Oh, Manchester.

Så skjer det igjen. Et umenneskelig angrep, denne gangen på barn og unge som minutter før danset til sin favorittartist. 

Manchester Arena, mandag kveld. Konserten med Ariana Grande går mot slutten, og publikum trekker ut av arenaen. I korte videosnutter kan du høre glade stemmer, før de brytes av et dempet smell. Stemmene endres til å bli lysere, reddere, spørrende. Hva skjer? Hva var det smellet? Deretter skrik, kaos og sårede som bæres i sikkerhet. 

Minst 22 mennesker er drept og 59 er fraktet til sykehus etter det politiet raskt kategoriserer som et terrorangrep (kilde: NRK). I løpet av morgenen har det dukket opp en video på sosiale medier, der en mann som hevder å stå bak angrepet i Manchester hyller IS. Mannen har et skjerf foran ansiktet, sitter foran et svart IS-flagg og viser deretter opp en plakat med teksten «Manchester 22.5.2017». Det er viktig å merke seg at britisk politi bekrefter at det var en selvmordsbomber som sto bak angrepet, men at de samtidig advarer mot spekulasjoner. Kilde: Nettavisen

Foto: Joel Goodman/LNP/Rex/Shutterstock (NTB scanpix)

Som vi kunne se umiddelbart etter angrepet i Stockholm løfter menneskene seg opp fra frykten - og hjelper hverandre. Taxi-sjåfører tilbyr gratis turer for å sikre at folk kommer seg trygt hjem, lokale hoteller tilbyr en trygg havn for barn og familier, naboer åpner sine hjem og tilbyr sofaer og senger til de som ikke kommer seg hjem.

Jeg prøver å skrive om dette. Om det fine som kommer frem i mennesker når tragedier treffer, men jeg har ikke ord. Jeg, som alltid har ord, sitter bare og rister på hodet. Ringer kusinen min som ikke bor langt fra Manchester. Det er ikke mange ordene som veksles. 

Jeg prøver å gjenta til meg selv at vi vet ikke sikkert hva som har skjedd, det er antakelser og spekulasjoner - og lite fakta. Vi vet ikke nok til å slå hardt i bordet - enda. Men det vi vet er at mennesker er omkommet. Drept. Mange mennesker. Unge mennesker. Vi vet at enda flere er skadd, og vi vet at enda et lokalsamfunn retter seg opp i ryggen - og strekker ut en hånd til de som trenger det. Samtidig lykkes terrorister i å spre frykt og hat. Det vet vi. 

Vi vet at det å bevisst utføre handlinger som rammer barn og unge på denne måten, det er faen meg det nedrigste av nedrige. Vi vet også at, uansett hva som skjer, så står vi sterkere sammen. Enda så jævla vanskelig det kan være når ting som dette skjer - igjen og igjen. 


Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits