hits

mars 2016

Den som kan true og vre sterk, er den som bestemmer

28. mars meldte Journalisten at den Oslo-baserte imamen Nehmat Ali Shah (58) skal ha deltatt p en minnemarkering for terroristen Mumtaz Qadri som stod bak drapet p den liberale guvernren Salman Taseer. Imamen holdt appell under demonstrasjonen utenfor Pakistans ambassade og 27. mars deltok han i en ny stttemarkering, denne gang i Pakistan (kilde: Journalisten). Shah leder Norges strste mosk, Central Jamaat Ahle-Sunnat, p Grnland i Oslo.

Les innlegget Er det egentlig s problematisk at et hundretalls norskpakistanere hyller en drapsmann

Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat har rundt 6000 medlemmer og omtaler seg som Skandinavias strste mosk. 

Er det ndvendig ppeke at imamens handlinger ikke representerer alle de 6000 medlemmene, og at mange er uenige i hans terrorsttte? Jeg tror det.

P samme mte som at Ludvig Nessa (som fortsatt sprer de syke meningene sine) ikke har monopol p kristendommen har ikke Shah monopol p islam. Han representerer ekstremisme og eldgamle stammekulturer, og heldigvis ikke den gjengse muslim. 

Nehmat Ali Shah dukket frst opp i norske medier i 1996 da han kom med en kommentar om fatwaen mot Salman Rushdie. Imamen uttalte til urdu-avisen The Awaz at det var gode og sikre kilder p at Rushdie m straffes og det med ddsstraff.

Den som kan true og vre sterk, er den som bestemmer (Imran Mushtaq til Aftenposten, 2003)

Allerede p 2000-tallet lekket misnye med moskeens styre ut i media. Imran Mushtaq, som representerte moskeen i Islamsk Rd Norge, sa til Dagsavisen i 2002 at Vi, resten av medlemmene, fler oss makteslse overfor de eldre personene som har gjort et religist og fredelig sted til en arena for maktkamp

Mushtaq uttalte videre til Aftenposten i 2003 den som kan true og vre sterk, er den som bestemmer og de sier de styrer ved konsensus, men i virkeligheten skjer det ved at stammelederen sier noe, og de andre tr ikke annet enn gjre som han sier.

Religionsviter Kari Vogt skriver i sin bok i Islam p norsk (2000) at det man merker seg her er at moskeens ledelse ikke velges, men utpekes.

Hvordan str dette i samsvar med et demokratisk samfunn? Svaret er at det slettes ikke str i samsvar med det samfunnet vi lever i. Demokratiet er vrt samfunns strste styrke, og et religist milj som overstyres av stammeledere hrer ikke hjemme i noe moderne demokrati. 

Shah har tidligere kommet med tvilsomme utsagn, deriblant om jder. I 2013 uttalte han til Dagsavisen at jdedommen har mer mediekontroll.

Han har i det videre kommet med uttalelser som at jder har stor forretningsmakt. Da Shah stilte sprsmlet Hvorfor drepte tyskerne dem? svarte han selv at n grunn er at de er urolige folk i verden (kilde: Morgenbladet). 

Da Shah stilte sprsmlet Hvorfor drepte tyskerne dem? svarte han selv at n grunn er at de er urolige folk i verden.

Shahs svigersnn, Bukhari, har flere ganger uttalt seg som imam i moskeen. I 2011 ble to videoklipp av Bukhari sendt p NRK. Her uttalte han at personer som ikke faster under ramadan br halshugges, samt at den som ikke ber sine daglige bnner br fengsles eller dmmes til dden. 

Det br ikke vre noen tvil om at de signaler som sendes av at bde imamen og hans svigersnn m tales i mot. Personer som sttter drap og terrorhandlinger br aldri tildeles den makt og pvirkningskraft som en religis veileder antas ha. 

Morgenbladet beskriver ogs hvordan tabubelagte hendelser ties ihjel av moskeens styre. En av disse tabubelagte hendelsene er dokumentert ved dom og dreier seg om to menn med tilknytning til moskeen som tidlig p 2000-tallet gikk til angrep p flere unge kvinner. Begge de domfelte var involvert i moskeens arbeid og kilder Morgenbladet snakker med uttaler at de savner et internt oppgjr med hendelsene (kilde: Morgenbladet). 

Et styre som tier ihjel og bortforklarer lovbrudd er ikke et styre unge mennesker br trenge forholde seg til! 

Imran Mushtaq, (davrende) nestleder i Islamsk Rd Norge, uttalte til Aftenposten allerede i 2011 at det p utsiden av moskeene str en ny generasjon muslimer. Mushtaq beskriver en rigid organisasjonskultur hvor stammelederne bestemmer.

I et samfunn hvor hatet mot muslimer har eskalert voldsomt i lpet av kort tid er det viktigere enn noen gang  lytte til de de friske stemmene som er mer opptatt av islam i relasjon til norsk kultur og norske normer enn utgtte stammekulturer.

Det er p tide med et oppgjr med de ekstreme holdninger i alle leire som ikke gjr annet enn skape et mer polarisert samfunn.

Samfunnsdebattanten Waqas Sarwar skriver p sin Facebook-profil at rundt 15.000 mennesker deltok i markeringen i Rawalpindi for minnes terroristen. Han oppfordrer til demokrati i moskeene og antyder at Shah godt kan bli i Pakistan. Sarwar mener imamen er forhatt i brede muslimske kretser i Oslo. Han utfordrer moskeen til lytte til unge muslimer og kommer blant annet med flgende oppfordringer: 

- Ikke vis sttte til terrorister, hverken skjult eller offentlig. Hverken i Norge eller i Pakistan.

- Innfr demokrati i moskeene. Innvolver medlemmene og la dem f vre med p bestemme hvem de nsker som deres religise veileder.

- Ta et oppgjr med stamme- og klanpolitikken som p skammelig vis setter preg over landets strste moske. Slikt er forbudt i religionen.

Til Nettavisen sier styreleder Ghulam Sarwar at en ansatt er en ansatt. Han sier de ikke kan ikke lse saken p 1-2-3. P tross av hans pstand om at ingen i styret sttter dette, fortsetter alts Shah som imam inntil videre. Kritikkverdig? Uten tvil. 

Khalid Mahmood, Ap-politiker og veteran i Oslo bystyre, mener det er feil koble diskusjonen om sttte til trossamfunn med debatten om imam Nehmat Ali Shahs deltakelse i stttemarkeringen (kilde: Nettavisen).

Det eneste som er feil med denne koblingen er at det ikke stilles konkrete krav om at imamen skal sies opp fra sin stilling med umiddelbar virkning.

P samme mte som bde religise og ikke-religise nordmenn i utlandet samles i Sjmannskirken og spiser vafler med brunost er det naturlig at flyktninger sker tilhrighet. Noe hjemmekjrt og noen som snakker deres sprk. 

Slik jeg ser det er det ikke akseptabelt at menn som ham skal introdusere flyktninger for det norske samfunn. Hans svart/hvitt tolkning av religionen er farlig, srlig for de som er srbare og lett pvirkelige eller fler seg utenfor. 

overlate frersetet til en som tror han har fasiten p hva som er rett med et svart/hvitt syn p tilvrelsen str i veien for god integrering, og det er mest risikabelt for dem som fler seg utenfor og sker samhold. 

Det er ikke antallet innvandrere men hvordan innvandrere og asylskere blir tatt imot som betyr noe. Ekstremisme og terror gjdsles gjennom ekskludering, krav om assimilering og manglende integrering.

Vi gr inn i vren med terror i ryggen. Bagdad. Hillah. Grand-Bassami. Ankara. Maiduguri. Istanbul. Brussel. Aden. Iskanderiyah. Lahore.

Det er viktigere enn noen gang ta tak i ekstreme holdninger og det er viktig ta til motmle hver gang ekstremisme med sitt slimete vesen surkler til overflaten - om det kommer fra den ene eller den andre kanten.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.




Foto: Facebook/Hentet fra Side3

 

Kan vi st sammen mot terror?

//Innlegget er oppdatert kl. 14:20

Kan noen stoppe verden - jeg vil av. Jeg vil ikke mer. Jeg vil ikke vre redd og jeg vil ikke mtte stille min redsel opp i mot det fortsatt ville hjelpe flyktninger. Denne utviklingen er bde trist og skremmende og  si noe annet ville vre naivt og ignorant. Det fles som om helvete har brutt ls (inkludert terror, krig, klimaomveltninger) og jeg aner ikke hvordan vi skal stoppe det.

Etter angrepet p Bataclan i Paris var venninnen min p konsert p Rockefeller. Hun forteller at hun tenkte what if og at hun spurte seg selv om hun husket hvor alle ndutgangene er plassert fra da hun jobbet der. N sprer den tankegangen seg til gjelde p flyplasser ogs. Det er kanskje det som er den strste forskjellen p krig og terror, nettopp at terroren sprer frykt langt utover det angrepne omrdet.

Like fr klokken 08.00 gikk to eksplosjoner av i innsjekkingsomrdet p den internasjonale flyplassen Zaventem i Brussel. Iflge belgiske RTBF har det vrt eksplosjoner p T-banestasjonen Maelbeek nr EUs hovedkvarter. Det skal ogs ha vrt eksplosjoner ved stasjonen Schuman (kilde: VG og Nettavisen).

Iflge kilder p sosiale medier er tre ubrukte selvmordsbelter funnet og parlamentet evakueres. EU-ansatte blir bedt om holde seg p kontorene og sikkerhetstiltak er satt i verk p London AirPort Gatwick.

Terrorekspert Anders Romarheim skriver flgende p Twitter:

- Eksplosjoner ved Flyplassen i Brussel. Nr arrestasjoner inntreffer og grepet strammer seg fr terroristene insentiv til fremskynde angrep

En av Nordens fremste terrorforskere sier terroraksjonene trolig er knyttet til Paris-terroren. Terrorsiktede Salah Abdeslam har i avhr fortalt at han planla nye angrep fra sitt skjulested i Brussel (kilde: Nettavisen).

Mens det fortsatt pgr er mange p sosiale medier allerede ute og forbanner muslimer og flyktninger. Dette er ikke alle flyktninger eller alle muslimer. Det er terroister, ekstremister, mordere. La oss st sammen mot de og i hpet om at angrepene n er over. 

Jeg vet at mange som leser min blogg ofte er uenig med meg, men kan vi enes om st samlet n? Kan vi enes om ikke skylde p ofrene men p gjerningspersonene? Kan vi enes om st sammen p tross av uenigheter?

Kan vi st sammen mot terror? 


Takk for at du leste innlegget mitt. Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Alle hatefulle ytringer samt personangrep vil bli registrert og vurdert rapportert.

Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!


Bildet fra Brussel lufthavn Zaventem har avisen Le Soir postet p Twitter tirsdag morgen - hentet fra Nettavisen

 

Hvor lenge er det greit marinere seg i egen misnye?

Kjre Oslo vol. 2. 

//Dette innlegget er frst publisert p Turjenter.no og republiseres her som en del av min Oslo-guide.

Som jeg skrev i det frste Oslo-innlegget vil jeg fremover trekke frem mine sm og store Oslo-favoritter med ujevne mellomrom. Ingen av disse innleggene er sponset eller betalt for, de er genuine anbefalinger fra en fastgrodd Oslo-borger. Hva syns du er de beste Oslo-hot spotene? En bortgjemt kaf, en kul pub, et turomrde, en konsertscene and so on. Hvem har beste drinkene? Hvor kan jeg danse i timevis og hvor har de egentlig Oslos beste potetmos? Jeg blir VELDIG glad for alle innspill!


Det er noe med hvordan byen lukter, pulserer og tilpasser seg vret og menneskene den rommen. Det er noe med hvordan byen omfavner meg i et trofast grep og aldri helt slipper taket. Jeg lengter alltid etter denne byen, til og med nr jeg er her.

Les innlegget Humorbryggeri og kronespill. 

Dagens innlegg dediseres til Nordmarka. Jeg elsker Nordmarka. la skiene st hjemme og vasse i sn for slippe folk. ikke ha en turlye eller plan, men bare g innover og alltid p et eller annet merkelig vis ende opp langs Svenskemuren. 

Tips: Ta 54-bussen til Brekkekrysset og g innover derfra. Jeg kjrer ikke bil, men om jeg hadde gjort det s hadde jeg mest sannsynlig busset til marka allikevel. Jeg liker bare kunne vandre innover og ende opp et helt annet sted enn jeg startet.

Med utgangspunkt i Brekkekrysset har du mange muligheter. Grusveier og bde merkede og umerkede stier i det tilsynelatende uendelige. G til Ullevlseter, Hammeren, Sognsvann eller bare et eller annet bortgjemt skogsvann for en kopp kaffe da vel? 

GOD TUR!


Nr er du egentlig for gammel til skrive om knuste hjerter og skogsturer som sjelelig frstehjelp?  Nr er det ikke lenger ok velte seg i kjrlighetssorg som forlengst er utgtt p dato, og hvor lenge er det greit marinere seg i egen misnye?

 

 

Nr er det stopp p skamme seg over vre rlig om hva man fler? Nr ble det mer stilig fake it ?til u make it enn vise flelser? Nr er du gammel nok til kutte ut skuespillet?

Jeg vet ikke nr, hvorfor eller hvordan. Det jeg derimot vet er at flelsen av ligge naglet til bakken ikke er statisk. Det jeg vet er at det finnes ting som gir meg styrke, varme og ro. Jeg vet at  solen alltid skinner over tretoppene. Jeg vet at jeg m lytte nr introverten i meg skriker etter oppmerksomhet og det eneste som kan fikse meg er pannekaker og bacon under pen himmel. Nr det eneste som kan gi meg pusten tilbake er en kopp kaffe ved svenskemuren.

Jeg vet at det innimellom er ndvendig takke nei til selskap fra andre tobeinte, skru av telefonen og la solen varme meg i ansiktet. Innimellom er timeslange fotturer i Nordmarka det eneste som kan gi glede, ro, motivasjon, pgangsmot, spenning og slitne dachser.

Turbukse, ullunderty, Rav-genser og sekk med sitteunderlag, melkesjokolade, et eple, vann og kaffe. Det er noe med se hvordan min til tider bekymra dvergdachs  plyer seg gjennom ulendt og sndekt terreng, hvordan de begge (den andre p ln) endrer kroppssprk og sker p overvret og jeg vet at det er hrvilt i nrheten. Stillheten og lyden av sn under stvlene. Det er noe med det bare puste, se oppover og se trr, sn og sol. Det er noe med knaske i seg et eple (som selvsagt deles med hundene) og det er noe med drikke kaffe fra mormor og morfars gamle termos.

Det er medisin og det er helt, helt ndvendig at jeg kommer meg mer ut fremover. Jeg m rett og slett shotte mer ?skjerp deg, og kom deg ut p tur? i Oslo enn grnne ting som smaker munnskyllevann i Berlin.

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Politiet holder voldtekter hemmelig for mediene!

Politiet i Oslo holder voldtekter hemmelig for mediene! 

Gjr de virkelig det, NTB og Nettavisen? Kjre media, kan vi ikke holde oss for god til fyre oppunder konflikter skapt av en allerede skjev og til tider misvisende mediedekning? Kan vi ikke ta litt ansvar for den debatten som flger sakene i diverse kommentarfelt? 

Vinklingen som tas i denne tittelen er et klokkeklart eksempel p titler som er direkte misvisende i henhold til hva artikkelen faktisk sier. Nr vi vet at mange mest sannlynslig ikke leser innholdet i artikler som deles p sosiale medier (jeg kom over saken p Nettavisen sine Facebook-sider), br ogs mediene som deler saken vre tydelige hva saken omhandler idet de skriver en delingstittel. 

- Alle de andre gr vi ikke ut med. Dette er ikke underholdning.

I artikkelen redegjr leder for avsnitt for seksualforbrytelser, Kari-Janne Lid, godt for hvorfor ikke alle sakene kommer i media i artikkelen. Lid sier til VG at det kun er voldtekter der politiet vil ha informasjon fra publikum, der politiet er redd for at gjerningsmannen kan voldta igjen, eller der mediene har fanget opp saken selv som politiet faktisk forteller om. 

- Alle de andre gr vi ikke ut med. Dette er ikke underholdning, sier Lid.

Artikkelen er ryddig og fin den, men den er det et ftall av NA-lesere p Facebook som gidder lese. Tittelen forteller dem alt de trenger vite, nemlig at politiet beskytter innvandrere som voldtar.

I fjor var det 22 anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo, inkludert fem forsk. Bare fem saker fikk omtale i mediene.

- Overfallsvoldtektene tones ned fordi det skaper s mye frykt og tar bort oppmerksomheten fra de andre voldtektene som utgjr det store volumet, sier Lid (kilde: Nettavisen).

Slik saken vinkles her kan det synes som om det er meningen at alle landets anmeldte voldekter skal belyses i media. Flott! Da kan vi ENDELIG f belyst p hvilke omrder voldtekt i strst grad forekommer. 

Totalt var det 240 anmeldte voldtekter i Oslo i fjor, en kning p 19,6 prosent. Det strste antallet voldtekter er festrelatert, og alts ikke overfallsvoldtekter. Det er ogs grunn til tro at denne typen voldtekt (fest- og sovevoldtekt) blir anmeldt sjeldnere enn overfallsvoldtekter. 

240 anmeldte voldtekter. 22 overfallsvoldtekter. Ja, det er uten tvil 22 for mange, men det er ogs 218 saker jeg ikke hrer s mange hisse seg opp over at media ikke omtaler? To hundre og atten voldtekter vi aldri hrer om. Hvor er koret som skriver om at politi og myndigheter frer oss bak lyset?

"Dette burde vi f vite,,utelendinger br ikke vernes" (sic).

I perioden 2011-2013 ble det anmeldt totalt 2154 voldtekter i Norge. I 2014 rapporteres det om 1138 anmeldelser. "Skjuler" politiet disse voldtektene ogs med tanke p at ikke alle er omtalt i media? Det kan snarere synes som om andre former for voldtekt ikke er like viktig for den gjengse kommentator. 

Denne pstanden tar jeg fra kommentarer som dette:

"Dette burde vi f vite,,utelendinger br ikke vernes" (sic). 

"Er voldtektsmannen IKKE etnisk norsk., s skal det heeelst ikke ,i media.Vi flger etter svenskene der og" (sic). 

"Dette er nok mrklagt bde av politiske rsaker, p lik linje som i Sverige. Men sprs om det hjelper da.... Bde i Tyskland og Sverige begynner folk bli drittlei av ikke f fakta bde fra media og myndigheter og politi. Det samme er i ferd med skje her. Spennende polariserende tider vi lever i..." (sic). 

Iflge en annen som kommenterer saken vitner dette om at "Politiet vil ikke fortelle at de ikke har kontroll over situasjonen. Det er ikke lett fortelle at de ikke klarer jobben sin. Muligens fordi de ikke er ute og patruljerer til fots og har for lite politi ute nr det er virkelig ndvendig ha de der. Legg ansvaret der det hrer hjemme. Stortinget. Politiledelsen." 

Kontroll over hvilken situasjon? Situasjonen der den vanligste formen for voldtekt i dette landet foregr p fest? Situasjonen i Oslo der voldektskategorien "annet" (voldtekter som finner sted etter at fornrmede og siktede har mttes p nett) er strre enn i resten av landet?

Ansvaret for hva? Den situasjonen der det i 36 % av sakene opplyses om at fornrmede og gjerningsperson ikke kjenner hverandre fra fr, noe som viser at det absolutt vanligste er at at offer og gjerningsperson kjenner hverandre fra fr.

Den situasjonen der 44 % oppgir at gjerningspersonen er en bekjent/venn mens 8% har anmeldt partneren for vold (Kripos-materiale fra hele landet gjengitt i Aftenposten)?

Iflge politiets statistikk er den typiske voldtektsmistenkte en norsk, ruspvirket mann som voldtar p fest (kilde: rsrapporten i Oslo politidistrikt for 2014 og fra Kripos' rapport Voldtektssituasjonen 2014 som omfatter hele landet - hentet fra Aftenposten).

Det hevdes i kommentarfeltet at dette "Sier mye det, om myndighetenes syn p sakene. Storting og regjering nekter kalle en spade en spade....hadde vanlige folk ftt hre hva asyl og annen innvandring har for pvirkning p det norske samfunnet...hadde det blitt startet en borgerkrig like over Pske" (sic).

Borgerkrig? Fordi media ikke skriver om 17 overfall? Hva med de tusenvis av andre voldtekter media ikke omtaler? Er de ikke like viktige for "vanlige folk" vite om? Er voldtekt mer alvorlig og forkastelig s fort en innvandrer str bak?

I 2014 var 11 % av anmeldte voldtekter i Norge overfall. De resterende 89% faller inn i flgende kategorier: 

  • 16% - relasjon 
  • 10% - srbarhet (omfatter voldtekter der fornrmede har befunnet seg i en spesielt srbar situasjon, for eksempel fordi de har nedsatte funksjonsevner eller er ruspvirket)
  • 15% - annet (omfatter nettdating)
  • 47,5% festrelatert

P langt nr alle disse sakene er omtalt i media. Er voldtekt gjennomfrt av offerets venn, bekjente eller familiemedlem ikke alvorlig nok til at "vanlige folk" vil lese om det i media? Hva i alle dager er galt med dere?

Nei, dette dreier seg ikke om mrketall, slik som mange hevder. Det at media ikke forteller om alle anmeldte saker er ikke mrketall. Hadde et stort antall overfallsvoldtekter ikke blitt anmeldt eller opplyst om av offeret selv kunne vi snakket om mrketall. Du vet. De samme mrketallene som faktisk er reelle i andre voldtektskategorier. Er du like engasjert i mrketallene der? Du vet, de reelle mrketallene som lever opp til hva ordet faktisk betyr. Ordet har en mening, og er ikke opp til deg og meg omdefinere. 

I perioden 2011-2013 ble det anmeldt 2154 voldtekter i landet. "Skjuler" politiet disse ogs? 

Overfallsvoldtekter utgjr 10% av de anmeldte voldtektene i Oslo. Er ikke de resterende 90% av voldtektssaker s viktige kanskje?

Nei, polititet har ikke opplysningsplikt nr det kommer til alle anmeldte forhold. Nei, politiet skjuler ikke ting for deg. Du opplyses godt over hele linja om ting som er viktige for deg vite. Det er bare lese litt mer enn overskrifter p Facebook s er du i ml.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.

Foto: Stian Lysberg Solum - NTB scanpix (hentet fra NA

Humorbryggeri og kronespill

Kjre Oslo.

Jeg vil fremover trekke frem mine sm og store Oslo-favoritter med ujevne mellomrom. Ingen av disse innleggene er sponset eller betalt for, de er genuine anbefalinger fra en fastgrodd Oslo-borger (deler av dette innlegget er publisert i et tidligere innlegg som ikke lenger er p nett).

Soundtrack: Karpe Diem - Her. 

Jeg har tidligere erklrt min kjrlighet til denne byen, og n som vren for alvor str p trappene kjenner jeg meg bde yr, skjelven, rett i ryggen, r og litt nyforelsket. Det er noe med Oslo.

Det er noe med hvordan byen lukter, pulserer og tilpasser seg vret og menneskene den rommen. Det er noe med hvordan byen omfavner meg i et trofast grep og aldri helt slipper taket. Jeg lengter alltid etter denne byen, til og med nr jeg er her.

Les mitt innlegg fra Berlin her

Jeg kan kjenne angsten trykke og halsen snre seg sammen, og jeg kan rmme til fjellet eller fjerne byer. Jeg kan si so long Oslo, n har jeg ftt nok og det er slutt, men vi vet begge at det gr over. Vi vet at s fort jeg vender skotuppene hjemover fr jeg brtt hastverk. Hjem, inn, opp og ut. Fra takterrassen ser alt s smtt ut, og menneskeprikkene virker s ubetydelige. Jeg elsker st der og trekke inn luften av byen min og se p alle de ukjente livene der nede.

Jeg elsker lyden av Oslo Ess p anlegget og minnene om da mormor og jeg og leste tekstene deres sammen sommeren fr hun dde. Hun kunne styre seg for punken, men tekstene - de likte hun! Jeg elsker Grefsenkollen, klungen, btene ut til yene og alle festivalene. Jeg elsker Grnerlkka, malte drer, sndagspent, kvelder p Bl og film p Rockefeller. Jeg elsker at jeg, i et melankolsk yeblikk, kan bestille band-merch i fylla og f dette levert p dra. Jeg elsker at mine beste venner bor i en halvsirkel rundt meg, og at tog og buss kan ta meg hvor enn jeg nsker. Jeg elsker Grnland, St. Hanshaugen, Colonel Mustard, det jdiske museet, Bislett og potetmosen p Grisen. Jeg elsker softis med bacon og fiskevann i Maridalen. Skal jeg fortsette? Jeg elsker at jeg fler meg trygg, og at jeg fler meg hjemme. Jeg elsker Oslo. Enkelt og greit.


Jeg elsker at jeg, etter ha bodd her i flere r fortsatt ikke aner halvparten av hva som rrer seg i byen. Jeg elsker at jeg kan gjre helt nye ting en helt random onsdags kveld.

I gr ble jeg invitert til stand up p Humorbryggeriet p Hvaskjer p Torshov. 

Humorbryggeriet er en stand up klubb, som driftes av iStage Entertainment AS.

Stian Morten Pettersen, produsent for iStage Entertainment As, forteller at det ikke var noe stand up tilbud i bydelen og at de derfor gikk de inn for skape et tilbud i nrmiljet. iStage holder til i lokaler p Torshov og Humorbryggeriet beskrives som en lekestue for bde ferske og etablerte komikere, hvor de kan teste nye tekster eller finpusse og perfeksjonerer vitser til nye show.

Til hvert show er tre komikere annonsert, men det mest spennende er at det hver gang ogs er med komikere p "pen mic". Dette kan vre noen som prver seg for frste gang eller det kan vre en etablert komiker som nsker teste ut nytt materiale uten for mye styr rundt at han/hun skal opptre.

Utover vren vil det ogs komme besk fra utenlandske komikere i tillegg til flere av de store norske. Humorbryggeriet har til n kjrt fem show. Showene kjres annen hver onsdag fram til 11.mai og billettprisen er beskjedene kr 130,- (hvis man kjper p forhnd. Kjper du i dra slenges det p 20,-).

I gr var Andre Jerman konferansier. P scenen stod flere nye komikere, og for meg var Jonis Josef uten tvil kveldens hydepunkt. Jeg elsker nr en (for meg) totalt ukjent komiker kan f meg til le s jeg fr Solo ut av nesa og "nesten" tisser p meg. Denne karen var spot on med intelligente og gjennomtenkte vitser som virket som de spratt ut av ham p ren impuls. Han er uten tvil verdt sjekke ut. 

Jeg er faktisk en skikkelig rass-publikumer som sjelden syns komikere er veldig morsomme. At jeg ler s hardt for s anbefale en komiker er  anse som et kvalitetsstempel fra en kjiping. 

Flg Jonis Josef p Facebook for informasjon om show. 

Som Josef selv forklarte med stor innlevelse etter showet er klubber som dette utrolig viktige for komikere. Srlig for de litt mer ferske og ikke fullt s etablerte er det sentralt kunne st s mye som mulig for utvikle seg. Han understreker at  store scener som Latter har et hyere prestasjonsniv, noe som gjr det vanskeligere teste ut nytt materiale.

Dette elsker jeg. Nytt, ferskt og rett fra latterfabrikken!

For at sm klubber som Humorbryggeriet skal kunne holde det gende er de avhengige av gjester. Hva med ta turen til Hvaskjer og sjekke ut deres restaurant bestende av modningsskap for kjtt og vedfyrt grill, l, vin- og cocktail-barer, dansegulv, to konsertscener, popcornmaskin og retro spillrom? Fortalte jeg at de har old school kronespill OG flipperspill? jada! 

Sjekk ut Humorbryggeriet p Hvaskjer - Torshov p Facebook her.


Hva syns du er de beste Oslo-hot spotene? En bortgjemt kaf, en kul pub, et turomrde, en konsertscene and so on. Hvem har beste drinkene? Hvor kan jeg danse i timevis og hvor har de egentlig Oslos beste potetmos? Jeg blir VELDIG glad for alle innspill!


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

 


 

 

Er det egentlig s problematisk at et hundretalls norskpakistanere hyller en drapsmann?

Sndag 6. mars demonstrerte over 100 muslimer utenfor den pakistanske ambassaden i Oslo. De aller fleste med bakgrunn fra Pakistan.

Flere barn var til stede, det samme var minst et titall kvinner og sentrale personer i Central Jamaat (en av Norges strste og eldste moskeer). Moskeens imam Nehmat Ali Shah var blant dem som holdt appell. Demonstrantene var mtt opp for vise sttte til Mumtaz Qadri som stod bak drapet p den liberale guvernren i Punjab-provinsen, Salman Taseer. Qadri ble dmt til dden og henrettet for drapet (kilde: Aftenposten).

Som Aftenposten skriver hadde Taseer tatt til orde for lempe p blasmefiloven i Pakistan. Han var ogs sterkt engasjert i saken til Asia Bibi som er ddsdmt for blasfemi. Hennes kriminelle handling er  ha formrmet Profeten i en krangel rundt en brnn. Asia Bibi ble anklaget for ugjerningen av sin muslimske nabo.

Qadri var ansatt som Taseers livvakt men ble s provosert over uttalelsene rundt blasfemilovene at han i 2011 drepte Taseer med 25 skudd fra en AK-47. Han innrmmet at han drepte guvenren p grunn av hans uttalelser om blasfemilovene og Asia Bibi (kilde: Aftenposten).

Er det egentlig s problematisk at et hundretalls norskpakistanske muslimer gr i tog og hyller en islamistisk drapsmann? Er det egentlig s problematisk at disse demonstrerer for sttte en terrorist? For er ikke det drepe en guvernr av politiske og religise rsaker nettopp det; terror? 

Ja. Det er problematisk. Veldig problematisk. 

Initiativtakerne til demonstrasjonen er Muslim Education and Welfare Forum.

Muslim Education and Welfare Forums hjemmeside presenterer de seg selv p flgende mte: 

Muslim (Education & Welfare) Forum is a registered NGO of Government of Norway and Government of Pakistan.Forum's fields of activities are spreading from welfare to religion. Forum is working in fields of welfare, relief, development, education, preaching, spreading of knowledge and religious programs.Forum founder is Syed Farasat Ali Bukhari.

Prver de her fremstille seg som en slags muslimsk Frelsesarmeen? Personlig syns jeg Frelsesarmeen gjr masse bra, men jeg sttter dem sjelden med penger pga deres (tidligere og gjentatte uttalte) holdninger til blant annet homofili.

Slik Muslim Education and Welfare Forums beskriver seg selv er det lett trekke paralleller til kristne organisasjoner som bygger skoler rundt om i verden. Eksempler p dette er Kirkens ndhjelp og Frelsesarmeen. Det som skiller disse fra Muslim Education and Welfare Forum er at de har fokus p ndhjelp fremfor politikk og forkynnelse.

Merk at kristne organisasjoner som Frelsesarmeen, p tross av sin diskriminering av f.eks homofile, ikke er ekstreme slik som denne organisasjonen.

Apropos Syed Farasat og skoler. Dette er den samme skolegrnderen som i 2011 uttalte at muslimer som ikke faster m halsugges

La det ikke vre noen tvil om at det er svrt problematisk at mennesker bosatt i demokratiet Norge tar initiativ til en slik demonstrasjon. 

Heldigvis ser vi at mange muslimer i Norge utrykker sin avsky p sosiale medier. Jeg er personlig ikke for at alle muslimer skal mtte uttrykke sin avsky mot alle kritikkverdige handliger begtt av andre muslimer, p samme mte som at jeg ikke syns alle kristne skal trenge ta avstand fra Breiviks terrorhandlinger. 

Samtidig fler jeg for lfte frem det faktum at viktige talspersoner for det muslimske og pakistanske miljet i Norge fordmmer demonstrasjonen. La oss hpe at dette bidrar til at ekstremistene ser at de ikke har mye sttte i Norge.

Demonstrasjoner som dette er i mine yne patetisk, og jeg er glad mange profilerte norske muslimer fordmmer den. Blant de som fordmmer demonstrasjonen er poltikerne Abid Raja og Mudassur Kapurs, og forsker og tidligere statssekretr Laila Bokhari.

At noe er lite og patetisk betyr ikke at vi ikke skal ta det p alvor, og en gruppering som nsker halshugge vantroende og begrense ytringsfriheten skal vi absolutt ta p alvor.

La oss hpe at dette bidrar til at ogs denne ekstremistiske grupperingen visner hen og dr. La oss gjenta det vi opplevde da samfunnet og mediedekningen var s fordmmende overfor Pegida at det antagelig bidro til at frre mtte opp i til deres demonstrasjoner. 

Les Akhtar Chauhdrys innlegg om kampen mellom liberale og fanatiske krefter i Pakistan og Lov og rett i Pakistan.

Demonstrasjoner som dette er minst like urovekkende som en nazistdemonstrasjon, og de blir ikke noe mindre skremmende av at de skjuler seg bak et tilsynelatende harmlst navn som henspeiler til muslimsk utdannelse og velferd.

Noe av det skumleste er faren for at folk ikke skiller mellom disse islamistene og den jevne muslim.

I Norge bor det omtrent 38 000 personer med pakistansk bakgrunn, hvorav de aller fleste bor i Oslo. Hvis vi tar utgangspunkt i de oppgitte tallene og runder av til at det var ca 150 oppmte p denne demonstrasjonen utgjr dette 0,39% prosent av alle norsk-pakistanere. For sette det i et litt strre perspektiv kan det vre nyttig bemerke at det bor ca 150 000 muslimer i Norge. 0,1% av disse deltok p demonstrasjonen.

stille alle disse 150 000 ansvarlig for holdningene til 150 demonstranter blir nesten som likestille nordmenn med nazister. Like lite som jeg nsker bli forbundet med en nynasist, nsker en vanlig muslimsk person bli forbundet denne 0,1 prosenten hvis meninger de fleste ser p som galskap.

Litt over hundre personer hres ikke mye ut, men grupperinger som dette kan uten tvil utgjre et problem, slik som ogs Pegida gjorde. De er f, men de roper hyt. I likhet med grupper som Pegida er de ikke strre enn en rliten andel, og i likhet med Pegida vil de forhpentligvis mte nok motstand til at rekkene deres blir enda tynnere.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil som regel ikke bli besvart, men noen ganger syns u.t det kan vre festlig slenge usakligheter tilbake. 



Foto: privat - hentet fra Nettavisen. 
 

Kvinnedagen er viktig. Punktum!

Gratulerer med dagen alle sammen! 

Mange mener at kvinnedagen har utspilt sin rolle og at vi i Norge er s likestilte som vi kan f blitt. Jeg er ikke enig. Det er mange, mange grunner til hvorfor kvinnedagen er viktig. 

Kvinnedagen er fortsatt viktig fordi kvinner i verden gjr to tredjedeler av alt arbeidet men kun eier 1% av verdens verdier.

S lenge kvinner utsatt overgrep, trakassering, diskriminering og voldtekt fr sprsmlet om hva de hadde p seg eller promilleniv, har vi en lang vei g mot et likestilt samfunn. Dette gjelder selvsagt ogs at menn utsatt for overgrep ikke blir tatt p alvor!

Den internasjonale kvinnedagen er viktig fordi verdens kvinner trenger den! Kvinnedagen er viktig fordi voldtekt fortsatt brukes som krigsstrategi!

Kvinnedagen er viktig fordi mange menn fortsatt reagerer med himle med ynene og sprre om hvorfor jeg er s bitter s fort de hrer "feminist".

Kvinnedagen er viktig. Punktum!

Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg har jeg blitt intervjuet av Framtida.no. Intervjuet var i utgangspunktet ment som en oppflging av Ikke din kvinne-debatten, men endte med bli to forskjellige saker. En om netthets og en om feminisme. N er endelig kvinnedagen her, og jeg deler med glede andre del av intervjuet med dere. Dette innlegget er direkte utklipp av artikklen som kan leses her! Journalist er Andrea Rygg Nttveit.


Les innlegget Ord fra en evneveik, ndssvak, hjernevasket og forrdersk kvinne som br bli voldtatt i hodet og rva


Ein velfrisert blodfeminist

- Det er p tide oppdatere feminismeomgrepet, meiner samfunnsdebattant Linn Winsnes Rosenborg.

- Som feminist treng eg ikkje ha ei granbarbusk under armane og efytiss. Eg kan heilt fint ha ein superfrisert vulva og lika liggja med menn. Og eg kan heilt fint g p byen i 11 centimeter hge hlar, drikke cocktails og fnise, og framleis vere feminist.

Samfunnsdebattant og bloggar Linn Winsnes Rosenborg kallar seg sjlv blodfeminist, men meiner det er p tide modernisera kva omgrepet feminisme str for.

Fr bh-brann til miniskjrt
Berre 11 prosent av nordmenn kallar seg feministar. Det viser ei undersking gjort av Norstat p oppdrag for produksjonsselskapet Funkenhauser, som vart gjort for nokre r tilbake. Ikkje overraskande er det flest feministar som er kvinner, busette i Oslo, SV eller Raudt veljarar og har hgare utdanning.

Rosenborg veit godt at det er mange kvinner i dag som ikkje identifiserer seg som feministar, noko ho tykkjer er trist. Likevel er ho ikkje overraska.

Ho har sjlv nre venninner som meiner at det ikkje er behov for feminisme lenger. Dei forbinder det gjerne med bh-brenning p 70-talet.

- Eg meiner at me str ovanfor ein heilt anna kvinnekamp no, samstundes som det framleis er ein kvinnekamp. Eg meiner at feminisme er vere for like rettar for alle. Feminisme i dag har mange likskapstrekk med tidlegare feminisme, men det er p tide modernisera kva omgrepet symboliserer.

Rosenborg meiner at feminisme handlar om at ingen andre skal definere kva ein er og at ein ikkje prakkar p jenter eller kvinner ein mal for kva det vil seie vere kvinne.

- Der ein tidlegare brann bh-ar, kan vrt tids kvinnekamp vere f g p byen i korte skjrt, utan at det er forventa at ein skal smile om ein blir klappa p rumpa. Eller at ein i arbeidslivet skal sleppe sexistiske kommentarar fr sjefen p ein lnningspils og mtte ta det, for ikkje verte kalla prippen.

Ho meiner dette er verkelege problem i dagens samfunn, som vert hysja ned og avvist.

Ikkje minst er ho oppteken av debattklimaet mot kvinner, som ho meiner absolutt er ei sak for feministane.

Rosenborg meiner at ein m jobba haldningsskapande og ta i bruk straffetiltak og bter for koma netthetsen til livs

Reservasjonsrett og sexkjp
Kva er feminisme for deg? spr den engasjerte 32-ringen.

Ho trur grunnverdiar som likelnn, likestilling og likeverd vil st i botnen for all feminisme, men utover det kan det variera kva parole ein vil stilla seg bak i 8.mars-toget.

For to r sidan var det rekordstort oppmte i 8.marstoget p grunn av det omstridde forslaget til ny reservasjonslov. Forsvar abortloven ?nei til reservasjonsrett!var ein samlande parole.

I forkant av markeringa av rets kvinnedag har debatten rast rundt kvinnegruppa Ottar og liberale feministar i Unge Venstre sine ulike ststadar nr det kjem til sexkjpslova.

Kvinnegruppa Ottar stiller seg bak parolen Hndhev sexkjpsloven ? fleire og betre hjelpetiltak. D to Unge Venstre-medlemmer tok til motmle mot parolen, svara Kari Jaquesson at dei burde ta seg ein studietur til Belgia og Tyskland og prve suge pikk ti ganger i dgnet et helt r for se hvor gy det er selge sex, iflgje Radio Nova sine lydopptak fr det omstridde parole-mtet.

- Eg har ein ven som meiner at feminismen er daud p grunn av Ottar ? at Ottar har ydelagt feminismeomgrepet. Eg er ikkje einig i det i det heile. Eg er ikkje Ottar sjlv og har ikkje sttt p barrikadane p den mten, men eg synest det vert for enkelt berre avfeia den jobben som er blitt gjort, seier Rosenborg.

Ho er ikkje i tvil om at mange set feminisme i ein bs, men peikar p at det finnes mange fleire stemmer enn dei me vanlegvis hyrer.

Samfunnsdebattanten skulle gjerne sett at det ikkje berre var ytterpunkta som styrte debatten.

- Kan me ikkje gje ei stemme til dei som er litt i mellom?

Superpenis
Rosenborg trur det er veldig i vinden vere for eller imot feminisme. Sjlv merkar 32-ringen at ho ikkje passar inn i den bsen mange kallar feminist. Det kjem fram nr ho fortel historia om at ho som singel 32-ring diverre ikkje greip sjansen til liggje med ein superpenis.

Frre gong historia vart delt fekk ho hyre: Kan du snakke snn d? Er ikkje du feminist?

- Jo, og nettopp difor kan eg snakke slik. Eg har like stor rett til snakke om at han i England hadde superpenis og at eg skulle ynskje at eg hadde pult han, som du har til kommentere puppene til ho som nettopp gjekk forbi. Men s er det framleis nokon som heng igjen i den der: Jammen, du er feminist. Du likar jo ikkje menn, seier Rosenborg.

Ho tykkjer historia illustrerer dei mange motstridande haldningane som er der ute.

Kven tek rekninga?
Og ho synest sj eit feministisk paradoks, der me vil ha det likt, men framleis er litt tradisjonelle i tankegangen. Dette kjem til uttrykk i datingkulturen, der nokre kvinner framleis ventar p at mannen tek initiativ.

Og s er det problemet med rekninga. Sjlvsagt synest ein sjlverklrt blodfeminist at det er kjekt om ein fyr spanderer middag p ho, men han treng ikkje gjere det kvar gong.

 - Om eg er p date med ein ny fyr og han fr rekninga og utan sj p meg seier til kelneren at me deler han i to, s er det ein liten del av meg som seier: Er ikkje det litt rart? Samtidig synes eg det er litt flaut om han berre seier; eg tek han. D vert eg litt fornrma, smler Rosenborg


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil som regel ikke bli besvart, men noen ganger syns u.t det kan vre festlig slenge usakligheter tilbake. 


Foto: Fremtida.no/Andrea Rygg Nttveit (gjort sort/hvitt av u.t).

Ord fra en evneveik, ndssvak, hjernevasket og forrdersk kvinne som br bli voldtatt i hodet og rva.

Jeg har vrt s heldig bli intervjuet av Framtida.no. Intervjuet var i utgangspunktet ment som en oppflging av Ikke din kvinne-debatten, men endte med bli to forskjellige saker. En om netthets og en om feminisme. Sistnevnte kommer p nett p kvinnedagen, den andre ble publisert 4. februar. Journalist er Andrea Rygg Nttveit.

P tross av at jeg ser ut som jeg ddssyk p bildet (noe jeg forsvidt var ogs) vil jeg gjerne dele litt av saken her. Dette innlegget er direkte utklipp av artikklen som kan leses her! 

//Jeg har valgt fjerne et par av linkene fra originalsaken for korte ned innlegget. 


Meiner nett-troll br f bter

Nokre meiner Linn Winsnes Rosenborg fortener bli valdteken. Samfunnsdebattanten meiner fleire nett-troll br bli straffeforflgt.

- Lovverket er tydeleg. Kvifor ikkje bruke det? bli btelagt er ei pkjenning, om ein s fr ei bot p 1000 kroner.

Bloggar og samfunnsdebattant Linn Winsnes Rosenborg har kjent p det tffe debattklimaet p nett. Ho meiner det er p tide at rettsvesenet tek i bruk lovverket, for redusera hatefulle, rasistiske og diskriminerande ytringar p nett.

32-ringen understrekar at ho ikkje meiner at folk skal verte fengsla for skrive hore p nett, men trur at straffetiltak, saman med haldningsskapande arbeid, m til for koma det beinharde ytringsklimaet til livs.

- Ein m opplysa meir om ytringsfridomen som paradoks ? og ytringsansvar. At ytringsfridomen ikkje er absolutt. Me har eit lovverk som skal hindra folk i ytra seg hatefullt, rasistisk og diskriminerande p nett. Kor lenge skal me sj p at s mange ytrar seg p den mten og gymer seg bak det utva ytringsfridom? 

Voldtatt i bde hodet og rva
I januar i r vart Rosenborg invitert til halda eit innlegg i Mediemangfaldsutvalet, som skal levera sin rapport i mars 2017. D lfta ho fram korleis kvinner som ytrar seg vert mtt og kva kan ein gjera for at kvinner ikkje vert skremt bort fr debatten.

- Eg synes det er bra at fleire engasjerer seg i debatten, for d kjem meir av den dritten fram, som synleggjer kvifor me m engasjera oss.

Rosenborg veit godt kva det vil seie verte hetsa p nett. I Nettavisen-bloggen Kommentarfeltet skriv ho om mellom anna om feminisme og innvandring, tema som er kjent for setje kommentarfelttroll i fyr og flamme.

Rosenborg er med andre ord van med krasse kommentarar, men d ho i byrjinga av februar publiserte innlegget Ikke din kvinne! tok det heilt av. Over 2000 kommentarar har kome p Facebook og i kommentarfeltet. Overveldande mykje er negative personangrep.

Skribenten vert omtala som en totalt evneveik, ndssvak og hjernevasket kvinne, en forrder mot kvinnekjnnet og voldtatt i bde hodet og rva.

Kvinnehetsen
Rosenborg meiner det er viktig engasjera seg i den type retorikk som dominerer debatt p nett. Ho peikar p at bde menn og kvinner fr hatmeldingar nr dei ytrar seg p nett ? srleg om tema som innvandring.  Likevel ser ho tydeleg forskjell p tilbakemeldingane.

- Eg opplever at kvinner fr ein anna type reaksjonar enn det menn fr. Ein fr ofte fr meir seksualiserte kommentarar. Det er mykje meir nedlatande og direkte kvinnefiendtlege kommentarar. Ein blir jo kalla s mykje jvlig, seier Rosenborg, som er nydd til ha skjult telefonnummer.

Samfunnsdebattanten meiner det er svrt viktig lfta fram den hetsen kvinner som ytrar seg p nett vert utsett for.

Kva gr igjen i kommentarane du fr?

- At eg fortener bli voldtatt ? av innvandrarar. Gjerne gruppevoldtatt av somaliarar. At eg lyster etter arabarpikk. Er landssviker. At eg er uintelligent og dum. Det er ein typisk hersketeknikk, seier Rosenborg, som g har vorte kalla eit feministisk nek.

Forferdelege foster-bilete
Sjlv om mange gymer seg bak dekknamn, ser Rosenborg kva IP-adresser som kommenterer og at nokre er gjengangarar.

Ved eitt hve har ho vore nydd til politimelde. Ein person sendte ho trugslar saman med bilete av aborterte foster og babyar, som er hengt i sine eigne tarmar.

Rosenborg meiner det er viktig at fleire rapporterer. Det kan ein enkelt gjere via Kripos si tips-side for rasistiske ytringar p nett.

Der kan ein senda inn nettsider, IP-adresser og skjermdump av trugande eller hatefulle ytringar.

rapportera dette er iflgje Rosenborg viktig, bde for at politiet skal f kjennskap til omfanget av problemet, men g fordi ein ikkje veit kva andre opplysningar politiet sit p om desse personane.

Politiet p Facebook
- Ytringsfridomen i Noreg er vid, s det skal mykje til for at ei ytring er straffbar, men dette er det politiets jobb vurdera, skriv presseansvarleg i Kripos Ida Dahl Nilssen i ein e-post til Framtida.

Ho oppmodar alle som meiner seg utsett for straffbare forhold eller som oppdagar noko dei meiner er straffbart, til ta kontakt med politiet.

Politiet har den siste tida auka sin innsats p nett. I fjor haust kom Facebook-gruppa Politiets nettpatrulje- Kripos, som jobbar frebyggande. Dei deler informasjon om kva som er lov og ikkje lov p internett og gr i aktiv dialog med andre brukarar om desse grensene.

I fjor fekk Kripos inn 165 tips om rasistiske ytringar p nett. S langt i r har dei ftt inn 80 tips i same kategori.

Slike ytringar kjem inn under straffelovas  185 og kan straffast med bot eller fengsel i inntil tre r.

Kripos gjer innleiande underskingar for finne ut om ytringa er straffbar, fr dei eventuelt sender det vidare til politidistrikta.

Smaklaust, men lovleg
Kripos har ikkje tal p kor mange som vert straffa, sidan det er lokalt politi som handhevar sakene.

- Det er nok ofte slik at bde smaklause og stytande ytringar, likevel er fullt ut lovlege kome med. Politiet m halde seg til det lovgjevarane har definert som straffbart, understrekar Nilssen.

Ho fortel at den auka nettinnsatsen har frt til at fleire tipsar om hatefulle ytringar p nett.

- Av det me fr inn gjennom tipstenesta tips.kripos.no ser me at det i nokre periodar er ein ganske hissig og sint stemning i forskjellige fora p nettet. Me ser med uro p korleis dette debattklimaet forsterkar seg sjlv, og potensielt bidreg til bde straffbare ytringar, trugslar og i siste instans g valdelige handlingar, avsluttar Nilssen.

Kommentarstopp
Fleire nettaviser har i det siste avgjort stengje kommentarfelta sine, fordi det skapar meir hat og hets enn sakleg debatt.

Nettavisen, som Rosenborg bloggar for, har innfrt ei ordning der brukarane m registrere seg med mobiltelefonen sin, slik vert det vanskelegare opprette nye brukarar, dersom ein vert utestengt for sine kommentarfeltytringar.

Nyheitsredaktr Erik Stephansen fortel at dei etter berre nokre mnadar opplever ein positiv effekt.

- Me har hatt ein teori om at det er 50-100 nettroll, som har mellom 30 og 50 kontoar, som dei bruker til terrorisere medie-Noreg. Me har utestengt eit titals brukarar. Forskjellen no er at mykje av sjikanen er vekke og me fr fleire vanlege tilbakemeldingar, seier Stephansen, som forklarar at mlet er oppn meir fagleg debatt og ueinigheit i kommentarfelt ? eit debattklima som gjer at vanlege brukarar vgar ytra seg.

Fram i lyset
Pedagogen Rosenborg trur p opplysning og utdanning, og vert stadig overraska over kor lite folk veit om situasjonen.

- Det forbausar meg litt at folk framleis vert overraska nr eg deler ein kommentar der nokon skriv at eg fortener bli voldtatt s hardt i munnen av negerpikk at tennene mine fell ut, seier Rosenborg oppgitt.

Ho ynskjer seg eit betre debattklima p nett og er overtydd om at straffeforflging og opplysning, er betre tiltak enn moderera, sensurera eller hengja ut nettroll.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!



 

Mann, jeg elsker deg

lreit. Here it goes.

2. mars skrev Max rstad Knutsen ei lita kronikk p studvest.no ment som en hyllest til kvinnen. Han tok rett og slett bladet fra munnen og erklrte sin kjrlighet til det kvinnelige kjnn. 

Innlegget hans starter snedig med hvordan han ser for seg at en hverdag uten kvinner ville sett ut. 

- Se det for dere: Overdimensjonerte hyrearmer, vaskemaskiner fylt til randen av runkekluter, og ja, kanskje til og med noen mme og opphovna endetarmspninger. Med all respekt for dem som skulle foretrekke det, men plse oppi snickerspningen er ikke helt min greie.

Merk at side-beskrivelsen lyder som flger: Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Sprket er ofte i muntlig form, og med et glimt i yet. OBS! Spalten har hy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

La oss derfor se bortifra det penbare, nemlig at rstad Knutsen her bermmer kvinnen for vre runkeavlastning for mannen. La oss overse hva han skriver om alt de stakkars menn mtte takle gjre selv hadde det ikke vrt for kvinner. La oss spille litt ball og se nrmere p hvor han faktisk vil med dette innlegget. 

rstad Knutsen trekker frem ukjente oppfinnere og bra kvinns, s la oss applaudere at han faktisk trekker frem gode faktaopplysninger om hva kvinner har bidratt med som kanskje ikke er s velkjent. Ok, s lyser innlegget av at han har hentet listen p et eller annet nettsted, oversatt den kjapt og klappet seg selv stolt p ryggen. Som ei i kommentarfeltet ppeker kan det vre lurt dobbeltsjekke oversettelser. Hun ppker at det var Russel Ohl som fant opp solcellepanelet, og at Maria Telkes fant opp solvarmepanelet. 

Vi fortjener en orgasme som belnning for ha vrt til glede for menn

Dette innlegget er, slik jeg tolker det, ment som humor og jeg humrer mer enn jeg ble provsert. Merk at jeg ikke ndvendigvis humrer over selve humoren, men mer over spaltistens umodne forsk p humor. Det morsomte er jo at han i innlegget presterer komme med fornrmende uttalser om absolutt alle. 

"Jeg kke homo, as!" som om det ville vre det verste i verden. 

Kvinners verdi bestemmes utifra hva de betyr for mannen!

Kvinner er faktisk til for menns skyld, og kan vre et fint alternativ til runkekluter.

Menn er enkle standardmennesker. Kvinner er eksotiske mystiske vesener som ikke vet sitt eget beste.

Menn er totalt hjelpelse.

Kvinner er ikke kapable til  kommunisere klart.

Han topper elegant kransekaka med ppeke at det "faktisk finnes viktige kvinner alts. Kvinner! Det hadde du ikke trodd eller, medmann? Er ikke det crazy cray s vet ikke jeg!?" (ikke direkte sitat men et fattig forsk p harselas med noe som i utgangspuktet bare er teit).

Noe som gjr dette enda morsommere er de snurte mannfolka som kommenterer under innlegget! Kommentarer som "Kanskje du skal aktivere din egen klitoris i steden for skrive mkk som det her? Skulle jo tro det var utdrag fra et dophodes dagbok." og "det her er faen ikke greit." klinger bare s nydelig at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjre av meg. Jeg forskte sprre hva de mener ikke er greit, uten f noe svar. Jaja. 

N vet vi jo at det var en mann som str bak den geniale oppfinnelsen vibratoren. Vi vet ogs at forskere nylig har lykkes i produsere kunstig sperm. Betyr det at dere er overfldig og trenger hedres for fle dere viktige?

Innlegget er uten tvil nedlatende, og brer preg av en "ja dere trodde dere var meningslse, kvinner, men dere har gjort mye bra ogs! Good for you! Vi menn liker dere iallefall"-holdning. P tross av dette tror jeg virkelig spaltisten kun sikter etter vre morsom. Jeg kjenner han ikke, s for alt jeg vet er dette hardbarka sarkasme, og slik jeg leser innlegget tolker jeg det dithen at det jo er godt ment. Dessverre blir det hele pubertalt og lite gjennomtenkt p det beste.

Det jeg opplever som (kremt) festlig er jo nettopp det at han ikke makter  hedre kvinnen uten basere mesteparten av innholdet p at vi avlaster menn nr det kommer til runking, og at vi fortjener en orgasme som belnning for ha vrt til glede for menn.

Tusen takk alts, jkla raust av deg bde kalle oss kvinner for blodig vakre og for gi oss klarsignal til (velfrotjent m skjnne) aktivisere klitorisen vr med god samvittighet. 

Jeg vurderte srive en egen takketale til menn som motsvar, men i fullt alvor: er det ndvendig? Vi vet vel alle sammen at det finnes sjukt mye bra mannfolk? At mange moderne menn bidrar med s mye mer enn befrukte oss kvinner med det avkommet vi er biologisk ment fde? 

N vet vi jo at det var en mann som str bak den geniale oppfinnelsen vibratoren. Vi vet ogs at forskere nylig har lykkes i produsere kunstig sperm. Betyr det at dere er overfldig og trenger hedres for fle dere viktige?

Jeg elsker menn. Punktum. Virkelig. Enkelt og greit. Om jeg fler behov for lfte mannen frem p gullstol kalle han vakker p bakgrunn av at han kan fungere som fingre-avlastning og at det er vanskelig gi seg selv oralsex? Not so much. 

Men for all del, mannen. Takk! 

For avslutte i samme stil som rstad Knutsen: ta deg en skikkelig sperunk i kveld mann! Det har du jaggu fortjent!

 

//Forvrig vil jeg sende ut en takk til selskapelighetene for alle innspill og morsomme diskusjoner rundt spalten som dette innlegget er en reaksjon p. 

#eggstokkiluminati


Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!




 

Er feminister utgtt p dato?

Tenk at kvinner, i et av verdens mest likestilte land, er s privilegerte at vi fr jobbe GRATIS P FREDAGER! Det er digg da! Tenk at vi er S heldige, damer! Det er fader meg s raust!

Bakgrunn for denne lille ranten? Jeg siterer Norges kjekkeste politiker Bjrnar Moxnes:

"Menn tjener i snitt s mye mer enn kvinner at vi kun trenger jobbe til kl 10.15 hver fredag for tjene det samme. Og det gjelder nr begge jobber full stilling, tar man med deltid blir forskjellen enda strre! Det betyr at kvinner i praksis jobber gratis fra 10.15 og ut dagen hver fredag - hele ret." (Kilde: Moxnes' p Facebook)

Vet du, dette er jo egentlig veldig gode nyheter. Personlig finnes jeg ikke interessert i jobbe gratis med mindre det er som frivillig, s jeg tar helg n. Jeg er tross alt to timer p ubetalt overtid. Hadetbra og GOD HELG!

Ogs her da, hvor flere skriker opp om at feminismen er overfldig og at kvinnedagen har utspilt sin rolle. Utspilt sin rolle? For noe reinspikka tv!


Rekk opp hnda alle som gleder seg til kvinnedagen! 

Velkommen til 8. marsarrangementet p Youngstorget kl 1800 med pflgende tog. Dette er rets vedtatte paroler (hentet fra 8. mars-event p Facebook):

1. FEMINISMEN ER GRENSELS ? GI VERN TIL 
KVINNER P FLUKT!
2. Kampen mot rasisme er ogs kvinnekamp!
3. Likestilling betyr fred i verden
4. Sttt kurdiske kvinners kamp mot Daesh!
5. Kvinner i alle verdensdeler krever: abort og prevensjon ? Selvvalgt svangerskap!
6. TISA, TTIP, ES: delegger demokratiet, svekker kvinners stilling!
7. Likestilling i arbeidslivet = Likelnn og hele stillinger
8. Arbeid til alle ? 6 timers normalarbeidsdag!
9. Lnnet arbeid til alle ? nei til praksisplass som gratis arbeidskraft
10. Barnehageplasser til alle ? ogs flyktningbarn!
11. Kvinner rammes hardest ? stopp innstramminger i utlendingsloven!
12. Ikke svekk kvinners stilling ? styrk likestillingsloven
13. Transrettigheter er kvinnekamp. Innfr tredje kjnnsalternativ n!
14. Havarikommisjon for alle partnerdrap! Stopp vold mot kvinner!
15. Stopp Pornokulturen
16. Oslo Strippefri by!
17. Hndhev sexkjpsloven ? flere og bedre hjelpetiltak!

Ses vi?!

(Og nei, jeg tar ikke helg p ordentlig. Jeg sitter pliktoppfyllende p kontoret til arbeidsdagen er over.)


Jeg er blitt intervjuet av Framtida.no om blant annet modernisering av feminisme-begrepet. Saken kommer p trykk 8. mars og vil bli delt skamlst av u.t selv.

Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!



 

Kjre medborger - det er p tide lfte blikket!

//Deler av dette innlegget er tidligere postet og deretter slettet ved en feil.

Du trodde vren var kommet for godt, trodde du ikke? At solen skulle fortsette varme ansiktet ditt og at det var takk og farvel til sn for en stund? Du trodde vi gikk lystigere tider i mte med prematur park-kos, vr-forkjlelser og sene kvelder? At alle skulle bli litt blidere og mildere i takt med vret? 

Vel, du tok feil.

Vi knyter igjen p oss store skjerf, trekker p oss hanskene og ser p barna som later som om frostryk er sigarettryk med et smil om munnen. Husker du da du gjorde akkurat det samme? "Se, jeg ryker!" med en pinne fingrene og snurpet munn. 

Jeg elsker hsten og vinteren. P hsten tenner jeg flere telys, hrer mer p Macy Gray enn Oslo Ess og har alltid en dunk rdvin stende. P vinteren vasser jeg i sn et trygt stykke unna stiene hvor alle gr p ski og nyter stillheten av bare meg og dachsen p tur. 

Denne vintere er forsvidt intet unntak, men noe er allikevel annerledes. Jeg har en ny og litt sterkere uro i magen. En stikkende smerte bak ribbeina, litt vondere for puste og et litt mer granskende blikk. 

Jeg klarer ikke riste av meg flelsen av makteslshet. Oppgitthet. Tristhet. Sinne. De er der ute, fortsatt. De er der ute, i gummibtene sine. Ved grensene. Livredde, kalde, vte, sultne og desperate. Der hvor det tidligere ble ropt opp om flest enslige menn er det n smbarnsfamilier som fyller leirene. 

Enkelte har uttalt at den naive norske snillismen har roet seg, at engasjementet er senket og at folk tar til fornuften. Hva menes med dette? At folk tar til fornuften? Er jeg en av disse fornuftige folkene? Jeg vet ikke. Jeg vet at jeg har lest s mange saker de siste ukene, at jeg har startet p s mange innlegg om temaet asylpolitikk, fremmedfiendtlighet og rasisme. Jeg har skrevet, slettet, skrevet og slettet p nytt. 

Noe i meg sa bare stopp. Pause. Time out. Noe i meg trenger skrive om andre ting. Intetsigende og enkle ting som guilty pleasures, bacon og ansiktsbehandlinger. Noe annet enn hat. 

Forfatter og redaktr Matthias Jgler skriver i en kronikk i NRK at det hatet han har utenfor dren bekymrer ham. Jgler bor i Leipzig, ikke langt fra Bautzen og Clausnitz. Det var i Clausnitz at en buss med asylskere i Clausnitz ble blokkert av skrikende tyskere. To dager senere stod folk og jublet foran et brennende asylskerhjem i Bautzen og prvde hindre brannvesenet i slukke ilden. 

- Plutselig var det ikke bare nynazister som spredde rasisme og hat, det var vanlige folk (kilde: NRK Ytring).

Forbundskansler Angela Merkel fortsetter sin kamp i motvind for f pvirke de europeiske landene til handle sindig og fornuftig. Merkel synes vre en av de f europeiske lederne som ikke har hodet godt plassert opp i sitt eget rasshl. Hun synes vre en av de f som fortsatt tenker og handler som et medmenneske, mens andre heller vil mte foreldre og sm barn som flykter fra krig med tregass. Gratulerer. 

Nr skal vi forst at disse barna ikke er ulovlig mannlige immigranter med en umenneskelig sexlyst og et prehistorisk kvinnesyn? Nr skal vi forst at disse smbarnsfamiliene ikke skjuler jihadister blant det ftall av eiendeler de har med seg i slitte splesekker?

Da TV 2 i forrige uke skrev om to desperate flyktninger som forskte henge seg i Aten, kokte kommentarfeltet fullstendig over. Innleggene er delt flere steder, og er skrevet i full offentlighet med fullt navn til 367.000 flgere p TV 2 Facebook-side.

- Mal di gule og kall dm fr pskepynt

- Jippi endelig gjr de noe fornuftig 

Hjelper det noe, eller noen, at jeg ppeker at dette er vaskeekte rasisme og ikke "islamkritikk"? At mennesker ikke er kakerlakker og at de ytringene man finner i diverse kommentarfelt ikke er annet enn kvalme?

Bruken av sosiale medier i Norge fortsetter ke, og er en viktig en kilde til nyheter og underholdning. Ove Skra, kommunikasjonsdirektr i Datatilsynet, mener at det strste problemet er de som videreformidler informasjon de ikke kjenner bakgrunnen for.

- De kjenner ikke sannheten i dette. Det er forkastelig bde juridisk og moralsk.

Politiinspektren i Vestfold, Ole Bjrn Sakrisvold uttaler at det er stakkarslig sitte og slenge dritt om andre mennesker, som man ikke kjenner bakgrunnen til (kilde: NRK).

Det er blitt kaldere ute igjen, og mine medborgere morer seg med at desperate flykninger forsker henge seg i trr. Mine medborgere fnyser av sm barn som klamrer seg desperat til ukjente tv-journalister etter ha mistet foreldrene sine i et kaos av tregass. Mine medborgere mener andres dd er humor s lenge den dde er asylsker. Mine medborgere skriker fortsatt opp om hjelpe oss selv frst. Oss og dem. Mine medborgere verdsetter fortsatt seg selv hyere enn mennesker som ikke har gjort noe annet galt enn bli fdt i feil land. 

Vi, du og jeg kjre medborger, str sammen i dette, og vi m st sammen mot det. Vi m si at nei, vi syns ikke at mennesker (ja, asylskere er frst og fremst mennesker) skal motta trusler for klage p usanitre forhold, at barna deres fr drlig mat og at de mangler legehjelp. Syns vi virkelig at mennesker som nsker ha tilgang til internett, vre i aktivitet og ta del i et lokalsamfunn er utakknemlige svin? Er det ikke akkurat dette vi nsker? Er det ikke dette du, kjre medborger, skriker etter? Du som beskylder innvandrere og flyktninger for stikke sugerret i statskassa fremfor skape seg et liv. nsker du ikke at disse snylterne og lykkejegerne skal bidra? Delta? Dra sin del av lasset? 

I vre naboland str asylbolig etter asylbolig i brann. Hvor er samfunnet vrt p vei nr det allerede, til tross for at vi bare er noen uker inne i 2016, er blitt meldt om 118 angrep p tyske asylmottak, derav 17 brannstiftelser? 

For skape et samfunn hvor alle deltar og drar sin del av lasset m vi faktisk mte mennesker med penhet fremfor tregass. Snn er det bare. 


Jeg er blitt intervjuet av Framtida.no om blant annet hatefulle ytringer p nett. Saken kommer i morgen og vil bli delt videre i min kanaler. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!

Foto: skjermdump - TV2


 

 

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!