Fitte, jøde eller kødd?

kommentarer

14. mars var jeg så heldig å få være med på feiringen av Rockefellers 30 års-jubileum. Et av kveldens absolutte høydepunkt var for meg å, for første gang, se Karpe Diem live. For meg er Karpe en viktig stemme, både utifra et samfunns- og individperspektiv. De lager sanger som ikke bare er dansbare, de rapper om temaer som er viktige og provoserende, de utfordrer, konfronterer og går imot strømmen. Jeg har hatt sanger som Her, Byduer i Dur, Sminke, Blood og Tog på repeat mens jeg har røsket tak i eget tankekjør og jeg har danset inn sommerkveld etter sommerkveld til Jens og Piano.


Foto: Scanpix

Kanskje fordi jeg til tider har et noe panegyrisk syn på disse gutta blir det leit å høre dem henge ut en allerede utsatt minoritet. Det gjør det ekstra leit og personlig når jeg selv tilhører denne minoritetsgruppen. Norske jøder må leve med å høre «jøde» bli brukt som skjellsord, og at profilerte artister er med på dette blir som å sparke noen som ligger nede. Jøder er en bitteliten minoritetsgruppe her i Norge, og er med dette spesielt utsatt.

Eliana Hercz viser i sin kronikk i Aftenposten til hvordan nettsiden genius.com analyserer Karpe Diems nyeste låt Attitudeproblem:

«Her angriper Magdi Ariel Sharon med blant annet å mene at han er verre enn alle de tingene han nevner: «Det er ikke tispe eller pød jeg mener, eller bikkje eller bøg eller skjøge jeg mener», som tilsier at Ariel Sharon ikke kan beskrives selv med disse ordene, da Magdi ser på han som mye verre.»

Jeg ønsker, som Hercz, å understreke at heller ikke min reaksjon kommer av det fokus som rettes på Ariel Sharon, men at «jøde» og «bøg» fortsetter å normaliseres som negativt ladede ord. I verslinjen sidestilles «jøde» med ord som «fitte» og «kødd», og det kan vanskelig bortforklares med annet enn at Karpe Diem mener jøde er et ord det er legitimt å sette negativt fortegn foran. 

For meg blir dette et sterkt signal om at jødehat kan unnskyldes som Israel-kritikk. Tekster som dette legitimerer at antisemittisme kan brukes som Israel-kritikk, uansett hvor elskelige den som serverer ordene er. 

Når vi vet at «jøde» er det vanligste skjellsordet i norske skolegårder slår teksten veldig feil ut, og for meg (Linn, 33) som er både Karpe-fan og jøde blir dette personlig. Det blir vondt, sårt og det er en stor kamel å svelge - uavhengig av om den er servert på sølvfat fra en rapduo jeg er stor fan av. Faren med å ukritisk slenge ut tekster som dette er at det å sparke minoriteter og utsatte grupper som jøder og homofile blir normalisert i økende grad.

I en av årets russelåter omtales jenter som horer, tøser og fitter. I en tekstlinje synges det «slayet mer fitte en Hitler slayet jøder». Sangen har, med rette, mottatt massiv kritikk. Det rare er at de fleste reagerer utelukkende på kvinnesynet, men at ingen nevnder nazi-referansen med et ord. 

Da jeg var jødisk menneske-bok for Norsk Folkehjelps Menneskebibliotek var mange av ungdommene overrasket over hvordan jeg så ut. Jeg ser visstnok ikke ut som en jøde. Da jeg spurte hvordan de var forberedt på at jeg kom til å se ut svarte de fleste «mørkt krøllete hår, rare klar og stor nese.» På spørsmål om hvor mange som hadde hørt jøde bli brukt som skjellsord rakk alle opp hånden. Alle.

Min jødedom sitter i magen, i ryggraden og i blodet. Min jødedom er mormor. Den er chanukka og torah, challah, latkes, klezmer og Spellemann på taket. Den er Vilnius og hanskemaker-oldefar. Den er å kjenne meg som meg, uten at jeg nødvendigvis skal behøve å forklare det på noen annen måte. Min jødedom betyr å krympe meg hver gang noen diskuterer Israel- og Palestina fordi jeg vet hva som kommer. Hva de tenker. 

Jeg har blant annet opplevd å bli spyttet etter på vei ut av 20-bussen, etter at to menn hadde stirret hardt på Davidstjernen min hele veien fra Ullevål Sykehus til Sagene. Det kan ha vært tilfeldig, men det føltes virkelig ikke sånn.

Jeg har gjentatte ganger måtte snakke imot eldgamle konspirasjonsteorier om den evig griske jøden på fest, og jeg har måttet overse kommentarer som «du er vel ikke en sånn ordentlig jøde» etterfulgt av latter. Jeg har stått i bar-kø på et utested på Grünerløkka og blitt fortalt av en totalt ukjent fyr at han hatet tre ting mer enn noe annet; «muslimer, negere og jøder». 

Opplevelser som dette bagatelliseres og bortforklares ofte som spøk, men for oss som kjenner sidestillingen av «jøde» med ord som «fitte» og «kødd» på kroppen er dette ingen ubetydelig bagatell. Det er personlig.

Min jødedom er ikke en stor del av min hverdag, men den dukker opp med ujevne mellomrom. Som når to av idolene mine spytter kulturarven min i ansiktet og kaller meg fitte i samme vers. 


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg på Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.


Foto: privat/At the Memorial to the Murdered Jews of Europe (Berlin). 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits