Er det greit at pappa skifter bleien min?

De siste dagene har vi blitt rystet av saken der en 31 år gammel barnehageansatt har sagt seg skyldig i seksuelle overgrep i Bergen.

I kjølvannet av avsløringene kom det frem at en barnehage i Svolvær over lengre tid har hatt en praksis der mannlige ansatte ikke har bleieskift som en av sine arbeidsoppgaver.

I Osanstua barnehage ble praksisen innført blant annet på grunn av den omfattende Bjugn-saken (hvor den tiltalte for øvrig ble frikjent på alle punkter. Han har også senere fått medhold i den europeiske menneskerettighetsdomstolen for at den norske stat burde ha behandlet ham som uskyldig også i forhold til erstatningsspørsmål). 

Nyhetsredaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, viser i sitt blogg-innlegg til at reaksjonene har vært merkelig svake. Stephansen peker på det som for de fleste står frem som rimelig tydelig, nemlig at praksiser som dette er direkte diskriminerende og ulovlige. 

- Skjønner egentlig barnehagestyreren hvilken tradisjon hun viderefører? Jeg tror også at denne mistenkeliggjøringen av mannlige barnehageansatte virker direkte mot sin hensikt. All erfaring viser at det er åpenhet som minsker faren for overgrep (kilde: Erik Stephansen).

La det ikke være noen tvil om at praksiser som dette fremmer en stygg og farlig generalisering. Praksiser som dette forteller for det første at alle menn er potensielle overgripere, og den signaliserer også at de kvinnelig ansatte aldri utgjør noen overgreps-risiko. Dette er stigmatiserende og praksisen diskriminerer menn på verst tenkelige måte. 

Med dette sagt vil jeg løfte frem de som denne praksisen er ment å beskytte. Barna. Både gjennom det fåtallet av reaksjoner jeg har sett, og gjennom et noe ensidige fokus på hvordan dette diskriminerer menn savner jeg en drøfting av hva kjønnssegregering som dette kan bety for barnet. Er det konsensus at det å lære at menn er utrygge er til barnas beste?

Hvordan vil det kunne påvirke et barn å lære at en mann barnet i utgangspunktet stoler på ikke er trygg å være naken sammen med? Hvilke signaler sendes når et barn trenger ny bleie og går til en av de mannlige ansatte, som det kjenner og stoler på, for så å bli sendt videre til en kvinnelig ansatt (fordi mannen kun er til å stole når barnet er påkledd)?


Foto: privat

Jeg har diskutert temaet med Maryam Khattak som er psykolog og jobber ved Barne- og Ungdomspsykiatrisk Poliklinikk (BUP), og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP), overlege Øyvind Urnes.

Khattak understreker at barn er utrolig tilpasningsdyktige, men at dette absolutt vil prege dem. De vil stille spørsmål ved hvorfor ikke "han" kan hjelpe meg når jeg trenger det.

Videre forteller hun at hun har vært på utallige barnehage-observasjoner, og at hun ofte opplever at barn som aldri har møtt henne før kommer bort og spør om hennes hjelp. Dette gjør de nødvendigvis ikke andre steder, men de anser barnehagen som et trygt sted og alle voksne der som trygge.

Barn primes til å tenke at barnehagen er trygg, og at de voksne i barnehagen er trygge. De har lært at de voksne innenfor barnehagens område er til å stole på, og at de kan spørre dem om hjelp.

Jeg vil hevde at denne praksisen vil kunne påvirke barnets utvikling med hensyn til tillit, syn på nakenhet, kropp, seksualitet og kjønnsroller. 

Khattak bekrefter dette og forteller at det kan utvilsomt endre deres tillit og ikke minst tilknytning til mennene som jobber i barnehagen. Mentalt vil barna få en annen bevissthet rundt nakenhet og hva som er trygt og greit. 

Dette kan fort sende signaler om at alle menn ikke er til å stole på og dette kan skape usikkerhet utover barnehage-arenaen. "Er det greit at pappa skifter bleien min? Kan onkel hjelpe meg ut av klærne mine? Er det lov for broren min å bade meg?" og så videre.

Kulturelt så har nordmenn et ganske avslappet forhold til nakenhet, og da spesielt barn. Så fort man gjør noe til et tabu i en arena, så vil dette skape utrygghet og tvil på andre arenaer hvor barnet ferdes og oppholder seg. 

Urnes stiller seg også kritisk og uforstående til den type praksiser som barnehagen forteller om. 

Han er tydelig på at det sender uheldige signaler til barn om at de ikke kan vise seg naken for menn, og at dette vil oppleves som uforståelig for barnet. Det blir umulig å begrunne rasjonalitet for en slik praksis.

Urnes understreker også at det ikke er dekning for å tro at menn generelt ikke kan styre sin seksuelle atferd overfor barn. Vi vet at kvinner også begår seksuelle overgrep overfor barn. Dette gjelder også overfor egne barn. Skal man mistenkeliggjøre kvinner generelt av den grunn? Menn er like gode omsorgs- og tilknytningspersoner som kvinner er, noe som understøttes av tilknytningsforskning. Det er like naturlig for menn som kvinner å foreta bleieskift på små barn når de er interessert i omsorgsarbeid.

Dette sender også sterke signaler til foresatte, og da særlig fedre, som jeg syns det er verdt å si noe om. Ved å forby menn å skifte bleier og å være alene med barna sier barnehagen at "i vår barnehage er vi ikke trygge nok på våre mannlige ansatte. De kan godt være fedre på privaten, men her i barnehagen får de ikke skifte bleie. Vi lar forøvrig barna sitte på fanget, leke og herje med de samme, mannlige ansatte, men unngår bleieskift."

At voksne til tider har et forskrudd forhold til det mannlige kjønn og nakenhet, bør ikke påvirke hverdagen til barna. Barna bør absolutt få oppleve at både menn og kvinner kan gi omsorg og trygghet, også i form av bleieskift.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg på Instagram her!


Foto: privat. 
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits