Kroppslig usikkerhet og sunn fornuft

Som mange allerede har fått med seg er jeg en av nå 110 bloggere som har valgt å stille meg bak Sunn Fornuft-plakaten. Initiativet er det Kvinneguiden som står bak, målet er å bevisstgjøre flere bloggere på den påvirkningskraften vi har overfor våre leserne, og da også det ansvaret som medfølger. Jeg er invitert til å delta på bakgrunn av innlegg jeg har skrevet som på ulike måter handler om det å være kvinne/feminist. Jeg har også flere ganger rettet tastaturet mot det økende kroppsfokuset og -presset vi daglig står overfor. Se for eksempel herher og her. Ler mer om Sunn Fornuft-prosjektet her (selve plakaten finner du også nederst i dette innlegget).

Prosjektets hovedmål er å rette fokus mot spiseforstyrrelser. Jeg, i fellesskap med de fleste av bloggerne som deltar, har aldri slitt med spiseforstyrrelser. Jeg er allikevel stolt og glad over å bli tatt med på prosjektet da jeg er brennende opptatt av temaet kropp, press, psykisk helse, komplekser og uoppnåelige idealer. 

En av mine personlige årsaker til å delta i prosjektet er et langt liv med kroppslig usikkerhet. Det er en oppgitthet og frustrasjon over ytre påvirkning som vi daglig utsettes for fra glossa magasinforsider, aviser, blogger og andre medier som kaster slanketips og retusjerte bilder mot oss. Jeg motiveres også av den økende tendensen vi som mennesker har til å mene noe om andres kropper, og den skremmende utviklingen og normaliseringen av å kommentere andres kropper og kosthold via sosiale medier. 

Akkurat dette skrev jeg et rimelig hissig innlegg om for ett år siden, og jeg vil gjerne re-poste en redigert versjon av innlegget som en kick start for min Sunn Fornuft-deltakelse. 


Jeg vingler stadig mellom å ikke skrive dette innlegget og å hyle ut all min frustrasjon. Jeg snubler mot det siste. Det er hissig, altfor ærlig og sikkert usaklig, men det er om et tema jeg er veldig opptatt av. Kropp. Nærmere bestemt kroppspress og kroppsfokus.

I går mottok jeg en melding fra en perifer bekjent. Nå, nesten et døgn etter, er jeg fortsatt overraskende sint og lei meg. Hun, dette kvinnemennesket som ikke aner noe om meg eller mitt liv, fant det for godt å sende meg en bekymringmelding. Hun følte det var på sin plass å fortelle meg at hun var sjokkert etter å ha sett de siste bildene mine på Instagram, og hun syns det var hennes rett å fortelle meg at jeg rett og slett ser syk ut. Ifølge henne er jeg nå altfor tynn, og jeg bør virkelig spise mer. Det er, ifølge henne, hverken pent eller sunt å være så tynn. Det er sjelden jeg blir paff men denne meldingen satt meg ut, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.

Hva i alle dager gjør at en person sitter hjemme i stua og tenker "nå skal jeg sannelig fortelle Linn at så tynn går det saktens ikke an å være, og nå er det på tide at hun spiser grøten sin!" Hva pokker vet hun om meg, mitt liv, kropp og ikke minst helse? Vet hun at jeg i mesteparten av mitt liv har slitt voldsomt med lavt og negativt selvbilde? Vet hun at jeg strøk i gym de to første årene på videregående fordi jeg heller skulket enn å høre kommentarer om hvor tynn og klønete jeg var? Vet hun at jeg siste året på videregående ble fanget opp av en oppmerksom gymlærer som sørget for egen garderobe, og at jeg stod i gym kun takket være dette? Vet hun at jeg løy meg ut av svømming med unnskyldningen "jeg har mensen" to år før jeg i det hele tatt fikk mensen? Vet hun at jeg løy til venninnene mine om at jeg hadde klina og debutert seksuelt lenge før jeg gjorde noen av disse tingene, fordi jeg var overbevist om at ingen noen sinne ville ha lyst på den tynne kroppen min? Jeg var jo både flatbrysta og så sjuk ut!

Vet hun at jeg, inntil de siste 7-8 årene, har unngått alt av fysisk aktivitet sammen andre fordi jeg hadde så tynne armer og bein at jeg følte meg som en komplett idiot? Er hun klar over at jeg fortsatt sliter med å trene sammen andre i ren angst for å være for klønete? Er hun klar over at jeg gikk i Kappa joggebukse med knepping mens alle de andre jentene gikk i stramme Sefa-bukser fordi bena mine var som pipestilker? Vet hun at jeg hadde med meg to matpakker med 8 skiver i hver pakke hver dag gjennom hele ungdomsskolen fordi jeg desperat ønsket å legge på meg? Vet hun at jeg fikk min første stramme olabukse i en alder av 17 år fordi jeg ikke turte å bruke noe stramt før det? Den satt sånn noenlunde men var altfor kort i beina. Jeg så ut som et pinnedyr.

Vet hun at jeg, i en alder av 33 år, fortsatt har dager hvor jeg må ta meg selv i nakken for å ikke tenke stygt om mitt eget utseende? Vet hun hvor hardt jeg har jobbet for å tenke at kropp er kropp, og min er faktisk ikke så ille. Vet hun at jeg blir kvalm av alt kropps-fokuset i media og på nett? At jeg tenker på alle de unge jentene som har et så vaklevorent selvbilde som jeg selv hadde, og at jeg er genuint bekymret for dem?

Vet hun at jeg trener helt riktig for min kropp samtidig som at jeg er akkurat passe opptatt av hva jeg spiser? Vet hun at jeg i perioder kan slite med angst og usikkerhet, og at det første som skjer da er at jeg går ned i vekt? Vet hun at jeg har en sånn type kropp og forbrenning at det å gå ned 4 kilo syns ganske godt? Vet hun at jeg i disse periodene trener forsiktig, men målrettet for å sikre god helse fremfor utseende hashtag sommerkopp? Vet hun at jeg nå, etter noen tøffe uker, faktisk er litt for tynn? Vet hun at jeg er veldig klar over det, men at jeg samtidig er mer tilfreds i min egen kropp enn noengang tidligere? Rett og slett fordi jeg vet hva en sunn kropp er for meg, og hva som skal til for at jeg har det.

Vet hun at om hun hadde sendt meg den meldingen noen år tidligere, så hadde jeg mest sannsynlig brukt resten av kvelden foran speilet? Analyserende, kritisk og lei meg. Ser jeg syk ut? Kanskje jeg ikke skal ta på den stramme kjolen allikevel? Kanskje magetopp ikke er helt ok på min kropp? Hvem er det jeg tror jeg er, som tør å kle meg sånn?

Hva pokker vet hun om meg som gir deg rett til å sende en sånn melding? Hun vet ingenting.

For alt hun vet så kunne jeg ha slitt med spiseforstyrrelser eller annen sykdom, og det er på tide at vi blir mer bevisste på effekten det kan ha å slenge ut denne type kritikk og kommentarer. Før vi gir oss selv retten til mene noe som helst om andres kropper.  

Jeg er ikke lenger manisk opptatt av kroppen min og jeg er ikke syk, men mange har en hverdag som domineres av dette.

Jeg har enkelte dager et ok selvbilde, enkelte dager et awesome selvbilde og enkelte dager som jeg helst ikke vil stå opp. Jeg er drittlei av kommentarer om vekt og jeg er drittlei av at folk skal mene så mye om andres kropper. 

Til alle dere som skriver om kropp, trening, helse og andre relaterte temaer: du aner ikke hvem som sitter på den andre siden og leser det du skriver. Jeg vil derfor komme med følgende oppfordring: følg Sunn Fornuft-plakaten! 

1. Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.

2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.   

3. Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.

4. Del gjerne mat- og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.

5. Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.

6. Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.

7. Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.

8. Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.

9. Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep.

10. Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummeret er 116 123.

De som synes det er lettere å skrive kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no.

Røde Kors har også en egen rådgivningstjeneste for unge, Kors på Halsen. De når du på 800 333 21.


Tilfeldighetene skulle ha det til at det var tema "kropp" som stod på SnapKollektivets agenda samme uke som Sunn Fornuft-plakaten ble lansert. Les mer om SnapKollektivet her. Jeg legger også ved min story fra denne runden. 
video:img2438

Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg på Instagram her!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits