hits

november 2015

Kulturhysteri og kors til massene

Hysteriet er ikke til unng. N er det bare stlsette seg, finne frem rustningen og skalke alle luker. Asylkrisen er et faktum og flyktningene ruller over russergrensa i et vanvittig tempo. Med disse kommer den store trusselen vi alle er s livredde for. Hva vilskje med lille Norge? Hva vilskje med vre tradisjoner? Med vr kulturelle arv? Den skal selvsagt avskaffet og n er det ikke lenge fr det vre kristen i Norge er ansett som rasisme. Eller? Hvordan var det egentlig med disse korsene, kirkene og tradisjonene igjen?

De siste dagene har flere uttalt seg om UDIs praksis med kreve at bygninger som skal huse flyktninger mvre religion- og verdinytrale, og det klikkes som forventet over en lav sko. Om noen nsker kritisere UDIs praksis, inkludert deres krav om religion- og verdinytrale mottak, s gjr gjerne det. For min del er det virkelig fritt frem med saklig kritikk og endringsforslag, men br det ikke vre et minstekrav at en tar i bruk argumenter som belyser hele praksisen?

Ta i mot min utfordring om fremme kritikk uten ta i bruk argumenter som at den norske, kristne kulturen frarves oss alle. Gjr dette uten skrike om at alle som kommer hit m tle sove under store kors. Ta med all fakta i innleggene deres; som at ogs moskeer og andre religise bygninger mter samme krav. At ogs moskeer har ftt avslag p sine sknader om huse flyktninger av samme rsak. Hvorfor nevner ingen av dere som skriker opp i panikk dette? Er kritikken deres kun ment som et bevis p at disse flyktningene kommer til bli enden p visa for Norge? At den kristne tro, som Norge ble ptvunget i sin tid, utryddes ved at religise symboler fjernes i asylmottak? For noe tv! Hvor sterk er egentlig den kristne kultur og vre norske tradisjoner hvis de dr ut om vi ikke har kors hengende p veggene?

Nr en samfunnsengasjert og analytisk oppegende kar som Kleiven hyler "Hva med jula? Skal vi pakke bort den ogs?" klarer jeg ikke annet enn tenke at dette er et prima eksempel p det fyre oppunder det hatet som spres ulidelig fort p nett. Bare for ha et par ting p det rene: nei, UDI har ikke snart gjort det politisk ukorrekt vre kristen i Norge. UDI har sttt p sine regler og retningslinjer om religions- og verdinytral mottak. UDI har vist til at at dette gjelder alle som sker om huse flyktninger, det vre seg lokaler med bde kristne og muslimske symboler. Diskusjonen br heller dreie seg om det er hensiktsmessig av UDI vre s rigide nr behovet for mottak er s presserende, ikke om den norske kulturen og julen med den er p vei ned i rennesteinen.

Nr voksne mennesker kan svelge en Facebook-status om atLucia-feiringer avlyses, at marsipangriser fjernes fra butikkhyllene og at en innvandrer som vger kalle seg nordmann frarver oss alle vr nordiske arv er det kanskje greit ta en liten runde med seg selv fr man poster et innlegg. Ta et steg tilbake, trekke pusten og tenke seg om et lite yeblikk?

Det skal Kleiven ha, han er sykt god p klikkhoreri av ypperste sort, og posten hans fyk rett inn p topplistene. Men for hva? Hvem leser og deler disse postene? Jo, de som trenger bekreftelse p at deres norskhet str i fare for utryddes. De som trenger bekreftelse p at Norge snart er oversvmt av terrorister. De som mener at assimilering og integrering er det samme. De som ukritisk gr p all dritten som spres p nett.De som trenger bekreftelse p at deres rasistiske tankegods er fullstendig legitimt.

Det skal Kleiven ha, han er sykt god p klikkhoreri av ypperste sort, og posten hans fyk rett inn p topplistene. Men for hva?

Jeg har tro p at Kleiven, som skriver om risiko, trusler og konomisk kriminalitet, kjenner til kravet om religion- og verdinytrale mottak. Allikevel velger han vinkle innlegget sitt p den mten han gjr. For meg blir dette bare et bidrag klar til misbrukes p feil side av debatten; den som baserer seg p fremmedfrykt og rasisme gjemt bak nasjonalisme. skrive ting som "hva med jula? Skal vi pakke bort den ogs?" bidrar ikke til annet enn kaste kanne p kanne med bensin p et allerede ganske hissigbl, og her burde en proff kar som Kleiven gjort en vurdering mht hvilken signaleffekt innlegget har, og hvilken holdninger han frer med argumenter.

De som kritiserer fjerning av kors br sprre seg selv hva som gjr at de er s sterkt imot det. Er det et genuint nske om hjelpe med korset i hnd, fordi de ser p det hjelpe som en religis plikt og en del av sitt religise verdigrunnlag som ligger bak? Eller?Mange hjelpeorganisasjoner har startet med religion og misjonering. Ta imot dette brdet og ta imot Jesus.Debatten om hvorvidt ndhjelp skal vre religionnytral eller ikke er hystrelevant, og her kan det virke som UDI har tatt sitt standpunkt om at hjelpen skal komme uten tilknytning til religis tro.

Debatten om hvorvidt ndhjelp skal vre religionnytral eller ikke er hystrelevant

Og hvem er det egentlig som n er s bekymret for det kristne korset? Jeg tr antaat de frreste av dem som skriker "ut med innvandrerne" i diverse kommentarfelt er kirkegjengere. At prost Gustav Danielsen er kritisk har jeg full forstelsefor, hans standpunkt er ikke religionnytralt. Jeg har derimot litenforstelse for det snevre synet de som ytrer seg har. Nei, flyktningen tar nok ikke skade av se at de er kommet til et land med en 1000-rig kristen tradisjon. Det er ikke det dette dreier seg om. Hvorfor er det s vanskelig se det store bildet? Dette gjelder ikke kun kristne lokaler, men alle former for gudshus. Ndhjelp skal ikke baseres p religion, og er det egentlig s krise mtte leve uten religise symboler? Er ikke troen dypt forankret i personen som tror og ikke i symbolene?

Det er ingen, og i hvert fall ikke muslimene her i landet, som sier at kristendommen (det inkludert jul og hva det mtte vre) skal avskaffes. Som et eksempelkan jeg jo trekke frem at deeneste som skriker om avskaffelse av skolegudstjeneste p lokalskolen her er hysteriske human-etiker-foreldrene, som fr spasmer av tenke p at avkommet skal sitte 45 minutter i en kirke. Ikke muslimene der alts.

Nei, et kors fra eller til frarver oss ingenting. Kultur og tradisjon skapes mellom mennesker, bor dypt i oss og nye kulturer trenger ikke utelukke allerede eksisterende kulturer. Hilsen en sekulr jde som for noen dager siden mtte sin muslimske venninne for sammen med henne samle inn gaver til vanskeligstilte familier som feirer den kristne hytiden jul. Ingen av oss ble mindre jdiske eller muslimske av den grunn. Forsvidt ikke mindre norske heller.

Likte du dette innlegget? Nei? Du er fortsatt velkommen til lese mine innlegg om tapet av norskhet,Lucia-hysteriog medborger-kjrlighet.

Flg meg gjerne p Facebook, pTwitter og p Instagram. Velkommen!


Let's talk about sex

Folkens, vi m ta en alvorsprat. Vi m snakke om sex og om prevensjon. Vi m snakke om klamydia, gonoreog ansvarsfordeling.

I lpet av en 10-rsperiode frem til 2008 kte antall diagnostiserte tilfeller av klamydiainfeksjoner i Norge og har siden vrt stabilt hyt, med om lag 22 000 tilfeller rlig. Det er srlig personer i alderen 15-25 r som smittes. Klamydiainfeksjoner gir sjelden plager, og mange infeksjoner blir aldri oppdaget. Ubehandlet kan klamydiainfeksjon fre til redusert fruktbarhet.

Lekkert eller hva? En svett natt p byen, et klamt samleie med en person du (kanskje) aldri ser igjen og ups - klamydia, mme bitestikler eller HPV med pflgende livmorhalskreft. Digg.

Det som slr meg er hvor skremmende avslappet enkeltes forhold til dette er. Jeg har bde erfart selv, og hrer jevnlig venninner snakke om, at menn gjerne tar lettere p dette enn oss jenter. Ph, kondom? Nei takk, det skal han i hvert fall ikke bruke! S lenge jenta gr p p-piller s er jo sjansen for en ufrivillige graviditet liten, og det virker som det er det eneste mange karer er bekymret for.

si "har du et kondom eller?" rett etter "herregud s deilig du er" er ikke like sexy, men som den fornuftige personen du er gjr du det. Er dette en du ikke kjenner s godt s kan bde stemning og ktskap brytes tvert av bde sprsmlet og den pflgende klumsingen med den hersens gummien. P med lyset, finne frem den lille pakka (med tanker som "ser h*n at halve pakken er brukt allerede? Herrejemini, jeg m jo virke helt billig" rasende gjennom hodet), av med papiret og frem med faenskapet. Enkelte menn har innen dere kommer dit mistet litt tenning, og klning med tre p kondomet p en halvstiv penis kan starte.

Du var klar, hadde en akkurat passe svai i ryggen ogflte deg sexy. Endelig, tenkte du, endelige skal det ligges! Sekundene fles som timer, og innen den stakkars stressa karen har ftt p kondomet og er (snn halvveis) klar for action er du bitt bde kald og knusktrr. Sexytime er definitivt over.

Alternativ nummer to er at ingen av dere har kondom og at dere kjrer p uten. Samma det, tenker dere begge. Det er jo bare bestille en snn hjemmetest fra Olafia-klinikken om et par uker. Og h*n virker jo s lreit! Den personen som ligger naken og ubeskytta mellom bena dine er garantert ikke en av de 22 000 i landet som det siste ret er blitt smittet av klamydia, eller en av 330.000-650.000 mennesker i Norge medherpes 2-viruset(tall fra Folkehelseinstituttet.Av disse vetca1/3 at de er smittet). Han er altfor koselig til ha mycoplasma genitaliumsom hos kvinner kanskape komplikasjoner fordi den kan spre seg til egglederne og gi infeksjon som kan fre til sterilitet og kroniske underlivssmerter.

Han har sikkert ikke HPV og du blir garantert ikke en av de 70-80 prosent av kvinner og menn vil bli smittet med HPVen eller flere ganger i lpet av livet.

Nr det gjelder HPV s er smitterisikoen p omtrent 10 prosent for hver nye partner. For de fleste gr HPV-infeksjoner over av seg selv i lpet av ett til to r, men hos noen kan HPV-infeksjonen bli vedvarende i mange r. Rundt tiprosent fr kjnnsvorter (kondylomer) n eller flere ganger i lpet av livet, og rundt tiprosent av alle kvinner blir behandlet for celleforandringer. Hvert r er det 300 kvinner som utvikler livmorhalskreft, og 70-80 kvinner dr av denne kreftsykdommen. HPV-vaksine kan redusere risiko for HPV-smitte, kjnnsvorter, celleforandringer og kreft. Noen tror at det ikke er ndvendig ta HPV-vaksine dersom man tar celleprve hvert tredje r slik det er anbefalt, men til tross for celleprve ,er det hvert r 150 kvinner som utvikler livmorhalskreft.

Han kan vre s sexy han bare vil, men er han verdt sjansen for bli smittet med HPV som kan ke sjansene for f livmorhalskreft? Jeg heller mot "nei".

Det forundrer meg hvor mange menn som spr jenta om hun gr p p-piller fremfor frivillig bruke kondom. Frykten for smelle noen p tjukka er dominerende, mens kjnnssykdommer ikke synes vre en reell bekymring.

Enting jeg ikke fatter er dere karer som har overbevist dere selv om at sex med kondom er ddfdt. At dere ikke kjenner noe, at dere ikke klarer komme og s videre. Jeg hrer hva dere sier, jeg gjr virkelig det, men denne lille ulempen fr man bare leve med. I beste fall kan det ogs fungere snn at det med kondom tar lengre tid fr dufr orgasme, eller hva?Er det ikke litt naivt og pubertalt ikke bekymre seg for en eventuell ubehandlet klamydiainfeksjon som kan fretil betennelse i bitestikleneogsterilitet (sannsynligvis sjelden hos menn men dog)?

Hva er det som gr gjennom hodet til en kar som, i starten av et nytt forhold, spr jenta nr hun skal begynne p p-piller slik at han skal slippe bruke kondom? Voks opp, gidder du? Ikke alle kan g p hormonbaserte prevensjonsmidler, og er det rettferdig kreve at jenta skal proppe kroppen full av preparater hun ikke tler for at du skal ha et litt mer flsomt penishode? Da foreslr jeg heller bruke kondom ved hvert eneste samleie fra n, slik at bde tankegangendin og penishodet ditt kan venne seg til det.

Hvordan f typen til bruke kondom?Gjr det klart at det ikke blir noe sex uten, s vil de aller fleste menn velge sex med kondom framfor dra hjem. Se flere tips om kondombruk her. Her brer bde jenta og gutten et ansvar, bde for ta initiativ til bruke adekvat prevensjon, og til skape bevissthet og trygghet rundt temaet.

Ja, sex er aller best uten dong. Men jeg kan love deg at dine edlere deler er aller best uten klamydia, gonore og herpes ogs.


Petro Feketa - Fotolia - hentet fra KK.

Likte du dette innlegget? Sjekk ut mine innlegg om sjekking og kjnnsroller og glossy singellivogs da, vel?

Flg meg gjerne p Kommentarfeltet p Facebook, p Twitter og p Instagram. Velkommen!

"Jvla morrapuler! Jeg skal skjre over halsen din!"

"Jvla morrapuler! Jeg skal skjre over halsen din!" Jeg sakker farten, rent instinktivt. De to guttene str p hver sin side av Nordkappgata. De ser ut til vre jevngamle; kanskje 13-14 r.

"Hei, hold kjeft a! Du veit jeg klarer banke deg". Dachsen kjenner nok at jeg plutselig er mer p vakt og svarer med reise bust. Jeg gr forbi guttene, fr yekontakt med han ene og passerer rolig. De fortsetter slenge ukvemsord til hverandre, og truslene henger i lufta. Jeg stopper, snur meg og spr "hva er det skjer her egentlig?!"

Jvla morrapuler! Jeg skal skjre over halsen din!

Denne situasjonen skjedde sndag ettermiddag. Det viste seg kjapt at disse guttene var kompiser og at det ikke var noen krangel.Vi ble stende og snakke i noen minutter, og jeg forklarte hvorfor jeg hadde reagert. Tenk om krangelen hadde vrt reell, at de faktisk mente at de ville drepe hverandre? Tenk om en av dem hadde hadde gtt til angrep? Tenk om den andre hadde hatt en kniv og gtt til motangrep? De lo litt av meg og spurte om jeg hadde blitt redd, noe jeg mtte svare nei p. Jeg hadde ikke blitt redd, men jeg hadde ftt et behov for gripe inn. Avvergeen potensielt farligsituasjon.

Hva er det som gjr at to unge kompiser kaller hverandre morrapuler og truer med skjre over halsen til hverandre? Bare p spk? P kdd?

En nyrapportutarbeidet av Redd Barna, Salto Stovner og Feltteam Alna forteller at trusler og aggressivt sprk inngr som en del av hverdagssjargongen blant ungdom i Oslo. Disse har desiste tre rene gjennomfrt prosjektarbeid i forbindelse med forebygging av kriminalitet p nett. En av rapportens konklusjoner er at tusler, som de jeg har nevnt ovenfor, er en del av ungdomskulturen. Slike truslerblir hverken tatt alvorlig av politiet, voksne eller ungdommer selv.

Rapporten tar for seg hvor vanskelig det er fange opp alt som foregr p nettet, og at sosiale medier fungerer som en yngleplass for hatfulle ytringer og skadelige sjargonger. Mobbing normaliseres, ogtrusler avfeies medat det er en del av ungdomskulturen.

Nr jenter p 15 r forteller OsloBy at de kjenner seg godtigjen i funnene fra rapportenog at trusler er en del av hverdagssprket er det p tide rette blikket opp og frem. Vi lever i 2015 og vr hverdag digitaliseres mer og mer. Alle (..) er p nett og det dukker stadig opp nye sosiale medier og plattformer for omgs online. Betyr det at vi bare skal st p sidelinjen og observere denne trenden? Skal vi sitte stille i bten mens ungdommene mottar meldinger somJeg skal banke deg og Jeg skal voldta deg fra anonyme brukere?

En av de som intervjues sier "jeg har selv brukt det, og vet at veldig mange andre ogs har sagt det p tull. Det pvirker ogs dem som er yngre enn oss. Jeg tror ikke de som er eldre enn oss snakker p denne mten".

Nr barn og ungdom selv etterlyser voksne rollemodeller som kan bidra til skape mermer penhet om mobbing og hets p sosiale medier, er det ikke viktig at noen stepper opp? Det er ditt ansvar, som forelder og voksenperson som omgs barn og unge, og holde deg oppdatert. Du m vite hva som skjer, hva som trender p sosiale medier og hvor ungdommene henger i dag. Nei, du skal ikke sniklese ditt barns meldinger p Facebook, men du m ha en pen dialog. Du m flge med.

Sist jeg sjekket var trusler om bde vold og voldtekt ulovlig. Sist jeg sjekket var det spre hatefulle holdninger og ringeakt ulovlig. Sist jeg sjekket var foresatte fortsatt i frersetet hva deres barn angr. Barn blir ikke fdt med den innstillingen at det er ok opprette grupper p nett kun for mobbe og spre hat. Barn blir ikke fdt med en innstilling om at de er bedre enn hun som kanskje oppfrer seg litt annerledes i klassen over, eller han som sliter litt med f seg venner. Barn blir ikke fdt med innstillingen om at det er ok , liksomvennskapelig, true noen med voldtekt.

Sist jeg sjekket var det ogs det tilegne seg digitale ferdigheter en del av Lreplanen for Kunnskapslftet i grunnskolen. I dette ligger blant annet at "digital dmmekraft innebrer kunne bruke digitale verkty, medier og ressurser p en forsvarlig mte, og ha et bevisst forhold til personvern og etisk bruk av Internett." Hvor etisk er det bruke internett og sosiale medier som arena for mobbing, spredning av hat og videreutvikling truende sjargonger?

Som Kaja Hegg, rdgiver i Redd Barna, ppeker er det ofte engrsone mellom tull og trusler p nett. Hun sier videre at det er et ganske tft milj med tffe sjargonger, og man vet ikke alltid hva avsender har ment. Det er rett og slett en ukultur med sprk og sjargong og at man p nett fr herje uten sosial kontroll.Hun mener politiet har en stor jobb gjre nr det gjelder forebygging av kriminalitet p nett.

Det er rett og slett en ukultur med sprk og sjargong og at man p nett fr herje uten sosial kontroll.

Jeg p min side har opplevd bli tatt p alvor de to gangene jeg har vrt i kontakt med politiet angende truende atferd og hatefulle ytringer p nett. Jeg opplevde at de tok sakene alvorlig og at de oppfordret til anmelde og rapportere slike hendelser. For at politiet skal kunne ta tak i disse sakene m de selvsagt vre p nett selv, men de er ogs avhengig av at bde de som omgs ungdommene og ungdommene selv spiller p lag.

Ingen blir fdt med rva holdninger, dette er noe man tilegner seg. N, i 2015, fr disse holdningene blomstre tilsynelatende uforstyrret p nett. Med det vre p nett flger et visst ansvar.

Vi lever i et moderne samfunn, i 2015. Vkn opp foreldre. Vkn opp lrere. Vkn opp rollemodeller. Kom dere p nett. Snakk med ungdommen. Stopp opp og spr "hva er det som skjer her egentlig?" omdu hrer noe du reagerer p. Ta litt ansvar for endre den skuta hvorhatfulle ytringer, skadelige sjargonge og mobbing er en del av hverdagen.Get with the program. Asap zulu!

Les gjerne mitt innlegg om grums og danning p nett her.

Slik snakker du med barna om nettvett og trygg bruk av internett.

Ps: jeg har skrevet om ta til motmle mot hatefulle ytringerher, om voldtekts-retorikken som gjerne dominerer visse diskusjoner p nettherog se kilde og informasjon om LK06 og grunnleggende ferdigheter her.

Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook, p Twitter og p Instagramved flge linkene. Velkommen!



Selvhytidelige kvinnfolk og det feministiske paradoks

For et par dager siden leste jeg, og himlet forsvidt hylytt med ynene over, nyhets-journalist i Bergensavisen, Aina Fladsets innlegg "Den norske gentlemannen er dd".Stakkars deg da, tenkte jeg. Mtte du st p bybanen mens den ulidelig frekke dresskledde mannen hvilte skinka si p et ledig sete? Stakkars deg da, tenkte jeg. Smilte du stt og tilsynelatende uskyldig mens du hadde en selvsagt forventning om at han skulle tilby deg setet? Utelukkende fordi du er kvinne? Huff da.

Fladsets innlegg besvares klokkerent av Kjersti Westeng som sier at joda, den norske gentlemannen lever han har bare modernisert seg. Hun ppeker hvor urimelig det er av Fladset dra parallellertil srstatene i USA, til et univers hvor bildrer pner seg, jenter uten unntak gr inn i et rom frst og restaurant-regninger bare forsvinner i lse luften, og stiller sprsmlene "hvordan str det til med likestillingen i srstatene? Jobber damene full stilling? Tjener de like godt som menn? Hvem har hovedansvaret for barn og hus?"

Applaus fra meg, og en takk for sette i sving en tankerekke av paradoksale utsagn og tanker jeg bde hrer rundt meg og skamfullt innrmmer ha selv. I min lille, single boble tar jeg diskusjonen inn p dating-markedet.

Jeg er en av dem som stolt kaller meg en feminist, som selvsagt gr i tog hver 8. mars, som heier p menns like stor rett til pappaperm og snakker p Dagsrevyen om seksuell trakassering. Som jeg skriver i et tidligere innlegg:

Jeg, Linn (32), er blodfeminist anno 2015. Jeg pberoper meg retten til sjangle dritings og usjarmerende hjem fra byen uten mtte se meg over skulderen i frykt for bli overfalt, jeg pberoper meg retten be om samme lnn for samme arbeid, jobbe fulltid fremfor deltid (visste du at tre ganger s mange jenter som gutter jobber deltid?) og jeg pberoper meg retten til ha de samme karrieremulighetene som enhver mann vil ha. Jeg pberoper meg retten til se p en flott mann p samme mte som en mann ser p en flott kvinne, og jeg pberoper meg den samme retten som han har til smatte med tunga og kommentere kroppen hans til venninnene mine. Jeg er dritt lei av at jenter skal vre rene og pene mens gutta skal vre tffe, og jeg er dritt lei av f beskjed om at det ikke er sjarmerende med jenter som banner. Jeg pberoper meg retten til si hva jeg mener i diskusjoner uten bli kalt hysterisk, til ligge med hvem jeg vil uten bli kalt hore og til kalle seksuell trakassering for akkurat det det er uten bli kalt prippen. Jeg pberoper meg retten til si i fra nr menn omtales som "bestemte" i situasjoner hvorkvinner unnskyldes med at de har mensen. Jeg krever at menn skal mtes med respekt, forstelse og rettssikkerhet nr de er ofre i en overfallssak og jeg syns det er latterlig at det alltid er mannen som skal betale.

Med disse uttalelsene kommer ogs en viss (la oss for moro skyld kalle det) slagside. Med disse forventningene m jeg tle st p en full trikk mens dresskledde menn setter seg p de tomme setene. Jeg m tle betale for min egen drink og jeg m trekke ut min egen stol.Jeg m tle at en fyr regner med at vi skal dele regningen og jeg mfor pokker tle pne mine egne drer.

Har vi jenter lov (..) bli s dnn fornrmet over alt mulig samtidig som at vi roper om likestilling? Er det innafor bli sur bde om en mann ikke betaler alle glassene med halvtrr hvitvin p date OG om han gjr det (litt fordi du forventer det) og er en smulemannsjvinistisk p vei hjem?Hvordan kan vi nske oss den skjeggete husky-mannen samtidig som vi vil ha en sofistikert analytiker som kan lese tankene vre, snakke om flelser og sende roser p dra hver fjortende dag?

Jeg hrer jenter snakke om at det er flere dager siden de har ftt en melding fra han de var p date med forrige helg og venninner som sttter opp med skrsikre "typisk menn, de er bare ute etter en ting!". Men sende den etterlengtede meldingen selv? Neida. Det er hansoppgave eller hva?Det paradoksale her er atvi gjerne vil ha en mann som ikke er redd for flelser, men samtidig er det utenkelig at han ogs er skuffet over ikke ha hrt fra deg. Hvorfor er det hans oppgave? Fordi han er mann? I et rent likestillingsperspektiv blir det litt feil, eller?

Er det virkelig s krise mtte st p bybanen eller trikken? Hvorfor i alle dager skal jegf sitte, utelukkende fordi jegikke har penis? I 2015?

Ja, jeg innrmmer det. Jeg syns det er sykt stas bli pspandert. Vartet litt opp. Tatt litt vare p. Samtidig blir jeg fornrmet om fyren oppfrer som om jeg ikke er en selvstendig dame med egne penger som kan ta vare p meg selv. Jeg surner om en fyr spr om jeg trenger hjelp til rydde vekk en vektstang p treningssenteret (totalt uavhengig av om jeg faktisk trenger hjelp), utelukkende fordi jeg blir provosert nr"hunnkjnn" automatisk settes ved siden av "svak". Jeg vil gjerne bli slengt oppetter en vegg av en sterk mann, men jeg godtar ikke bli klapset p rva p byen. Jeg har venninner som syns jeg er prippen for det siste, men jeg forventer fortsatt bli respektert p det. Jeg syns menn som omtaler kvinner som seksuelle objekter er sjukt rva, men samtidig satt jeg senest denne helgen og snakket om penis-strrelser og forskjellen p en stram og en slapp testikkel rundt et bl et sted i Finnemarka.Hva er det oss jenter i dag? Hva vil vi egentlig? Er vi for kravstore? For selvhytidelige og ambivalente?

Takke meg til den modernemannen som til tider klarer holde flge med oss. Han som sender avgrde en hyggelig melding bare for f ei jente til smile. Han som, p tross av at han ogs er feminist, betaler for den len. Ikke fordi jeg forventer det eller fordi jeg er jente, men fordi han syns det er en hyggelig ting gjre. Flaks at jeg, i mitt ambivalente lille hode, kjenner menn som syns jeg er bra p tross av at jeg til tider er sjukt kravstor. Flaks at jeg er spass sikker i min egen feminisme at jeg tar i mot den len med en visshet om at den neste betaler jeg for. Flaks at jeg, p min til tider selvhytidelige hye hest, tar til ordet og sier "skjerp deg" til jenter som forventer mer av menn enn de er villig til gi selv.

S neste gang du surner over mtte st p bussen, betale for den maten du selv har spist eller ikke hrt fra han du l med forrige helg. Skjerp deg og ta ansvar selv. Det er Norge i 2015. Et av verdens mest likestilte land. Heldigvis!






Lucia, nisseluer og propaganda-huer.

I fullt alvor, er vi i gang igjen?

La oss bare, frst som sist. avklare at Lucia-feiringen ikke er avlyst ved noen skoler i Oslo. Det er heller ikke lagt ned forbud mot g med nisselue. Det er ingen ved de skolene som beskyldes for dette som aner hvor ryktene kommer fra, og pstanden har i seg selv ingen rot i virkeligheten. Hva i alle dager er det som svirrer rundt i hodet p dere (i skrivende stund) over 5300 personene som tror p disse pstandene?

Igjen er vi vitne til denne ukritiske, paranoide og totalt idiotiske spredningen avbilder og innleggsom i all hovedsak fremmer et rasistisk, fremmedfiendtlig og islam-kritisk budskap. Atter en gang syn ser viden kende tilbyeligheten til , fullstendig blottet for kildekritikk, dele tvilsom og direkte usann propaganda via sosiale medier. Igjen ser vi at hvem som har sagt hva, hvilken gruppe eller forening som har skrevet ordene som deles ikke spiller noen rolle, s lenge den som deler kan si seg enig i deler av budskapet. S lenge budskapet kan bidra til underbygge deres egen rasistiske tankegang.

Jeg har i et tidligere innlegg om spredning av propaganda vist til eksempelet hvordebatten dreide seg om norske/ikke norske flagg i 17. mai tog for to r siden. Bakgrunnen var her en sak konstruert av en norsk, nynazistiske propaganda"avis". Dette nettstedet drives av tidligere Vigrid-ledere, og er basert utelukkende p fremmedfrykt og spre rasistisk propaganda. Nyheten om barneskolen som forbd norske flagg i barnetoget ble spredd som ild i trt gress og bde lrere og elever mottok meldinger om landssvik og det som verre var. Vi var flere som gjorde noen kjappe sk p nettet og som raskt fant ut at dette var akkurat rasistisk propaganda. Lgn fra ende til annen. Sannheten var at barn med en annen etnisk tilhrighet enn/i tillegg til norsk skulle f tegne sitt hjemlands flagg p baksiden av det norske flagget. Det var det. Et titalls elevere med en tegning. Da de som hadde delt saken og knurret sine nasjonalistiske ord i statusfelt i det ganske land fikk vite sannheten bedyret mange av dem at de "bare mente ditt og datt". De s penbart ikke betydningen og signaleffekten av dele og spre linker til slike sider. De s rett og slett ikke hvilke holdninger og hva slags menneskesyn de selv valgte stille seg bak. Men dette fikk den nynazistiske siden masse trafikk, og det store rasisme-blet fikk en god spryt med tennvske.

N er vi alts i gangigjen, og denne gangen fr muslimene skylden for frarve oss Lucia-feiring og nisseluer.Er det ikke flott at slike latterlige pstander kan spres videreav propaganda-delende brdhuer uten noen form for kildekritisk sans?

Er det ikke flott at slike latterlige pstander kan spres videreav propaganda-delende brdhuer uten noen form for forstelse for kildekritisk sans?

SomTerje Emberland, seniorforsker ved HL-senteret, sier s appellererpstander som dettetil en del fordommer hos innvandringsskeptiske miljet. Han ppeker ogs at Lucia, ironisk nok, er en ny tradisjon i Norge som attptil er katolsk.

-Ironisk nok er Lucia en noks ny, importert tradisjon i Norge, og er attptil katolsk, sier han

S, til dere som sprer disse pstandene uten foreta noen form for kvalitetssikring. Er dere klar over at dere gjr dere selv til nyttig idiot for disse innvanringskritiske (les: rasistiske) rstene? At dere gjemmer dere bak et skjold ment "beskytte norske tradisjoner" hjelper svrt lite. Det eneste dere bidrar med er mer splittelse, mer rva holdninger og mindre medmenneskelighet. Det dere gjr er skape en strre klft mellom "oss" og "dem". Det eneste dere gjr er spre dritt.

Er det s farlig da? Ja, det er farlig. Propaganda er i alle tider brukt flittig i krigfring for spre hat motenkelte folkegrupper. Propaganda er den dag i dag et viktig verkty brukt flittig i konflikter verden over, og hatet overfor andre menneskegrupper spres raskere enn noen gang. Ja, det er farlig!

M dere ha det inn med teskje? Sjekk kilderfr dere poster! Ikke lik eller del alt dere leser p tross av at dere selv er enig i budskapet! Skjerp dere, og sjekk fakta! Fakta er din venn, vennligst sjekk med den (fr du deler svada).

Takk.

Boblekar og drittbonanza

Mitt forrige innlegg, Kjre medborger, ble mildt sagt populrt. Da en av vaktsjefene hos Nettavisen spurte om jeg taklet det om de delte innlegget p sine facebook-sider tenkte jeg bare "takler det? Hva da, takler det?"

Et innlegg som i utgangspunktet handlet om det jeg anser som vanlig medmenneskelighet ble omgjort til at jeg er et nek som ikke forstr hverken samfunnskonomi, verdenspolitikk eller islam som ideologi (..).

Kommentarfeltet under posten utviklet seg raskt til en sppeldynge av dritt. Et overveldende antall av kommentarene handler, i kjent stil, om at jeg er dum og at jeg nsker at mine "medsstre" skal bli voldtatt.

"Alle ikke - nordiske innvandrere M deporteres tilbake til sine respektive hjemland og landene vre m renses for den jdiske kulturen som bokstavelig degenerer samfunnet vrt fra alle kanter."

Landene vre m renses for den jdiske kulturen som bokstavelig degenerer samfunnet vrt fra alle kanter

"Ja, ogs organisasjoner som FN og EU drives av en hatefull jdisk elite, som nsker mest mulig hevn ovenfor oss for en lgn som aldri har funnet sted." (Holocaust regner jeg med?)

"Homo negroidus erectus burde f vre i fred i sitt naturlige habitat; p savannen i Afrika"

Homo negroidus erectus burde f vre i fred i sitt naturlige habitat; p savannen i Afrika

Mange kommentarer peker ogs p at asylskerne kan vaske romma sine selv, fremfor klage. Det argumentet at de faktisk ikke har hatt tilgang p hverken mopp eller btte gr disse kritikerne hus forbi. Hva mener dere egentlig at de skal gjre? Bruke matkupongene sine p kjpe en klut? Slikke gulvet og toalettet rent?SomMarie Simonsen sier p sin pne fb-profil:

De har gtt gjennom hele Europa. Da m de klare vaske noen toaletter, sier Frp. Det er jo en sjarmerende uttalelse, men mer alvorlig er det at justisminister Anundsen ikke har oversikt over hvordan asylmottak drives. Selvhusholdning er hovedregelen, iflge UDI-direktr Frode Forfang, men ikke i midlertidige mottak, hvor myndighetene betaler dyrt for at det skal vre rent, beboelig og serveres tilstrekkelig med mat. Nr det ikke skjer, br vel et parti som er s opptatt av skattebetalernes penger, sprre om de fr hva de har betalt for i stedet for bidra til konflikt og mistro. Rent praktisk har ikke beboerne ftt btte, klut og vaskemiddel!

Veldig mange hevder (kamuflert som sprsml) at jeg aldri har reflektert over "realiteten og konsekvensene" og at "kapasiteten er sprengt". P det kan jeg svare atjoda, jeg reflekterer masse over disse tingene. Jeg er derimot ikke enig i at kapasitet er ndd, men snarere at mottak og integreringsarbeid m organiseres p en ganske annen mte.

Jeg fr massiv kritikk for at jeg ikke selv bruker av min tid og mine penger p redde verden. Hva i alle dager vet de som kommenterer dette om hva jeg bruker min tid og mine penger til?

Alder og kjnn er visst ogs en viktig faktor her. Kommentarer som "Du er ung og kanskje har du ikke enda hatt tid til tenke. Mange unge fler mye og tenker lite" og"Slike naive nek er svrt skadelig for landet, tragisk.." gjentas til det kjedsommelige.

Veldig mange peker p "den legitime bekymringen for voldtekt. "Er ikke bekymringen for seksuelle overgrep legitim? Hva med sakene som har prydet media de siste dager fra Tnsberg og Alta?"

Er ikke bekymringen for seksuelle overgrep legitim?

I fullt alvor, folkens! Selvsagt er en generell bekymring for store kulturelle forskjeller verdt ta p alvor! Det er en diskusjon vi M ta, og vi har en stor jobb gjre nr det kommer til integrering- og holdningsarbeid.

Jeg syns dog det er kritikkverdig at dere (ja, dere som klikker i vinkel over alle voldtektene jeg angivelig unner norske barn n som de muslimske pedofile renner inn over russergrensa) ikke nevner med et ord alle de asylbarna som er forsvunnet fra mottak? At internasjonale organisasjoner er tydelige p at pedofile (ikke innvandrerne selv alts) er raske til utnytte at det n er mange enslige barn p flukt. At menn i det landet flyktningene sker asyl formelig sirkler rundt mottakene etter enslige barn? Har dere lest om Mohamed som ble bortfrt fra et mottak, seksuelt misbrukt og drept? At 43 enslige asylbarn er forsvunnet fra mottak i Norge? Nei? Det er ikke like viktig at asylbarn bortfres, voldtas og kveles med belter som at to 16 ringer har dratt i klrne til ei norsk jente, eller? Jeg syns selvsagt (for ja, det er selvsagt!) ikke at slike saker som den i Alta er til kimse av. Det jeg reagerer p er tendensen til vektlegge dette mer enn andre og mye mer alvorlige saker? Bare fordi de passer det negative synet du har p innvandrere?

Jeg skal ikke gjengi flere av kommentarene, det er rett og slett for mange. Jeg kan bare for moro skyld avkrefte at jeg "lever p Mor Staten" og at jeg ligger i et "boblekar og roper etter flere negermenn og svartmuskede Arabere". Ikke at jeg hadde klaget p et boblekar synke ned i!

Sprsmlet til de som hisset seg s kraftig opp er; leste du innlegget? Hvor str det at jeg nsker vid pne grenser, at vi skal redde hele verden og at jeg ikke er klar over at utviklingen har store konomiske konsekvenser? Hvor skriver jeg at kulturelle forskjeller ikke er en utfordring og at dette ikke er utfordringer vi br og m ta p alvor?
Hvem er du til trekke slutninger om hvor smart jeg er, eller eventuelt ikke er? Er du ikke trtt av g inn i alle diskusjoner med kun ett argument: at den du angriper er uvitende? Dum? Er du ikke trtt p ha et s snevert syn p alle som ikke deler din oppfatning av verden?

Ja, jeg reflekterer og ja, jeg tenker. Jeg leser masse forskjellige medier, bde nasjonale og internasjonale. Jeg snakker masse med de som har bedre peiling p andre omrdet enn jeg har (som f. eks samfunnskonomi) og som ogs er uenig med meg. Jeg har nre venner som er et ganske annet sted p skalaen hva gjelder asylpolitiske meninger, og vi klarer helt fint bde omgs og diskutere. Jeg har til og med klint med et par av dem!

Jeg innhenter info og setter meg inn i forskjellige sider ved alle saker jeg diskuterer. S ikke tro at jeg bare er er lite nek med et snillisme-syndrom p tross av at vi er uenige. Ikke tro at alle som mener noe annet enn deg er drevet av en sykdom omtalt som fleri. Ikke tro at du kan endre mine holdninger ved skrike "VOLDTEKT" mange nok ganger.

Usminkede flelser og frosne scones

I sommer skrev jeg et innlegg om en frynsete sjel, fjell og solbrente skuldre. Jeg fikk flere meldinger etter at innlegget ble postet, og senest i dag dumpet det inn en privat melding med en takk og oppfordring til oppflging av posten. Hvordan gr det med meg? Har jeg fortsatt kjrlighetssorg? Hvilken fjelltopp skal lappe meg sammen neste gang? 

I innlegget spr jeg nr blir du for gammel til blogge om knuste hjerter og fjellturer som lapper sammen sjelen. Nr forsvinner flelsen av hp, og hva med den forbanna flelsen av nederlag nr du innser at hpet kun skapes i ditt eget hode? Nr er det ok velte seg i kjrlighetssorg og nr er det p tide si stopp? Nr er du for gammel til si "faen ta ham!" til venninner enda du vet at du ikke mener det, og at det eneste du vil er treffe ham for kanskje, kanskje vekke de flelsene han hadde for deg. Snn at du kan fle deg bra igjen. Du vet. Patetisk ikke sant? Nr er du for gammel til vre akkurat s patetisk?

Nr er det stopp p skamme seg over vre rlig om hva man fler? Nr ble det mer stilig fake it 'til u make it enn vise flelser? Nr er du gammel nok til kutte ut skuespillet? Jeg fler meg crap. Gammel, og crap. Er det ok si? Jeg har lyst til hyle i ren frustrasjon, grte ned i puta og g i pysj hele dagen. Jeg har lyst til vre pen om at livet ikke alltid er en dans p roser, uten f beskjed om ta meg sammen. Tro meg; jeg tar meg sammen. Jeg har tatt meg sammen, men jeg tror ikke at styrke ligger i skjule flelsene dine. Jeg tror styrke ligger i at du tr grte. At du tr legge stoltheten til side og si at "n, n sliter jeg faktisk litt med takle tingenes tilstand." Og det er ok! Det ligger mye styrke i trre og vre svak!

Jeg vet fortsatt ikke svaret p noen av disse sprsmlene. Jeg vet fortsatt ikke nr, jeg vet fortsatt hvorfor og jeg vet fortsatt ikke hvordan. Jeg mener fortsatt at flelsen av falle ikke er statisk og at solen (ofte) venter bak neste fjelltopp. Det jeg vet er at litt skyer ikke ndvendigvis trenger vre s ille, og at usminkede flelser ikke bare er usunt. 

Jeg vet at jeg senest i dag vknet og var tung i kroppen og at jeg fortsatt kjenner stikk av savn. Jeg er usikker p om det er etter en spesiell person, eller om det er et generelt savn. Etter noe.

Jeg mener fortsatt at det er ok fle seg crap innimellom. At det er ok kreve noe annet fra de rundt deg enn "n m du ikke vre s negativ". At det er ok si at jo, n er det s lenge siden ting lsnet og gikk min vei s n, n skal jeg faktisk vre litt negativ! Det er lov grte, lpe seg bort i skogen, snuble og ringe mamma med grtkvalt stemme for fortelle hvor sliten du er.

Det er lov st i trusa p kjkkenet og nippe til et glass rdvin mens du lytter til Melissa Horn og Elliphant. 

Det er lov st i trusa p kjkkenet og nippe til et glass rdvin mens du lytter til Melissa Horn

Og vet du hva som er mest lov av alt? til en viss grad nyte den miserable tilstanden du er i. la deg marinere i hvor overveldende alt er, synke ned i mrke tanker og rote litt rundt. Jeg tror det sunt kjenne p de vonde flelsene fra tid til annen. Jeg tror det er ndvendig innimellom ta innover seg at n, n tipper det over for meg. N er jeg s stressa over hvor jeg ikke er livet at angsten velter inn over meg som flodblge.

Jeg tror det er bde sunt og ndvendig, men det er ogs viktig la seg pvirke av sm, fine ting. Som det finne fire hjemmebakte scones i fryseren, at en kjekkas nettopp sendte meg en melding, at jeg i gr satt side om side med ei venninne og lo, at hunden min nettopp slikket meg p leggen og at vret ute passer sinnstemningen min helt perfekt. Det er viktig huske at det finnes en fjelltopp, en knaus eller bare en liten tue som du fr du aner kommer til sitte p. Og nr du sitter der kan du nyte smilet som lurer i munnviken, solstrlene i nakken og matpakke med svett ost.

Det kjennes ok + ha det miserabelt i dag. 

P tallerkenen har jeg varme scones og p anlegget har jeg Melissa Horn. Du gr nu. Som jag hade dig frut. Jag saknar dig mindre och mindre. Det kjennes ok + ha det miserabelt i dag. 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Drstokkmila, utstyrs- og prestasjonsangst

Han ser p meg med beundring i blikket , litt snn sm-sjarmert. yene hans lyser under undrende yebryn mens han venter p en respons. ?Ehrmf, ja. Joda. Jeg.. Ja. Hehe?. Jeg stotrer frem noe intetsigende ml mens jeg hrer instinktene roper abort mission, abort mission p hyeste volum.

Han ser p meg med beundring i blikket , litt snn sm-sjarme

Turjente? Jeg? Jeg liker jo tenke at jeg er det. At jeg er en spretten og sporty friskus som lett som en plett kan legge ut p dagsturer i de stille skogene uten s mye om og med. En som snrer p seg sekken, hopper ned i fjellstvlene, huker tak i dachsen og vandrer mlrettet over viddene. En som leser kart som en pro, har kompass hengende i beltet og hodelykt grodd fast i panna. En som slenger opp et telt, fr fyr p blet og kjapt plaffer ned ei rype til middag.

En som slenger opp et telt, fr fyr p blet og kjapt plaffer ned ei rype til middag.

Jada. Jeg liker tenke at jeg er snn. Sannheten er vel at jeg ogs er litt snn, men mer p innsiden enn utsiden. P utsiden er jeg klnete, stiv i kroppen, harkete i leddene og kontinuerlig stressa for bli oppfattet som en idiot.

Jeg har totalt angst for dra p tur med folk som er flinkere enn meg. og kan nesten hre dem snakke om at tur-klrne mine er feil, at jeg snubler for ofte og blir altfor lett andpusten. Fr hver tur i skogen med andre enn meg selv og Cava bruker jeg latterlige mengder energi p bekymre meg over hva de har med og p. Herrejemini s pinlig om jeg dukker opp i grnnbuksa og de i tights? Og enda verre om jeg tar p tights og blir mtt med snne freshe lkka-friskuser i lusekofte og cord flyel!

Herrejemini s pinlig om jeg dukker opp i grnnbuksa og de i tights?

P utsidener jeg snn. Teltdama. Hun med gassbrenner i sekken og kokekaffen klar. Hun med jaktstvler nr de andre gr med joggesko og hun som tok jegerprven men aldri begynte jakte. P innsidener jeg usikker og stressa. Jeg har vrt p en eneste telttur alene (og da mener jeg uten pappa eller andre proffe folk), og jeg har sovet i telt en natt alene (noe som egentlig ikke er sant, jeg hadde selskap til 05:30 p morgenen).

Drstokkmila er s hy og utstyrs- og prestasjonsangsten s dominerende. Hva skal jeg ha med p en dagstur? Skal jeg lage mat i skogen eller ta med matpakke? Nr er risikoen for drite seg ut minst? Hvor skal jeg g? I Nordmarka der jeg alltid gr, fra den samme plassen hvor jeg fler meg trygg og kan de fleste stiene? Hvordan i alle dager skal jeg finne frem noe sted med et kart jeg ikke klarer lese og hvordan komme meg frem uten bil?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg skal finne ut av alle disse tingene, n i hst. Jeg skal ut p tur ? med og uten proffe folk. Jeg skal perfeksjonere skogs-pannekakene og kokekaffen og jeg skal lre bruke kart og kompass. Jeg skal sl opp teltet og gi beng i om det blir skjevt, riste av meg tanken om at jeg ser ut som en 10 r gammel gutt med lue og jeg sove i telt i november p tross av at jeg er verdens strste frysepinn. Jeg skal tisse ute i mrket uten la meg overmanne av frykt for at Jason fra Friday the 13th skal komme stupende mellom trrne, og jeg skal f fyr p det pokkers blet.

Jeg skal enkelt og greit ta steget fra vre en snn skikkelig friluftsdame (babe har jeg ikke noe nske om vre) p innsiden ? til bli det p utsiden ogs. Og driter jeg meg ut p veien s overlever jeg vel det ogs. Det kommer til vre verdt det. Skogen og fjelltoppene er verdt det. Den jeg er, nr lrene brenner og kaffen er velfortjent, er verdt det.

//Dette innlegget ble frst publisert p turjenter.no. Flg min reise fra friluftsrookie til turjente ved flge meg p facebook, instagram og p turjenter.no.



Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!