2016, jeg slår opp

kommentarer

Det er 5 dager igjen av 2016. Fra å grue meg til jul til å grue meg til nyttår, og tiden raser for fort samtidig som at den står helt, helt musestille. Jeg er kvalm, svimmel, kokvarm og livredd. Pappa synger Angie, og jeg klarer som vanlig ikke å få fyr på peisen.

Det er 4 dager igjen av 2016, og jeg loller så høyt jeg kan. Hva annet kan jeg gjøre, si. Listen med 2017-planene er under produksjon, og øverst står det: Snakk mer. Skriv mer. Gjør ferdig prosjektet. Grin litt mindre. Eller mer. Alt ettersom.

Det er 3 dager igjen av 2016, og jeg holder maska. Jeg skriver og skriver - både på 2017-listen og andre steder. Punktet "skriv mer" kan muligens erstattes med "tørre å la flere lese." Jeg veit ikke ass. Men jeg holder i det minste maska.

Det er 2 dager igjen av 2016, og jeg hyler. Ikke sånn at noen hører det så klart, jeg er tross alt ikke rape gal. Alle rundt meg ser opp, og frem - jeg ser litt ned, men mest til siden. 2017-listen redigeres (igjen & igjen), og tar sakte men sikkert form. Skrive. Lese. Vise frem. Snakke. Drikke chai latte. Begynne på kickboxing. Gå på konserter alene. Sove. Sove. Sove.

Det er 1 dag igjen av 2016, og i går holdt jeg på å bli kvalt til døde av 1/4 baconpølse. Jeg har vondt i hjertet, i sjelen og halsen - og jeg tror det er på tide å si ordene som har ligget på vent lenge nok. 

The famous last words. 

2016, jeg slår opp.


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits