hits

Kjre sykepleiere, leger og andre som vier sine dager til hjelpe andre - jeg elsker dere.

Denne helgen ble litt mer dramatisk enn jeg hadde planlagt. Da jeg dro hjem fra jobb fredag ettermiddag gledet jeg meg til late kvelder p sofaen, god mat, trening av hund og venninne-tid. 

Vel - den planen ryk da magen min lrdag ettermiddag bestemte seg for krlle seg sammen i intense smerter. Etter noen timer i kramper ble ambulanse ringt og det bar rett til legevakten. For dere som ikke har hatt gallesteinsanfall tidligere - puh. Kryss det som er av lemmer for at dere slipper! 

Der l jeg, 33 r, og hyl-grt. Jeg klamret meg fast til sykepleiere og leger og tryglet om smertestillende. Og smertestillende fikk jeg. Bde i spryteform, og gjennom varme og trygge hender og stemmer. 

Jeg nsker rette en takk til dere. Dere som jobber hver dag med lindre smerte, holde i hender, sette spryter og trke trer. Dere som stiller diagnoser og som ringer dagen etter for hre hvordan det str til. Dere som lnnes av staten men som jobber for menneskene. Dere er fantastiske og mange av dere jobber for luselnn. 

Les om, og sttt Sykepleierlftet HER! 

Jeg har til tider hatt klippekort p legevakta, og hadde hele oppveksten blmerker og skrubbsr p bde knr og albuer. Jeg har snublet og falt, p bde den ene og den andre mten, utallige ganger. Jeg har sett de rundt meg falle, og jeg har sett dem reise seg igjen. Jeg har hostet, ftt medisin og nesespray. Blitt tatt blodprver av og ftt klemmer. Dette er et lite utvalg. Noen hendelser strre enn andre, men alle helt ekte. Dette er en liten takkeliste. 

Takk for at jeg, da jeg ble fdt med et stort hull i hjertet, fikk den livreddende hjelpen jeg trengte. Takk til alle p Rikshospitalet som pleiet den skralle lille kroppen dere fikk oversendt da det egentlig var for sent. Takk for at dere opererte meg. Takk for at dere pnet meg opp, lappet meg sammen og reddet livet mitt, mot alle odds. Takk for at mamma og pappa fikk ta meg med hjem fra sykehuset etter mneder med drlige prognoser. Takk for at storesster fikk en irriterende lillesster og for at jeg fikk leve til bli storesster selv.

Takk til dere p kardiologisk avdeling som flger meg opp jevnlig og srger for at hjertet mitt fortsatt funker tilfredsstillende, p tross av at det lekker som ei sil. 

Takk til legene p legevakten som lappet sammen panna mi da storesster og venninnen hennes husket meg ned i Heimen Barnepark.

Takk til sykepleieren som trstet meg da jeg kun fikk lokalbedvelse under operasjon av mine utstende rer. Lydene var motbydelige, jeg var livredd og trsten din var uvurderlig.

Takk til helsesster p ungdomsskolen som trstet meg da jeg var den eneste som ikke hadde ftt mensen eller pupper og var overbevist om at det var noe alvorlig galt med meg. 

Takk til fastlegen som tok meg p alvor da jeg, i en alder av 19 r, klynket "jeg fr ikke puste", og som p en utrolig rolig og sindig mte ga meg et lynkurs i hva angst er. 

Takk til deg som tok meg i mot p legevakten i Oslo en ettermiddag for fire r siden. Takk for at du s panikken, desperasjonen og angsten. Takk for at du lot meg klore meg fast i bordet og at du respekterte meg da jeg pep "ikke rr meg, huden min brenner!" Takk for at du fant et rom til meg hvor jeg kunne vente alene. Takk for at du ikke avviste meg. Takk for at du lyttet. Takk for at du ringte meg dagen etter for hre hvordan det gikk med meg.

Takk til politibetjentene som troppet opp den natten og fjernet han som kun var der for skade meg.

Takk til mine fantastiske tidligere kolleger p et sykehjem i Oslo som gjr sitt ytterste for gi beboerne der en verdig og fin hverdag.

Tusen tusen takk til alle som har srget for at pappa fikk den behandlingen han trengte da kreftdiagnosen var et faktum.

Takk til dere som gipset benet til lillesster da hun brakk det i slalmbakken. 

Takk til dere som tok i mot de premature barna til vennene mine og ga dem en bra start p livet.

Takk til dere som ikke lot venninnen min med svangerskapsforgiftning reise hjem, til tross for at hun nsket det selv.

Takk til dere som, omsider, srget for at en av mine nrmeste venninner ble kreft-fri.

Jeg vet at jeg kommer til trenge dere igjen, og jeg vet at dere er der. Jeg deler dere mer enn gjerne med mennesker i strre nd enn meg selv, og jeg nsker at dere viser deres fra deres beste side! 

Takk for alt, til n - dere rocker. 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Flg Kommentarfeltet p Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Flg meg p Instagram her!


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!