hits

januar 2016

Er alt greit p tur?

I gr satt jeg meg p et fly i retning England, og dette endte med bli den mest irriterende, fascinerende og surrealistiske flyturen jeg har vrt med p.

Vi har alle hrt historiene om nordmenn som drikker seg drita fr passkontrollen og ungdommer som oppfrer seg som ville dyr, men personlig har jeg aldri mtt p disse folka. Fr i gr.

Jeg er ikke alltid verdens mest tolerante person og det er visse ting som irriterer meg mer andre. Jeg kan for eksempel nevne folk som str p venstre side i rulletrappa, smatter med tyggisen eller sparker kontinuerlig i seteryggen.I gr burde jeg sren meg ftt en medalje for tlmodigheten. Her var det ikke litt urolighet i setet bak, men full out monkeyboy. Jeg ventet en stund fr jeg snudde meg og sa med min mest pedagogiske stemme

- unnskyld (null reaksjon)? Eh hallo, unnskyld (et lite grynt). Det hadde vrt helt super om du kunne sparket litt mindre i setet (et grynt til). Ok. Takk.

Det hjalp ikke.

Resten av turen gikk til overdve det latterlig dritings reiseflget som fylte halve flyet med egen musikk. Vi snakker godt voksne damer som klapset flyvertene p rumpa og ungdommer som kastet sppel p hverandre og andre passasjerer.De stakkars flyvertene gjorde en imponerende jobb med smile og plukke opp andres sppel som fly mellom radene.

Et av de store samtaleemnene et par rader foran meg var flyselskapets rigide og urettferdige regler. Halve dette reiseflget hadde glemt sjekke inn p forhnd, og de syns selvsagt at det var hrreisende mtte betale ekstra for sjekke inn p flyplassen.

I fullt alvor. Hva kan man forvente nr man betaler 398kr t/r?

Jeg har flydd billig flere ganger og aldri hatt problemer med noe. Det eneste som kreves er at du sjekker opp retningslinjene som gjelder hos selskapet du flyr med. Det er grunner til at billettene kan vre spass billige, og en av disse er at du blant annet m sjekke inn selv. Klarer du ikke det m du faktisk kjpe dyrere billetter som inkluderer en annen service og tjeneste.

Det er ingen andres skyld enn din egen om du ender med betale ekstra gebyrer. S vr s snill, for alles del, ikke sleng om deg med ukvemsord om naziregler og forvent at flyvertene skal gi deg gratis gin & tonic for veie opp for dine ekstra utgifter.

Og bare for ha en ting p det rene: det er ikke stilig hyle "n leker vi at vi skal til Ibiza dere!" mens du tmmer i deg tequila du har kjpt i taxfree (p tross av flyvertenes hflige "calm down miss").Det er heller ikke stilig spy i plasposer mens ungene dine sitter noen rader lenger frem.Men ey, du fulle dama som mente at du fortjente gratis gin & tonic. Jeg fikk to takket vre deg.

Takk til de utrolig hyggelige flyvertene som gjorde alt i sin makt for at jeg skulle ha en behagelig tur! Takk for ln av ndlader s jeg kunne hre p musikk mesteparten av turen.

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Elevene gjres til klienter fremfor barn og elever.

Innenfor pedagogikken har det lenge vrt vanlig med intelligenstesting. Elevenesvansker klassifiseres etter skr pintelligens- og andre pedagogiske tester,og disse blir brukt for kartlegge ogforutsi elevens prestasjoner.

Det er bred faglig enighet om at grunnleggende sprk- og begrepsforstelse er sentralt for lringsutbyttet til barn. Lov- og lreplanverk er tydelige p minoritetssprkliges rett til opplring bde i og p eget morsml. Hvordan kan det da ha seg at minoritetssprklige elever i urovekkende stor grad henvises til PP-tjenesten for utredning? Hvorfor blir ikke rettighetene til minoritets-sprklige elever ivaretatt i norsk skole?

Testing og utredning av barnmed faglige utfordringer

Jeg har gjennom mine studier i pedagogikk ftt en sterk interesse for stigmatisering, diskriminering og utestenging av barn med srskilte behov i norsk skole.

Som det kommer frem av Joron Pihls studier av sakkyndige i Oslo i tidsperioden 1990 til 2000, blir et overveldende flertall av elevene som henvises til PP-tjenesten utredet ved bruk av WISC-R. Dette er en normbasert intelligenstest som mler IQ ved sammenligne oppndd testskr med fastsatte normgivende prestasjoner. Normene settes etter en gjennomsnittlig skr for elever innenfor samme aldersgruppe, og resultatene av testene gir svar p om elevene presterer p normalt niv, og hvor stort et eventuelt avvik er (Pihl, 2010).

Det paradoksale og kritikkverdige ved testeminoritetselevers intelligens ved bruk av detteverktyet, er at testen i sin tid ble oversatt fraamerikansk for sikre at norske barn ikke ble mlt opp mot amerikansk standard.

Sprk- og kulturforskjeller blir behandlet som avvik.

Bakgrunnen for dette var en uttalt fare for prestere drligere da testen refererte til amerikanske kulturelle forhold.Testen mler kunnskap og ferdigheter norske barn forventes ha tilegnet seg gjennom sin oppvekst i norske hjem i 1978. Den er tilpassa norsk kulturell kontekst, og er standardisert for barn med bokml og nynorsk som mors- og taleml (Pihl, 2010).Historien viser hvordan det har vrt et tilbakevendende problem at slike tester brukes for fremme pstanden om hvites overlegenhet, og hvordan etniske minoriteter i uforholdsmessig stor grad identifiseres og kategoriseres som avvikende og funksjonshemmede.

Vitenskapelig Begrunnet Rasisme.siste

Illustrasjon: Sureyya Aydin

P tross av at funksjonshemming ikke kan forsts ut fra kjennetegn ved individet (Romren, 2000 i Pihl, 2010), ender flere av de utredede elevene opp med diagnoser. Fremfor tilrettelegge den ordinre undervisningen iverksettes det spesialpedagogiske tiltak ment for barn med atferds- og lrevansker, og et urovekkende antall elever diagnostiseres som lettere funksjonshemmet.

Denne praksisen kan vanskelig beskrives som noe annet enn et uttrykk for strukturell og vitenskapelig begrunnet diskriminering.

Med sakkyndige ved roret testes alts intelligensen til barn som ikke har de samme kulturelle eller sprklige referansene som testen er bygget p. Testingen foregr p tross av advarsler gitt av amerikanske psykologer som har produsert testene. Denne praksisen kan vanskelig beskrives som noe annet enn et uttrykk for strukturell og vitenskapelig begrunnet diskriminering.

Nr sprkvansker blir en diagnose

En av de vanligste rsakene til at elever henvises til PP-tjenesten er sprkvansker. Det viser seg at elevene ofte har en god muntlig kompetanse, men at de har vansker med forst tekster og/eller uttrykke seg skriftlig p norsk. Dette vil utvikle seg til fagvansker, og forskning p tosprklighet indikerer at mangelfull tosprklig opplring spiller en stor rolle i utviklingen av slike vansker (Cummins & Swain, 1986, Skutnabb-Kangas, 1981, zerk, 1992 & 2003 i Pihl, 2010). Som zerk (2003) ogs har avdekket, har det allerede i smskolen vist seg at omkring halvparten av minoritets-elevene har lite eller ingen faglig utbytte av undervisningen (zerk, 2003 i Pihl, 2010).

Testene betraktes p tross av dette som et passende ml p barns intelligens (Pihl, 2010). Mye av kritikken blir med dette basert p hvordan tester brukes som instrument for seleksjon og rangering, da bde i skolen og samfunnet for vrig (Gould, 1981, Hland, 1997 i Pihl, 2010)

I lpet av utredningen transformeres ytre omstendigheter til en individuell diagnose.

Den statusen som PP-tjenesten tilskriver elevene kan beskrives som et produkt av selve utredningen. P tross av at klare brudd p testens forutsetninger er godt dokumentert, fortsetter PP-tjenesten utrede minoritets-elever p denne mten. PP-tjenesten praktiserer en nesten blind tro p testens gyldighet, totalt uavhengig av omstendighetene. I lpet av utredningen transformeres ytre omstendigheter til en individuell diagnose.

Grunnleggende kritikk av bruken av intelligens-tester baseres p at pedagogiske, samfunnsmessige og institusjonelle utfordringer skyggelegges. Sprk- og kulturforskjeller blir behandlet som avvik, og rsaken til lavt faglig utbytte plasseres inne i eleven, forklart ved lavt intelligensniv (Pihl, 2010),

Segregering som lsning patferdsvansker

Enkelte skoler er svrt raske til henviseminoritetselever med atferdsvansker tilPP-tjenesten, p samme mte som vist i tilfeller med sprk- og fagvansker. PP-tjenesten anbefaler p sin side ofte ta elevene ut av klassen, p tross av at slik segregering ofte er i strid med hva bde eleven og foresatte nsker. Det viser seg atutagerende barn ofte blir gjengangere i PP-tjenesten, og at de etter hvert har store journal-mapper. Det interessante er hvordan det, til tross for gjentakende utredninger og spesialundervisning, ikke viser seg noen bedring i elevens atferd.Barnet blir allikevel vrende i spesialundervisningen, og erverver seg etter hvert en institusjons-historie. Elevene gjres til klienter fremfor barn og elever (Pihl, 2010).

Elevene gjres til klienter fremfor barn og elever.

Ved anbefale spesialundervisning i stort omfang srger PP-tjenesten for at elevene skilles ut fra den ordinre undervisningen. P denne mten ivaretar de skolens behov fremfor elevenes. Sakene Pihl (2010) viser til forteller blant annet om rapporter som bekrefter skolens vurdering av atferdsvanskene, p tross av at PP-tjenesten ikke har foretatt noen form for klasseromobservasjon.

Utredningene skjer ved bruk av metoder basert p deres vitenskapelige status, intelligenstester og bruk av ekspertsprk. I de tilfeller hvor skolen manglet forutsetningen for tilrettelegge undervisningen for elevene, anbefalte PP-tjenesten segregere i stort omfang, noe som er en lsning p skolens problem fremfor elevens (Pihl, 2010).

Pihl gjorde en oppflgingsunderskelse i Oslo avutredninger i perioden 2000-2005. Dessverre fant hun ikke vesentlige forbedringer.

Nr ble det det enklere fjerne elevene fremfor sikre at disse mottar adekvat opplring i og p eget morsml?

Avsluttende kommentar

Hvor er logikken i utrede barn i det lange og det brede, rapportere om bde generelle og spesifikke lrevansker, for deretter skille ut elevene fra ordinr undervisning? Nr ble det det enklere fjerne elevene fremfor sikre at disse mottar adekvat opplring i og p eget morsml?

Testene er ment skulle forutsi hva eleven kan prestere i fremtiden, men det tas ikke hyde for hvordan minoritetselever vil prestere om de gis adekvat undervisning med utgangspunkt i sprklige og kulturelle forutsetninger. Testene mler angivelig den generelle intelligensen, men rent reelt mles prestasjoner som er et produkt av samspillet mellom pedagogiske, kulturelle, relasjonelle og institusjonelle variabler (Cummins, 1989 i Pihl, 2010).

Som Pihl (2010) poengterer, er pedagogisk-psykologisk rdgivning i skolen er svrt krevende. Feltet kompliseres ytterligere nr det dreier seg om interetniske relasjoner med sprk- og kulturforskjeller. I disse tilfellene er det srdeles viktig vre oppmerksom p at utagerende atferd kan vre en reaksjon p det som av barnet oppleves som en uholdbar skolesituasjon.

Med dagens flyktningsituasjon er det naturlig anta at vi i fremtiden vil ha et kende antall minoritetssprklige elever i norsk skole. Som vist i denne artikkelen er det stor fare for at fremtidens elever feilbedmmes, bde med hensyn til situasjon og faglige behov. Det vil vre behov for forskning av nyere dato, og ogs en omstrukturering av dagens test-praksis.

Denne artikkelen er skrevet av meg og opprinnelig publisert i Samora Magasin nr 4, 2015.

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!


Kilder:

Pihl, J. (2010). Etnisk mangfold i skolen: det sakkyndige blikket. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget

http://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Oppvekst/Barn_som_soker_asyl/Enslige_mindrearige_asylsokere_EMA/

http://www.udir.no/Lareplaner/Veiledninger-til-lareplaner/Veiledning-i-lokalt-arbeid-med-lareplaner/2-Lareplanverket-for-Kunnskapsloftet-LK06-og-LK06S/

Speil speil p veggen der, hvem har de vakreste kjnnsleppene i landet her?

Jeg skrev i helgen et aldri s lite innlegg om vaginaen og myter omkring denne mystiske og fantastiske delen av den kvinnelige kroppen. Innlegget skapte sterkt engasjement, og i kommentarfeltet tror jeg vi alle fikk oss bde en god latter og et par hevede yebryn. Er det ikke fascinerende hvordan menn kan uttale ting som "iflge min personlige erfaring med skjedemuskulaturen.." og "vet n ikke helt om jeg er enig i pstandene dine om fleksibiliteten til vagina".

For ha et par ting p det rene. Ingen av punktene p listen er mine "pstander", men avkreftelser av myter gjort av en lege. Og kan menn egentlig ha "personlig erfaring" med skjedemuskulatur og dens fleksibilitet?

Les innlegget Vet du det du trenger vite om vaginaen?

Og apropos vagina.BloggerenMaria Hili forteller i dag om at hun har fikset p sitt mest intime.

Er dette noe som mange gjr? Operer utseende p en velfungerende vagina for fle seg bedre med seg selv? Hili skriver"mulig er jeg litt nye med kroppen min. Men ingen kvinner fortjener ikke fle seg vel, slik jeg flte meg."

I enartikkel om intimkirurgi i KKfant jeg flgende underskelse.


Skjermdump - KK.

Leserne som svarer under denne saken er forhpentligvis ikkerepresentative for befolkningen, men jeg synes allikevel det er verdt merke seg at over halvparten av de som svarer ikke er fornyde med underlivet sitt. 40% mener at de indre kjnnsleppene er unormalt store, noe som tyder p at det mange anser som unormalt faktisk er det normale.

Jone Trovik (leder i Norsk gynekologisk forening og overlege ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssykehus) uttaler i artikkelen at nesten alle operasjoner av denne typen gjres ved private klinikker, men at ogs det offentlige har merket en kt interesse for slike inngrep. Hun forteller ogs at det utfres svrt f slike inngrep p statens regning.

- Grunnen er at de medisinske plagene anses som sm. Med unntak av noen f tilfeller regner vi dette som kosmetisk kirurgi, noe som ikke hrer hjemme i detoffentlige.

Hun tror at inngrepene som gjres ved de private klinikkene i stor grad handler om forfengelighet og uttaler at vi "idag fikser vi p alt som ikke er skalt perfekt. Vi tvinges inn i en mal av barbiedukker og fikser p noe som egentlig er helt normalt" (kilde: KK).

Journalist og forfatter Marta Breen mener uttrykk som muffinmage, bollemus og flaggermus skader kvinners selvbilde.

Hun ppeker at spesielt unge jenter stadig finner nye omrder p kroppen som de har komplekser for, og at skjnnhetsindustrien raskt er p pletten for selge produkter eller inngrep som kan rette opp problemet.Hun fr sttte fra Heidi Thornhill (overlege i gynekologi ved Kvinneklinikken p Haukeland universitetssjukehus). Iflge Thornhill er det mange unge jenter i dag som har vrangforestillinger om hvordan kjnnsorganene skal se ut. (kilde: VG).

Hili skriver videre i sitt innlegg at det er en "utrolig deilig flelse og ikke mtte gjemme seg bort lenger. Og jeg synes det er viktig informere dere om at det finne enkle metoder for fle seg bedre. Uansett hva det mtte vre som plager dere".

Nr vi vet at mange unge jenter i dag fler s stor skam for vise seg nakne at de ikke dusjer etter gymmen og skoler innfrer kjnnsdelt svmmeundervisning m jeg helt rlig si at dette gjr meg bde provosert og trist. For all del, jeg unner enhver person (ikke bare kvinne) fle seg bra med seg selv, men br man ikke starte et annet sted enn legge seg under kniven?

Atpresset har gtt s langt at det ikke bare gjelder hus, hjem og klr, men at enkelte faktisk legger seg under kniven for fikse p noe som man sjelden viser blir for meg veldig merkelig, og det er sren ikke rart ungdom er redde for vise seg nakne i dusjen.Forst meg rett, jeg kan respektere nsket om rette p eventuelle fdselsskader, men jeg vil aldri forst det g i bresjen for legge seg under kniven for bte p kroppslig usikkerhet.

Jeg har ogs dager damye av min selvflelse baserer seg p mitt ytre, noe jeg tar som et sterkt signal p at jeg m jobbe mer for godta meg selv slik jeg er.

Er det virkelig viktig informere noen om at du har operert kjnnsleppene dine for f en penere vagina? Er det viktig at de som kanskje ikke hadde tenkt i de baner n har enda ett omrde skamme seg over? Enda ett omrde de kan nske perfeksjonere? Jeg tror virkelig ikke det.

Har vi kommet dit at vi opererer kjnnsleppenevre utelukkende av kosmetiske rsaker? Sitter virkelig kvinner hjemme, skrevende foran et speilet og nynnerspeil, speil p veggen der, hvem har den vakreste vaginaen i landet her?


Les innlegget Let's talk about sex!

Visste du at40% av norske kvinner skulker underlivssjekken (tall og sak fra 2013), og generalsekretr i Kreftforeningen uttaler at det er alarmerende at unge kende grad ikke mter opp til sjekk? De siste ti rene har 25 prosent flere yngre kvinner ftt livmorhalskreft. Sjekk hvor ofte du br teste deg her.

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt.

Fit woman with stomach pain
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com






Er du redd for ytre deg?

Folkens. I gr var en helt vill dag. Vill i den forstand at jeg vget meg langt (!) utenfor min komfortsone, ikke i den forstand at jeg var med i en drive by shooting.

For en tid tilbake ble jeg invitert til vre en av tte innledere ved Mediemangfoldutvalgets innspillsmte. Overmodig og selvsikker svarte ja at "dette hres spennende ut, jeg bidrar gjerne!". Som innleder fikk jeg to sprsml utvalget nsket svar p: 

  • Hva er de strste truslene mot norsk mediemangfold i rene fremover?
  • Hvordan kan vi sikre hele befolkningen tilgang p nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt?

Utvalget ledes av Knut Olav ms, og du kan lese mer om Mediemangfoldsutvalget og dets mandat p regjeringens hjemmesider

Mtet fant sted i regjeringsbygget, og det var en ikke lite spent og nervs blogger som entret auditoriet i R5 kl 10:00. Jeg? Snakke i 8 minutter for et utvalg nedsatt av Kulturdepartementet? I regjeringsbygget? Hjelp! 

Foto: privat

Vel, jeg overlevde og er mer enn fornyd med egen innsats. Det er bde viktig og spennende at jeg som blogger ble invitert til dette mtet, og da i selskap med s mange store presse- og medie-personligheter. Mediemangfold er en viktig brebjelke for ivaretakelse av ytringsfriheten, og det er som forventet mange og delte meninger om hva et slikt mangfold innebrer.

Jeg lrte mye av hre p alle de andre innlederne, og her summerer jeg noen av mine hovedpoeng fra grsdagens innlegg. Jeg oppfordrer virkelig til se opptaket (link nederst i posten) for mange andre interessante syn p dette. Det ble blant annet snakket om viktighet av god kildekritikk, noe jeg synes er opptatt av, og tidligere har blogget om.

Les mitt innlegg om kildekritikk og ukritisk spredning av propaganda

Da jeg ble invitert til holde innlegget var frykt det frste temaet jeg kom p at jeg ville snakke om, og jeg valgte rette fokus mot netthets som en stor fare for mangfoldet.

Jeg har siden jeg startet blogge mottatt mengder med kommentarer, og noe som gr igjen er kritikk fremmet via grovt rasistiske kommentarer med en kvinnefiendtlig retorikk. Jeg fr ofte tilbakemeldingene fra jenter som er forbauset over at jeg tr. De skriver at de er engasjert, men at de rett og slett ikke tr ytre seg. Fryktflelsen ligger i oss som en primal reaksjon og er et sterkt menneskelig instinkt, og det er klart det er skremmende motta denne typen meldinger og kommentarer.

Jeg mener at det er utrolig viktig signalisere at hatefulle kommentarer ikke er akseptert som en del av mediemangfoldet. For sikre mediemangfold fremover m vi sikre at flere tr ytre seg. Et ml m vre unng at samfunnsborgere brenner inne med viktige innspill p grunn av frykt.

Den frste av mine 4 slides 

Jeg mener at kvinner er i en srlig srbar stilling da de uten tvil mottar en annen form for hets enn det menn gjr.

Med kende antall sosiale medier som blogger vil mediene bli redigert i mindre grad enn tidligere. Det er fritt frem for ytre seg, noe som ogs pner for hets og hatefulle meldinger. Jeg mener at kvinner er i en srlig srbar stilling da de uten tvil mottar en annen form for hets enn det menn gjr. 

Arbeidet mot netthets er komplekst og vanskelig. Er det riktige f hatet frem i lyset og konfrontere haterne, eller vil dette resultere i flere stengte grupper og mindre gjensidig deltakelse? Jeg vet ikke. Br politiet involveres i strre grad? Absolutt. Hva med utdanningssektoren? Br en strre del av undervisningen i grunnskolen baseres p nettvett og generell folkeskikk? Jeg mener det. 

Slide nummer 2 

For opprettholde mediemangfoldet m vi tle utsettes for alternative meninger, noe som igjen krever at vi har alternative kanaler f tak i nyheter og kommentar p. Flere nettaviser gr allerede foran som et godt eksempel nr de ofte presenterer bloggeres ulike synspunkt side om side med nyhetssaker. Forhpentligvis kan dette gjre at noen som vanligvis kun oppsker en og samme nyhetsformidler fr innblikk i annen argumentasjon og refleksjon. 

Dessverre har penhet og mangfold i mediene en slagside, og denne slagsiden er hatefulle kommentarer kamuflert som utvelse av ytringsfrihet. Som svar p utvalgets sprsml om hva som kan vre de strste truslene mot norsk mediemangfold i rene fremover vil jeg absolutt peke p hets og trusler som flge av det ytre seg.  

Hets som flge av det ytre seg er like alvorlig uansett hvem det skjer med.

Slide nummer 3

Jeg vger pst at journalister som utsettes for hets eller trusler har et bedre sttteapparat enn en blogger og sivilperson som nsker uttrykke seg. Hets som flge av det ytre seg er like alvorlig uansett hvem det skjer med, og en reell fare er at mange avstr fra dele meningene sine av frykt for kommentarene som vil hagle i etterkant.

Den naturlige fremgangsmten for lse problemstillinger som dette er   1. Identifisere trusler og behov og 2. Se etter mulige lsninger. P 60-tallet mtte pressesttte til for sikre mediemangfoldet, og denne ble gitt til papiraviser. Hvordan kan pressesttten brukes for sikre best mulig mediemangfold n som mediemangfold favner om s mye mer enn papiraviser?

Slide nummer 4

Jeg vil virkelig anbefale bruke bloggere som mener og kan noe mer aktivt. Mange bloggere utfordrer maktens tinder og stiller sprsml som objektive journalister kanskje ikke har eller vil stille. Bloggere er friere og det er utrolig mange bloggere med spisskompetanse p sine helt spesielle felt/fagomrder. 

Jeg vil virkelig anbefale bruke bloggere som mener og kan noe mer aktivt.

Slik jeg ser det spiller allerede bloggere en viktig rolle for mediemangfoldet. Sprsmlet jeg sitter igjen med er: hva kan myndighetene gjre for at vi kan fortsette med dette?

Dagen var spennende, krevende og ikke minst veldig lrerik. Jeg fikk gleden og ren av hre p og snakke med mange dyktige mennesker, og samtidig f muligheten til presentere meg som blogger p en viktig arena. 

Legger ved lenke til videoopptaket av mtet her. Selve opptaket varer i overkant av to timer, men er vel verdt tiden. Jeg vil bermme alle de andre innlederne og de som kom med innspill til slutt, og oppfordrer virkelig til se hele opptaket.

Det er utrolig flaut, merkelig og lrerikt se seg selv p film p denne mten. En av de tingene jeg lrte er at jeg bare snakker med halve munnen nr jeg er blodnervs. Hvis du vil se min debut som seris taler, og le av verdens skjeveste munn og nervse stemme s spol frem til ca 0:52 minutter. Jeg var ogs p ballen under den pne diskusjonen etter pausen, og fikk gleden av runde av diskusjonen med noen ord om danning. Spol frem til ca 2:08 og se pedagogen som s sitt snitt til  strle. 

Jeg m helt til slutt takke alle som har hjulpet meg med forberede meg til mtet. Spesielt takk til Bjrn Skomakerstuen og Aksel Braanen Sterri for mange gode og viktige innspill. Enkelte av deres innspill ble brukt direkte, andre indirekte. Uansett: TAKK! 

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Oslo 2016-01-25
Blogger Linn Wisnes Rosenborg er ansvarlig for Foto: Per Stle Bugjerde (Dagens Nringsliv)

Vet du det du trenger vite om vaginaen?

I det sistehar vi setthvordan stadig flere unge sliter meddusjvegring og synes nakne kropper er noe flaut som br skjules. Srlig unge jenterskammer seg over sine nakne kropper, og med dette sine intimomrder. Jeg var tidligere denne uken s heldig snakke med to av disse unge jentene, og de kunne fortelle om hvor pinlig det er at de har ftt mer kjnnshr enn andre i klassen. Stadig yngre barn blir bevisst sine egne kropper og sammenligner denne med andres, og jeg har har venninner som ikke kan forst hvordan deres dtre allerede fr skolelader syns det er flaut om noen ser dem nakne.

Nr skjedde dette? Nr ble det viktigere sammenligne egen vagina med klassevenninnenes enn dusje? Hvordan skal noen vokse opp til ha et sunt forhold til kropp,seksualitet og intimhelse om de allerede som 5-ringer syns det erpinlig om noen ser dem nakne? Da jeg var 5 r lp jeg kliss naken gjennom vannsprederen i hagen og tenkte neppe over at naboen s bde meg og kusinene mine kliss nakne. Det var sommer, og vi ville bade sprederen!

Jeg unner alle lpe naken gjennom sprederen om sommeren og tar derfor p meg gi dere et aldri s lite lynkurs i vagina.

//Deler av dette innlegget er hentet fra Huffington Post.

//Innlegget er kreativt og fritt oversatt av undertegnede, som ogs har lagt til et par egne kommentarer.

I flgeen underskelse gjennomfrt av Canesten bruker ikke kvinner nok tid til ta vare p vaginaen vr. Underskelsenviser at 84% av dagens kvinner er mer opptatt av holde vre intime omrder frisert og stylet enn sjekke dem for helseproblemer.For i rette opp i dette nskerDr. Henderson n avkrefte 10 vanlige myterom vaginaer og intimhelse.

Strrelsen p vagina avhenger av kroppsbygning.

Det er liten eller ingen korrelasjon mellom en kvinnes hyde og kroppsbygning og vaginaens strrelse.Fakta er snarere at vaginaens strrelse og form varierer fra person til person, og det finnes absolutt ingen standardmal. Det er ogs viktig merke seg at vaginaen er svrt tyelig og kan bde trekke seg sammen og utvide seg under samleie, fdsel eller hormonelle svingninger. Det er alts ingen one size fits all nr det kommer til vaginaen.

En vagina har flere deler, somkjnnslepper, klitoris og uretha.

Vaginaen, eller skjeden, brukes ofte for beskrive hele det intime omrdet. I utgangspunktet er selve skjeden kun den muskulse indre passasjen som ender i livmorhalsen og pningen til livmoren. Ja, du leste riktig. Muskuls.

Det mange ofte kaller for de ytre deler av vagina er det som kalles vulva. Vulvaen er en paraplybetegnelse for de ytre intimomrdene, som inkluderer de ytre og indre kjnnsleppene, skjedeinngangen og urinrret.

En sunn vagina lukter ikke.

Alle kjnnsorganer og genitaler har en naturlig lukt, men vaginaens lukt kan til tider vre noe sterkere. Dette pvirkes av hormonelle svingninger, graviditet og etter sex. Vi har ogsmye svettekjertler i underlivet, noe som kan pvirke lukten og til tider produsere svettelukt. En vanlig rsak til enringer i lukt er baktriell vaginose eller soppinfeksjon. Her er det sentralt at du vet vet hva som er din naturlige lukt, og at du tar kontakt med lege om denne endrer seg.

Infeksjoner skyldes drlig hygiene

Nei. Paradoksalt nok kan de vanligste infeksjonene skyldes at man nsker vre ren. Vagianen er imponerende nok et selvrensende organ som har en naturligflora medsur pH sombidra til hindre infeksjoner. Overdreven vasking og bruk av spe forstyrrer den naturlige bakteriefloraen i skjeden. Hvor kult er det ikke at vi er selvrensende, jenter?

Utflod er skittent.

Nei. Utflod er fullt av bakterier som hindrer infeksjoner. Utfloden bidrar til smre og rense skjeden og er p ingen mte skitten. Sunn utflod skal vre hvit eller klar i fargen, og relativt fri for lukt.

Som beskrevet ovenfor er det viktigste at du vet hva som er naturlig for deg slik at du vet om utfloden din forandrer seg i mengde, lukt eller farge. Da er det viktig oppske lege.

Soppinfeksjon er den vanligste infeksjonen.

P tross av at soppinfeksjon er den best kjente vaginale infeksjonen er faktisk baktriell vaginose den infeksjonen som forekommer oftest hos hvinner som ikke har kommet i overgangsalderen. Baktriell vaginose kan forekomme ved overdreven vasking og bruk av parfymerte sper. Alt dette vil pvirke og forstyrre skjedens naturlige PH-balanse.

Baktriell vaginose er en kjnnsykdom.

Veldig feil. En underskelse gjort i Storbritannia avslrte at 60% av de spurte kvinnene trodde at baktriell vaginose var en seksuelt overfrbar sykdom p lik linje med for eksempel chlamydia. Det er viktig vite at baktriell vaginose p ingen mte er en kjnnssykdom, men en infeksjon som kommer som flge av en kning i de bakteriene som naturlig finnes i skjeden. Dette p grunn av ubalanse i PH-verdien.

Infeksjoner underveis i svangerskap er grunn til bekymring.
Infeksjoner kan vre mer vanlig nr en gravid p grunn av naturlige hormonelle endringer- Mistenker du at du har en vaginal infeksjonunderveis i svangerskapet kanlegen din hjelpe deg med stille diagnose og gi rd mht behandling.

Masse sex forrsaker at skjeden vier seg ut.

NEI! Skjedemuskulaturen er imponerende tyelig. Ved seksuell opphisselse vil vaginaen respondere ved utvide slik at den er klar for samleie, men s trekker den seg tilbake til sin originale strrelse etterp. For ha det helt klart: mengder med sex pvirker ikke skjedens stramhet.

S virkelig, jenter. Vaginaen er naturlig, fin og personlig. Jeg sier ikke at du m vise den til alle for vre innafor, men du skal i hvert fall ikke skamme deg over den!


Jeg har tidligere skrevet om sex og om prevensjon, og da med fokus p kjnnssykdommer ogansvarsfordeling.

Visste du forresten at40% av norske kvinner skulker underlivssjekken (tall og sak fra 2013), og generalsekretr i Kreftforeningen uttaler at det er alarmerende at unge kende grad ikke mter opp til sjekk? De siste ti rene har 25 prosent flere yngre kvinner ftt livmorhalskreft. Sjekk hvor ofte du br teste deg her.

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Woman's naked body. Front view. Closeup. Licensed from: BDS / yayimages.com

11 rd for unng kriminalitet

I raushetens tid har etterforskningslederen ved avsnittet for seksualforbrytelser i Oslo kommet med noen anbefalinger han mener kvinner skal flge for unng bli voldtatt eller antastet. N kommer ogsvrige etater p banenmed gode rd for unng bli utsatt for kriminelle handlinger.

Etat for tyveriforebygging, voldsunngelse og trafikkforetredelsesmovirkning kaster seg p med sine anbefalinger, og jeg har ftt frsterett til publisere det her p min blogg!

Dette er rd absolutt alle br ta til seg og flge i hverdagen folkens:

  1. Ikke kjp dyr mobiltelefon. Husk at dyre telefoner er veldig fristende og nesten umulig motst for kriminelle.
  2. Unng omrder hvor det oppholder seg fulle mennesker. Fulle mennesker har mindre selvkontroll og det er derfor stor fare for bli utsatt for blind vold, og spesielt hvis du er en tildels irriterende type.
  3. Ikke kjr bil. Enkelte gasspedaler er mindre motstandsdyktige enn andre og risikoen for kjre ulovlig fort er tilstede.
  4. Ikke ha dyre verdisaker som TV, spillkonsoll eller slvty hjemme. Oppbevar det trygt i banken.
  5. Ikke bruk bankkort. Det er veldig fristende for kriminelle stjele identiteten din eller svindle bankkortet ditt, derfor er det best ta ut kontanter i banken.
  6. Ikke ha ting i lommer eller vesker. Tape det til kroppen under klrne, og da gjerne skjult i kroppens naturlige sprekker og hulrom.
  7. Ikke ta t-banen. 70% av Nettavisenes lesere mener at det er akseptabelt med sjikane p t-banen.
  8. Hvis du har dyre og fine klr kan det vre lurt rive noen huller i plaggene slik at de blir mindre fristende stjele.
  9. Vr lydig mot din partner. Hvis han eller hun blir sint eller irritert kan det vre trblete for vedkommende motst trangen til utsette deg forpartnervold.
  10. Hvis du er rik kan det vre en ide at du unngr f barn, og om du frst har gtt i den fella er det viktig aldri slippe dem av syne. Barna kan bli kidnappet for lsepenger.
  11. Hvis du er jente: slutt vre jente. Bare det at du er jente kan vre nok til en fyr faller for fristelsen til ligge med deg mot din vilje.

Nei, dette er ikke reelle rd. Ja, det er oppspinn og fjas. Disse rdene er en spk i like stor grad som at rdene for unng bli voldtatt minner mest om en spk.

Jeg vet at det hres utrolig ut, men det er faktisk kun (og da mener jeg kun) den som utfrer handlingen som er skyldig i at handlingen utfres. Det er kun(og da mener jeg kun) den kriminelle som er kriminell. Alltid.

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.


Foto: Scanpix

Gullbarbie og muskelbunter

Visste du at du hver dag fr mellom 4 og 5000 kommersielle budskap slengt i ansiktet, uten ha bedt om det? Visste du at svrt mange reklamer spiller p ensidige og uoppnelige skjnnhetsidealer, seksualisering og gammeldagse kjnnsroller for selge produkter?

Som mange er klar over utvikles stadig skjnnhetsidealer opp mot det uoppnelige, og presset om se perfekt ut formidles i stor grad gjennom retursjering av bilder. Innhold i reklame- og medier blir stadig mer seksualisert, og reklamebransjen er uten tvil dyktige nr det kommer til fremme gamle kjnnsroller (Kilde: Gullbarbie.no -min utheving).

Karoline Steen Nylander, leder i Press, ppeker at unge bde drikker og ryker mindre i dag. Ungdommen n til dags er mer pliktoppfyllende enn noen gang tidligere, men p den andre siden ser vi at stadig flere sliter med psykisk helse. Fra 2004 til 2014 kte bruken av antidepressiva hos jenter i alderen 15 ? 19 r med 57%. Hos gutter i samme aldersgruppe var tallet 43%. Vi vet at unge menn er overrepresentert i selvmordsstatistikken, ogat disse iliten grad sker hjelp hos psykisk helsevern fr de tar livet sitt (Kilde: Dagsavisen-min utheving).

Det bekreftes iSIFO-rapport fra 2014 omhandlende retusjert reklamehvordan gutter bygger kropp og muskler og jenter trener for holde seg slanke og stramme, og mange sier at de gjr dette for fle seg mer vel (Rysst & Klepp 2012).

I rapporten trekkes det frem at baksiden av denne tilsynelatende sunne trenden er at antallet som er misfornyd med egen kropp i dag synes utbredt (Rysst & Klepp 2012, Wasylkiw et al. 2009), og at mange unge av begge kjnn sliter med spiseforstyrrelser (Skrderud et al. 2004, Brresen & Rosenvinge 2008). En av guttene som er intervjuet i underskelsen uttaler om kroppspress at dette er "presse kroppen til se bra ut. For gutter handler det om ha muskler og snn.." (gutt 1, skole B) (kilde:Sifo.no - min utheving).

Vi leser stadig om unge jenter som utsettes for kroppspress, usunne idealer og forbilder. Jeg har tidligere skrevet om dette i flere innlegg. Se for eksempel et av mine nyeste innlegg "Pupp, kroppspress og whisky" ogdet litt eldre "Sommerkropp, bikinikropp, helrskropp, min kropp!".

Historier om mobbing og spiseforstyrrelser med fatale konsekvenser fortsetter sjokkere oss, og hvordan unge mennesker slites i stykker av press utenifra preger nesten daglig mediebildet. I TVs nye dokuserie "Sykt perfekt" fr vi et verdifullt innblikk i syv unge jenters hverdag. Det er ingen tvil om at denne ikke er like lett, og at jakten p den perfekte fasaden preger jentenes livi stor grad. Jeg mener p ingen mte at dette skal kimses av, men hva med guttene?

Bendik Hallstensen (19) stiller i sitt Si D;-innlegg det svrt betimelige sprsmlet "Hvorfor er det ingen gutter med i Sykt Perfekt?" Ja, TV2, hvorfor er det ingen gutter med i Sykt Perfekt? Er det slik at kun er jenter som har utfordringer knyttet til prestasjonsangst, sosial angst og streben etter den perfekte fasaden?

Isnitt begr seks norske gutter i alderen mellom 20 og 30 r selvmord hver mned

Hallstensen skriver blant annet at "i snitt begr seks norske gutter i alderen mellom 20 og 30 r selvmord hver mned".

I november 2015 kunne vi lese om "Magnus" (20) som trener til han kaster opp. Iflge psykiater Finn Skrderuder misnye med eget utseende er i ferd med bli et maskulint problem. Han sier blant annet at"flere gutter gr seg vill i dietter og helsestudioer. De ser en kropp de mener er for liten i speilet. Vi ser gutter som er besatt av kroppens utseende, muskulatur og trening". Denne besettelsen av vre stor kalles av noen megareksi, men formelt sett er dette ikke en spiseforstyrrelse man kan bli diagnostisert med. Skrderuder ikke tilhenger av navnet megareksi, da det i utganspunktet betyr "storappetitt". Han mener dette ikkeer problemet, men snarere overdreven opptatthet av kropp, utseende og muskler.(kilde: Aftenposten).

Misnye med eget utseende er i ferd med bli et maskulint problem

Sondre (13) forteller at "man m vre mager for bli godtatt, og hvis man ikke har pack, er man feit" (kilde: Aftenposten).

Som en motvekt til reklamepress og ensidige skjnnhetsidealer startet Press i 2010Gullbarbie-konkurransen. Prisen, en gullfarget Barbiedukke, gr til den reklame- eller medieaktren som er "best p f ungdom til fle seg verst", og det er ungdom selv som stemmer frem vinneren (kilde: Press.no).

rets nominerte er Proteinfabrikken, Dagbladet og Brun og Blid. Se begrunnelse her:

Proteinfabrikkens reklame retter seg spesielt mot unge gutter, og bidrar til skape et stort press knyttet til utseende. Proteinfabrikken spiller p gamle kjnnsroller og ensidige idealer for selge sine produkter.

Dagbladet bruker gamle kjnnsroller og seksualisering p sine forsider for selge flest mulig utgaver. Dagbladet forteller at det kun finnes n mte se ut og vre p for at du skal vre perfekt.

Solariumskjeden Brun og Blid har i 2015 satset hardt p n ut til mange mennesker med sin ekstremt ensidige reklame. P busstopp og i sosiale media har de brukt samme type modeller, og vist liten grad av mangfold

Drlig selvbilde og depressive tilbyeligheter blant ungdom fortjener seris debatt og konkrete handlinger. Jeg mener detikke er nok fokus p alt kroppspresset unge blir utsatt for, og mener derfor atPoteinfabrikken fortjener rets Gullbarbie!

Fristen for stemme er er3. februar ogvinneren kres4. februar. Utdelingen foregr p Litteraturhuset kl 19:00 og er pen for alle. Ta med den kroppen du har og kom da vel?

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg og god-kommentarer rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt? Flgmeg gjernep Instagram!


Foto: hentet fra Press.no

Netthat, tffe 19-ringer og en Marvelmaskin.

De som har fulgt meg og bloggen min en liten stund kjenner til mitt engasjement nr det kommer til netthat og kommentarfelt-dritt. Denne bloggen ble i sin tid opprettet som et utlp for mine tanker og refleksjonerrundt saker som engasjerer meg. I stedet for kunkommentere i kommentarfeltene til artiklene som engasjerer meg skriver jeg mine kommentarer her, og derav navnet Kommentarfeltet.

En av tilbakemeldingene jeg ofte fr (hvis vi ser bort i fra kommentarer som omhandler at jeg er en landssviker som fortjener bli gruppevoldtatt av IS-krigere) er meldinger i innboks av jenter som er forbausetover at jeg tr. For meg har det aldri handlet om trre, men et forsk p vre en motstemme i alt kaoset. Som jeg har skreveti flere tidligere innlegg (du kan lese et av disse, Je suis Askeladden,her)fler jeg at det er viktig mteholdinger man er uenig imed motargumenter. Jeg fler at det er et felles ansvar rske tak i holdninger man ikke nsker skal prege vrt samfunn, og kjempe med nebb og klr for endre dem. Det er fortsatt hp, er det ikke? Jeg tror det, og jeg nsker dele et eksempel p dette med dere.

Tidligere dennemnedenble Julia Friberg (19) intervjuet av Aftenposten om hvordan hun er blitt kjent med flere unge syrere gjennom fotball og andre frivillige aktiviteter. Hun har skrevet om dette i sin egen blogg, hvor hun tar et oppgjr med negative kommentarer hun har lest om asylskere i hst. Friberg flger opp med et Si D;-innlegg hvor hun at hun deler sin opplevelse av f sine frste hatefulle kommentarer.

Dette innlegget ble delt p Facebook, og kommentarene lot ikke vente p seg. Mange i kommentarfeltet tok avstand fra den type kommentarer Friberg har mottatt, og en del av meg blir rett og slett forundret over overraskelsen og sjokket enkelte utviser. Hvor har dere som fortsatt ikke har ftt med dere at netthat er blitt dagligdags oppholdt dere?

Mange svarer ogs at man m tle dritten nr man velger uttale seg. M man virkelig det? M man tle bli kalt de styggeste ting av den ene grunn at noen er uenig med deg? Som en som bde uttaler seg,mottar de sjukeste og til tider latterligste kommentarer, og som har ftt litt tykkere hud flte jeg for kommentere. Jeg skrev flgende:

St p! Fr nesten daglig lignende kommentarer, og mye verre, p egen blogg. Hore, muslimelsker, terror-tilhenger, landssviker, hjernedd osv er gjengangere. Har et par faste som ser det som sin misjon hudflette meg fordi er uenig (Hei Kjetil), og de strr om seg med ufine superlativer og forsikringer neg om at jeg er trygg fordi jeg er hvit "s lenge jeg ikke parer meg med en svartskalle" m vite. Motbydelig, provoserende og n dessverre noe jeg er blitt vant til. Tips gjerne Kripos nr du ser hatefulle meld p nett: http://tips.kripos.no

Hvorfor? Fordi jeg tror det er viktig signalisere at slike hatefulle kommentarer ikke er akseptert i vrt samfunn. Fordi det er uhorvelig tft av en 19-ring st i mot slike meldinger og kommentarer. Fordi flere br, og m, trre uttale seg. Fordi jeg tror det er viktig st sammen for at hatet ikke skal vinne.

Fordi jeg tror at det nytter. Hvorfor jeg tror at det nytter? Fordi jeg f dager etter at jeg postet min kommentar fikk flgende melding fra Julia Friberg:

Hei Linn! Jeg vil bare veldig gjerne f takke deg for at du forsvarte meg i kommentarfeltet under Si;D-innlegget jeg skrev som Aftenposten delte p face. Til tross for at jeg har blogget i over et r (dog om helt andre ting (les; svada) enn innvandring da jeg i utgangspunktet nsker underholde fremfor provosere), har jeg aldri mottatt en eneste hatkommentar. Derfor er det litt uvant lese disse hatkommentarene nr de er rettet mot meg selv, og selv om jeg s gjerne skulle sagt at jeg gir fullstendig faen, s m jeg jo innrmme at det er vondt. Tusen takk for gode ord, og tusen hjertelig takk for at du er deg. Mvh en fellow landsforrder.

Og bare for gy kan jeg jo dele atFriberg flger opp med denne meldingen (som svar p at jeg ble s glad for den forrigemeldingen at jeg begynte grine):

Nei ikke grin a Linn! Du delegger illusjonen min om at du er en steinhard Marvelmaskin som skal redde verden med bloggen din en dag!

Det nytter. Jeg lover. Du m bare trre si i mot p tross av det til tider er vondt.

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg og god-kommentarer rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt? Flgmeg gjernep Instagram!






Pupp, kroppspress og whisky

Heroin-chic epoken er kanskje over, men midjen forblir. Og puppene og rumpa er fylt med silikon. Hva er bedringen i det?

Slik starter Vilde Gotschalksens kronikk, Selvutslettende kroppsfiksering, i Aftenposten 15. januar. Videre skriver hun at motemagasinene lrer unge kvinner mestre eget utseende med nye klr, sminketips, dyre kremer og treningsrd mens bloggerne gr et steg videre med plastisk kirurgi.

Samme dag skriver Knut Nrum at internett kroppspresser oss, og at vi selv har et ansvar for logge av. Han kommer samtidig med en oppfordring til mediene om visse grep som kan og br tas. Ett av disse er for eksempel "ikke bruk modellkropper til illustrere alminnelig journalistisk stoff om brystkreft og erogene soner". Hr hr!

Under Vixen Blog Awards valgte en av Norges strste bloggere flashe puppen som takk for pris. For all del, Sophie Elise m flashe s mye pupp hun bare gidder, hun har tross alt betalt i dyre dommer for dem s det er ingen vits i skjule herligheten. Jeg kan vre fan av bde flashing og pupper, noe jeg ikke er fan av er den latterlige begrunnelsen hun hostet opp i etterkant.

Nr samme blogger s sent som i november 2015 postet en liten guide i fillers og botox, og presterer lire av seg setninger som"..vent til dere er 18 r, MINST. Man har enda litt "babyface" nr man er 18 r, faktisk br man vente til man er 20, men jeg har full forstelse om dere har store komplekser og ikke "klarer" vente alts.." kjenner jeg at jeg blir litt svett. I samme innlegg er Sophie Elise ikke snauere enn at hun tilbyr sine lesere, som det er naturlig anta er relativt unge, 20% p slike behandlinger.

Sophie Elise er nylig blitt kret til den mektigste kvinnen innen norske medier av Medie24. Om kringen uttaler hun selvat "det er en ny tid n, og man pvirkes fra flere kanter enn kun utdannede journalister eller toppsjefer. Og jeg synes det er jvla kult". Hun har rett. Hun har en pvirkningskraft som det ljomer av. I kommentarfeltet under innlegget om fillers og botox kommenterer ei ung jente "Synes du er kjempepen og vil ta restylane i leppene snart." Hvor kult er egentlig dette, og er det i det hele tatt lovlig? For de som ikke kjenner til botox kan jeg informere om dette er et legemiddel som det flgelig erforbudt reklamere for(kilde: Nordlys).

S silikonen er borte, ogalt er mye bedre n? Fortsatt besatt av kropp men..?

I disse dager kan vi ogs lese om Lene Alexandra som stolt forteller at hun blir den eneste i sin konkurranseklasse uten silikon.For meg fremstr ikke dette som s mye bedre nr konkurransen er bikini-fitness. I en slik konkurranse blir deltakernevurdert fra topp til t kun ikledden liten strass-bikini. Som Lene Alexandra selv forklarer er dette"en bikini fitness-konkurransehvor jeg blir vurdert ut i fra trening, anatomi, kroppen og hvor mye jeg har formet den. Den skal se ut p en spesifikk mte og ha symmetri. Samtidig som man ogs blir vurdert ut i fra hud, hr og hvordan man poserer. S det er jo en beauty-konkurranse men med muskler" (kilde: TV2).

S silikonen er borte, ogalt er mye bedre n? Fortsatt besatt av kropp men..? Jeg skjnner det virkelig ikke.

Personlig syns jeg det er et mas dette med kropp.Hvordan f den perfekte bikinikroppen p null komma svisj, se her for oppskrift p sommerkroppen og hashtag SK2016. Ikke spis snn, spis dette men ligg for all del unna dette! Her er velsene som gir deg sixpack p et kvarter og dette pudderet gjr deg sju r yngre! P den andre siden str de som messer om helrskroppen, de som kjemper mot den evige jakten etter den perfekte kroppen og de som skal bekjempe kroppsfokus med nakenhet. Vr naturlig, slik sminker du deg naturlig, vr ekte og elsk deg selv. Mottatt, registrert og vr s god bli gal.

Da jeg for alvor begynte trene for 7-8 r siden oppndde jeg rasktresultater. Jeg har alltid vrt tynn, og veien fra tynn til trent var for meg veldig kort. Jeg jobbet p treningssenter, trente med personlig trener og kjrte 5-6 kter i uka. Jeg var fokusert, mlbevisst og beinhard. Jeg elsket de harde styrkektene sent p kvelden, og jeg elsket bokse for trene kondisjon. Jeg elsket se spagettiarmene endre form og hamstringen vokse. Virkelig.

Det er en kort vei fra full kontroll til styres fra et ytre press om hvordan en br se ut.

S kom smellen. Jeg drakk te, spiste fuglefr, egg og avokado, leste magasiner og trente. Jeg merket ikke smellen fr jeg veide 50 kg, hadde fettprosent p 9,5 og menstruasjonen uteble i 4 mneder. Blodprvene viste alvorlige mineralmangler, jernmangel- og megaloblastanemi. For meg ble dette en viktig lrepenge.

Det er en kort vei fra trene for f overskudd, og ikke ha overskudd til trene. Det er en vanskelig balansegang mellom trene for se trent ut og trene for vre frisk. Det er en kort vei fra full kontroll til styres fra et ytre press om hvordan en br se ut.

Jeg har fortsatt dager jeg tenker at jeg er blitt tynnfeit, at rumpa er slapp og armene utrente. Jeg har utrolig svake yeblikk hvor jeg str foran speilet med sprittusj for markere hva som m strammes opp. P de dagene srger jeg for ta vare p meg selv p andre mter enn lpe til treningssenteret. Jeg mter ei venninne, gjr noe hyggelig, gr en lang tur med Cava, ser en film, plyer gjennom noen episoder med en aller annen serie og spiser noe godt.

Det er ikke noe i veien med ville ha muskler fremfor fett.

Det er ikke noe i veien med fokusere p kropp og helse. Det er ikke noe i veien med ville ha muskler fremfor fett. Det er nr mlene settes etter hva som str med fet skrift p forsiden av tabloidene eller hva en blogger sier er in det blir feil.

Dette er innlegget er ikke ment som kritikk av Sophie Elise eller Lene Alexandra, men snarere en oppfordring om vre litt mer bevisst den makt en mektig media-profil har. Personlig syns jeg Sophie Elise er relativt kul, men jeg skulle nske hun hadde sagt noe snt som at "jeg har brukt s mye penger p f akkurat disse puppene at jeg gjerne vil vise de frem".

.. si at dunsker bekjempe kropsspress med naken pupp og reklame for fillers og botox blir bare for dumt. Det blir litt som drikke whisky med begge henda i protest mot drikkepress.

Det er ikke noe i veien med ville se bra ut, men si at dunsker bekjempe kropsspress med naken pupp og reklame for fillers og botox blir bare for dumt. Det blir litt som drikke whisky med begge henda i protest mot drikkepress.

nsker du delta i kampen mot kroppspress? Stem p den du mener fortjener rets Gullbarbie her. Hvorfor? Fordi ingen burde kunne tjene penger p andres drlige selvtillit! Innlegg om dette kommer i lpet av uken!

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!






Bedre rettssikkerhet for dyr n!

I Namdal tigngrett er en mann i 30-ra dmt til fire mneders fengsel etter at 92 storfe sultet i hjel i fjset hans vinteren 2014. Aktors pstand var halvannet rs fengsel (kilde: Dagbladet).4 patetiske mneder for ha forrsaket at 92 dyr sultet i hjel? Give med freakin' break! Det er p hy tid bedre dyrs rettssikkerhet!

Jeg vet ikke hvorfor jeg blir sjokkert, men jeg hper det ligger i min natur og aldri bli vant til lese sakeromhandlende barne- og dyremishandling. Jeg hper jeg alltid vil bli like kvalm som jeg nblirav se bildene av de ddedyrene.

Bergensavisen meldte i september(2015) om en mann i 50-60 rene somble siktet for seksuell omgang med dyr. I mannens bopel fant de ogs barneporno. Igjen ser vi et levende eksempel p at mishandling og misbruk av dyr gr hnd i hnd med tilbyeligheten til utfre grufulle handlinger overfor mennesker. Jeg vet ikke med deg, men noe inni meg rakner nr jeg leser slike saker. Jeg klemmer dachsen min godt inntil meg og lover at ingen skal f skade henne. Hva er galt med mennesker som gjr slike ting?

Foto: Bjrn Tore Moen

Sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker har vrt pvist gjennom mer enn 30 r gjennom forskjellige forskningsarbeid.

"Sammenhengen mellom vold mot mennesker og vold mot dyr blir sett p som stadig viktigere av voldsforskere. Dyremishandling er ofte det frste tegn p at en person har voldelige tendenser som ogs kan manifestere seg i vold mot mennesker." I USA flges saker omhandlende dyremishandling opp av politiet p bakgrunn av at vold mot ethvert individ anses som et faresignal som setter alle individer i fare. Heldigvis har dise studiene i begynnende grad n overbevist bde sosiologer, jurister og domstoler i land hvor forskningen er gjort, og det er bred enighet om at voldshandlinger mot dyr fortjener oppmerksomhet og reaksjoner (kilde: NOAH).

Ogs sammenheng mellom dyremishandling og vold mot kvinner er vist i Pilotprosjekt finansiert av Dyrevernalliansen (utfrt av Margunn Bjrnholt i 2014).

"Dyremishandling har ogs vist seg vre en indikasjon p at det ogs blir begtt vold mot andre medlemmer i husstanden. I 1997 viste en underskelse gjort i de 50 strste krisesentrene i USA at 85 % av kvinnene, samt 63 % av barn som var offer for familievold fortalte om mishandling av dyr. Vold og drap av kjledyret er ogs i flere tilfeller brukt som pressmiddel av overgriperen." (Kilde:Dyrebeskyttelsen).

Jeg er enig med Dyrebeskyttelsen i deres uttalelser om at mishandling og vanskjtsel av dyr er sterkt nedprioritert hos det offentlige, politi og ptalemyndighet. Iflge norsk straffelov har dyr fortsatt status som en ting, og vold mot dyr anses som skadeverk. Iflge Dyrevelferdsloven, 3 - har dyr egenverdi (...) og skal behandles godt og beskyttes mot fare for undige pkjenninger og belastninger. Straffelovens 291 omhandler skade p annen manns gjenstand og benyttes flittig nr eide dyr skades. Straffelovens 407 forbyr krenke annens rett ved drepe dyr som ikke er i noen eie. Hvordan henger dette i trd med at dyr, rent juridisk, anses som en ting? Er ikke min hund, Cava, noe annet enn min "eiendom"? Er vold mot dyr det samme som volde skade p andres eiendom ?

"Selv om straffeloven paradoksalt nok i visse tilfeller kan gi dyr bedre vern som eiendom enn det de ville ha hatt av Dyrevelferdsloven, er det problematisk dmme skade p dyr som skadeverk" (kilde:NOAH og Straffeloven).

Den vre strafferammen for mishandling av dyr er p tre r. Tre r. I Norge har vi flere alvorlige og grove eksempler povergrep, langvarig dyremishandling, tortur, drap og seksualisert vold mot dyr. Disse lovbruddene har i de fleste tilfeller resultert i en liten bot, kortere fengselsstraffer (som regel betinget) og svrt sjelden ubetinget dom. Personer som finnes skyldig i slike lovbrudd kan riktignok miste retten til holde dyr, men dette forbudet brukes altfor sjelden. Man ser at, nr forbudet settes i kraft, kun er for en begrenset periode og kun for enkelte dyreslag.

Mishandler du ti hunder kan du lett skaffe deg tjue katter uka etter.Du kan forsvidt ogs gtil anskaffelse av flere hunder, for det utfres ingen kontroll p at mennesker som mister retten til holde dyr faktisk ikke skaffer seg nye dyr. Det er ingen automatikk i det miste retten til holde kjledyr, og det vil vre av stor betydning for dyrs rettssikkerhet at personer som mister retten til holde dyr faktiskmister retten til holde alle dyrearter. Dyrebeskyttelsen fremmer ogs viktigheten av at straffereaksjonene samsvarer med detantall dyr som er blitt mishandlet og vanskjttet. I de fleste dyretragedier som rammer produksjonsdyr kan det vre flere hundre og noen ganger tusenvis av individer som rammes (kilde:Dyrebeskyttelsen).

I 1972 ble forbudet mot ha seksuell omgang med dyr fjernet da sodomiparagrafen i straffeloven ble opphevet. En avhandling fra kriminologisk institutt viser at 22 % prosent av alle norske veterinrene har hatt mistanke eller visste at dyr de har behandlet er seksuelt misbrukt. Trolig er mrketallene store. Iflge Dyrevelferdsloven av 2010 14 er det ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr et lovbrudd.

NOAH har utarbeidet en liste over dommer i saker omhandlende dyremishandling. Som et eksempel fikk en person i 2013 patetiske 7000 kr i bot for sl ihjel en katt.Til sammenlikningfikk entiltalt en bot p 8000 kr for urinere p gata. Lista er lang. Se den her.

Dyrevernalliansen har uttalt at de anser dommen et hn, og dette er noe jeg er hundre prosent enig i!

La oss n krysse alle lemmer for at Norges frste Dyrepoliti tar sin jobb p alvor og endrer den patetiske kursen dyrs rettssikkerhet har tatt i mange r! N er det p hy tid at ogs dyrs rettssikkerhet styrkes!

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!





//Alle bildene i dette innlegget er tatt og eies av Bjrn Tore Moen. Bildene er gjengitt med tillatelse. Han kan flges p Instagram her.

Rdstrmpe-dialogene

I gr skrev jeg litt om seksuell trakassering og diskriminering p tvers av etnisitet. Jeg kom i etterkant inn i en diskusjon med et par venninner som ble opptatt av fortelle om hendelser de har hatt med norske gutter, og da gjerne i jobbsammenheng. Dette med kvinnesyn er et stort tema, og jeg vil fremover forske belyse forskjellige sider ved fenomenet.

Hva er det egentlig med at kvinner enten skal vre hore eller Madonna, og at det hre ei jente bli kalt "hore" er noe man enkelt og greit bare m finne seg i? I raushetens tid skal jeg i dette innlegget ikke skrive s mye selv, men snarere dele et lite knippe samtaler med dere. Noen selvopplevde og noen gjenfortalt fra venner og venninner. Det de har til felles er at disse samtalene har vrt med norske menn (eller gutter fr vi vel si med tanke p det mentale modenhetsnivet de fremviser) i 20-30-rene.

Jeg overhrtekollegene minekalle en jente hore og mtte jo sprre hva de mente.Samtalen gikk noe som det her:

-Tar hun betalt for sex?

-Nei

-nei. Hva er det da som gjr at dere kaller henne hore?

-Hun har ligget med hundrevis av menn!

-Ja, har hun ligget med deg?

-Ja.

-Javel. S du ser p deg selv som en horekunde du alts? Det er jo en del vrre og dessuten forbudt ved norsk lov.

-Eh

-Ikke det nei, men da er hun vel heller ingen hore?

I lunsjen i dag fortalte noen glupinger dengamle vitsen om alle damer er enten horer eller dumme, for hvis du fr tilbud om en milliard for ett ligg er du dum hvis du sier nei men hore hvis du sier ja. Jeg klarte ikke dy meg:

-OK, men gjelder ikke det alle? Alts menn ogs?

-H, hva mener du?

-Hadde du sagt neitil en milliard? Nei? S du hadde alts bare dratt bed buksa og byd deg frem? Ok. Da er vel du en liten hore du ogs?

En kamerat forteller at han jobber i et mannsdomiert arbeidsmilj, og at damepraten der i hovedsak gr p om dama er pulbar eller ikke.

P et utested p Solli Plass str to gutter og diskuterer, og de har konkludert med at "pene jenter knuller ikke".

-Unnskyld meg gutter, men er dere helt p brtur? Hva mener dere med at pene jenter ikke knuller? Blir de mindre pene hvis de knuller eller knuller de ikke i det hele tatt?

-Jenter som knuller (uten at de kunne forklare hva som ligger i "knulle", og hva som skiller dette fra ligge, pule, elske, ha sex eller samleie) er drmme-damer, men ikke kjreste-damer. Kjreste-damer er ikke lse!

-Dere er jo helt skada. Takkfor meg.

En annen samtale forlp som flger:

-S hun er hore fordi hun har ligget med mange?

-Ja?!

-Hvor mange har du ligget med da? Det blir ikke det samme? Hvorfor ikke?

(dette har de selvsagt aldri noe godt svarp)

Sier vi imot blir vi gjerne mtt med latter og det velbrukte og gyldigeargumentet om at vi er rdstrmper. De syns selv de er hysterisk festlige, men jeg hper innerst inne at de en dag lrer noe av bli motsagt.

Samtaler som dette har venninnene mine og jeg hatt og hrt utallige ganger. Det er sren meg helt utrolig hvor mange som slenger ut ord som hore i hytt og pine. Jeg prver ta det som en personlig fornrmelse hver gang jeg hrer noen snakke nedsettende om jenter. Det burde alle gjre.

Er du med p ta avstand fra seksuell trakassering, diskriminering, overgrep og rass-oppfrsel i alle farger og fasonger?

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!

Foto: Yayimages.com

Rass-oppfrsel i alle farger og fasonger

I forlengelse av mitt innlegg om det spre frykt som metode har jeg et sprsml til dere lesere. Jeg fr, som jeg poengterer i flere av mine innlegg og som du som leser enkelt kan f bekreftet ved beske kommentarfelt p diverse innlegg, endel kritiske og til tider hatefulle kommentarer. Det deles linker til artikler som, iflge de som deler dem, bekrefter og gir legitimitet til deres innvandrings-kritiske tankegods, og i disse delingene spes det p selvgode "i told you so" med pflgende pstander om hvornaiv og uintelligent jeg er, at jeg selvsagt ikke aner hva jeg snakker om, at jeg er en landssviker og at det er snne som meg (..) som er skyldige i at samfunnet vrt gr til helvete.

Vi ser en gjennomgende tendens til ukritisk delesaker og artikler hvor en er enig i (deler av) utsagnet, og med dette flger en likegyldighet omkring det faktum av at pstandene de fremmer ikke alltid speiler det reelle hendelsesforlpet.

Et glitrende eksempel p dette er de siste tids nyheter om hvordan politiet i Stockholm rapporterte at guttegjenger systematisk trakasserte unge jenter seksuelt under ungdomsfestivalen We are Sthlm i august, men skal ha holdt rapportene skjult. Iflge interne rapporter har Stockholmspolitiet beskrevet at enslige mindrerige flyktninger, i hovedsak fra Afghanistan stod bak trakasseringen og at de valgte holde hendelsene skjult for unng tillp til rasisme og fremmedfrykt.

Fakta om festival-overgrepene:

  • Under We are Sthlm-festivalen i august i fjor rapporterte politiet om omfattende seksuell trakassering, men holdt rapportene skjult.
  • Politiet sitter igjen med anmeldelser for to grove voldtekter og 36 tilfeller av seksuell trakassering etter festivalen.
  • En 15-rig gutt er pgrepet for seksuell trakassering og vold.

Kilde: Klassekampen.

N kommer det derimot frem fra flere kanter, deriblant fra ansatte ved festivalen at det skisserte bildet av innvandrerungdom som gjerningsmenn ikke ndvendigvis stemmer.

Martin Eidensten (ungdomsarbeider i Stockholm) forteller at arrangrer og politi la ned mye innsats i forebygge overgrep og trakassering. Han er tydelig p at overgriperne ikke hadde noenenhetlig hudfarge, og at disse hadde allenyanser p huden og stor variasjon i alder. Eidensten er tydelig p at at menn i alle farger tafset.

Flere av de utsatte jentene har ogs delt sine opplevelser p sosiale medier. Deres beretninger bekrefter at bildet politiet har gitt av at det utelukkende var innvandrerungdom som stod bak overgrepene ikke er forenelig med de reelle hendelsene. Det er ogs interessant se hva sikkerhetskoordinator for We are Sthlm-festivalen, Leila Baksi, har publisert. Hun argumenterer i et innlegg i Dagens Samhllefor at det hye tallet p anmeldelser skyldes at arrangrene jobbet systematisk for kartlegge omfanget av problemet. Hun skriver blant annet atvi ville lfte dette fram, noe som blant annet forklarer det hye tallet p anmeldte lovbrudd (Kilde: Klassekampen og Dagens Smhalle)

Vi ville lfte dette fram, noe som blant annet forklarer det hye tallet p anmeldte lovbrudd.

Dette viser noe som alle somsvidt har vrt borti kriminologi og diverse andre fagfelt er oppmerksomme p; nemlig at statistikken ikke ndvendigvis speiler kning i antall hendelser. Kampanjer og annet fokus rettet mot for eksempel seksuelle overgrep kan i stor grad bidra til kning i anmeldelser uten at dette betyr en reell kning i antall overgrep.

S tilbake til sprsmlene jeg innledningsvis skrev at jeg hadde.

Dere som s ivrig og hissig har delt alt dere har kommet over av artikler og innlegg om hendelsene i Sverige; deler dere ogs saker som viser atde frste antagelsene ikke stemte, eller scroller dere bare forbi mens dere fnyser inn i pc-skjermen at dere uansett vet best selv?

Jeg for min del er ikke s opptatt av etnisiteten til densom str bak seksuelle overgrep, undertrykking, sjvinisme, sjikane eller trakassering. Det finnes ingen unnskyldning eller formidlende omstendigheter for beg overgrep, og det spiller ingen rolle hvilke forfatning offeret var i. Drita full, naken og sovende p en fest, alene eller ikke alene.

Jeg, og jeg vil gjerne ha med meg flere p dette, tar avstand fra den type oppfrsel og slike holdninger uavhengig av hudfarge og etnisitet.

Hva med deg? Er du med p ta avstand fra seksuell trakassering, diskriminering, overgrep og rass-oppfrsel i alle farger og fasonger?

Vil du lese mer av meg? Flg meg p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden.

Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!



Jeg er redd

Jeg har siden jeg startet denne bloggen mottattbde nyttige, interessante, latterlige, fine og sist men ikke minst skremmende kommentarer. Noe som henger igjen er innvandringskritiske (les: rasistiske) kommentarer med en svrt grov og kvinnefiendtlig retorikk. Jeg har trukket frem flere av disse i tidligere innlegg og jeg skal ikke bruke dette innlegget til sitere og dele skjermdumper, det jeg derimot vil rette oppmerksomheten mot erden kende tendensen til benytte seg av det spre fryktsom metode.

Fryktflelsen ligger i oss som en primal rekasjon, og enkelte lar seg styre av disse primale instinktene.

Slik jeg ser det er frykt et menneskelig instinkt. Fryktflelsen ligger i oss som en primal rekasjon, og enkelte lar seg styre av disse primale instinktene. Jeg kan forst at en kan la seg styre av fryktmen nr det kommer til samfunnsmessige tema, slik som integrering, er det sentralt at frykt viker for fornuft og kunnskap. Forst meg rett; er det noen som vet at frykten kan ta overhnd er det undertegnede. Jeg er livredd for flere ting, enkelte mer fornuftige enn andre, men det de har til felles er at frykten sjelden er rasjonell nr den kicker inn.

Frykt kommer til uttrykk som en emosjonell reaksjon nr et individ stilles overforoverveldende eller truende situasjoner. De fysiologiske forandringer som oppstr under frykt setter kroppen i alarmberedskap, i stand til klare en plutselig anstrengelse, som flukt eller angrep, men kroppens innsatsevne kan ogs bli lammet hvis frykten er for sterk (Kilde: Store Norske Leksikon)

En velkjent teknikk for bli kvitt en fobi eller irrasjonell frykt er bli eksponert for akkurat denne. Jeg har sovet i teltalene til tross for at jeg er livredd for overfalt og drept i i en mrk skog, og jeg har flere venninner som har blitt kurert for sin spryteskrekk ved ta en haug med blodprver.

Nr Abba-Bjrn kan, s kan du ogs!

Nr mediebildetgang p gang preges av politikere som spiller mer p frykt og bekymring enn komme med konkrete lsningsforslag er det viktig lytte tilbekymringene, men ogs huske at det er lsninger som skaper endring. Jeg nsker derfor oppfordrealle dere som kjenner at fremmedfrykten gr p bekostning av fornuft, kunnskap, empati og medmenneskelighet om bli kjent med en.Nr Abba-Bjrn kan, s kan du ogs! For de som ikke s fredagens Skavlan s har han ftt seg en jevnaldrende flyktningvenn gjennom et prosjekt som heter kompis.

Jeg kunne uten problem fylt bloggen med artikler om Breivik, Viggo Kristiansen, ygard, mann (24) som drepte Galina eller stefaren til Kristoffer.Jeg kunne pepret bloggen med tall og statistikker som ikke levner noen tvil om at de fleste drap som ble begtt i Norge (2013) var knivdrap begtt av norske menn som drepte sin nvrende eller ekspartner (Kilde: NRK).

Jeg kunne skrevet masse om at det riktignok er flest menn med minoritetsbakgrunn som dmmes for voldtekt i Norge s er det slettes ikke slik at det er innvandrere som str bak de fleste voldtekter i Norge. Det er snarere snn at det sjelden foreligger dom i den typen voldtektssaker som etnisk norske menn str bak, slik som sove-voldtekter,festvoldtekter og en type overgrep hvor det ofte blir ord mot ord og vanskeligere f noen dmt (kilde: blant andre tjomlid.com).

Jeg kunne p bakgrunn av alt dette konkludert med at vi br frykte alle hvite menn, men i fullt alvor folkens. Hva ville poenget vrt? spre frykt? For hva?Frykt er for mange en veldig foraktet flelse, men er det ikke litt sunt med frykt ogs? Jeg er usikker. Frykt er riktignok nrt knyttet til vrt overlevelsesinstinkt, men vi lever ikke lenger i et samfunn hvor den enes brd er den annens dd.

For at en livredd stakkar skal kunne overleve ved isolere seg i kjellerleiligheten sin m noen andre jobbe.

Vrt samfunn er basertp samarbeid og sameksistens. For at en livredd stakkar skal kunne overleve ved isolere seg i kjellerleiligheten sin m noen andre jobbe. Ja, det er viktig diskutere integrering og det er viktig ha en pen debatt om hva som ikke fungerer. Det erviktig ta tak i holdninger vi ikke nsker ha i vrt samfunn, det vre seg et umoderne og fiendtlig kvinnesyn, rasisme og annet grums.Hudfargen eller religionen til den som str bak holdningene br derimot ikke vre det sentrale. Og om vi p dd og liv skal snakke om religionen og hudfargen til dem det er grunn til frykte s m vi peke mange fingre mot hvite fjes bak store pc-skjermer. En liten hater som hamrer "for Norge til Valhall faller" p et tastatur og som uten blunke oppfordrer til vold mot asylskerefremstrsren ikke som helt ufarlig i mine yne.

Ikke server meg dine "se her! Her er en sak om muslimer som voldtar" for rettferdiggjre din egen frykt.

S vr s snill. Ikke forpest kommentarfelt under innlegg med 3 tips for holde ut kulden med artikler som kun, slik jeg tolker det, er ment skremme meg. Ikke server meg dine "se her! Her er en sak om muslimer som voldtar" for rettferdiggjre din egen frykt.En ting er alle de somsprer skremselspropaganda i kommentarfeltene, noe helt annet er det nrmektige politikere som sitter i regjering gjr det samme.Nr sentrale regjeringspolitikere, som Tajik ganske riktig ppeker, bruker sin stemmep peke p problemer fremfor jobbe mot lsninger ogfrykten spres fra verste hold blir selv jeg fullt av frykt for hvordan samfunnet vrt skal bli.

La ikke frykten for ekstremisme skremme oss mot en mer usosial og udemokratisk politikk.

Politikernes oppgave er jobbe mot en lsning som gjr at vi kan fortsette leve sammen i velferdssamfunnet vi er s privilegerte f leve i. Slik jeg ser det forutsetter det like muligheter og rettigheter for alle.La ikke frykten for ekstremisme skremme oss mot en mer usosial og udemokratisk politikk.La oss ikke skremmes bort fra de grunnleggende prinsipper som gjr samfunnet vrt s godt leve i.

Vil du lese mer av meg? Flg meg gjerne p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden. Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!





foto: Scanpix

3 tips for holde ut kulden

N er den her, dere! Den kalde fine tida! Eller? Jeg er usikker p hva jeg syns om vinteren. Som med mye annet er jeg svrt, svrt ambivalent. Jeg elsker idylliske skiturer, kakao p termos, bl-timen og sn som knirker under skoene. Jeg elsker gleden Cava har av lpe i snen. Jeg elsker se ut p den hvite parken og drmme meg til fjellet og peisen p hytta. Jeg elsker vinteren, men jeg hater fryser. Og fryser, det gjr jeg nesten hele tiden. Jeg er s frysepinn at det nesten er komisk. Jeg sover med ullsokker, bor i min Ulvang Rav-genser og har et romantisk forhold til ullpledd og varm te med honning. Jeg leser Roy Jacobsen sin Frost og seder varme tanker til Grest som fryser seg gjennom Island. Jeg hrer p Anna Of The North og drmmer om varmen fra andre mennesker.

Hvordan overlever du vinteren? Kun tre ting kan ta deg gjennom en milliard kuldegrader snn jeg ser det.

  • Kvelder med serier, filmer oglevende lys
  • Friluftsliv
  • Legge planer forsommeren.

Trenger du tips til serier s kan jeg stende fot anbefale The Affair (HBO), Making a Murderer (Netflix), The Fall (Netflix), Olive Kitteridge (HBO), Girls (HBO), Narcos (Netlix), The Jinx (HBO) og The Killing (Netflix). Se p med en godvenn, kjresten eller en hot date.

Fler du for komme deg ut fremfor parkere deg foran skjermen? S dra ut da vel?

Pakk sekken. Ta med krisemat om det skorter p bl-ferdigheter. Spenn p deg skia eller fjellstvlene. Ull innerst og skall ytterst. Lue og ull-buff. Hansker eller votter. Ha med ekstra dunjakke og ullsokker i sekken, og kle p deg s fort du stopper. For all del: ikke vent til du begynner fryse, da bruker kroppen masse energi p bli varm igjen. Hvis du skal lage mat er det lurt ha brenner som gr p bensin og ikke gass - gass funker drligi kulda. Skal du tenne bl? Det er lov jukse, men ulovlig gi opp etter et bom-forsk. Skal den firbeinte med? Husk at ogs dyrene fryser p vinteren. Cava kan ikke fordra ha p dekken, men jeg har det alltid med og tar det p s fort vi stopper.

Hver vinter drmmer jeg om sommer og hver sommer drmmer jeg om vinter. For meg er sommer-drmmer det samme som festivaldrmmer. Jeg har siden r 2001 brukt mer tid hver sommer p festivaler enn p sydenturer, og dette er noe jeg akter fortsette med! Etter hvert som jeg er blitt eldre frister dog litt andre festivalopplevelser enn en uke i et skjevt telt p Roskilde, og jeg er s sykt fornyd med at vi i Norge har s mange forskjellige festivaler!

Jeg drmmer om rytmer, toner og pulserende kropper i takt med et fettband p en scene. Jeg drmmer om musikk under pen himmel.Festivalsommeren 2016 har forelpig bde Oslo-gy og fjellfest p tapetet, og i kalenderen str Norwegian Wood, OverOslo og Trollrock. I r skal jeg til og med festivalblogge som ei litta presse-rookie, s her er det bare holde ut kulda og flge med! Varmere tider kommer, og i mellomtiden skal jeg kose meg i ullgenser med dachsen.

Har du noen sommer-planer allerede? Skal du p festival, og i s fall hvilke? Kanskje vi ses?



Bilde fra Stavernfestivalen (2013)

Vil du lese mer av meg? Flg meg gjerne p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden. Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!

Kjre foresatte

2016 er et ungt r, kun 6 dager gammelt, men det har alleredeftt en stygg fure. En rynke intet s ungt r skal ha. Jeg har et nske for 2016. Et nske jeg nok deler med mange, og som jeg ser preger mediebildet i dette ferske ret.Ei 13 r gammel jente har p tragisk vis mistet livet, og hennes mor er siktet for ikke ha sikret sin datter medisinsk hjelp. Jentas mobbere henges ut som mordere p sosiale medier. Pekefingre pekes (med rette) mot offentlige instanser.

I sosiale medier gr diskusjonen varm. Hvem er egentlig ansvarlig for oppdra barn til ikke bli mobbere? Skolen eller foreldrene? Hvor var barnevernet? Legene?

Denne saken er kompleks, og har mange tragiske sider ved seg. Mitt nske er at diskusjonene som flger en slik sak kan bringe noe godt med seg, og ikke bare fungere som sppelbtte og gapestokk. Jenta var 13 r. Hun har blitt mobbet i revis. Det er naturlig anta at mobberne ogs er unge i alder, og at disse startet sin karriere som mobbere som enda yngre. Hva skjer egentlig p veien mot bli en mobber? Hvem har skylden? Barnet selv? Foreldrene? Skolen?

Ja, foreldre og foresatte har uten tvil det strste oppdrageransvaret, men hvordan skal mobbing stoppes i skolen og andre offentlige arenaer ved kun ilegge foreldrene det juridiske oppdrageransvaret? Hvem skal steppe inn nr oppdragelsen hjemme, som skal sikre gode holdninger og grunnverdier, svikter? Hvem skal huke tak i den gjengen som delegger hverdagen til medelever nr den eller de foresatte som sitter med oppdrageransvaret er p jobb?

Hvor mange saker skal vi se hvor skoleleder, kommune og fylkesmann kondolerer men ikke kan uttale seg ytterligere om saken? Denne gangen er "saken" ei 13 r gammel jente som ikke lenger er blant oss.

Den avddes familie har selv uttalt at moren gjentatte ganger ba om hjelp. At datteren ble sykere og sykere som flge av mobbing, men at hun som aleneforsrger ikke fikk den hjelpen hun ba om.

I flge Djupedalutvalgets utredning hre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemilj(NOU 2015:2) er ingen tvil om at mobbeproblemet er stort. Iflge Djupedal har 4 prosent, eller 17.000 barn, opplevd krenkelser i sin skolehverdag. I elevunderskelsen i fjor oppga 3,9 prosent av elevene at de ble mobbet to til tre ganger i mneden eller mer. Andelen avtar i lpet av barnetrinnet, for s ke igjen p ungdomstrinnet.

Utredningen sikter seg riktig nok inn p skolesektoren, men jeg vil endog komme medmitt nske til deg somforesatt.Bry deg. Ikke bare om ditt barn, men ogs de som ditt barn str i posisjon til pvirke. Kanskje ditt barn hverken blir mobbet eller mobber selv, men sjansen er stor for at nettopp ditt barn kjenner til og er vitne til at mobbing skjer. Sjansen er stor for at ditt barn vet om krenkelser som ikke hrer noe sted hjemme, og sjansen er faktisk ikke s liten for at ditt barn bidrar til at disse krenkelsene finner sted. Det vre seg ved aktivt delta i mobbingen eller ved vende det andre kinnet til.

Som foresatt sitter du i en veldig verdifull stilling. Du ser ditt barn daglig. Du sitter mest sannsynlig ved et middagsbord ved siden av eller ovenfor ditt barn daglig. Du snakker forhpentligvis med ditt barn flere ganger hver dag. Jeg husker mamma hver eneste dag ved middagsbordet spurte min sster og meg om dagen vr. Hver eneste dag ba hun oss fortelle omnoe bra som hadde skjedd den dagen, og spurte om noe ikke s bra hadde skjedd.

Som foresatt sitter du p en gullgruve. Du sitter p en grensels verdibank. Du sitter ovenfor ditt barn og du kan stille noen f, enkle sprsml. Du kan bryte ut av den sedvanlige "har du hatt en fin dag" som poden kanskje alltid nikker bekreftende og svarer "mhm" p. Du kan sprre hvem ditt barn har vrt mest sammen med i dag. Du kan sprre om ditt barn har sett noe som s leit ut i dag. Har ditt barn sett noen som var lei seg? Noen som var ekstra glad? Har ditt barn snakket med noen som det kanskje vanligvis ikke snakker med? Hva lekte de andre i klassen i dag, og var det kanskje noen som lekte helt alene?

Kanskje kan duvre den som pner ynene til ditt barn for en som er alene og ikke har det godt? Kanskje er du den som gir ditt barn selvtilliten til invitere han eller hun som ingen inviterer i bursdag? Kanskje er du den rollemodellen som bidrar til at ditt barn tr fortelle en lrer om medeleven som gjemmer seg p do i friminuttet i frykt for mobberne? Du skal ikke kimse av betydningen av bli sett, og kanskje kan ditt barn fortelle deg noe som som bidrar til at ett barn blir sett?

Er du bekymret for at et barn utsettes for mobbing eller omsorgs- og ansvarsvikt? Mange er redde for bry seg eller skape problemer for andre for noe de kanskje ikke er sikre p. Mange tenker at det ikke er deres sak s lenge det ikke gjelder deres barn. Jeg kunne ikke vrt mer uenig. Dette er et felles samfunnsansvar, og flere burde melde fra.

Hvis du mistenker mobbing eller omsorgssvikt: meld fra! Til en lrer, skoleleder, til barnehagen, barnevern. Til noen. Det er mange som ser, men det er frst nr man snakker sammen om det man ser at man kan gjre en forskjell.

For er det ikke mye bedre melde fra en gang for mye enn en gang for lite?

Jeg ber deg, som foresatt, om se verdien i det ha en foreldrerolle. Ikke bare oppdra men snakk, virkelig snakk,med barnet ditt.

Lurer du p hva du kan gjre om du er bekymret for et barn? Se her og her for god informasjon.


Vil du lese mer av meg? Flg meg gjerne p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden. Vil du se hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram!



Turjente my ass

//Innlegget er frst publisert p Turjenter.no.

30. desember skrev jeg blant annet flgende i et innlegg pKommentarfeltet: Dagen fr den siste kvelden i 2015 og alle hjerter gleder seg. Refleksjoner fra det gamle og planer for den nye. Husker du da vi (sett inn morsomt minne) etterfulgt av vennskapelig latter og enda mer mimring gr hnd i hnd med lovnader for det nye ret. Trening minst 4 ganger i uka, ikke bruke s mye penger p spicy lakse-maki og taxi, g mer p tur, bruke mer tid p ordne hret og ikke vre s dass, vre mer fornyd med meg selv, vre litt mindre p fylla men feste mer, vre lett og ledig, ikke drikke tequila og s videre

Hvem er det vi prver lure? r etter r slenger vi ut nyttrsforsetter med hp i stemmen og glimt i yet. Forsetter som vi alle vet koker bort halvveis ut i januar, i takt med at treningssentrene sakte men sikkert tmmes for paniske nyttrsforsett-mosjonister.


I mitt stille sinn skrev jeg selvsagt ned sirlige nyttrsforsetter med sort, tynn penn. Listen er en god blanding av ml for det nye ret, ogjeg kan vel innrmme at tur-aktiviteter dominerer. Planen om g fra tur-rookie til turjente bestr! Et lite utvalg av mine nyttrsforsetter flger under:

  • Lre bruke kompass og GPS
  • Kline mer
  • Bli en mester i tenne bl, selv p vinteren (finnes det kanskje en kjekk bl-lremester der ute?)
  • G mer p date
  • Dra p ordentlig alene-tur med kun dachsen som selskap
  • Lese bok i telt med hodelykt som eneste lyskilde uten vre redd
  • Ikke la meg stoppe av kulde og sn ? men skaff snplugger til teltet og en brenner som funker nr det er kaldt
  • Bli en bedre pakker
  • Se muligheter fremfor hindre
  • Bare komme meg mer ut!



N er vi fire dager inn i januar og jeg kan si at 2016 har startet helt strlende for min del! Jeg klinte meg inn i det nye ret, har bare spist spicy lakse-maki en gang, kun brukt penger p en liten taxitur (for komme meg hjem i de tidlige morgentimer 1. nyttrsdag, s det teller ikke), jeg har vrt p TRX og trent i stykker kroppen, hret er satt opp i en uryddig og klnete knute, jeg har ikke p meg sminke og ser vitterlig ut som en dass.

Jeg fikk kompass til jul som ble testet ut p rets frste sndagstur i Nordmarka. Jeg har ikke brukt kompass siden jeg gikk p speideren i typ fjerdeklasse, s er ingen pro p dette feltet. Kartet jeg har kjpt over Nordmarka er penbart i altfor liten opplsning og fungerer bedre som planleggingskart enn orienterings- og turkart, s vi gikk ikke mange kilometerne fr GPS p telefonen ble tatt i bruk. Turens store ml var f fyr p et bl og grille plser, og turlypa s omtrent slik ut: Brekke ? Lkeberget - Hammeren ? Skjersjen og samme veien tilbake.



Iveren kan ingen si noe p, og ved Skjersjen ble det samlet inn bde never og nrved (tror jeg). Vi bygget slik vi har ftt beskjed om at en m bygge bl p vinteren, og jukset til og med litt med papir. Luft til flammene, masse fyrstikker og huff og pust. Ilden uteble. Vi flyttet litt p tennveden (som penbart ikke var den beste tennveden), litt mer papir. Huff og pust. Fortsatt ingen ild. Etter drye 30 minutter var det hevet over enhvertvil at det ble safarikjeks og kakao til lunsj, og at plsene ble liggende i sekken.

Jeg rundet av lunsjen med et litt oppgitt turjente my ass og vi startet p returen. Etter seks timer ute i marka var det rimelig digg med take away-middag og Gift ved frste blikk p opptak.

Jeg gir ikke opp alts. Jeg lover. Hvem kan vel holde seg unna skog, sn, bl-vr, natur og latterkramper over et iskaldt bl?


Vil du lese mer av meg? Flg meg gjerne p Facebookfor f innlegg rett inn i feeden. Vil du se flere hverdagsglimt er det kjempelurt flge meg p Instagram. Vr forberedt p dachse-spam og annet fjas!

Glem likestilling og forgud din ballelse mann

Jeg hadde store planer om starte blogg-ret med tidenes kline-story, men takket vre et innlegg som oppfordrer kvinner til ta avstand fra likestilling for f forholdet til varekickstarter jeg 2016 med tre p meg feministskjortaog rdstrmpene.

Budskapet er at det ta avstand fra likestilling vil hjelpe deg lande drmmemannen, og sikre at forholdet varer. Jeg har ingen bedre akutt reaksjon enn at dette er det ypperste av all bullshit jeg har lest nr det kommer til dating p veldig, veldig lenge. Iflge forfatterne bak innlegget nsker de fleste kvinner fortsatt ha hovedansvaret for hjemmet, vre den som er tilstede for barna kontra satse p karriere, en mann som fr dem til fle seg som en prinsesse samt fle seg sm og tatt vare p.

Mannen p sin side nsker visstnok blant annet bli beundret og satt pris p, en kvinne som er feminin og fr hjemmet til fles som et hjem og en kvinne som lar seg behandle som en kvinne og som fr mannen til fle at han tilbyr trygghet. Samtidig nsker visst menn en kvinne som er selvstendig, sterk og trygg p seg selv uten at hun ser ut som en mann for bevise det.I innlegget trekkes det meget omtalte "omsorgsgenet" frem. I fullt alvor; menn og kvinner har da like stor evne til fle og utvise omsorg, og ser virkelig selvstendige og sterkekvinner ut som menn?

De folka her tar alts22000 kroner og oppover for hjelpe folk ut av singellivet. 22000 er jo en liten pris for finne en mann du kan forgude, gi opp karrieren og stelle hjemme for, eller hva?

Og om ikke dette tok kaka s har alts disse folka skrevet et, om mulig enda dummere, innlegg til menn! I flge Ane har norske menn ikke bare for hye tanker om seg selv, de er ogs uhflige og har en personlighet hun ikke ville tatt i med tang engang. Videre beskriver hun datingselskapet sitt som et sted en kan treffe oppegende mennesker som har det bra med seg selv, og som har selvinnsikt som gir grunnlag for en fremtidig relasjon. Rett og slett et sted hvor hennes kunder kan slippe alt det tullet der ute.

Menn bes om finne frem ballene sine og ta litt ansvar. Menn er, hvis man skal tro p det som str i innlegget, blitt til sm hundevalper fulle av drama, bitterhet og negativitet. Jeg vet ikke hva slags menn de folka her har mtt, men jeg har sjelden mtt en mann jeg kan beskrive p den mten. Joda, jeg har mtt min del drittsekker, men at menn uten baller som styres av drama og bitterhet er den nye norske mannen? Sorry mac, den kjper jeg ikke. Jeg kjenner rett og slett for mange bra, prinsippfaste menn med ypperlige verdier til tro p noe av dette rlet.

For oppsummere s skal jeg, for holde p en mann, alts ha hovedansvar for hjemmet, ofre karriere til fordel for barna (slik at han kan jobbe masse), fle meg som en jvla prinsesse og attptil like fle meg liten? Er dette virkelig noe de fleste nsker? Det nekter jeg tro! rlig talt; er ikke prinsessedrmmen noe de fleste vokser fra seg fr de nr skolealder? Personlig var jeg mer opptatt av bli Batman nr jeg ble stor enn prinsesse.

I innlegget tilegnet norske menn hudlettes menn som har for hye tanker om seg selv, men p den andre siden skal alts vi jenter vise vr mann at vi forguder ham. Det eneste som ingen br ta i med tang, Ane (og partner Linn - fint navn btw), er det utdaterte forbanna tullet dere selger for en vanvittig sum med penger. Jeg hper virkelig ingen kjper dette pisset!

Som en venn av meg skrev kan det virke som om norske menn nsker seg en undertrykt au pair og ikke en likestilt kjreste og partner. Kan virkelig menns maskulinitet kun bekreftes gjennom gjennom en kvinnes femininet og underdanighet?

Denne dama er jo helt p viddene, og noe av det verste er at de fr masse reklame av dette.Selv om det virker som et mareritt for oss, er det sikkert noen damer som nsker seg tilbake til 50-tallet og noen menn som vil ha seg en husmor. Jeg p min sideville ikke overlatt administrasjonen av datinglivet mitt til dette firmaet og disse dameneom jeg s fikk betalt for det.

Jeg foretrekker bli kalt rdstrmpe med negativt fortegn fremfor bli fortalt at veien ut av singeltilvrelsen er forgude en mann som ser meg som en liten prinsesse any day!

Feminism. The radical notion that woman are people.

Du er hjertelig velkommen til flge meg p Instagram for hverdagsglimt og annet fjas.

Flg meg p Facebook for f innlegg rett inn i feeden!

Les gjerne mine tidligere innlegg om blant annet seksuell trakassering og likestillingher og her.





Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!