hits

september 2016

Til Anders

Det begynner med en match p sjekkeappen Tinder. Litt smprating og forhpentligvis utveksling av Snapchat-navn.

Det er alt som skal til for at Anders kanskje kan skaffe seg intime bilder av jenter som han kan dele videre.

Snn starter saken Bilde-deleren. Saken er en del av en reportasjeserie med Leo Ajkic p Facebook og NRK3.

I denne saken har Ajkic snakket med Anders, som har som sport  spre intime bilder av jenter han treffer p Tinder videre, uten deres samtykke.

I intervjuet forteller Anders at han frst og fremst ble trigget av jentenes uvisshet, og viser til et eksempel der han plutselig s ei jente han ogs hadde sett p bilder i forumene. 

- Det var spennende kunne mte noen p gata jeg hadde sett veldig intime bilder av, uten at de selv var klar over det. 

Jeg kjenner jeg fr en ekkel og kvalm flelse i kroppen. 

Anders rettferdiggjr det spre intime bilder av uvitende jenter med at dette en reaksjon mot de urettferdighetene som mter menn i dagens samfunn. Han viser for eksempel kjnnskvotering i toppjobber. En ting er i hvert fall helt sikkert - jeg hper aldri at Anders aldri blir plassert i en topplederstilling med personalansvar. For gjre en god jobb i de stillingene kreves et helt annet menneskesyn og verdigrunnlag enn hva han viser deg ha. 

Anders mener det skal mindre til for en dame f jobb. Vi kan tross alt bare g bort til en eller annen bedrift, slenge litt med puppene og liksom f jobb. Anders, stakkars, m p sin side virkelig bevise at han fortjener jobben. I fullt alvor - hvor fr denne karen nyhetene sine fra?

P tross at av statistikk og fakta viser at kvinner enda ikke er likestilt med menn p mange omrder, deriblant deler av arbeidsmarkedet, og p tross av at dette ppekes underveis i intervjuet, str Anders fast p at han sitt. Han er blitt fratatt noe han har krav p; i kraft av tilhre den mannlige delen av befolkning.

(Som en liten digresjon som, ikke egentlig er en digresjon, kan jeg tipse om en spennende studie som viser at kvinner i stor grad diskrimineres hvis du inntar tydelige posisjoner p arbeidsplassen.)

Ikke bare er argumentene til Anders tynne, de er feil. At han baserer tankesettet sitt p en s feilaktige samfunnsforstelse synliggjr, om mulig, en enda mer sjvinistisk holdning i bunn. Iflge Anders sitt verdensbilde, kan hans fastlse og iboende hat og bitterhet plasseres hos kvinnen. Han anser det som sin rett ske den tilfredsstillelsen han oppnr ved  krenke og straffe uskyldige kvinner.  

At Anders selv rasjonaliserer sine handlinger p denne mten er ikke bare patetisk, latterlig og selvmotsigende - det er ogs farlig. 

Anders  fr utlp for frustrasjonen han har mot det urettferdige samfunnet, og han mener det bedrer livskvaliteten hans.

Nr temaet er livskvalitet fr han sprsml om hva han tenker om konsekvensene dette kan ha for offeret. Konsekvensene av dette kan i de verste sakene ende i selvmord. Om det sier Anders folk skal f ta ansvar for egne handlinger.

Anders er alts relativt likegyldig til det faktum at flere hevnporno-saker har endt i selvmord. 

Gjennom intervjuet har Anders p seg Anonymous-maske. Han er fullt klar over at det han driver med er ulovlig, og vil selvsagt ikke bli avslrt.

Han forteller at det i flere av de forumene hvor han er aktiv spres intime bilder av mindrerige jenter.  si at du ikke vil assosieres med noe holder ikke, all den tid du velger  delta aktivt i disse forumene. Ved delta bidrar du ikke bare til ulovlig spredning av intime bilder, du bidrar ogs til opprettholde et forum og et nettverk som sprer barneporno. 

Dette tatt i betraktning, og en slik selvplagt rolle som en slags moralens vokter hva gjelder urettferdighet i samfunnet faller p sin egen urimelighet. 

Det er ikke ofte vi fr denne typen innblikk en overgripers tankegang, og det mens han fortsatt er aktiv. Det er uten tvil nyttig synliggjre hva som motiverer til slike handlinger. Det mest skremmende er at denne drivkraften; denne flelsen av vre tilsidesatt og forbigtt i samfunnet, slettes ikke er unik. Dette er ikke n enslig mann som tenker disse tankene, og som har dette tankesettet, det er voksende norm som n kommer til syne. Mange menn fler seg glemt, og de retter sitt sinne mot kvinnene - og da srlig mot feminister. Anders viser oss at ikke alle bare tenker disse tankene - enkelte handler ogs, vel vitende om at det de gjr er ulovlig. 

Forst meg rett, Anders, at du er engasjert i samfunnet er fint og flott. Hvis vi legger det forkastelige kvinnesynet ditt til side et yeblikk, slenger jeg bare ut noen forslag her, men hva med skrive leserinnlegg i aviser, blogge, organisere demonstrasjoner og aksjoner? St p. Eller kryp under en stein og bli der. 

Takk. 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 



 

"Det som virkelig betyr noe er hva du selv er."

I august skrev jeg innlegget "Kjre meg, 14 r". Innlegget ble skrevet i forbindelse med SnapKollektivets tema den runden, og inneholder noen klare beskjeder til meg selv som fjorten r. En del av de tingene jeg husker fra ungdomstiden var den vannvittige panikken jeg hadde for at jeg alltid skulle vre stygg (jeg var hellig overbevist om at jeg s helt grusom ut), og at ingen gutt noen gang skulle ha lyst p meg. Som 33-ring tenker jeg at det er helt vilt hvor mye energi jeg brukte p engste meg syk for ting som det. Tankene gikk i sirkel, og p et vis klarte de feste seg under huden min - og bli der i mange r. Jeg har fortsatt dager da de kryper til overflaten. 

Jeg har den senere tid diskutert temaer som har med utseende- og kroppspress endel, og jeg kommer alltid tilbake til det samme sprsmlet. Hvor tidlig begynte jeg bekymre meg for eget utseende? Hvor mange venner jeg (ikke) hadde? Hvorfor jeg ikke var kul nok? Hva fikk meg til bli s redd?

Etter  ha diskutert dette med en venninne og kollega, fulgte hun opp med snakke med sin ti r gamle datter om temaet. Det endte i at datteren skrev ned noen tanker som hun nsket dele med meg, og som jeg n vil dele med dere.

//Gjengis uredigert, og med tillatelse. 


Hvorfor er jentene opptatt av se fine ut? 

Det viktigste for en jente p en ny skole, ett nytt sted, en ny by, er bli et hakk bedre enn de andre rundt deg. Vi jenter er opptatt av se fine ut foran de andre jentene, til og med mye finere. Det er spesielt vanlig sjarmere guttene.

Men hvorfor? Hvorfor er det slik at det er en vane for jentene sminke seg, ha fine klr osv.? Jo, fordi vi selv innerst er redde! Redde for bli mobbet, redd for bli med i den "upopulre gjengen", redde for vise hvem du egentlig er! Redd  for at folk skal tro du gr med de samme klrne om igjen. Vi jenter, vi er de mest redde i hele universet.

Tenk hvor mye de populre strever hver dag for ha den samme populariteten p tronen hver eneste dag. Man har alltid en sjanse for  endre personligheten sin. Man kan for eksempel, gjre hva som helst for f drmmegutten sin. 

Men gutter driter fullstendig i hvilket merke du har, om det er Adidas, Nike, Converse eller samme det. Eller hvilken veske du har. Det som virkelig betyr noe er hva du selv er. Bak den masken med maskara, leppestift, eyeliner, og de hundre lagene med foundation, er det en liten ting inni deg med masse verdifull, positiv energi.

Det er som om den lille tingen ikke fr lov til slippes ls, fordi all den negative dosen av deg str imot. Men det er bare de som er glad i deg, sttter deg, skjnner deg ser, det er bare de som kan se den lille tingen i deg. Hvis du tror andre ser p deg som den tynneste pinnen i verden, eller den korteste, tykkeste, lengste personen i verden, tar du en kjempestor feil.

Alle tror de andre ser p det negative p deg selv. Nei, vi ser p deg som vr venn, du med all kjrlighet og respekt, all den energien i deg. Men du er den eneste som ikke vil, og tvinger deg selv til ikke se det i deg. Men det tar seg tid skjnne.

95% av verden ser alltid en negativ ting p seg man tror andre ser p deg. 

Men vi gjr ikke det. Kanskje vi en gang ikke har lagt merke til det?


"Vi ser p deg som vr venn, du med all kjrlighet og respekt, all den energien i deg. Men du er den eneste som ikke vil, og tvinger deg selv til ikke se det i deg."

Hun har rett. Vi er vr egen verste, og strengeste dommer. Jeg er, og har alltid vrt, min egen strengeste dommer. Noen ganger m det en 10-ring til for minne meg p det. Takk til Anneli for at jeg fikk lov dele disse smarte ordene! 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

 

Nei betyr nei - flrting eller ei

Hva skal til for at et voldtektsoffer skal bli trodd, og at gjerningspersonen skal f sin straff?

I Aftenposten i gr kunne vi lese om en da 16 r gammel gutt, som i mai ble dmt til sju rs fengsel for to voldtekter i Oslo. Den frste voldtekten fant sted under et ran, og offeret var den 17 r gamle jenta ansatt i kiosken. 16-ringen har erkjent forholdet. 

16-ringen ble ogs dmt for ha voldtatt ei 15 r gammel jente p et hotell i Oslo tre dager etter ranet, og den frste voldtekten. En 17 r gammel medtiltalt ble dmt til fem rs fengsel for ha vrt med p ranet og den siste voldtekten. 

Begge de tiltalte nekter for at de har voldtatt 15-ringen, og anket dommen.

S skjer det som ikke skal skje. De tiltalte frikjennes i Borgating lagmannsrett. De hevder sexen var frivillig, og juryen mener de ikke kan straffes for voldtekten. De mener derimot at de tiltalte er skyldige i grov uaktsom seksuell omgang med barn under 16 r. Barn. Les det ordet en gang til. 

I dommen fra lagmannsretten str det om jentas forklaring (kilde: Aftenposten - mine uthevninger):

C har forklart at den seksuelle omgangen fant sted fordi hun ble utsatt for trusler og vold og derfor verken orket eller turte motsette seg guttenes nske om ha sex med henne. Guttene har erkjent at C - fr den seksuelle omgangen fant sted - gjentatte ganger sa nei til deres sprsml om de skulle ha sex sammen. De har imidlertid ogs hevdet at C sa nei p en flrtende mte, og at hun nsket ha sex med dem.

15-ringen sa nei p en flrtende mte. Hva betyr det? Har hun blunket mens hun sa nei? Smilt? Klpet dem i rumpa? Kan noen vre s vennlig forklare meg hva i svarte "nei p en flrtende mte" betyr? Betyr pstanden fra de tiltalte om at neiet var "flrtende" mer enn at offeret sa nei - gjentatte ganger? Selvsagt. De tiltalte hevder tross alt at jenta hadde lyst. Snn egentlig. 

Er det dette som er normen? At man m si nei p en hy og sint mte, mens man slr og spytter, for at neiet er et verdig nei? Jeg har vrt p mang et nachspiel. Bde hjemme hos folk, hjemme hos meg selv, hos venninner, p stengte utesteder og p hotell. Jeg har klint, kldd og blitt kldd p - og jeg har sagt nei. Hit, men ikke lenger. Jeg har sjelden trengt si det p noe annet enn en hyggelig mte. Er hyggelig det samme som flrtende?

Hvis noen ikke hadde respektert mitt hflige nei, hadde blitt truende og jeg hadde blitt spass redd at jeg ikke hadde turt annet enn ta truslene p alvor, hva da? Hadde sexen vrt frivillig fordi jeg nei-et var for hyggelig? For flrtende? 

De tiltalte erkjente at 15-ringen sa nei gjentatte ganger. Hun sa nei. Gjentatte ganger!

Nei betyr nei for de aller fleste kvinner og menn, det er bare voldtektsforbrytere som ser det annerledes. Og dessverre jurymedlemmer. 

N er vi et samfunn p overtid hva gjelder gi jurymedlemmer tilstrekkelig med innfring i Straffelovens kapittel 26 (Seksuallovbrudd), samt lre dem betydning av ordet "nei". Flrting eller ei.  

Takk for at du leste innlegget mitt. Flg gjerne Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!

Mr. Tagger-writer-grafittiman - du er ikke et rasshl

Kjre deg som jeg ikke aner hva heter. I gr kalte jeg deg patetisk og historiels

Innlegget handlet tagging/tusjing (jeg er ikke helt stdig hva gjelder grafitti-sjargong) p minnesmerke etter ofre for Holocaust.

Jeg avsluttet innlegget med si at "jeg hper du bare hadde et ignorant og dust yeblikk. At du var midlertidig blind, og at du bommet p asfalten. Jeg hper du har integritet nok til at du kryper deg tilbake og vasker stenene. Hvis ikke er du faktisk et rasshl."

Du rakk aldri vaske stenene, der kom Stopp Tagging AS deg i forkjpet. Dette skriver jeg mer om i et oppflgingsinnlegg postet i gr kveld. 

I det samme innlegget beskriver jeg hvordan debatten om vandaliseringen av snublesteinene i Brugata 19 har eksplodert. P den ene siden er kommentarfeltet en studie i jdehatbonanza, p den andre siden flokker folk til med et brennende engasjement. 

Under Atnes (Stopp Tagging) post p Kommentarfeltets Facebook-side kommenterer Dan Brattvik:

Hei Vidar Atne. Tusen tusen takk for din resolutte handling. Disse snublestene er min "families" gravsted. Det er mine onkler og min bestefar som ble kludret til. Med en gang jeg fikk melding om taggingen dro jeg ned til Brugata for og prve og fjerne det. Til min store glede oppdaget jeg at taggingen var fjernet. S fikk jeg din Facebook melding at du hadde vrt der. Atter en gang tusen takk for din vennlighet og ikke minst tanken bak det."

For dere som tror at denne saken stopper her m jeg nok si beklager - dette har gtt fra vre et opprrt innlegg til bli en liten fljetong om fine folk. 

I dag vknet jeg til en melding fra Dan Brattvik der han nsket at jeg ringte ham s fort som mulig. Det han hadde  fortelle er s flott!

I dag tidlig gikk Brattviks kone ut med hunden, og kom tilbake med et litt forundret "Dan, jeg tror du har glemt noe p bilen?". 

Brattvik gr ut, og p bilen finner han en stor bukett roser. Inne i buketten ligger en lapp, med en ekteflt beklagelse fra den som stod bak taggingen. Jeg skriver at den er ekteflt, for du kjper ikke blomster, skriver ikke en slik lapp, leter ikke opp adressen til en du ikke kjenner, og reiser ikke ut til Nesya p nattetid om du ikke mener det (for de som ikke er kjent i Oslo: Nesya er mer eller mindre helt p andre siden av byen fra der taggingen fant sted).

Det er her jeg tar av meg en imaginr hatt, mr. Tagger-writer-grafittiman.

Jeg vedkjenner med den strste glede at du ikke er et rasshl. Jeg vet at dette ikke var gjort i ondskap. Du rakk ikke vaske stenene selv, men du gjorde noe s fint at jeg ikke kan annet enn lfte det frem. Jeg vil at du skal vite at Brattvik mtte kjre til side for lese lappen, og at han flere ganger er blitt rrt til trer over din handling. Jeg vil at du skal vite at din frste handling, som utvilsomt bunnet ut i at du ikke ante hva disse steinene betyr, har utartet seg til noe s fint. Jeg vil at du skal vite at Brattvik ikke kan huske ha blitt s rrt noen gang, som han ble av din hilsen. Jeg vil at du skal vite at han kalte deg en "flott ung mann", og at han at han gjerne vil mte deg for en kaffe - om du vil. Du er velkommen til ta kontakt med han.

Lappen gjengis etter nske fra Brattvik.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 
 

 

Jeg leser meldinger fra totalt ukjente folk, og jeg griner

Noen ganger, folkens. Noen ganger blir jeg s glad for menneskers tilsynelatende sm handlinger, at jeg ikke kan annet enn grine. 

Mitt innlegg om vandaliseringen av snublesteinene i Brugata 19 har eksplodert. P den ene siden er kommentarfeltet en studie i jdehatbonanza, konspirasjonsteorier og annet nazisnacks, p den andre siden flokker folk til med et brennende engasjement. I innlegget skriver jeg blant annet:

Stolpersteine. Snublesteiner. Minnesmerker. Du har kanskje sett, men ikke registrert dem. Du har kanskje snublet over dem, skumlest noen av navnene med hodet p skakke, og hastet videre. Du har kanskje gtt ved siden av meg og blitt stoppet, litt snn brtt, av at jeg rykker deg i armen og sier "ey, har du sett disse fr? Vet du hva de er?" Du har kanskje sagt nei, og interessert og forundret hrt meg fortelle. Du har lyttet, og i tiden etter har du kanskje sendt meg en snap for hver ny sten du ser i Oslos gater. Du skal vite at jeg blir kjempeglad nr du gjr det! 

I kjlvannet av innlegget har jeg mottatt flere titalls meldinger og snapchats med bilder av snublesteiner folk har sett i lpet av dagen. Da den frste meldingen med bilde kom svarte at jeg dette, dette er s rrende. Takk! S fortsatte det komme. Totalt ukjente mennesker som, etter ha lest mine ord, la merke til stener de vanligvis bare haster forbi, og som velger dele dette med meg. Takk. Takk. Takk. 

Etter jobb sjekket jeg status og kunne lese flgende p Kommentarfeltet p Facebook:

"Hei Tror ikke de som har tagget dette, som du s fint skriver ref: kryper deg tilbake og vasker stenene.. Vi valgte  sende en bil som var i nrheten for fjerne det. Mvh Stopp Tagging AS."

Hva, tenker jeg? Det var kjapt bestilt av byrdssekretren (som jeg vet har ftt en anmodning om prioritere vasking av disse steinene). Jeg sender en melding til daglig leder i Stopp Tagging AS, Vidar Atne, og takker. I samtalen spr jeg hvem som bestilte jobben. Hans svar? 

"Hei Jeg leste innlegget ditt i Dagbladet og ble like forbannet som deg. Vi har biler som kjrer i omrdet hver dag s jeg fant den nrmeste og ba han fjerne det. Det koster oss s lite. S nei ingen har bestilt det, det var et lite bidrag fra oss!"

Jeg kopierer Shoaib Sultan og slr med glede fast at det noen ganger er det de verste handlingene som fr frem det beste i folk.

Under Atnes post har et familiemedlem av ofrene som fikk sine navn tilkludret kommentert. Han hadde, etter ha lest om vandaliseringen, reist rett ned til Brugata 19 for vaske stenene. Han kunne gledelig oppdage at stenene allerede var gullende rene.

Jeg leser kommentaren hans s mange ganger at jeg kan den utenat. Jeg ser p meldingene fra ukjente mennesker med bilder av messingsteiner med navn p. Og jeg griner. 


Foto: Stopp Tagging AS

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Hvordan er det mulig vre s patetisk og historiels?

Stolpersteine. Snublesteiner. Minnesmerker. Du har kanskje sett, men ikke registrert dem. Du har kanskje snublet over dem, skumlest noen av navnene med hodet p skakke, og hastet videre. Du har kanskje gtt ved siden av meg og blitt stoppet, litt snn brtt, av at jeg rykker deg i armen og sier "ey, har du sett disse fr? Vet du hva de er?" Du har kanskje sagt nei, og interessert og forundret hrt meg fortelle. Du har lyttet, og i tiden etter har du kanskje sendt meg en snap for hver ny sten du ser i Oslos gater. Du skal vite at jeg blir kjempeglad nr du gjr det! 

Stolpersteine er et kunstprosjekt som den tyske kunstneren Gunter Demnig str bak. Prosjektet hedrer jder som ble ofre for nazismen under andre verdenskrig. Demnig lager steinene i messing, og steinene fylles med navn, fdselsr, nr personen ble deportert og ddsdato. Stenene plasseres utenfor ofrenes bosted fr deportasjon.

Den frste stenen ble lagt ned i Kln i 1994, det er pr. dags dato lagt ned over 50 000 i hele 20 land i Europa. I Norge er det fram til september 2015 lagt 346 steiner fra Troms i nord til Skien og Larvik i sr.

Navnene p disse stenene representerer mennesker som har levd, og som led en grusom skjebne. En skjebne de fleste av oss bare har lest om, og som vi aldri m glemme. En skjebne mer enn 6 millioner jder led. Hvorfor? Fordi de var jder. Hverken mer eller mindre. De var jder, p samme mte som jeg er jde.


Bilde tatt og delt av Jens Brun-Pedersen. Deles med tillatelse. 

Nr det popper opp et bilde i min Twitter-feed som viser at to av disse stenene i Oslo er blitt vandalisert blir jeg frst trist, deretter forbanna. Hvordan er det mulig vre s patetisk og historiels? Til deg som har gjort dette - vet du hva disse steinene representerer? Du s liksom bare fire messingklosser nedfelt i asfalten og tenkte at hey, her skal jeg klinke til. Spraye i vei. Du stoppet ikke opp og tenkte at teksten p disse steinene signaliserte noe betydningsfullt? 

"Her bodde Sigmund Goldwasser. Fdselsr 1923. Deportert 1942. Auschwitz. Drept 1.12.1942."

"Her bodde Alf Abel Goldwasser. Fdselsr 1927. Deportert 1942. Auschwitz. Drept 1.12.1942."

Stenene er nedfelt utenfor Brugata 19 i Oslo som to av fire stener. P de to vrige i den fine firkanten av messing str det:

"Her bodde Simon Goldwasser. Fdselsr 1890. Deportert 1942. Auschwitz. Drept januar 1943."

"Her endte livet til Selma Goldwasser. Fdt Levin. Fdselsr 1891. Dd 1959."

Til deg som har gjort dette: jeg hper du bare hadde et ignorant og dust yeblikk. At du var midlertidig blind, og at du bommet p asfalten. Jeg hper du har integritet nok til at du kryper deg tilbake og vasker stenene. Hvis ikke er du faktisk et rasshl. Takk. 

Bilde tatt ved Minnesmerket over Europas myrdete jder i Berlin.

Snublestein.no viser hvor snublesteiner for deporterte jder fra Norge er lagt og gir informasjon om hver enkelt person det er lagt stein for. 
Nettportalen pnes i november 2015 og vil bli oppdatert fortlpende.

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt.
Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Sexhibition - provoserende, flaut eller pirrende?

//Alle bildene i dette innlegget er tatt med tillatelse. 

Det er fredag for en uke siden, og jeg har sagt ja til bli med p Sexhibition. Jeg har aldri vrt p en erotisk messe tidligere, og noe av det som fattet min interesse var denne saken i Side3.   

Sexhibition-sjefen, Nils Ally, sier at mlet med messen har vrt normalisere og bevisstgjre nordmenns forhold til erotikk og seksualitet. Han ppeker ogs at andelen kvinnelige beskende ker hvert eneste r. Det er iflge Ally opp mot 50 prosent kvinner blant gjestene, og mange par tar ogs turen til Sexhibition hvert r (kilde: Side3).

Messen har flere ganger blitt mtt med kritikk og demonstrasjoner, og det var kanskje dette som gjorde meg mest tent p ta turen. Jeg ble nysgjerrig p om messen fortjener kritikken, og som med-dommere tar jeg med meg min kanskje mest seksuelt frigjorte venninne, og ssteren min. 

Kvinnegruppa Ottar har flere ganger aksjonert mot messen, og uttalte under en aksjon i 2012 at de fant det spesielt provoserende at det arrangeres NM i stripping under Sexhibition. De valgte omtale eventet som NM i kvinneforakt (kilde: NRK stlandssendingen). 

Arrangr Ally p sin side uttalte at showene og konkurransen inkluderer bde kvinnelige og mannlige strippere, og at alle deltar p frivillig basis. 

 Vil noen av oss bli opphisset; det vre seg av sexlekety eller strippere?

Vil noen i vrt utskremte flge bli provosert, flau eller trigget p noen mte? Vil noen av oss bli opphisset; det vre seg av sexlekety eller strippere? Vil jeg krumme feminist-nakken, toe mine hender og forlate messen med et snft? 

P forhnd er jeg open minded og klarer ikke helt se hva ved messen som kan kategoriseres som kvinnediskriminerende. Hvis det stemmer at halvparten av de beskende er kvinner; hvem er det opp til definere hva disse gjestene opplever som morsomt, interessant, pirrrende eller diskriminerende? 

I think I broke my vagina

Vel inne p messen tar vi oss en rundtur blant de mange salgsbodene. Det er dildoer, vibratoer og annet snacks i alle farger og fasonger, og det tar ikke lang tid fr vi tre str og sammenligner motorstyrke, strrelse, fargevalg og sthet. Den med kaninrer er jo veldig st da! Men hei - hva med dette lille hjertet som bare kan ligge  dirre p klitoris? Vi applauderer drmmende og gr videre til neste bod. Alle som har sett Sex and The City har vel hrt om "the infamous Rabbit Vibrator" (sjekk ut dette YouTube-klippet, om ikke annet, s for hre Charlotte si I think I broke my vagina)? Dette er for vrig ikke samme modell som den avbildet nedenfor. 

Jeg kan skuffet si at undertegnede ikke har prvd denne, men en viss venninne kunne, litt snn himmelfallende, forsikre om at "en snn hadde jeg fr, men den brukte jeg opp." 

En snn hadde jeg fr, men den brukte jeg opp.

Bodene favner om de fleste seksuelle preferanser, og bugner over av pisker, buttplugs, hndjern, BDSM-utstyr jeg ikke tr tenke p hva man kan bruke til, og flere dildoer og vibratoer.

Det er jevnlig ulike innslag p scenen, og min frste innskytelse er at disse damene vet hva de driver med. De har gjennomtrente ben og rygger, og de beveger seg sensuelt rundt p scenen og den (i mine yne) litt slitne stanga. Jeg har vrt gjennom ett kurs i pole fitness da jeg jobbet p treningssenter, og jeg kan ikke annet enn bli mektig imponert over enkelte av showene! S langt jeg kunne se ble ingen av disse stripperne, hverken de kvinnelige eller mannlige, presset ut scenen mot sin vilje - so far so good. 

Personlig finner jeg det usmakelig se menn i alle aldre le seg frem til scenekanten for nyte synet av de nakne damene fra froskeperspektiv. Men er det diskriminerende i s mte, nr kvinnene helt frivillig velger trkket ut p scenen og ta av seg hvert minste lille plagg? 

Jeg syns ogs det er interessant at de mannlige stripperne fikk langt flere, hyere og mer usmakelige tilrop fra den kvinnelige delen av publikum enn motsatt. Hva fr damer til tro at det er ok brle som lvinner i brunst s fort en mann tar av seg skjorta? Og hva skjer med bue nr kara gr av scene fortsatt ikledd ei litta truse? Ikke annet enn flaut, respektlst og jvlig harry, damer. 

Med unntak av pornoen p storskjerm kan jeg ikke si at jeg opplevde Sexhibition som srlig objektiviserende eller diskriminerende. Det var langt bedre utvalg av sexlekety til kvinner enn til menn, og det var faktisk overraskende mange jenter/kvinner spotte blant publikum. Med det sagt s tok det ikke mer enn to korte timer fr vi hadde ftt nok og takket for oss. Det er begrenset hvor mange nakne mennesker vi har behov for se p en kveld. 

Vi er enig om at dette kan vre en kul arena for par som er trygge p hverandre, og som nsker litt krydder i hverdagen og sexlivet. Et tips er at jenta m vre forberedt p, og tle at mannen nrmest sikler under strippeshowet uten bli sjalu. Vi er enige om at at om at porno p storskjerm er tacky og ikke noe vi nsker se p, men strippingen var kul nok. Vi savnet utvilsomt flere menn p scenen, men merk at vi kun var der to timer fredag kveld.

- Som singel jente syns jeg hele opplegget var underholdende nok, men ble fort ferdig med se jenter som stripper. Det er kanskje mer en par-greie, eller for kte unggutter/besteforeldre som ikke fr napp andre steder? Jeg vet ikke. Jeg flte meg personlig ikke i mlgruppen, men det finnes sikkert mange jenter ogs som syns dette der er kult (sitat: Ina).

Hvorfor mter s messen denne motstanden? Er det utelukkende fordi det vises, og selges, porno under arrangementet? Jeg er ingen fan av porno selv, men porno er pt. lovlig i Norge. Med tanke p hvor mange kvinner som s til like disse showene, kan jeg ikke annet enn si at jeg ikke klarer si meg enig i all kritikken. 

Man kan sprre seg om porno p storskjerm hrer hjemme p en erotikkmesse (er porno og erotikk det samme?), eller om den pornoen som vises under Sexhibition er problematisk i et kvinneperspektiv, og vil det i s fall hjelpe utestenge slike arrangementer fra bybildet? Eller vil debatten da kunne bli enda mer polarisert?

Vi p vr side ble ikke srlig provosert, flaue eller kte - men visakortet brant litt i lommeboka til et par av oss da vi gikk enkelte av vibratorene i smmene. 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

 

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!