Sexsomnia er et reelt fenomen

I kveld kan vi lese i Nettavisen at svenske Ekot har presentert sin granskning av 18 voldtektstilfeller i Sverige mellom 2010 og 2016, hvor diagnosen sexsomnia har blitt brukt som forsvar. Av de 18 tiltalte mennene ble 10 frikjent. I fem av disse sakene begrunnes frikjennelsen utelukkende med at den tiltalte kan ha begått overgrepet i søvne. Du leste riktig. Den tiltalte ble ikke dømt for voldtekt, på bakgrunn av at h*n påstod at h*n sov mens h*n begikk overgrepet. 

En av sakene Ekot har gransket omhandler en sak der en 13 år gammel jente ble gravid, hvor en 50 år gammel mann viste seg å være far til barnet. 

Mannen ble mistenkt for voldtekt, men ble frikjent i fordi det ikke kunne bevises at mannen var våken da overgrepet ble begått.

Ifølge Carlos H. Schenk, professor i psykiatri ved Universitetet i Minnesota, passer ikke mannen inn under profilen for sexsomnia. Han forteller videre at det vanligste for de som lider av sexsomnia er å onanere, og ikke å ha sex med fremmede mennesker i søvne. 

Foto: Colourbox/Illustrasjon

Min umiddelbare tanke er at tiltalte i overgrepssaker allerede frikjennes dersom offeret angivelig og tilsynelatende har vist et snev av delaktighet i forkant/underveis.

Hvis voldtektsofferet har gått i en av disse fellene, blir tiltalte etter all sannsynlighet frikjent:

Tiltalte frikjennes om offeret har en forhistorie der h*n har likt å ha sex. Tiltalte frikjennes om offeret har drukket/ruset seg. Tiltalte frikjennes om offeret har flørtet. Tiltalte frikjennes om offeret ikke sa nei tydelig nok. Tiltalte frikjennes om offeret sa nei på en flørtende måte. Tiltalte frikjennes til og med etter å ha tilstått gjentatte voldtekter, med den begrunnelsen at det ikke kan bevises at offeret sov. Tiltalte kan erkjenne voldtekten, og bli dømt, men retten vil fortsatt være opptatt av offerets oppførsel i forkant av overgrepet. Tiltalte kan tross alt ha hatt et «berettiget håp om at det kunne bli sex mellom dem». 

Nå kan vi også applaudere rettssystemet for at tiltalte blir frikjent fordi de ikke kan være ansvarlig for å gjennomføre en voldtekt i søvne. Da var ikke delaktighet så farlig, hva?

Forstå meg rett. Sexsomnia er et reelt fenomen. Lidelsen faller innunder paraplybetegnelser parasomnier, som er en samlebetegnelse for uønskede opplevelser eller motoriske fenomener som skjer under innsovning, i løpet av søvnperioden eller i forbindelse med oppvåkning fra søvn (kilde: Tidsskriftet for den norske legeforeningen). 

I samme artikkel som vist til ovenfor presiseres det at det i dag er enighet om at voldelige og seksuelle handlinger kan forekomme under søvn. Forekommer dette vil personen, i i juridisk forstand, ikke være strafferettslig ansvarlig. I en undersøkelse blant 5 000 voksne var prevalensen av voldelig atferd under søvn på 2,1 % (kilde: Ohayon MM, Caulet M, Priest RG. Violent behavior during sleep. J Clin Psychiatry i Tidsskriftet for den norske legeforeningen). 

Ifølge Ekots undersøkelser har det svenske rettsvesenet konkludert med at det er plausibelt å tro at ikke mindre enn 55,5 % (10 av 18) av de tiltalte mennene tilhører gruppen av mennesker som begår voldelige overgrep i søvne. Det er et stort gap mellom 2,1 % og 55,5 %. Jeg undrer på hvordan i alle dager vi kan rasjonalisere oss frem til å fylle dette gapet med frifinnelser? 

Det er sjelden nødvendig med medikamentell behandling av sexsomnia, men i de tilfellene hvor plagene er alvorlige eller det er tegn til kriminell eller skadelig atferd, bør medikamenter vurderes (kilde: Tidsskriftet for den norske legeforeningen). 

Dersom retten fastslår at en person tiltalt for voldtekt lider av sexsomnia forventer jeg også at nødvendige allmennpreventive hensyn tas.

Nå som alvorlige søvnforstyrrelser har vist seg å være så utbredt (ifølge tallene presentert av Ekot enda mer utbredt enn forskningen tilsier) blant voldtekts-tiltalte forventer jeg også en økning i antallet som dømmes til tvungen behandling og medisinering. 

Med de tallene som presenteres virker det utvilsomt som om det er behov for mer forskning rundt dette, slik at fagkyndige faktisk har kompetanse til å diagnostisere de som lider av sykdommen.

De voldtar i søvne. Vi må beskyttes mot dem.

De som er klar over at de har denne sykdommen har også et ansvar for å beskytte andre mot seg selv. Se for deg varulv-filmer hvor personen som blir til en ulv låser seg selv inne før fullmåne. På samme måte bør en som lider av sexsomnia sørge for at en ikke setter seg selv i en situasjon hvor overgrep i søvne kan skje. Med det i tankene er det er fint med fokus på dette. Da kan de få som faktisk lider av det få vite at det finnes behandling og hjelp.

At sexsomnia på den andre siden brukes som forsvar mot voldtekt i så stor grad som Ekot viser? Nei.

Det at det ikke kan bevises at gjerningspersonen var våken i gjerningsøyeblikket kan ikke alene så nok tvil til at en voldtektsforbryter frifinnes. Det holder ikke, på samme måte som de andre begrunnelsen som vi stadig leser om i media ikke holder. 

Jeg forsto ikke at hun var bevisstløs.

Jeg forsto ikke at hun sov.

Hun gjorde ikke motstand.

Hun kjempet ikke imot.

Jeg sov. 

Nei. Bare nei! 


Takk for at du leste innlegget mitt.

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Kommentarer som oppfordrer til vold eller på andre måter bryter norsk lov vil bli rapportert og politianmeldelse vil bli vurdert. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits