hits

februar 2016

Hvorfor er det s vanskelig bare nyte?

I lrdagens innlegg skrev jeg om hemmeligheten bak et langt og godt liv og listet opp flere ting jeg og mine lesere mener bidrar til kt livskvalitet. 

Les innlegget Hemmeligheten bak et langt liv? Sex, is og bacon! og se hvordan du kan vinne Wasim Zahids bok som svarer p alt du mtte lure p! 

Hvorfor er det s vanskelig bare nyte? Jeg har virkelig litt g p der, men jeg gjr fremskritt! De siste ukene har vrt vannvittig hektiske, og nr ting rundt meg koker tror jeg det utrolig viktig kjenne p egne grenser. Vi er alle forskjellige, og man henter energi fra ulike steder og p ulike mter. Jeg er en utadvendt og sosial person som ofte m minne meg selv p at jeg ogs kan ha tydelige introverte trekk, og at jeg er totalt avhengig av kunne trekke meg tilbake for puste. 

Det er noe med det finne roen i seg selv til nyte det slappe av. Legge seg til lading uten stresse. Uten fle p alt man burde ha gjort, at man burde ha skrevet ferdig den artikkelen, jobbet litt, vasket klr, skrubebt badet, trent eller bakt brd. Roen til falle inn i tilfeldige kyss uten nerve. Roen til slippe seg litt ls. Roen til roe helt ned og bare nyte.

Man kan si det snn at denne helgen ble en liten roe ned og nyte-bootcamp. 

Torsdag ettermiddag pspanderte jeg en ansiktsbehandling p meg selv. Jeg er sykt drlig p ligge snn. Hodet jobber p spreng, tankene er i full gang med planlegge hvordan n neste deadline, hva m jeg komme i ml med de nrmeste dagene og hvordan i huleste skal jeg rekke alt? Hvilke venninner har jeg nedprioritert i det siste og burde jeg ikke strengt tatt takke ja til den daten jeg egentlig ikke er s hypp p? 

Tusen takk til Trine p Sagene Velvresenter for ikke gi meg noe valg, og for en utrolig ndvendig time med pleie.  Det er noe med det legge seg ned i et varmt rom og la alt annet flyte. Du kan faktisk ikke gjre annet enn nyte varme hender mot ansiktet, ren hud, gode lukter og rolig musikk.

I trd med lev godt og lenge-listen gikk helgen til  danse med gode venner, spiste god lunsj med mamma fr jeg igjen danset med gode venner, lang tur i skogen med Cava, sushi, New Girl og en sndagskveld med Jenga, kyllingvinger og en aldri s liten cider. 

Jeg spiste ikke bacon, men sjukt digg plse p Grisen p Torshov. Jeg trente ikke, men jeg danset masse. Jeg holdt meg ikke unna mannfolk og jeg koste meg. Masse. 

Hper dere alle har hatt en strlende helg og at mandagen kjennes ok. 


I kveld trekker jeg to heldige vinnere av Wasims bok  Hemmeligheten - slik lever du godt og lenge. Jeg regner med at du har likt fb-siden min for vre med i konkurransen?  

Jeg trekker en vinner blant flgerne av Kommentarfeltet p Facebook i kveld!

Flg meg p Instagram her!

//Dette innlegget inneholder produktanbefalinger, men er ikke sponset. 













 

Hemmeligheten bak et langt liv? Sex, is og bacon!

Hun ser p meg og sier med dempet stemme at "jeg har aldri vrt snn ordentlig syk." Snn ordentlig syk? Jeg har hatt feber, hostet, vondt i halsen og har vrt god gammeldags forkjlet siden jeg kom hjem fra Berlin. Jeg fler meg ordentlig syk. For Mona derimot er kreft i respyttkjertelen med spredning til lymfene ikke regne som ordentlig syk. 

Hva er det egentlig vre syk, og hva vil det si vre frisk? Hva skal til for kunne si at du lever et sunt liv og hvordan kan du egentlig vite at kroppen din har det bra? Hvor gammel har du lyst til bli, og enda viktigere: hvordan kan du sikre at du lever lenge? Jeg ble ufrivillig spdd for endel r siden og fikk beskjed om at jeg kom til leve til jeg ble 66. Det vil si at jeg om en mned og en uke har levd halve livet mitt. Half way to KO og game over Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om det, men innerst inne vet jeg at ikke nsker bli en av de gamle som ligger i en sykeseng de siste rene av livet. 

Verdens eldste menneske, Susannah Mushatt Jone (116), har iflge USA Today et skilt p kjkkenet med flgende pskrift: Bacon gjr alt bedre. Hear hear! Hun tilskriver ogs sin gode helse solide mengder svn, og forteller til New York Post at hun spiser bacon hver dag. Hun str opp 09.30 og p frokostmenyen str eggerre med bacon. Hun skal sper p med maisgrt til frokost innimellom, men bacon spiser hun hver eneste dag. 

- Jeg drikker aldri og ryker heller ikke. Jeg omgir meg med kjrlighet og positiv energi. Det er hemmeligheten for et langt og lykkelig liv, sa hun for ti r siden ha sagt da hun mottok en utmerkelse av borgermesteren i New York, iflge Guinness rekordbok.

Iflge skotske Jessie Gallon (109) er hemmeligheten bak et langt og godt liv er unng mannfolk og spise grt.

Jeg har spurt noen av leserne mine hva de tror hemmeligheten bak et langt liv er, og jeg m rlig innrmme at svarene gjr at jeg hper jeg lever litt lenger enn 33 r, 1 mned og 8 dager til.

Les innlegget Sommerkropp, bikinikropp, helrskropp, min kropp

Bacon, drikke god vin, gode relasjoner og vre en del av en flokk, kjrlighet, ha jevnlig og god sex, lese gode bker, drikke mengder med god kaffe, holde kroppen i form, omgs med folk som bidrar til optimisme og drmmer,  gjre det best mulig for seg selv og de nrmest rundt seg, nyte de sm og store ting i livet, ikke stresse, ikke bekymre seg , f masse frisk luft, danse med venninner og spise masse god iskrem. 

N som jeg har ftt oppskriften p hvordan leve godt og lenge kan jeg med glede kvitte meg med de to eksemplarene jeg har liggende av selveste twitterlegen Wasim Zahids bok om temaet. Jeg trekker en vinner blant flgerne av Kommentarfeltet p Facebook p mandag!

I Hemmeligheten - slik lever du godt og lenge fr du legens beste rd om hva du skal spise, hvordan det er hensiktsmessig trene og hvilken livsstil som srger til et godt liv. Wasim (ja, vi er p fornavn. Flger hverandre tross alt p Twitter) har selv lagt om livsstilen og vet hva som skal til for ta tak i eget liv. Som lege vet han hva som gjr nordmenn friske og fornyde, og hva som gjr pasienter syke. Et langt og godt liv dreier seg ikke bare om trening og kosthold, men ogs om hvordan vi lever med hverandre og hva vi fyller livet vrt med.Det er aldri for sent leve sunnere, du kan begynne i dag. Spis godt, stress mindre, beveg deg mer og elsk mer. S enkelt og s vanskelig. Med denne boka fr du det til (kilde: Tanum og boka selv).

Les innlegget En sunn kropp = et sunt hodet. 

N krsjer rdet om masse sex en smule med rdet om holde meg unna mannfolk. Det krsjer ogs litt aldri skulle drikke og samtidig love meg selv drikke masse god rdvin. 

Jeg tror dog at jeg skal klare finne en god balanse og sier ja takk, en av hver av alt p den lista! Som med alle andre mlsettinger er det lurt ikke gape over for mye med en gang, og heller begynne litt i det sm. Jeg velger derfor fylle de nrmeste dagene med bacon, vin, vre en del av flokk (som jeg allerede er), ikke stresse og frisk luft. Og hvem vet? Kanskje litt sex? Krysser fingrene! 

De andre tingene p listen skal selvsagt inkluderes i tilfeldig rekkeflge. Hei livet! 


Har du lyst p et eksemplar av Hemmeligheten - slik lever du godt og lenge? 

Jeg trekker en vinner blant flgerne av Kommentarfeltet p Facebook p mandag!

Flg meg p Instagram her!

//Bkene er enn gave fra forlaget!


Foto: Kagge forlag
 

 

 

 

Trygghetsflelse for hvem?

Kjre Odins soldater, jeg m bare sprre dere om noe. 

Iflge talsmann Ronny Alte er Odins Soldater en privat natteravn-tjeneste. Han, og flere med ham, har gjentatte ganger sagt seg uenig i at gruppen kan omtales som borgervern og at dens medlemmer kan beskrives som hyreekstrem. 

Jeg tar meg selv i lure p hvordan en gruppe som uttaler at de ikke er hyreekstreme eller rasistiske, og som fra frste stund har vrt motstandere av all bruk av vold, velger fronte en gruppe som i andre land er bde nynazistiske og voldelige. 

For meg fremstr det som litt merkelig opprette en gruppe med samme navn som grupperinger i andre land som har gtt aktivt etter innvandrere, men samtidig ta avstand fra alle rasistiske handlinger. 

I flere av gruppebeskrivelsene (p fb) oppgis det at gruppen er en del av Kemi-grupperingen. Borgervernsgruppen Soldiers of Odin (SOO) ble opprinnelig startet opp i den nordfinske byen Kemi, og ble etablert av den selverklrte og voldelige nynazisten Mika Ranta. Gruppen spiller p frykt og hat mot utlendinger, og da spesielt muslimer. I Finland er flere selvutnevnte nynazister og voldelige kriminelle en stor del av miljet i og rundt SOO (kilde: Reuters og Dagbladet). 

De som str bak SOO er i stor grad de samme som har latt seg inspirere av English Defence League (EDL) til danne Norwegian Defence League (NDL) og PEGIDA. I utlandet har disse grupperingene en voldelig historikk, men i Norge har oppslutningen hittil vrt lav. P tross av en polariserende retorikk har vi i Norge ikke vrt vitne til stort omfang av oppfordringer til vold. Dette kan settes i sammenheng med den lave oppslutningen og svake samfunnsposisjonen slike grupper har hatt. N, med etableringen av SOO, ser man derimot en kende tilstrmning av medlemmer, og med kt tilslutning er det naturlig  anta at ogs uro og tillp til vold kan ke (Kilde: Dagsavisen).

Tidligere denne mneden fikk DailyMail ekslusiv tilgang til SOO sitt hemmelige hovedkontor. De rapporterer om lokaler fulle av nazi-symboler, nazistiske minnegjenstander og White Supremacy-symboler og -propaganda. De selvutnevnte soldatene marsjerer i mobb, ifrt bomberjakker med Soldiers of Odins-logo p ryggen. De har avlagt ed om g til direkte handling for beskytte sine koner, kjrester og barn mot invasjonen av migranter i Skandinavia. 

Jeg har tidligere uttrykket min skepsis til grupperinger som dette i innlegget Ikke din kvinne. 

Flere har uttalt seg for og imot etableringen av Odins Soldater i Norge. Ordfrer i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygrd (Ap), er tydelig i hva han mener om grupperingen. Han har uttalt seg p sosiale medier etter at Fredriksstad Blad avslrte at den islamfiendelige grupperingen har etablert seg i Fredrikstad. 

- Vi nsker ingen bruntryer i gatene vre (kilde: Fredriksstad Blad).

Den samme ordfreren uttaler n om den nyopprettede gruppen "Allahs soldater"Hadde jeg vrt ordfrer i Oslo hadde jeg sagt nei takk og bedt dem holde seg vekk! De er jo mye av den samme ulla og svrt lite nskelige innslag i gatene. Jeg nsker ogs disse gutta dit pepperen gror!

Innad i regjeringen er det full krangel etter at FrP-topp Jan Arild Ellingsen ga sin sttte til Odins Soldater. Erna Solberg skriver p Twitter at Odins soldater ikke har noen plass i arbeidet for trygge gater. Hun ppeker at gruppens verdisyn er farlig og at Ellingsens uttalelser ikke represterer Regjeringen

Politidirektoratet (POD) skriver p sine hjemmesider at de er skeptiske til gruppen og ppeker at det er uakseptabelt at grupperinger opptrer som en form for borgervern. Bruk av navn og symboler, samt det faktum at flere av gruppens medlemmer har tilknytning til kriminelle miljer, understreker denne skepsisen (kilde: Nettavisen - min uthevning)

Jeg har av ren nysgjerrighet blitt med i en lokal SOO-gruppe p Facebook. Fr jeg fikk bli med i gruppen mtte jeg oppgi alder og svare p flere sprsml. Et av disse var om administrator kunne f tilgang til min fb-profil for forsikre seg om at jeg ikke hadde poster av rasistisk karakter p min side. Ogs inne i den aktuelle fb-gruppen (som riktignok er knttliten) presiseres det at rasistiske ytringer og voldelige utsagn ikke godtas. Jeg var rlig med admin. om at jeg ikke deler SOOs standpunkter og at jeg er kritisk til gruppen, noe han sa var helt lov fr han nsket velkommen.

Det frste jeg s var et gruppemedlem som skriver at nordmenn skal g trygt i gatene, og som kjapt korrigeres av et annent medlem med at alle skal g trygt s lenge de flger norsk lov.

Ogs Alte har et innlegg i gruppa med oppfordringer om  samarbeide med politi, ikke gripe inn i enkeltsaker, ikke g med flagg eller rasistiske symboler, ikke maskere ansikt (dette inkl. skjerf), vre edru, ikke rope og ikke opptre provoserende. Alte oppfordrer, etter initiativ fra politiet, alle med SOO-genser til sl av en prat dersom politiet nsker dette. Han understreker ogs at han IKKE vil forsvare noen fra SOO som ikke respekterer dette. 

Ok. So far so good. Eller? 

Hvordan str egentlig dette i samsvar med bakgrunnen for gruppen og hva SOO str for over landegrensene? 

For meg fremstr det som merkelig at folk som sier de er s snille og trygge m gjemme ansiktene sine (som mange av dem gjr, p tross av Altes oppfordring). Er ikke poenget skape trygghet ved vre synlig i bybildet?

Ja, mange av de som er med p marsjene er helt sikkert lreite mennesker, men er det s vanskelig forst hva en jakke med logoen til Soldiers of Odin symboliserer? Er det totalt ubetydelig for den gjengse soldat i gata hva merket p ryggen hans betyr? At hans medsoldater i land ikke s langt fra oss gr med den samme uniformen, og at den der er et tydelig uttrykk for nynazistiske holdninger?

Er det ubetydelig for dere som melder dere inn i SOO, og som helt sikkert gjr det med gode intensjoner, at dere deler uniform med tidligere straffedmte? At sakene de er dmt for gjelder forhold som vold, voldtekt, innbrudd og ulovlig vpenbesittelse? Er det ok for deg representere (ja, du gjr det nr du tar p deg en genser med en felles logo) nynazister, voldtekts- og voldsdmte som deltar i de samme aktivitetene i gruppen som deg? Tror du at dette inviterer til tillit?

Jeg nsker meg s inderlig at dere som slutter dere til SOO lfter blikket og reflekterer litt over hvordan denne formen for hyreradikale borgervern skaper fryktelig drlige assosiasjoner. Nrvret av grupper som dette vil (forhpentligvis) for all fremtid skape historiske assosiasjoner om alt annet enn trygghet, samhold og demokrati.

Hva tenker du, som medlem, om at Kim Mland str frem i pressen som leder for Soldiers of Odin i Norge? Vet du at Mland for for fire r siden gikk rundt med en hettegenser hvor det stod Support your local lasermannen?  Lasermannen (John Ausonius) var en svensk serieforbryter som i 1995 ble dmt for ett mord, ni mordforsk samt tte ran. Alle skuddene var rettet mot mennesker med mrk hudfarge (kilde: Vepsen). Er dette din leder? Er dette en du nsker skal representere deg og dine holdninger overfor andre mennesker?

Et betimelig sprsml er hvem som egentlig fler seg betrygget av patruljeringen til SOO. Jeg vil tro at bde barn og voksne av utenlandsk opprinnelse vil fle seg mindre trygge med disse marsjerende i gatene, noe ogs mange nordmenn gir uttrykk for.

Og nr andre alternative grupper som Allahs soldater mter SOO, hva da?

Alte har uttalt at Odins Soldater nsker et samfunn hvor folk kan bevege seg uten vre redde. Det, kjre soldat, nsker jeg meg ogs.

Lytter dere nr jeg, og flere med meg, sier at denne utviklingen skremmer vettet av meg?


Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!



Foto: skjermdump DailyMail


 

Jeg er for selvbestemt abort, men..

Kan man egentlig si at man er prinsipielt for selvbestemt abort for s legge til et "men"? Jeg kjenner at debatten om fosterreduksjon p et visst niv utfordrer mine grunnleggende verdier og holdninger. Min tro p selvbestemt abort og kvinners rett til bestemme over egen kropp sitter i ryggraden, s hvorfor blir jeg skjelven i hjerterota av denne debatten? Hvorfor opplever jeg mtte g noen runder med meg selv i en debatt hvor som jeg aldri tidligere har tvilt p egne holdepunkter? 

Foto: privat

Det bemerkelsesverdige i denne debatten er hvor mange som er for selvbestemt abort men som n reagerer kraftig. Abort kan da oppleves som like jvlig enten det er ett eller to eller ett av to? Jeg, som barnls 32-ring, fler at abort er jvlig uansett og hadde mest sannsynlig ikke klart gjre det selv. Det som da er viktig huske er at det gjelder meg og mine flelser, og mine flelser skal da ikke brukes som argument i en debatt som dette.

Mange argumenterer for at det rette er abortere begge eller ingen, men hvem har egentlig retten til legge fringene for hvor grensen gr? Hvem bestemmer hvor mange, eller f, barn andre skal makte  f? Nr enkelte kommenterer at foreldrene gjr barna en tjeneste ved abortere begge slik at ingen av tvillingene trenger vokse opp med s grusomme mennesker kjenner jeg at jeg rystes langt inn i kjernen.

Mener dere det samme om en kvinne som tar en ordinr abort? At hun er s grufull at hun aldri br f barn senere i livet? Dette str for meg som en totalt uforstelig holdning. 

Slik jeg ser det er den strste utfordringen i sprsml som dette at hjertet sier en ting og fornuften en annen. Jeg lengter langt inne i hjerterota etter f vre mamma, og hvis hjertet mitt skal f bestemme er abort feil uansett om det er en eller to eller fire det er snakk om. Heldigvis har jeg en fornuftig hjerne som vet at selvbestemt abort er det beste, og det eneste riktige. 

P 70-tallet mtte kvinner st foran en nemnd som avgjorde om de ble innvilget abort. For syv r siden gjennomfrte Silje Rimestad fosterreduksjon og mtte gjennom noe av det samme. Hun er glad for det n pnes for tolkninger av abortloven.


Lov om svangerskapsavbrudd [abortloven] trdte i kraft 01.01.1976 og sier blant annet (kun utdrag og med mine uthevninger):

2. Frer et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav p rd for selv kunne treffe det endelige valg.

Finner kvinnen, etter at hun har ftt tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter 5 annet ledd frste punktum, at hun likevel ikke kan gjennomfre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjrelse om svangerskapsavbrudd sfremt inngrepet kan skje fr utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det.

Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje nr

a) svangerskapet, fdselen eller omsorgen for barnet kan fre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom;

b) svangerskapet, fdselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon


Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann og trebarnspappa Torgeir Michaelsen sier til NRK at det for ham er en fjern tanke skulle abortere vekk en frisk tvilling, men at vi m akseptere at noen tar det valget likevel.

- For meg er det en veldig fremmed tanke gjre noe snt. Men ikke tillate dette vil vre innskrenke kvinnens rettigheter. Og de trumfer andre hensyn frem til uke 12 (Kilde: NRK).

Leder av helsekomiteen, Kari Kjnaas Kjos (Frp), ppeker at abortloven ikke skiller p om det er ett eller to barn i magen. 

- Kvinnens rett m veie tyngst. Hvis vi stenger muligheten for fjerne ett av barna, kan konsekvensen bli at kvinner velger fjerne begge. Det er i helt spesielle situasjoner man velger fjerne ett av barna, og da respekterer jeg den avgjrelsen.

Barnelege og professor i barnemedisin Trond Markestad ser ikke noe problematisk ved abortere en av to tvillinger. Han forteller at flere norske kvinner som er gravide med flere foster har reist til utlandet for fjerne et eller flere. rsaken ofte er at kvinnene ikke makter tanken p bli tvillingmdre, ikke at fostrene ikke er friske.

- Vi har tross alt selvbestemt abort frem til tolvte uke, s i prinsippet seg jeg ingen vesentlig forskjell p det abortere ett foster eller ta en fullstendig abort, sier barnelege og professor i barnemedisin (kilde: NRK).

Jeg forstr de som ikke makter tanken p f tvillinger. n permisjon med to babyer betyr blant annet drlig samvittighet for at man daglig m la en baby ligge  skrike, ofte i flere minutter, mens den andre fr stell. vre flerlingforelder vil si ha for f armer til enhver tid. 

I Norge kan man velge om man vil ha 49 uker permisjon med 100% lnn eller 59 uker permisjon med 80% lnn. For ta ut permisjon m mor ha jobbet en viss periode, og for at far skal ta ut mer enn de 10 pappapermukene m man bevise at mor samtidig er i full jobb. Ved tvillingfdsel fr man 5 uker ekstra som man kan ta ut sammen ved 100%. Dette vil si at man fr 44 uker mindre permisjon enn man ville ftt hvis barna ikke ble fdt samtidig. Ved 80% permisjon fr man 7 uker som man kan ta ut sammen, noe som utgjr 52 uker mindre enn man ville ftt hvis barna ikke ble fdt samtidig.

En av mine beste venninner har tvillinger, og hun og hennes mann forteller at de husker veldig lite fra spedbarns- og permisjonstiden. Jeg, som utenforstende venninne, husker. Jeg husker to utslitte og frustrerte frstegangsforeldre med to frustrerte barn. Jeg husker ustoppelig grt fra bde mor og babyer, og jeg husker at jeg tenkte "fy fader, jeg hper jeg aldri fr tvillinger!". Vissheten om at mer enn en av hver hundrede fdsel i Norge er en flerlingfdsel og at vi i min familie har tvillinger i nesten alle ledd skremmer livsskiten ut av meg. 

Les innlegget Barns rett til et sett armer som tidligere er publisert p Kommentarfeltet og i Tvillingnytt. 

At flerlinger for enkelte blir en uoverkommelig omsorgsoppgave m uten tvil ses som en legitim grunn til velge det bort. Alternativet blir fjerne begge og jeg kan ikke fatte at det skal vre mer sosialt akseptert? Hvor er logikken i  si at ingen skal tvinges til bre frem ett barn, men er man gravid med flerlinger er s har man ikke lenger retten til velge?

Det er hevet over enhver tvil at flerlinggraviditet og flerlingfdsel er en svrt stor belastning. Lsningen er ikke tvinge noen til bre frem flerlinger, men reformere sttteordning for flerlingforeldre. Slik jeg ser det er det beste man kan gjre for forhindre abort av tvilling  gjre det enklere f flere barn samtidig. Den frste endringen br uten tvil vre utvidet rett til permisjon (samtidig).

Overlege Birgitte Heiberg Kahrs ved Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim (NSFM) argumenterte i 2014 for gi foreldre strre frihet mht hvordan bruke permisjonsukene.

- Man m srge for at mor og far fr mer tid sammen og strre frihet til bruke ukene i svangerskapspermisjonen. Slik det passer familien best. Jeg tror det kan vre en lsning at pappa tar disse ukene samtidig med mamma (kilde: NRK/Ytring).

Fremfor innskrenke kvinners rettigheter br man gjre det lettere f flerlinger. Trillingforeldre har for eksempel ingen lovfestet rett til hjelp, og praksisen er forskjellig fra kommune til kommune. Tenk ha tre spedbarn ta seg av dag og natt uten avlastning? Takk, men nei takk.

Fosterreduksjon er et inngrep som innebrer en viss risiko, som de fleste andre inngrep. Merk dog at risikoen er at det andre fosteret ogs aborteres, ikke at det bres frem med fysiske skader e.l. Reduksjon av tvillinger til ett foster frer ikke til redusert risiko for prematur fdsel iflge medisinsk litteratur. Reduksjon frer derimot til at den gjenvrende tvilling har 10-15 prosent risiko for bli spontanabortert (Kilde: NRK/Ytring)

Vi kan, og br, stille sprsml ved hvor og nr grensene for seleksjon skal trekkes, men vi kan faktisk ikke si vi er for selvbestemt abort, men. Enten har vi selvbestemt abort eller s har vi det ikke. Det er ogs verdt nevne samtidig som sorteringssamfunnet debatteres og stadig flere bekymrer seg over bedre avdekkingsmuligheter innen fosterdiagnostikk s forblir aborttallet stabilt. Kvinner valgte omtrent like ofte svangerskapsavbrudd fr som n.

Denne debatten handler i stor grad om fornuft vs flelser. Fornuft sier ja til fri abort. Flelsene sier: hvordan velge? Hva med den andre? Har ikke tvillinger en spesiell tilknytning? Kommer de til savne hverandre? Jeg tror ikke p det. Ja, det er utvilsomt en fantastisk trygghet i vokse opp med en tvilling, men tvillingsavn tror jeg ikke noe mer p enn at jeg har s sterk personlighet fordi jeg egentlig skulle vrt tvilling. Det er kjempemange som er pbegynte tvillinger, meg selv inkludert. Det er slettes ikke sjelden at det ene fosteret ikke klarer seg og jeg, som pbegynt tvilling, kan ikke pst at jeg noengang har flt p noe tvilling-savn.

Dette blir i bunn og grunn et sprsml om man er for fri abort eller ikke. Hva er forskjellen mellom vanlig (..) abort og fosterreduksjon? Abort er abort uavhengig av om det er ett, to, eller ett av to foster. Ja, dette setter holdninger p prve. Samtidig m det ikke levnes noen tvil om at vi i Norge skal holde urokkelig og prinsippfast p kvinners rett til selvbestemt abort. Selv om det gjr vondt i hjertet tenke p.


Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!



 

 

Berlin - du er s sexy!

Her, mine venner, er en liten Berlin wrap-up fra mine fire dager i denne gr, rustne, rykfylte, styete, fargerike og fantastiske byen.

Les innlegget Berlin Baby!

Jeg er ikke en veldig typisk turist, og jeg har alltid vrt mer tilhenger av bare vandre gatelangst i ukjente byer enn flge et turistkart. Noen av mine beste tur-opplevelser har jeg hatt p sm bortgjemte kafeer og klubber og ikke i en stor og kjent bygning. Berlin er en perfekt by for min form for turisme. 

Vi bodde p Plus Berlin hostel og hotel hvor de har gode priser og blant annet egen bar og restaurant, spillrom, svmmebasseng og sauna. Vi betalte i underkant av 600 kr pr person for tre netter (fredag-mandag). Vi bdde p et familierom med to enkeltsenger og en kyeseng. Standarden p rommet var det ingenting klage p, det eneste vi ikke elsket var det sykt varme hndkle-stativet p badet som til tider gjorde at vi bodde i en badstu. 

Fr turen fikk jeg overveldende mange gode tips, og jeg skjnte fort at jeg ved hjemreise kom til fle at jeg hadde gtt glipp av masse. Jeg hadde dog en liten liste over hva jeg nsket se/gjre, og denne ble snn ca holdt.

Vi bodde i Friedrichshain som er en del av bydelen Friedrichshain-Kreuzberg og som ligger srst for Alexanderplatz. Fredagen gikk til vandre rundt i gatene, titte i butikker og drmme oss bort i fantastisk street-art. Enkelte av oss drmte seg ogs ganske greit bort i tatoverte menn utenfor mrke tattosjapper og handlet seg dyre jakker fra Berlin Designer Stephanie Gorzynska (Temper).

Fredag kveld stod konsert p tapetet, og alle hjerter gledet seg til danse natten bort til Disclosure. Kveldens frste skuffelse var at vi ikke visste at det var lov (er det egentlig lov?) drikke medbrakt i ken utenfor. Skuffelse nummer to var at vi ikke s han som solgte l og vin ut av en vogn fr vi skulle g inn p arenaen. Som den urutinerte gjengen vi innimellom er hadde vi ogs glemt legge inn middag i dagens plan, s gleden var stor da vi s at de solgte pretzels flere steder inne i konsertlokalet. NAM! 

Kveldens strste skuffelse var konserten i seg selv men for min del ble det veiet opp av pretzels, dele morsomme historier med en gjeng fra Dsseldorf mens vi tisset sammen (i ring) og  bli fridd til av en fyr med russiske fingertatoveringer og verdens diggeste kroppslukt. Hvis vi skipper det faktum at utestedet vi havnet p minnet mer om danskebten enn en fresh Berlin-klubb s var kvelden alt i alt ok pluss. Vi var tross alt i Berlin! 

Lrdag ble vi mtt av fantastisk vrvr. Vi hadde alle blitt tipset om alle markedene Berlin har by p, og vi traff virkelig blink i Kreuzberg. Denne delen av Berlin blir ofte omtalt som "lille Istambul" og jeg kan forst hvorfor. Deilig gatemat ble inntatt, skjerf, kort og smykker ble kjpt inn. 

Slitne og fyllesjuke kropper kom i vater igjen og der, i i en travel markedsgate ved elven og omringet av vegger dekket i grafitti, falt jeg pladask for Berlin. 

Lunsj: spicy og digg gulrotsuppe p Caf bersee fr vi tok undergrunnen til Mitte (bysentrum) og Alexanderplatz. 

Jeg var ansvarlig for finne middagssted denne kvelden, og valget falt p Industry Standard. Da jeg ringte for  bestille bord var det en veldig glad stemme som svarte p norsk i den andre enden. Tom hadde kjent igjen retningsnummeret og han lovte, p tross av et annet norsk bord samme kveld, en uforglemmelig aften. Han fikk rett. 

Ok, s var kanskje ikke maten helt innertier for oss alle, men stemingen og servicen trakk opp mange hakk. Fantastisk vin, gode drinker og fargerike shotter (som smakte munnskyllevann) ble akkompagnert med gode historier og tips om hvor vi burde dra videre. Vr plan var en klubb vi hadde funnet i en eller annen Berlin-guide, men Tom fikk oss (heldigvis?) p bedre tanker. Kort oppsummert ble kvelden omtrent som dette: 

Mat - vin - drinker p Industry Standard. Vist videre til en bar uten noe navn, men som ble kjennetegnet ved ha en gyngehest i vinduet. Latterkramper og heftige debatter om tatoveringer, lykke og menthol-sigaretter. Videre til den prisbelnte cocktailbaren TiER. For et sted! Her var det ikke snakk om henge rundt i lokalet. Sitt ned ved et bord, her er meny og kelner kommer straks. Det var her vi ble kjent med Lucas, en skalt innfdt. Lucas lo godt av vre klubb-forsalg og insisterte heller ta oss med p sitt faste sted. Ok tenkte vi, when in Berlin og s videre. Kultsttte KELLER it is ( vi lurte et lite yeblikk p om Lucas var Berlins Fritzl. Det var han ikke).

Ut av TiER - vandre i ti minutter - f beskjed om ikke snakke da vi nrmet oss stedet - inn en gang - f rare blikk (vi lrte senere at de ikke har for vane slippe inn turister) - kommentere til hverandre at det var veldig lite folk der og hvorfor kunne vi ikke hre noe musikk? Opp med en tung dr.

Der, der var den. Den slo imot oss som en tsunami. Den klubb-flelsen vi hadde blitt fortalt at ikke gr an forklare. Jeg kan ikke si annet enn at vi fikk akkurat det vi nsket oss. En sinnsyk kveld med svette kropper, en fantastisk DJ (Arjuna Schiks) og dansing. S mye dansing. Jeg sa p et tidspunkt at vi hadde kommet til syndens pl, men jeg er ikke enig med meg selv. Synd? Nei. Fantastisk levende? Ja. 

Sndag var vi superturister. Jeg tror flere av oss hadde litt angst over ha gjort s lite turist-ting, og tatt i betraktning at det var skikkelig surt og uggent vr virket det hoppe p en turistbuss som en ypperlig ide. Etter et lite besk p loppemarkedet i Mauerpark (som garantert er verdt mer tid p sommeren og i bedre vr) slang vi oss p en buss. Vi plyde oss forbi og gjennom flere severdigheter. I retrospekt ser jeg at det var bortkastede penger og at jeg lett som en plett kunne kommet meg til det jeg ville se med kollektivt. P den andre siden hadde vi verdens kuleste sjfr p siste turen som kjrte oss til dit vi skulle mte de andre p tross av at touren var over. 

Jeg prioriterte bruke mest tid ved The Memorial to the Murdered Jews of Europe. 

Minnesmerket ble innviet i 2005 og bestr av 2711 betonklosser som alle har en hellingsgrad mellom 0,5 og 2. Betongklossene er oppstilt i parallelle rekker, hvorav 54 gr i nord-srlig retning og 87 i st-vestlig retning. Samtlige av klossene har et grunnriss p 2,38 x 0,95 meter, men er satt ned i jorden i ulik hyde. Rekkene er satt i en avstand p 95 centimeter som gjr det mulig n person g mellom dem, mens det er for trangt til to personer (kilde: Wikipedia).

De kalde murblokkene, barna som lekte mellom dem, turister som kysset oppetter de gr veggene. At noe s hardt kan vre s vakkert tok meg litt p senga. En ting er klossene ute, en annen er utstillingen inne. Historien fortalt via tekst, bilder, gjenstander, kort, brev og dagboknotater. Alt gjorde veldig inntrykk p meg, og jeg gikk konstant holdt p Davidstjernen jeg hadde rundt halsen. 

Jeg skal ikke skrive like mye om alle stedene jeg beskte, men kan oppsummere i en aldri s liten "hva jeg rakk p fire dager i Berlin-liste" (i tilfeldig rekkeflge):

The Holocaust Memorial, Brandenbuger Gate, Jdisches Museum (Europas strste jdiske museum), Alexanderplatz, Berlin Cathedral, Checkpoint Charlie, Mauerpark (srlig i sola) og East Side Gallery/Berlinmauer. 

Har du kun mulighet til prioritere et par ting vil jeg anbefale The Holocaust Memorial og East Side Gallery. East Side Gallery er den lengste gjenvrende delen av Berlinmuren og er virkelig verdt turen. Muren er selve galleriet, og er dekket av kunstneriske prosjekter. Street art med budskap om demokrati, politikk og kjrlighet str side om side. Begge disse stedene gir innblikk i de historiske hendelsene som har preget, og som fortsatt preger, Berlin som by.

Det er ogs semi-obligatorisk ta bilder i en av Berlins mange, mange fotoautomater. Se her for oversikt over hvor du finner disse. 

Mat: 

Vrt frste mte med mat i Berlin kan kort oppsummeres til inneholde vanvittige mengder mat, sykt god kylling og himmelsk halloumiost.

Jeg anbefaler ta en tur til The Bird for deres legendariske burger og den Berlin-bryggede BRLO Craft Beer.

P alle gatehjrner fr du kjpt falafel og dner kebab. 

Berlin bugner over av god kaffe, og det er virkelig verdt g noen ekstra meter for finne "din" bortgjemte kafe.

For en legendarisk frokost br du ta turen til Caf Anna Blume. Til tider rva service, men helt vilt god mat og sinnsyke kaker.

For ddsgod kaffe og overpriset te sjekk ut No Fire No Glory

Be bartendere om l-tips. Det finnes mye godt og lokalt l i Berlin.

Sjekk ogs ut Industry Standard (husk hilse Tom fra de fire, sre norske jentene som ikke ble fornyd fr det kom tequila og grnne shots p bordet). 

Noe av den beste servicen fikk vi p Caf bersee. Manageren der kalte seg for Big Brown Sugar og var ikke annet enn et stort smil mens vi var der. 

Viktigst: spis kaker og crepes, drikk god kaffe og kjp med en pretzel til ha i veska.

Ellers: 

Kollektivtilbudet er helt sykt bra i Berlin! Det er bare sprre seg frem, kjpe en dagsbillet (7 euro) og forsyne seg av denne deilige byen! 

Jeg vet ikke hva det er, men Berlin klarte i lpet av fire dager krype under huden p meg. Bybildet er syskaprt og preges av gamle og slitne bygninger side om side med tunge industribygninger. Berlin er en fattig by, men jeg vil beskrive den som en vakker by. Jeg er litt rar snn sett, da jeg ofte syns noe slitt, grtt og slitent er vakrere enn noe grandiost og klassisk. Det gjelder se etter det levende iblant det slitne. 

Jeg elsker den slitte industriflelsen og historien som flger med de istykkerbomebde omrdene av byen. Jeg elsket g langs Berlinmuren og nynne p Oslo Ess "Hun kunne vrt hvor som helst hvis ikke broene var brent. Og vi kan snakke om krigen og om berlinmurens fall. Hun sier det er verden som er gern og bare hun som er normal".

Jeg er nyforelsket og har litt kjrlighetssorg p samme tid. Berlin. Vi ses snart igjen! 


Alle bildene utenom de fem siste tilhrer meg og er tatt med Nikon 1 J2-kamera. 

Bildene er en salig blanding av de inntrykkene jeg sitter igjen med fra Berlin, venninne-fjas og latterlige forsk p ta bloggete bilder av min nye (fantastiske) jakke. Legg gjerne igjen en kommentar! 

Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!


 


























































<3

 

Kjre Ringsaker-politiet - dere rocker!

Politiet i Ringsaker - Hedmark politidistrikt skrev 17. februar p sin Facebook-side

Politiet utfordret asylmottakene til fotballturnering. Tingnes og Brumund stilte med to lag hver, mens vi i politiet stilte med ett lag! Knall moro!!! Vrt lille bidrag til integrering- kt forstelse-og sm gleder i hverdagen! Frister s absolutt til gjentagelse!

Foto: privat/Krogstad

Jeg tok en telefon til lensmann Terje Krogstad som forteller at de i Ringsaker har ftt to nye asylmottak.

-Ved opprettelse av disse var det noe motstand i lokalsamfunnet, og politiet deltok sammen med Ringsaker kommune p folkemte hvor asylmottakene ble diskutert. Noe av bekymringen hadde utgangspunkt i at mottakene ble liggende rett ved en barnehage, noe som skremte bde foreldre og andre naboer. For bidra til roe gemyttene og berolige bekymrede foreldre kjrte vi en risiko- og srbarhetsanalyse for kartlegge forebyggende tiltak. ROS-analysen har vi i etterkant delt med andre kommuner og politidistrikt. Analysen viser til konkrete tiltak som barnehagen, kommunen og vi i politiet kan gjre for hindre unskede hendelser og konflikter.

For bidra til roe gemyttene og berolige bekymrede foreldre kjrte vi en risiko- og srbarhetsanalyse for kartlegge forebyggende tiltak

Politiet har hele veien hatt tett kontakt med beboerne p mottakene. De reiser opp, viser seg og snakker med beboerne, og det er viktig for politiet  vise seg ogs nr det ikke har skjedd noe kriminelt.

Krogstad forteller videre at han anser aktiviteter som noe av det viktigste i en meningfylt hverdag. Han understreker at det er viktig at asylskere ikke blir sittende i lengre perioder kjede seg, og at det er da det kan det oppst hendelser som bunner i irritasjon og frustrasjon. 

Foto: privat/Krogstad

Vi nsket finne en mte vi kunne ufarliggjre politiet p.

-Vi spurte oss selv hva vi kunne gjre for bidra, og landet p at fotball er vel noe alle kan like! Vi nsket finne en mte vi kunne ufarliggjre politiet p. Mange av asylskerne er afghanere som allerede har et anstreng forhold til politi. Det var derfor viktig  gi disse noe  glede seg til, tilby fysisk aktivitet og samtidig vise oss frem som et sivilt preget politi som det ikke er noen grunn til frykte. 

Foto: privat/Krogstad

I finalen stod Tingnes mot politiet, og politiet vant ganske klart. Krogstad forteller at de sendte ut en politimann i full uniform som raskt ble utvist, noe som resulterte i at Tingnes fikk straffe og scora ml til stor jubel. Etter turneringen fikk alle fikk hver sin pokal, vafler og sosialt samvr.  

Foto: privat/Krogstad

P sprsml om hva Krogstad tenker om videre integreringsarbeid forteller han at de om en mned har invitert mottaket til Ringsaker-glatta.

-Dette er et prosjekt der mlet er hindre trafikkulykker, med mnedlige arrangementer p glattkjringsbanene. Her fr rnerne sladde og herje, og n er alts asylskerne invitert til bli med i bilene. Jeg er spent p sprkbarrierene, men har stor tro p det mtes og gjre noe sammen.

Han sier videre at dette er et lite steg med hensyn til integrering, men der m jeg rette p ham. Dette, Krogstad, er ikke et lite steg.

Jeg er er spent p sprkbarrierene, men har stor tro p det mtes og gjre noe sammen.

Dette er virkelig helt fantastisk! I et samfunn hvor presse, samfunnsmedlemmer og politikere i tiltakende grad skaper splid i befofolkningen gjennom spre frykt og skjev pressedekning gr et lokalt politidistrikt foran og skaper vei i vellinga!

For mennesker som kommer fra krig og omrder hvor de ofte har et annerledes og gjerne negativt syn p politi og samfunnsdeltakelse vil aktiveter som dette bidra til  sikre nrhet og trygghet for bde flyktninger og befolkning generelt. Dette vil uten tvil bidra til kt gjensidig respekt og samhold. Gjennom aktiviteter som dette tar politiet initiativ til overfre gode verdier, holdninger og kultur p et svrt hyt niv. 

Gjennom aktiviteter som dette tar politiet initiativ til overfre gode verdier, holdninger og kultur p et svrt hyt niv. 

Tiltak og aktiviteter som dette ker utvilsomt motivasjon for delta p  felles aktiviteter, og dette str det ikke annet enn respekt av. Her viser virkelig politiet seg fra sin varmeste, tryggeste og beste side. 

Dette er samhold. Dette er penhet. Dette er medmenneskelighet. Dette er fellesskap. Dette er velvilje. Dette er samfunnsengasjement. Dette er fremtidsrettet. Dette, mine venner, er integrering. 

Foto: privat/Krogstad


Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her!

Er fedme trendy?

Hva er det å være feit, og er det egentlig noen som prøver å gjøre fedme trendy?

Ifølge et av Maria Høilis siste utspill bidrar blant andre Sports Illustrated til å gjøre fedme trendy ved å benytte seg av en plus size-modell i sin bikini-utgave. Høili beskriver supermodellen som overvektig, noe jeg syns er problematisk av flere årsaker. Flere har allerede kommet med sine refleksjoner, og her er mine. 

La meg først og fremst understreke at modellen ment å illustrere fedme ikke er annet enn superhot. Ja fedme og usunn livsstil er et samfunnsproblem verdt å diskutere, men denne modellen kan på ingen måte plasseres i gruppen "helseskadelig overvektig".

Les innlegget Sommerkropp, bikinikkropp, helårskropp, min kropp.

Jeg er enig i det Høili skriver om utseendepress og viktigheten av å gi komplimenter til barn som ikke er basert på utseende. Det som provoserer meg er at hun i dette innlegget bruker en flott og naturlig modell for å illustrere dette poenget. Jeg har flere veltrente, sunne, friske og glade venninner med samme kroppsfasong som modellen. Ingen av dem er feite og mange av dem har levd et langt sunnere liv enn flere enn mine mye slankere venninner. 

Når Høili spør om det er blitt allement godkjent å være feit, og samtidig setter dette i sammenheng med utseendepress og hvordan snakke med barn på må jeg stille spørsmål ved hva Høili legger i å være feit. Mener hun virkelig at modellen hun har bilde av illustrerer fedme? 

Les innlegget Pupp, kroppspress og whisky.

Ja, vi må ta tak problematikken ved roten. Roten er hvor stor del av medie- og markedsbildet som preges av utseende og seksualisert innhold, retusjerte kropper og endeløse mengder med arikler om hvordan oppnå drømmekroppen, få færre rynker og bli tjue år yngre på null komma svisj. Roten er at økt kroppsvekt er et tiltakende problem også blant ungdom. Roten er at unge jenter presser seg inn et helseksadelig korsett og faktisk tror at de kommer til å få smalere midje av å bruke dette 8-10 timer hver dag.

Roten er at tall oppgitt av 17-årige gutter og jenter til Vernepliktsverket i 2011 viser at at hver 10. jente oppfatter seg selv som undervektig. I Oslo vil det si at mer enn dobbelt så mange jenter ser seg selv undervektige enn overvektige. Undervekt tallfestes og debatteres lite i dag, noe som kan skyldes at man oftest omtaler sykdommer hvor utfallet er undervekt heller enn å omtale undervekt i seg selv (Kilde: Kjelvik, 2013). Jeg trodde det var allmenn kunnskap at en tynn kropp ikke nødvendigvis er en sunn kropp!

Roten er at du hver dag får mellom 4 og 5000 kommersielle budskap slengt i ansiktet, og at svært mange av disse er reklamer som spiller på ensidige og uoppnåelige skjønnhetsidealer, seksualisering og gammeldagse kjønnsroller. Roten er at det stadig utvikles skjønnhetsidealer opp mot det uoppnåelige, og at presset om se perfekt ut i stor grad formidles gjennom retursjering av bilder. Roten er at innhold i reklame og medier blir stadig mer seksualisert (Kilde: Press.no).

Roten er alt dette pluss så mye mer, men absolutt ikke at magasiner som Sports Illustrated søker å "snu kroppspress og sette feite idealer som rollemodeller" som Høili skriver. Det er uten tvil viktig at modeller kommer i flere fasonger, og viktigheten av dette fremkommer ganske tydelig når kvinner med kroppsfasong som denne supermodellen blir beskrevet som feite og usunne. 

Les innlegget Toppen av frekkhet, smør til massene og spis din egen jævla grøt

Høili beskriver sin blogg som motiverende og inspirerende. For hvem må jeg spørre? Hvem er det Høili vil inspirere og motivere ved å skrive innlegg om hvor smertefullt det er å være rik, hvor flott det er å operere egen vagina om den ikke er pen nok og om botox og fillers? Hvem er det Høili vil inspirere når hun sier på God Morgen Norge at et vakkert ytre er veien til suksess? 

For å jobbe mot økt kroppspress er det viktigere å snakke om forskjellige kropper med respekt, samt det å legge vekt på vår verdi som menneske fremfor kroppsfasong, utseende og BMI. Det er viktig å kunne snakke om ulike kroppsidelaer uten å kalle folk feite. For meg fremstår det som litt merkelig å oppfordre til å fokusere på indre verdier i samme setning som man kaller noen feit og generaliserer alle overvektige som usunne. 

Ved å bruke modeller som dette forsøker blant andre Sports Illustrated å utfordre hva som i dag er den dominerende og sosialt konstruerte oppfattelsen av skjønnhet. Dette er ikke en måte å feire fedme på, men snarere et forsøk på å påvirke tankegangen dit at det er ok å føle seg vakker og at du ER vakker selv om du ikke passer inn i de minste størrelsene. DET er inspirerende og motiverende det! 

Følg Kommentarfeltet på Facebook!

Følg meg på Instagram her


Litt fakta om fedme i Norge:

  • De fleste leger bruker kroppsmasseindeks (BMI, body mass index) for å avgjøre om du har en sunn vekt i forhold til høyden din. BMI er et tall regnet ut fra høyden din i meter og vekt i kg. Det finnes BMI- kalkulatorer på internett. BMI på 30 eller høyere defineres som overvekt som gir økt risiko for helseskade (fedme). BMI over 40 kategoriseres som svært alvorlig overvekt (kilde: Helsenorge.no).
  • Ifølge WHO vil tre av fire norske menn vil være overvektige om få år. Norge er det eneste skandinaviske landet på topp 15-lista over overvektige menn i europeiske land i 2030. Merk at WHO her slår overvektig og fedme sammen i en gruppe. De fleste vil ha overvekt og ikke fedme (kilde: TV2).
  • Andelen overvektige barn i Norge økte fram mot begynnelsen av 2000-tallet (Juliusson et al. 2007, Folkehelseinstituttet 2014). Barnevekststudien viser imidlertid at andelen overvektige 3. klassinger ikke har steget i perioden 2008–2012 (Folkehelseinstituttet 2013). Ca 1 av 6 barn i 3.klasse har overvekt eller fedme. Andelen med fedme er ca. 4 % for begge kjønn. Barnevekststudien blir gjennomført for tredje gang høsten 2015 (kilde: Bufdir)
  • Flere undersøkelser tyder på økende andel fedme og overvekt blant ungdom de siste årene (Ekornrud 2012, Kjelvik 2013). Unge menn som rapporterer om en BMI  som kan bety overvekt eller fedme, har steget siden begynnelsen av 2000-tallet. For unge kvinner har andelen som oppgir å ha høy BMI, gått ned eller stabilisert seg (kilde: Bufdir).

Supermodell Jennie Runk gikk opp 10 kg for å bli supermodell og ser smashing ut! 

Foto: H&M (hentet fra NA)
 

Er du med p legitimere spredning av propaganda?

De siste dagene er en video med tekstenInvandrere i Norge trakasserer en ensom svensk jente... Er dette takken for at vi hjelper dem? delt over 8500 ganger p Facebook.Videoen viser ei ung jente som kommer syklende forbi en gjeng ungdommer fr hun blir fratatt sykkelen og kastet snballer p.

N har Viralgranskaren, en del av den svenske nettsiden Metro.se, sett nrmere p videoen, samt to andre klipp som deles mye i sosiale medier, og skriver mandag at informasjonen under videoen er feil (kilde: Dagbladet).

Seniorrdviger i NOAS, Jon Ole Martinsen, sier til Dagbladet at han tror grunnen til at gamle videoer gjres aktuelle og knyttes opp mot flyktninger er for skape frykt. Han viser til atpersoner som starter spredningen av videoer som dette har stor interesse av skape splid og mistenksomhet. Han sier videre at dette er et generelt problem i denne debatten (kilde: Dagbladet).Som vist i akkurat denne saken spres videoer med uriktig budskap raskt via sosiale medier. P denne mten skapes myter om flyktninger, og gjennom delinger gjenfortelles disse og gjres til sannheter.

Hvor kommer denne tendensen til , tilsynelatende ukritisk, dele feilaktig informasjon? Nr ble det ok spre lgner s lenge en kan si seg enig i utsagnet, videoen eller bildet som deles? Hvordan kan s mange virke s likegyldige til om det de sprer faktisk stemmer?

Hvem som str bak bildet eller videoen er ikke s viktig,s lenge den som deler kan si seg enig i deler av innholdet. Budskapets sannhetsgehalt synes ikke spille s stor rolle s lenge innholdet kan bekrefte den som deler sine egne oppfatninger og frykt.

Hvor kommer dennekende tilbyeligheten til , tilsynelatende blottet for kildekritisk sans, dele usannheter via sosiale medier? Dette er ikke et nylig oppsttt problem men med kende bruk av sosiale medier ker ogs behovet for utvelse av kildekritikk. Vi vet jo at propaganda gjennom alle tider er brukt som en del av krigfring, ogda primrt for spre frykt og splid.

Les innlegget Jeg er redd.

Et annet, og litt eldre, eksempel er bildet av en syrisk flyktning som henges ut som IS-kriger. P bildet ser vi mannen som flyktning satt side om side med et bilde av samme mann, men denne gangen i militr uniform. P bildet er det trykket en tekst hvor dethevdes at mannen er en av krigerne som IS smugler inn til Europa. Sannheten? Mannen var aktiv i motstandskampen mot IS.Bildet er produsert og spredt av hyreekstreme grupper, og er klokkeren propaganda brukt i kampanjer ment skape fremmedfrykt og fremme rasistiske holdninger.

Under bildet kan vi se flere kommentere at "ok, s gjaldt ikke ryktene om IS-kriger kamuflert somflykting akkurat denne mannen, men jeg er sikker p at det gjelder mange andre!".

Vi ser klassiske eksempler p saker som dette hver mai, nr den store flagg-debatten igjen preger sosiale medier.

Forto r siden ble srlig en sak spredt for alle vinder. Saken var konstruert av en norsk, nynazistiske propagandasiden som drives av tidligere Vigrid-ledere. Nyheten om barneskolen som forbd norske flagg i barnetoget ble spredd som ild i trt gress og bde lrere og elever mottok meldinger om landssvik og det som verre var. Ved gjre noennoen kjappe sk p nettet og kunne en raskt se at dette ikke var annet enn rasistisk propaganda. Lgn fra ende til annen.

Sannheten var at barn ved den aktuelle skolen med en annen etnisk tilhrighet enn/i tillegg til norsk skulle f tegne sitt hjemlands flagg p baksiden av det norske flagget. Det var det. Et titalls barneskoleelever med fargerike tegninger. Da de som hadde delt saken og knurret sine nasjonalistiske ord i statusfelt i det ganske land fikk vite sannheten bedyret mange av dem at de "bare mente ditt og datt".P samme mte som i IS-eksempeletble spredningen av propaganda legitimert.

Ved ukritisk spre slike saker som sannheter bidrar du stilletiende til disse kampanjene.

Ved ukritisk spre slike saker som sannheter bidrar du stilletiende til disse kampanjene. Jeg sier IKKE at du med vitende og vilje er en del av disse, men jeg etterlyser en sunnere kilde-kritisk sans.

Jeg oppfordrer alle som er litt lse i liker- og delefingeren om tenke overbetydningen og signaleffekten av dele og spre linker til slike saker og sider. Tenk litt p hvilke holdninger og hva slags menneskesyn du egentlig vil stille deg bak. vre enig i deler av et budskap er helt ok, men spre usannheter er noe annet.


Flg Kommentarfeltet p Facebook!

Flg meg p Instagram her.

Foto: skjermdump DB.

Berlin baby!

Klokken er snart 22:00 og jeg reiser til Berlin om ca 10 timer. Kanskje p tide hente kofferten i boden og sette igang med pakking?

Jeg er s pinligdrlig p pakke. Hva trenger man egentlig p en slik tur?

Helgen kommer til inneholde konsert (Disclosure), byturer, mat, drikke, kultur og andre turist-aktiviteter. Jeg m ha gode sko, men gr helst med hye hler nr jeg skal ut spise/p byen.Jeg liker traske gatelangs men fr kjapt vondt i de ihjeltrente hoftene og knrne mine. Joggesko? Boots? Varm jakke men helst ikke boblejakke. Paraply? Tar man med paraply p tur? Baaaah! The struggle!

En ting er ihvertfall sikkert. Jeg gleder meg som bare rakkern!

Har du vrt i Berlin? Noen gode tips? Dine ultimate do's and don'ts? Vet du om noen bortgjemte perler? Fortell fortell!


Flg Kommentarfeltet p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Flg meg p Instagram her.






Bak ytringer som "hore", "araberpikk" og "feminazi" sitter det voksne mennesker.

Stadigmer av kommunikasjonen og samhandlingen vi har med andre mennesker flyttes p nett,. Med dette flyttes ogs grensene for hva som oppfattes som godoppfrsel. Hva vil det egentlig si vre et dannet menneske i 2016?

vre et dannet menneske er iflge Imsen (2011) kunne te seg hflig i sosiale sammenhenger, vre klok, ha moralsk integritet og gode allmenne kunnskaper. Iflge klassiske danningsteoretikeredreier danning segogs om evnen til selvrefleksjon, samt bidra til utvikle samfunnet i en hensiktsmessig og fornuftig retning.

S hvordan str det til med med danningen i det ganske land? Er det en klok og moralsk befolkning med evne tilselvrefleksjon vi ser konturene av i dagens nettsamfunn? Hat-ytringer gr hnd med personsjikane og preger debatter p nett. Det er blitt stuerent hetse meningsmotstandere til stillhet og om noenvger tale imot er latterliggjring en velbrukt hersketeknikk. Nr ble grensene for hva som er greit si om andre mennesker flyttet s til de grader?

Skal vi ta utgangspunkt i hva som skjer i kommentarfelt og p sosiale medier str det drlig til her til lands, srlig hvis summen av et dannet mennesket er et sosialt og opplyst samfunnsmenneske med integritet, tro p seg selv og respekt for sin neste.

Med et aktivt nett-liv flger et ansvar. Et ansvar for hva du skriver, et ansvar for formidle meningene dine p en ok mte. Et ansvar for ogs kunne st inne for det du ytrer p nett. Bak ytringer som "hore", "araberpikk" og "feminazi" sitter det voksne mennesker. Mdre og fedre med med voksen-jobber, skattetrekk og lettsaltet torsk til middag. La en ting vre klinkende klart. drukne den du er uenig med ibeskyldninger og pstander uten kunne vise til hvor du tar disse fra er ikke spesielt dannet. Det er i beste fall latterlig bruk av tid.

Det er greit ikke vre enig. Det er greit syns at andre er noen forbanna idioter. Men da m det ogs vre greit steppe opp si at vi, vi har et dannings-ansvar overfor vre medmennesker. Det er greit be folk om oppfre seg som folk, idanningens navn.


Flg Kommentarfeltet p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Flg meg p Instagram her.
BA-GmHIzKZj


TAKK!

Jeg er her fortsatt. Jeg drikker kaffe, har telefonen p lydls og forsker s godt jeg kan puste.

Det har virkelig stormet etter at innlegget Ikke din kvinneble publisert.Mange har beskyldt meg for poste innlegget som rent troll-bait, for s more meg med dele reaksjonene p sosiale medier. Jeg regner med at mesteparten av dere forstr at det ikke stemmer.

Jeg poster aldri skalte troll-baits. Jeg skriver innlegg omhandlende temaer jeg hardnakket mener at jeg skal kunne uttale meg om uten motta den formen for hets jeg mottar. Jeg deler noen av de verste kommentarene p sosiale medier fordi jeg mener det er viktig lfte disse frem i lyset. Ingen skal trenge motta denne formen for reaksjoner og kommentarer som resultat av det ytre seg. Ingen.

Og n skal jeg komme enkelte av dere i forkjpet: nei. Jeg leker ikke offer. Jeg retter spotlighten mot noe som er et alvorlig problem nr det gjelder debatt p nett.

For skissere mengden hets jeg sikter til kan jeg sitere hva tidligere bloggsansvarlig i Nettavisen skrev p sin Facebookside:

"Kommentarfeltet i dagens blogginnlegg fra Linn Winsnes Rosenborg er det mrkeste og nedrigste jeg noen gang har sett i lpet av min tid i Nettavisen. Utrolig at det gr an samle s mange nedsndde oppgulpere p ett og samme sted. Felles for de aller fleste er at de gr knallhardt p person - ikke sak.

Hvor mye personsjikane, feminist-raljering, trusler om gruppevoldtekter og rasist-sexistiske mishagsytringer skal en enslig blogger tle? Det er mange som burde g dypt inn i seg selv, telle til 10 og puste litt med magen - og skamme seg."

Onsdag kveld stod jeg p Rimi p Sagene med en liter melk i armene, grt som en unge og lurte p hvorfor i alle dager jeg gidder. Hvorfor orker jeg utsette meg selv for s harde hugg?

Jeg kunne, som jeg har gjort fr, skrevet et langt innlegg med skjermdumper av kommentarene som vippet meg mest av pinnen, men nei. Jeg vil heller rette en stor takk til alle dere som har talt i mot. Alle som har sendt meg meldinger, e-posterog som har kommentert selv. Jeg skulle gjerne trukket frem alle, men er det ikke digg at dere er for mange til at jeg klarer det?

Kjente, ukjente, menn og kvinner har tatt kontakt for vise at jeg ikke str alene i dritten. At det ikke bare er jeg som ser hvordanalle kommentarene bekrefter alt jeg forsker formidle i innlegget. Dere er faktisk s viktige at innlegget fortsatt str der takket vre dere.

Jeg orker fordi jeg vet at mange er enig med meg, og jeg orker fordi de temaenejeg tar opp er temaersom trenger tas opp! S TUSEN TAKK TIL HVER OG EN AV DERE SOM N HAR STORMET TIL TASTATURET FOR HEVE STEMMEN SAMMEN MEG! TAKK!

Jeg nsker lfte frem noen utdrag av gode og viktige kommentarene jeg har ftt.

Jens:

Bra skrevet Linn! Om det i det hele tatt fantes et snev av tvil om kvinnesynet til disse "hvite ridderne" (les:kjellerleilighetsrebellene), s er det nok bevis i kommentarfeltet til backe det opp! St p! :)

Annika:

"Her respekterer vi vre medsstre", sier dere - og i neste yeblikk skriver og sier dere i full offentlighet at kvinner burde utsettes for straffevoldtekt og misshandel.

Hvordan skiller dette dere fra stammerd i India, eller shariasdomstoler i islam?Jeg ser ikke forskjellen...

G foran med godt eksempel. Stopp sjefen som tafser p julebordet. Stopp kompisen som klr p byen. Stopp asylskeren som tafser p gata.

Men ikke prv fortelle meg at Den Norske Mann er noe helgen til etterflgelse, og at "ondskap" er begrenset til islam.

Boye:

Jeg er bare her for uttrykke min sttte.

Jeg er en ung, hvit mann, og var jeg ikke allerede sint, s er jeg det n. Du har min fulle sttte, og dette kommentarfeltet gjr grundig jobben med styrke innlegget ditt. Identitetskrisa blant oss hvite menn er tydelig sterk, og jeg vil f unnskylde p bde egne vegne, og p mine svake brdres, for gi krisa utlp p de merkelige vis den gjr.

Med de beste hilsener,

Ung, hvit, skamfull mann.

Ida:

Shit. Dette er det beste jeg har lest p en stund. Kommentarene du fr tilbake er jo tydeligvis et tegn p at det du skriver er helt sant - og HELT ndvendig.

Den seksuelle trakasseringen jeg har opplevd har aldri vrt fra utlendinger - det har vrt jevnaldrende menn, kollegaer, tilogmed sjefen min. Tilogmed kompiser. S sette ord p dette er s uendelig viktig. Herregud

Hvit nordmann som pusher 50:

Jeg blir helt matt av det kommentarfeltet. Takk for at du orker, Linn.

John Ivar:

Jeg er enig med Linn jeg. Synes det er fryktelig trist lesning ned igjennom her. Kilometervis med gjkhuer som bare bekrefter poenget fra bloggteksten.

Hper dere detter p isen nr dere patruljerer i kveld.

zena zuza:

Det er vitterlig noe galt med samtlige av dere!

Flere av dere mener alts at fordi dere lirer ut av dere dritt i et kommentarfelt s er bloggeren plagt svare dere? Det er hun ikke. Dere kan derfor slutte slenge dritt nr deres idiotiske kommentarer ikke fr gehr.

Mange av dere bommer jo totalt p innholdet her, blant annet Geir Bjerkland som skriver "s du vil heller bli voldtatt,ranet,grafset/tafset p og bli utsatt for vold av disseMarokkanske ungdommene og av andre innvandrere/asylskere i din krig mot noen p hyresiden som kun er ute etter og forsvare deg..Spenstig."

Fatter du ikke poenget? Vi vil ikke bli tafset p av NOEN. Verken utenlandske eller norske. Og jeg er drittlei selvhytidelige norske menn som tror de er noen fuckings glansbilder nr det kommer til behandling av kvinner, men nr det er sagt, majoriteten av menn her til lands er fantastiske, men s har vi jo noen som er helt rva ogs.

Dessverre ser det ut som de fleste RVA klarte og karre seg inn p dette kommentarfeltet og spyr ut av seg latterlige argumentasjoner som ikke gjr noe annet enn underbygge hele innlegget.

Som han Tord da, som lirer ut av seg " skrive noe s motbydelig mot norske men er en skam. Hper virkeligheten biter deg i rva og at norske hvite men bare gr rett forbi for du fortjener ikke mer"

Skal vi se... Norske menn tafser og oppfrer seg motbydelig mot kvinne? Kvinne skriver om det? Og HUN er skammelig? Det hele hadde vel strengt tatt vrt unngtt om folk oppfrte seg i utgangspunktet. At Tord deretter gr til lengden hvor han nsker at virkeligheten kommer og biter henne i rva og at norske menn skal g forbi hvis hun blir voldtatt fordi hun ikke fortjener noe mer? Du skjnner vel selv at du gjr jvlig drlig reklame for ditt eget kjnn?

Samme med agurk agurk "Etter ha lest slike kronikker som dette, s ser jeg en mindre grunn til hjelpe hvis jeg er vitne til voldtekt, takk skal du ha feministen" Hvordani all verden kom du til den konklusjonen?

Fortsatt Mann "Hvem har forsvart noe som helt overgrep mot jenter? Pek p en kommentar?" Ta deg en liten runde i kommentarfeltet selv, det er jo tydeligvis ganske mange som legitimerer voldtekt s fremt det gjres mot en kvinne de ikke liker?

Ogs har vi Martin Karlsen da.. "og vi vet at du ikke bryr deg om kvinner som blir utsatt for strukturell diskriminering og trakassering hvis den kommer fra muslimske menn. Du bryr deg kun nr den tilsynelatende kommer fra etnisk norske strmenn du selv har konstruert." Du misser jo poenget helt. Det eneste hun ppeker er at mange norske menn ikke er noe bedre enn de muslimene alle er s redde for. Den ene er med andre ord ikke bedre enn den andre.

Og nei, problematikken med norske menn er ikke konstruert. Den er reell og har vrt et problem for kvinner ganske lenge. Igjen, derfor enkelte blir litt irriterte over at menn som selv ikke har noe problem med tafse p byen plutselig skal ut leke hvite riddere.

Go Linn!

Anna:

Hei alle dere som etterlyser svar p kommentarene deres.

Med tanke p at denne posten har snart 400 kommentarer bare her (pluss mange hundre p diverse fb-sider) er det kanskje ikke s rart om Rosenborg ikke makter lese og svare alle.

Her kommer virkelig grumset frem i lyset og beviser at denne saken enda mer viktig og aktuell enn jeg, og kanskje mange andre hadde trodd. M si jeg er bde skuffet ogoverrasket over all hetsen du fr for en s god sak. St p videre, og ikke la alle de stygge kommentarene kneble din viktige stemme.

Harald:

Vanskelig tema som fortjener en sivilisert diskusjon. En del av innleggene her beviser bare at Linn er inne p noe. Det er ikke troverdig vre mot vold mot kvinner samtidig som man selv driver verbal vold og trakassering.

Bjarne:

Takk Linn! Det du tar opp er helt riktig og ikke minst ekstremt viktig! Jeg er glad for at du tr si det du sier. Det krever ryggrad! Utviklingen vi ser i samfunnet i dag, med polarisering, "oss" mot "dem", hatet og viljen til vold er skremmende. St p! Samfunnet trenger stemmer som din n!

Hilsen

Bjarne

(ikke til forveksling med Bjarne som kommenterte tidligere i kommentarfeltet, for han og jeg har tydligvis ikke samme syn p saken)

Christina:

Kjre Linn,

Jeg har lenge gtt vrt provosert over at de jeg fler jeg m 'beskytte' meg for, plutselig snakker om kvinnesyn og verdier som om de har noen. Tusen takk for at du skriver og dermed ikke bare fr satt ord p det, men ogs blottlagt problemet i kommentarfeltet. Rasisme og kvinnehat er p mange mter ett og samme, snever forstelse og frykt blir eksplosiv aggresjon og hat, og det er farlig for oss alle.

Og til alle dere som blir provosert av innlegget, sier dere n vil la kvinner som Linn voldtas, det har dere gjort lenge, ved ikke lytte og ikke bry dere. Voldtekter og kvinnehat er et problem i vr kultur ogs, og det er det som er s provoserende n. 'De' skal ikke komme her voldta 'vre' kvinner, la oss banke dem fr de gjr det-tankegangen er farlig for oss alle, og 'vi kvinner' er bare en unnskyldning for utve rasistisk vold. I vre navn.

Det handler sklart ikke om at vi ikke skal beskytte hverandre, men det skal vi jo alltid! kalle kvinner som snakker ut for feminazier og mentalt forstyrrede ker sjansen betraktelig for at din datter ikke klarer st opp for seg selv, ser dere ikke det?

En feminist er en som syns kvinner og menn har samme verdi og burde ha like rettigheter. spytte p det er jo som si at kvinner ikke har samme verdi og ikke burde ha samme rettigheter, er det ikke?

Og det er her det blir vanskelig, for nr den 'mrkhudede' kommer spytter i den retningen, s er dere plutselig p vr side? Samtidig som dere fortsetter spytte?

Hvis jeg blir voldtatt p gaten hper jeg dere vil hjelpe meg, selvom jeg vil beholde stemmeretten min og gjerne vil ha lik lnn for likt arbeid. Jeg vil g imellom hvis dere fr bank av folk risikere mitt liv for dere, fordi jeg syns mennesker har verdi.

Og som flere har sagt, vi str ovenfor et kjempearbeid med integrasjon og kulturforskjeller, men vold og kneblingen av kvinner er det vi kjemper imot, som ogs er det dere sier dere kjemper imot, s vkn opp! Dere kjemper p feil side!

Det er som vi skal integrere ikke bare nyankomne landsmenn, men ogs et stort segment av egen befolkning.

Cathrine:

Fanebrerne for "vre kvinner" er pfallende ofte de samme som skal straffepule i kommentarfeltene. Go figure.

Tusen takk til Lasse Jangs for uforbeholden sttte og takk til alle som har delt innlegget. Tusen takk ogs til alle dere som sttter meg som jeg ikke har nevnt her. Dere er lest og jeg setter veldig stor pris p hver eneste stttende kommentar, melding og deling.

Dere er s fine at jeg blir helt rrt. TAKK! Vi hres uten tvil!


Delta i kampanjen ved poste din mening p sosiale medier med hashtaggene #inteerkvinna #notyourwoman #ikkedinkvinne

Flg Kommentarfeltet p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!







Ikke din kvinne!

I Sverige gr selvutnevnte borgervernere og innvandringsmotstandere til angrep p unge utenlandske menn i de sene nattetimer. Christian Christensen skriver i The Guardian at borgervern og gatevold er urovekkende p mange mter. g ut i gjenger som dette signaliserer en tapt tro p det demokratiske systemet vre samfunn er bygget p, og en beslutningen om  ta loven i egne hender. Det er bekymringsverdig og urovekkende nr argumentasjon og debatt m vike for brutalitet og vold. Alt dette vitner om en potensiell forvitring av sosiale og etiske regler som vi i dagliglivet lever etter (kilde: The Guardian).

I Norge etablerer Odins Soldater seg, og de proklamerer stolt at de skal patruljere gatene i Vestfold. Gruppas talsmann, Ronny Alte, avviser at gruppa er rasistisk motivert eller hyrevridd. Samtidig er det kriminalitet som i stor grad begs av utlendinger som gruppa vil forhindre. I Finland hevder grupperingen at "islamske inntrengere" frer til kt kriminalitet, og de marsjerer gatene med bannere som som har pskriften "Flyktninger er ikke velkomne!" (kilde: NRK).

Gruppen har de senere dager uttalt at de nsker forhindre blant annet tafsing p jenter.

For distansere seg fra mennenes rasistiske vold bruker de hashtaggen #inteerkvinna.

La oss igjen snu blikket mot Sverige. Under fredagens lynsjemobb ble det delt ut flygeblader med teksten "Det er nog nu". Seks svenske kvinner skriver i helgens Expressen at denne hendelsen fyer seg inn i rekken av hendelser som styrker bildet av at rasisme i det svenske samfunnet er blitt normalisert. Denne formen for strukturell rasisme, som fordeler livsviktige ressurser som arbeid med mer, flges av rasistisk vold. Siden gammelt av motiveres den hvite manns vold mot ikke-hvite menneskers kropper at volden er ment beskytte hvite kvinner.

De skriver videre at de s et behov for ta massiv kollektivt avstand fra det  bruke kvinnekroppen som unnskyldning for undertrykke andre mennesker. For distansere seg fra mennenes rasistiske vold bruker de hashtaggen #inteerkvinna (kilde: Expressen). 

Kampanjen er ment som en direkte reaksjon mot den ekstreme sexistiske tankegangen om at hvite kvinner er den hvite manns eiendel, og at vi trenger den hvite manns beskyttelse. Kampanjen er ment umuliggjre argumentet om at den hvite manns vold kan legitimeres av fysiske trusler mot hvite kvinner.

Karin "Kajjan" Andersson flger opp kampanjen. Hun skriver s klokkerent at vi (og jeg skriver "vi" da jeg i stor grad selv har mottatt den type meldinger hun sikter til) vet hvem det er som skriver "d, ditt ludder" og "ikke alle menn!" hver gang vi forsker lfte frem debatten om seksuell trakassering. P tross av at vi, som kvinner, etter sigende har motivasjonen til innta gatene som en hissig mobb ville vi aldri ha gjort det. Vi ville aldri tatt over gatene med vold. 

Andersson skriver videre "hva om kvinnene n bevpnet seg. Hva om vi sa n har vi ftt nok av rhundrer med undertrykkelse, trakassering og overgrep. Nok er nok, og n vil vi sette deg p plass. Mennene. Vi skal sette dere p plass! Hva om vi kledde oss i svart, maskerte oss og plyde gjennom gatene i timevis. Hva om vi skrek "mannesvin" og angrep alle menn vi s med slag og spark. Hva om vi jagde dere gjennom gatene. Truet dere, skadet dere, skremte dere, forfulgte dere. Hva om vi unnskyldte hva vi gjorde med at vi stod opp for vre sstre. Beskyttet vre dtre. Hevnet vre mdre" (kilde: Expressen. Inspirert av innlegget som opprinnelig er publisert p Anderssons blogg, og fritt oversatt av u.t med artikkelforfatterens samtykke).

Delta i kampanjen ved poste din mening p sosiale medier med hashtaggene #inteerkvinna #notyourwoman #ikkedinkvinne

Du som gjr disse tingene og later som om det er "for oss"; nr skal du forst at vi gjennomskuer deg? Vi vet at du ikke bryr deg om kvinner som blir utsatt for strukturell diskriminering og trakassering hvis den kommer fra den hvite mann. Vi vet at det er du som, under falskt navn, skriver "feministhore", "du m ha store problemer med fitta de" (sic) og "jvla lesbiske holdninger du har!" p dagtid, men som liksom skal beskytte oss p natten. Vi vet at du er mer opptatt av skrike "ikke alle menn!" og at du fnyser hver gang vi forsker sette seksuell trakassering p dagsordenen.

Den drivende kulturen kalles voldtektskultur, og den er i all hovedsak et mannlig problem.

Farid Shariati (kommunestyrerepresentant i Vads - Miljpartiet De Grnne) skrev i kjlvannet av hendelsene i Kln at mange menn plutselig, bokstavelig talt over natta, ble opptatt av kvinners personlige integritet og krevde et stopp mot seksuell vold. Han skriver at det ikke er etnisitet som frer til vold mot kvinner, og at seksuelle tilnrminger  ikke kan forklares med bakgrunn i flyktningstatus eller situasjonen i hjemlandet. Han ppeker ogs at religion heller ikke er en seris forklaring for hendelsene.

Han hevder videre at forklaringen er kulturelt betinget, men ogs at denne kulturen ikke importeres ved innvandring. Den drivende kulturen kalles voldtektskultur, og den er i all hovedsak et mannlig problem.

"Vi ser voldtektskulturen overalt. Vi ser det i rettsvesenet der voldtektsofre fr skylden for sin voldtekt. Sa du nei tydelig nok?, hvilken type klr hadde du p deg? eller hvorfor ble du med han hjem om du ikke nsket samleie?. Dette er horrible, men vanlige sprsml kvinner m svare p nr de har anmeldt en person som har utvd seksuelt vold mot dem. Voldtekskulturen blir synlig i kommentarfeltene p nett. Kvinner som snakker om systematisert vold mot kvinner eller som er kritiske til en restriktiv asylpolitikk fr lese at de burde voldtas for endre sine standpunkter (gjerne av menn med mrk hud) (kilde: Dagbladet).

Til alle dere sinte hvite menn som n tar p dere sorte jakker og pakker ned balltreet, og fler at dere m ut i gatene og kjempe for deres kvinner. Dere som n, over natten, er blitt s opptatt av min og andre kvinners integritet, liv, helse og trygghet. Jeg har noe si dere. 

P tross av at vrt sinne er s mye mer legitimt enn deres velger vi ikke ta over gatene med vold i vr kamp mot seksuell trakassering og diskriminering. Vi skal ikke forflge, true eller sl. Vi vet veldig godt at ikke alle menn trakasserer eller voldtar. Vi vet at det bli kalt "pripne feministhore" nr vi deler egne erfaringer med seksuell trakassering i norsk arbeidsliv ikke definerer vre rettigheter. Vi vet. Her her hva du m vite:

Det er fullstendig uaktuelt at noen skal bruke min sikkerhet som unnskyldning for hat, rasisme og vold. Jeg, i kraft av vre kvinne, er ikke ditt alibi.


Delta i kampanjen ved poste din mening p sosiale medier med hashtaggene #inteerkvinna #notyourwoman #ikkedinkvinne

Flg Kommentarfeltet p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!


 

 

Hvis alle feminister hatet peniser ville vi ddd ut!

Jeg havnet i en ganske s interessant samtale tidligere i dag, hvor temaet var intet mindre enn en manns penis. Et stykke ut i samtalen hoppet en av deltakerne inn med sprsmlet "er ikke du feminist?" Jeg svarte litt perpleks at jo, jeg er uten tvil feminist, hva i alle dager har det med saken gjre?

Kan vi snart bli enige om 1) at de fleste feminister hverken hater menn eller peniser og 2) at sexprat er lov p begge sider av kjnnsgjerdet?

Jeg har tidligere skrevet om sjekking og kjnnsroller, og mener fast bestemt atdet ikke er noen distinkt kjnnsbasertforskjell mellom prat basert p andres utseende i en seksualisert kontekst.Det erbr vre like greit atmennsnakker med kompisenesine om rumpa til hun som nettopp gikk forbi, som at vi jenter lirer av oss setninger om strrelsen p en manns penis.

Les innlegget Sjekking, kjnnsroller og singel-revolusjon!

Jeg skal vre den frste til innrmme at mange jenter lett kan vre ute med pekefingeren hvis mannfolk seksualiserer oss,men er vi s mye bedre selv?

Her er det viktig at dere ikke misforstr meg. Jeg er selv aktiv i diskusjoner som omhandler seksuell trakassering, og jeg mener fortsatt at kvinner er mer utsatt for slike tilnrmelser og overgrep enn menn. Det jeg snakker om her faller ikke inn i denne kategorien. Det er selvsagt helt uaktuelt for noen av oss g bort til en kar p byen og gripe tak i penisen hans, p samme mte som at det er helt uakseptabelt om en fyr putter hnden sin under kjolen min p dansegulvet.

Jeg mener fortsatt at lengden p skjrtet til ei jente ikke skal vre en unnskyldning for unsket seksuell oppmerksomhet eller f slengt hore etter seg.

Les innlegget Rdstrmpe-dialogene.

Hvor gr sgrensen mellom sexisme og uskyldig sexprat? Er det virkelig brudd p feministkodene applaudere en nydelig penis for s fortelle om,og skryte av denne til venninnene sine etterp?

Slik jeg ser det er det et viktig skille mellom sexisme og sexprat, hvor det ene er uakseptabelt og det andre er helt normalt for begge kjnn.Iflge Store norske leksikon er sexisme "undertrykking og nedlatende holdning til kvinnen p grunn av hennes kjnn. Begrepet ble introdusert i 1960-rene som en parallell til begrepetrasisme."La oss, for konteksten sin del, utvide begrepet til at sexisme dreier seg om undertrykkende og nedlatende holdning til mennesker kun p grunn av og basert p vedkommenes kjnn.

P bakgrunn av dette er alts ikke skryt av og sladder omen manns penis og de eventuelle orgasmene han ga deg sexisme. P samme mte er det ikke sexisme om en mann forteller sine kompiser om jenter, deres kropp og underliv sexisme.Det er kun fullstendig legitim sexprat og det m da sren meg vre lov, selv for oss feminister!

Feminisme er et strre begrep med flere ulike definisjoner og ideologiske retninger. Som jeg skrev i et tidligere innlegg er det fascinerende hvordan enkelte forbinder feminisme med noe negativt. Setningen jeg vil ikke akkurat kalle meg en feminist! spyttes ut som omordeter forbeholdt sinte kvinner som elsker kroppshr, helst ville bodd i en verden totalt renset for testosteron og som, i likhet med enkelte edderkopparter, spiser en eventuell parringspartner etter oppndd befruktning.

Les innlegget #Hunspanderer og likestilling til folket.

Kan ikke blodfeminister ogs like en naken mannekropp? I fullt alvor, tenk om ingen feminister likte peniser? Da hadde ville jo alle feminister ddd ut. Jeg kan virkelig ikke se at en manns penis, og en eventuellsamtale om denne, har noe som helst med feminisme gjre. Vi feminister m da ogs f lov vre seksuelle vesener med normal apetitt p menn.


Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Couple having sex in bed
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com



Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!