"Når skal du få barn?"

kommentarer

God mandag! 

Denne rundens tema på SnapKollektivet​ er "familie", og i går gjorde jeg meg noen utrolig viktige, og triste erfaringer. Jeg valgte å bruke min dag til å snakke om det å være i tredve-åra, singel og barnløs. Det ble en åpen, ærlig og sårbar story og responsen fra følgere var overveldende.

Vi får alltid endel meldinger underveis, men i går ramlet det inn mange meldinger fra jenter i alderen 17-49 (oppgitt alder fra følgere). Det gjennomgående var beretninger om den smerten som mange føler med hensyn til forventninger utenfra om å få barn. Både om man ikke vil, ikke kan eller rett og slett ikke har møtt "den rette" enda.

Dette er en hverdag jeg deler med mange, noe også tilbakemeldingen i går viste. Det kan være vondt, trist og vanskelig å savne noe(n) man aldri har hatt eller møtt, og det kan oppleves som sårt å se at de rundt deg liksom får til det du ikke har fått til. De gifter seg. Får barn. Søndager i akebakken og trøtte kropper i fanget på kveldstid. Finnes det egentlig noe bedre enn det? Å kjenne at en liten kropp er så trygg på deg at søvnen tar overhånd der og da? Når jeg får gleden av å ha kvelder som dette, med barn av venner og familie, da smelter jeg. Da verker det i hele kroppen, og jeg overveldes av både lykke og savn. 

Hele min snapchat-story ligger ute til kl 12:15 (mandag) - søk opp SnapKollektivet på Snapchat. 

For min del er barn både et fint, og et sårt tema. Jeg har alltid følt at jeg vil ha barn. At jeg vil være mamma - men jeg mener også at det å få barn ikke er en menneskerett. Jeg vil ha barn, men ikke for enhver pris. I de langvarige forholdene jeg har vært i har jeg kjent at det ikke er her jeg skal være. Det er ikke her jeg skal bli. Det er ikke med ham jeg vil ha barn. Det er ikke her min familie skal være. Det ser jeg på som et fornuftig valg - og unngå å få barn i forhold man ikke ser for seg at vil vare. Baksiden er jo at jeg nå er oppi 30-årene, og ikke har den familien jeg har sett for meg og ønsket meg. 

Barn er en privatsak

Dette med barn er en privatsak, og jeg skulle ønske det kunne være litt mindre vanlig å stille spørsmål som "når skal du få barn, da?" Et annens valg om barn/ikke barn er ikke "alle manns eie"? Hvorfor er det allment ok å spørre om disse tingene? Er jeg alene om å syns at disse spørsmålene er invaderende? 

Husk. Du vet ingenting om hva den personene du spør har gått gjennom, eller går gjennom. Du vet ikke om den som står foran deg nettopp har avsluttet prøverørsbehandling nummer 4 med negativ graviditetstest. Du vet ikke om den som står foran deg engang vil ha barn, og om den personen er ordentlig dritt lei av å måtte rettferdiggjøre dette valget til det kjedsommelige. Du aner ikke om den personen som står foran deg nettopp har gått gjennom en spontanabort. Kanskje en frivillig og selvvalgt abort? Kanskje personen er i prosess med å gå fra sin partner fordi de ikke ønsker det samme? Hva om den personen nettopp har fått vite fra sin lege at det vil by på utfordringer å bli gravid? Du aner ikke. Du har ikke peiling. Så ikke spør. 

 

👆🏼👆🏼👆🏼 [@snapkollektivet @rimfrostco]

Et innlegg delt av Linn ✌️🙅 (@liwro)

Hvis du virkelig lurer, og du virkelig bryr deg, så spør på en måte som man spør om private ting på. Privat. Ydmykt. Forsiktig. Nysgjerrig. Ikke litt sånn halvveis fleipete i et familieselskap, i en vennemiddag eller på trikken. Ikke blunk og si "jaså ja, når er deres tur da?" eller "hoi hoi, klokka tikker!". Hva skal man egentlig svare på det? Om man er 33 år, singel og barnløs? Skal man slå blikket ned og si "nei, ja.. Jeg vet ikke. Det er litt kjipt å snakke om egentlig. Jeg er har liksom ikke møtt noen som jeg kan dele det der med enda.. Så. Kremt.". Skal man fleipe tilbake og skråle "ja nå skrumper snart eggstokkene mine inn, si!" 

"Ja nå skrumper snart eggstokkene mine inn, si!" 

Å måtte svare på spørsmål som dette er ikke bare sårt, det bidrar også til å øke følelsen av at man har mislykkes. At man ikke klarer å møte ytre forventninger om å stifte familie, få barn, ha rekkehus og alt det der. Det er ikke som det finnes en kjæreste- og baby-butikk der man kan gå på shopping fordi noen minner deg på at tiden går. Ups liksom, takk for påminnelsen - det der hadde jeg helt glemt!

Noen ganger har livet blitt annerledes enn man så for seg, og noen ganger så kommer ting senere enn man trodde det skulle komme. Noen ganger kommer det ikke i det hele tatt. Kan vi ikke være enig om at dette må få gå sin gang, privat og trygt, og ikke pushes på utenfra? 

Takk.


Finn oss på Snapchat ved å søke opp "SnapKollektivet"

Hele min snapchat-story ligger ute til kl 12:15 (mandag). 

Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg gjerne på Twitter og på Instagram.



 

 


 


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits