Folk er klin kokos når jula nærmer seg - først meg, så meg og så meg igjen.

kommentarer

Kjære butikkansatt - hold ut! 

I dag, lille julaften 2016, er det viktig at du trekker pusten. Jeg har noe å fortelle deg - men først skal jeg si noen ord til en annen gruppe: 

Det handlende folk. Kundene. Til dere har jeg bare en eneste ting å si: 

TA DERE SAMMEN! 

Velkommen til Kommentarfeltets julespesial #6.

 

Jeg var i går en kjapp tur innom Kremmerhuset på Byporten, der min søster jobber. Jeg var også innom vinmonopolet, en Rimi-butikk og forrige dagen en Sport1-sjappe. Nå har jeg tonet ned jula kraftig i år, og har følgelig tilbragt minimalt med tid i butikker, men det som foregår der inne ( i det som tidvis kan føles som helvetes forgård) er til å skjemmes over. 

Les Kommentarfeltets julespesial #3 - Aleppo brenner. 

På grunn av eget julestress har folk en åpenbar tendens til å ikke tenke lenger enn sin egen nese, og sprer med dette sin del av det som på godt norsk kan kalles julehelvete. Jeg spurte noen butikkansatte om hvordan folk oppfører seg i førjulstiden, og de kunne fortelle at folk gjerne glemmer generell folkeskikk, som så si hei, takk og hadet. Den dominerende innstillingen synes å være "først meg, så meg og så meg igjen", og det å avbryte en butikkansatt som allerede er igang med å hjelpe en annen kunde er visst helt normalt. Det å spørre om hjelp er en utdødd skikk, og det nye er visst å rope "JEG SKAL HA!". Den som står i kassa rekker knapt å fullføre setningen "vil du ha kvitteringen" før neste kunde har presset seg frem. 

Jeg vet jo at folk blir klin kokos når jula nærmer seg, men ærlig talt folkens. Litt høflighet, folkeskikk, tålmodighet og raushet hadde gjort seg, eller? Dere vet at de som jobber i disse butikkene også er folk? At de også har ting de skal rekke å gjøre før jul, men som de haster med å få gjort i den lunsjpausen de ikke rekker å ta fordi du er sent ute med alt du må gjøre? Du vet at mange av disse også har barn, familier som skal ha sprø svor på julaften, hus som skal vaskes, trær som skal pyntes og gaver som skal kjøpes? Du vet at det ikke er en stakkars deltidsansatt på Kremmerhuset sin feil at du ikke har fått kjøpt inn alt du trenger, og derfor svetter rundt i den ellevte time?

Allikevel står de der, smilende, varme i blikket, med pepperkaker på disken og ønsker deg en god jul. Er det så forbanna mye å forlange at du senker tempoet noe? Ser dem i øynene og sier god jul tilbake? At du ikke blir forbanna på hverken andre kunder eller butikkansatte for de kaotiske tilstandene, men at du heller slipper frem en ekstra hastende person? Det er heller ikke min feil, som kunde i samme tid som deg, at du er stressa og sur. Ikke dytt meg, ikke stønn oppgitt, ikke se stygt på meg med himlende øyne. Bare ikke gjør det, ok? Og om du allikevel ender med å gjøre akkurat disse tingene - vet du hva du vil få i retur? Du vil få et smil, at jeg flytter meg for deg, at jeg gir deg min plass i køen, at jeg smiler og sier "det går fint, bare gå foran du" - så vil jeg håpe at det forplanter seg, og at du smiler til den nesten som kræsjer inn i deg med handlevognen sin og glemmer å si unnskyld. 

Til dere som ser at butikkansatte også er mennesker, og som er ekstra hyggelige i disse dager: dere er fine folk, ass. 

Så tilbake til dere butikkansatte: Takk. Pust. Og GOD JUL! 

Slenger med et bilde av jule-dachsen - i raushetens navn. 


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits