hits

januar 2017

Jeg har en ny terapeut - og det er sjukt effektivt

//Dette innlegget er skrevet ut ifra egne, og personlige erfaringer. Jeg anbefaler ingen bryte ut av, eller erstatte, planlagt behandlings-lp uten vre i tett dialog med lege og/eller behandler. 


I romjulen plukket jeg opp telefonen og slo et nummer jeg aldri har sltt fr. Han som svarte i den andre enden tok seg tiden til lytte, og han rdet meg til ta turen innom. Dette lser vi, sa han. 9. januar tok jeg turen innom. Det har ikke lst seg helt enda, men jeg tror jeg er p rett spor alts.

Jeg starter hver dag med en klump i magen, et ormebol i mellomgulvet og en hybrid av apati og fullstendig kaos i hodet. Jeg har vrt her fr, og jeg har klart meg hver gang. Samtidig begynner jeg bli trtt av ta tak i de samme tingene - og jeg trenger g i en ny retning denne gangen. 

Jeg opplevde at jeg denne gangen hadde to valg; medisiner eller finne en ny psykolog. Jeg valgte kickboxing. 

Det er noe merkelig tilfredsstillende mte hver mandag og hver onsdag - i et treningsrom med flere nybegynnere. Jeg har ikke peiling p hva jeg driver med, og for hvert slag jeg tror jeg fr til viser en av instruktrene noe nytt som jeg ikke fr til. Jab, uppercut og kryss. Trne oppover ved frontspark og hofter som protesterer hylytt p ethvert forsk p noe rundspark. 

Jeg fr det p ingen mte til, men etter hver avsluttede trening fler jeg at dette er det eneste riktige for meg n. 

Visste du at omkring halvparten av befolkningen i lpet av livet vil f en behandlingstrengende psykisk lidelse? De lidelsene som oftest gr igjen er depresjoner, angstlidelser og misbruk eller avhengighet av rusmidler. Det er godt vitenskapelig dokumentert at fysisk aktivitet har god effekt for mennesker med milde til moderate former for depresjon, og ved kronisk tretthetssyndrom. Trening kan ogs vre nyttig ved panikklidelse, generalisert angstlidelse, schizofreni, konversjonslidelser, kroniske smertetilstander og alkoholisme (kilde: Tidsskriftet - Den norske legeforeningen).

Jeg har avsluttet mitt terapi-lp. Jeg er "frisk" - og det er et stempel jeg hater like mye som "syk." For meg er disse stemplene kun med p presse meg inn i en boks jeg ikke fler meg bekvem i. Med frisk-stempelet i panna er jeg ikke srlig hy i hatten nr jeg m be om hjelp til puste, til se dagen i ynene og til slutte grte. Det vil alltid fles som et vanvittig nederlag savne en psykolog. Det fles alltid som et tap nr et nytt angstanfall str p trappene, nr jeg ser meg i speilet og hvisker til meg selv at jeg ser helt jvlig ut. Det fles like jvlig som alltid fle at jeg ikke har kontroll over egne tanker. 

Men s stopper det opp. Jeg klarer minne meg selv p at tanker bare er tanker, og at frykt bare er frykt. At frykten og angsten er reell, der og da, men at den ikke er farlig. Jeg mobiliserer, strammer magen og gr rett p - og n betyr alts det ta den forover-rullen p den matten p den treningen. P tross av at jeg mest sannsynlig ikke fr det til, og at jeg kommer til se ut som en idiot. 

Det som gjr at denne treningsformen fles riktig for meg n er at den er godt organisert, og den er beinhard. Det er ogs en idrett som fortjener mer oppmerksomhet. Visste du for eksempel at man i Russland har 700 000 aktive kickboxere, mens man i Norge kun har litt over 3500 medlemmer og ca 50 utvere (fullkontakt)? P tross av dette er Norge er rangert som nummer to etter Russland, nr herrer og damer er regnet sammen - og som nummer n p om bare kvinnelige utvere tas i betraktning? Trener Daimi Akin har 77 medaljer og 42 titler - og er med dette Norges mestvinnende trener (kilde: NRK.no og Fighter.org). 

Jeg blir neppe noen konkurranse-kickboxer, men jeg skal i hvert fall trene meg ut av den grten psyken min er til tider - og det sammen med en gjeng vinnere som ikke fr den kreden de fortjener. 

Gratulerer maksimalt til de utverne som tok medaljer under rets frste Norges cup i Trondheim. Og hey - visste du at det ikke er noe eget kvinne- eller herrelag? Her str utvere side om side, med de samme forutsetningene og reglene, menn som kvinner. det varmer et feminist-kickboxer-rookie-hjerte. 

Gull:
Dilek Celik 
Andrea Nongdear Stephanie Byrgin 
Berkan Akin x 2
Oda Landewall 
Andreas Gjestvang Berg x 2
Camilla Alida Strm x 2
Marlene Farstad Grttem
Mirja Luukkonen

Slv:
Runa Kragset Sorknes
Sonika Christiansen
Dilek Celik

Bronse:
Kristian Smedhaugen
Martin Bang-Jareg
Tobias Moen Johansen

Coach:
Terje Unnerud
Daniel Armando Fossan


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Vi m aldri glemme

 

//Deler av dette innlegget er tidligere publisert i Kvinneguiden.


 

I dag, 27. januar, er det Holocaus Memorial Day. 

Jeg kommer aldri til bli vant til reaksjonene jeg fr, nr jeg forteller folk at dette tilsynelatende normale mennesket foran dem er jde.

Oldemor het Sarah Zlatchefsky og ble fdt i Yelisavet i det som n er Ukraina. Oldefar het Mordechai Axelorod og ble fdt i Vilna i det som n er Litauen. Lenger bak p familietreet glitrer jdiske navn som Moishe, Chaya, Alec og Sonia.

Antisemitt

Min mormor, Selena Axelrod Winsnes, er fdt og oppvokst i New York og Michigan. Hun har gjennom flere samtaler fortalt hvordan hun i voksen alder angret p den skammen hun flte over egen jdedom som ung pike i New Yorks gater. Hun irriterte seg over at hennes foreldre var sekulre, og at hun som flge av dette falt utenfor det jdiske miljet, samtidig som hun kjente p antisemittisme fra samfunnet for vrig.

Jeg husker spesielt en samtale vi hadde sommeren 2013 hvor mormor erkjente at hun selv var antisemitt som ung, og beskrev hvordan hun ikke kunne fordra sin brors navn Murray. Det hrtes for jdisk ut s mormor omtalte han konsekvent for Mike. 

Etter hvert som mormor ble eldre lrte hun elske sin jdedom. Hun angret til den dagen hun gikk bort at hun ikke hadde holdt sin jiddisch ved like, og at hun ikke hadde funnet ut mer om sin families skjebne under andre verdenskrig. 


Bilde fra The Memorial to the Murdered Jews of Europe i Berlin. 

Personlig jdisk identitet

Mormor var alltid opptatt av fre tradisjonen og kulturen videre, men har samtidig vrt tydelig p at vi barnebarna skal f skape vr egen identitet. Jdisk, om vi nsker.

Jeg har lyst, men det er utrolig vanskelig forklare hva jdedommen betyr for meg. Min jdedom sitter i magen, i ryggraden og i blodet. Min jdedom er mormor. Den er chanukka og torah, challah og latkes, klezmer og Spellemann p taket. Den er Vilnius og hanskemaker-oldefar. Den er kjenne meg som meg, uten at jeg ndvendigvis klarer forklare det p noen annen mte. Er det egentlig ndvendig? 

Venner reagerer

Jdedommen er ikke en stor del av min hverdag, men den dukker opp med ujevne mellomrom. 

Den dukker opp nr holocaust er tema, og den dukker opp nr jeg leser om andre jder utsatt for antisemittisme. 

Den dukket opp da jeg ble spyttet p skoen p vei ut av 20-bussen, etter at to menn hadde stirret hardt p Davidstjernen rundt halsen min hele veien fra Ullevl Sykehus til Sagene. Det kan ha vrt tilfeldig, men det fltes virkelig ikke snn - og den flelsen kan jeg kjenne p to r etter. 

Den dukket opp da en kamerat holdt en monolog om at jdene styrer verden generelt, og USA spesielt.

Den dukker opp nr jeg m motbevise eldgamle konspirasjonsteorier om den evig griske jden, og nr jeg m pta meg ansvaret for dde palestinske barn. 

Nr venner og bekjente, p tross av at jeg nesten alltid gr med Davidstjerne rundt halse og har bde jdiske kokebker og lysestaker i mitt eget hjem, blir sjokkert over at jeg er jde - da kommer min jdiske identitet opp til overflaten. 

Da fr jeg et veldig behov for st opp for meg selv. For det som er en del av min identitet, og som jeg trenger at du godtar som en del av meg - uten noen nrmere forklaring.

Noe fremmed

Nr jeg fr sprsmlet: gr du med den stjerna fordi du er jde eller av en eller annen merkelig grunn? p fest fr jeg lyst til hyle. Ville du spurt en person med et kors rundt halsen om det samme? Jeg kunne fortsatt, og fortalt om den godt voksne mannen p et utested p Grnerlkka som s meg inn i ynene en kveld jeg var p byen og sa: Jeg hater tre ting. Muslimer, negre og jder, men det br ikke vre ndvendig. Er virkelig det vre jde s fremmed?

De f eksemplene jeg nevner her kan av mange avfeies som ufarlig og bagatellmessig. Samtidig kan vi ikke ignorere at slike opplevelser bunner i at ordet jde fortsatt forbindes med noe utenfor normalen. 

Ville vrt dd

Hadde jeg blitt fdt et annet sted, eller 80 r tidligere hadde jeg etter all sannsynlighet vrt dd. Drept. Over 60 prosent av Europas 9,5 millioner store jdiske befolkning ble utslettet i rene mellom 1930 og 1950.

Det er en s syk tanke, men likevel er det en tanke som bor i meg. Jeg eier den. Hadde ikke oldefar flyttet fra Vilna, hvor mer enn 90 prosent av den jdiske befolkningen ble drept mellom 1941-44. Hadde ikke morfar deltatt i Milorg og motstandskamp her hjemme. Hadde ikke Tyskland tapt krigen. Hadde mormor og morfar flyttet til Wien, Paris eller Praha i stedet for Rlingen.

Jeg er sekulr (ikke religis), og jeg er ikke tilknyttet synagogen. Jeg er oppvokst p en topp rett over Lillestrm-brua, jeg har gtt i vanlig barnehage og skole. Vi har hatt julenisse hvert r og jeg har spist meg kvalm p plser hver 17. mai. Jeg er ikke oppdratt jdisk annet enn at vi feiret chanukkah noen r da jeg var liten, og at vi ble tatt med p karneval i synagogen en gang. Mormor ga oss sm drypp av sin jdedom, men det har alltid vrt opp til oss og finne vr egen identitet. Jdisk eller ikke. Min mor er ikke-praktiserende og hverken morfar eller pappa er jdiske. Allikevel er blodet som renner i mine rer jdisk. Tvers gjennom er jeg min mormors barnebarn, med identiteten og flelsene som medflger.

Jeg bruker Davidstjernen som jeg har ftt av mormor, og jeg klamret meg desperat til porten utenfor synagogen i Oslo etter terroren i Paris og Kbenhavn. Der grt jeg hylytt, midt p dagen, foran statsministeren og politibetjenter med automatvpen.

Vi er f

Jder br f slippe sprsml om vi gr med Davidstjerne for provosere eller av andre merkelige rsaker. Vi br f slippe mtte svare at joda, jeg er jde, enda s sjukt rart det kan virke for deg. Jeg br f kunne fortelle om mormor uten forsvare Israels handlinger, og mte forstelse nr terrorhandlinger, som de i Paris og Kbenhavn, fles som et personlig angrep.

Fra Norge ble 772 jder deportert under andre verdenskrig. Bare 34 overlevde. I Norge er det frre enn 1500 jder i dag. Vi er f, og det skal ikke mye antisemittisme til fr vi rammes. 

Vi m aldri glemme. Aldri. 

Lapp fra mormors kontor. 


P bakgrunn av erfaringer med hvilke kommentarer som dukker opp under innlegg omhandlende jder og jdedom:

Alle kommentarer med linker til hyrepopulistiske sider, kommentarer ment skape splid og hat, kommentarer som tror at min jdedom kan brukes som alibi for rasisme mot muslimer og innvandrere, kommentarer som baserer seg p personangrep, samt kommentarer som fremmer holocaust-fornektelse og jdehat vil bli slettet. Brukere som str bak kommentarer som dette vil bli vurdert utestengt. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

"PIKK! JEG SENDER PIKK! Det gjr nok susen!"

Dette er starten p en ny era. Tiden er kommet for at ogs jeg fr sleng peniser jeg ikke vil se rett i fleisen. Det skjedde penbart en endring der ute etter at jeg skrev innlegget Hvor gr grensen for overgrep, og porten til penis p Snapchat pnet seg p vidt gap. Kommentarer og meldinger om at jeg hater menn, er en hore, er sexgal, er for stygg til at menn vil ligge med meg og s videre er jeg liksom vant til n. Men pikk rett i fleisen - totalt uten forvarsel? Not so much. 

Litt pikk gjr nok susen

Se for deg dette. En person du ikke kjenner deler sitt brukernavn p Snapchat, med en oppfordring om flge. Hva gjr du? Enkelte sjekker ut hvem personen er, om han eller hun har noe interessant eller morsomt formidle - og tar en avgjrelse om flge etter dette.

Andre derimot gjr dette: 

Sjekker kjnnet til personen. Er dette en jente s tenker personen "hun her kjenner jeg ikke, og hun kjenner ikke meg. Jeg vil s gjerne sende noe til henne for oppn kontakt. Hva skal jeg sende mon tro? En melding med hei? Et bilde av kaffekoppen min med en morsom tekst om at dette er kopp nummer syttitte denne dagen? En selfie med ordene hei p siden? Eller?"

S tenker personen litt til, fr han plutselig fr en snn tegneserie-lyspre over hodet. 

"PIKK! JEG SENDER PIKK! Det gjr nok susen!"

Nei din moron, det gjr ikke susen. Jeg er lei for vre den som forteller deg dette; men penisen din er ikke s sjukt digg at ukjente jenter vil se p den. Den er hverken sexy, vakker se p eller spesielt pirrende. Det er en ukjent penis, og jeg vil tro at de frreste jenter vil sette pris p f denne kastet imot seg fra skjermen - totalt uten forvarsel. Penisen din gjr p ingen mte susen. 

Moderne blotting

Da jeg var 8-9 r husker jeg at nabogutten blottet seg for meg og ei venninne. Han stod p verandaen sin, kjrte en real helikopter og spurte om vi ville danse med ham. Han var sikkert 8-10 r eldre enn oss. Der og da syns vi det hele var flaut og ekkelt. Jeg fortalte mamma om hendelsen, og hun tok den s p alvor at hun sporenstreks kontaktet gutten. Hun forklarte oss jentene at dette var blotting, og at blotting er ulovlig. Etterp fikk vi is fordi vi hadde fortalt henne om dette. 

Blotting er betegnelsen p et seksuelt avvik hvor man, bde bevisst og nsket, oppnr seksuell opphisselse ved eksponere sin seksualitet visuelt for fremmede som ikke nsker og/eller er forberedt p dette. Det vanligste tilfellet er menn som viser frem sin erigerte penis og av og til ogs masturberer foran tilfeldige kvinner. Blotteren nsker kun vise seg frem og det er svrt sjelden at blotteren forulemper fysisk de som blir utsatt for dette. (kilde: Wikipedia). 

Utveksling av slike bilder skal utelukkende skje mellom samtykkende voksne. Hvis du tror at jeg kan ha interesse av se penisen din, s spr i det minste frst. Jeg kan p forhnd love deg at jeg ikke kommer til si ja, men da har du i hvert fall spurt. 

Og du? Om du mot all formodning sender meg slike bilder kan jeg love deg flgende. 

Jeg er etter hvert blitt et rskinn nr det kommer til identifisere folk via ulike sosiale medier. Jeg kommer til ta skjermdump av den snikete penisen din, og jeg kommer til fortelle moren din hva du driver med. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

 

Smal midje, sm brystvorter, thigh-gap, yebryn on fleek og fandens oldemor

//Flgende innlegg er skrevet av samtlige medlemmer i SnapKollektivet. Du kan lese mer om kollektivet her

I full front-bredde kan vi i dag lese en oversatt (..) artikkel fra The Independent der sm brystvorter sps vre den nye trenden i 2017. Mens blogger etter blogger signerer Sunn Fornuft-plakaten, gr Side2 i totalt motsatt retning - og gjr jenter oppmerksomme p enda en kroppsdel som br fikses p, skjres i og forbedres.

La oss frst ppeke det ironiske, paradoksale og komplett idiotiske i saker som dette. Ikke fr vi lov amme offentlig eller vise frem brystvortene vre uten bli uglesett eller sensurert (se for eksempel Freethenipple.com), men jaggu skal vi ikke mtte forholde oss til trender ogs med vortene tildekket! De skal for all del ikke synes, men sm og fine skal de vre, ey? Alts, neste gang jeg er i garderoben og ser noen med sm brystvorter s skal jeg rope: WOW S TRENDY DU ER! S 2017 LIKSOM!

(Bilde gjengitt med tillatelse av Jenny Jordahl)

Det sunne forsvinner i en evig jakt p det perfekte

I Norge blir barn og unge utsatt for 4-5000 reklamebudskap daglig. Media- og reklameverdenen livnrer seg av jakten p det perfekte, og i mangelen p variasjon er det naturlig fatte konklusjonen om at en selv er "feil". Det er for mange og for strenge krav, og for mange trange bokser. Denne flelse av vre en "feil" skaper et jag etter fikse p det som er feil, og med dette trekkes flere mot et marked som tilbyr seg fikse p feilene vre. Feil som aldri har vrt feil i utgangspunktet. Denne industrien skaper trender som de tjener seg stinne p, p brutal bekostning av unges selvbilde. Det sunne og rlige forsvinner i en evig jakt p det perfekte. 

Du tror du ser grei ut, men s smeller mediene opp artikkel etter artikkel om hvordan du egentlig burde se ut. Forsider og nettsider syder over at overskrifter om hva som er "normalt" og "ekte". Nr ble det medienes rett definere dette for oss?

Saker som dette bidrar utelukkende til gjre oss oppmerksomme p enda flere kroppsdeler vi ikke engang har tenkt p endre. Vi minnes p at det alltid er noe vi kan jobbe med, og som br forbedres. Summen av dette er en nasjon av mennesker som vokser opp med drligere selvbilde, i den tro at kroppen er et prosjekt som hele tiden krever sparkling, oppussing og forbedring.

Hvor er i alle dager er den sunne fornuften?

Ved publisere saker som dette, om at noen plastiske kirurger spr en ny trend som andre plastiske kirurger mener ikke kommer til bli en trend i Norge, bidrar media til nettopp skape trender som dette.

Det hjelper ikke nok at stadig flere bloggere er bevisste p hvordan de omtaler kropp, mat, vekt med mer. Media m vre med p laget! 

23. januar uttalte redaktr i Side2, Astrid-Helen Holm, at hun som redaktr har oppgaven med filtrere hva titusener av norske kvinner skal lese og bli pvirket av (kilde: Medier24). Nettavisen er i r nominert til rets Gullbarbie 2016 av Redd Barna sin ungdomsorganisasjon Press. Holm kjenner seg ikke igjen i nominasjonen, men vil lytte til argumentene og ta en avveining av hva som stemmer og ikke. Merk da at det er Holm som str som journalist i saken om brystvorte-kirurgi. 

Smal midje, thigh-gap, yebryn on fleek og fandens oldemor

Mens vi vanlig ddelige finter oss gjennom et samfunn med trender ment definere hvem vi er, som stor rumpe, sm brystvorter, smal midje, thigh-gap, yebryn on fleek og fandens oldemor, er det p tide at ogs mediene blir seg sitt ansvar bevisst. Bruk sunn fornuft. 

Takk. 

- SnapKollektivet 

Vil du bli bedre kjent med oss? 

Sjekk oss ut p Snapchat ved ske opp "SnapKollektivet"

Les mer om oss p her

 

 

 

Hvor gr grensen for overgrep?

//Dette innlegget er frst publisert i januar, men re-publiseres som flge av at det n advares mot en en ny, urovekkende sex-trend i en artikkel som er publisert i Columbia Journal of Gender and Law. Kilde: Nettavisen

//Innlegget er frst publisert i Aftenposten

I Sveits ble nylig en mann dmt for voldtekt etter ha fjernet kondomet under sex, uten at hans partner var klar over dette.

Nr to voksne mennesker har sex, har de inngtt en avtale. Trkker en av partene utenfor denne avtalen, begs et avtalebrudd - ogs nr avtalen dreier seg om noe som skal vre pirrende, gy, kos, digg, deilig, egentlig hva som helst, s lenge det er frivillig fra begge parter.

Hva om en kvinne samtykker til sex, men med klare forbehold?

Hvor gr grensen for overgrep om den andre parten bevisst velger ignorere disse forbeholdene og gjennomfrer samleiet stikk i strid med premisset for det gitte samtykket?

Snek av seg kondomet

Tidligere denne mneden var en venninne av meg ute p byen i Oslo, der hun mtte en mann som hun valgte ta med seg hjem. De var enige om at det hele skulle vre en engangsgreie, og samtidig ble det lagt et konkret grunnlag for samtykket, deriblant insisterte hun p at de skulle ha beskyttet sex.

Kondom var eneste alternativ. Han gr etter sigende med p dette, om enn noe motvillig. Etter en liten stund merker hun at han fikler litt.

Etter at han har ftt orgasme, blir hun mistenksom og sjekker om kondomet er p - noe det ikke er. Han lurte henne.

Hun blir selvsagt rasende. Hvordan er det mulig at et voksent menneske ikke har det klinkende klart for seg at dette er totalt uakseptabelt? I kjlvannet av hendelsen har jeg diskutert dette med litt for mange personer. Nr jeg sier litt for mange, mener jeg at litt for mange har fortalt at dette ogs har hendt dem.

Hetser, truer og holder fast

Det fortelles om menn som nekter bruke beskyttelse, og blir truende og hetsende nr kvinnen stiller krav om dette. Menn som i hemmelighet sniker av seg kondomet underveis, som lyver om at de nylig har testet seg for sykdommer og menn som bryter lfter om trekke seg ut (hoppe av i svingen) fr utlsning.

Jeg har ogs hrt flere beretninger om menn som holder kvinnens hode fast mens hun gir ham oralsex, og fr utlsning i hennes munn mot hennes vilje, og om menn som ikke stopper opp p tross av at kvinnen ber dem om det, som for eksempel om hun fr smerter underveis.

Det som gr igjen, er at kvinnen sitter igjen med en sterk flelse av ha blitt utsatt for et overgrep. Det var ikke det de ga samtykke til.

Handlinger som dette kan f dramatiske konsekvenser, og det er p tide at vi setter problemstillinger som dette p dagsordenen.

Kvinnen m srge for ta ndprevensjon, med de bivirkninger og flgene dette har for henne. I tillegg m hun krysse fingrene for at hun ikke er en av de n til to prosentene som har brukt befruktningshindrende middel etter samleiet, og allikevel blitt gravide.

Et viktig standpunkt fra domstolen

Har hun riktig uflaks og blir gravid, m hun ta flgende av dette - enten ved bre frem barnet eller ta valget om abort.

Etter to uker m hun ta seg fri fra jobb for oppske lege og sjekke seg for alt av kjnnssykdommer. I tillegg m hun leve med angst og bekymringer i mnedsvis fr en hiv-test kan sies kunne gi et sikkert svar.

Dommen som jeg nevnte innledningsvis, er den er den frste dommen i saker som dette i Sveits' historie. I denne saken stadfestes det at kvinnen ikke hadde samtykket til ubeskyttet sex, og at hennes samtykke dermed ikke var gjeldende nr mannen valgte fjerne kondomet.

Domstolen tar her et viktig standpunkt og vektlegger viktigheten av grunnlaget et samtykke er gitt p.

Slik jeg leser den norske lovgivningen, kommer de strafferettslige konsekvensene an p om hun er blitt smittet av en kjnnssykdom eller ei. Hvis hun er smittet, kan Straffelovens 237 (Smitteoverfring) og 238 (Grov smitteoverfring) benyttes.

237 gjelder ogs selv om man ikke er blitt smittet og selv om personen som utfrte handlingen, ikke er en smittebrer (dette er endret fra den gamle Straffeloven).

Vi m snakke mer om det

Det er ikke til komme bort fra at kvinner, i saker som dette, bevisst utsettes for potensiell sykdomsfare, i tillegg til brtt mtte ta stilling til en potensiell graviditet.

Jeg hper og tror at personen i akkurat denne saken ikke hadde innsikt i hvor alvorlig handlingen hans var, da med utgangspunkt i hvor ydmyk han ble etter at min venninne skjelte han ut.

Nr n av partene trosser selve kriteriet for samtykket, str vi overfor et overgrep

Det faktum at han ogs spurte om f overnatte i etterkant, kan jo tyde p en generell uvitenhet hva gjelder alvorlighetsgraden i denne typen overtramp.

Den eneste mten vi kan f bukt med dette p, er snakke om det.

Vi m f eksemplene frem i lyset og si klart ifra om at denne formen for nedrig oppfrsel ikke er akseptert. Det er ogs viktig synliggjre skillet mellom overgrep og frivillig sex.

En rettesnor br vre at sex alltid skal foreg etter et gjensidig samtykke, og nr n av partene trosser selve kriteriet for samtykket, str vi overfor et overgrep.

Det inkluderer alle premissene - ogs beskyttelse.


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!





 

P tide gi beng i ke Listhaugs popularitet

Er vi i ferd med endre vr kultur? Har vi kastet eksemplets makt ut av vr kulturkanon?

Slik starter debattinnlegget Det haster, Listhaug! i fredagens VG. I innlegget stilles det blant annet sprsml ved hvorfor Listhaug ikke har reist ut av landet for srge for at kvoteflyktninger vi skulle tatt imot i fjor faktisk ble reddet. 

Tidstypisk gi Listhaug hele skylden

Det er svrt tidstypisk gi Listhaug hele skylden. Ja, det er utviltsomt ministeren som i kraft av sin stilling burde vre mest engasjert, men vi vet jo alle at hun ser p det som sin hovedoppgave hindre flyktninger komme hit. Er det ikke p tide at vi slutter forvente at hun (eller hennes partifeller) skal finne noe anstendighet i det levere noe de fleste velgerne deres er motstandere av? Er det ikke p tide at vi heller appellerer til den vrige, forhpentligvis mer ansvarlige og tidvis mer anstendige delen av dagens regjering? 

N er det p tide at statsministeren pser at ministeriene hennes gjr jobben sin, og da ogs de delene av den som de ikke liker. Hvis de ikke klarer det fr de finne seg et annet virke.

Foto: Scanpix

Vi m ansvarliggjre Listhaugs ledere

At alle (..) regjeringens meningsmotstandere til stadighet angriper Listhaug (undertegnede inkludert) bidrar utelukkende til at hun scorer stadig flere populritetspoeng blant den allerede eksisterende velgermassen til FrP. N er det p hy tid lfte blikket, og ansvarliggjre Listhaugs ledere.

Hvordan kan en hel regjering st se p at den delen av UDI som skal hente flyktninger som Norge har forpliktet oss til ta imot, tydelig er s underbemannet at de lar hundrevis av mennesker lide i leirene i Hellas? Hvordan kan regjeringen godta at ressursene brukes p etterforske gamle saker her hjemme, og  kaste ut hyt utdannede mennesker som i mange r har fylt en rolle som bidragsytere i samfunnet? 

Det er p tide at vi gir beng i ke Listhaugs popularitet ved stille henne til veggs for det hennes ministerpost br ha ansvaret for. Vi vet hva hennes fokus er. Det har hun ikke lagt skjul p, men hvis Listhaug i sin rolle kun klarer gjre jobben som innstrammingsminister, la oss heller ansvarliggjre hennes ledere og kreve at de innsetter en Integrerings- og innvandringsminister som faktisk nsker og makter gjre den viktige jobben. P denne mten kan Listhaug ta seg av innstrammingene hun er s god til, samtidig som at resten av jobben ogs blir gjort. 

Jo mer vi klager, jo mer populr blir Listhaug. Snn debatten fremstr n mener alle som er mot innvandring at hun blir urettferdig behandlet. Listhaugs stttespillere ser penbart p henne som en slags folkets redningskvinne; som den reneste Jeanne d'Arc. 

I bunn og grunn gjr hun jo bare den jobben partiet hennes har gtt til valg p at de skal gjre. For oss som ikke ser p Listhaug som vr store redning blir det rett og slett for dumt at vr Innvandrings- og integreringsminister kommer fra et parti som har gtt til valg p at de er imot innvandring. 

Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

Min frste gang - p tur

//Dette innlegget er frst publisert p Turjenter.no. 

Vi er inne i et nytt r, og omkring oss flyter det med nyttrsforsetter, trenings-lovnader og hvite mneder (av typen "jeg skal ikke drikke p hundreogsyttitte r, ikke snfylte skilyper - i Oslomarka i hvert fall). Alle lper p jobb, p salg, p fest og videre i livet. Jeg sitter s stille jeg bare kan, og hoster s magesekken snart kommer ut av nesa. 2016 fly kicket meg i solar plexus p mer enn en mte, og avslutningen p ret ble et svare kaos. Snn sett var julen og nyttr helt i takt med hvordan 2016 har vrt, s jeg br vel ikke klage.

Foto: Veronica Gulbrandsen 

Fr nyttrsaften tok jeg meg selv i sprre noen venninner hva som egentlig har skjedd i 2016? Jeg prvde huske, og skrive en liten wrap up - men var blank. ret starta vel med at jeg og noen venninner kuppa den en fest p beste vestkant, og at Marthe og jeg knuste de jentene med perfekt hr i beer pong? Var dette fr eller etter at jeg kom meg inn p PCen til han som bodde der, og satte p en spilleliste med utelukkende Britney Spears? Det var i hvert fall fr jeg tok taxi 350 meter og dro p nach med en litt for ung drvakt jeg hadde kjent akkurat lenge/kort nok.

Hva skjedde mellom repriser av CSI kl 06:08 1. januar 2016 ( p et hotellrom p Frogner av alle plasser) og at den feteste julegaven i r var et gavekort p tur-utstyr?

Jeg skal ikke liste opp hele 2016 for dere, dette er tross alt et turjenter-innlegg, s jeg skal forske holde meg til det som er relevant.

I 2016 skjedde det at jeg ble ei turjente (eventuelt at den turjenta som alltid har vrt der kom til overflaten). Vilt, sant? Jeg har svikta totalt p turjente-blogge-fronten, men jeg har tura! Masse! Ok, ikke "masse" sammenlignet med mange av de andre turjentene, men sammenlignet med meg selv  (som i bunn og grunn er den eneste jeg syns det fornuftig sammenligne meg med) har jeg tura en hel del.

img_0802

2016 har vrt heftig. Jeg har begynt i ny jobb, vrt med p starte SnapKollektivet, vrt forelska og hatt kjrlighetssorg, sluttet i terapi og angret p at jeg har sluttet i terapi.  Jeg har ledd, grtt, gtt p trynet og krabba videre. Midt opp i dette har jeg brukt naturen. Jeg har gjort ting jeg tidligere ikke har turt prve, og jeg har klart flere ting jeg p forhnd ikke trodd jeg skulle f til.

img_3786

Foto: Veronica Gulbrandsen

7. oktober feiret turjenter.no ett r i Oslo. To dager fr festen sa jeg ja til holde et pecha kucha-foredrag, men jeg mtte dessverre kaste inn hndkleet p grunn av kaputt PC. Etter ha hrt de andre jentenes foredrag denne kvelden angrer jeg p at jeg ikke hev meg rundt, lnte en PC og fikk ferdig mitt planlagte lille foredrag. Ikke fordi de foredragene som ikke var bra, for de var helt fantastisk. Kanskje det var nettopp dette, at de var s bra og om s krevende og spennende turer, at jeg fikk en veldig trang til dele mitt uferdige foredrag med dere. Hele grunntanken bak min deltakelse p turjenter.no var det vge meg mer ut. g fra det vre friluftselskende rookie til bli turjente. legge fra meg angsten for ikke klare og bare gjre. Bare g ut i skogen. Bare fyr opp den kaffen. Sett opp teltet. Ikke tenk.  Kom deg gjennom alle disse "frste gangene". Bare lev, liksom.

fullsizerender

Det siste ret har jeg gjort akkurat dette (enkelte av disse turene og hendelsene skjedde riktignok i november 2015, men pytt sann).

Jeg har for frste gang hatt mensen p tur, jeg har bsja ute, ftt omgangssyken og kastet opp, snakket om testikler og feminisme i tre-fire timer i strekk rundt et bl med folk jeg ikke kjente, sovet i telt andre rstider enn vr og sommer, sovet i telt i minusgrader (flere ganger), vknet med sn p teltduken og satt opp telt i mrket.

img_0860

Jeg har pakket sekken en lrdag jeg kjedet meg, og dratt p tur helt alene (med unntak av dachsen, s klart). P denne turen (pinsen 2016) tok jeg turen langt inn i Nordmarka, satt opp teltet under et granskjrt og spiste polarbrd til bde middag, kvelds og frokost. Det hrer med til historien at jeg hadde med middag og plenty med gass, men at brenneren l igjen hjemme. Det var hodelykt, sjokolade, bok jeg har ftt av mormor og elg rett utenfor teltet. Det var helt nydelig.

img_0859

img_0869

Jeg har gtt utallige dagsturer og jeg har drukket litervis med kaffe p svenskemuren. Jeg har diskutert politikk med ukjente i marka, og jeg har gtt i timevis uten mte en sjel. Jeg har dratt i marka med venninner, men det ene mlet tenne bl - uten f det til. Jeg har vrikket beinet, tryna med sekk p ryggen, gtt meg bort, klna det til, grtt og gtt videre.  Jeg har vrt hun venninnen som andre tar med sine barn p deres frste skogsturer sammen med, og det gjr meg s glad at jeg nesten sprekker!

Jeg har vrt p hytta, funnet roen, snakket om livet, hatt med dachsen p skiturer og funnet ut at jeg er totalt hpls hva gjelder navigering.

fullsizerender_2

Jeg har vrt p fjellfestivaler, og ftt gleden av kombinere det jeg elsker mest i en og samme helg (venner, musikk, tur og fest).

Jeg har vrt p tur med ei venninne og 4 bikkjer i Peer Gynts rike, og jeg har spist den deiligste middagen jeg noen sinne har smakt (vossakorv blanda med litt for tynn potetmos og surkl. Fy flate s digg). Jeg har sittet ved et bl, med rdvin i koppen, og sagt lavt at "s lite angst som jeg har i kroppen n, kan jeg ikke huske ha hatt p veldig mange mneder". Jeg har vknet i 03-draget og konstatert at jeg ikke fryser eller er redd, og jeg har oppdaget polarbrd stekt i sjukt mye smr (with bacon on the side, yes). Jeg har ledd meg skakk, hatt vondt i beina og kost meg glugg.

Jeg har ogs hatt det helt jvlig, men det ha det jvlig i naturen er liksom ikke fullt s ille, er det vel?

N gjenstr bare skrive en liste over turml- og nsker for 2017. Har du noen forslag?

fullsizerender_4

Foto: Veronica Gulbrandsen

img_3785

Foto: Veronica Gulbrandsen

img_1753

Foto: Camilla Rudidalen


Sjekk ut meg og de andre turjentene p Turjenter.no

Du er hjertelig velkommen til flge meg videre p Facebook og Instagram.

Floskler fra Solberg

Denne uken kom Erna Solberg med fem lfter til norske barn. Under Hyres felleskonferanse p sndag benyttet Solberg sin taletid til snakke om hvordan hun vil jobbe for styrke barns rettigheter - gitt at det blir borgerlig valgseier til hsten.

Barns rettigheter skal iflge Solber styrkes p fem mter. Barn skal ikke mobbes, barn skal g p en skole som gir dem verdens beste muligheter, barn som har det vanskelig, skal f god hjelp, barn skal ikke utsettes for vold og overgrep, og barn skal kunne delta p minst n fritidsaktivitet (kilde: NA)

Solberg m vel kjenne den sure bismaken av hvordan hun legger frem disse forslagene; nemlig at rettighetene til norske barn skal styrkes? Lfter som dette hadde betydd s ulidelig mye mer om de hadde gtt ut til alle barn i Norge, uten utelukke de ikke-norske.  

Det Solberg gjr gjennom formulere seg p denne mten er , via konkrete lovnader, ekskludere noen av de aller svakeste blant oss. 

(NTB scanpix)

Derfor vil jeg gjerne sprre statsministeren om flgende:

Hvilke lfter har du til

- Desperate mindrerige asylskere som gjennomfrer selvmordsforsk fordi deres 18-rsdag og dermed utsendelse nrmer seg?

- Barn i familier som interneres og fengsles p Trandum, som gjentatte ganger er blitt beskrevet og kvalifisert som uegnet for barn? 

- Flyktningfamilier med mer enn to barn? Regjeringen fremmer forslag om kutte i den allerede lave sttten deres. P hvilken mte fremmer dette deltagelse p fritidsaktiviteter, samfunn og flgelig integrering?  

- Enslige mindrerige asylskere? Regjeringen foreslr en ny lov om omsorgssentre for enslige mindrerige asylskere, som vil svekke omsorgen de mottar. Er det ikke rart at barn p flukt, med de opplevelsene de brer med seg, og har flyktet fra, ikke skal ha krav p like god omsorg som norske barn? 

- Barn av ufre? Denne regjeringen har gitt de rikeste gigantiske skattelettelser, og samtidig kuttet barnetillegget til ufre. 

Det  drive valgkamp p styrke norske barns rettigheter, samtidig som at dere trkker p noen av de svakeste barna vi har her i landet faller p sin egen urimelighet. Her m regjeringen snu hvis Hyre skal ha noen som helst troverdighet vedrrende deres intensjoner og bakgrunn for drive en valgkamp basert p disse lovnadene. 

KrF sin leder kritiserer, men partiet hans han er da vitterlig med p muliggjre denne regjeringen. 

At lovnadene kommer fra lederen av en regjering som har vist seg villig til bryte med prinsipper for rettssikkerhet og menneskeverd for skremme folk fra ske hjelp gjr disse enda mer grunnlse. 

Et samfunn hvor ikke alle barn har samme rett og verdi er ikke verdens beste, og floskler som verdens beste samfunn for barn vokse opp i er ikke en statsleder verdig. 


Flg Kommentarfeltet p Facebook her.  

Flg meg p Twitter og p Instagram ved flge linkene. Velkommen!

 

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!