hits

april 2016

Er det greit at pappa skifter bleien min?

De siste dagene har vi blitt rystet av saken der en 31 r gammel barnehageansatt har sagt seg skyldig i seksuelle overgrep i Bergen.

I kjlvannet av avslringene kom det frem at en barnehage i Svolvr over lengre tid har hatt en praksis der mannlige ansatte ikke har bleieskift som en av sine arbeidsoppgaver.

I Osanstua barnehage ble praksisen innfrt blant annet p grunn av den omfattende Bjugn-saken (hvor den tiltalte for vrig ble frikjent p alle punkter. Han har ogs senere ftt medhold i den europeiske menneskerettighetsdomstolen for at den norske stat burde ha behandlet ham som uskyldig ogs i forhold til erstatningssprsml). 

Nyhetsredaktr i Nettavisen, Erik Stephansen, viser i sitt blogg-innlegg til at reaksjonene har vrt merkelig svake. Stephansen peker p det som for de fleste str frem som rimelig tydelig, nemlig at praksiser som dette er direkte diskriminerende og ulovlige. 

- Skjnner egentlig barnehagestyreren hvilken tradisjon hun viderefrer? Jeg tror ogs at denne mistenkeliggjringen av mannlige barnehageansatte virker direkte mot sin hensikt. All erfaring viser at det er penhet som minsker faren for overgrep (kilde: Erik Stephansen).

La det ikke vre noen tvil om at praksiser som dette fremmer en stygg og farlig generalisering. Praksiser som dette forteller for det frste at alle menn er potensielle overgripere, og den signaliserer ogs at de kvinnelig ansatte aldri utgjr noen overgreps-risiko. Dette er stigmatiserende og praksisen diskriminerer menn p verst tenkelige mte. 

Med dette sagt vil jeg lfte frem de som denne praksisen er ment beskytte. Barna. Bde gjennom det ftallet av reaksjoner jeg har sett, og gjennom et noe ensidige fokus p hvordan dette diskriminerer menn savner jeg en drfting av hva kjnnssegregering som dette kan bety for barnet. Er det konsensus at det lre at menn er utrygge er til barnas beste?

Hvordan vil det kunne pvirke et barn  lre at en mann barnet i utgangspunktet stoler p ikke er trygg  vre naken sammen med? Hvilke signaler sendes nr et barn trenger ny bleie og gr til en av de mannlige ansatte, som det kjenner og stoler p, for s bli sendt videre til en kvinnelig ansatt (fordi mannen kun er til stole nr barnet er pkledd)?


Foto: privat

Jeg har diskutert temaet med Maryam Khattak som er psykolog og jobber ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP), og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP), overlege yvind Urnes.

Khattak understreker at barn er utrolig tilpasningsdyktige, men at dette absolutt vil prege dem. De vil stille sprsml ved hvorfor ikke "han" kan hjelpe meg nr jeg trenger det.

Videre forteller hun at hun har vrt p utallige barnehage-observasjoner, og at hun ofte opplever at barn som aldri har mtt henne fr kommer bort og spr om hennes hjelp. Dette gjr de ndvendigvis ikke andre steder, men de anser barnehagen som et trygt sted og alle voksne der som trygge.

Barn primes til tenke at barnehagen er trygg, og at de voksne i barnehagen er trygge. De har lrt at de voksne innenfor barnehagens omrde er til stole p, og at de kan sprre dem om hjelp.

Jeg vil hevde at denne praksisen vil kunne pvirke barnets utvikling med hensyn til tillit, syn p nakenhet, kropp, seksualitet og kjnnsroller. 

Khattak bekrefter dette og forteller at det kan utvilsomt endre deres tillit og ikke minst tilknytning til mennene som jobber i barnehagen. Mentalt vil barna f en annen bevissthet rundt nakenhet og hva som er trygt og greit. 

Dette kan fort sende signaler om at alle menn ikke er til stole p og dette kan skape usikkerhet utover barnehage-arenaen. "Er det greit at pappa skifter bleien min? Kan onkel hjelpe meg ut av klrne mine? Er det lov for broren min bade meg?" og s videre.

Kulturelt s har nordmenn et ganske avslappet forhold til nakenhet, og da spesielt barn. S fort man gjr noe til et tabu i en arena, s vil dette skape utrygghet og tvil p andre arenaer hvor barnet ferdes og oppholder seg. 

Urnes stiller seg ogs kritisk og uforstende til den type praksiser som barnehagen forteller om. 

Han er tydelig p at det sender uheldige signaler til barn om at de ikke kan vise seg naken for menn, og at dette vil oppleves som uforstelig for barnet. Det blir umulig begrunne rasjonalitet for en slik praksis.

Urnes understreker ogs at det ikke er dekning for tro at menn generelt ikke kan styre sin seksuelle atferd overfor barn. Vi vet at kvinner ogs begr seksuelle overgrep overfor barn. Dette gjelder ogs overfor egne barn. Skal man mistenkeliggjre kvinner generelt av den grunn? Menn er like gode omsorgs- og tilknytningspersoner som kvinner er, noe som understttes av tilknytningsforskning. Det er like naturlig for menn som kvinner foreta bleieskift p sm barn nr de er interessert i omsorgsarbeid.

Dette sender ogs sterke signaler til foresatte, og da srlig fedre, som jeg syns det er verdt si noe om. Ved forby menn skifte bleier og vre alene med barna sier barnehagen at "i vr barnehage er vi ikke trygge nok p vre mannlige ansatte. De kan godt vre fedre p privaten, men her i barnehagen fr de ikke skifte bleie. Vi lar forvrig barna sitte p fanget, leke og herje med de samme, mannlige ansatte, men unngr bleieskift."

At voksne til tider har et forskrudd forhold til det mannlige kjnn og nakenhet, br ikke pvirke hverdagen til barna. Barna br absolutt f oppleve at bde menn og kvinner kan gi omsorg og trygghet, ogs i form av bleieskift.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!


Foto: privat. 
 

Drlige vaner, forhnds-dmming og skam

En av mine favoritt-damer skrev tidligere denne uken et innlegg hvor hun avslrer noen av sine drlige vaner. For det frste syns jeg at hennes liste var veldig "snill", for det andre fikk den meg til tenke p mine egne drlige vaner (som det er overraskende mange av).

Les Carinas innlegg Mine drlige vaner

I tillegg til  nikke anerkjennende til punkter som at jeg drikker altfor lite vann, slumrer for ofte og for lenge og at jeg avbryter folk kan jeg fye til flgende: 

Jeg skriver lister over gjreml som aldri blir gjort. Disse listene skrives sirlig p fargerike lapper, og jeg kan gjerne skrive 4-5 stykker fr jeg syns de ser bra nok ut. Lappene henges med stor iver p kjleskapet eller p kontoret, men det er sjelden at punktene krysses av. 

Jeg er lat, og ser altfor mye p serier nr jeg egentlig br gjre andre ting. Hva da vaske klr, trene og stvsuge? Jeg har jo ullpledd, Bulmers og en dachs som elsker ligge og kose i sofaen. 

Jeg forteller hvite lgner for komme meg unna avtaler jeg egentlig vil gjennomfre. Detter gjelder spesielt dater. Jeg kan ha de morsomste samtalene p diverse medier, men gjennomfre de hersens frste-datene? Nah. 

Jeg er dnn avhengig av vre online, og jeg br i fullt alvor komme meg p sosiale medier-avvenning. 

Jeg surner lett av tro at folk ikke liker meg, og blir snn gi meg oppmerksomhet og bekreftelse-needy. Dette henger drlig sammen det faktum at jeg egentlig ikke bryr meg om bli likt/ikke likt. Kan kronisk ambivalens sies vre en drlig vane? 

Jeg drikker for mye sjokolademelk. Er det innafor at for en 33-ring drikke sjokolademelk til frokost og kveldsmat? Nei? Ups. 

Jeg liker litt for godt ikke ha p meg klr og ser alltid (!) ut som en slask nr jeg er hjemme. Dette kan ogs svinges opp til punkt nummer tre. Er den stramme buksa og bh'en allerede vrengt av kan jeg lett finne p pynte en smule p sannheten for slippe det slitet det er ta p voksen-klr og g ut dra. Jeg er fryktelig hjemmekjr og avlyser fort avtaler hvis det ikke kan foreg hjemme hos meg selv.

Jeg fr angst av ikke svare p meldinger. Dette resulterer i at jeg alltid svarer, ofte avvisende men dog, slibrige ekser med sine trttende fremstt, og p lugubre henvendelser fra folk som ikke fortjener respons.

Jeg er selvopptatt og er veldig flink p vrenge samtaler over p egne erfaring som kan knyttes til temaet som er p bordet. Her kan jeg ogs nevne at jeg lett glemmer veldig hva man forteller deg og skylder alltid p "det har du ikke fortalt meg!" Jeg kan ogs forske  trumfe gjennom ting/planer ved spille p drlig samvittighet hos motparten. ver meg p ikke gjre noen av disse tingene! 

Jeg blir mkk irritert p venninner som ikke er like glad i ha konkrete avtaler som meg. Til vre tildels impulsiv er jeg sjukt avhengig av tidsbestemte avtaler forholde meg til. 

Jeg har hpls privatkonomi. 

Jeg forhndsdmmer folk. Eksempelvis er det helt uaktuelt sveipe en fyr p Tinder inn i ja-bunken om han har en feit tribal p armen. Ok, vi var mange som var unge og dumme p nittitallet og trodde den piggtrd-, tribaltattooen eller det kinesiske tegnet var en kjempegod ide (undertegnede inkludert), men jeg dmmer deg likevel. Hardt. 

Noe annet jeg dmmer er folk med drlig humor. fylle mitt eget punkt om selvopptatthet og tenke at jeg kanskje bare er sr? Nope. Senest i gr var jeg p stand up med ulike komikere, og det var ikke mange gangene jeg lo hyt. Er du komiker og bygger showet ditt p at dama di er feit, at du har en usexy kropp og at du ikke skjnner at dama di vil ligge med deg, knulle-humor og vitser basert p typiske "jenter er snn og snn" er du bare en rva komiker med lavpannehumor. Og jeg dmmer deg. 

Et annet eksempel er da jeg dmte en fyr p toget mellom Manchester og Crewe i forrige uke nedenom og hjem. Hans kriminelle handling? spille altfor hy musikk med headphones som lakk lyd, ha dreads og legge fttene i setet. Du kan tro jeg dmte, og du kan tro jeg flte meg som en bitter, gammel bitch da han frst tilbd seg hjelpe meg med kofferten min, fr han bar alle handleposene til en eldre mann inn i en taxi. 

Nr min egen forhndsdmming treffer meg trynet (noe den ofte gjr) skammer jeg meg. 

Jeg skammer meg. Mye. Jeg skammer meg over dmme, over ikke trene, over aldri fle meg bra nok og jeg skammer meg over skamme meg. Skam fortjener et eget innlegg. 

Lese mer om dette?

Sjekk ut innleggene 50 shades of drlige vaner og Guilty pleasures og skam til massene!

Hva er din verste uvane? Please share! 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!





 

 

 

Ett steg nrmere status som hardbarka turjente?

//Dette innlegget er frst publisert p Turjenter.no. der jeg skriver om turer og friluftsliv. 


For to dager siden satt jeg i solveggen p Beitostlen med en iskald l, venninner og musikk i bakgrunnen. Jeg nt  sitte med bena hyt mens langrennsfolket kavet seg forbi p rtten sn, og jeg tok meg selv i tenke at jeg er glad snen snart er borte i marka. Jeg er glad jeg kan g med lettere sko og at dachsen kan treffe bakken med beina fremfor crawle.

Jeg gleder meg alltid til vr og sommer, men i r kjenner jeg at jeg gleder meg mer enn vanlig. Tankene om skog og mark tar stadig mer plass enn drmmer om sene ute-kvelder p Grnerlkka, og jeg lengter etter den frste helgen jeg har fri og kan pakke sekken. Jeg har alltid elsket friluftsliv, men denne kriblende utlmodigheten etter komme meg ut er ny. Jeg tenker mer p trene blodspor og at prvesesongen er i gang enn jeg tenker p danse, og jeg ser (nesten) mer p turutstyr p nett enn jeg ser p sko.


 

For en som allerede klr i kroppen etter komme seg ut p minieventyr var bok-lansering av boken#Mikroeventyr med pflgende foredrag et godt innskudd i inspirasjons-banken. f servert gode historier og tips for hvordan komme seg ut p tur og eventyr ved hjelp av enkle midler var midt i blinken for en halv-nevrotisk turjente. Takk til Marius Nergrd Pettersen og Mikkel Soya Blstad for gi et et levende innblikk i deres mikroeventyr-verden! Jeg ble s inspirert at jeg likes godt rasket med meg to signerte eksemplarer av boken ? og fikk den ene signert til en hittil navnls, sporty turjente. Vil du ha den?  Se nederst i innlegget for hvordan du kan sikre deg et eksemplar!

Jeg gleder meg til pakke sekken med alt det stresset det innebrer (hva skal jeg spise, hvilken sovepose trenger jeg n, hvor kaldt blir det mon tro), til snuble inn p en full buss og sette snuta mot marka.

Jeg gleder meg til fiske (ikke ndvendigvis for f fisk, jeg hadde ikke visst hva jeg skulle gjre med den), f gnagsr p svette skuldre, leke med GPS,  prve ut den nye ksa mi, tenne bl helt uten hjelp, klne med sette opp teltet, spise halvbrent bacon til frokost, pusse tenner i bekken og lese bok i teltet med hodelykt.

Vrens og sommerens turplaner inneholder forelpige punkter som utforske Nordmarka og dra p tre ulike fjellfestivaler (RondastkVinjerock og Trollrock ? som jeg vil skrive mer om senere), padle kano (noen som vil ta meg med p kanotur, si?). Jeg har endelig ftt den motivasjon jeg trengte for ta sertifikatet, og s fort jeg er ferdig skal dette feires med kjre til, og parkere et sted langs Peer Gynt veien. P med sekk ? vandre innover i fjellheimen ? opp med telt ? nyte.

Herrejemini jeg gleder meg til denne tur-vren og -sommeren. Betyr dette at jeg er ett steg nrmere status som ekte turjente?

//Vil du vinne et eksemplar av #Mikroeventyr? Alt du trenger gjre er like innlegget p Instagram eller Facebook og skrive en kommentar om hvor ditt neste eventyr gr! 

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

IMG_0502

 

Jeg kommer aldri til vre en brekkstang for hobbyrasister

Seks dager er gtt siden jeg skrev innlegget Fitte, jde eller kdd? som en umiddelbar reaksjon p Karpe Diems lt Attitudeproblem. Etter dette har debatten svingt mellom dem som mener at rap-duoen m spille inn lta p nytt, de som ler av oss som forsker lfte frem det problematiske ved at jde er et velbrukt skjellsord i Norge, de som hiver seg p enhver anledning til diskutere Israel- og Palestina og de som ikke lar muligheten g fra seg til spre rasistisk hat - og da med Karpe Diem som ml. 



Foto: Scanpix

Til dere sistnevnte vil jeg si at det er totalt uaktuelt at min jdedom brukes som alibi for spre hat og rasisme.

Jeg vil aldri vre et alibi for dere som velger sende trusler til meningsmotstandere. Jeg kommer aldri til vre en slags brekkstang for hobbyrasister som trenger rettferdiggjre egne fordommer.

Jeg tar selvkritikk og innser at det var en rookie-mistake hpe p en sivilisert debatt. Shame on me. Bare for ha en ting klart (og n er det viktig at dere som sender meg meldinger ment oppdra meg flger med): jeg hevder ikke og har aldri hevdet at Karpe Diem er jdehatere. Jeg er heller ikke enig i at de er under cover terrorister som br sendes tilbake der de kom fra. Det ville i s fall ikke blitt s langt: Chiraq Patel er fdt p Lrenskog og Magdi Ytreeide Abdelmaguid er fdt i Oslo. 

Jeg er igrunn ikke s interessert i diskutere hvor de stiller seg i hele jde-debatten. Jeg er mer interessert i diskutere den kende normaliseringen av jde som skjellsord. Beklageligvis (for Karpe Diem og meg som fan) ble deres lt en slags inngangsport til et tema mange penbart engasjerer seg kraftig i. 

Jeg ble i kjlvannet av mitt innlegg invitert til Ukeslutt i  NRK, men jeg hadde dessverre ikke mulighet til delta. Dette angrer jeg p, da jeg har et sterkt nske om lfte debatten vekk fra Karpe Diem og heller fokusere p at det bruke jde som skjellsord slettes ikke er kontroversielt i dagens Norge. Det er jo akkurat dette som gjr lten problematisk!

I innlegget viser jeg til min reaksjon som personlig og flelsesmessig, og peker samtidig p tendensen til at mange oppfatter diskusjoner omhandlende jder som et innspill i Israel- og Palestina-debatt. Noe av det jeg nsker peke p er at koblingen jde-Sharon-Israel i beste fall er uheldig. P samme mte som at ikke alle muslimer sttter Hamas, sttter heller ikke alle jder Sharon. Jeg opplever at teksten underbygger en oppfatning om at jder kan holdes ansvarlig for midtstenkonflikten og Israels krigfring. Det skille mellom personer som er jdiske og Israels politikk br strengt tatt ikke vre s vanskelig.

Nei, jeg mener ikke at lta br spilles inn p nytt. Jeg syns lta kan st som en pminner p at vi tolker lter forskjellig, og at ulike tolkninger kan bidra til lfte frem viktige debatter. 

Nr det er sagt s mener jeg utvilsomt at Karpe Diem kunne gitt bedre uttrykk for forstelse og respekt for at lten av mange ble tolket i den retningen den gjorde, fremfor forklare dette med at s mange misforstr. Karpe Diem sier de ikke har ment teksten slik mange har tolket den, men det endrer ikke p det faktum at mange tolket teksten akkurat slik. Tolkninger er subjektive og er det rett forvente at alle som hrer en lt har mastergrad i tekst-tolkning? 

Koblingen med Sharon er direkte klnete og ufin, og det er tydelig at det er vanskelig for mange (kommentarene og reaksjonene viser dette) skille mellom politisk sak og person.

Jeg har i etterkant hrt p sangen flere ganger med Karpes forklaring i bakhodet, og jeg sitter fortsatt med samme flelse som jeg gjorde da jeg hrte den frste gang; nemlig at sangen gir ungdom en mulighet til rappe jde i kor p lik linje med andre negative ord, uansett hvilken forklaring Karpe kommer med.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.
Foto: privat festival-minne.

Kjre brudgom som oppfrte deg som et svin i helgen.

Kjre soon to be brudgom som koste deg maksimalt i ditt eget utdrikningslag i helgen. Kjre forlover og kjre kompisgjeng som stod p sidelinjen og applauderte mens deres gode venn kose som en lve sluppet ls blant halte gnu-kalver. 

Du, som har fridd til din kjre, og med dette erklrt din trofaste kjrlighet til annet menneske. Du, som har s kule kompiser at ingen av dem mente det var det fnugg feil at du i ditt utdrikningslag var utro mot det samme mennesket som du skal elske og re resten av ditt liv (med mindre dere havner blant de 50% som skilles). 

Kjre brudgom som oppfrte deg som et svin i helgen.

Jeg hper hun du skal gifte deg med koser seg minst like mye i sitt utdrikningslag. Jeg hper hun kliner med minst to ulike karer (tallet er tatt etter det antallet damer jeg s at du klinte med). Jeg hper hun blir beflt over hele kroppen p dansegulvet av ukjente mannehender. Jeg hper hun drar opp genseren slik du dro opp genseren p flere jenter, for s kna brystene deres som en dreven brdbaker. Jeg hper hun plasserer hnden nedi buksen p minst n engasjert og villig fyr p dansegulvet, og jeg hper hun slikker alle menn hun treffer i ansiktet. 

Jeg hper hun har like gode venner som deg, som p sprsmlet "er ikke dette litt.. eh.. ugreit?" svarer "haha det er jo utdrikningslaget hennes og hun er jo bare drita!"

Jeg og flere andre kom i samtaler med brudgommen og hans kompiser vite til at ingen av dem mente at oppfrselen hans var det spor problematisk. Av ren nysgjerrighet spurte jeg flere andre menn p samme sted (som ikke kjente dem) hva de hadde gjort om det var deres kompis som tsa seg rundt p den mten. Jeg fikk utelukkende svar som "gitt han en kondom og klappet han p ryggen". Der og da ble jeg s perpleks at jeg ikke kom p stort annet enn ppeke at det heter *et kondom. 

Til denne patetiske kompisgjengen vil jeg bare si at jeg hper konene deres har en helsikes tur p byen mens dere leker ungkarer p fjellet. Eller er det konsensus at denne typen oppfrsel kun er ok s lenge det er i eget utdrikningslag? Er det bare jeg som mener at oppfrselen ogs denne dagen teller?

Jeg tar meg selv i sprre om alle menn er s opportunistiske? Og hva med oss damer? Jeg har vrt i utdrikningslaget til flere venninner, og det blir naturlig  trekke paralleller til hvordan det pleier foreg i min gjeng. Jeg kan love at jeg ikke har opplevd lignende, og om noen av mine oppfrte seg snn i fylla ville jeg sagt akkurat hva jeg mente om denne oppfrselen. 

Min og mine venners erfaring tilsier at det bare er unntaksvis jenter (og menn som jeg kjenner) oppfrer seg slik i utdrikningslag, men p de jeg mtte i helgen virket det som det er regelen at alt er lov i utdrikningslag. 

Er det greit kline, kl p pupper og mer eller mindre fingra ei dame p dansegulvet s lenge det er i ditt eget utdrikningslag? Hvis svaret er ja; takke meg til vre singel! 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.







 

Imamen m beklage? Det holder ikke.

Imam Nehmat Ali Shah er tilbake i Norge etter ha gitt sin offentlige sttte til en drapsmann. 

Imamen har ved flere anledninger gitt sin sttte til Mumraz Qadri som i februar ble henrettet i et pakistansk fengsel, etter at han i 2011 tok livet av guvernr Salman Taseer med 28 skudd.

Fr dagens presseseanse bekrefter moskeens styreleder, Ghulam Sarwar, til  Nettavisen at Shah fr fortsette som imam i Norges strste mosk til tross for ha kommet med sttteerklringer til en drapsmann. Shah har bde deltatt p en minnemarkering for drapsmannen Mumtaz Qadri i Pakistan og p en demonstrasjonen i Oslo.

Sarwar har tatt avstand fra Shahs holdninger, men har vrt vag med hensyn til konsekvenser dette vil f for imamens arbeidsforhold. Han har utsatt ta et tydelig standpunkt med at disse samtalene skal tas nr imamen er tilbake i Oslo. 

Vel, n er han tilbake i Oslo og et standpunkt er tatt. Imamen fr fortsette i sitt arbeid uten andre konsekvenser enn at han m beklage. Er dette en vits? Dette er en religis leder ved Norges strste moske, som gjentatte ganger har tatt et standpunkt med hensyn til drap og terrorhandlinger.

Jeg har i tidligere innlegg lftet frem det faktum at viktige talspersoner for det muslimske og pakistanske miljet i Norge fordmmer imamens handlinger. I det samme innlegget ytret jeg et hp om at dette ville kunne bidra til at ekstremister ser at de ikke har mye sttte i det muslimske miljet Norge. Hva signaliserer det da at moskeens styre sttter imamen? Nei, ta avstand i media er ikke holdbart i denne saken! 

I et oppflgende innlegg belyser jeg hvordan moskeens ledelse ikke er valgt, men pekt ut. Jeg argumenterer videre for at dette styresettet p ikke str i samsvar med et demokratisk samfunn, og at et religist milj som styres av stammeledere ikke hrer hjemme i noe moderne demokrati.  

Les innlegget Den som truer og kan vre sterk, er den som bestemmer.

Styreleder Ghulam Sarwar har til Nettavisen uttalt at en ansatt er en ansatt. Han uttalte videre at de ikke kunne lse saken p 1-2-3, og p tross av hans pstand om at ingen i styret sttter imamens handlinger fortsetter alts Shah i sin stilling. 

Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at moskeens styre ikke ser det srlig problematisk utbetale lnn til personer som sttter drap og terrorhandlinger. Han trenger jo bare beklage, eller hva?

Her er det jeg som m si unnskyld. Unnskyld meg, men at denne mannen bare skal trenge beklage for deretter f fortsette sitt virke som religis leder og forbilde? Nei, det er ikke holdbart! Det er p tide med et oppgjr med de ekstreme holdninger i alle leire som ikke gjr annet enn skape et mer polarisert samfunn! 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.



 

Fitte, jde eller kdd?

14. mars var jeg s heldig f vre med p feiringen av Rockefellers 30 rs-jubileum. Et av kveldens absolutte hydepunkt var for meg , for frste gang, se Karpe Diem live. For meg er Karpe en viktig stemme, bde utifra et samfunns- og individperspektiv. De lager sanger som ikke bare er dansbare, de rapper om temaer som er viktige og provoserende, de utfordrer, konfronterer og gr imot strmmen. Jeg har hatt sanger som Her, Byduer i Dur, Sminke, Blood og Tog p repeat mens jeg har rsket tak i eget tankekjr og jeg har danset inn sommerkveld etter sommerkveld til Jens og Piano.


Foto: Scanpix

Kanskje fordi jeg til tider har et noe panegyrisk syn p disse gutta blir det leit hre dem henge ut en allerede utsatt minoritet. Det gjr det ekstra leit og personlig nr jeg selv tilhrer denne minoritetsgruppen. Norske jder m leve med hre jde bli brukt som skjellsord, og at profilerte artister er med p dette blir som  sparke noen som ligger nede. Jder er en bitteliten minoritetsgruppe her i Norge, og er med dette spesielt utsatt.

Eliana Hercz viser i sin kronikk i Aftenposten til hvordan nettsiden genius.com analyserer Karpe Diems nyeste lt Attitudeproblem:

Her angriper Magdi Ariel Sharon med blant annet mene at han er verre enn alle de tingene han nevner: Det er ikke tispe eller pd jeg mener, eller bikkje eller bg eller skjge jeg mener, som tilsier at Ariel Sharon ikke kan beskrives selv med disse ordene, da Magdi ser p han som mye verre.

Jeg nsker, som Hercz,  understreke at heller ikke min reaksjon kommer av det fokus som rettes p Ariel Sharon, men at jde og bg fortsetter  normaliseres som negativt ladede ord. I verslinjen sidestilles jde med ord som fitte og kdd, og det kan vanskelig bortforklares med annet enn at Karpe Diem mener jde er et ord det er legitimt sette negativt fortegn foran. 

For meg blir dette et sterkt signal om at jdehat kan unnskyldes som Israel-kritikk. Tekster som dette legitimerer at antisemittisme kan brukes som Israel-kritikk, uansett hvor elskelige den som serverer ordene er. 

Nr vi vet at jde er det vanligste skjellsordet i norske skolegrder slr teksten veldig feil ut, og for meg (Linn, 33) som er bde Karpe-fan og jde blir dette personlig. Det blir vondt, srt og det er en stor kamel svelge - uavhengig av om den er servert p slvfat fra en rapduo jeg er stor fan av. Faren med ukritisk slenge ut tekster som dette er at det sparke minoriteter og utsatte grupper som jder og homofile blir normalisert i kende grad.

I en av rets russelter omtales jenter som horer, tser og fitter. I en tekstlinje synges det slayet mer fitte en Hitler slayet jder. Sangen har, med rette, mottatt massiv kritikk. Det rare er at de fleste reagerer utelukkende p kvinnesynet, men at ingen nevnder nazi-referansen med et ord. 

Da jeg var jdisk menneske-bok for Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek var mange av ungdommene overrasket over hvordan jeg s ut. Jeg ser visstnok ikke ut som en jde. Da jeg spurte hvordan de var forberedt p at jeg kom til se ut svarte de fleste mrkt krllete hr, rare klar og stor nese. P sprsml om hvor mange som hadde hrt jde bli brukt som skjellsord rakk alle opp hnden. Alle.

Min jdedom sitter i magen, i ryggraden og i blodet. Min jdedom er mormor. Den er chanukka og torah, challah, latkes, klezmer og Spellemann p taket. Den er Vilnius og hanskemaker-oldefar. Den er kjenne meg som meg, uten at jeg ndvendigvis skal behve  forklare det p noen annen mte. Min jdedom betyr krympe meg hver gang noen diskuterer Israel- og Palestina fordi jeg vet hva som kommer. Hva de tenker. 

Jeg har blant annet opplevd bli spyttet etter p vei ut av 20-bussen, etter at to menn hadde stirret hardt p Davidstjernen min hele veien fra Ullevl Sykehus til Sagene. Det kan ha vrt tilfeldig, men det fltes virkelig ikke snn.

Jeg har gjentatte ganger mtte snakke imot eldgamle konspirasjonsteorier om den evig griske jden p fest, og jeg har mttet overse kommentarer som du er vel ikke en snn ordentlig jde etterfulgt av latter. Jeg har sttt i bar-k p et utested p Grnerlkka og blitt fortalt av en totalt ukjent fyr at han hatet tre ting mer enn noe annet; muslimer, negere og jder. 

Opplevelser som dette bagatelliseres og bortforklares ofte som spk, men for oss som kjenner sidestillingen av jde med ord som fitte og kdd p kroppen er dette ingen ubetydelig bagatell. Det er personlig.

Min jdedom er ikke en stor del av min hverdag, men den dukker opp med ujevne mellomrom. Som nr to av idolene mine spytter kulturarven min i ansiktet og kaller meg fitte i samme vers. 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.


Foto: privat/At the Memorial to the Murdered Jews of Europe (Berlin). 

Sexvettregel nr. 1: kvinne, g ikke alene uten sykkelbukse!

Kjre russ.

Jeg hper dere har ftt en fin start p russetiden, og at disse ukene ender i fine minner om fest og moro. Jeg hper dere fr en fin avslutning p 13 rs skolegang, og at dere sitter igjen med gamle og nye venner. Jeg hper dere tar vare p hverandre, og at spesielt russejenter tar vare p seg selv - ved for eksempel ha p sykkelbukse under russedressen. Hvis ikke kan dere risikere bli voldtatt, og har du ikke tatt dine forhndsregler vil du av enkelte bli holdt delvis ansvarlig for overgrepet du er blitt utsatt for. Det som kan oppleves som ekstra vondt er at deler av dette ansvaret vil de som angivelig skal jobbe med forebygge og etterforske kriminalitet plassere p deg.

- Det viktigste er at jentene ikke blir overstadig beruset og vaser rundt alene (Kre Birkeland, lensmann i Gjesdal kommune).

Kre Birkeland, lensmann i Gjesdal kommune, har flgende rd til russ som nsker  sikre seg mot overgrep (..):

- Det viktigste er at jentene ikke blir overstadig beruset og vaser rundt alene. Det er viktig at de holder seg flere i sammen. Ett tips, som mange russejenter har fulgt i mange r, er ha sykkelbukse under russedressen. Da skal det mer til for at det skjer noe uten samtykke. Det er ikke slik at jeg oppfordrer jentene til g i sykkelbukse, det er rett og slett et tips, og det er det forskjell p (kilde: Dagbladet). 

Slik jeg ser det er ikke disse rdene annet enn hrreisende. Tenk  anmelde voldtekt p hans lensmannskontor, og bli mtt med sprsmlene "hadde du p deg sykkelbukse?", "var du for full?" og "du vaset vel ikke rundt alene?"

Hvorfor kommer ikke politidirektr Odd Reidar Humlegrd eller justisminister Anundsen p banen her? Er det greit at deres ansatte kommer med slike offentlige uttalelser og "rd" i kraft av sin stilling? Det er jo hinsides all fornuft at en som jobber med forebygge og etterforske kriminalitet kan komme med slike uttalelser uten at det fr konsekvenser. Her burde deres overordnede ut g offentlig ut og vre tydelige p at dette ikke er deres standpunkt med hensyn til ansvarsfordeling i voldtektssaker.

Det sier seg selv at ethvert individ innehar et visst ansvar for passe p seg selv - det vre seg jenter og gutter. Vi vil aldri komme unna at det finnes rva folk som bryter seg inn i hus, stjeler sykler, slss i fylla eller begr seksuelle overgrep, men det er stor forskjell mellom det be folk lse syklene sine og tipse jenter til beskytte seg med et ekstra lag klr. P samme mte som en sykkeltyv klipper en ls vil en overgriper mest sannsynlig klare  dra ned den sykkelbuksa like lett som de klarer dra ned ei stringtruse, s jeg forstr ikke hvordan dette er et relevant eller nyttig tips. Det er viktig se forskjellen mellom det passe p seg selv og de rundt seg, og legge ansvar og skyld over p offeret. Jeg forstr at disse rdene er gitt i beste mening, men de er i beste fall uheldig formulert.

Det er ikke offeret sin skyld eller feil om noen velger beg seksuelle overgrep.

Hva blir det neste? Anti-rape underwear og kyskhetsbukse?

Uansett hvor mange ganger noen har blitt pminnet om ikke dra p fest med ukjente, og allikevel gjr det, s er det aldri offeret sitt ansvar ikke bli voldtatt. Det er ikke offeret sin skyld eller feil om noen velger beg seksuelle overgrep.

Jeg opplever at det til stadighet dukker opp saker hvor ordensmakter gir kvinner retningslinjer og rd for unng voldtekt. 

Tidligere i r var det etterforskningsleder ved avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo, Frode Solheim Hansen, som var ute med sine gode rd. Han understreker riktignok at det alltid er overgriperen som har ansvaret nr han begr en straffbar handling, men rdene gr allikevel ut til kvinner (kilde: Nettavisen).

TIL ENKELTPERSONER:

  • Pass p deg selv.
  • Ikke dra p nachspiel uten venninner.
  • Ikke dra p nachspiel med fremmede menn og sov over.
  • Ikke drikk for mye. Overgripere utnytter berusede kvinner.
  • Reis hjem sammen med noen etter en tur p byen.
  • Pass p venninner, g gjerne inn to og to p toalettet.

NB! I en tidligere versjon av denne artikkelen ble Hansen sitert p at politiet ikke anbefaler kvinner ta taxi hjem alene. Dette sitatet er trukket tilbake, og endret til: - Vi advarer ingen mot ta taxi hjem alene.

I utgangspunktet anbefalte han alts ikke kvinner  hverken ta taxi alene eller g hjem alene. Kult vre enslig kvinne da? Enslig kvinne, bare bli hjemme du (snn for sikkerhets skyld). 

S lenge politiet kommer med advarsler utelukkende rettet mot kvinner vil fokus i overgrepssaker bli feil, uansett hvor gode intensjonene er.

Politisk rdgiver for Amnesty har flgende tips:

- Snakk med noen og sk hjelp dersom du har opplevd overgrep. Mange synes det er vanskelig prate om, og f melder til politiet. De m vite at det aldri er deres feil. Fr du ikke den oppflgingen du trenger kan du slite mye i ettertid.

I et intervju med Nettavisen sier politidirektren fra februar i r at politiet har jobbet mlbevisst med forebygge og f tilbyeligheten til anmelde opp. Nr det gjelder voldtekt av voksne anslr politiet at det kan vre snakk om 12.000 voldtekter i ret og at bare 10 prosent anmeldes.

Vel. Jeg vger pst at rd og utsagn fra politiet om at du ikke m g alene, ikke m bli for full og at du br ha p sykkelbukse for  beskytte deg mot voldtekt ikke akkurat senker terskelen for henvende til politiet for hjelp. 

Det er verdt bemerke at disse rdene ofte er s banale at de heller til det latterlige. Alle vet at det ikke er lurt drikke seg for dritings, bli med en ukjent person (uavhengig av kjnn) p nachspiel, overnatte hos fremmede (ogs uavhengig av kjnn) og s videre. Vi trenger ikke politiet til informere om dette.

Det vi trenger er et politi som sier at om en person er dritings, blir med deg hjem frivillig og sovner i sengen din s er det utvilsomt straffbart ha sex med denne personen! Det er faktisk s enkelt som at nei er nei, og at et fravrende ja er ogs nei. Om den du ligger i sengen sammen med sover eller er for full til si nei er det definitivt ikke et ja. Her gjelder alts ikke "den som tier samtykker". 

Om den du ligger i sengen sammen med sover eller er for full til si nei er det definitivt ikke et ja. Her gjelder alts ikke "den som tier samtykker". 

Det kan se ut som om russens organisasjoner og Amnesty har bedre rd komme med enn politiet. Dessverre er det ikke de man m g til for anmelde en voldtekt (se nederst i innlegget for sexvettregler). 

For hver advarsel fra politiet rettet mot kvinnen kan det vre n voldtekt hvor offeret skamfullt ikke tr anmelde, og som tenker at det er ens egen skyld. Beklager, men det er ikke nok at politiet presiserer at det aldri er offeret sitt ansvar samtidig som de henvender seg til kvinner med sine rd. 

Jeg vil komme med flgende oppfordring til politiet: 

Et Google-sk p "voldtekt ikke g alene" gir treff p mange nyhetssaker fra 2007 og frem til i dag hvor diverse ansatte i politiet advarer kvinner mot g alene. Disse burde enten f munnkurv eller ny opplring. Burde ikke politiet fra verste hold heller g ut og plassere ansvaret der det hrer hjemme, fremfor komme med rd som innskrenker min og andre kvinners frihet? 

Hvis jeg gjr samme Google-sk om 12 mneder; hvor mange nye saker med rd rettet mot potensielle ofre vil jeg f opp? Jeg oppfordrer med dette alle som er enige om legge mer press p politiet om endre deres retorikk og de signaler det gi rd som dette sender! Del innlegget og tagg gjerne politiledelsen eller verste sjef Anundsen!


Sexvettreglene (hentet fra russ.no - Amnestys kampanje mot voldtekt):

  1. Du har rett til bestemme selv over din egen kropp og seksualitet. Du avgjr selv nr, hvor, og med hvem du vil ha sex med.
  2. Du skal respektere at andre mennesker har den samme retten.
  3. Du skal bare ha sex med den som har gitt sitt tydelige og frivillig samtykke til handlingen.  Samtykke kan uttrykkes gjennom ord, kroppssprk eller p andre mter. Er du i tvil, spr!
  4. Du kan ombestemme deg. Du skal ogs respektere at andre kan ombestemme seg.
  5. Fravr av et nei er ikke det samme som et samtykke. En person som er svrt beruset eller som sover kan ikke samtykke til noe som helst. 
  6. Ta vare p hverandre, og bry deg om hva vennene dine gjr!

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.






 

Lenge leve kjrligheten!

For en lykkedag! 

Det gleder meg massivt se at kirkemtet pner for homofile gifteml ved g inn for en ny vigselsliturgi for likekjnnede. Solen skinner og kjrligheten seirer atter en gang! 

Jeg fikk for en tid tilbake sprsmlet "hvordan mler man en forelskelse?" og ble svar skyldig. Hvordan kan man mle en forelskelse, og hvem har rett til sette en merkelapp p kjrlighet? Hvem er det opp til avgjre hvem du eller jeg kan elske, og hvem skal avgjre nr det er nok kjrlighet i verden? Hvem har makten til si at kjrligheten mellom to mennesker ikke er ekte nok, ren nok og i trd med samfunnets spilleregler? Hvem kan noen gang si at andres kjrlighet ikke godkjennes fordi de ikke flger en fastsatt mal?

Kjrlighet er kjrlighet. For noen er dette en selvflge, for andre en evig kamp. Hvordan kan det vre verre at to mennesker skal ha lov og rett til elske og re hverandre enn at de samme menneskene krenkes av sine medmennesker kun p bakgrunn av hvem de elsker? Hvordan i alle dager krenker det deg, eller kirken, at to likekjnnede elsker hverandre og nsker gifte seg? Hva er mest krenkende? kalle noen for blasfemiske og kaste ukvemsord etter dem, eller elske et annet menneske? Har du et godt svar s spytt ut! 

Til dere som siterer bibelen for rettferdiggjre et tankesett som hrer hjemme i middelalderen; jeg regner med at dere flger alt som str i bibelen til punkt og prikke? To av mine favoritter er 1. Mosebok kapittel 3:16 som sier tydelig at mannens skal rde over kvinnen. En annen favoritt 2. Mosebok kapittel 21:17 som legger fringer for de regler en mann m flge ved salg av sine dtre som slaver. La oss ikke glemme 3. Mosebok kapittel 13:40 som sier at skallede menn med utslett i hodebunnen skal rope "uren, uren" nr han beveger seg i offentligheten. 

Jeg er sjeleglad for at vi har en kirke som evner flge med i tiden, og som moderniseres i takt med samfunnet. Jeg er sjeleglad for at et flertall p 88 av de 115 delegatene stemte for den nye liturgien som vil komme i tillegg til dagens ekteskapsliturgi. Jeg er sjeleglad for at alle som nsker inng ekteskap n vil f muligheten til dette, uavhengig av kjnnet til den de nsker leve resten av sitt liv sammen med. Jeg er sjeleglad for kunne si et rungende gratulerer til alle som har mttet sette kjrligheten p vent for kunne gifte seg med den de elsker, p den mten de nsker, men som n kan trykke p play! Det er game over for motstanderne, og K.O for alle oss som mener at kjrlighet er kjrlighet!


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!



 

Sol, sndag og Grnerlkka blir nesten litt for mye for en halvgretten sjel.

I dag planla jeg skrive et humoristisk og kvikt innlegg som en del av Oslo-fljetongen. 

Jeg skulle starte med fortelle om den milde depresjonen og de helsikes angstanfallene som med ujevne mellomrom har sparket meg i solar plexus de siste tre ukene, og jeg skulle pakke alt inn i en ode til Grnerlkka badet i sol. Ideen var bygge innlegget rundt bursdagen min i forrige uke, og dele noen tanker om den sinnssyke panikken jeg plutselig har for bli eldre. I et kreativt og rlig yeblikk tenkte jeg p krydre med en setning eller to om han jeg Tinder-kidnappet for en mneds tid siden, og som jeg gikk p en aldri s rliten smell med forrige fredag. Han som ikke vil det samme som meg og som jeg selvsagt har vrt altfor rlig med. Han jeg slenger mugne kommentarer til fordi han gr med skihansker p byen og har vaffeljakke, fremfor si "ja, vi er altfor forskjellige - men hey. Jeg liker deg. Du er irriterende som pokker men det er bare snn det er. Lik meg tilbake a?" 

Soundtrack: Campside Dream - Crush. 

Jeg har ofte disse personlige og liksom kvikke innleggene i hodet, men s fort jeg setter meg ved pc'en er de forsvunnet som dugg for solen (eller en kald l foran meg). I dag er en snn dag, og jeg kapitulerer. Fremfor kvikt, gy og flelsesladd slenger jeg derfor ut noen ord om ske tilbake til gatene som gang p gang pynter lipglossen med et smil, lungene med byluft og som retter fokuset tilbake der det br vre.

Grnerlkka. Du er sren meg noe av det mest sexy jeg vet om. Sol, sndag og lkka blir nesten litt for mye for en halvgretten sjel. 

Dagens Oslo-fav er den lille sjappa From Grnerlkka with love (finnes p Facebook her).



Fakta om From Grnerlkka With Love:

From Grnerlkka With Love er et sosialt entreprenrskapsprosjekt under Pilot to Gunner [design]. Prosjektets ml er skape produkter med lokal tilhrighet til Grnerlkka og stkanten av Oslo. Deler av overskuddet fra salget gr til skape entreprenraktiviteter, som igjen skal vre en bidragsyter til skape vekst og glede for barn/unge p Grnerlkka/i bydelene p stkanten.

I vareutvalget finner du postkort, plakater, bker, t-skjorter og kologiske handlenett. Alle med gode budskap for Oslo, nabolaget, kulturminner, tilhrighet og kjrlighet til Grnerlkka og stkanten, som vi mener er den aller fineste delen av Oslo. #avkjrlighettiloslo #vihjertergrnerlkka #stkanten (info hentet fra designbasen.no).


vandre nedover Markveien, ta en rolig kaffe i en av sidegatene, se p folk i parkene og spankulere gjennom second hand-butikk etter second hand-butikk m kunne anses som vel brukt tid! Avslutt dagen med handle et lkka-bilde eller plakat fr du setter deg utenfor Godt Brd med noe digg bakverk - og vr s god. En perfekt sndag. Det skader heller ikke mte flotte mennesker en ikke har sett p lenge, og at disse har tid til slenge seg ned for diskutere alt fra politikk, rasisme, skjegg, geografi og sex.

Oh, og ikke glem lft blikket lenge nok til legge merke til hvor ulidelig mange flotte menn(esker) som vandrer i de samme gatene som deg.

Soleima - My Boi.


Les de to frste Oslo-innleggene Humorbryggeri og kronespill & Hvor lenge er det greit marinere seg i egen misnye? 

Hva syns du er de beste Oslo-hot spotene? En bortgjemt kaf, en kul pub, et turomrde, en konsertscene and so on. Hvem har beste drinkene? Hvor kan jeg danse i timevis og hvor har de egentlig Oslos beste potetmos? Jeg blir VELDIG glad for alle innspill!


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

 

Er det likestilling kunne ligge rundt helt uten ta ansvar?

I sitt innlegg Graviditet, abort og snn skriver Sondre Jakobsen, formann i Troms FpU, at han nsker at kvinner og menn skal ha like rettigheter i avgjrelser tatt i sprsml om graviditet og ansvar for et kommende barn.

Jakobsen skriver i sitt innlegg at "ettersom en er s ulidelig opptatt av likestilling her i landet (og vel og bra er jo det), s mener jeg alts at vi ikke har kommet srlig langt nr det er snakk om graviditet, abort og snn. For hvilke rettigheter har en mann nr en kvinne er blitt gravid med hans barn? Ikke srlig mange, om ikke null."

Hva mener du egentlig her, FpU-leder? Er likestilling ulidelig eller er det vel og bra i parentes? 

En mann kan relativt enkelt fraskrive seg ansvaret om han nsker det, men han m selvsagt betale bidrag. P samme mte kan ogs en kvinne fraskrive seg ansvaret etter at barnet er fdt hvis hun nsker, men da m hun alts betale bidrag. Ser du, Jakobsen? Det er likestilling ogs her. Fint eller hva? Uten parentes. 

Jakobsen p sin side mener at barnebidraget m fjernes "fordi det gr utover mannen i stor grad." Vel. Barnebidraget er ikke ment underholde mor eller straffe far, men forsrge et barn denne stakkars mannen har vrt med p lage. 

To voksne mennesker som frivillig har ubeskyttet sex har, i det samleiet gjennomfres, ogs samtykket til ta de eventuelle risikoer som medflger. Blir kvinnen gravid og temaet abort havner p bordet skal selvsagt ogs mannen f si sin mening. Den potensielle faren skal fullt ut f si hva han nsker, som for eksempel "jeg vil helst at du tar abort, men det er helt opp til deg" eller "jeg blir vanvittig skuffet og lei meg om du tar abort. Jeg lover stille opp 100% for barnet hvis du velger beholde det, men det er selvsagt opp til deg".

Det endelige valget derimot, det er er det helt og holdent den som eventuelt skal bre barnet frem sin rett ta. Nei, jeg mener ikke at noen har rett til presse en mann til f et barn han i utgangspunktet ikke nsker, her er det snakk om ta et felles ansvar. 

Som en liten sidehistorie kan jeg jo nevne at jeg datet en fyr som nektet plent bruke kondom. Vi hadde begge testet oss for kjnnssykdommer s han s ikke problemet; jeg kunne jo bare starte p p-piller, eller hva? At det ikke var aktuelt for meg var for ham vanskelig forst. Da s jeg p det som min plikt informere ham om at ok, men bare s det er klinkende klart s kommer jeg ikke til ta abort om det hoppe av i svingen ikke funker. Skremmende for ham? Absolutt! Realt av meg gjre? Jeg syns det. Da stod han fritt til ta et valg om fortsette ta den risikoen det var ligge med meg eller pigge av. (Han pigget av.)

Les innlegget Let's talk about sex.

Jakobsen bruker som argument at menn skal f slippe betale barnebidrag for barn de ikke vil ha. N har det seg snn at juridisk abort ikke er noe vi driver med her i Norge. Dette er mye diskutert i for eksempel Danmark, men ikke like mye her. Juridisk abort vil kort fortalt si at man fraskriver seg ethvert ansvar og alle rettigheter man har overfor barnet, og man anses ikke som en juridisk forelder. 

I et intervju med iTroms sier Jakobsen blant:

- Dette er en id, og det er en god del som kan komme opp i en slik situasjon som jeg beskriver. Det er jo for eksempel en del menn som ikke er klare for f barn. De har det kanskje vanskelig konomisk eller arbeidsmessig. 

Mten Jakobsen fremstiller problematikken p fr meg til lure p hvor han tar spekulasjonene sine fra. Er det virkelig slik at en god del unge menn i dag presses til f barn de ikke vil ha? Og hvordan er det mulig anta at det kun er mange menn som ikke er klare for barn, eller er i en vanskelig situasjon, nr graviditeten detter ned i hodet p dem? Det finnes ingen statistikk eller faktaopplysninger som tilsier at norske kvinner tar lett p en abort (jf. den siste tids debatt om abort og refleksjonstid), s det innta enn offerrolle for alle landets menn som ikke har tatt ansvar for egne sdceller? Give me a break. 

Hva er egentlig kampsaken din her, Jakobsen? At alle menn skal f ha s mye ubeskyttet sex de bare vil, uten mtte ta ansvar for konsekvensene? Er det likestilling i dine yne at det kun er kvinnen som mter konsekvensene av et ubeskyttet samleie? Er det likestilling at en mann skal kunne snu ryggen til, mens kvinnen sitter alene med et vanskelig valg som kan gi betydelige konsekvenser bde psykisk og fysisk, uavhengig av utfallet. Og at kvinnen, skulle hun velge ikke ta abort, ogs m vre helt alene om de konomiske flgene av noe dere begge har vrt med p skape?

Er det likestilling for deg at du skal kunne ligge rundt helt uten ansvar for eventuelle flger og konsekvenser av samleiet? I s fall anbefaler jeg deg g til innkjp av en oppblsbar damefigur. Dere vil vre like lite ansvarlige for sdcellene dine begge to.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.



 

Integrering eller umenneskelige innstramminger?

Jeg har vrt i harnisk over de foresltte innstrammingene i utlendingsloven som ville frata flyktningebarn en visshet om at de har en trygg fremtid. 

Hva er hensikten med fremme forslag som vil resultere i at barn som flykter fra krig behandles p umenneskelig vis?  spare ressurser p realitetsbehandle sakene til mindrerige?

N er heldigvis nyheten kommet om at enslige flyktningebarn som kommer fra land som ikke regnes som trygge slipper vokse opp med denne utryggheten. Det er betryggende  se at de aller mest umenneskelige punktene modereres men jeg er fortsatt bekymret forslag til innstramminger. Endringsforslagene er fortsatt kritikkverdig og de knttsm moderasjonene som er gjort er p ingen mte gode nok.

Det stemmer ikke at mindrerige flyktninger kan auto-godkjennes. Underskelser og saksbehandling for fastsl barnas alder, identitet, og ev. flyktningestatus m likevel gjres, men s skal saken tas opp igjen til vurdering nr de blir myndige. Vil ikke dette i praksis bli  skyve arbeidet foran seg? I mellomtiden investeres det i opplring, arbeidstrening og andre integreringstiltak. I tillegg til vre uheldig av menneskelige hensyn vil regelverket vre et kostnadssluk.

Er det noen som fortjener en grundig behandling av saken sin er det mindrerige asylskere med traumatiske og vonde opplevelser bak seg. Slik jeg ser det br disse sakene prioriteres og fremskyndes fremfor utsettes til barna blir myndige. 

Mindrerige asylskere fra land som anses som trygge, men som mangler omsorgperson i hjemlandet vil fortsatt bli sendt hjem ved fylte 18 r.

Tillatelser kan tilbakekalles dersom det er endringer i hjemlandet som gjr at beskyttelsesbehovet ikke er like stort. Dette gjelder ikke de som har ftt permanent opphold, noe man med dagens regelverk fr etter 3 r. Det foresls endre dette til 5 r, noe som vil si at skerne vil sveve i limbo i fem r uten mulighet for leve i trygghet sammen familien. 

Flyktningfamilier med sm barn risikerer  f livene sine revet opp med roten og bli sendt tilbake hvis forholdene i hjemlandet bedrer seg, hvis de modererte innstrammingsforslagene gr gjennom. Dermed vil vi f situasjoner som tilsvarer asylbarnsaken igjen og igjen i rene som kommer.

Hvordan fremmer den slags usikkerhet innsatsviljen og nsket om bygge seg opp ett liv i Norge?

Hvordan kan det vre mulig for en innvandrings- og integreringsminister  ikke se konsekvensene dette har for barna, og at det vil g p bekostning av integreringsprosessen? 

De innstramminger som fortsatt er foresltt vil frata mennesker muligheten til dekke grunnleggende behov som trygghet, forutsigbarhet og muligheten til bygge et liv og en fremtid for seg og familien sin. Dette vil etter all sannsynlighet resultere i at flyktninger blir stadig mer marginalisert, noe som igjen vil forsterke et skille mellom dem og oss.

Var det ikke FrP som rakrygget gikk til valg for minske byrkratiet og nsker om et innvandrerregnskap? Tiltakene de foreslr er uheldige med tanke p integrering, og vil dermed ke kostnader i et slikt innvandringsregnskap. De vil i tillegg fre til kt byrkrati. Nr det gjelder FrPs nske om redusere byrkratiet er det godt dokumentert, og at denne praksisen frer til dobbeltarbeid er lett se.

Ove Mellingen advarer mot snikbyrkratisering i sin kronikk i Dagsvisen.

- Alle husker nok at Frp var partiet som skulle redusere byrkratiet, f bort alle undvendige og kostnadsdrivende tulleregler, tyselover og alt som var galt i gamlelandet.

Jeg er ikke konom og lar meg oftest berre av menneskelige hensyn, men jeg kan ikke la vre se at FrP som gikk til valg p avskaffe byrkratiet n mter seg selv i dra. Den ja-takk-begge-deler-politikken deres viser seg, ikke overraskende, ikke fungere i praksis.

Listhaug skriver i en kronikk tidligere i r at regjeringen vil stramme inn og tenker langsiktig. Hun mener innstrammingsforslagene er solidaritet i praksis. Sunniva rstavik, Generalsekretr i Norsk Folkehjelp, svarer at det regjeringen har foresltt i praksis vil vre stenge Norges grenser, og gjre det umulig for flyktninger gjenforenes med familien sin fr de har oppholdt seg syv r i Norge. rstavik mener dette er svrt langt unna solidaritet i praksis.

skulle vokse opp med en uviss tilvrelse om man skal bli i Norge eller ikke vil g utover barns helse og trivsel.

Styreleder i kommunenes interesseorganisasjon KS, Gunn Marit Helgesen, stilte i februar med klare forventninger til statsrden.

- Vi tar ikke stilling til hvor mange som skal f komme til Norge. Det viktige for oss er at kommunene settes i stand til ta imot dem som kommer p en god mte (kilde Aftenposten).

Flere kom med gode hringssvar til forslaget om endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II). En av disse er Warda Holm som bla. Skriver:

Jeg stiller meg svrt kritisk til at man ikke har vurdert hvordan barn vil pvirkes av disse tiltakene, spesielt med hensyn til barns tilknytning og hva man tenker om hvordan dette skal vurderes opp mot de andre foresltte kravene.

Disse tiltakene ser ikke p lsninger for integrering som f folk raskere i arbeid, kartlegge kompetanse tidlig, selvbosetting, kombinere sprkopplring med jobb etc. Det stille krav er en ting, men myndighetene har ogs et stort ansvar for legge tilrette for at folk skal kunne utnytte sitt fulle potensiale. 

Jeg savner faktiske og konkrete integreringsfremmende tiltak fra Listhaug, og ikke bare skremselspropaganda og fremmedfiendtlig retorikk. 

Hva blir det Listhaug, Jensen & co? Integrering eller umenneskelige innstramminger? Strengere regelverk eller mindre byrkrati? Solidaritet og nestekjrlighet eller skremselspropaganda og stengte grenser?

Det blir spennende se hva den kommende integreringsmeldingen inneholder. Srlig da tidligere uttalelser fra Listahaug har vist at hun har store vansker med skille mellom pisk og gulrot.

Beklager FrP, men dere kan ikke ha kaken deres og spise den og. N som dere er i regjering m dere faktisk ta et valg og st for det.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.




 

 

 

Har mor mer rett p permisjon enn far?

Tidligere denne uken skrev Gunnar Stavrum innlegget Mer pappaperm, mindre til mor. Jeg ble tipset om innlegget av min venninne som er 3-barns mor og som ogs tidligere har klart smitte meg med sitt engasjement i saker omhandlende permisjonsordninger. 

Les innlegget Barns rett til et sett armer, tvillingdiskriminering og svenske ego-foreldre.

Stavrum innleder sitt innlegg med ppeke at "Hyre tok feil da de reduserte pappapermisjonen, men n har de sjansen til gjre det enda bedre enn fr." 

Han utdyper videre at det er lov erkjenne feil, men at vi m huske at Hyre trosset en rekke advarsler da de kuttet pappapermen fra 12 til 10 uker. De erfaringene som n er gjort gir kritikerne rett i at fedre kun tar ut den permisjonen de har lovfestet rett til. En antatt rsak til dette er at arbeidsgivere kun aksepterer den lovfestede permisjonsretten uten vesentlig motstand (kilde: Gunnar Stavrum/Stavrum.blogg.no).

Nr mange fedre nyer seg med den lovfestede pappapermen, og knapt nok det, blir det jo eget valg. Sprsmlet er hvorfor "velger" de fleste akkurat det?

Etter endringen av fedrekvoten har det vist seg at norske fedre, for frste gang siden fedrekvoten ble innfrt for frste gang for 22 r siden, bruker mindre tid med barna sine (kilde: Aftenposten). Hvordan kan denne utviklingen i noe som helst tilfelle beskrives som fremtidsrettet og positiv med hensyn til likestilling, barns rett til like god kontakt med begge foreldre og fars rettigheter i kraft av vre far? 

Nr det er vist flere ganger et av de mest effektive likestillingstiltakene er likedelt permisjon kan jeg ikke forst at dette fortsatt er et tema (kilde: Aftenposten). Selvsagt skal vi si ja til mye lenger pappakvote (s lenge folk flest ikke klarer velge det beste selv).

Mange mdre fler kanskje at de har rett p permisjon i strre grad enn far p grunn av graviditeten. Jeg bestrider p ingen mte at man trenger noen uker ekstra for komme seg, men at en frisk kvinne trenger et helt r komme seg etter graviditet og fdsel? Neppe. 

Man kan jo ogs pst at denne argumentasjonen underbygger en (feilaktig) id om at det vre hjemme i permisjon med barn er hvile og ferie. I mange tilfeller vil det vre hjemme med en baby vre minst like slitsomt som g p jobb.

Et forslag er at velferdspermisjonen i begynnelsen kes til 4 uker. Da br selvsagt far st for husarbeidet og babyarbeidet mens mor hviler ut og kommer seg etter graviditet og fdsel. 

Ja, hadde permisjonen vrt 6 mnd hadde jeg vrt enig i ukene "tilhrte" mor. De frste fire-fem mnedene er fullamming viktig og derfor br mor ha mulighet til g hjemme.

Etter seks mneder er det anbefalt at barna skal spise grt s da klarer de seg noen timer hver dag uten pupp, s argumentet om at babyen vil omkomme av sult om ikke mor er hjemme med pupp til disposisjon 24/7 faller ogs gjennom. 

Jeg har hatt mang en venninne p telefonen som har grtt seg gjennom de frste dagene tilbake i jobb, og jeg forstr selvsagt at det kan vre vondt la babyen bli igjen hjemme. Merk at samtlige at disse etter kort uke synes det var supert  gjre noe annet enn vre hjemme med baby. Da srlig siden 1 time ammefri hver dag er lovplagt. I det offentlige fr mdre 2 timer ammefri hver dag s lenge de ammer.

Hyres Heidi Nordby Lunde vil ha mors sjef inn i debatten om foreldrepermisjon.

- Kvinner m tle at hennes arbeidsgiver i tillegg til legge til rette p arbeidsplassen, ogs spr hvor mye partneren tar ut. Kvinner som tviholder p hele permisjonen fr om ikke annet et forklaringsproblem ovenfor sin arbeidsgiver.

N er ikke jeg ndvendigvis enig med Lunde i alt hun sier, men vi mener nok begge at den generelle holdningen at strstedelen av permisjonen tilhrer mor br endres. Her m NAV skjerpe seg ogs. 

Likestilling handler ikke om at bde menn og kvinner skal ha det like vanskelig/kjipt. N har vi kjempet i revis for at det skal bli lettere for far ta ut permisjon men det betyr definitivt ikke at vi gjre det vanskeligere for mor.

Det skal ikke vre ndvendig at mors arbeidsgiver m sende skriftlig bekreftelse til NAV tre ganger for bevise at mor faktisk er i jobb nr far tar ut fellesuker, eller overtar mammapermisjon som de i NAV til stadighet kaller det.

Kan det vre at mange argumenterer for at mor skal g mest hjemme fordi de rett og slett har lyst p hele permisjonen selv? 

Den vanlige prosedyren og og det vanlige standpunktet til NAV er dette er mors permisjon som hun gir til far. Her br flere protestere. Permisjonsukene er mor og fars felles uker som de br dele slik det passer best for sin familie. 

Mor og far skal ha lik RETT p permisjon, slik at de kan fordele ukene etter familiens nsker og behov. Det er jo ikke riktig at far skal "f" uker av mor, men kun hvis hun er s geners gi ham et par av sine.

Jeg mener det er hos NAV det br starte, og ikke med press fra arbeidsgiver enten den er offentlig eller privat. Bde praksisen og skjemaene br endres. 

Likedeling som utgangspunkt hadde vrt helt storartet, og at det foresl likedeling er "radikalt" i 2016 er for meg helt fjernt. Det kan virke som om det  faktisk nske reel likestilling er helt p jordet for mange.

F andre land man har like gode permisjonsordninger som vi har i Norge, og med lovfestet rett til permisjon i ett r br likedeling ikke vre annet enn rett og rimelig. Likedeling br ikke vre et sprsml, men standarden. 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Father feeding child in kitchen
Licensed from: imarin / yayimages.com



 

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!