hits

mai 2016

Blendahvit feminisme

Atter en gang har jeg havnet i debatt. Atter en gang har ideer og argumenter med rot i feministisk tankegang blitt avfeid med at jeg er en "lekefeminsit" s lenge jeg ikke aktivt demonstrerer mot alt av moskeer og andre muslimske samlingspunkter. Visste dere at det er opprettet en egen Twitter-bruker kun i min re? Denne personen flger bare meg, og poster kun artikler til meg. Hva artiklene handler om? Muslimer og islam. Alltid og uten unntak. 

Det at jeg tar opp likestillings-temaer i Norge betyr ikke, kjre kommentar-mennesker, at jeg blser i at kvinner i/fra enkelte andre kulturer og land har det verre enn oss norske kvinner. 

Les innlegget La oss slenge litt usaklig dritt, dere

Berit Aalborg skrev i januar om nyttrs-overgrepene i Kln. Hun peker p den plutselig interessen for likestilling om den kan brukes som alibi for kritisere muslimer. 

- Det er interessant merke seg at ytterste hyre, som aldri har sttt i front for kreve likestilling, nrmest har ftt en feministisk oppvkning. N betegner flere av disse miljene likestilling som en sentral norsk verdi. 

Ja, det kan oppleves som problematisk  g inn i en debatt nr det man da sier plutselig ligner p det hyrevridde sier; med alt det grumset som ligger bak deres "feministiske oppvkning". Betyr det at vi ikke skal ta debatten? Absolutt ikke.

Jeg tror enhver debatt har behov for en avdekning av maktforhold. En nordmann som kritiserer muslimsk kultur for ukultur mot kvinner (og gjr det med rasistiske undertoner, skjellsord etc) sparker nedover. Jeg tror mange feminister som er opptatt av rettferdighet blir trigget av dette. De ser at maktforholdet blir skjevt og ender kanskje opp med g i et forsvar for kulturen p generelt grunnlag (fordi generaliseringer som "hijab er alltid undertrykkende" og "muslimske menn er voldtektsmenn" ikke stemmer).

Ogs, kremt, kan vi jo nevne kolonialisme. Hvor mye pekefinger kan vi egentlig rette p andre kulturer som hvit europeer?

Isra Zariat skriver i en kronikk i forbindelse med kvinnedagen at feminismen svikter.

- Vi er stolte av vr europeiske kvinnefrigjring, vi hedrer den hvert r. Men vi glemmer at kvinner med utenlandsk bakgrunn opplever det samme i dag som kvinner i Europa opplevde for flere hundre r siden. Det skjer i Norge. I 2016.

Jeg velger lytte, men jeg velger ikke ta til meg beskyldninger om at jeg er en lekefeminist som ikke bryr meg. Jeg velger ikke godta at rasister bruke kvinnekamp kampen for likestilling som alibi for ytre rasistiske holdninger. 

Forandring m komme innenfra. Det nytter ikke fortelle andre hvordan de skal leve eller hva deres frigjring innebrer. Storsamfunnet kan, og br, g foran som et eksempel samt tilrettelegge gjennom med lovverk og praksis, men jeg hadde blitt forbanna om noen utenfra min kultur skulle komme med pekefingeren og si at "alt med ditt levesett er feil"

Til dere som jevnlig utsetter meg og mine med-debattanter for lavpanna herketeknikker og ukvemsord ting vil jeg sitere Aalborg:

- Skal vi makte ta et oppgjr med grumsete mannstradisjoner hos vr nye landsmenn, m vi ogs kreve en ryddesjau i holdningene til vre egne unge menn. Frst da kan vi lykkes.

For ja, det sier noe om holdningen din overfor kvinner nr du verbalt angriper en kvinnelig meningsytrer med skjellsord fordi du mener feminisme er undvendig. 

Det stemmer ikke at norske feminister bare bryr seg om filleting, og at vi ignorer barne-ekteskap eller holdningene til vre "nye landsmenn". Tror du det s anbefaler jeg deg lfte blikket og lese litt flere kronikker, artikler og spalter enn sportssidene og kommentarfeltene. 

Nr innvandrings-kritiske rster beskylder meg og mine med-feminister for vre rsaken til disse problemene vil jeg si meg uenig. 

Les innlegget Ikke din kvinne

Jeg skal faktisk komme med en beklagelse, men den er ikke til dere innvandrerfiendtlige menn og kvinner som klikker i vinkel hver gang noen hvisker "feminist". Den gr til alle dere innvandrere, bde menn og kvinner, som fler at mitt engasjement ikke gjelder dere. Det har aldri vrt min hensikt ekskludere dere.

Er du fortsatt usikker p hva jeg og mine med-feminister mener s kan jeg understreke en gang for alle at ja, det er viktig kjempe mot mannsdominerte kvinneundertrykkende kulturer. Det gjelder bde vr egen og andres. Det er ikke enten eller.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Jeg oppfordrer til saklighet i kommentarfeltet. Usaklige, rasistiske og sjikanerende meldinger vil bli rapportert. 



 

La oss slenge litt usaklig dritt, dere.

I gr publiserte jeg et innlegg om to 12-ringer som tar likestilling p alvor. Jeg dristet meg til heie p en feministisk vr, og reaksjonene lot selvsagt ikke vente p seg. Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte og forst hva som kan vre s provoserende med at jeg velger kalle meg feminist, eller at noen velger ta opp saker de mener er viktige for likestilling. 

Les innlegget Emojis og den feministiske vren

Ikke bare mistenker jeg manglende oppdragelse og kunnskaper i normal folkeskikk, men jeg begynner ogs tvile sterkt p om enkelte av dere som hyppig kommenterer (jeg sier hyppig fordi jeg enkelt kan se om samme person kommenterer med ulike navn) evner lese? Ikke ett eneste sted i noen av mine innlegg sverter jeg menn som kjnn. Jeg har snarere flere innlegg for jeg fremsnakker menn, jeg har innlegg om fedre som diskrimineres og jeg har kommet med kjrlighetserklringer om menn i hytt og pine.

At jeg er feminist og aktivt jobber for et mer likestilt samfunn betyr ikke at jeg (og dette er pstander og kommentarer jeg ALLTID fr nr jeg skriver om disse temaene) hater menn, er sint p alle menn, elsker ligge med damer, har hr p hele kroppen, mener at menn skal utryddes, hater alle etnisk norske menn, nsker meg mer araberpikk (sic), vil bade i sjampagne og svartmuskete menn (sic), er dum, ikke vet hvor godt jeg har det, er utakknemlig, burde flytte til et muslimsk land og se hvor mye jeg turte klage da, er sutrete, er bitter eller trenger f pult (sic). Det betyr heller ikke at jeg trenger en mann som kan vise meg hvor skapet skal st.

//I januar var invitert som innleder for Mediemangfoldutvalgets (nedsatt av Kulturdepartementet) innspillsmte. Der snakket jeg om kvinner, hets og debattklimaet p nett. Les mer om dette her.

Kommentarfeltene preges altfor ofte av voksne folk som finner det betimelig lire av seg de verste glosene om en meningsmotstander. Jeg kan til tider finne det fascinerende at s mange klarer vri enhver diskusjon over til handle om innvandring. Nr du klarer vri et innlegg om kjnnssykdommer og sex til handle om innvandrere har du sren meg en helt sregen spisskompetanse! 

Det at jeg tar opp likestillings-temaer i Norge betyr heller ikke, kjre kommentar-mennesker, at jeg driter i hva kvinner i/fra enkelte andre kulturer og land opplever av diskriminering. 

Til deg som mener at jeg er (fyll inn valgfri fornrmelse) utelukkende fordi du er uenig med meg: hva i alle dager er problemet ditt? Er det det at noen mener noe i det hele tatt, eller er det at noen mener noe annet enn deg du opplever som s ulidelig trblete? 

Har du ikke bedre argumenter komme med enn at en meningsmotstander er dum, stygg, bitch, landssviker, ond, uintelligent, merr, mannevond og s videre s tenker jeg at du m ha store problemer, og det er slettes ikke jeg som br la vre uttale meg. At voksne mennesker som p dd og liv skal oppdra meg utelukkende fordi de er uenig med meg blir bare for dumt. 

I trd med at mange i disse kommentarfeltene ved enhver gitt anledning sutrer ( jada, jeg kan det ordet jeg ogs) om hvor truet den norske kulturen er, og at vi m tviholde p vr kristne kulturarv vil jeg gjerne sprre om flgende: 

Hvorfor ser du splinten i din brors ie, men bjelken i ditt eget ie er du ikke var? (Matteus 7:3). 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Emojis og den feministiske vren

Hadja Tajik skrev tidligere denne uken p sin Facebook-side om to fremadstormende jenter vi alle kan lre noe av. 

Sg du dei to smarte og tffe 12-ringane p Dagsrevyen i gr, Hanna og Erle? Dei er lei av at teikneseriefjesa ein kan bruke p mobiltelefonen er laga slik at det berre er gutar som gjer tffe ting og fr vere politi, brannmann eller ambulansemedarbeider, medan jentene er brud, prinsesse eller fr ordna hr og negler... Det tek dei eit oppgjer med - og dei gjer rommet for alle jenter strre. Bra jobba, Erle og Hanna (hentet fra Tajiks FB-side).

Nr to 12-ringer reagerer p noe mange vil kalle en bagatell, nemlig stereotypiske kjnnsroller i emojis, vil jeg pst at vi gr en lys fremtid i mte. Er det ikke deilig at den oppvoksende generasjonen har en sterk og klar id om hvilke bokser de ikke nsker bli plassert i, og at de bruker sin stemme til pvirke samfunnet vrt? 

Til vre feminist (33), og ikke selv ha lagt merke til det som n fremstr som en tydelige kjnnsdeling i emojis, m jeg si at jeg ble overrasket og glad over se saken omtalt i Dagsrevyen. Hvordan kan jeg, som til tider snakker mer i emojis enn i ord, ha unngtt legge merke til at alle de "tffe" (politi, lege, brannmann, detektiver, styrkelftere og s videre) er menn, mens jente-emojiene er bruder og prinsesser, samt at vi gr til frisr og danser med kanin-rer og i kjole da. Vi har riktignok en surfe-jente-emoji, men vre politi - det fr kara ta seg av!

The Guardian melder n at Google har foresltt en rekke emojier som fremmer likestilling. Det dukker stadig opp nye symboler, men dette er frste gang kvinner settes i fokus (kilde: Side2).

Vi omgir oss daglig med rammer og inntrykk som bde direkte og subtilt presser oss inn i stereotypiske kjnnsmnstre og -roller. Jeg er en av de som flere ganger har reagert p ting mange vil pst at det er latterlig reagere p, men jeg har stor tro p fordelen med at noen er mer bevisst p diskriminering, sexisme og sjvinisme enn andre. Med dette mener jeg ogs fremme viktigheten av at enkelte legger merke til noe som kanskje gr andre hus forbi. Dette mangfoldet pner for debatt og ny refleksjon, og det muliggjr endring av samfunnsstrukturer som kan virke diskriminerende. 

Det er ndvendig og viktig snakke opp om saker enkelte kan oppfatte som flisespikkeri. Jeg krever ikke at alle skal oppleve alt som like viktig, og hva du syns er en big deal eller ikke er din sak. Poenget er se viktigheten av rope opp nr stereotypiske holdninger som gr p tegne et fastsatt bilde av kvinners rolle i samfunnet lever videre i beste velgende, til og med nr vi ikke legger merke til det.

Slutter vi snakke opp i frykt for ikke bli tatt p alvor blir vi en saueflokk som fyer oss, og som lar tanker om likestilling forbli tanker. Man m trre  ha egne meninger og kjempe for likestilling uavhengig av om alle er enig i og med alle saker og argumenter som ytres. 

Jeg har tidligere reagert p humor som er nedlatende mot kvinner. Les innlegget Drlige vaner, forhndsdmming og skam

Saker som emoji-debatten gir et godt innblikk i hvordan mange sm ting blir veldig store s fort de blir satt i system. Eksempler p dette er bruk av kvinners kropper for illustrere [sett inn valgfritt poeng], mansplaining eller catcalling.

Som yvind Knoph (far til en av jentene) skriver p sin Facebook-side: Steinalder: 0 // Den nye opinionen: 1. Sttt gjerne saken ved kontakte mobil- og programvareleverandrer. 

Ungdommer som dette gir meg en innsprytning av hp, og jeg vil gjerne rope et hyt velkommen til den feministiske vren! 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!



 

skylde p religion blir for lettvint, naivt og ignorant

Etter de siste dagers oppslag i media kan det synes som om mange er engstelige for at vi i Norge str foran en svensk vr, og at "svenske tilstander" er p vei til vrt rolige samfunn med stormskritt. Str vi virkelig i fare for ape etter Sverige hva gjelder mer enn Ikea, snus, altfor sm kjttboller og saus p pizza? 

La det ikke vre noen tvil om at Sverige har sine problemer, som vist av NRK de siste dagene. Dette kom neppe som noen overraskelse for de som har fulgt med i mediene de siste rene, og at det i Sverige finnes parallellsamfunn vi ikke ser i Norge er ingen sjokkerende nyhet. Noe br selvsagt gjres, men la oss ikke bli blendet av uriktige rsaksforklaringer.  forklare alt som skjer i disse omrdene med utgangspunkt i religion kan raskt bli en selvoppfyllende profeti. 

Samfunnsstrukturelle utfordringer bunner hovedsaklig i sosiokulturell problematikk, ikke i religion og/eller islam. Nr det er snakk om integrering, parallellsamfunn og diskriminering vil det utelate (sosio)kulturelle faktorer ikke bare bringe uriktighet inn i debatten, det vil vre ignorant og naivt. 

Slik jeg ser det er det bde ufruktbart og kontraproduktivt  la ytre hyre vri saker som dette til utelukkende handle om religion. N hjelper det jo p ingen mte at ekstrem-islamister ogs er involvert i disse omrdene, men det er ikke her rsaken ligger. Den eneste rsaksforklaringen som holder vann ligger i segregering og utenforskap.  

Segregering og utenforskap frer til mangel p lojalitet til det bestende, som igjen frer til kriminalitet og mangel p respekt for lovens lange arm.

Jeg har forstelse for at enkle svar som "islam", "innvandrere" og "asylskere" er tiltalende, mens svar som "integrering, "utdannelse", "arbeid til alle", "fellesskap" og s videre hres kjedelig ut, men det er her svarene ligger. 

Uansett hvordan vi vrir og vrenger p det s er det en ufravikelig sannhet at opplevelsen av utenforskap skaper grobunn for ekstremisme og kriminalitet.

rsaker til utenforskap er ofte sosiale problemer som f.eks arbeidsledighet. En opphopning av levekrsproblemer vil alltid vre en mer valid rsaksforklaring, og det skylde p religion blir for lettvint. Det sier seg selv at tilgang til arbeid er en sentral del av integreringsarbeidet, og en arbeidsledighet p 30-40% blant ungdom er neppe srlig hensiktsmessig i et integreringsperspektiv. 

I land som for eksempel USA, ser vi store problemer med ghettofisering, gjengdannelse og lignende. Her dreier det seg i svrt liten eller ingen grad om religion, men om fattigdom, rasisme, klasseskille, sammensatt levekrsproblematikk og dermed utenforskap.

henge alle problemene p religionen Islam er en farlig forenkling som ikke har rot i virkeligheten. Ja, Islam har store problemer med ekstremisme, men nettopp derfor er det viktig vise den gjengse muslim (som det er enormt mange av) at vi ikke tar avstand fra dem. Vr oppgave er prente inn i egne samfunnsstrukturer at integrering er en toveisprosess, og at vi brer et ansvar for forhindre utenforskap.

Nr man ppeker disse tingene blir man umiddelbart beskyldt for vre "apologet" eller "naiv" av disse enyde p ytterste hyre, som p sin side klistrer islam som forklaring p det meste. Om det s gjelder en stjlet pakke tyggegummi eller drap. Hvem er egentlig de naive apologetene her? avfeie et komplisert rsaksbilde der sosiale forskjeller, arbeidsledighet og manglende tillit er sentrale del-forklaringer til fordel for et ganske enfoldig "dette er islam"-forklaring er i mine yne ren og skjr apologetisme. Ikke bare er den dum, men den er ogs farlig.

Det er opp til oss at alle vre medborgere fler seg som en del av et fellesskap. Det er en felles samfunnsoppgave sikre at enkelte grupperinger unngr marginalisering, og med dette ikke finner sin tilhrighet i et utenforskap.


Tusen takk til Ketil Steigen for gode innspill! Vre samtaler blir nok til flere innlegg, og jeg anbefaler alle flge denne karen p Twitter

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Jeg oppfordrer til saklighet i kommentarfeltet. Usaklige, rasistiske og sjikanerende meldinger vil bli rapportert. 



 

Sol, fangirl og Oslove

Det er fredag, det er inneklemt dag og vren har endelig meldt sin ankomst. P dager som dette fylles jeg med en snn livsglede at jeg ikke helt hvilket ben jeg skal st p. skrive sinna innlegg om rasisme, diskriminering og urettferdighet virker som en helt annen verden og jeg vil bare omfavne livet. Ok, misforst meg rett - jeg har ingen planer om bli en snn irriterende gledesspreder p daglig basis Jeg skal bare spre litt glede her og n. 

Jeg gir deg herved en liste over mine favoritter akkurat akkurat i dag. Ta det som kulturtips, flrtetips, turtips og leskedrikk-tips og nyt!

- Forestillingen Tenk om p Det Norske Teatret. I taxien p vei til teatret fikk jeg klar beskjed fra taxi-sjfren om at det eneste ordet p nynorsk jeg trengte vite var "trynsleikje". Jeg grsset, takket for meg, og kan med glede si at min favorittsetning p nynorsk er "tenk om alt hadde vore annleis". Denne forestillingen flykicket meg i mist solar plexus, knuste hjertet mitt og ga meg samtidig en sterk trang til elske og leve livet, selv nr alt er svart som faen. Skal du se ett teaterstykke i vr anbefaler jeg dette. Advarsel: det er overhengende fare for at du kommer til henge mye p Birkelunden i hp om treffe mannen/kvinnen i ditt liv. 

- Dobbel ismokka fra Kaffebrenneriet. betale over 40 kroner for kald kaffe svir i sjela, men hjelpe meg s god denne er. 

- I dag (06.05.2016) slapp Tommy Tee sitt nye album Bonds, Beats & Beliefs vol. 2. Jeg har danset rundt i Oslos gater med ltene p fullt volum, kun avbrutt av en sving ned memory lane og lter som Takin' Ova. P det nye albumet er forelpige favoritter Barack Baba, Run the Streets og International Connects pt.3. Sjekk ogs ut Untitld (feat. Kaveh, Vinni, Lars Vaular & Arif) og Beat for Beat. Min indre fan-girl har kjpt nye kicks og gleder seg til konsert i morgen! 

- g tur langs Akerselva med mrke solbriller som ikke er s mrke som man kanskje skulle tro. Det tro at han kjekkasen ikke ser at du stirrer kan resultere i et langt langt blikk tilbake, og et smil etterfulgt av kjefte p seg selv for ikke ha sagt hei. Til du kjekkasen med irsk setter som smilte s fint - jeg spanderer en overprisa ismokka om du sender meg en melding! 

N skal jeg slenge p meg solbriller, finne frem en L og velseskjre til frisren i Skien. Hper du har en sjukt fra fredag - og hvis den suger har jeg gitt deg medisinen du trenger ovenfor her. Enjoy! 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

 

 

Kjre sykepleiere, leger og andre som vier sine dager til hjelpe andre - jeg elsker dere.

Denne helgen ble litt mer dramatisk enn jeg hadde planlagt. Da jeg dro hjem fra jobb fredag ettermiddag gledet jeg meg til late kvelder p sofaen, god mat, trening av hund og venninne-tid. 

Vel - den planen ryk da magen min lrdag ettermiddag bestemte seg for krlle seg sammen i intense smerter. Etter noen timer i kramper ble ambulanse ringt og det bar rett til legevakten. For dere som ikke har hatt gallesteinsanfall tidligere - puh. Kryss det som er av lemmer for at dere slipper! 

Der l jeg, 33 r, og hyl-grt. Jeg klamret meg fast til sykepleiere og leger og tryglet om smertestillende. Og smertestillende fikk jeg. Bde i spryteform, og gjennom varme og trygge hender og stemmer. 

Jeg nsker rette en takk til dere. Dere som jobber hver dag med lindre smerte, holde i hender, sette spryter og trke trer. Dere som stiller diagnoser og som ringer dagen etter for hre hvordan det str til. Dere som lnnes av staten men som jobber for menneskene. Dere er fantastiske og mange av dere jobber for luselnn. 

Les om, og sttt Sykepleierlftet HER! 

Jeg har til tider hatt klippekort p legevakta, og hadde hele oppveksten blmerker og skrubbsr p bde knr og albuer. Jeg har snublet og falt, p bde den ene og den andre mten, utallige ganger. Jeg har sett de rundt meg falle, og jeg har sett dem reise seg igjen. Jeg har hostet, ftt medisin og nesespray. Blitt tatt blodprver av og ftt klemmer. Dette er et lite utvalg. Noen hendelser strre enn andre, men alle helt ekte. Dette er en liten takkeliste. 

Takk for at jeg, da jeg ble fdt med et stort hull i hjertet, fikk den livreddende hjelpen jeg trengte. Takk til alle p Rikshospitalet som pleiet den skralle lille kroppen dere fikk oversendt da det egentlig var for sent. Takk for at dere opererte meg. Takk for at dere pnet meg opp, lappet meg sammen og reddet livet mitt, mot alle odds. Takk for at mamma og pappa fikk ta meg med hjem fra sykehuset etter mneder med drlige prognoser. Takk for at storesster fikk en irriterende lillesster og for at jeg fikk leve til bli storesster selv.

Takk til dere p kardiologisk avdeling som flger meg opp jevnlig og srger for at hjertet mitt fortsatt funker tilfredsstillende, p tross av at det lekker som ei sil. 

Takk til legene p legevakten som lappet sammen panna mi da storesster og venninnen hennes husket meg ned i Heimen Barnepark.

Takk til sykepleieren som trstet meg da jeg kun fikk lokalbedvelse under operasjon av mine utstende rer. Lydene var motbydelige, jeg var livredd og trsten din var uvurderlig.

Takk til helsesster p ungdomsskolen som trstet meg da jeg var den eneste som ikke hadde ftt mensen eller pupper og var overbevist om at det var noe alvorlig galt med meg. 

Takk til fastlegen som tok meg p alvor da jeg, i en alder av 19 r, klynket "jeg fr ikke puste", og som p en utrolig rolig og sindig mte ga meg et lynkurs i hva angst er. 

Takk til deg som tok meg i mot p legevakten i Oslo en ettermiddag for fire r siden. Takk for at du s panikken, desperasjonen og angsten. Takk for at du lot meg klore meg fast i bordet og at du respekterte meg da jeg pep "ikke rr meg, huden min brenner!" Takk for at du fant et rom til meg hvor jeg kunne vente alene. Takk for at du ikke avviste meg. Takk for at du lyttet. Takk for at du ringte meg dagen etter for hre hvordan det gikk med meg.

Takk til politibetjentene som troppet opp den natten og fjernet han som kun var der for skade meg.

Takk til mine fantastiske tidligere kolleger p et sykehjem i Oslo som gjr sitt ytterste for gi beboerne der en verdig og fin hverdag.

Tusen tusen takk til alle som har srget for at pappa fikk den behandlingen han trengte da kreftdiagnosen var et faktum.

Takk til dere som gipset benet til lillesster da hun brakk det i slalmbakken. 

Takk til dere som tok i mot de premature barna til vennene mine og ga dem en bra start p livet.

Takk til dere som ikke lot venninnen min med svangerskapsforgiftning reise hjem, til tross for at hun nsket det selv.

Takk til dere som, omsider, srget for at en av mine nrmeste venninner ble kreft-fri.

Jeg vet at jeg kommer til trenge dere igjen, og jeg vet at dere er der. Jeg deler dere mer enn gjerne med mennesker i strre nd enn meg selv, og jeg nsker at dere viser deres fra deres beste side! 

Takk for alt, til n - dere rocker. 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!


 

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!