hits

oktober 2015

Gi meg styrke, det er bartetid!

Denne helgen er meget mulig den beste helgen i hele 2015. Mye fordi pappa fyller 60 r, og jeg skal tilbringe hele kvelden med familien, men ogs fordi det er slutten av oktober. Slutten av oktober betyr kun en ting; at november starter i morgen. Og hva betyr det, annet enn at jeg er en dag nrmere eksamen? Movember mine venner, movember!

Mneden da mannfolk over hele lista lar barten gro og smilet bli bredere. Jeg m bare vre rlig og si at jeg syns det er noe ulidelig sexy med menn som kan gro en skikkelig bart! En bart sier noe om generell skjeggvekst, og skjegg er digg! Nei, jeg er ikke snn megafan av de lange helskjeggene, men to-tre dagers-stubber? Ja takk! Du har sren ikke klint ordentlig fr du vkner ommorgenen med rd-flammet hake etter ha ftt ansiktet skjendet at mykharde skjeggstubber. Sukk.

Du har sren ikke klint ordentlig fr du vkner ommorgenen med rd-flammet hake etter ha ftt ansiktet skjendet at mykharde skjeggstubber. Sukk.

Det er noe merkeligtiltrekkendemed menn som lar barten gro p tross av at det kiler under nesa og ikke alltid er like kledelig. Det er noe som gjr at det kribler litt ekstra nr en mann med bart lener seg helt inntil og hvisker meg noe i ret. Han kan sprre hva klokka er og jeg blir mo i knrne. En mann med ryggrad til bre en bart med stolthet er en mann jeg kan digge!

Det jeg derimot finner litt rart er at enkelte kun lar barten gro, uten sette seg inn i hva den gror for. For hva er egentlig movember?

Movember er en rlig kampanje for bevisstgjring om menns helse og pengeinnsamling til forsknings- og sttteprogrammer med fokus p prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse. Bak kampanjen str Movember Foundation, som er en uavhengig internasjonal stiftelse (fritt sitert fra Wikipedia).

Det jeg liker best med rets movember er lanseringen av Move. Her rettes fokus mot at en bart ikke redder liv, men at kt aktivitet er sentralt for en sunnere livsstil. Deltakere oppfordres til vre fysisk aktive i 30 dager, og med dette gi seg selv en kick start mot et sunnere liv. For et tiltak!

"Et kt fokus p trening virker forebyggende mot kreft og br ha en viktig plass i bde i behandlingen og rehabiliteringen av kreftsykdom. I r kan man derfor delta p en ny mte gjennomkampanjen Move som oppfordrer folk til vre aktive. Kom igang med treningen med vrt 4-ukers Movember-program som du finner her. "

Et kt fokus p trening virker forebyggende mot kreft og br ha en viktig plass i bde i behandlingen og rehabiliteringen av kreftsykdom.

Jeg er velsignet med kjenne mange, mange, mange flotte menn. Jeg vil gjerne beholde alle disse mennene i livet mitt for alltid - og flere med dem! Derfor nsker jeg oppfordre alle til delta i rets movember og Move. Jeg sliter litt med gro bart selv, men jeg er LETT (kremt) med p vre aktiv i tredve dager. Hvis noen vil vre med p en intervall-kt i Nordmarka, en sykkel-time, en klnete runde med squash, en styrke-kt eller sirkeltrening p Myrens s stiller jeg med mme muskler og godt mot.

Jeg kan alltids stille opp for sosialt heng om barten m luftes, og til nd ogs litt skjegg-klining om noen melder interesse for det. Kriteriene for det er blant annetat du er en dedikert movember-deltaker. Resten av kriteriene for det siste punktet kan vi ta hvis situasjonen melder seg, ey? Det er jo for en god sak, s la oss bare kline til!

Jeg kan alltids stille opp for sosialt heng om barten m luftes, og til nd ogs litt skjegg-klining om noen melder interesse for det.

P no.movember.comkan du registrere deg og barten din, poste bilder av hvor pent du steller med den, og samle inn penger til den viktige saken.

Gjr som flger:

1. Registrer deg og start glattbarbert den 1. november

2. Gro og stell barten din de 30 dagene Movember varer

3. Samle inn penger og spre det viktige budskapet

Easy peasy!

For vre ordentlig raus legger meg ved noen bilder av et lite knippe bra mannfolk jeg er s heldig kjenne, med og uten bart og skjegg. Det er flere med dem, og jeg skulle gjerne vist frem alle. Familie, kompiser og venner - noen nre og noen fjerne. Enkelte har jeg aldri mtt men snakket masse med, enkelte har jeg vrt forelska i og andre har fortjent en plass i hjertet mitt utelukkende for spille riktig sang p radioen akkurat den dagen. Noen ser jeg opp til, noen har opplevd ting jeg bryter sammen bare av tenke p mens andre har stirra kreften i hvityet. Alle er sjukt bra karer med sine historier, srtrekk og engasjement. Dere er vilt kjekke, kule og smarte alle sammen! Lp p badet. barber dere og bli med p movember og Move, ja?


//Tusen takk til Joakim for bruke noen timer en lrdag formiddag p lage en collage for foto-amber som meg. Du er r!

//Alle bilder er selvsagt gjengitt med tillatelse

//Flere av disse kara er single. Go figure.

Mnem - en kjrlighetsaffre.

Noen ganger leser jeg bker som gjr noe uventet med meg. Noe litt ubehagelig, men p en god mte. Bker som tar bolig i meg og som ikke forlater sitt trygge rede p veldig lenge, kanskje aldri. Noen ganger leser jeg bker jeg fr flelser for. S sterke flelser at det lese andre bker fra samme forfatter kan fles som et svik.

Noen ganger leser jeg bker som jeg kjper inn flere eksemplarer av for gi til noen spesielt utvalgte. Noen jeg vet kan forst min kjrligheten for akkurat den boken. Noen som setter like stor pris p den som meg. Noen ganger leser jeg bker som bryter reglene. Som gir meg en myk knyttneve midt i solar plexus.

P stende fot (rettere sagt p sittende skinke) kan jeg komme p fem slike bker. En av dem, mine venner, er Mnem.

Mnem er skrevet av den norske forfatteren Simon Stranger. Jeg fikk boken i gave for flere r siden av ei venninne, og hun traff virkelig blink med akkurat denne julegaven. Jeg pnet pocketen spent og vips s var den ferdig lest. Det var med en slags trist tomhet jeg lukket boken, og jeg hadde ikke noe annet valg enn starte om igjen. Tre ganger.

P en av de frste sidene kan vi lese et sitat fra forfatteren selv. "Let's go bananas". Og banans det gikk han!

"Let's go bananas".

I Mnem flger Stranger ingen regler, og de faste oppskriftene er kastet p havet. Boken starter med en bruksanvisning som forklarer at boken etter mange kriterierer som roman regne, men at leseren kan vre tjent med late som om den er en samling kortere fortellinger, konstruksjoner og kortprosa. Han forklarer videre hvordan de mer utlmodige leserne, og de uten sans for utenomsnakk, med fordel kan hoppe over parentesene og ligge unna fotnotene. For vre ordentlig gemhar Stranger ogs skrevet forslag til anmeldelser bak i boken.

..de mer utlmodige leserne, og de uten sans for utenomsnakk, kan hoppe over parentesene og ligge unna fotnotene.

Boken handler om den fiktive byen Mnem, som ble bygget p femtitallet. Byen ble bygget av en gruppe unge menneskersom skte skape et perfekt, ja kall det gjerne et utopisk, samfunn. Romanen er bygget opp som byen Mnem, og hver gate har sitt kapittel. Som omslaget forteller oss mter vi blant andre mannen som mistet hukommelsen, komponisten som forsker fange stillheten og familien som selger alt de har for en tulipanlk.

Vi introduseres ogs for Peter, forfatteren som kommer til Mnem for skrive om byen. Hva gikk galt? Hvilke hemmeligheter ligger gjemt i byens stillhet?

Hva gikk galt? Hvilke hemmeligheter ligger gjemt i byens stillhet?

Det er s mange historier. S mange gater. S mange mennesker.

I nummer 85 bor en mann som i fire timer hadde verdensrekorden i stillestende lengdehopp (s. 137).

I ttergaten 11 leser en sekstitte r gammel kvinne horoskopet sitte (Krepsen) i et magasin og bestemmer seg for ringe ssteren sin, som hun ikke har snakket med p femten r (s. 201).

Det er vanskelig gi en kort introduksjon til denne perlen av en bok. I Mnem finnes fotografier, avanserte formler, tegneserier, essays, dikt og sakprosa (fritt sitert fra bokomslag), og det lese denne boken er en altoppslukende forlystelse. Det er en varm, god og litt vemodig opplevelse. Jeg lengter litt etter lese den igjen og igjen, samtidig som at jeg n tenker at det er p tide g videre. Etter hvert. Jeg skal bare lese den en gang til. Den er som en affre, denne boken, og jeg elsker den.


I dag hadde gleden av mte Simon Stranger, som var sykt raus og ga meg et par signerte eksemplarer av boken. Mnem er kun utgitt i ett opplag, s ha en hard back med hilsen fra forfatteren m da vre enhver bok-elskers vte drm? Vil du ha en? KLART DU VIL! Det eneste du trenger gjre er like posten pfacebook-sidenmin! Jeg har to stykker, og vil trekke to tilfeldige vinnere blant alle som har likt posten!

Setter selvsagt pris p om du deler og inviterer folk til like siden :)





Hrte jeg noen si halloween? Vin? Ja?

Halloween. For et opplegg. Diskusjonen rundt det som av beskrives som et latterlig og kommersielt opplegg tar helt av, og i skrivende stund har Facebook-gruppen Ut med "Knaskeller knep", inn med julebukk 126 231 medlemmer. Blogger Thea Klingenberg kommer med et glitrende tilsvar som har blitt lest og delt flere titalls tusen ganger.

Jeg, som barnls og singel 32-ring, kjenner at jeg kan styre meg. Bde for halloween i seg selv og den pflgende diskusjonen. For min del er halloween et jkla styr. Helt fra jeg var liten sneip med utstende rer har jeg hatet mtte kle meg ut. Jeg gruet meg til karneval p skolen og jeg hatet mtte kle meg ut da jeg varansatt ved barneskole og aktivitetsskole. Jeg har venninner som har bursdag rundt disse tider, og jeg kryper sammen i skrekk hver gang en invitasjon til utklednings-fest dumper nedi innboksen. Ja, jeg har ofte endt med ha det sykt gy p disse festene, men angsten i forkant? Oh lord. Hva skal jeg kle meg ut som? Skal jeg g for et morsomt eller et halvsexy kosyme? Hvordan finne noe kle meg ut som som ikke alle andre kler seg ut som, og hvilke sko skal jeg ha p?

Jeg likte, merkelig nok, alltid g julebukk. Kanskje fordi jeg bare kunne ta meg p noe tjukk ull, kline litt lebestift i kinnene og noen eyeline-fregner p nesa s var jeg good to go. Jeg vet ikke. Jeg syns i hvert fall at det var ordentlig koselig g rundt toppen (som nabolaget jeg vokste opp i kalles) og synge sure julesanger for blide naboer. Fritz med tannlege-kona, rektor Brustad og selvsagt mormor og morfar. Jeg skjnte nok raskt at min sangstemme neppe ville srge for de beste godtene, s jeg stod stolt og glad ved siden av storesster og kusiner og mimet med s godt jeg kunne.

Det morsomme er at min sster og jeg mest sannsynlig var to av de frste barna i Norge som tok ei litta runde med trick 'n treating i et forvirra nabolag tidlig p nittitallet. Vr amerikanskfdte mormor introduserte oss for konseptet og vi mtte jo bare sjekke ut dette merkelige opplegget! Jeg husker ikke hva vi kledde oss ut som, meg jeg husker at naboene ikke skjnte en damn shit. Jeg var ganske lur allerede da, s da jeg forstod at det ikke var mye stsaker hente var jeg kjapt ute med ed "vi tar penger ogs alts!"

"vi tar penger ogs alts!"

Ok, jeg er med p at det er rimelig hl i huset at vi iNorge i r bruker mer penger p Halloween enn vi ga til Regnskogfondet under tv-aksjonen. Jeg er enig i at det tar litt vel av og at det er litt kvalmende hvor mye fokus det er p dette (fra handelsstanden med flere). Nei, jeg sitter ikke klar med en bakebolle full av smgodt 31.10. Jeg kommer heller ikke til ha drlig samvittighet for ikke pne dra nr det ringer p (fordi jeg er i 60-rs laget til pappa, ikke fordi jeg er et rassmenneske som gjemmer meg bak gardinene i en mrklagt stue).

Det som overrasker meg litt med det vanvittige engasjementet bde for og i mot nye tradisjoner som halloween er nettopp ned; det vanvittige engasjementet. Nr ble det snn at en ny skikk eller tradisjon utelukker en gammel? Hvem har sagt at avleggeren din ikke kan ringe p drer og tigge godteri bde i oktober og i desember? Hvem har sagt at du bare kan gi godteri til unger som ringer p dra med forventningsfulle yne en gang i ret? Og hvem har sagt at du M sitte hjemme og vente p hordene av kids som er p tiggerferd? Ta deg en tur ut da vel? Besk en venn? Stikk p trening?

Og er du hjemme nr det ringer p dra s omkommer du vel ikke av klistre p deg et smil, slenge ut en FOX og si "hoi! S skummel du ser ut!"? Og hvis du vil invitere meg p utkledningsfest, s lover jeg anstrenge meg for se skamhot ut. Og drikke meg skikkelig full.


Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook, p Twitter og p Instagramved flge linkene. Velkommen!

Takk!

God morgen! I gr tok det litt av p blogg, innboks og p Facebook. Veldig gy, og litt rart. I lpet av et par dager kommer presentasjonen av meg som Nettavisen-blogger, og p tross av at jeg n er i eksamensperiode (igjen) skal jeg rekke blogge litt om turer og friluftsliv. Hst = sene kvelder bde p dansegulvet og marka-turer.Jeg lover hyere hler, ny-smurte fjellstvler og enda mer kjefting fremover.

Tusen takk til alle som hisser meg opp spass at jeg skriver hardtslende innlegg. Takk til dere som trykker "liker" p mine kranglete kommentarer i diverse kommentarfelt. Takk til dere som leser, deler, liker og kommenterer p innlegg. Takk til alle som sender meg snapchats av navnet mitt p topplister. Takk til alle som skamlst ber venner om lese og dele innlegg. Takk til Nettavisen som fronter meg. Takk for at du har trykka"like" p Facebook-siden min (for du har gjort det, ikke sant?) Takk til deg for at du er s sykt snill, og pen og lreit og alt det der. De mange tusen leserne jeg har hatt de siste dagene er takket vre deg. S, takk.

Slenger med noen bilder fra et par av sommeren og sensommerens turer. Alle bildene er tatt med Nikon J1 kompakt-kamera. Jeg er p ingen mte flink nok til bruke dette kameraet, og ender som regel opp med iPhone-bilder, men i sommer fikk jeg brukt det endel. Bildene er svette og uredigerte. Enjoy!

Ps: Det er lov 1) invitere en venn og 2) dele fb-siden med et par setninger om hvorfor du syns jeg (som i bloggen) er verdt flge.

TUSEN TAKK!


























Flg meg p Kommentarfeltet p Facebook, p Twitter og p Instagramved flge linkene. Velkommen!

Ikke hyl nr du blir voldtatt for da ba du om det selv!

P lrdag, fr jeg reiste p fjellet, startet jeg p et innlegg om tragedien i Sverige. Jeg hamret i vei i sinne om hvor kvalmt det er kritisere medier som kaller dette et rasismedrap, hvor hplst det er sammenligne disse drapene med Ikea-drapene og hvor opprrende det er , igjen, lese kommentarfelt som flommer over at setninger om omvendt rasisme.

Jeg begynte skrive alt dette. Jeg linket til saken om Frp-politikeren som uttalte forstelse for terroristen og jeg hamret i vei i sinne om dere som skriver "en tragedie, men..". Det er ikke noe men etter slike drap. Der er kun det foran men'et. Tragedien.

Jeg begynte skrive. Jeg skrev til tastaturet skalv og jeg holdt fingeren over publiser-knappen. Fr jeg rakk poste kom reiseflget, jeg satte sinnet i pausemodus og slang fjellstvler og rdvin i bilen.

Vel innlosjert p hytta, slitne etter en lang tur p fjellet og mette etter viltgryte surfer jeg gjennom nyhetene. Igjen kommer knuten i magen snikende.

Jeg leser om brannen i Ulsteinvik med bankende hjerte. Det er andre gangen p tre uker at boligen som huser 12 utenlandske statsborgere er blittptent. Jeg tror ikke jeg er den eneste som raskt lot tankene vandre til Sverige og andre europeiske land hvor flyktningmottak og boliger som huser asylskere bde er ptent og forskt ptent, og n sverdangrepet som drepte en ung lrer og en elev ved en skole i Trollhttan. Jeg kjenner at det knyter seg mens jeg blar meg nedover.

Igjen pregeskommentarfeltet av sympati og fortvilelse som raskt druknesi drittslenging, antakelser og synsing som vitner om bde rtne holdninger og det sedvanlige "jeg gidder ikke lese mer enn overskriften, men kommentere skal jeg!".Denne gangen kjenner jeg at det rakner litt for meg. Jeg gr til raid. Til angrep om du vil.

Jeg svarer"fint om du gidder lese saken fr du kommenterer" p sikkert 20 kommentarer. Jeg skyter ut likes som et annet automatgevr til alle som ppeker det samme og som ytrer bekymring og omsorg. Og s ser jeg en kommentar som jeg ikke klarer la g. Jeg siterer.

Garantert ei kokke ulykke p kjkkenet. De er ikke vant til teknologi s de valgt nok koke mat over pen flamme Di gjr hjemme. For omvende seg lre fra andre det er de jo s alt for god for!

Jeg stopper opp et lite sekund. Kanskje et litt for kort et? Svarer.

Du er jo helt nepe. Imponerende latterlig kommentar. Gratulerer.

Jeg innser at jeg burde legge ned telefonene. Spille yatzy og spise sjokolade. Diskusjonen fortsetter med at jeg retter litt p sprket hans, han beskylder meg for vre ute etter kjendisstatus (..) og s videre. S kommer det. Argumentet som jeg er s trtt p lese. Ordenesom gjr at det vrenger seg i meg.

Ser jo p alle kommentarene at du er en venstrevridd sosialistisk nepe nsker tidlig vis bare om enge deg med kun slike. Jeg er en ren dyrket nasjonalist hater folk som deg spyr av tanken p at du inn har norsk pass. S artig du bryr deg mer om norsk rettskriving en din egen sikkerhet. Ikke hyl nr du blir voldtatt for da ba du om det selv "hvite hore" som noen vil kalle deg av nskede landsmenn.

Ikke hyl nr du blir voldtatt for da ba du om det selv "hvite hore" som noen vil kalle deg av nskede landsmenn.

Jeg skriver her noe av det samme som jeg svarte ham, og som jeg kommer til svare alle som kaster slik uvitende, hatefullt oppgulp som det der i min retning. Dere er helt p trynet og jeg nsker dere lykke til videre med deres rasistiske, miserable dritt-liv. Det diggeste er at det er oss "sosialistiske nepene" (vi som kjemper for demokrati og frihet p tvers av etnisitet, religion og fdested) som srger for at analfabeter og lavpanna suckers som dere har en madrass lande p nr utdannelsen fra Livets Harde Skole viser seg vre verdt ca null.

Og i fullt alvor. Ikke kom her pberop dere ikke vre rasister, men nasjonalister. Skal dere bruke voldtekt som argument s fr dere faen meg vre tffe nok til kalle dere selv nyaktig hva dere er! Nr nasjonalromantiske flelser blandes med den typen innvandringskritisk og hatefull retorikk er det p tide begynne og lese seg opp litt fr en kaller seg nasjonalist.

Skal dere bruke voldtekt som argument s fr dere faen meg vre tffe bok til kalle dere selv nyaktig hva dere er!

Ofte er kommentarfeltene og slike diskusjoner preget av en klassisk fascistisk retorikk hvor nasjonalisme og fedrelandskjrlighet benyttes som argument for hat overfor en bestemt gruppe. Med dette bde misforsts og misbrukes hele nasjonalist-begrepet, og det er p hy tid med en liten realitets-sjekk.

Dere er rasister. Enkelte av dere drardet enda et hakk videre og kan til og med smykke dere med tittelen fascister og/eller nynazister. Dere er rassfolk.

Mange rundt meghvisker "at du gidder" og jeg svarer alltid "noen m gidde". Noe m faktisk gidde. Noen m ta til motmle. Noen m peke p hatet og drive det frem i lyset. Noen m faktisk tle f den typen meldinger som du, ja du din lille dritt som ikke tlte bli sagt i mot, n sender meg. Nei, jeg er ikke redd for at du skal skjelle meg ut foran alle. Ikkesend meg dritten din ppersonlig melding fr du blokkerer meg. Det er bare feigt. Feigt og patetisk.


Jeg har tidligere skrevet om blant annetytringsfrihet og netthat,rasistisk propaganda, kalle en spade en spade og en rasist for en rasistog medias tilslring av rasist-begrepet. Les, del og sleng gjerne inn en kommentar!

Superstudent, elg-safari og dachse-bonanza

Jeg br komme meg tilbake til Oslo asap zulu. Jeg br plassere den stle rumpa mi p en vond stol p lesesalen. Jeg br sette i gang med eksamensoppgave. Jeg br ske jobber. Jeg br trene, spise fisk og grnnsaker.

Jeg er p hytta p fjellet. Jeg har dachsen i fanget, kaffe i koppen og bacon og sjokolade i kroppen.

Vi, to dachser og to friluftsrookier, reiste oppover lrdag morgen (formiddag). Undertegnede fyllesjuk etter en sen kveld p Bar Vulkan. Skal da ha i pose og sekk? Direkte fra dansing i hye hler til fjellstvler. Som en pro.

Turen har besttt av:

• rdvin

• hundekos

• sjokolade

• viltgryte

• lange turer

• vill natur

• en stor elg som lp veldig nr oss

• kamera tomt for batteri

• mer sjokolade

• mer rdvin

• spill

• power naps

• fjas

N kaller en ny uke med rusten rst.

Se frem til innlegg om jenter som har med kondomer p byen og rasister i kommentarfelt som gjemmer seg bak "ekke rasist, men" og "jeg er nasjonalist"-piss. Blant annet.

50 shades of drlige vaner

Hver kveld i s mange dager har jeg lovet meg selv vre flink. Kom igjen, Linn, you can do it liksom. Du klarer dette! Sette p en maskin med klr. Ta oppvasken. Rydde rommet. Det helsikes rommet. Jeg fatter ikke hvordan jeg har blitt s vanvittig rotete. Jeg er oppvokst med to sirlige damer (mamma og sster) med orden i sysakene og stvfrie rom. Hvordan ble jeg tidenes rotehue? Hver kveld har jeg lovet meg selv f orden i klrne som ligger slengt, haugene med rene klr som strengt bare skal legges i skapet og sppelsekkene med klr som enten skal legges ut for salg eller leveres til Fretex. Hver kveld.

S skjer det om alltid skjer. Jeg rettferdiggjr min egen latskap med at hei, jeg er jo litt sliten? Og serist, det fins viktigere ting enn rydde? En av de viktige tingene er sofaligging, Cava-kos, serier og film. Jeg har ikke tall p de timene jeg har tilbragt foran Netflix og HBO de siste ukene. Hadde jeg enda sett p noe bra s kunne jeg kalt det kulturell danning. Ok, jeg ser bra ting ogs (n slippes det for eksempel nye episoder av The Affair og Walking Dead ukentlig - ganske digg), men jeg har en tendens til surre meg inn i noe hplst rl. Jeg elsker hplst rl. Jeg elsker kleine MTV-serier og jeg elsker filmer som jeg blir flau av elske.

I gr var intet unntak. Jeg kunne velge mellom hundrevis filmer, men endte av en eller annen uviss rsak opp med se 50 Shades of Grey. Jeg trudde virkelig at jeg skulle hate den intenst, og jeg kjenner at jeg er littskuffet over mangelen p hat. Da denne filmen kom i februar var det s satans mye mas om den at jeg ble litt matt. De som elsker bkene folkevandret til kinolerretet, husmdrene onanerte mentalt til synet av den stakkars, forstyrrende delagte Christian og alle hadde noe si om stakkars naive Anastasia.

Jegtrudde virkelig at jeg skulle bli sint, eller i det minste litt beveget,over hvordan manipulasjon og vold i nre relasjoner skildres som romantikk og gjres til underholdning. Jeg var forberedt p pinlige sexscener og bli provosert over troen p lgnen om at undertrykkelse er veien til seksuell frigjring. Jeg er skuffet over mine manglende reaksjoner.Denneflate, gr og til tider intetsigende klisjeen av en film fikk surre og g i 2 timer og 8 minutter, og helt rlig s hatet jeg den ikke. Jeg sier ikke at jeg ndvendigvis syns den var bra, men provosert ble jeg ikke.

Ana fremstilles slik man forventer; som et naivt lite nek som etterhvert blomster opp og tar ordet "NO" i sin munn. Christian er selvsagt ddshot naken og slettes ikke s slem som jeg ventet at han skulle vre. Hvem er jeg til dmme en som tenner p sadomachosisme? Har vi ikke alle vre seksuelle preferanser?

Jeg syns Christian er lreit jeg, som har kontrakten klar, er pen om hva han kan/nsker tilby og ikke, om at alt skal skje p Anas premisser og at hun er fri til forlate leken nr som helst. Han oppdager at Ana er jomfru og er jo ddsraus i hvordan han srger for hennes seksuell oppvkning. Jeg personlig kjenner ingen som har hatt den s feiende flott opplevelse av sin seksuelle debut, men for all del.

Jeg trengeren myemrkere undertone og et litt svakere kvinnemenneske for at denne filmen skulle vre i nrheten av provosere. For meg ble 50 Shades of Grey et helt ok tidsfordriv nr jeg egentlig skulle gjort noe helt annet. Som rydde rommet.

N skal jeg egentlig forberede utkast til eksamensoppgave p en kald lesesal, men du veit. Her sitter jeg da, p Supreme Roastworks med en sykt god kaffe jeg egentlig ikke har rd til. Det blir lett snn nr vanene er litt slitne og viljen litt gr.

Fredagens musikkanbefaling er for vrig Herrelse feat. OnklP - Drlige vaner. Du finner den p Spotify her og p Youtube her.



l i sykkelkurven og litt Frp-standup

Noe som aldri slutter fascinere meg er den evinnelige tendensen til frde rundt i kommentarfeltene med argumenter kastet ut i caps lock. Ja, for alle del, det er ikke noe i veien med kritisere de grnne og den nye byregjeringen. Det er ingenting i veien med vre skuffet. Det er ingenting i veien med surne.

Det jeg derimot finner merkelig er hvor mange som raser i vei fr de har sjekket fakta, og hvordan s latterlig mange ikke klarer holde diskusjon og egen argumentasjon p et saklig niv. Det er rett og slett utrolig hvor mange som klager p at Lan Marie Nguyen Berg tok taxi og som skriker opp om at "HAH! Hu ska gjrra det ulovlig med bil i Oslo, men ta taxi skal a! HYKLER!" I fullt alvor; kan dere ta et solid magedrag, en liten hvetebolle, en real realitetsjekk og roe ned et hakk eller tjue?

Som bde Berg, og partiet forvrig, har presisert til det kjedsommeligeregnes taxi som kollektivtransport. Kollektivtransport skal ikke fjernes. Det er ogs selvsagt at bedrifter vil kunne f levert varer, akkurat som at det i i alle eksisterende ggater naturligvis gjres unntak for varetransport.Enkelte presterer lire av segat syke m fraktes med hest og kjerre til sykehuset. Virkelig?Selvflgelig skal ambulanser f kjre dit de m, akkurat som utrykningskjrety fr kjre i Karl Johan i dag hvis det er ndvendig.

Ogs varehandelstanden kan se frem til et bilfritt by-sentrum. Jeg ble i gr tipset om podcasten Valebrokk & cohvorforskningsleder Aud Tenny ved Transportkonomisk Institutt (spesialfelt: kollektivtransport og byutvikling) intervjues. Hun kan fortelleat de nylig har gjort en stor litteraturgjennomgang for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.Kort fortalt er konklusjonen at det gi mer plass til folk genererer flere beskende og dermed kt handel. Et eksempel p dette er at Torggata, etter at den ble ble bilfri, har hatt en kning p 111% i antall folk i gata. Et annet eksempel er at Karl Johan, etter at nedre del av gaten ble bedre tilrettelagt for folk, har hatt en kning p ca. 90% i antall folk i gata (kilde: podcast linket til ovenfor).

Jada, det er veldig hipt rase om bilfritt sentrum om dagen. La oss bare, for moro skyld, trykke p pauseknappen og lytte til Tenny et lite yeblikk? Og la det yeblikket vre nr hun arresterer kritikere somuttaler seg uten ha lest byrdserklringen? Den byrdserklringen som sier, sort p hvitt, at det fortsatt skal vre buss, taxi og varetransport innenfor ring 1.

En ting er nrdenallmenne kommentarfeltskribent hisser seg opp uten ha lest seg opp, en annen ting er nr en Frp-topp gjr det samme. Da blir det rett og slett komisk.Nr Kallmyr hyler opp om at pubene ikke kan f len servert p sykkel viser han seg som en lat politiker som ikke gidder lese seg opp. Han fremstr som en som kun er ute etter slenge dritt, og da ved benytte seg uintelligent argumenter uten rot i virkeligheten.Det er jo litt morsomt at Kallmyr viser til at pubene kommer til slite, nr det er nettopp serveringssteder som fr best utbytte av bilfrie gater pga strre og hyggeligere uteservering?Han, og de andre hissigproppene, burde sjekket fakta fr han kaller forslaget for komisk og latterlig. Om ikke annet, s for ikke fremst som s komisk og latterlig selv.
Et bilfritt sentrum innenfor ring 1 vil ramme veldig f p en negativ mte. S f at jeg syns de kan tle det parkere i parkeringshusene som ligger langs ring 1, og sette pris p at de n bidrar til en sunnere by, et sunnere land og en sunnere verden. Heia dere med bil som n med glede lar den st!
Bildet under er hentet fra Oslobilder og viser biltrafikk i Folketeaterpassasjen, desember 1962. N er stedet fullt av restauranter, skjenkesteder og folk. Funker for meg.



Hurra - det er offisielt!

Jeg er, fra i dag, en av Nettavisens faste bloggere! Hvor kult er ikke det? Utseende p bloggen er noe forandret som flge av dette, men innholdet vil vre det samme; spredt til alle vinder.

Jeg skulle gjerne feiret med et snt spenstig hoppe-bilde, men som flge av at jeg ikke klarer tenke samtidig som jeg trener beiner jeg s stl at jeg ikke klarer g en gang. "Hva da tungt?" sa jeg og trakk litt snn tft p skuldrene. "Det er jo bare 20 kg? Spass br jeg vel klare i sideliggende benpress?" Jeg glemte at det er en vektskive p hver side. Jeg har riktignok aldri vrt ddsgod i matte, men jeg vet at 20 kg + 20 kg ikke er lik 20 kg. 40 kg sideliggende benpress fr kveldsmat - null stress! Vel. Jeg gjennomfrte, jeg dokumenterte p sosiale medier og jeg krabbet hjem. La det ogs vre sagt at jeg kom med en litt lite snedig engelsk oversettelse i full offentlighet midt i ben-settet:

"N blir jeg s kjrt at jeg fr the crabs!" Jeg ser i retrospekt at det er en liten forskjell mellom mtte krabbe hjem og det ha flatlus.

Dagen i dag ble startet med en liten yoga-session i stua sammen roomie og dachsen. Jeg har aldri trent yoga. Roomie var instruktr med pysj og jeg stilte i ull og med hler om ikke var i nrheten av treffe gulvet. Ikke klarte jeg ha rett rygg heller. Cava koste seg da.

Og hey - jeg er NAblogger alts! Hva kan dere tenke dere lese mer om fremover? Samfunns-sinne? Trening? Friluftsliv? Singelliv? Sladring om klining i mrke bakgater (som om det noen gang skjer)? Serieanmeldelser? Mat og oppskrifter? Trening? Hva syns DU er stas lese om?







Nordmarka - jeg elsker deg!

Seks tunge intervaller, et par hundre fotopauser og et lite tryn var hovedingrediensene p grsdagens lpetur. Det er noe med skogen nr det er kaldt i lufta og sola danser i tretoppene. En milepl for min del rase ut p lpetur uten annet selskap enn dachsen, og det var absolutt ikke forakte. Det er ikke tull nr folk sier at skogen gir ro i en stressa sjel! En av fordelene med ha en liten og ung hund er at turene ikke blir s lange.

I dag str en hard ben-kt p programmet og jeg gleder meg til mtte krabbe hjem.









Jeg tar en dose sannhet til frokost, takk.

Jeg vil gjerne sende en takk til Roger Hercz, utenriksjournalist i Dagsavisen.

Takk. Takk for en flott, og nyansert kommentar i dagens Dagsavisen. Kommentarer som din minner meg p at verden trenger nyanserte og sannferdige stemmer.

Det er ikke noe nytt at medier i det ganske land (og flere land med vrt) har en tendens til fremstille konflikten i Midtsten med svrt lite nyansert blikk og harde ord. Det hagler med kritikk mot den skjeve mediedekningen fra flere kanter, mens like sterke rster forsvarer den sterkt Israel-kritiske mediedekningen med at det jo er Israel som er okkupasjonsmakten!

Den siste tiden har nyhetsbildet blitt preget av den stadig eskalerende situasjonen i Midtsten, og media forteller daglig om hvordan palestinere angriper sivile israelere med kniv. Fokus i norsk media er pfallende nok ikke den kte tilbyeligheten palestinske ungdommer har til g inn i folkemengder og fekte med tagget kniver, men snarere at disse blir skutt av israelsk politi. Media flger sin vante tralt med telle lik fremfor dekke handlingene p en informativ og journalistisk adekvat mte. Artikler krydres med utidig bruk av ordet "angivelig" foran beskrivelsen av knivangrep, ord som "barn" og "ungdommer" brukes om palestinere som har angrepet smbarnsfamilier og bussjfrer mens det sjelden uttrykkes noen tvil om israelernes motiver.

Tilbake til Hercz.

I hans kommentar redegjr han p en s ryddig mte at jeg hevet yebrynene i ren overraskelse. Han forteller om volden som tar av, om sikkerhetssprsmlene som blir stadig mer presserende, og om den unge palestineren som gikk inn p et kjpesenter og hogget en kniv inn i fire tilfeldig forbipasserende 24 timer etter at han var p samme kjpesenter med sine barn. Han forteller om den frykten bde israelere og palestinere gr med i kroppen. Palestinere vet at om noen roper "terrorist" etter dem p gata vil de lpe en risiko for bli skutt og drept, mens jdiske israelere med rette ser seg over skulderen bde en og to ganger i frykt for kniv-desperadoer.

Det kommentatoren deretter fortsetter med er det som gleder meg mest. Han skriver, sort p hvitt, i en norsk avis at denne voldseksplosjonen er basert p en lgn. Fremfor rette pekefingre mot israelske bosettere, israelsk politi og verdens jder retter han skelys mot hvordan enkelte palestinske ledere hevder at Israel forsker undergrave muslimenes kontroll over hellige Haram al-Sharif som ligger i Jerusalems gamleby. P samme sted er ogs jdenes mest hellige sted; Tempelhyden. Videre redegjr han for historien bak denne pstanden. Han viser til hvordan Eshkol, som da var statsminister i Israel, i 1967 besluttet at jder ikke skulle f lov til g opp til Tempelhyden. Dette ble begrunnet med et nske om unng konflikter med muslimer verden over. Her forbd alts regjeringen jdene adgang til sitt mest hellige, utelukkende for unng konflikt. Denne beslutningen str i dag.

Det som skjer videre er, som Hercz redegjr for, er at enkelte islamistiske ledere har skt mobilisere sttte ved hevde at Israel nsker delegge al-Aqsa-moskeen. Det jeg liker s vannvittig godt med denne kommentaren er hvordan Hercz' kaller en spade for en spade; i dette tilfellet lgn for lgn og manipulasjon for manipulasjon. Hvorfor gjr ikke flere medier dette? Hvorfor linker ikke norske medier den siste tids kning i knivangrep opp mot hvordan Hamas' i den siste tiden har lastet opp rene instruksjonsvideoer som viser hvordan man mest effektivt kan knivstikke en jde? Hvorfor telle lik fremfor utvise en nyansert forstelse for at desperate palestinere som angriper sivile ml med kvin ikke er redd for bli drept, og at det rope "stopp - du er under arrest" ikke vil stoppe disse angrepene? Vil en palestiner, som vet at han ved knivstikke en jde blir opphyet som helt og martyr, stoppe for lovens lange arm? Hvorfor retter ikke flere norske medier skelyset mot det helt vanvittig store og utspekulerte propagandamaskineriet blant andre Hamas str bak? Slik jeg ser det er disse palestinske ungdommene offer for mer enn israelsk okkupasjon, de er ogs ofre under Hamas' manipulasjon.

Videre liker jeg hvordan Hercz ppeker at det n, p begge sider, er enda frre som tror p freden. Han viser ogs til at palestinere er innesperret i en desperat og deprimerende virkelighet kontrollert av Israelsk okkupasjon. Okkupasjonen er snart inne i sitt 50. r, og en ny generasjon palestinere ser mot en fremtid uten frihet eller demokrati. P denne mten opplever jeg hans kommentar som mer troverdig. Den peker ikke ut en av partene som den snille og den andre som den slemme, slik man er blitt vant til se i media, han forteller om en grusomt komplisert og konflikt og han avdekker lgner og manipulasjon som preger den svrt s polariserte debatten. Det str det sren meg respekt av!

S, Roger Hercz. Takk. Hilsen en norsk jde med et sterkt nske se et fritt Palestina, israelsk og palestinsk sameksistens, en trygg verden for all verdens jder og fred i verden for vrig,



Oslove - loppemarked, swung p hret og Hot Dog-lrdag!

Nr du har sittet inne p lesesalen og i leiligheten, isolert deg fra omverdenen og lullet deg inn i din egenproduserte miserable tilvrelse i det som fles som ti r, da er det p tide rske litt tak i seg selv. Jeg har fortsatt to oppgaver jeg m skrive ferdig i helgen, men i dag valgte jeg heller starte dagen i sola enn p Blindern. Det er sol, det er endelig hst (min favoritt-rstid) og det er loppe- og bakgrdsmarked p Grnerlkka. Jeg fikk passet mitt pskrevet etter min lille post om den lite glamorse tilvrelsen som singel i gr, s i dag tok jeg frem den fancy hrfneren (p tross av at de fine blgene jeg fr av den faller ut s fort jeg gr ut dra) og sa ja til litt formiddags-svinsing med Lene. Cava flotta seg opp med sitt ny Hot Dog-trkle, jeg fikk kjpt en dritkul liten lampe til 20 kr og alt er bare velstand.

N gjelder det hive i seg litt lunsj og komme i gang med studier, s jeg ikke m bruke hele kvelden p angre p formiddagens aktivitets-prioriteringer. Jeg hper alle har en knsj lrdag, det vre seg med fyllesyke, walk of shames, lpeturer i skogen, familie-selskap og alt det mtte vre. Dere er pene - alle sammen!







Glossy singelliv, latskap og efytiss

Blogg mer om singellivet sier folk. Om singellivet? Hva i alle dager skal jeg si om singellivet? Jeg br riktignok ha masse si, jeg er jo godt bevandret og har lang erfaren i de singles verden, men dog. Hva skal jeg liksom si om singellivet?

Jeg kan jo fremstille hverdagen min som en glorifisert, kvikk og Oslo-basert hybrid mellom Sex and The City og Bridget Jones. Jeg kan selvsagt fortelle om hvordan jeg er en klnete mester i nettsjekking og en champion nr det kommer til subtil og st flrting i hverdagslivet. Jeg kan fortelle om den raden av hyreiste kjekkaser med to-dagers skjegg som jeg drakk kaffe med i forrige uke eller de multiple orgasmene min siste one night stand srget for. Jeg kan slenge ut en bloggpost med bilder av dagens supersexy men fortsatt casual date-antrekk bestende av Acne skjerf tilfeldig drappert rundt en slank hals, sylskarpe hler som jeg selvsagt ikke har noe problem med sprade rundt med en hel dag, en stram sort mid waist-jeans, en raff kpe og shiny gloss p leppene. Jeg kan alltids legge ut bilder av kondompapir med en festlig tekst om "nattens eventyr". Jeg kan jo gi noen sminketips, vise frem alle neglelakkene mine, fortelle hvordan jeg fner hret helt perfekt og gi tips om hrfjerning.

Eventuelt s kan jeg vre rlig. Jeg er ufattelig crap p det vre singel. Jeg er faktisk helt hpls. Jeg gr inn i hver uke med en plan om omfavne min status som singel i mitt elskede Oslo, bruke mer leppestift og ta for meg av alt byen har by p. Jeg slenger innom Tinder og tenker at "hey, kanskje jeg matcher med en morsom type?" og jeg tror p venninner som sier at jeg er tff nok til snakke med alle. Men gjennomfrer jeg? Nei. Jeg har hrt at jeg har et hardt drag om ansiktet nr jeg er p byen, og at mitt hat for fylla-sjekking lyser av hele meg. Jeg blir irritert for hver "hei sta"-melding jeg mottar p Tinder og har alltid lyst til svare "dont u sta me motherfucker". Jeg ser kjekke menn i kaffe-k, men er aldri sjarmerende og st i mine sjeldne fremstt. Klnete, sleivete og rar? Absolutt. Jeg har ikke drukket kaffe eller vrt p date med en ukjent person siden mai, og alle mine kaffe drikkes alene eller med venninner. Jeg har ikke hatt en one night stand s lenge jeg kan huske og alle mine orgasmer srger jeg for selv. Jeg har ambisjoner om kle meg casual-hot hver dag, men ender som regel p komfort. Jeg eier ingen Acne-skjerf, til hverdags gr jeg med sorte boots med innleggssler og jeg fr fullstendig noia av g med stram bukse en hel dag. Jeg tror ingen vil ha mine sminketips, det er vel heller snn at jeg kunne trengt noen selv. Mitt forrige forsk p fne hret opp i en liten swung endte med at hret tok fyr og og jeg luktet svidd hele dagen. Hrfjerning? Ikke f meg til le!

Jeg har venninner som koser seg med mann og barn, men som titt og ofte sier at de gjerne skulle hatt muligheten til g p byen nr de vil. De klager over mangel p tid til rense opp i bikinilinje og legger, de klager over at de aldri rekker fne hret og at skulle gjerne danset hele natten og ligget med ukjente menn.

For det er snn det er vre 32 r og singel, sant?

De siste ukene har jeg srget for at sittegropen i sofaen har blitt enda dypere. Jeg har sett ferdig to sesonger av The Killing p Netflix, jeg har hvint av lykke over nye episoder med Modern Family og Walking Dead. Jeg har prvd en ny ansiktskrem og har n s kranglete hud at jeg ser ut som et lite pubertetsmonster. Jeg er blitt forkjla (igjen). Jeg har vrt p to konserter med mamma hvor jeg holdt drinkene mens hun danset p hye hler. Det nrmeste jeg har vrt en date p mnedsvis var en som ville treffe meg fordi han er hypnotisr og mente at vi kom til noen spennende samtaler, og en snapchat fra en jeg ikke aner hvem er med bilde av en penis. Mens venninnene mine ligger med 20 something-kjekkaser, har naken-fotoshoot med deilige husky-menn og dater i vilden sky er jeg hjemme med piggtrd p leggene, efytiss (begrep snappet opp fra Sigrid Bonde Tusvik som p sin side har det fra Christine Koht), et overfylt glass rdvin og nybakt grytebrd.

Jeg skulle gjerne flrtet vilt og svinsa rundt i Oslos gater p hye hler dagen lang. Jeg orker bare ikke. Pr n er jeg litt for vant til trene alene, slenge p meg joggesko og jakke med plass til bsjeposer, ligge p sofaen og henge med dachsen. Hvis du kjenner en en bra fyr med hr p brystet, bein i nesa og en spenstig hjerne s kan du hilse og si at jeg lover brste hret, ta p mascara og bestille time til voksing. Og ikke glem si at jeg baker et satans godt havrebrd, ok?

Jeg har tidligere skrevet om blant annet nettsjekking og ensomhet, singelfest og sjekking og kjnnsroller. Enjoy!



Penis i fri flyt og moralske skrupler.

Jeg leste tidligere denne uken et innlegg hvor en skuffet 16-ring slakter konseptet "nakendating". Min frste innskytelse var en ls humring, men etter ha lest innlegget flere ganger m jeg si meg forundret og litt trist over denne ungdommens snevre syn p nakenhet.

For oppklare litt: TVNorge har i hst programmet Adam mter Eva p programmet. Konseptet er at en mann og en dame mtes p en "de y", kliss nakne. Her skal de i lpet av et par dager bli kjent med hverandre uten muligheten til danne seg et inntrykk ut i fra klr og andre stilmessige preferanser. Hvis de to (og etterhvert en utfordrer. Ogs denne naken) fr en god kjemi kan de velge mtes igjen for videre bekjentskap - da pkledd.

Si ;D-innlegget starter med sprsmlet "nsker vi at de voksne skal godta at barn sitter og ser p folk som stripper?" Jeg er ikke spesielt bevandret i strippe-miljer, men i mitt hode er stripping en litt mer sexy avklednings-prosess enn sitte/ligge/st p kne p en ustabil flte p pent hav mens man klnete vrenger av seg klrne. Videre er 16-ringen i harnisk over hvordan programmet gir innsyn i de mest intime scenene i menneskers liv. Ogs her stusser jeg. Er nakenhet automatisk det samme som intimitet? Jeg har hatt noen svrt intime yeblikk i livet som ikke har involvert hndhilse p et menneske naken, og jeg har ogs vrt naken uten snev av intimitet.

"At det skal vre helt naturlig for barn sitte og se p programmer som inneholder seksuelle scener, og at de voksne faktisk godtar at barna sitter og ser p folk som stripper og har sex med hverandre".

N har ikke jeg sett mer enn tre episoder av programmet, men er jeg den eneste som finner dette vannvittig lite seksuelt? Jeg har ikke sett et eneste kyss, ikke en eneste mannlig hnd p kvinnelig bryst, ingen opphissa-stive brystvorter og ingenting som er i nrheten av en erigert penis. Masse naken kropp, men ingen seksuelle scener. Hvis dette har funnet sted s opplys meg gjerne, s skal jeg endre ordene mine. Jeg vil nok allikevel ikke bannlyse programmet - sex er sex. Like naturlig som spise.

Jeg siterer videre:

"Dette vil fre til at det blir noe skittent og urent med relasjonen mellom mennesker, fordi alt av moral er utvannet. Ingenting betyr noe lenger."

Jeg kjenner at jeg fr lyst til mtte ungdommen bak innlegget. Jeg fr lyst til klemme han/henne og si at hei, nakenhet er da ikke ikke skittent? Nakenhet er ikke urent eller umoralsk, er det vel? Nakenhet er jo det mest naturlige i verden, og er det ikke flott med et program som viser nakenhet p en s naturlig mte? At tanken bak programmer er naturlighet og ikke sminke, klr og styla hr? Jeg syns det! Jeg fr lyst til vite hvilken skole denne ungdommen gr p, og rske tak dem som har ansvaret for seksualundervisning p den aktuelle skolen. Jeg fr lyst til danne et utvalg i kommunen med fokus p opplring i kropp og sunn seksualitet.

La det vre sagt at jeg selv er drittlei nakenhet. Jeg er lei at nakenhet brukes for bekjempe kroppspress og jeg er lei av at det vise seg naken skal vre symbolet p at man elsker seg selv. Jeg er fryktelig lei av medias evige seksualisering og kvinnediskriminerende fremstilling, og jeg er sjukt lei av nakne kropper hvor enn jeg snur meg. Jeg har skrever litt om kropsfokus her. Verdt lese om du spr meg!

Kjernen her er jo at dette programmet gjr det stikk motsatte. De bruker nakenhet for selge programmet, jeg innser det, men her er ingen styla og retusjerte kropper fremstilt som idealer. Her er konseptet "kan man like hverandre uten vre blendet av klr, smykker og pynta fjes?". Kan du like meg som jeg er - strippet ned til det reneste av det rene? Usminket, upyntet og hundre prosent naturlig?

Jeg mener ikke g i strupen p en 16-ring med dette innlegget. Jeg mener kanskje heller g i strupen p foreldrene og miljet rundt 16-ringer som mener at all nakenhet er seksualisert, og at to voksen mennesker som er nakne sammen er noe skittent og urent. Hvor har ungdommer som mener dette ftt det fra at kropp er unaturlig? At en naken pupp og penis i fry flyt er umoralsk? Ja, en naken pupp og penis i fri flyt kan i en annen kontekst vre svrt s seksualisert, men p TVNorge kl. 2130 en torsdag kveld? P en strand? Med masse sand? En naken pupp som er slapp og naturlig hengende etter mange timer i varm sol? En mann sittende p huk med en langt i fra erigert penis mellom bena mens han tenner et bl? To nakne kropper som sitter og spiser grillmat p stranden sammen?

S kleint at jeg fr vondt i ryggraden, ja. Men seksuelt, skittent og urent? P ingen mte. Jeg er faktisk mer bekymret for hvordan de skal f sanden ut av rumpesprekken (og andre sprekker med den!) enn jeg er for utvannet moral. S til deg, skuffet (16), kle av deg klrne og se p deg selv naken i speilet. Er du skitten? Nei, du er da bare naken!


//Bildet er hentet fra HA.

Oy vey!

S. I gr klarte jeg miste visakortet mitt. Jepp. Jeg ventet p det totale sammenbruddet, men sjokkerende nok uteble det. Jeg ble ikke lite overrasket over min egen ro og nonchalante det ordner seg-holdning, noe som er veldig ulikt meg i sike situasjoner. Min normale reaksjon er hy puls, hjelp dette er krise og muligens litt grining.Forst meg rett, jeg er veldig rolig nr det andres krise! Nr det er meg selv det gjelder derimot, og srlig nr det har vrt et noget stressende halvr, er jeg ekspert p frike ut. Denne gangen sa jeg til hun jeg var ute med at "jaja, det er ingenting stresse over. Fr bare sperre det og bestille nytt kort. Skal vi ta den kaffen eller, s Vippser jeg deg bare spenn?" Det ble bde kaffe og Torshovskinke p Kaffebrenneriet.

Etter ha ringt banken, sperret og bestilt nytt kort, ftt i meg kaffen og flettet hret bar turen til jiddsh-kurs p Jdisk Museum. Utrolig gy! Etter kurset var det tid for konsert p John Dee med Undertakers Circus.Voksenkonsert med mamma og tante - veldig moro! Rundt midnatt fikk jeg snublet meg inn p 37-bussen i retning hjem, og gjett hva? Jeg trur jeg klarer legge igjen en dokumentmappe med jiddish-gloser og notater p bussen. Den er ikke her hjemme i hvert fall. Oy vey! Gy for den som finner den, kjipt for meg. Dritkjipt for meg faktisk. Legg til at jeg ikke har mer kaffe, og ikke noe visakort g i butikken for og kjpe kaffe med. Mayday mayday!

Denne gangen reagerer jeg dog litt mer normalt; med grine. Alt er alts tilbake til normalen. Puh!



Skryte, skryte, skryte - lunken kjrlighetssorg og drstokkmila.

Du vet de dagene nr den lunkne, irriterende kjrlighetssorgen prikker deg p skulderen? De dagene nr alt du vil er sove, men du vet at det ikke gr? De dagene nr det ske jobber p det som fles som den to hundrede dagen er mer utmattende enn skrive fjorten romaner? De dagene nr trening er et fjernt ml i det fjerne etter altfor mange dager ute? Du vet de dagene? I gr var en snn dag. I gr var jeg sur, irritert og muggen. Jeg stod opp, skte p to jobber og jobbet med skolearbeid og jeg surna i takt med den hissige hamringen p tastaturet.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde men plutselig, som ved et trylleslag, snudde det. Jeg klarte mobilisere. Samle krefter. Ta p meg tightsen, sports-bh og snre p meg joggeskoa. Med livet som innsats samlet jeg sammen roomien, slang p dachsen en refleks og blunket kleint og sporty til meg selv i speilet. N jvler, n skal det sportes!

54-bussen til Brekkekrysset - se sportyspice etter sportyspice fise forbi p nyinnkjpte rulleski - le litt nervst og krysse veien. De dagene hvor jeg var i form til lpe 10 for Grethe og lfte 30 kg mer enn min egen kroppsvekt i kneby virket som et liv siden.

33:15 minutter senere er vi tilbake p bussholdeplassen som to nye mennesker og en litt forvirra dachs. Vi har lpt! Intervaller! I skogen! De planlagte 4x4-intervallene ble til 5x4 og vi er alle tre litt hye p egen innsats. Jeg har sjelden flt meg freshere etter en treningskt, og jeg tviler ikke et sekund p at den kta hjalp meg opp da klokka ringte klokka 05:20 i dag tidlig.

h, du trudde jeg var ferdig med skryte n? LOL! JEG HAR LPT I DAG OGS! Samme sted, men en litt annen kt. Vi lp litt vel mye nedover i gr, s valgte lpe motsatt vei i dag. Det er verdt nevne at det ikke er noen grusvei vi lper p. Det er stier, med rtter og steiner. Det er en s vilt annen flelse lpe p ulendt og variert underlag enn st p ei mlle innendrs eller jage kilometer etter kilometer p hard asfalt. Mer oppover pluss en liten feil-sving gjorde runden hakket tffere i dag, men vi klinte til med samme antall intervaller. Vi avsluttet med 3-4 runder med bakkeintervaller og noen enkle styrkevelser for lsne litt opp i slitne skuldre og rygger.

Den forbanna kjrlighetssorgen som burde vrt over for lengst har trdt tilbake i bakgrunnen (der den hrer hjemme), kroppen er mr og kamillete har sjelden smakt bedre!

Jeg har et sprsml til dere som leser: hva gjr dere for komme over den kjente drstokkmila? Nr sofaen fanger og ingenting annet enn salt potetgull og opptak av dating-programmer frister? Hva er redningen?

Cava hilser og sier "god natt" - se nederste bilde. Ingen kan snorke som en dachs, det er i hvert fall sikkert! Du kan forvrig lese om min tidligere trenings-smell her. Der skriver jeg litt om hvorfor trening er viktig for meg, men ogs hvorfor jeg innimellom velger sofaen. Det er dog viktig si at jeg n er slappere enn godt er. Det vil si; var. Var slappere. N har jeg jo lpt intervaller i skogen to dager p rad! Heia meg (og Randi og Cava).













Je suis Askeladden!

Du skal ha hodet ganske godt plassert under teppet om du, gitt at du er aktiv p sosiale medier, ikke har ftt med deg den stormen som har skylt over det ganske land i det siste. Det er en storm jeg gjerne tmmer lungene mine for gi mer luft, en regnskyll jeg gladelig dusjer i og en orkan som gladelig kan rske bena vekk under meg. Stormen heter Operasjon Askeladd og baserer seg p dele rasistiske, innvandringsfiendtlige, islamhatende, antisemittiske, kvinne- og homofiendtlige meldinger funnet p internett. Deres beskrivelse p Facebook lyder som flger:

"Vi fr troll til sprekke.
Skriver du noe rasistisk p et lukket forum vil vi finne det og dele det med resten av verden. Identiteten til privatpersoner vil bli skjult. Personer som har tillitsverv i organisasjoner eller politiske partier er regnes som offentlige om vil kunne havne her under fullt navn. Mer om oss her, og om hvorfor vi gjr det vi gjr:
http://religioner.no/operasjon-askeladden-far-internettrollene-til-a-sprekke/"

Jeg har selv fulgt siden lenge, delt flittig og applaudert fra sidelinjen. Jeg har ogs tipset om endel kommentarer postet p lukkede sider, men jeg er en grusomt drlig muldvarp. Det er noe i meg som ikke tillater meg vre taust vitne til vaskeekte bullshit, og jeg har en tendens til bli kastet ut av disse sidene rimelig kjapt. Ups. Jeg makter det rett og slett. I dag delte Askeladden flgende:

Jeg mtte i fullt alvor le litt. Denne dama er ikke sann. Dette er dama som kastet meg p hodet og rva ut av en eller annen rasist-side (kan det ha vrt Norge er vrt? Jeg husker rlig talt ikke) for bli bedt om underbygge de holdelse pstandene sine med kilder. Jeg skrev meg hverken enig eller uenig med henne i disse pstandene (som dreiet seg om lovendring av 1. oktober 2015. Hun hevdet at man n kan kastes i fengsel for kritisere muslimer), jeg ba kun om kilder som kunne gi meg litt mer informasjon om denne lovendringen. Da hun nektet svare stilte jeg sprsmlet et par ganger til, og ble med dette kastet ut av gruppa etter en tirade fra henne som satte igang en nydelig humring hos undertegnede. Dama er jo klin spr.

Et annet eksempel p denne galskapen som p ingen mte henger p greip (kommentarene er utdrag fra en lengre diskusjon).

Er det ikke deilig at disse folka ikke makter skille mellom ytringsfrihet og ulovlig diskriminering? Nei, Hodne, dette er ikke ytringsfrihet. Dette er diskriminering, og ulovlig etter lov om forbud mot diskriminering p bakgrunn av etnisitet, religion eller livssyn. Les deg opp litt p begrepene du bruker, gidder du? Ta en titt p det norske lovverket ogs nr du frst er gang, ey? For moro skyld kan det vre nyttig opplyse om at 1) Hermansen er lrer og 2) han har blokkert meg p diverse sosiale medier for tale ham i mot. Der harru ytringsfrihet der!

Hvor er logikken i kritisere alle muslimer for deres kvinnesyn, som er et velbrukt argument fra de kritiske (les: rasistiske) rster, for s diskriminere (muslimske) kvinner s penlyst selv? Hvor er logikken i nske at norske kvinner (ogs kalt landssvikere) som hjelper flyktninger skal bli voldtatt som straff? Hvor er logikken i beskrive muslimer som onde, galskapen selv, voldtekstforbrytere, mordere og terrorister nr det er du (ja, du ja - du rasisten som leser dette og mener at jeg er en del av problemet fordi jeg ser mennesker og ikke terrorister i alle mrkhudede. Du som sender meg meldinger om hva for en venstrevridd hore jeg er som tar til motmle i den kloakken som er kommentarfeltene i norske nettaviser) som oppfordrer til voldelige handlinger og borgerkrig?

Jeg forstr ikke hvordan disse menneskene kan vre s lst i sine feilaktige overbevisninger. Leser de ikke nyheter? Vet de ikke hva propaganda eller kildekritikk er? Hvordan kan de unng f med seg at PST ikke frykter at opprrsgrupper skal utnytte asylsituasjonen for sende terrorister til Norge, men at det er de hyreekstreme det sls alarm om? Hrer ikke disse menneskene at deres argumenter faller p sin egen urimelighet, og at det de lirer av seg ikke er annet enn rasistisk og hatefullt oppgulp? At det er hos dem problemet fr grobunn og ikke p asylmottak?

Jeg fikk for en tid tilbake sprsml fra en bekjent om jeg, som jde, ikke er redd for at en kende tilstrmning av flyktninger fra arabiske land skal resultere i kt antisemittisme i Norge. Den tanken hadde ikke engang sltt meg! Nei, jeg er ikke redd. Jeg er heller ikke dum eller naiv, men redd? Nei. Ikke for flyktningene. De jeg derimot er livredd for er hyreekstreme psykoer som nekter tro p at et godt integreringsarbeid kan fungere, og at mennesker er mennesker. Uansett hvor de kommer fra eller hvilken bakgrunn de har. Jeg er redd for at hyreekstreme og venstreekstreme grupper skal barke sammen, og jeg er absolutt mest redd for frstnevnte!

Jeg klarer ikke forst hva som skjer i topplokket hos disse menneskene. Jeg kunne satt inn s mange eksempler at vi ble sittende her hele kvelden, men jeg henviser heller til Askeladden for flere eksempler. Hvis du tr, og hvis du har en spypose klar. Jeg hper du tr! Jeg hper du ser p bilder og leser kommentarer til ynene er sre. Til det eneste du vil er klemme barna dine for skjerme dem fra den gale verdenen vi lever i. Vi m vite om disse rstene! Vi m hre dem, slik at vi kan krike i mot. Vi m hjelpe folk som Askeladden med den stormen som m til for drukne styet fra disse hyreekstreme kreftene. Det er p tide n, at vi alle mter disse holdingene med motargumenter som kan underbygges med fakta. At vi rsker tak i grumsete holdninger og kjempe med nebb og klr for endre dem. Det er fortsatt hp, er det ikke?

Det er faktisk oss, og det samfunnet vi nsker leve i, det gjelder.


//Les mitt innlegg om kildekritikk og propaganda her.

//Hr intervju med blant andre Operasjon Askeladd her

//Alle bilder er hentet fra Operasjon Askeladd - og det er nok ta av!

Sundaybliss!

Noen helger passer malen litt for godt. En fredag i lystig lag med en gjeng bra damer, en liten (..) bytur med innslag av flotte menn og gode drinker, en streit men rsxy kjole, hye hler og 37-bussen hjem. Gratulerer med dagen til Marthe - jeg hper du storkoste deg! Jeg elsket dansen vr p Revolver!

En lrdag i marka med kusine, barn og hund. Sjokoladeboller, sol, kaffe og blbr rett fra busken. En dusj og s romantisk komedie, taco og smgodt. Passe perfekt spr du meg! Legg til spoone med dachsen til jeg vknet av meg selv i dag s er vi ganske nre nirvana.

En treg morgen med roomie-prat, kaffe og egg. Snart ut i sola med venninne og hennes lille snaskebaby, fr jeg har en hot date (med bkene) p Blindern.

Jeg hper dere alle har en sjukt bra sndag, at dere har masse interessante aviser bla gjennom og bker som er mer spennende lese enn hverdagsblogging fra meg. But hey - er man blogger s er man blogger. Vi leses!





Drit i kroppen!

//Alt som er fremhevet i kursiv er sitater fra egne innlegg. Innleggene kan leses i sin helhet ved flge linkene.

//Tittel er sitat fra Marta Breens kronikk i Dagsavisen.

Jeg leser i en av denne ukens utgaver av Dagsavisen at blogger Cathrine Heienberg ber jenter stanse selvmobbingen. Hun forteller om et evinnelig jag etter etter et uoppnelig skjnnhetsidealet, at de som opplever kropps- og perfeksjonsjag blir stadig yngre og at vi m kvitte oss med frykten for ikke vre fine nok. Hun fremhever at idealene riktignok endrer seg med tiden, men med det fellestrekk at de forteller oss jenter hvordan vi skal se ut og hva slags fasong kroppen vr skal ha.

I mai skrev jeg et innlegg om kropp og kroppsmas. I dette innlegget var jeg svrt rlig om egne utfordringer med hensyn til kropp, selvbilde og selvkritikk:

"Da jeg for alvor begynte trene for 7-8 r siden oppndde jeg lynkjapt resultater. Jeg har alltid vrt tynn, og veien fra tynn til trent var for meg veldig kort. Jeg jobbet p treningssenter, trente med personlig trener og kjrte 5-6 kter i uka. Jeg var fokusert, mlbevisst og beinhard. Jeg elsket de harde styrkektene sent p kvelden, og jeg elsket bokse for trene kondisjon. Jeg elsket se spagettiarmene endre form og hamstringen vokse. Virkelig.

S kom smellen. Jeg flyttet fra samboer og rekkehus til en lneleilighet p Grnerlkka. Hadde full kontroll. Lot kattene mine bli igjen i rekkehuset. Hadde full kontroll. Solgte leiligheten min p Kalbakken. Hadde full kontroll. Sa opp jobben og gikk p dagen. Fortsatt full kontroll. Jeg drakk te, spiste fuglefr, egg og avokado, leste magasiner og trente. I to og en halv mned. Jeg merket ikke smellen fr jeg veide 50 kg, hadde fettprosent p 9,5 og menstruasjonen uteble i 4 mneder. Blodprvene viste alvorlige mineralmangler, jernmangel- og megaloblastanemi. To r senere sa legen stopp. Psykologen sa stopp. Kroppen sa stopp. Jeg var totalt utslitt. Konstant forkjlet, mageproblemer, delagte hofter og vondt kne. Hodepine flere ganger i uka, null energi og svnlse netter. Angst, uro og tillp til alvorlig depresjon. Familie og venner var bekymret, jeg tok avstand fra de jeg er glad i, behandlet familie og venner drlig og var gr og gusten i huden."

Senere i sommer fikk jeg en melding med direkte kritikk av den fasongen kroppen min har, og jeg har sjelden vrt sintere p et menneske som betyr s lite for meg. Kort fortalt fikk jeg en melding fra en perifer bekjent som s det som sin rett og kritisere meg for poste bilder hvor jeg s sykelig tynn ut. Hun mente jeg mtte spise grten min (..), og ta ansvar for vre et bedre forbilde. Det er ikke meningen reposte s mye fra eldre poster, men det er bare s passende og jeg fler for gjenta meg selv etter ha lest innlegget til Heienberg samt kronikk fra Marta Breen om det jkla maset om at vi m vre stolte av kroppen vr.

"Hvem i svarte er det enkelte mennesker trur at de er? Hva pokker vet du om meg, mitt liv, kropp og ikke minst helse? Vet du at jeg i mesteparten av mitt liv har slitt voldsomt med lavt og negativt selvbilde? Vet du at jeg strk i gym de to frste rene p videregende fordi jeg heller skulket enn hre kommentarer om hvor tynn jeg var? Vet du at jeg siste ret p videregende heldigvis ble fanget opp av en oppmerksom gymlrer som srget for egen garderobe, og at jeg stod i gym kun takket vre dette? Vet du at jeg ly meg ut av svmming med unnskyldningen "jeg har mensen" to r fr jeg i det hele tatt fikk mensen? Vet du at jeg ly til venninnene mine om at jeg hadde klina og debutert seksuelt lenge fr jeg gjorde noen av disse tingene, fordi jeg var overbevist om at ingen noen sinne ville ha lyst p den tynne, ekle kroppen min?"

"Vet du at jeg, i en alder av 32 r, fortsatt har dager hvor jeg m ta meg selv i nakken for ikke tenke stygt om mitt eget utseende? Vet du hvor hardt jeg har jobbet for tenke at kropp er kropp, og min er faktisk ikke s ille. Vet du at jeg blir kvalm av alt kropps-fokuset i media og p nett? At jeg tenker p alle de unge jentene som har et s vaklevorent selvbilde som jeg selv hadde, og at jeg er genuint bekymret for dem? Vet du at jeg trener helt riktig for min kropp samtidig som at jeg er akkurat passe opptatt av hva jeg spiser? Vet du at jeg i perioder kan slite med angst og usikkerhet, og at det frste som skjer da er at jeg gr ned i vekt? Vet du at jeg har en snn type kropp og forbrenning at det g ned 4 kilo syns ganske godt? Vet du at jeg i disse periodene trener forsiktig, men mlrettet for sikre god helse fremfor utseende hashtag sommerkopp? Vet du at om du hadde sendt meg den meldingen p en litt drligere dag, eller et par r tidligere, s hadde jeg muligens brukt resten av kvelden foran speilet? Analyserende, kritisk og lei meg. Ser jeg syk ut? Kanskje jeg ikke skal ta p den stramme kjolen allikevel? Kanskje magetopp ikke er helt ok p min kropp? Hvem er det jeg tror jeg er, som tr kle meg snn?"

Jeg er s LEI! Lei glossy forsider med retusjerte damer som smiler bak tjukke bokstaver "ELSK DEG SELV SOM DEN DU ER!". Jeg er s drittlei av at frodige damer som er stolte av kroppen sin hylles som heltinner nr de tr vise seg nakne. Jeg er drittlei av at vi skal bekjempe kroppspress med nakenhet. Jeg er drittlei av kjendiser som fr medalje for vise seg frem uten sminke. Jeg er drittlei av oppfordringer om slanke seg, juice, bruke snn og snn bukse for f snn og snn rumpe. Jeg klikker i vinkel. Jeg er s lei!

Hvorfor? Fordi jeg er en av dem som knekkes av det. Jeg er hun som str og sikler p den glossy forsiden og tenker "h. Den som hadde s fin hud." Jeg er hun som hilser min unge studievenninne med "du er for pen i dag, jeg orker ikke henge med deg" og s ler vi rtt selv om vi begge vet at jeg mener det litt. Jeg er hun som leser ordene til Heienberg og surner. Jeg er hun som tenker hyt at "det er jvla lett for deg be oss andre om stoppe selvmobbingen, der du str s yndig og vakker i nydelige klr og med perfekt hud og perfekt hr og perfekt alt! Prv vr 32 r, singel med fjortishud, rynker som en pensjonist. Prv ikke ha skapet fullt av freshe klr. Da hadde du nok mobba deg selv litt du ogs, Cathrine Heienberg!"

Jeg, Linn (32), er en selvmobber. En skikkelig, ordentlig selvmobber. Jeg er min egen strengeste kritiker og samtidig som at sprader rundt p Blindern i skjrt fra Modstrm, topp fra Filippa K, genser fra Samse Samse og lipgloss fra Lancme tar jeg meg i sammenligne meg selv med alle andre rundt meg. Dommen er som regel at de er bde yngre, penere og har finere klr enn meg. De kan til og med g i de samme klrne, men du kan banne p at de kler dem bedre!

Det er virkelig helt latterlig. Jeg er ikke engang sikker p om jeg er enig i selvkritikken, men heller til tider mot at det bare er blitt snn. Jeg er bare s vant til kritisere meg selv. Det er bare blitt en s innbitt vane alltid se ned p meg selv og gjre narr p av den jeg er og hvordan jeg ser ut.

Jeg er ikke enig med deg, Cathrine. Jeg trur nemlig at kritthvite tenner og en ubevegelig botox-panne hadde sikret meg drmmemannen og gjort meg s veldig lykkelig, og det at jeg er uenig med deg gjr at jeg er dnn, klinkende enig med deg. Alarmklokkene br ringe - og det hyt!





Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!