Jeg glemmer aldri da han brukte knyttneven for første gang

Han: Jeg ser alltid for meg at de som er i voldelige forhold er usikre "svake" jenter. Ikke selvstendige og sterke.

Jeg: Mhm. Hvordan vil du beskrive meg da? 

Han: Jeg ser deg som en samfunnsengasjert dame som ikke lar deg pille på nesa. Det er helt utenkelig at du skulle havne i et forhold med vold.

Meg: Det er noe jeg må fortelle deg. 

I dag, 25.november, er det FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner.

//Deler av dette innlegget er publisert i eldre innlegg. 

Jeg husker at han hadde skoen godt plassert over kinnet mitt. Det var en type dress-sko, og sålen var glatt og hard. Jeg husker at sandkornene mot det andre kinnet fikk meg til å tenke at det var på tide å støvsuge gangen. Jeg husker at jeg ikke gjorde noe særlig motstand, og at jeg tenkte at han snart var lei. Jeg husker at jeg var redd for at naboen skulle gå forbi og se oss gjennom vinduet. Jeg husker at jeg tenkte "hvorfor er det ingen som ringer politiet?"

Jeg kommer aldri til å glemme følelsen jeg hadde i kroppen da jeg meldte avbud til julebord fordi jeg hadde fått omgangssyken. At jeg stakk fingeren i halsen for at han skulle høre at jeg kastet opp, for at ikke engang han skulle forstå at jeg droppet festen jeg hadde gledet meg til så lenge, utelukkende for å slippe konfliktene. For meg var det en tap tap-situasjon. Dra på festen og stå til livet i dritt i dage- kanskje ukevis, eller bli hjemme og da bli beskyldt for å ikke tørre å dra fordi jeg skjulte noe.

Jeg kommer aldri til å glemme at jeg gjemte meg bak en busk, så vennene mine som kanskje så etter oss ut av vinduet etter at vi forlot festen, ikke skulle se hva som skjedde. Jeg husker at han gikk sakte forbi busken og hveste. Hore. Løgner. Jeg husker at han tok meg igjen litt lenger opp i veien, og at han brukte knyttneven for første gang. Jeg husker at jeg spurte helt rolig om vi bare kunne dra hjem å legge oss. Vær så snill. 

Jeg kommer aldri til å glemme beskyldninger om flørting, kjeft for at kjolen var for kort og stram, at jeg ba om å bli sjekket opp og de vanlige beskyldningene om at jeg lå med kollegene mine. Særlig sjefen min ble ansett som en stor trussel. Den samme sjefen som satte øynene i meg og spurte med myk, men samtidig hard stemme om jeg virkelig hadde brukket de ribbeina ved å falle på isen. 

Jeg kommer aldri til å glemme da bussjåføren på nattbussen hjem fra Drammen den gangen spurte meg om det gikk fint. At jeg hørte hvor unaturlig lys stemmen min var da jeg svarte "jada, vi er bare litt uenige". Jeg kommer aldri til å glemme det harde grepet han hadde om låret mitt hele bussturen, og at han forlot meg alene da vi gikk av bussen i Oslo. 

Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av å si unnskyld for noe jeg ikke hadde gjort, bare for å slippe krigen. Hvordan han ble sort i øynene da sangen til den popgruppa som tilfeldigvis har et medlem jeg datet en gang for lenge siden kom på radioen.

Jeg kommer aldri til å glemme følelsen jeg hadde da jeg kom med utallige unnskyldninger til venner for å forklare hvorfor han hadde kjørt fra meg på hyttetur. For tredje gang, i fylla, mens jeg satt igjen på en hytte med venner som ikke forstod hvorfor han var blitt så sint på meg. Jeg forstod ikke jeg heller men forklarte det med at han var sliten på grunn av jobb, og at jeg hadde provosert ham unødvendig. Der satt jeg, med skrubbsår på knærne etter at han hadde dyttet meg ned i en grøft, og unnskyldte ham.

Jeg kommer aldri til å glemme skammen. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av å føle meg absolutt null verdt.

Jeg så også for meg at "folk som meg" aldri havner i forhold som dette. Sånne "som meg" lar seg ikke pille på nesa, og vi sier tydelig ifra når vi er vitne til urett. Sånne "som meg" ikke finner seg i dritt, eller hva? Jeg tok feil, men jeg har lært nå. Jeg har lært at ting ikke alltid er sånn det ser ut på utsiden, og jeg har lært at det er viktig å fortelle noen om hvordan ting er på innsiden. 


Fra FN-sambandet:

35 prosent av alle kvinner vil i løpet av livet oppleve vold. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Vold kan ramme alle kvinner, uansett etnisk opprinnelse, sosial bakgrunn eller status.

den Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner skal rette søkelys mot vold mot kvinner som et globalt problem, som finner sted i alle samfunn og kulturer.

Vold mot kvinner er aldri noen privatsak, men et samfunnsproblem som rammer millioner av kvinner og setter utvikling av alle samfunn tilbake. 

FNs nye bærekraftsmål nummer 5 vil utrydde all diskriminering av, og vold mot, kvinner innen 2030. 

FAKTA OM VOLD MOT KVINNER:

  • 35 prosent av alle kvinner i verden vil oppleve vold. I noen områder er det imidlertid så mange som 7 av 10 kvinner.
  • Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt
  • Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år
  • 250 millioner av dagens kvinner ble giftet bort før de fylte 15 år
  • 200 millioner av dagens kvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse

Følg meg på Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits