hits

oktober 2016

Klistre p deg et smil og sleng ut en FOX, gidder du?

//Dette er en omskrevet og redigert utgave av fjorrets halloween-innlegg. Enkelte ting forandrer seg nemlig aldri. 

S er vi der igjen da, dere. Den store dagen er ankommet, butikkene bugner av gresskar og plastedderkopper - og nettdebatten har rast i r som i fjor. Jeg, som barnls og singel 33-ring, kjenner at jeg kan styre meg for alt av halloween-opplegg. Bde for halloween i seg selv og den rlige diskusjonen.

Personlig syns jeg at halloween er et forbaska styr. Helt fra jeg var ganske liten har jeg hatet  kle meg ut. Jeg gruet meg til karneval p skolen, og for min del var mine utstende rer utkledning nok. Jeg har venninner som har bursdag rundt disse tider, og jeg kryper sammen i skrekk hver gang en invitasjon til utklednings-fest dumper ned i innboksen. Joda, jeg har ofte endt med ha det sykt gy p disse festene, men stresset i forkant? Oh lord. Hva skal jeg kle meg ut som? Skal jeg g for et morsomt eller et halvsexy kostyme? Hvordan finne noe kle meg ut som som ikke alle andre kler seg ut som, og hvilke sko skal jeg ha p? Jeg tror jeg ndde toppen i min utkledningskarriere da jeg og to venninner gikk som B-gjengen ett r. Jeg syns for s vidt ogs at 70 talls-festen til for noe r siden var snn hvelig lreit. 

gN-_vpTKU-

Jeg likte, merkelig nok, alltid g julebukk da jeg var liten. Kanskje fordi jeg bare kunne ta meg p noe tjukk ull, kline litt lebestift i kinnene og noen eyeline-fregner p nesa s var jeg good to go. Jeg vet ikke. Jeg syns i hvert fall at det var ordentlig koselig g rundt toppen (som nabolaget jeg vokste opp i kalles) og synge sure julesanger for blide naboer. Fritz med tannlege-kona, rektor Brustad og selvsagt mormor og morfar. Jeg skjnte raskt at min sangstemme neppe ville srge for de beste godtene, s jeg stod stolt og glad ved siden av storesster og kusiner og mimet med s godt jeg kunne. 

En fun fact er at min sster og jeg mest sannsynlig var to av de frste barna i Norge som tok ei litta runde med trick 'n treating i et forvirra nabolag tidlig p nittitallet. Vr amerikanskfdte mormor introduserte oss for konseptet og vi mtte jo bare sjekke ut dette merkelige opplegget!

Gratis godteri, du liksom. We're in! Jeg husker ikke hva vi kledde oss ut som, meg jeg husker at naboene ikke skjnte en damn shit. Jeg var ganske lur allerede da, s da jeg forstod at det ikke var mye stsaker hente var jeg kjapt ute med si at "vi tar penger ogs alts!"

"vi tar penger ogs alts!"

Med det sagt m jeg si at jeg aldri slutter bli forbauset over hvor engasjert folk er i denne evinnelige halloween vs. julebukk-debatten.

Nr ble det snn at en ny skikk eller tradisjon utelukker en gammel? Hvem har sagt at avleggeren din ikke kan ringe p drer og tigge godteri bde i oktober og i desember? Hvem har sagt at du bare kan gi godteri til unger som ringer p dra med forventningsfulle yne en gang i ret? Og hvem har sagt at du M sitte hjemme og vente p hordene av kids som er p tiggerferd? Ta deg en tur ut da vel? Besk en venn? Stikk p trening? G en tur i skogen?

Ok, jeg er med p at det er rimelig hl i huset at vi i Norge i r bruker mer penger p halloween-stsj enn vi ga til Regnskogfondet under tv-aksjonen (2015). Jeg er enig i at det tar litt vel av og at det er litt kvalmende hvor mye fokus det er p dette (fra handelsstanden med flere). Nei, jeg sitter ikke klar med tjutre bakeboller fulle av smgodt i dag, men jeg skrur heller ikke av lyset for gjemme meg i egen stue. Jeg pner ikke dra jublende, men jeg kjper ikke inn en ekstra sikkerhetsls heller. Planen er kjpe inn noe smtt og godt, og om ingen ringer p dra s spiser jeg det selv (men jeg nekter kle meg ut).

Er du hjemme nr det ringer p dra s omkommer du vel ikke av klistre p deg et smil, slenge ut en FOX og si "hoi! S skummel du ser ut!"? Og hvis du i r, neste r eller ret etter vil invitere meg p utkledningsfest, s lover jeg anstrenge meg for se skamhot ut. Og drikke meg skikkelig full. 

Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook, p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen! 


 

 

Fem p en torsdag

Jeg har blitt utfordret til starte en slags spalte-sak, der jeg ukentlig anbefaler mine topp fem (putt inn hva enn jeg elsker/anbefaler/provoseres av den aktuelle uken). Forrige uke kokte hele spalten bort i en virusinfisert PC, jobb og annet rl. Her er derfor forrige ukes liste med innslag av denne ukens saker. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her

Ukens pupp

Fotostudent Lene Johansen postet en gladpost p Facebook om at hennes bilde er blitt publisert p sidene til Sticks & Stones Agency. Fotografiet er et av bildene i en serie som handler om kjnnsroller, og hvordan de dikterer hvordan mennesker oppfrer og uttrykker seg. P bildet kan man spotte 2 mm areola (det pigmenterte omrdet rundt brystvorten), noe som penbart ble for sterk kost for enkelte. Bildet ble rapportert til Facebook som pornografi, og her kommer rosinen i plsa: Facebook var enig, og fjernet bildet med den begrunnelsen at det brt med deres retningslinjer.

Dette er ikke noe annet enn sexistisk, og langt utenfor hva som er ok kritisere. Til alle dere som reagerer p et bilde av noen cm med rosa omrde utenfor puppen: se til helvete skjerp dere.

Alle veit at hadde det vrt bilde av en mann s hadde det ikke vrt noe problem.

Ukens kommentarer (mtte til slutt bare velge to stykker):

(Begge er hentet fra dette innlegget)

det er 7 milliarder folk p jorda.  hva er problemet om noe drukner? det er ikke mangel p folk her eller noen annen plass.. Vi er ikke utrydningstruet (sic).

- Lucifer morningstar

 Fifan, det m vre greit vre blond, blst, naiv, barnls og ansvarsls. Du kan f vre s human du bare vil, men hvorfor er det greit at du skal tvinge alle oss andre til det samme? Fordi dine meninger er riktige? Det er til spy av.

Den dagen du blir gjengvoldtatt av 5 afrikanere, kan vi kalle det overraskelsessex da?

- Helge Ruud 

Kjre Lucifer. Problemet med at noen drukner er at disse noen er mennesker som har lik rett til leve som meg og deg.

Ogs Helge da. Du Helge, du Helge. Her var det mye grums, kompis? For det frste s er jeg ikke blondt. Jeg har vrt veldig blond, men tviler p at jeg gr den veien hva gjelder hrfarging med det frste. Faktisk, og her kommer et funfact om meg, hadde jeg helt helt lyst hr da jeg var liten. Dessverre fadet det over i en snn ubestemmelig gussen og kommunefarget greie etter ungdomstida. Trives godt med den (falske) fargen jeg har n.

Jeg er hverken blst, naiv eller ansvarsls. At jeg er barnls forstr jeg ikke helt at er relevant; eller noe av din business. Jeg har ikke tvunget noen til vre hverken mer eller mindre human. Den makten over andre mennesker tror jeg ikke at jeg har.

M du spy, vennen? Prv treffe btta da.

Og for det siste du skriver der. Overraskelsessex er et begrep brukt i prepubertale russe-lter. Det er ikke et begrep som er den del av min hverdagstale. Voldtekt derimot, tar jeg p det rammeste alvor.

Ukens nyttige idiot

Politisk rdgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Atle Simonsen (Frp), fikk krass kritikk for ha vitset om voldtekt av menn. Han la seg kjapt flat og beklaget.

Jeg syns at Simonsen fortjener en klapp p skulderen, jeg. Vitsingen hans resulterte i at problemstillingen at ogs menn kan vre ofre for voldtekt og seksuelle overgrep kom frem i skelyset. Helt topp at dette viktige temaet blir gjenstand for debatt! 

Ukens gladnyhet fra Netflix

GILMORE GIRLS REUNION! Mini-sesongen vil hete Gilmore Girls: A Year in the Life, og er samlet i fire episoder p 90 minutter hver. Netflix har bekreftet at alle de nye episodene slippes 25. november - og jeg kan alts ikke sitte stille av pur glede! 

Ukes sosiale medier-prosjekt

Jeg har flere ganger ftt sprsml om jeg vil dele mine storyer fra SnapKollektivet. Forrige runde var tema diskriminering, og hva passet vel bedre enn at jeg snakket om netthets rettet mot kvinner? Sjekk ut videoen (som ikke er mer fancy enn at den er en lagret snapchat-story i sin helhet) for f et innblikk i en litt typisk Linn p SnapKollektivet-dag. Velkommen!

Flg SnapKollektivet p Facebook her. 

 

Fremmed-gjring skaper flere IS-tilhengere

Listhaug: -Kommer til gjre alt jeg kan for at vi skal f s f asylskere som mulig (VG.no)

Vr Innvandrings- og integreringsminister fremmer alts dette som Norges offisielle holdning overfor btene som fortsatt synker i Middelhavet. Overfor menneskene i btene. De p flukt, vet du? Nei, ikke terrorister, men mennesker p flukt fra terrorister og krig. Fedre, mdre og barn som rmmer fra den ekstremismen vi sitter i vr trygge stue og frykter. Fedre, mdre og barn som drukner i jakten p et bedre liv. 

Foto: Lise serud (NTB scanpix)

Nei, vi kan ikke redde alle (det er det ingen som kan), men fronte en holdning og en politikk der det fremste mlet er redde s f som mulig? Vi, som nasjon, skal alts ikke jobbe for redde liv, vi skal jobbe for stenge flest mulig ute. Vi skal ikke jobbe med bedre integreringstiltakene som iverksettes, vi skal la folk drukne. Krigen raser, byer som Aleppo bombes snder og sammen, og vi skal glemme alt som heter medmenneskelighet, fellesskap og empati.

Tyrkia fr flere milliarder for holde igjen flyktninger fra reise videre inn i Europa, men det rapporteres om stadig drligere forhold for flyktningene i Tyrkia. Flyktningene mtes med stengte grenser, og her sitter vi, stappmette, og fyller nettaviser med Listhaugs krav om innstramminger.

Vi kan, og skal ikke, redusere debatten til omhandle problemene en kt flyktningstrm kan medfre. Vi m innse at vi, i det store og hele, sitter trygt plassert i vr egen selvgodhet, og mens vi sitter trygge, varme og mette, sulter barn i Syria.

Konsensus ser ut til vre at dette er den eneste riktige fremgangsmten. Det ser ikke ut til vre grenser for hvilke tiltak vi er villige til ta i bruk for hindre flyktningene i komme hit. Bortsett fra hjelpe de selvflgelig. Bortsett fra  behandle mennesker p flukt slik vi selv hadde nsket bli behandlet. Bortsett fra  hjelpe slik vi hadde nsket at vre barn skulle bli hjulpet.

Nei. Vi gjr ikke det rette. Det rette er kjempe for en human asyl- og innvandringspolitikk. Det rette er sende trygge, solide bter som kan frakte flyktningene over havet i live. Det rette er hjelpe krigsflyktningene i sikkerhet. Det rette er kjempe for et bedre samarbeid med resten av vesten. Det rette er ta imot flyktninger p en slik mte at vi sikrer integrering, og at disse fler som en del av vrt samfunn. 

Jeg forstr at mange er redde. Jeg forstr virkelig det. Jeg er ogs redd hver gang jeg ser at terroren treffer i vre naboland. Mener jeg at vi skal la oss styre av denne frykten? Nei. Vi skal ikke la frykten hindre oss i  hjelpe desperate medmennesker i nd. Ekskludering og avvisning skaper parallellsamfunn. Parallellsamfunn skaper splid. Splid fremmedgjr, og bygger oppunder "oss" og "dem"-tankegangen. Fremmedgjring skaper flere IS-tilhengere. Flere IS-tilhengere ker faren for terror. 

Det som skjer n kommer til vre en skamplett i historiebkene. Her sitter vi og bekymrer oss for islam, den fryktelige ideologien som mange kaller det. Med dette som alibi fratar vi barn p flukt frihet og trygghet. Fremfor sikre en trygg barndom for disse, fengsles de. Vi, som nasjon, fratar med dette barn de rettigheter som vi selv tar som en selvflge for vre barn.

Dette er noe vi vil skamme oss over i generasjoner. Tenk p hvordan vi skal forklare dette til vre barnebarn. Hvordan skal vi rettferdiggjre denne avgjrelsen om at flyktninger ikke er like verdifulle mennesker som oss? Hvordan skal vi forklare for vre etterkommer at de barna vi lot d, de var muslimer skjnner du. De var fremtidige voldtektsmenn og de hadde et medfdt terror-gen. Derfor lot vi dem drukne. 

Jeg sier nei til Listaugs fornuft. Ja, det flger med problemer og utfordringer, men jeg tror ikke jeg er alene om mene at disse lses best med inkludering og ikke avvisning. Vr s snill ikke la vr anstendighet og menneskelighet drukne i vr frykt for at noen skal utnytte vr snillisme og naivitet.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt.

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden.



 

Hashtag not okay!

De siste ukene har mediene vrt preget av historier om uskyldig "jazzing med gutta", og en viss presidentkandidat som jobber p sitt hardeste for gjre seksuelle overgrep og trakassering stuerent.  

Det er allerede mange som har tatt til orde for understreke at Donald Trumps motbydelige kommentarer om kl uvillige kvinner p fitta (ikke "i skrittet", som de norske mediene oversetter "pussy" til) er langt unna hva som er ok. Dette er ikke "garderobeprat", dette er presidentkandidat Trump som skryter av at han, i kraft av vre rik og mektig, er i sin fulle rett til beg seksuelle overgrep. 

En av dem som har reagert er den kanadiske forfatteren Kelly Oxford. Trumps uttalelser fikk henne til  tenke p overgrep hun selv har opplevd, og takket vre hashtaggen #notokay deler n tusenvis av kvinner sine overgrepshistorier p sosiale medier. 

Her i Norge jazzes det p lrdagskvelden om voldtekt av mindrerige jenter, kvinner i politiet trakasseres seksuelt og hver femte ansatte i hotell- og restaurantbransjen har opplevd sex-trakassering p jobb.

Jeg ba mine lesere om sende meg egne opplevelser med seksuell trakassering, diskriminering og overgrep, og her er noen av historiene jeg har mottatt. Enkelte av disse hendelsene er mine egne, alle andre gjengis med tillatelse. 

La oss ta #notokay til Norge!

Han tok hnda under dyna, strk meg p rumpa og nedover. Jeg var 16. Han var min onkel.

Jeg danset p et Oslo-utested da en ukjent mann holdt meg fast med en arm, og tvang den andre hnden opp under kjolen min. Hadde jeg ikke hatt p meg strmpebukse hadde fingrene hans fortsatt lenger opp og inn. 

Jeg jobbet p et sted som er ganske mannsdominert, preget av 'cowboy-kultur' og humoren p jobb er deretter. Jeg husker ikke helt hvordan det startet men det ble i en sammenheng vitset om forskjellige typer underty p kvinner og jeg fortalte vell en flau historie om et eller annet som gjorde at de som hrte historien skjnte hvilken type underty jeg hadde brukt. Senere banker jeg p dren til sjefen og ber han om svar p en jobb-relatert avgjrelse. Han spr meg hvilken farge jeg har p trusa. Jeg blir litt satt ut, ler litt hflig og sier svart. (Det er s flaut skrive dette, flaut at man ikke heller kan fortelle at man trampet i gulvet og ba han reise). Det blir bare verre og verre og tilslutt fr jeg snne type sprsml fra han flere ganger om dagen. Jeg slutter svare. Han ler og sier at han bare kdder og at jeg m ta en spk. Han begynner sende meg meldinger, spr om undertyet mitt, spr om jeg ikke kan pne gardinene mine p badet. Jeg begynner gi ettertrykkelig uttrykk for at jeg ikke synes det er greit og at jeg blir ukomfortabel. Han ler og sier at jeg trenger jo ikke bli s sur. S kommer vi til julebordet.. Han er full, pgende. Jeg prver hele kvelden komme meg unna. Han stiller meg til veggs til slutt og sier at "om jeg ikke hadde vrt gift s skulle jeg ha knulla deg. Og jeg avbryter han, skjeller han ut og sier at han har gtt over alle grenser. At jeg aldri har vrt interessert men at han er min overordnet og burde skjnne at det er vanskelig for meg avvise han blankt nr han er min leder p jobb. Det blir kleint p jobben. Jeg tr ikke g til han om jeg trenger hjelp med noe.

Jeg fikk tidlig former og ungdomsskolen var ei fl tid. Gutta kldde hver dag. Nr vi spilte innebandy, stakk de kllene opp i skrittet mitt. En gang kommenterte lreren det. Ellers overs alle lrerne det.

Jeg var p fest med jobben da min nrmeste leder slapp mynter ned i toppen min, og vitset om "hvem av kara p jobben jeg ville knulle den kvelden". Dette fyde seg inn i en rekke av lignende "vitser". Jeg tok det opp med hans leder, som ba meg om ta en spk. 

Det verste jeg har opplevd, fortrengte jeg i 18-19 r. Det skjedde da jeg var femten. En gutt som jeg vokste opp med, ba meg komme inn p naboklasserommet. Der ventet 7-8 klassekamerater. De lste dra. Jeg var vant til daglig streif p pupper, rompe og fitte, men n kastet de seg over meg og kjente skikkelig p meg. Jeg ble redd og slo tilbake, klorte, beit og alt jeg klarte.

Satt p nattbuss p vei fra Trondheim til Oslo. Jeg satt ved siden av en mann i 50-60-rene. Jeg hadde sovnet, og vknet til at han satt og klemte p brystet mitt. Jeg ble helt paff og bare flyttet meg lengre inn mot vinduet, s han slutta. Han ventet ca 5 minutter fr han flyttet seg etter og fortsatte kl. Jeg spurte hyt og tydelig "kan du kutte ut?" Han smilte sleipt og snudde hodet mot midtgangen. Gikk ca 10 minutter fr hnda kom for tredje gang, men da hadde jeg snudd ryggen til s han ndde ikke bort/tok vel endelig hintet. Jeg var 16 r og for redd til konfrontere mer eller g forbi han for skifte sete.

P jobb: vitser om at jeg burde hndtere alle problemer relatert til datamuser, fordi vagina. Generelt mange vitser og ordspill som var superartige fordi jeg har en vagina. Pupper var ogs artig. Hysterisk til tider. Grov humor er artig her og der, litt mindre hyggelig vre redusert til en vandrende vagina med pupper p en daglig basis. Der var flere grovere enkelthendelser ogs, men de blir s spesifikke at folk hadde kjent dem igjen selv under anonymitet. Mye om sex og ting de ville gjre med meg, om jeg ikke ville vre med p so and so. Sm kommentarer. Artigheter i forbifarten. Sikkert ting de ikke tenkte over, men for meg ble det s slitsomt til slutt at jeg sa opp.

D eg var 16 p min fyrste dag p vgs. Eg str med gitarelevane i klassen. Vi introduserer oss for lraren. Eg, einaste jente fr:" E du snn klam i hakket? Wink wink... humre humre" 

Da jeg fylte 21 var jeg p byen, hadde fin, knelang kjole p. Noen eldre gutt lfter opp kjolen for "sjekke varene".

Jeg var 18, og en "kompis" fortalte meg at det var fest hjemme hos han. Jeg kom, men han var den eneste der. Han fortalte meg at de andre kom snart. Det endte i at jeg mtte rmme, hoppet ut vinduet fordi han lste drene. Han skulle " masere" meg.

Jeg sov hos en "kompis!, og nr han trodde jeg hadde sovnet tok han p meg. Jeg "vknet" og han trakk seg unna. P den tiden turde jeg ikke si ifra.

Jeg var med ei venninne til bestefaren hennes i hstferien og mens hun var ute snek han seg innp meg bakfra og klemte p puppene mine. Jeg var 14 r og flere mil unna mamma.

Satt p vindusplass p stappfull buss fra Oslo til Kristiansand som ung student. Halvsov med musikk p rene og jakka som teppe, da jeg merket den dresskledde sidemannens hnd p lret under min jakke. Flytta meg nrmere vinduet, han fulgte etter, men lot som han sov.

Jeg var 21, ute p byen og danset og hadde det gy p et arrangement for folk som skulle vre faddere p universitetet, da noen kjrte hnden sin opp under skjrtet mitt og mellom beina mine.

Jeg stod jeg p et busstopp da en mann pnet glidelsen p buksene sine og begynte onanere mens han stirret p meg og vennene mine. Vi s ned i bakken og lot som vi ikke merket det.

Turer i svmmehallen da jeg var 15 r, og en mann (60 r og far til en venn) gjentatte ganger svmmer opp ved siden av meg og "uheldigvis" drar hnda nedover kroppen min.

Jeg 21 gr p gata i Oslo, forbi legevakta. En mann i 40-rene kommer mot meg, og slr meg mellom beina.

Jeg stod ved en salgsbod, da en gammel mann lo, pekte mot meg og sa: fr jeg henne med p kjpet eller?

Bestefaren til kjresten min sa at vi var velkomne inn og strk meg over rumpa. Jeg trodde frst det var et uhell og ble flau. Det var ikke et uhell.

Jeg var 14 og en gutt p 17 synes det var ok  stikke hnden nede i BH'n for kjenne om jeg hadde stive nipler.

Jeg var 23 og fikk en kniv mot strupen og en hardhendt fremmed hnd nede i buksen under trusen.

Jeg satt p bybussen da en jevngammel gutt spurte om jeg ville suge han. Da jeg ikke svarte kastet han en brusflaske p meg, kalte meg for hore og snudde seg vekk. Ingen reagerte. Jeg var 13 r. 

Jeg fikk for mange meldinger til gjengi alle. Vr s snill - fortsett sende meg deres opplevelser, s skriver jeg innlegg p innlegg om dette! 

Ketil Steigen er spot on i sin kronikk i iTroms.

Prv tenke tanken p en ti r gammel tape med Stre der han forteller at han begynner  kysse dem og bare tar dem p fitta. Han hadde etter all sannsynlighet vrt ferdig som leder i AP. Ville de samme folkene som forsvarer Trumps rett til skryte av seksuelle overgrep, kalt de samme ordene fra Jonas Gahr Stre litt uskyldig griseprat med gutta?

Jeg har selv opplevd seksuell trakassering p jobb, p byen, fra "kompiser", p gata, p t-banen og jeg veit ikke hva. Alle hendelsene kan av enkelte bortforklares som typiske boys will be boys-hendelser. Locker room talk. Garderope-snakk. Jazzing. 

Jeg er mer for kalle en spade for en spade. Seksuelle overgrep og trakassering er seksuelle overgrep og trakassering. Hverken mer eller mindre, uavhengig av om det kommer fra en leder p jobb, en ukjent fyr p byen eller p nachspiel, en 35-rig familiefar som sitter i sin egen boble, har drukket tre pils og jazzer med gutta eller en presidentkandidat. 

Jeg oppfordrer alle til dele sin opplevelser p sosiale medier - med #notokay som emneknagg!


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!



 

Fem p en fredag

Jeg har blitt utfordret til starte en slags spalte-sak, der jeg ukentlig anbefaler mine topp fem (putt inn hva enn jeg elsker den aktuelle uken) Her er denne ukens liste!

Ukens punk-lt og manne-feminister

Hvor kult er det ikke at det norske punk-bandet Pappasaft har funnet inspirasjon i mine styggeste kommentarfelt - og at det kommer musikk ut av det hele? Det er faktisk sjukt kult!

Singelen er inspirert av netthetsorama-kaoset som fulgte innlegget Ikke din kvinne som jeg skrev i februar i r. Innlegget er et svar p Odins soldaters forsk p bruke min (og alle andre kvinners) sikkerhet som alibi for spre frykt og rasisme. Innlegget vekket s mange sinte menn til live atte hjlp. Over 8 mneder etter at innlegget ble publisert drypper det stadig inn sinna kommentarer med ujevne mellomrom.

Teksten ble til etter at vokalist Gard kom p et tema og et bokstavrim til refrenget, samtidig som Jens hadde lest seg forbanna p et kommentarfelt og sledes fikk plenty ammunisjon til verset. Resultatet ble en lt om en kjip fyr som flere burde hatt selvinnsikt til kjenne seg igjen i - men som alle helt sikkert kjenner eller har mtt p nett, p byen, bussen, radioen, Stortinget.. Floden av sexistisk bullshit og kvinnesyn fra femtitallet, blir ofte avfeid som det er bare en guttegreie, lissom - slapp av. 

Gratulerer til Pappasaft med ny singel - dette er glitrende og digg norsk punk!

Ukens jule-sabotr

Er det ikke lov si jul heller n? Jeg sier som Leirstein: dette er tragisk. En juletragedie. Eller desembertragedie da, for vre politisk korrekt. Som piken ned svovelstikkene, bare erstatt vr kultur med svovelstikker. 

Fortvil ikke, det finnes tross alt lyspunkt som kan varme ett kaldt hjerte. Listhaug sier hun er fornyd med at vi er best i klassen p sende skalte lykkejegere tilbake til intern flukt i Afghanistan. 

Slikt gir julestemning. Eller vinterstemning da. Nei, n tror jeg jeg m ta meg en glgg, dere. Er der fortsatt fortsatt er si glgg forresten? Skl! (hvis det fortsatt er lov skle i detta landet).

Til alle dere som gikk rett inn i muslim- og innvandrere-klikke-mode da dere leste denne saken: dere m ha blitt fryktelig skuffet da dere leste at jule-sabotrene her er Jehovas Vitner, og ikke innvandrere (eller berikelsen som det er den mest populre betegnelsen). Ja, og FAU da. Fle, fle FAU som fremmer et forslag ment  sikre at alle barna (!) skal f mulighet til delta i festlighetene. 

Ukens tilbud

Harald p Tinder som, raus som f, spurte hva jeg skulle ha for suge han av. Forst meg rett her; jeg er ikke stinn av gryn, men det fr da vre mte p. Takk, men nei takk. 

Ukens romantiske komedie 

Alts. Jeg elsker romantiske komedier. ELSKER. Helgen gikk til ligge p sofaen og plye gjennom dokumentarer og filmer, og jeg m innrmme at det er noe ekstra digg med se en litt klnete film sndag formiddag. Er du som meg, og ikke kan f nok av filmer du blir mo i sjela av, og samtidig litt flau over at du blir sippete av? Sjekk ut No Strings Attached p Netflix. 

Filmen har Ashton Kutcher og Natalie Portman i hovedrollene. Handlingen er enkel: to pene, single mennesker avtaler ha et forhold kun basert p sex - uten noen forpliktelser. Trykk play og kos deg!

Ukens dame

Her trengs ingen forklaring. Michelle Obama for president!

 



 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Jeg husker hvert smertefulle sekund

//Mandag, 21:58.

I dag er det Verdensdagen for psykisk helse. Dagen er riktignok snart slutt innen jeg poster dette, men den gjelder i 2 timer til. Jeg trekker pusten, og lar det st til. Puh. 

I Norge markeres dagen over fire uker fr og etter den 10. oktober. Organisasjonen Mental Helse har siden 2003 koordinert arbeidet med Verdensdagen i Norge i samarbeid med Helsedirektoratet (kilde: Verdensdagen for psykisk helse p Facebook).

rets tema er "...fordi livet forandrer seg...", og det liker jeg s innmari godt! Ler mer om dette p Verdensdagen.no

Livet forandrer seg. 

Jeg har kldd i skrivefingrene i hele dag, men som vanlig er det noe som stopper meg fra vre for rlig og pen. Noe som gjr meg redd. 

Som blogger har jeg valgt skrive om ting som engasjerer meg, og som ei venninne tidligere har formulerte det; jeg har lagt det lille hodet mitt p hoggestabben. Baksiden med stikke seg frem er at jeg ikke kan kontrollere hva slags tilbakemeldinger jeg fr. P enkelte dager preller dritten av, p andre skjelver jeg som et aspelv mens kvalmen velter innover meg. 

Noe av det tristeste med en nettdebatt der s mange tyr til usaklig og person-hetsende retorikk er at jeg, og mange med meg, unngr skrive om ting vi i utgangspunktet kunne tenke oss skrive om. Ting som er viktig snakke om, avvpne, ufarliggjre og vre mer pne om. 

I et samfunn hvor sm nervsiteter kategoriseres som angst, hvor normale triste flelser blir depresjon og psykisk sykdom fortsatt er tabu-belagt, opplever jeg dette som vanskeligere snakke om enn noensinne. Jeg kjenner s mange sterke mennesker som sliter med store og tunge ting mens de lever et helt normalt liv. Mennesker som jobber tte til fire, lager middag til familien, ser p Dagsrevyen, spiser kveldsmat og legger seg med en orkan i magen. Mennesker som sender meldinger fra sengen med kun ordet "angst", og som ikke trenger si mer enn akkurat det. Jeg vet. Jeg forstr. Jeg er her. Jeg lytter, men jeg snakker ikke. Ikke om de gangene det er jeg som sender den meldingen. 

Nr du fr meldinger fra kritikere med pstander om at du m vre psykisk syk av den enkle grunn at de er uenig med deg i noe du har skrevet, da sitter det litt langt inne skrive om dette. Det sitter litt langt inne skrive innlegg om hvor plent umulig det var for deg se lyst p livet dagen i forveien, og om alle gangene du har klamret deg til stolen i et grupperom sammen 7 andre som klamret seg like hardt fast i sin stol - som et slags skjelvene fellesskap. 

Det sitter langt inne fortelle om hva slags terapi som har snudd livet ditt opp ned og som har lrt deg mer enn du noen gang har lrt i ditt 33 r lange liv. Det sitter langt inne klappe seg selv p skulderen for den jobben du har gjort med deg selv de siste rene. Det sitter langt inne si at jeg er sterk. 

Hvert ord jeg skriver n gr hnd i hnd med tanker som "ikke skriv dette. De kommer ikke til forst. De kommer til dmme deg. Aldri ta deg p alvor igjen. De kommer til tenke at de har rett. At du er syk. Du er ikke syk, du vet jo det, men de. De vet ikke. Ikke skriv, Linn. Stopp."

Hvordan skal jeg trre fortelle om at det var helt, helt sentralt at jeg hadde en fastlege som tok meg p alvor da jeg, i en alder av 19 r, klynket "jeg fr ikke puste, jeg tror jeg dr n."

Hvordan skal jeg trre fortelle om den gangen for fire r siden p legevakten i Oslo? At jeg den dag i dag ikke husker hvordan jeg kom meg ned dit? At det siste jeg husker er at han kastet meg ned en trapp og at jeg ikke lenger fikk puste? Hvordan skal jeg trre fortelle om panikken, desperasjonen og angsten? Hvordan jeg var sikker p at denne frykten, den kom jeg ikke til overleve alene.

Hvordan skal jeg trre fortelle om hvor hardt jeg klorte meg fast i i bordet mens jeg pep "ikke rr meg, huden min brenner!" Om hvor viktig det var at noen lyttet, satt med meg, ikke avviste meg. 

Hvordan skal jeg trre skrive de sm, men veldig sanne ordene som er: jeg har vrt syk. Jeg er frisk n, men jeg husker hvert smertefulle sekund av den tiden jeg tidvis husker s lite fra. Det hres kanskje rart ut, men snn er det. Hvordan skal jeg trre si at jeg har noe bidra med? Jeg har vrt der hvor kanskje akkurat du er. Innimellom er jeg der fortsatt. Og flere m trre si det hyt. 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Fem p en torsdag

Jeg har blitt utfordret til starte en slags spalte-sak, der jeg ukentlig anbefaler mine topp fem (putt inn hva enn jeg elsker den aktuelle uken)

Her er denne ukens liste! 

Musikk: Mads Veslelia

Jeg har ikke oppdaget albumet My Bedroom fr denne uken. Albumet kom ut i juli 2016, og det er ikke annet enn flaut at det har gtt meg helt hus forbi. For et album! For en artist! Veslelia er fra Hnefoss, og er i ulike medier blitt sammenlignet med Eminem. Jeg var selvsagt ung fangirl som stod p frste rad da Eminem entrer scenen i Oslo Spektrum i 2001. Bl snekkerbukse-sak, motorsag i hnda og skrekkfilmmaske over ansiktet. I 2016 sitter jeg p kontoret, med voksenjobb og sprenger pc-hyttalere med Veslelia klokkerene rimes og attitude. 

Forelpige favorittlter:

Who I Am (feat. Zoe Soul. Album: My Bedroom - 2016)

I Don't Fuck Around (album: My Bedroom - 2016) 

Wannabe (album: My Bedroom - 2016)

Fuck me up (feat. Anders Dahlberg. Album: Paranormal - 2013)

Film: The Judge

Filmen kom ut i 2014, og har tre av mine favoritter, Robert Downey Jr., Robert Duvall, Vera Farmiga, i hovedrollene. Jeg liker penbart spare p godbitene, og se filmer etter at alle andre har sett dem. Denne var intet unntak. Jeg s filmen hjemme i god-sofaen sammen en kjekk kompis (skada ikke det heller, si). Anbefalt snacks: salt potetgull som vanlig. 

Jeg elsker den dystre, men anspente tonen - og jeg er innom et stort register av flelser gjennom hele filmen. Frustrasjon over dommer-pappas stahet, frustrasjon p vegne av advokat-snns flelse av ha blitt sviktet og oversett av sin far, samt mhet for alle i denne skakk-kjrte familien. 

Handlingen er kort fortalt som flger: big shot advokat vender hjem til hjemstedet i forbindelse med sin mors dd. Der venter en gammel og fastlst konflikt med far, som etterhvert spiller en avgjrende rolle i en sak der denne faren str overfor en drapssiktelse. 

Filmen har vrt nominert til, og har vunnet flere priser. Den er ratet til 7,4 p IMDb

Serie: Nobel

Ok, her m jeg vre rlig om at jeg slet veldig med velge. 

Jeg er forelsket i serien Easy p Netflix, og jeg skipper av glede over at sesong 5 av The Mindy Project hade premiere p onsdag (HBO). 

Med det sagt s har jeg lyst til skryte av Nobel p NRK. Jeg vet at mange andre har trukket serien frem i lyset, men det f meg til faktisk sitte foran TV-en to sndagskvelder p rad (tyr som regel til nett-tv og opptak), og ha varsel p telefonen fr hver episode fremover, er ikke annet enn imponerende. 

Serien er tidsaktuell, godt laget og rett og slett ganske s spennende! Jeg gleder meg til fortsettelsen! 

Gullkorn:

Denne er riktignok fra fredag i forrige uke, men la oss gi den litt plass, dere. 



Alts - forst meg rett. Jeg skulle GJERNE vrt lesbisk; det finnes alts s mange deilige kvinnfolk. Problemet er at jeg liker menn litt for godt. Med det sagt vil jeg ogs adressere denne overbevisningen om at alle lesber er sinte - det er triste greier det. 

Og sist, men ikke minst: ukas mansplainer + ukas slayer (alts Krieg i sitt tilsvar):

Kommentaren er postet i en offentlig trd hos Christine Krieg p Facebook, og gjengis med tillatelse fra henne. 

 


Har du innspill, tips og forslag til neste ukes liste? Kom med dem! 

Som en liten bonus slenger jeg med et bilde av ukas TV-tryne:


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

 

 

La oss jazze litt om voldtekt, dere

S raser debatten om Mannegruppa Ottar i diverse medier. Igjen. Gruppen er tidligere fjernet p bakgrunn av brudd p Facebooks retningslinjer for spredning av nakenhet og pornografi. Den nye gruppa har n oppimot 40 000 medlemmer. Gruppa er rapportert mangfoldige ganger, og vi er mange som har ftt melding fra Facebook om at denne skal fjernes. P.t. er den p tross av dette fortsatt oppe og gr. 

De som ikke forstr signaleffekten det har velge vre medlem i en gruppe som dette, har misforsttt noe radikalt og viktig. Det le rundt lunsjbordet nr noen fleiper om at en 13-ring fortjener bli voldtatt er motbydelig. Det  lire av seg det samme i en offentlig gruppe med 40 000 medlemmer er hakket verre. For ja, alt som ytres p Facebook i en gruppe med flere enn 20-30 personer er anse som offentlige ytringer. 

Er du medlem i en gruppe der andre medlemmer sprer hevnporno, vitser om barnedrap, serverer seksuelle vitser (ofte krenkende mot kvinner og barn) og vitser om flyktninger og utlendinger som mange vil oppfatte som rasistiske, jdevitser og Hitler-vitser og generelt lefler med grovt kvinnefiendtlige og sexistiske holdninger har du tre valg.

Du kan scrolle forbi og ikke delta, men heller ikke si noe i mot. Er du vitne til spredning av innhold som beskrevet ovenfor, uten at du forsker stoppe spredningen og hetsen, s bidrar du ogs stilletiende til at spredningen og hetsen fr fortsette. 

si at du ikke vil assosieres med noe holder ikke, all den tid du velger  delta i forumet. Ved delta bidrar du ikke bare til ulovlig spredning av intime bilder, du bidrar ogs til opprettholde et nettverk som sprer ting du selv ikke vil assosieres med. 

Du kan ogs delta aktivt, le rtt og tenke at dette er DRITFETT. Det er jo bare ei ukjent, oversminka jente det er snakk om. S lenge det ikke er datteren din, som du har p armen p profilbildet ditt, sin kropp som beskrives i detalj er det ikke s farlig. S lenge det ikke er din datter som beskrives som en grisesminka knulledokke som skulle vrt straffepult en mned med slapp l-tiss, s pytt sann. Slapp av liksom, det er tross alt ikke kona de som skal tas med bak en ishall for en blowjob. Det er ikke kjresten din som beskrives som en tragisk dame, men fitte er fitte, s etter et par pils s ryker nok dessverre hun ogs. Det er ikke din 13-rige datter som voksne menn mener at fortjener bli bde skutt, og utsatt for bde voldelige og seksuelle overgrep.

Her er det bare hit that like-button, du. Sleng p en emoji som ler s den griner mens du frst er igang. Kommenter til du blir sr i fingra. Vre en patetisk liten dritt, og bevis for verden hva for et rttent menneske- og kvinnesyn du har. Vr et svin, men vit at vi ser deg. Ytringene dine er offentlige, og en dag finner datteren din ut hvilke holdninger, menneske- og kvinnesyn du sprer om deg med. 

Du kan ogs velge  tale i mot, og gjre ditt for  stoppe dritten. Det eneste riktige valget er si at nei fy faen, dette nsker jeg ikke sttte. Tar ikke administratorene i gruppa grep, er det eneste riktige  melde seg ut av gruppa. Med en utmelding markerer du at du ikke nsker bidra til videre spredning. 

35-ringen som ytret at den 13 r gamle jenta br utsettes for bde voldelige og seksuelle overgrep har i ettertid lagt seg langflat. 

- Jeg har ikke vrt klar over at det kunne f snne konsekvenser. Jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils, og jazzet med gutta. Du vet hvordan det er, sier mannen til VG.

Nei, familiefar p 35 r. Vi vet ikke hvordan det er. Virkelig ikke. 

Journalist i Morgenbladet, Sigve Indregard, skriver det godt p sin Facebook-side (gjengis med tillatelse):

Nei, jeg vet faen ikke hvordan det er. Disse mkkafolkene sitter alts og innbiller seg at alle egentlig driver med hets og voldtektsspktrusler nr de slapper av og tror ingen lytter. MEN VI GJR IKKE DET. DET ER IKKE NORMALT.

Det fins nok av andre grupper med god humor, hvor det ikke fleipes om seksuelle overgrep, voldtekt og misbruk av mindrerige. Det finnes grupper der du kan le hylytt av grove vitser, men som har administratorer som ikke godkjenner spredning av pornografiske bilder (gjerne tatt, og spredd uten samtykke). Det finnes folk med humor, men som har en grense. En grense som ikke tillater hets. En grense som gjr at du ikke bidrar i grupper der telefonnummeret til ei 13 r gammel jente spres, og der voksne menn kommenterer at etter et par pils ryker nok hu ogs.

En grense som gjr at du velger servere et rungende fuck you, og takk for meg, i et forum der denne adferden fr fritt spillerom. 

Vet du, mannlig leser av dette blogginnlegget, hvordan det er  drikke litt pils og jazze om voldtekt av 13-ringer med gutta? 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 



 

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!