Kj�re Oslo - et �pent brev.

Tidligere i sommer skrev jeg om deg, fineste Oslo, og erkl�rte min kj�rlighet. Jeg ramset opp hva jeg elsker og hva jeg ikke kan leve uten, og du omfavnet meg i retur med flere gode minner, �ya-festivalen og solfylte dager p� Frysja og i Nordmarka (les innlegget her).

Forst� meg rett lille storbyen min, jeg skal ikke gj�re det slutt eller noe, vi m� bare ta en prat. Det er s�rlig en ting jeg vil ta opp med deg, og jeg h�per du vil ta meg p� alvor. I 2013 kunne vi lese om et Oslo-politi som �nsket � innf�re forbud mot all utend�rs overnatting i hovedstaden, og i mai samme �r var vedtaket et faktum. Vedtaket sier at det er ikke er lov � sove ute p� offentlige plasser, det v�re seg benker, fortau, parker etc.

I g�r kunne vi i flere aviser lese om en fersk rapport utarbeidet av Nasjonal Institusjon for menneskerettigheter. Rapporten sl�r fast at Oslo-politiet opptrer rasistisk og diskriminerende overfor s�rlig romfolk og afrikanere som sover ute. Rapporten forteller b�de om rasistiske utsagt og overdreven bruk av makt og direkt�r for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Kristin H�gdahl, h�per n� at FN vil oppfordre til � trekke tilbake forbudet. Hun sier videre at dette var en bevisst risiko ved � innf�re forbudet, og at det med de siste forelagte data b�r v�re grunnlag for � fjerne forbudet.

Allerede i 2013 uttrykte Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva �rstavik bekymring. Etter ovennevnte rapport uttaler hun at vi n� har f�tt enda en rapport som viser at rasisme og diskriminering er utbredt i Norge i dag. Norge f�r sterk kritikk med hensyn til hvordan vi oppfyller kravene i Rasediskrimineringskonvensjonen, og det understrekes at det ikke gj�re nok for � bekjempe rasismen i landet v�rt.

Forbudet bidrar blant annet til:

1. Mange vises bort

Forbudet h�ndheves aktivt, til tross for at det motsatte ble sagt da forbudet ble vedtatt.I l�pet av to m�neder i fjor ble 679 personer bedt om � flytte seg, 140 ble fjernet med makt, 55 ble arrestert og 39 ble tiltalt.�

2. Diskriminering i lov og praksis

Soveforbudet ser ut til � bli h�ndhevet p� en diskriminerende m�te. Hjeml�se med rom- eller afrikansk bakgrunn har dobbel s� h�y risiko for � bli vist bort sammenlignet med europeisk utseende respondenter.

3. Umenneskelig behandling

Forbudet er blitt h�ndhevet p� en m�te som antyder grusom, nedverdigende eller umenneskelig behandling, med rasistiske kommentarer, voldsbruk og konfiskering av identitetspapirer.

4. Fratas grunnleggende rettigheter

Oslo-politiet balanserer ikke hensynet til offentlig orden med retten til privatliv og bevegelsesfrihet. Forbudet tillater rutinemessig bortvisning, uavhengig av om man forstyrrer ro og orden. Det gis ingen advarsler eller tidsfrister.�

Fra LDO sine sider (les mer her).

Hjeml�se mennesker kriminaliseres. Benker med pigger og politi som behandler hjeml�se med overdreven makt og kjipe holdninger. En by og et samfunn hvor marginaliserte grupper som ikke eier n�la i veggen skyves enda lenger vekk, og ned. Er det � fjerne dem fra bybildet viktigere enn menneskeverd og rettigheter? Er det virkelig det? Oslo! Er det s�nn vi vil ha det? Hva skjedde med samhold, rosetog, fellesskap og kj�rlighet? Hva skjedde med � v�re verdens fineste lille storby? Kan vi ikke vise storsinn, medmenneskelighet og empati? I tider da verden st�r overfor store kriser og katastrofer som rammer mennesker p� grusomt vis, man vi ikke reise oss? Sammen? Jeg er klar jeg, du m� ta bare ta meg i h�nden og bli med. La oss st� opp som et godt eksempel, holde hender og verne om de svake i samfunnet? De som ikke kan g� hjem til en varm seng og kj�rlig familie, men som m� kr�lle seg sammen under en fuktig avis p� en vond benk. For dem. Er du med, Oslo?

�

26.08.2015 kl.13:10 - Samfunn - Ingen kommentarer

#HunSpanderer og likestilling til folket!

�Jeg vil ikke akkurat kalle meg en feminist!�

Dette er en setning jeg h�rer altfor ofte, og da s�rlig fra den mannlige delen av mine bekjente. De spytter ut ordet som om det er forbeholdt sinte kvinner som elsker kroppsh�r, som helst ville bodd i en verden totalt renset for testosteron og som, i likhet med enkelte edderkopparter, spiser en eventuell parringspartner etter oppn�dd befruktning.

Hva er det som gj�r at dette begrepet fortsatt er forbundet med noe negativt? Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte det. La oss n� stadfeste en gang for alle at feminisme ikke dreier seg om �nsker om et kj�nnsl�st samfunn. Det dreier seg ikke om at kvinner vil utslette menn eller anser seg selv som det overlegne kj�nn. Nei. Det dreier seg om � kunne g� inn i en bokhandel og be om hjelp til � finne en bok til en 5-�ring uten �, i 9 av 10 bokhandlere (ja, jeg har sjekket), f� sp�rsm�let �er det gutt eller jente�. Et mer fornuftig sp�rsm�l vil v�re �hva liker bursdagsbarnet � lese�. Det dreier seg om at det i 2012 var en timel�nnsforskjell mellom kvinner og menn p� 12% (http://www.dn.no/meninger/debatt/2015/03/06/2154/Forskning-viser-at/minst-likelnn-p-lnnstoppen). Det dreier seg om at jenter og kvinner som voldtas m� svare p� hva de hadde p� og hvor mye de hadde drukket den kvelden, og at menn som opplever det samme ikke t�r � anmelde i (helt legitim) frykt for � ikke bli tatt p� alvor. Det dreier seg om seksuelle tiln�rminger som bagatelliseres bort som fleip, og det dreier seg om at jenter som er �pne om at de liker sex uglese og d�mmes. Det dreier seg om at unge gutter kan lire av seg setninger som �pene jenter knuller ikke� og at kampanjer som #jegharopplevd eksploderer i delte erfaring og beretninger. Hvorfor? Jeg vet ikke. Jeg trudde bedre om oss, jeg gjorde virkelig det.

N� lanseres en ny kampanje, og jeg elsker den allerede. #HunSpanderer dreier seg mer om stereotype kj�nns-oppfatninger enn seksuell trakassering, og er et kj�rkomment tilskudd i likestillingsdebatten. Kampanjen g�r over en uke og sparkes i gang i morgen - 19. august.

Ideen bak kampanjen er s� enkel som dette: Dette forventes det at kvinner skal by p�. S� hva forventes av menn? Jo, at de tar regningen p� restaurant eller spanderer en drink i baren, av og til. Er det rettferdig a? Som et f�rste steg mot et likere samfunn, inviterer vi til en uke der jentene f�r muligheten til � utligne skjevheten. Ved � spandere p� gutta. Likt skal tross alt v�re likt. Til gjengjeld blir gutta med og tar praten (hentet fra kampanjens facebok-side. Les mer her). Kampanjen adresserer subtil kj�nnsdiskriminering i Norge og vil prim�rt spres p� sosiale medier. Kampanjen oppfordrer oss kvinner til � ta steget mot et mer likestilt samfunn og mot � bekjempe kj�nnsdiskriminering. Dette gj�r de ved �spandere en kveld p� gutta der foresl�tte snakkekort brukes for � stimulere diskusjonen. Poenget er � forene, ikke splitte og fokus er p� at dette ikke er kamp mellom kj�nnene - men en bevisstgj�ring om felles m�l (hentet fra kampanjens hjemmeside. Se her for mer info og snakkekort). Se for�vrig veldig nyttig og provoserende info om likestilling i Norge her og lag ditt #HunSpanderer-bilde her.

Jeg, Linn (32), er blodfeminist anno 2015. Jeg p�beroper meg retten til sjangle dritings og usjarmerende hjem fra byen uten � m�tte se meg over skulderen i frykt for � bli overfalt, jeg p�beroper meg retten � be om samme l�nn for samme arbeid, � jobbe fulltid fremfor deltid (visste du at tre ganger s� mange jenter som gutter jobber deltid?) og jeg p�beroper meg retten til � ha de samme karrieremulighetene som enhver mann vil ha. Jeg p�beroper meg retten til � se p� en flott mann p� samme m�te som en mann ser p� en flott kvinne, og jeg p�beroper meg den samme retten som han har til � smatte med tunga og kommentere kroppen hans til venninnene mine. Jeg er dritt lei av at jenter skal v�re rene og pene mens gutta skal v�re t�ffe, og jeg er dritt lei av � f� beskjed om at det ikke er sjarmerende med jenter som banner. Jeg p�beroper meg retten til � si hva jeg mener i diskusjoner uten � bli kalt hysterisk, til � ligge med hvem jeg vil uten � bli kalt hore og til � kalle seksuell trakassering for akkurat det det er uten � bli kalt prippen. Jeg p�beroper meg retten til si i fra n�r menn omtales som "bestemte" mens kvinner unnskyldes med at de har mensen. Jeg krever at menn skal m�tes med respekt, forst�else og rettssikkerhet n�r de er ofre i en overfallssak og jeg syns det er latterlig at det alltid er mannen som skal betale.

Det er min rett som person � kreve disse tingene. Ikke som kvinne, men som person og samfunnsorger. Syns du vi alle skal ha rett til disse tingene, uavhengig av kj�nn? BRA! Da regner jeg med at du sprer det glade budskap? Syns du derimot at jeg tar meg litt for til rette? Syns du jeg er for fremp� og direkte? For utfordrende? For dramatisk? At likestillingskampen er over, at vi (hvem n� enn du mener de"vi" er) er i m�l og at feminisme er overfl�dig og sytete? Fair - men da vil jeg gjerne m�te deg og diskutere dette p� en saklig m�te. Hva med en kaffe? Jeg spanderer s� klart!

//Jeg anbefaler alle � ta en titt p� nettsiden til kampanjen for gode snakkekort (enkelte av dem har jeg brukt ovenfor) og mer om bakgrunnen for kampanjen.

#HunSpanderer #likestilling�

�

18.08.2015 kl.22:51 - Samfunn - 8 kommentarer

Hall�� bloggen!

S�. Jeg har �penbart litt � g� p� n�r det kommer til liveblogging. Starta p� et eller annet i g�r, men kom (heldigvis) ikke lenger enn til overskriften (som blir st�ende).

�ya 2015. De to f�rste dagene har v�rt fantastiske! Sol, varme, venner, �l, popcorn, j�vlig dyr mat som kommer i altfor sm� porsjoner, nye Ray Bans (takk, Vipps), ny flanell og dust mange kjekke mannfolk. Dag 2 inkluderte dansing til svetten rant til Run the Jewels, Silvana Imam og Tyler, the Creator og evig hjertesmerte med Florence + The Machine. And it's hard to dance with a devil on your back - So shake him off, oh whoa! I dag jazzes festen opp et hakk og jeg h�per p� en helaften.

Legger ved bilder av �pningsbandet Razika som alltid treffer med sin Faen ta deg, evig nydelige Belle and Sebastian, det beste outfit-bildet noensinne (festivaluniformen er p� - denim og smykker), smil og �l og min store kj�rlighet Florence. Slenger inn et par snapstorys ogs� - uten � ane hvordan de blir seende ut.

Er du p� �ya? Fav. konsert til n�?

I dag gledes det blant andre til Oral Bee & Da Playboy Foundation, Alt-J, Jaga Jazzist, Siri Nilsen, Beck og Lars Vaular. Sleng p� alle jeg ikke kjenner s� godt men lover � sjekke ut s� er utsiktene gode alts�!

Sender for�vrig ut en takk til bloggklubben foren billett til l�rdagen - veit om ei som gleder seg til � rocke med meg fra start til slutt.

�

14.08.2015 kl.13:30 - Blogg - Ingen kommentarer

Den hellige (kafe)time og andres skrikerunger.

I forrige uke snublet jeg over en sak i p� Mammanett om en s�rs frekk lapp p� en kafe p� R�a. P� lappen st�r det: �Til informasjon: Det er ikke tillatt � arrangere barselgruppe treff/m�te i dette lokalet uten samtykke/reservasjon.�� Det st�r alts� ikke at det at det ikke er tillatt � holde barseltreff eller m�ter i lokalet, kun at disse skal avtales p� forh�nd. Hva skjer? Mammaer og pappaer i det ganske land blir provosert og f�ler seg krenket.

Jeg syns Pappahjerte forsvarer kafeen godt i sitt innlegg "Kafeen som hater barn", og syns det er knall � se en forelder med s�pass innsikt og kl�kt. Ogs� Linn Doherty g�r ut og ber barselmammaene og barnevognmafiaen slappe av litt. Det finnes selvsagt ogs� nok av innlegg fra m�dre som mener dette ikke gjelder dem, at de aldri har skiftet bleie p� en kafe, at deres barn ikke gr�ter h�yt og at de p� ingen m�te kjenner seg igjen i kafeeieren p� R�a sine beskrivelser. De er selvsagt ikke blant disse foreldrene som mener at universet kretser om dem og deres barn.

Hvem er s� disse foreldrene som lar barnet sitt hyle sine lunger bl� fordi de selv har vent seg til lyden? Jeg kan love deg at vi andre p� kafeen ikke er vant til, eller komfortable med den lyden. Vi sitter nemlig her for � jobbe og kose oss. Ja, og jeg surner faktisk n�r jeg f�r sparket i stykker str�mpene mine p� trikken av et par leirete cherrox. At "barn er barn" og at dere er p� vei fra barnehagen er faktisk ikke mitt problem; jeg skal p� en middag og har ikke med meg ekstra str�mper. Nei, det er faktisk ikke greit at alle venninnene dine m� planlegge alle treff etter n�r du m� amme eller avleggeren skal sove.

Jeg har ingenting i mot barn, snarere tvert i mot, men jeg har alts� ikke egne. Det jeg derimot har er en forkj�rlighet for � sitte p� kafe, ha hele str�mper n�r jeg ankommer middager og at planer og sosiale sammenkomster skjer p� alles premisser. Jada, jeg innser at disse foreldrene ogs� vil p� kafe, at en trikketur kan v�re stressende og at hverdagen er en kabal som sjelden g�r opp. Jeg innser at de har like rett til � komme frem p� fortauet med den kolossen av en barnevogn de dytter p�, og de har selvsagt rett til � f� plass p� kollektive transportmidler. Samtidig s� utelukker ikke det ene det andre. De har rett, og jeg har rett. Jeg vil ha det digg p� kafe, jeg vil ikke sitte der og f�le at jeg like s� godt kunne satt meg midt i en barnehage. Jeg vil h�re p� deilig loungemusikk og sippe til min doble latte med ro i sjela, jeg vil ikke m�tte skru p� full guffe for � stenge ute snakk om amming, strekkmerker, b�sjemengder og din f�dsel med p�f�lgende revnete vagina.

Hvordan vil det bli mottatt om jeg, neste gang et barn sparker i stykker str�mpene mine, gj�r det samme med deres mor og eller far? Jeg lurer p� hvor lenge jeg f�r bli sittende p� kafe hvis jeg skriker av full hals. Jeg mistenker at jeg hadde blitt kastet ut rimelig kjapt av hensyn til de andre gjestene. Hvorfor skal sm�barnsforeldre v�re noe unntak? Ta n� gjerne med deg ungen p� kafe, men er det for mye � forlange at den, som andre mennesker, oppf�rer seg som folk? P� den m�ten kan jeg drikke min latte og blogge, og du kan sippe din enkle skinny latte p� soya. I perfekt harmoni.

//Bilder gjengis med tillatelse. Nila (5) koser seg p� kafe p� Oslobes�k med kafebes�k og det hele.

�

13.08.2015 kl.10:58 - Blogg - Ingen kommentarer

�ya 2015 baby!

Endelig sol og festival-tid! I dag kickes �yafestivalen i gang, og jeg gleder meg stort til musikk og god stemning.

�Jeg har p� et eller annet merkelig vis klart � karre til meg et pass til gjesteomr�det, men aner ikke hva det vil si. Mistenker at det er stedet hvor presse henger, og tenker at faren for liveblogging er h�y.

�De siste dagene har samtalene i kollektivet hatt h�y festival-faktor, og det gjennomg�ende teamet har v�rt "what to wear?" Mitt evige tips n�r det kommer til festival-antrekk er � ikke pr�ve s� hardt. Been there done that. Har klare bilder av meg selv, i en alder av noenogtjue, p� Roskilde med hjemmemekka dreads, latterlig store bukser og armene fulle av hempsmykker. I �r blander jeg meg nok inn i mengden med denim, smykker og hatt. Skal ikke se bort i fra et skj�rt eller to, en maxikjole og ei fj�r i h�ret heller. Se for�vrig her for litt mer om studentferie og festivalkj�rleik.

�Skal oppdatere post med band og program senere. N� - vinke min s�ster og nev� adj� p� Oslo S idet de flytter til Bergen. Megasnufs!

�

#�yafestivalen #�ya2015 #oya2015 #oslo #oslove

12.08.2015 kl.11:32 - Blogg - �n kommentar

Asylbarn, rass-politikere og takk til Stavrum!

I dag kan vi lese at Hareide mener at Barnevernet m� f� ansvar for asylbarn. Jeg �pner saken med glede og entusiasme, men �delegger selvsagt for meg selv ved � skumme gjennom kommentarfeltet.�

"Av alle toppolitikere tror jeg Hareide er den mest naive av alle. Han kan jo snakke litt om hvordan han ser for seg at disse "barna" blir �konomiske ressurser. Jeg vil heller tro de blir �konomiske byrder som alle de andre."

"Dette er bortimot blank l�gn fra Hareid side. Norge trenger overhodet ikke disse "ressursene"."

F�r helgen kunne vi lese om en protestaksjon p� asylmottak i Lunner. Som f�lge av dette valgte Ulf Leirstein (FrP) � stille sp�rsm�l ved s�kernes takknemlighet ved � v�re i Norge, og mente videre at slike kriminelle handlinger b�r f� konsekvenser for asyls�knaden. Jeg klarte ikke � la v�re, og valgte � ta til motm�le p� Twitter. Samtalen er limt inn nederst i innlegget (tar selvkritikk for � g� inn i en s�nn samtale i halvfylla). I samme nettavis skriver Stavrum i dag om asylbarna som glemmes av alle og det er denne tematikken som opptar meg.

Antallet enslige asyls�kere under 18 �r er �kende og den st�rste utfordringen er, som Stavrum skriver, gruppen mellom 15 og 18 �r. N�r ungdommen fyller 15 �r er de ikke lenger Barnevernets ansvar, og med tanke p� at de enda ikke er myndige havner de mellom flere stoler hvor ingen egentlig har, eller tar ansvar for dem. Enkelte venter p� svar p� s�knad, enkelte har f�tt opphold mens andre venter p� 18-�rsdagen n�r de skal sendes ut av landet. Det som for meg st�r frem som ytterst umenneskelig er at disse ungdommene ikke behandles som nettopp dette - ungdommer. Barn. Ikke voksne, men barn og unge. De behandles som selvstendige voksne av et system som preges av byr�krati og ansvarsfraskrivelse, og de blir kasteballer og nummer i en bunke med papirer.

Jeg har i tidligere innlegg spurt hvor medmenneskeligheten er i alle disse h�rreisende diskusjonene om innvandring er, og mener bestemt at det vi heller burde diskutere er integrering. Legger vi (som i det norske samfunnet med alt det inneb�rer) forutsetningene til rette for en vellykket integrering i det hele tatt? Jeg velger � si nei. Det mest brukte argumentet MOT innvandring syns � v�re at disse ikke vil/�nsker/gidder/klarer � bidra til samfunnet. Det nekter jeg � tro p�. Jeg nekter � tro at noen �nsker � g� p� NAV fremfor � jobbe og skape seg et liv, i trygghet. Jeg var i forrige uke i kontakt med ei (som �nsker � v�re anonym) som kunne fortelle om en ung syrer i starten av 20-�ra. Mannen har godkjent asyl, og holder til p� mottak i nord en plass. Det eneste han vil er � komme i gang med jobb, men gjett hva? Han m� sitte p� r�va, p� et mottak langt oppi gokk uten noen form for sysselsetting, og han m� vente. Vente p� at en kommune er villig til � ta ham i mot. Det kan ta to �r har han f�tt beskjed om. To �r kan han risikere � sitte der, denne unge, arbeidsvillige mannen. To �r betales det for hans plass der, fremfor � la han f� lov til � tjene penger selv. Han har i sommer hatt permisjon fra mottaket og har brukt tiden i Oslo. Her har han jobbet nattskift p� en restaurant til 45 kroner i timen bare for � ha NOE � gj�re. N� er permisjonen over, og han gruer seg maksimalt til � reise tilbake til mottaket og en hverdag fylt med ikke annet enn venting. Jeg vet at jeg etter en stusselig m�ned uten jobb holder p� � fly p� veggen, s� skal han sitte der i to �r? F�r han seg betalt arbeid p� egen h�nd mister han rettigheten til �konomisk st�tte mens han tar introduksjons- og norskkurs. Jada. P� den ene siden skrikes det om at disse folka ikke gidder, men s� m�ter vi noen som gidder og da er det s�tten meg feil det ogs�!

En annen ekstremt viktig side av saken er traumer og traumebehandling. Disse ungdommene, disse barna, de er flyktninger. Flyktninger. Smak p� ordet. De har ingenting. De er kanskje den ene i s�skenflokken som en desperat familie hadde penger til � sende i trygghet. Kanskje valgte de ham, storebroren, fordi han var den eneste som kunne overleve flukten? Som var rustet til � arbeide og skape seg et liv i et nytt land? Dette er unge mennesker som er oppvokst med krig, d�d og som har levd i frykt i mange �r. S� kommer de hit da, til flotte Norge, hvor de stappes inn p� et mottak uten hverken adekvat oppf�lging eller ivaretakelse.

- Hvis man setter sammen grupper hvor noen f�r opphold, andre f�r avslag, og andre igjen sitter og vet at de m� ut p� 18 �rs-dagen, s� skaper det et milj�e som er en enorm belastning, sier dokumentarfilmskaper Margareth Olin til Klassekampen. Olins film �De andre� fulgte slike ungdommer: - For meg er det overraskende at vi ikke har sett st�rre og mer tragiske utfall av den manglende omsorgen disse barna f�r, sier Olin til Klassekampen (Stavrum, Nettavisen 10/08.15).

I Tidsskrift for Norsk Psykologiforening kan vi lese at "diagnosemanualen DSM IV (Amerian Psychiatric Association, 2000) definerer en traumatisk hendelse som en situasjon hvor personen opplever, er vitne til eller er konfrontert med en eller flere hendelser som involverer d�d eller trussel om d�d, alvorlig skade eller psykiske krenkelser mot en selv eller andre. I tillegg m� personen reagere med intense f�lelser av frykt eller hjelpel�shet. For barn kan reaksjonen ogs� kjennetegnes ved desorganisert eller agitert atferd" (les mer her).�

Putt disse gruppene sammen, la dem knytte seg til hverandre, fjern en av deres egne (jf. sak fra Lunner) og kall dem kriminelle n�r de reagerer slik som naturen har skapt dem til � reagere. Med frykt, selvforsvar og desperasjon. N�r i alle dager skal vi begynne � se menneskene BAK disse desperate handlingene? N�r skal vi tenke lenger enn nesa rekker, og n�r skal vi ta i mot mennesker i n�d p� en m�te som gagner b�de dem og oss? Gi dem trygghet, omsorg og verdighet s� kan jeg vedde ei nyre p� at de kommer seg p� beina raskere enn ved � behandle dem som kriminelle som lever (her) p� l�nt tid. N�r skal vi slutte � behandle mennesker som har overlevd krig i land vi har deltatt i krigshandlinger i som de kriminelle? N�r skal vi innse at en person p� 17 �r som har flyktet fra krig, overgrep og vold ikke er en person man bare kan kaste inn i samfunnet og forvente at skal fungere som en ressurs? N�r skal vi innse at � fylle opp mottak med unge mennesker som m� vente i �r p� � bli tildelt bostedskommune, som m� vente i �r f�r de for lov � jobbe ikke er veien � g�? N�r skal vi innse at det ikke er menneskene det er noe galt med, men at m�ten vi som samfunn tar dem i mot er helt p� trynet? N�r skal vi innse at � ivareta de behovene unge asyls�kere har vil l�nne seg i lengen fremfor � behandle dem som kriminelle? N�r skal vi begynne � se mennesker , barn og ungdom fremfor utgiftsposter? Jeg vil forsl� at vi starter omtrent akkurat n�.

10.08.2015 kl.21:25 - Samfunn - 3 kommentarer

Sjekking, kj�nnsroller og singel-revolusjon

Som singel i den lille storbyen Oslo havner jeg ofte i diskusjoner vedr�rende sjekking, dating, fl�rting og sex. Jeg er s� heldig og ha flere single venninner som jeg kan dele b�de tanker, frustrasjoner og fantasier med, og n� som det er sommer sitter samtalene gjerne litt l�sere p� tungespissen. Vi diskuterer heftig den siste matchen p� tinder, han kjekkasen p� treningssenteret, den idiotiske eksen som var helt r� i senga eller han d�dskjekke p� det utestedet. Du vet, han som er altfor ung, men s� innmari flott. Vi er en gjeng med meget sterke personligheter, vi vet hva vi vil ha og ikke vil ha og vi er ikke redde for � si v�r mening. Vi er alle mellom 28 og 32 �r og vi har alle v�re erfaringer med det motsatte kj�nn - det v�re seg gode, mindre gode og rett og slett bedritne erfaringer.

Jeg har flere ganger pr�vd � observere oss litt utenfra og tenkt p� at vi oppf�rer oss som menn, og hver gang m� jeg gi meg selv en feministisk �refik. Hva er egentlig forskjellen mellom at menn sitter og bjeffer p� jenter som g�r forbi, og at vi jenter lirer av oss noe seksuelt ladet n�r det jogger en kjekkas forbi i bar overkropp? Vi er raskt ute med pekefingeren hvis mannfolk seksualiserer, slenger bemerkninger og gir oss u�nsket oppmerksomhet, men er vi s� mye bedre selv? Misforst� meg rett. Jeg er selv aktiv i diskusjoner som omhandler seksuell trakassering, og det er ingen hemmelighet at kvinner er mer utsatt for slike tiln�rmelser og overgrep enn menn. Det jeg snakker om her faller ikke inn i den kategorien. Det er selvsagt helt uaktuelt for noen av oss og g� bort til en kar p� byen og gripe tak i penisen hans, p� samme m�te som at det er helt uakseptabelt om en fyr putter h�nden sin under skj�rtet mitt p� dansegulvet.

Det jeg snakker om her er skillet mellom menn og kvinner p� sjekkearenaen. Hvor g�r dette skillet egentlig? Er det mer ok at en mann sluker en kvinne med blikket, mens han �penbart tenker p� noe helt annet enn intellektet hennes, enn at en jentegjeng sitter og sk�ler i drinker mens de klynker �han der kunne lett f� tatt meg oppetter en vegg�? Vi jenter klager over at norske menn ikke sjekker, men er vi s� mye bedre selv? Jeg har opplevd at britiske menn har kommet bort p� gata og spurt meg med p� en kopp kaffe, men noe s�nt har jeg aldri opplevd at en norsk mann har gjort. De st�r gjerne og glor fra den andre siden av dansegulvet til klokka runder desperat, f�r de sn�vler frem noe harry r�l om et nachspiel. P� den andre siden sitter jentene og sender stj�lne blikk p� flotte menn uten noen gang � g� bort og si hei. Hva venter vi p�? Skal vi vente p� at han skal komme bort og si �du ser s� smart ut!�, eller kan vi snart ta saken i egne hender? Er det fortsatt s�nn at menn skal st� for sjekkingen, at kvinner skal v�re pene og uskyldige, at aldersforskjellen skal g� fra eldre menn til yngre damer og at one night stands gj�r en jente billig? Er det fortsatt s�nn at stereotype oppfatninger trumfer gjensidig tiltrekning og lyst? Hvis det er tilfelle i Oslo i 2015 vil jeg gjerne by opp til en revolusjon! Jeg starter med � sende en melding til han dritkjekke fyren fra forrige helg. Han altfor unge vet du.

�

04.08.2015 kl.23:05 - Blogg - 5 kommentarer

Another morning after

Det er noe spesielt med en kliss ny telefon. Ikke bare ny telefon, men ogs� ny type telefon. Aldri har jeg kl�na verre, og alt i meg savner min elskede iPhone. Det er �penbart nye tider n�! Ingen gamle meldinger eller anrop, ingen bilder lagret p� telefonen og et batteri som muligens varer lenger enn et kvarter.

Jeg klarer selvsagt ikke � f� bilder fra iPhone over p� pc eller ny telefon. Det jeg derimot har f�tt til er � �pne mappe med bilder som er lagret p� min Google-konto, og der er det mye g�y! Meg og min eks, s�rbart smilende og s�tt naive. Min fineste lille Dino. Sommerminner. Nev�en min - s� liten og god! Venner p� weekendtur og familie p� middag.

Det er nye tider, og hva de bringer aner jeg ikke. Det som derimot ikke har forandret seg er oslove, venninnene, kj�rligheten til mat, trening og vinen. Betryggende i grunn.

�