Gratulerer med dagen, morfar

I dag er det morfars bursdag. Min, fine og rare morfar som smilte så stort at øynene ble som små streker. Morfar som var en så stillferdig, varm og nydelig mann - med et gigantisk hjerte og råkul humor. Fader som jeg savner deg! Hadde jeg trodd på et liv etter døden hadde jeg vært hundre prosent sikker på at du hadde vært i full gang med å lage- og skyte med pil og bue, du hadde lært bort alt du kan om astronomi til alle som ville lytte - og du hadde mest sannsynlig vært godt over halvveis med å bygge en katamaran i hagen.

Takk morfar, for alt du var. Gratulerer med dagen. 

Takk for alle de små tingene du gjorde mens jeg kjente deg, og takk for de gigantiske tingene du gjorde lenge før jeg ble født. 

Takk for at du alltid bygde ting som søsteren min konstruerte. For at du lærte oss om fugler, dyr og planter. For at du fortsatte å fortelle om alt dette på tross av at jeg sjelden hadde ro i rumpa til å høre på. Der var nok søsteren min og du en bedre match. Takk for at du laget bur (som var som en liten tomannsbolig-villa) til hetterottene våre Chailo og Amira da vi omsider forstod at de ikke var av samme kjønn, og dermed avverget flere små, uplanlagte hetterotte-kull. 

Takk for at du og tvillingbroren din Thore, da dere var studenter, flyktet inn i Vestmarka før tyskerne fikk klørne i dere. Tenk at dere to, for hånd, bygde en hytte i Ramsåsen og gjemte dere der for å ikke måtte kjempe for tyskerne da de huket inn mannlige studenter! Tenk at dere, mens dere var der, takket ja til å bli med i Milorgs lokallag D13.

Takk for at dere, sammen med deres søster Eva og hennes mann Terje Diesen, deltok i så mye viktig arbeid! Takk for dere var med på å lage flyktninger-ruten som ble døpt "Timianruta" og hjalp over 250 mennesker som måtte flykte fra tyskerne (motstandsfolk, jøder etc). Takk for den effektive kurervirksomheten dere fikk i gang langs ruta, og for at dere smuglet våpen, ammunisjon, dynamitt med mer tilbake til Norge og motstandskampen. Takk for at dere bar gummibåten og andre sentrale ting som Roy Nilsen og Max Manus brukte til å sprenge DS Donau over grensa. Takk! 

Takk for at du alltid smilte og for at du alltid hadde glimt i øyet. 

Takk for at du alltid "lot deg lure" av den motbydelige bomben av en marsipankule som vi laget til deg hver jul da vi var små. Sirlig trillet med alle typer krydder inni. 

Takk for den du var for mamma og søsknene hennes. Det var alltid så fint å se henne med deg. 

Takk for alle eventyrene fra ditt og mormors eventyrlige liv. Indonesia, Ghana og slanger i bånd. Takk for alt mamma, tanter og onkler fikk oppleve og deretter fortelle oss barna om. Takk for den gangen jeg så deg rufse mormor i håret og kalle henne skrulling. Hun var litt skrulling, men vet du hva? Det var heldigvis du også, og dere var skikkelige fine sammen.

Takk for at alt du ønsket deg til hver eneste jul var en syvende sans, og at du alltid var skikkelig vanskelig å finne en gave til. Du hadde jo alt!

Takk for at du, nytteløst, prøvde å lære meg prosentregning. 

Takk for alle rundene med After Eight, for at vi alltid fikk lov å blande to forskjellige brussorter, for stjernekikking og astronomi-prat. Takk for at du aldri hadde vanlige leker å vise oss, men rare små snurrebasser, spill og treklosser. 

Takk for at du aldri var som andre morfarfarer. Du var helt, helt spesiell. 

Det siste du sa til meg, den siste gangen vi møttes, var "jeg skal oppføre meg pent!" og "take it easy, but take it!" Noe i meg skjønte at det var siste gang jeg så deg, og det var akkurat sånn jeg ville huske deg. Med glimt i øyet og lattermild stemme. Jeg skal oppføre meg pent. Og jeg skal take it easy, but I will most definitely take it. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits