bussen i Oslo. 

Jeg kommer aldri til glemme flelsen av si unnskyld for noe jeg ikke hadde gjort, bare for slippe krigen. Hvordan han ble sort i ynene da sangen til den popgruppa som tilfeldigvis har et medlem jeg datet en gang for lenge siden kom p radioen.

Jeg kommer aldri til glemme flelsen jeg hadde da jeg kom med utallige unnskyldninger til venner for forklare hvorfor han hadde kjrt fra meg p hyttetur. For tredje gang, i fylla, mens jeg satt igjen p en hytte med venner som ikke forstod hvorfor han var blitt s sint p meg. Jeg forstod ikke jeg heller men forklarte det med at han var sliten p grunn av jobb, og at jeg hadde provosert ham undvendig. Der satt jeg, med skrubbsr p knrne etter at han hadde dyttet meg ned i en grft, og unnskyldte ham.

Jeg kommer aldri til glemme skammen. Jeg kommer aldri til glemme flelsen av fle meg absolutt null verdt.

Jeg s ogs for meg at "folk som meg" aldri havner i forhold som dette. Snne "som meg" lar seg ikke pille p nesa, og vi sier tydelig ifra nr vi er vitne til urett. Snne "som meg" ikke finner seg i dritt, eller hva? Jeg tok feil, men jeg har lrt n. Jeg har lrt at ting ikke alltid er snn det ser ut p utsiden, og jeg har lrt at det er viktig fortelle noen om hvordan ting er p innsiden. 


Fra FN-sambandet:

35 prosent av alle kvinner vil i lpet av livet oppleve vold. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Vold kan ramme alle kvinner, uansett etnisk opprinnelse, sosial bakgrunn eller status.

den Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner skal rette skelys mot vold mot kvinner som et globalt problem, som finner sted i alle samfunn og kulturer.

Vold mot kvinner er aldri noen privatsak, men et samfunnsproblem som rammer millioner av kvinner og setter utvikling av alle samfunn tilbake. 

FNs nye brekraftsml nummer 5 vil utrydde all diskriminering av, og vold mot, kvinner innen 2030. 

FAKTA OM VOLD MOT KVINNER:

  • 35 prosent av alle kvinner i verden vil oppleve vold. I noen omrder er det imidlertid s mange som 7 av 10 kvinner.
  • Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt
  • Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 r
  • 250 millioner av dagens kvinner ble giftet bort fr de fylte 15 r
  • 200 millioner av dagens kvinner har blitt utsatt for kjnnslemlestelse

Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Slapp av, du har ikke blitt svindlet av Kristoffer Joner

Da jeg s den n mye omtalte Facebook-statusen til Joner mandag kveld tok jeg meg selv i hvine av fryd.

Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook her.  

For et ypperlig pfunn, tenkte jeg! Dette var en anledning til ta sterk avstand fra Lishaugs retorikk servert p slvfat, med en mulighet til bidra til styrke flyktningens rettssikkerhet til dessert. Facebook-feeden ble raskt fylt til randen av mennesker, alts ingen elite eller hylekor, men mennesker med en velutviklet sans for empati. Mennesker som synes at det be om at likes og delinger av et barns tragedie er totalt forkastelig.

Fremfor for diskutere asylskeres rettssikkerhet har Listhaug og hennes rdgivere elegant sporet oss over i en innhold- og meningsls meta-diskusjon.

Et ensidig fokus p bruk av byr er ikke annet enn en avledningsmanver, s la oss heller se p saken.

Advokatforeningen er bekymret for asylskeres rettssikkerhet. Den sittende regjeringen har kuttet i sttte til NOAS, og er kommet med forslag om at mindrerige asylskere ikke skal ha rett til den samme omsorgen som norske barnehjemsbarn har rett til (etter blant annet FNs Barnekonvensjon). Samtidig som at verden er i en flyktningkrise foreslr regjeringen ytterligere kutt i sttte til organisasjonen som jobber med ivareta asylskernes rettssikkerhet og rettigheter.

I en sak p NOAS' sider datert 7. okt 2015 kan vi lese flgende:

"NOAS fikk ikke tilgodesett midler til rettshjelp i ordinrt budsjett for 2015, men fikk en bevilgning p to millioner kroner gjennom asylavtalen mellom regjeringen og stttepartiene Venstre og KrF. I budsjett for 2016 er det foresltt opprettholde denne sttten for NOAS, noe vi naturlig nok mener er positivt. Dette er ogs viktig for rettsikkerheten til asylskere med avslag i Norge. Den kede tilstrmmingen av asylskere vil med stor sikkerhet innebre en betydelig kning av henvendelser til NOAS som rettshjelpsorganisasjon. Bevilgningen p neste rs budsjett er derfor helt ndvendig for opprettholde et forsvarlig tilbud til de asylskerne som trenger vr hjelp."

I en artikkel der NOAS takker for sttten de siste dagene presiseres flgende:

"I statsbudsjettet for 2017 har regjeringen foresltt 2,1 millioner mindre i rettshjelpsmidler til NOAS. Det er kritisk fordi det skjer samtidig som asylskeres behov for rettshjelp og informasjon er strre enn p lenge. Mange av asylskerne som kom i 2015, fr sakene sine behandlet n, og har stort behov for juridisk bistand. Det er dessuten iverksatt mange innstrammingstiltak det siste ret, og da er god informasjon og rettshjelp avgjrende for ivareta asylskeres rettssikkerhet. Med bidragene vi n fr, er NOAS i stand til beholde flere av vre gode medarbeidere som gir asylskere informasjon og juridisk bistand. Med stort press p retur og innstramming, er det srlig viktig srge for at asylprosessen er rettssikker og at de som har behov for beskyttelse, faktisk fr det."

Joner understreker at han har skrevet innlegget selv, og at hverken han eller byret fikk betalt for "oppdraget", men er det det denne saken egentlig handler om? Det denne saken egentlig burde handle om er sviktende rettssikkerhet for asylskere. 

Verden er i en flyktningkrise som krever at alle stiller opp, nettopp for unng forhold som vi kan se i leirene i blant annet Hellas. Her i Norge kutter regjeringen sttte til organisasjoner som jobber med ivareta asylskernes rettigheter, og vr Innvandrings- og integreringsminister er mer opptatt av f reklame og publisitet om hvor strenge vi er. Her i Norge blses det strre opp at noen fler seg lurt og svindlet over at et reklamebyr stod bak et godt initiativ, enn at bidragene vil sikre kt rettssikkerhet og beskyttelse for de som har behov det. 

Listhaug gikk langt i debatt p NRK i gr kveld da praktisk talt beskylde NOAS for "stjele" mat fra sultende barn i nromrdet med det arbeidet de gjr. Det ser vitterlig ikke ut til vre grenser for hva hun vil si om andre, men s fort noen snur p det og kritiserer hennes retorikk og politikk, avfeier hun det som en massiv kampanje for sverte henne. Iflge Listhaug vil alts NOAS ta tre millioner kroner fra folk i nromrdene som en del av en massiv svertekampanje mot Listhaug.

Det er blitt fremmet et forslag om at NOAS-lederen skal trekke seg fra sitt styreutnevnte verv. Ja, du leder en organisasjon som har gjennomfrt en vanvittig vellykket innsamlingskampanje p rekordtid. P tide tre av, gitt. 

Hvor i alle dager er den store svindelen? Jeg donerte, og fler meg ikke lurt eller svindlet. Det br ikke du gjre heller. 

Team Joner for life. 


Foto: NTB Scanpix/Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

5 p en torsdag

Jeg har blitt utfordret til starte en slags spalte-sak, der jeg ukentlig anbefaler mine topp fem (putt inn hva enn jeg elsker/anbefaler/provoseres av den aktuelle uken). Jeg er ikke s god p snne strukturerte, faste greier og har selvsagt ikke klart flge opp. Denne uken derimot, vil jeg by p noe veldig gy. 

Slik jeg tolker mange Frp-politikere ser de ut til  kreve et slags eierskap til begreper som folk flest, folkelig og rett fra levra. For motbevise at ytterpunktene i norsk politikk har monopol p folkelighet, vil jeg gjerne kalle tilbake noen gamle travere som befinner seg nrmere sentrum i politikken.

Will the real norske anti-elite please stand up? 

1. Lars Sponheim. Den frittalende sauebonden kom til stadighet med kontroversielle og morsomme uttalelser. Han var ogs omstridt som partileder, og gikk av etter Venstres katastrofevalg i 2009. P sprsml fra VG Nett om hvor han tar alle de morsomme replikkene fra svarte han at jeg hrer de frste gang samtidig som du hrer de frste gang, s det vet jeg ikke. Da snakker vi rett fra levra uten filter. Sponheim er ogs kjent for flgende sitat: Jeg har tenkt vre dnn rlig, og det er mitt store problem som politiker. 

2. Sigbjrn Johnsen. Arbeiderparti-mannen, som brukte uttrykk som vi har itte mer peeng eller vi har peeng p bok, var finansminister p 90-tallet. Han har ingen lang konomi-utdannelse utover et 2-rig kveldskurs p BI, men hstet gode skussml og respekt for jobben han gjorde som finansminister, og kanskje spesielt for mten han hndterte finanskrisen da han tok over etter Halvorsen i 2009. Jeg savner Sigbjrn Johnsen! Ogs hatten da. Love.

Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook her.  

Foto: NTB Scanpix

3. Brede Be. Den politisk mobile Be startet sin karriere i Hyre, men er n Venstre-mann. Han slo et slag for penhet da han sto frem som trrlagt alkoholiker, og med diagnosene bipolar og HIV-positiv. N kan tiden vre inne for ta en pause fra karrieren som revyartist og komiker og returnere til politikken for Be, som ikke kan beskyldes tilhre eliten.

4. Bjarne Hkon Hanssen. Ogs kjent som plse-Hanssen, og lite kan sies vre mer folkelig enn det. Hanssens krav til sosialklienter om at de m st opp om morran var s folkelig at Frp-statsrd Robert Eriksen tok det som sitt eget slagord da han var arbeidsminister i ett kvarters tid. Hanssen fornrmet ogs en camping-entusiastisk partikollega, da han som inkluderingsminister omtalte Frp-velgere som campingfolk i grilldress. Dette utspillet srget for f Ari Behn ut av grilldress-skapet, da han flte han mtte st frem i media til plaggets forsvar. 

5. Liv Signe Navarsete. Den dama har et temperament s legendarisk at media satt et eget navn p det: navarsinne. Der snakker du rett fra levra! Navarsete fikk ogs mye kritikk etter at hun skjelte ut davrende leder for senterungdommen Sandra Borch under et offentlig mte. Hun brukte skattebetalernes kroner for g p zen-kurs med den hensikt  bli mer tilstedevrende, rolige og lyttende. Kritikere hevdet at dette hadde liten effekt. Noen har forsvart henne og hevder i sine sttteerklringer at de liker en politiker som tr vre menneskelig og vise flelser. Det kan kanskje appellere til folk flest (dog ikke til rev og mink flest vil jeg anta). Sterkt i mot sentralisering og EU (heiet p Brexit), som de fleste SP-ere. 

Hva sier dere, folkens? P tide med ett comeback, n som det snakke rett fra levra er s i tiden?


Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Til Listhaug, fra feministeliten

P Facebook er det en gruppe diskusjons-glade damer. Da det stormet som verst rundt Mannegruppa Ottar ble denne gruppen flere ganger trukket frem for underbygge argumentet om at "feministene er like ille azza!" Gruppen har ogs tidligere vrt gjenstand for kritikk, og mye av kritikken har hatt sitt grunnlag i at dette er en "feminist-gruppe". 

Foto: Scanpix

Jeg er medlem av denne gruppen. Jeg kan derfor si, med hnden p hjertet, at dette ikke er en feminist-gruppe (ikke at jeg forstr hvordan det i det hele tatt skulle vre det spor kritikkverdig), men en kvinne-gruppe. Jeg kan ogs avkrefte at gruppa er i nrheten av matche Mannegruppa Ottar.

Gruppa er et uformelt sted tenke hyt sammen rundt det vre kvinne. Den er fullstendig uavhengig av politiske partier, bedrifter og interesseorganisasjoner og vi nsker alle kvinner velkommen (hentet fra gruppebeskrivelsen).

I gruppa diskuteres alt fra menskopp til likestillings- og diskrimineringspolitikk. I gruppebeskrivelsen str det ogs: 

"Vr varsom med identifisere og diskutere enkeltpersoner som ikke kan forsvare seg. Husk at DSDF er en gruppe med over 6000 medlemmer. Alle medlemmer har et ansvar for at privatpersoner ikke blir hengt ut her inne. Usladdede bilder/navn p screenshots blir slettet, uansett karakter. Har du derimot ftt tillatelse til dele et bilde/screenshot av noen utenfor DSDF skal dette nevnes i innlegget. Personer som opptrer offentlig i samfunnsdebatten kan man omtale og dele bilder av dersom vedkommende har ment at utsagn/navn/bilde skal kunne leses offentlig. DSDF er opprettet etter inspirasjon fra fotograf og kvinnesakskvinne Marie Heg (1866-1949). http://www.stemmerett.no/adgang/."

Grunnen til at jeg n nsket lfte frem gruppa er Listhaugs sleivspark mot det hun omtaler som "feministeliten". Jeg delte hennes innlegg i Den Selskabelige, og reaksjonene lot ikke vente p seg. Mitt utgangspunkt for debatten/innlegget er like sleivete som Listhaugs utspill.

Er jeg, og andre medlemmer av denne gruppen, en del av denne feministeliten? I sure hope so!

Jeg videreformidler med glede noen f av de mange reaksjonene som kom, som et tilsvar til Listhaugs innlegg Vi bestemmer - ikke feministeliten (kommentarene gjengis i sin helhet, totalt uredigert og selvsagt med tillatelse):

Til Listhaug, fra feministeliten. 

- Det er jo helt latterlig at en odelsjente (det str til og med der) og en statsrd omtaler ANDRE folk som elite. Og at folk burde slutte bry seg om pensjonspoeng. rlig talt! spare pensjonspoeng er da I ALLE FALL ikke noe eliteprosjekt. Gud, jeg blir s sint p de greiene her.

- Listhaug skriver at hun har gitt mannen en del av sin permisjon. Muligens pirkete, men heter ikke den delen av permisjonen "fellesperioden"?

- Alltid gy nr statsrder med tunge departementer, med kommunikasjonsrdgivere og klippekort p kronikkplass, klager over eliten.

- Ja, folk m velge hva som "passer best", men hvis alle tar et tak og fordeler permisjonen likere, gir dette ogs bedre muligheter for begge kjnn. Kvinner slipper mte forventninger om at de skal ut i permisjon, og det blir ikke en stor faktor i ansettelsesprosess (jeg vet at det ikke er lov, men sikkert mange arbeidsgivere likevel som tenker at man ikke br ansette kvinner siden de gjerne forsvinner ut i lang permisjon...), og det blir ogs normalisert at menn gr i permisjon, som kanskje gjr at det ikke er forventet at menn skal jobbe absolutt hele tiden. Greit nok at det er "politisk korrekt", men det hjelper faktisk alle nr folk bidrar til normalisere pappapermen. 

- S tendensist sprk. Kvinnen som de siste ti ra kun har hatt toppjobber med enorm innflytelse vger kalle andre for elite, og later som om de har en makt over henne som hun m sprenge seg ls fra. Og hun later som om det gjr henne modig og sterk.

- Ogs har du meg da... Heltidspolitiker p venstresiden, alenemor til en baby p 4 mnd. og jobber 40 % FORDI feminister har gitt meg trua p og lrt meg at det faktisk gr an! Det gr til og med riktig bra. 

- Fantastisk ironisk at Listhaug bruker sin frihet til velge selv, og samtidig rakker ned p "feministeliten" som har kjempet for at hun skal ha den friheten.

- Typisk hyrepopulistisk retorikk: skape et bilde av at meningsmotstanderne er eliten. Veldig likt det Trump gjorde med stor suksess n, noe som viser for effektivt og skummelt det er. Noen br ppeke at hun i aller hyeste grad er en del av eliten, mens hvor mye penger var det feministiske organisasjoner fikk igjen?

- Det er jo ikke reell valgfrihet for folk i mange yrker og livssituasjoner. Flott at det er mulig for Listhaug og mannen fordele permisjonen som de vil, men mange menn har ikke sjans til ta ut like mye permisjon som de gjorde for bare 5 r siden. P grunn av beslutninger tatt av vr nvrende regjering.

Som avslutning vil jeg tilfye flgende: 

Permisjonen er ikke mors dele. Permisjonen er til for barnet, og det er ikke annet enn tragisk at far, i likestillingslandet Norge, ikke har egen opptjeningsrett. Permisjon br uten unntak brukes p en mte som er til barnets beste. Jeg vil pst at det er til barnets beste at ogs far er hovedomsorgsperson i barnets liv. Ved dele rettferdig gr foreldreparet foran med et godt eksempel. Hvorfor tar du, Listhaug, avstand fra dette? Ved kalle det din permisjon, som du s raust har gitt til din mann (barnet far) bidrar du til opprettholde de holdningene som gjr at far bare tar pappapermen (og det gjerne mens mor har ferie).

Dessverre er det slik at eldgamle strukturer i samfunnet bidrar til at kvinner fortsatt tar mer, og at menn hindres i  kreve en strre del av permisjonen. Det br derfor legges bedre til rette for slike, dessverre fortsatt utradisjonelle, valg.

Verdens "elite-problem" er ikke et feminisme-problem.


Takk for at du leste innlegget mitt.

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Kommentarer som oppfordrer til vold eller p andre mter bryter norsk lov vil bli rapportert og politianmeldelse vil bli vurdert. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.

vre Trump-motstander rettferdiggjr ikke body- og slut-shaming

Den siste uken har mediebildet, som forventet, vrt preget av presidentvalget.  Ved siden av at media og andre synsere forsker glatte over sine feilberegninger ila valgkampen ser vi ogs en tendens vi kan kjenne altfor godt igjen - nemlig hvordan kvinner omtales i media. Den ptroppende frstedamen fr gjennomg p en mte som jeg, i beste fall, vil kalle tragisk og patetisk.

La meg vre klinkende klar. Det er uten tvil fritt frem for kritisere hvordan Melania Trump sttter sin mann, hans kampanje og hans uttalelser. Det er fritt frem for kritisere hvilken rolle hun inntar og hvilken politisk linje hun stiller seg bak. Det er fritt frem for kritisere bde uttalelser, og mangel p et selvstendig standpunkt. 

BERWYN, PA - NOVEMBER 03: Melania Trump, wife of Republican presidential nominee Donald Trump, speaks to supporters during a campaign event November 3, 2016 in Berwyn, Pennsylvania. Melania Trump campaigned for her husband, five days before the nation pick her next president. Alex Wong/Getty Images/AFP
== FOR NEWSPAPERS, INTERNET, TELCOS & TELEVISION USE ONLY ==
Foto: Scanpix

Det det derimot ikke er fritt frem for kritisere er hennes klesstil, utseende og tidligere valg av yrke. Det er ikke greit slut- og body shame, og her m media ta sin del av ansvaret. Side3 skrev denne uken sak om Melania Trump med utgangspunkt i at hun i 2001 stilte lettkledd i Vi Menn. Saken er, i mine yne, bde totalt ubetydelig og svak, men det som irriterer meg mest er at bde journalist og redaktr m vite hva som kommer til skje i kjlvannet av skrive s lavpanna saker. Kommentarfeltet (som ikke lenger er synlig) ble raskt til et slepytt av slut- og body shaming og sjvinistiske formuleringer. Ord som "hore" og "ludder" er velbrukt, og nsker om diverse seksuelle tjenester kastes ut over en lav sko. 

Dagbladets Sigrid Hvidsten velger rette skyts mot "Trumps kvinner". 

Jeg reagerer p at artikkelforfatteren ser det som ndvendig henge ut kvinnene, da basert p usaklige beskrivelser av deres utseende, for f frem sitt poeng. For meg blir det rimelig kontraproduktivt, i et likestillings- og feministisk perspektiv, synke til et niv der man mener det er greit henge ut enkelte kvinner p bakgrunn av ting man ville reagert p at andre kvinner ble hengt ut for. Hva er forskjellen? Av disse kvinnene er hye? Rike? Slanke? Har lite rynker? Ville vi godtatt en artikkel bygget opp med denne formen for retorikk, dersom de beskrevne kvinnene var lave? Brede? Ikke fullt s hvite? Hadde litt mer lubne legger? 

Det er i aller hyeste grad kritikkverdig at vi godtar angrep p enkelte kvinner for ting vi kjemper for andre kvinners rett til unnslippe, kun basert p deres utseende, livsstil og valg av make. Kritiser de gjerne, men se da ogs til utdype hva som kritiseres - annet enn at de velger vre hjemme med barn, har tynne legger eller har bemerkelsesverdig lite rynker. 

Budskapet er at disse kvinnene bidrar til fremme et tradisjonelt kjnnsrollemnster som vi som samfunn ikke kan st inne for, men for meg drukner budskapet i overfldige beskrivelser av damenes utseende, kroppsfasong, klesstil og yrkesvalg/valget om vre hjemme med barn.

Den diskuterte artikkelen handler om noe svrt viktig. Den handler om hvilke kjnnsrollemnstre Trump-familien, som snart skal vre rollemnstre for landet, forfekter. Diskusjon omkring konservative, tradisjonelle og fastkjrte kjnnsroller er ekstremt viktig. For viktig til gjemmes bak usaklig og vulgr latterliggjring av kvinnenes utseende.

Det kan synes som om enkelte medieaktrer, etter ha dekket det meste av Donald Trumps egne vulgriteter, ser det som stuerent forflytte seg videre til omtale kvinnene i Trump-familien p en nedsettende og nedrig mte. Denne formen for pressedekning er kvinnefiendtlig, fordmmende, uprofesjonell og stygg.

Hvidsten skriver i sin sak at "uansett hvor smarte de er, hvor snille de er, hvor gode mdre de er, hvor god utdannelse de har, hvor bra damer de er. Hvordan de ser ut har symbolverdi. Det er det som er s deprimerende."

Hvem tillegger dem denne verdien, andre enn dem som skriver artikler som dette? Det Hvidsten, og andre som skriver saker som dette, bidrar til er body shaming og usaklig hets. 

Skal man kunne anklage Trump-kvinnene for noe m det da vre deres drlige smak i menn. Som presisert; kritiser etter hvilke verdier damene har, hvilke saker de sttter, ikke etter mannen de gifter seg med, eller hvorvidt kjolen hennes er kort eller ikke. Kritiser politikk, ikke klr og sminke. Kritiser kjnnsroller og signaleffekt, men hold dere unna utringning, vekt, hyde, puppestrrelse og antall rynker og skjrtelengde. 

Mange vil hevde at Trumps motstandere undervurderte hans politiske budskap. Det l for godt skjult bak sinnsvake uttalelser, dritt-slenging og sexisme. Bak alt det l det et politisk budskap som store deler av det amerikanske folk har kjpt. Det er naturlig reagere med avsky p den oppfrselen Trump har utvist gjennom valgkampen, men det betyr ikke at vi skal dmme kvinnene han er i familie med. 

Artikkelen i Dagbladet er sexistisk (noe artikkelforfatteren selv erkjenner i teksten) og kvinnediskriminerende, og saker som den Side3 trykket er ikke annet enn tabloid makkverk. 

Hvidsten skriver blant annet:

"Jeg vet det, det er fordomsfullt dmme noen p utseendet. Det er frekt. Lite raust. Tilnrmet sexistisk. Men.." 

Det fr men-et er nemlig helt riktig, og det beskriver resten av artikkelen, der hun dmmer p utseende hele veien. Hva skal egentlig disse kvinnene gjre? Vre litt mindre vakre? Buste seg til p hret? Knekke en hl? Nei. La de se ut og kle seg som de vil, og la fokus vre p hva de sier. 

Noe av det Melania Trump sier er at hun vil ta opp kampen mot mobbing p nettet. Hun fokuserer blant annet p den negative retningen kulturen p sosiale medier utvikler seg i. Noe av det hun trekker frem er at debatten for ofte farges av fornrmelser basert p utseende og intelligens (kilde: Sky News).

VG pluss har en veldig bra artikkel om henne hvor de ikke kommer med uvesentlige kommentarer p klr eller utseende en eneste gang. Den avsluttes med fortelle at Melania i et intervju med CNN sa hun at hun ikke er redd for gi sin mann politiske rd, men at hun likevel ikke hatt en utstrakt offentlig rolle i valgkampen. 

- Jeg er ikke enig i alt han sier, men du vet, det er normalt. Jeg er min egen person, jeg forteller ham hva jeg mener. Og jeg tror det er veldig viktig i et forhold (M. Trump til CNN). 

Melania Trump har i dag sin egen smykke- og hudpleieserie. Hun beskrives som en forretningskvinne som snakker fem sprk: slovensk, serbisk, engelsk, fransk og tysk (kilde: VG).

Tro meg. Det er mulig vre imot bde Melania og Donald Trump uten at det rettferdiggjr sexhets, body- og slut-shaming. 


Takk for at du leste innlegget mitt.

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Kommentarer som oppfordrer til vold eller p andre mter bryter norsk lov vil bli rapportert og politianmeldelse vil bli vurdert. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.

Metropolitan Museum Costume Institute Gala - New York. Melania Trump arriving at the Metropolitan Museum Costume Institute Gala, New York. Picture dated May, 3rd 2010.
Photo credit should read: Doug Peters/EMPICS Entertainment URN:29147824
Foto: Scanpix

Hat-retorikk, splittelse og kvinne-diskriminering seiret

Klokken 05.41 natt til onsdag norsk tid melder mediene at det er avgjort. Donald J. Trump blir USAs neste president.

Jeg forstr ikke hvordan dette kunne skje, men det jeg forstr er viktigheten av ta et samfunn preget av splittelse p alvor. Store sosiale ulikheter gir ikke et sunt samfunn. Menneskers manglende sosiale mobilitet kommer til uttrykk som en sterk misnye til de hyere samfunnslagene. En s sterk splittelse i et samfunn m aldri undervurderes. Konsekvensen kan bli strre enn vi som verdenssamfunn kan forst eller st inne for.

Jeg forstr at mange valgte ikke stemme fordi de begge er "like ille". Jeg forstr at mange stemte third party av samme rsak. Jeg forstr at dette er det samme som stemme imot likestilling og rettigheter for kvinner, homofile og minoriteter. Jeg forstr at en manglende stemme av denne grunnen resulterte i at en mann som har basert hele sin valgkamp p hat, hets og diskriminering n str p trappene til bli verdens mektigste. 

Foto: Bryan Woolston/Reuters

Jeg forstr at hatefull retorikk kan vinne. At populisme, kvinnehat, sinne, hat, hets, misnye, Putin-kameraderi og sladder var det viktigste i denne valgkampen. 

Jeg forstr at en uanstendig, fordomsfull, kvinnediskriminerende klimafornekter ndde frem til dem som hadde makten til vippe vektsklen. Jeg forstr at vi kan vinke farvel til Obamacare. Jeg forstr at stormakten USA har stemt frem en mann som setter kvinners rett til fri abort i fare. Som mener at abort skal straffes. Jeg forstr at ogs mange kvinnelige velgere stemte p en utpreget mannsjvinist. Jeg forstr ikke hvorfor, men jeg forstr at det har skjedd. 

Jeg m rett og slett gratulere meg selv med at jeg er svrt lite klokere nr det gjelder amerikansk politikk etter denne valgkampen. Det at Trump er en fordomsfull, segregerende, antastende, skattesnyltende gubbe som beskylder Clinton for vre bde en korrupt skurk, og truer med f henne fengslet, har liksom overskygget de politiske sakene. Det er helt vanvittig hvordan presse og meningsmlinger er helt i utakt med folket bde i UK og USA. Det er helt vanvittig at en valgkamp kan bli s til de grader tilsmusset av hatefull retorikk, angrep p motstanderen og fokus p alt annet enn fremtidsrettet politikk.

Trump sier i sin tale n p morgenkvisten at han skal vre en president for hele folket, og at han skal samle Amerika. Merk at dette er samme mann som vil bygge en mur for beskytte amerikanske arbeidsplasser fra de negative aspektene ved den kende globaliseringen (hvor meksikanerne skal betale).

9. november 1989 falt Berlinmuren. 9. november 2016 velges en president som vil bygge sin helt egne mur. La oss hpe dette bare var en del av hans retorikk, og at Trump evner legge blle-opptreden side og tr frem som en verdig leder.

Takk for at du leste innlegget mitt.

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Kommentarer som oppfordrer til vold eller p andre mter bryter norsk lov vil bli rapportert og politianmeldelse vil bli vurdert. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.

Instagram


 

dele alenehet er den beste medisinen mot ensomhet

Det er medio oktober, og jeg skriver dette innlegget med en viss ro i magen. Jeg har nettopp tilbragt tre dager i et telt p et fjell, med fire hunder og ei god venninne. Vi har ligget i hver vr sovepose, sett p stjernene, konstatert at det er 11 minusgrader og snakket om de delene av livet som ikke alltid er s fine. Eller enkle. Eller s greie snakke om.

Nr jeg skriver disse ordene er leiligheten full av telt, liggeunderlag og sovepose som m trkes etter den siste nattens snfall i Peer Gynts rike.

Det er mandag og jeg orker egentlig ikke vre sosial. Det er mandag og jeg har billett til konsert. Bear's Den p Parkteatret. Det er mandag og jeg kjenner angsten komme krypende - sakte.

Bear's Den har sine rtter i London, og kan puttes inn i alternativ rock-boksen. Bandets ryggrad er sterke tekster akkompagnert med elektrisk og akustisk gitar, trommer, bass og banjo. Bandet har gitt ut to album: Islands (2014) og Red Earth & Pouring Rain (2016). Bandet har ogs gitt ut to EPer: Agape (2013) og Without/Within (2013).

Foto: privat 

Jeg har ikke vrt alene p konsert siden 2006. Den gang bana jeg meg vei helt i front p Stone Sour og Alice in Chains, og jeg vil aldri vre konsertopplevelsen foruten. Hvorfor har jeg ikke gjort det igjen? Gtt p konsert alene alts? Nr ble jeg s avhengig av andre?

Det er mandag. Jeg er sliten, og gruer meg til trkke ut i by-lydene. Jeg kjenner at uroen i magen truer med vende tilbake, og jeg lengter tilbake til fjellstvler, ullgenser og bustete hr. Men s er det Bear's Den da. P Parkteatret; Oslos fineste lille konsertscene. 

Ogs denne gangen baner jeg meg frem til front. Jeg kommer akkurat tidsnok til rekke suppert-bandet Matthew And The Atlas som er en perle av en musikkoppdagelse!

Jeg kjper meg en l. Henger jakka over gjerdet. Ser meg rundt. Det er par, vennegjenger og god stemning. Jeg venter p ensomhetsflelsen, og forbereder meg p mtte overtale meg selv til at, nei, det er ikke teit og patetisk g alene p konsert. Det er fint. Bli. 

Og fint, det blir det.

Ltene spilles med sjel, og gutta p scenen elsker virkelig spille for det lille publikumet. De poengterer flere ganger at vi er s stille, men kjre Bear's Den; det er ikke fordi vi ikke digger. Det er fordi vi andektig lar oss rive med inn i deres verden. Jeg glemmer fort at jeg er alene. Nei, rettelse, jeg setter snart pris p at jeg er alene. Det er nrt og fint med det st alene, sammen s mange andre mennesker. Det er noe sregent ved det dele en flelsesladd og bevegende konsert-opplevelse med ukjente mennesker - mens du str der midt i aleneheten.

Foto: privat og iPhone-skurrete

Det nyeste albumet deres er spass nytt, at det uten tvil de litt eldre ltene som rsker mest tak i sjela mi. Og rsker; det gjr det.

For meg er Elysium, Isaac, Sophie, The Love We Stole, When You Break, Above the Clouds of Pompeii og Agape noen av Bear's Dens sterkeste lter. Nr disse ltene spilles p Parkteatret gr fjell-savnet over til by-nytelse av ypperste klasse. Nr bandet forlater scenen for spille akustisk midt i lokalet er jeg s glad for at jeg karret meg ut denne mandagskvelden at jeg m anstrenge meg for ikke grte i offentlighet. Nr de avslutter showet med Agape gir jeg faen og lar trene strmme. Jeg elsker at jeg dro alene. Jeg elsker at jeg lar meg bevege av musikk p denne mten. Jeg elsker at Parkteatret er en s intim og fin liten scene at alenehetene blir fin i seg selv.

Jeg vandrer hjem i kald by-luft, og skriver 4 kapitler i boka som ingen egentlig skal vite om. Det er noe med musikk som treffer. Hei kreativitet, og vi ses snart igjen Parkteatret. 


Takk for at du leste innlegget mitt.

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.

Sexsomnia er et reelt fenomen

I kveld kan vi lese i Nettavisen at svenske Ekot har presentert sin granskning av 18 voldtektstilfeller i Sverige mellom 2010 og 2016, hvor diagnosen sexsomnia har blitt brukt som forsvar. Av de 18 tiltalte mennene ble 10 frikjent. I fem av disse sakene begrunnes frikjennelsen utelukkende med at den tiltalte kan ha begtt overgrepet i svne. Du leste riktig. Den tiltalte ble ikke dmt for voldtekt, p bakgrunn av at h*n pstod at h*n sov mens h*n begikk overgrepet. 

En av sakene Ekot har gransket omhandler en sak der en 13 r gammel jente ble gravid, hvor en 50 r gammel mann viste seg vre far til barnet. 

Mannen ble mistenkt for voldtekt, men ble frikjent i fordi det ikke kunne bevises at mannen var vken da overgrepet ble begtt.

Iflge Carlos H. Schenk, professor i psykiatri ved Universitetet i Minnesota, passer ikke mannen inn under profilen for sexsomnia. Han forteller videre at det vanligste for de som lider av sexsomnia er onanere, og ikke ha sex med fremmede mennesker i svne. 

Foto: Colourbox/Illustrasjon

Min umiddelbare tanke er at tiltalte i overgrepssaker allerede frikjennes dersom offeret angivelig og tilsynelatende har vist et snev av delaktighet i forkant/underveis.

Hvis voldtektsofferet har gtt i en av disse fellene, blir tiltalte etter all sannsynlighet frikjent:

Tiltalte frikjennes om offeret har en forhistorie der h*n har likt ha sex. Tiltalte frikjennes om offeret har drukket/ruset seg. Tiltalte frikjennes om offeret har flrtet. Tiltalte frikjennes om offeret ikke sa nei tydelig nok. Tiltalte frikjennes om offeret sa nei p en flrtende mte. Tiltalte frikjennes til og med etter ha tilsttt gjentatte voldtekter, med den begrunnelsen at det ikke kan bevises at offeret sov. Tiltalte kan erkjenne voldtekten, og bli dmt, men retten vil fortsatt vre opptatt av offerets oppfrsel i forkant av overgrepet. Tiltalte kan tross alt ha hatt et berettiget hp om at det kunne bli sex mellom dem. 

N kan vi ogs applaudere rettssystemet for at tiltalte blir frikjent fordi de ikke kan vre ansvarlig for gjennomfre en voldtekt i svne. Da var ikke delaktighet s farlig, hva?

Forst meg rett. Sexsomnia er et reelt fenomen. Lidelsen faller innunder paraplybetegnelser parasomnier, som er en samlebetegnelse for unskede opplevelser eller motoriske fenomener som skjer under innsovning, i lpet av svnperioden eller i forbindelse med oppvkning fra svn (kilde: Tidsskriftet for den norske legeforeningen). 

I samme artikkel som vist til ovenfor presiseres det at det i dag er enighet om at voldelige og seksuelle handlinger kan forekomme under svn. Forekommer dette vil personen, i i juridisk forstand, ikke vre strafferettslig ansvarlig. I en underskelse blant 5 000 voksne var prevalensen av voldelig atferd under svn p 2,1 % (kilde: Ohayon MM, Caulet M, Priest RG. Violent behavior during sleep. J Clin Psychiatry i Tidsskriftet for den norske legeforeningen). 

Iflge Ekots underskelser har det svenske rettsvesenet konkludert med at det er plausibelt tro at ikke mindre enn 55,5 % (10 av 18) av de tiltalte mennene tilhrer gruppen av mennesker som begr voldelige overgrep i svne. Det er et stort gap mellom 2,1 % og 55,5 %. Jeg undrer p hvordan i alle dager vi kan rasjonalisere oss frem til fylle dette gapet med frifinnelser? 

Det er sjelden ndvendig med medikamentell behandling av sexsomnia, men i de tilfellene hvor plagene er alvorlige eller det er tegn til kriminell eller skadelig atferd, br medikamenter vurderes (kilde: Tidsskriftet for den norske legeforeningen). 

Dersom retten fastslr at en person tiltalt for voldtekt lider av sexsomnia forventer jeg ogs at ndvendige allmennpreventive hensyn tas.

N som alvorlige svnforstyrrelser har vist seg vre s utbredt (iflge tallene presentert av Ekot enda mer utbredt enn forskningen tilsier) blant voldtekts-tiltalte forventer jeg ogs en kning i antallet som dmmes til tvungen behandling og medisinering. 

Med de tallene som presenteres virker det utvilsomt som om det er behov for mer forskning rundt dette, slik at fagkyndige faktisk har kompetanse til diagnostisere de som lider av sykdommen.

De voldtar i svne. Vi m beskyttes mot dem.

De som er klar over at de har denne sykdommen har ogs et ansvar for beskytte andre mot seg selv. Se for deg varulv-filmer hvor personen som blir til en ulv lser seg selv inne fr fullmne. P samme mte br en som lider av sexsomnia srge for at en ikke setter seg selv i en situasjon hvor overgrep i svne kan skje. Med det i tankene er det er fint med fokus p dette. Da kan de f som faktisk lider av det f vite at det finnes behandling og hjelp.

At sexsomnia p den andre siden brukes som forsvar mot voldtekt i s stor grad som Ekot viser? Nei.

Det at det ikke kan bevises at gjerningspersonen var vken i gjerningsyeblikket kan ikke alene s nok tvil til at en voldtektsforbryter frifinnes. Det holder ikke, p samme mte som de andre begrunnelsen som vi stadig leser om i media ikke holder. 

Jeg forsto ikke at hun var bevisstls.

Jeg forsto ikke at hun sov.

Hun gjorde ikke motstand.

Hun kjempet ikke imot.

Jeg sov. 

Nei. Bare nei! 


Takk for at du leste innlegget mitt.

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Kommentarer som oppfordrer til vold eller p andre mter bryter norsk lov vil bli rapportert og politianmeldelse vil bli vurdert. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!