Hvem har skylda for utroskap?

2016 går mot slutten, og i den anledning har jeg tatt en liten titt på tallene for året som har gått. Hvilke innlegg var mest populære? Mest lest? Mest delt? På tredje plass over Kommentarfeltets mest leste innlegg i 2016 er innlegget Romjul og voldskampanjer

På andre plass finner vi innlegget Kjære brudgom som oppførte deg som et svin i helgen. Dette innlegget vakte sterke reaksjoner, engasjement og tilbakemeldinger, og det er liten tvil om at temaet utroskap engasjerer. I kjølvannet av innlegget havnet jeg i flere debatter omkring temaet «hvem har egentlig ansvaret her?» 

La oss ta eksempelet med brudgommen. Det ble av flere argumentert for at også jenter er utro (uten at jeg noen sinne har sagt det motsatte), og at jentene som ligger med opptatte menn er like ille. Jeg blir mer nysgjerrig på problemstillingen «hvem er ansvarlig», og litt mindre interessert i diskusjonen om menn eller kvinner er verst. 


Hvem har ansvaret?

Se for deg dette (og dette er kun ett gitt eksempel, ikke et fasitbilde):

To venner i tredve-årene er på byen. Den ene parten er singel, den andre har samboer. De to har kjent hverandre lenge, og de har tidligere hatt sex med ujevne mellomrom. De har tidligere hatt et nært vennskap, og har alltid hatt en god og flørtende tone. Den single parten kjenner ikke den andres samboer, og de to er ikke lenger omgangsvenner.

Denne kvelden går det litt over stokk og stein. De drikker og mimrer i takt, og tonen er i overkant god.

«Husker du den gangen da vi?»

«Tenk om jeg hadde turt å fortelle deg hva jeg følte?»

Etter hvert blir kontakten mer intens. En hånd i nakken. Lavere stemmer slik at lepper må nærmere de lyttende ørene.

De to drar fra resten av gjengen. Små-kysser litt i et smug. Fniser og erkjenner at dette ikke er ok, men. Det ultimate men-et. Hopper i en taxi. Hjem til en av dem. Etter at de har hatt sex er begge veldig stille. Parten med samboer begynner umiddelbart å messe om at «dette må forbli mellom oss», hvorpå den andre parten serverer et «ikke kom til meg med angsten din, dette var vi begge med på».

I 2010 publiserte en gruppe forskere for seg resultatet fra 31 tidligere studier på utroskap i tidsskriftet Personality & Individual Differences.

De 31 studiene viser tilsynelatende at et sted mellom hver fjerde eller femte gifte person har vært utro mot den personen de er gift med, men at dette også avhenger hvordan «utroskap» defineres.

Hvem skal sitte med skyldfølelsen?

Dagen etter våkner de begge med klump i magen. For den parten som har samboer er saken klar. Utroskapen er et faktum. Feilen er ufravikelig. Men hva med den parten som er singel? 

De snakker sammen på telefonen og uttrykker bekymring og dårlig samvittighet. Parten med samboer forsikrer om at feilen helt åpenbart er på dennes banehalvdel, og at den andre parten ikke har gjort noe galt. Avtaler at de skal spleise på nød-prevensjon og legger på. 

Den single partens reaksjon preges av usikkerhet. Uten å ha noen som helst forpliktelser overfor den andres kverner den dårlige samvittigheten rundt i magen. Hvorfor? Det er vel ingen andres ansvar at noen er trofast mot sin partner, enn en selv? Hvorfor kjennes det som om den single har gått på en kjempesmell? Hvem har denne parten vært utro mot? Svaret er ingen. I saker som dette er dårlig samvittighet på vegne av den som har vært utro bortkastet tid og energi. Bruk heller hodet til noe mer produktivt. 

En ting er å gå på akkord med egne verdier og prinsipper, og dette skal man selvsagt få marinere seg litt i. Men da får den dårlige samvittigheten være på vegne av en selv, og ens egen svekkede dømmekraft i gjerningsøyeblikket - ikke på vegne av at annet samtykkende voksent menneske. En ting er å ligge med en som er i et forhold. En som er opptatt, og som har en familie der hjemme. Men å ta ansvar for andres utroskap? Nei, ærlig talt. Det trengs riktignok two to tango - men her har kun en av partene dansa utroskaps-tango. 

Når det gjelder den som har vært utro så har personen to valg: gå fra samboeren eller holde kjeft om det for alltid. Hvis personen velger å bli gjelder det samme også her: dårlig samvittighet er bortkastet. Vil ikke det å fortelle bli det samme som å påføre den andre smerte, kun for å lette på egen samvittighet? Dette er i så fall helt unødvendig, og ganske egoistisk. Bruk heller oppmerksomheten din på å forbedre forholdet eller noe annet konstruktivt (som å slutte å ligge med andre enn den du er samme med).

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits