Mr. Tagger-writer-grafittiman - du er ikke et rasshøl

Kjære deg som jeg ikke aner hva heter. I går kalte jeg deg patetisk og historieløs

Innlegget handlet tagging/tusjing (jeg er ikke helt stødig hva gjelder grafitti-sjargong) på minnesmerke etter ofre for Holocaust.

Jeg avsluttet innlegget med si at "jeg håper du bare hadde et ignorant og dust øyeblikk. At du var midlertidig blind, og at du bommet på asfalten. Jeg håper du har integritet nok til at du kryper deg tilbake og vasker stenene. Hvis ikke er du faktisk et rasshøl."

Du rakk aldri å vaske stenene, der kom Stopp Tagging AS deg i forkjøpet. Dette skriver jeg mer om i et oppfølgingsinnlegg postet i går kveld. 

I det samme innlegget beskriver jeg hvordan debatten om vandaliseringen av snublesteinene i Brugata 19 har eksplodert. På den ene siden er kommentarfeltet en studie i jødehatbonanza, på den andre siden flokker folk til med et brennende engasjement. 

Under Atnes (Stopp Tagging) post på Kommentarfeltets Facebook-side kommenterer Dan Brattvik:

Hei Vidar Atne. Tusen tusen takk for din resolutte handling. Disse snublestene er min "families" gravsted. Det er mine onkler og min bestefar som ble kludret til. Med en gang jeg fikk melding om taggingen dro jeg ned til Brugata for og prøve og fjerne det. Til min store glede oppdaget jeg at taggingen var fjernet. Så fikk jeg din Facebook melding at du hadde vært der. Atter en gang tusen takk for din vennlighet og ikke minst tanken bak det."

For dere som tror at denne saken stopper her må jeg nok si beklager - dette har gått fra å være et opprørt innlegg til å bli en liten føljetong om fine folk. 

I dag våknet jeg til en melding fra Dan Brattvik der han ønsket at jeg ringte ham så fort som mulig. Det han hadde å fortelle er så flott!

I dag tidlig gikk Brattviks kone ut med hunden, og kom tilbake med et litt forundret "Dan, jeg tror du har glemt noe på bilen?". 

Brattvik går ut, og på bilen finner han en stor bukett roser. Inne i buketten ligger en lapp, med en ektefølt beklagelse fra den som stod bak taggingen. Jeg skriver at den er ektefølt, for du kjøper ikke blomster, skriver ikke en slik lapp, leter ikke opp adressen til en du ikke kjenner, og reiser ikke ut til Nesøya på nattetid om du ikke mener det (for de som ikke er kjent i Oslo: Nesøya er mer eller mindre helt på andre siden av byen fra der taggingen fant sted).

Det er her jeg tar av meg en imaginær hatt, mr. Tagger-writer-grafittiman.

Jeg vedkjenner med den største glede at du ikke er et rasshøl. Jeg vet at dette ikke var gjort i ondskap. Du rakk ikke å vaske stenene selv, men du gjorde noe så fint at jeg ikke kan annet enn løfte det frem. Jeg vil at du skal vite at Brattvik måtte kjøre til side for å lese lappen, og at han flere ganger er blitt rørt til tårer over din handling. Jeg vil at du skal vite at din første handling, som utvilsomt bunnet ut i at du ikke ante hva disse steinene betyr, har utartet seg til noe så fint. Jeg vil at du skal vite at Brattvik ikke kan huske å ha blitt så rørt noen gang, som han ble av din hilsen. Jeg vil at du skal vite at han kalte deg en "flott ung mann", og at han at han gjerne vil møte deg for en kaffe - om du vil. Du er velkommen til å ta kontakt med han.

Lappen gjengis etter ønske fra Brattvik.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. 
Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 
 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits