Å bli misbrukt seksuelt er ikke forbeholdt jenter

Det er 28. august, klokken er litt over 17:00, og jeg er på vei i barneselskap. Jeg er, som vanlig når jeg skal i selskap til akkurat denne familien, litt fyllesyk og litt sent ute. På toget hører jeg på Lucius sitt debutalbum Wildewoman fra 2013 og kjenner at denne helgen har vært så fin!

Et annet sted, samme søndag og omtrent samme tid, sitter Richard Wold. Han svarer på Facebooks "add what're doing or how you're feeling" med et "feeling ready" en litt sånn lurt smil-emoji.

Richard begynner å skrive, og jeg tror neppe han var forberedt på responsen han kommer til å få på denne statusen. 

Statusen gjengis uredigert, og med tillatelse.


Jeg vil gjerne bruke dette innlegget til å stå fram med min historie.Er 31 år i september og føler nå at jeg er såppass langt fra rus og krim at jeg er sterk nok til å stå frem.Noen får sikkert sjokk mens for andre faller bitene på plass med tanke på min oppførsel å hvordan Jeg var.

Jeg ble utsatt for overgrep som 9åring av en venn av familien, når jeg var 12 ble jeg utsatt på ny, denne gang ukentlig frem til jeg var 16. Da jeg var 14 klarte jeg ikke lenger å holde fokus på idrett (ishockey) så jeg begynte å ruse bort mine plager rundt overgrepene som fant sted. Har lenge følt stor skam,for når jeg ble 14 skjønnte jeg at jeg kunne satt en stopper for det men da var rusen et faktum og jeg trengte penger så lot det fortsette.

Dette har igjenn gitt meg store psykiske plager og diagnoser som PTS, dyssosiative personlighetsforstyrrelser og tvangstanker. Det har også ført til dårlig fartstid i arbeidslivet. Jeg har kun litt over 2års arbeiderfaring. Jobbet litt som maler, barnehageassistent, på lager og som sjåfør. Sist jeg var i arbeid var en 6mnd periode i 2008.

Etter et 6år langt forhold som tok slutt i 2007-08 så innså jeg hvor mye jeg har holdt inni meg og skjult for venner og familie,som igjen førte til 0 kontakt med resten av familien uten om di 5 nærmeste.

Midten av 2008 til starten av 2010 holdt jeg meg innendørs og gikk kunn ut for å handle mat og rus.

2009 bestemte jeg meg for å få hjelp men etter en stund med psykolog så så jeg ingen annen utvei en å hjelpe meg selv. Endte opp med å ta et ran for å komme meg i fengsel og til behandling.

Kom meg på stifinneren i 2010 og Tyrili 2011, begge stedene var jeg uten en sprekk.

Har ikke rørt opiater eller pulver siden 30juni 2010, men har hatt flere sprekker på hasj siden. Er idag clean på det også og har ingen planer om å starte igjenn.

I 2014 anmeldte jeg de to overgriperne, søkte erstatning for tapt barndom/ungdomstid, menerstatning. Etter 2,5år med avslag og 3 ankesaker så ble saken henlagt p.g.a. foreldelse.

Nå har jeg levd på minstesatsen av arbeidsavklaringspenger siden 09 utenom da jeg var i fengsel og til behandling.

Etter behandling tok jeg kurs som barne/ungdomsarbeider og eksamen som privatist (bestått).

Har ofte hørt på tiltak jeg har vært på, hvor god og flink person jeg er, men har selv sliti med å innse det. Er idag klar for å be samfunnets medmennesker om hjelp til å få ut min historie så jeg/vi sammen kan hjelpe andre unge gutter/menn som er blitt utsatt for seksulle overgrep med å stå frem med sin historie så vi sammen kan legge bort vår skam å tabu rundt dette området og kansje hjelpe meg til å få noe fast og bedre min økonomi så jeg kan starte min ferd ut i arbeidslivet. 

Håper også at dette kan bidra til at flere gutter/menn står frem med sin historie om overgrep så det er bare å dele denne. Alt jeg ønsker meg er stabilitet men p.g.a. det psykiske (depresjon, PTS og min fortid) har det vært vanskelig å fungere opptimalt.

Har nylig hatt et samlivsbrudd pga mine handlinger som har gjort det veldig tydelig for meg hvor mye mine diagnoser har satt kjepper i hjula for meg å styrt meg. Det har også fått opp øynene mine å gjort meg veldig klar på hva som må til for at jeg skal kunne komme meg tilbake til livet å ikke la fortidens handlinger,traumer og diagnoser styre meg.

Overgrep mot barn/unge er noe som virkelig stagnerer den kognitive utvikling å skaper store psykiske problemer for en videre i livet som gjør det vannskelig å være sosial,ha kjæreste/venner,holde på en jobb så vil gjøre det synlig for andre gutter/menn at dere ikke er alene.

Hold hodet hevet å fokuser på det gode.

Takk for at dere deler.


Dette er noe av det viktigste jeg har lest på sosiale medier den siste tiden. Richards ord minner oss om at det å bli utsatt for seksuell vold ikke er forbeholdt jenter. Dette er noe vi alle bør vite, men jeg er den første til å innrømme at jeg ikke har ropt høyt nok opp for at også menn utsettes for overgrep. Så takk til deg, Richard, for en vond men nødvendig påminner!

Kampen mot seksuelle overgrep, misbruk og voldtekt er en kamp som må kjempes uten å la offerets kjønn bli en avgjørende faktor. 

Tall fra NOVA (2007) viser at 15% av jenter og 7% av gutter i Norge har opplevd en form for seksuelle overgrep (kilde: Seksuelltrakassering.no). Rundt fem prosent av dem som henvender seg til overgrepsmottaket ved Oslo legevakt er menn. Overlege Eline Thorleifsson ved Oslo legevakts overgrepsmottak sa i 2013 til Aftenposten at hun regner med at det er store mørketall både blant både kvinner og menn. Fagfolkene tror dog at mørketallene kan være høyere blant menn, da overgrep mot menn er forbundet med mye skam og frykt. 

Det er viktigere enn noen gang å ikke la kjønn bli en avgjørende faktor i debatten, men å åpne debatten for ofre på tvers av kjønn. 

Les mine tidligere innlegg i debatten her: Ordentlige jenter blir ikke voldtatt og Hun ble ikke nok voldtatt


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg på Instagram her!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits