Emojis og den feministiske våren

kommentarer

Hadja Tajik skrev tidligere denne uken på sin Facebook-side om to fremadstormende jenter vi alle kan lære noe av. 

Såg du dei to smarte og tøffe 12-åringane på Dagsrevyen i går, Hanna og Erle? Dei er lei av at teikneseriefjesa ein kan bruke på mobiltelefonen er laga slik at det berre er gutar som gjer tøffe ting og får vere politi, brannmann eller ambulansemedarbeider, medan jentene er brud, prinsesse eller får ordna hår og negler... Det tek dei eit oppgjer med - og dei gjer rommet for alle jenter større. Bra jobba, Erle og Hanna (hentet fra Tajiks FB-side).

Når to 12-åringer reagerer på noe mange vil kalle en bagatell, nemlig stereotypiske kjønnsroller i emojis, vil jeg påstå at vi går en lys fremtid i møte. Er det ikke deilig at den oppvoksende generasjonen har en sterk og klar idé om hvilke bokser de ikke ønsker å bli plassert i, og at de bruker sin stemme til å påvirke samfunnet vårt? 

Til å være feminist (33), og ikke selv ha lagt merke til det som nå fremstår som en tydelige kjønnsdeling i emojis, må jeg si at jeg ble overrasket og glad over å se saken omtalt i Dagsrevyen. Hvordan kan jeg, som til tider snakker mer i emojis enn i ord, ha unngått å legge merke til at alle de "tøffe" (politi, lege, brannmann, detektiver, styrkeløftere og så videre) er menn, mens jente-emojiene er bruder og prinsesser, samt at vi går til frisør og danser med kanin-ører og i kjole da. Vi har riktignok en surfe-jente-emoji, men å være politi - det får kara ta seg av!

The Guardian melder nå at Google har foreslått en rekke emojier som fremmer likestilling. Det dukker stadig opp nye symboler, men dette er første gang kvinner settes i fokus (kilde: Side2).

Vi omgir oss daglig med rammer og inntrykk som både direkte og subtilt presser oss inn i stereotypiske kjønnsmønstre og -roller. Jeg er en av de som flere ganger har reagert på ting mange vil påstå at det er latterlig å reagere på, men jeg har stor tro på fordelen med at noen er mer bevisst på diskriminering, sexisme og sjåvinisme enn andre. Med dette mener jeg også å fremme viktigheten av at enkelte legger merke til noe som kanskje går andre hus forbi. Dette mangfoldet åpner for debatt og ny refleksjon, og det muliggjør endring av samfunnsstrukturer som kan virke diskriminerende. 

Det er nødvendig og viktig å snakke opp om saker enkelte kan oppfatte som flisespikkeri. Jeg krever ikke at alle skal oppleve alt som like viktig, og hva du syns er en big deal eller ikke er din sak. Poenget er å se viktigheten av å rope opp når stereotypiske holdninger som går på å tegne et fastsatt bilde av kvinners rolle i samfunnet lever videre i beste velgående, til og med når vi ikke legger merke til det.

Slutter vi å snakke opp i frykt for ikke bli tatt på alvor blir vi en saueflokk som føyer oss, og som lar tanker om likestilling forbli tanker. Man må tørre å ha egne meninger og kjempe for likestilling uavhengig av om alle er enig i og med alle saker og argumenter som ytres. 

Jeg har tidligere reagert på humor som er nedlatende mot kvinner. Les innlegget Dårlige vaner, forhåndsdømming og skam

Saker som emoji-debatten gir et godt innblikk i hvordan mange små ting blir veldig store så fort de blir satt i system. Eksempler på dette er bruk av kvinners kropper for å illustrere [sett inn valgfritt poeng], mansplaining eller catcalling.

Som Øyvind Knoph (far til en av jentene) skriver på sin Facebook-side: Steinalder: 0 // Den nye opinionen: 1. Støtt gjerne saken ved å kontakte mobil- og programvareleverandører. 

Ungdommer som dette gir meg en innsprøytning av håp, og jeg vil gjerne rope et høyt velkommen til den feministiske våren! 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg på Instagram her!



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits