Integrering eller umenneskelige innstramminger?

Jeg har vært i harnisk over de foreslåtte innstrammingene i utlendingsloven som ville frata flyktningebarn en visshet om at de har en trygg fremtid. 

Hva er hensikten med å fremme forslag som vil resultere i at barn som flykter fra krig behandles på umenneskelig vis? Å spare ressurser på å realitetsbehandle sakene til mindreårige?

Nå er heldigvis nyheten kommet om at enslige flyktningebarn som kommer fra land som ikke regnes som trygge slipper å vokse opp med denne utryggheten. Det er betryggende å se at de aller mest umenneskelige punktene modereres men jeg er fortsatt bekymret forslag til innstramminger. Endringsforslagene er fortsatt kritikkverdig og de knøttsmå moderasjonene som er gjort er på ingen måte gode nok.

Det stemmer ikke at mindreårige flyktninger kan auto-godkjennes. Undersøkelser og saksbehandling for å fastslå barnas alder, identitet, og ev. flyktningestatus må likevel gjøres, men så skal saken tas opp igjen til vurdering når de blir myndige. Vil ikke dette i praksis bli å skyve arbeidet foran seg? I mellomtiden investeres det i opplæring, arbeidstrening og andre integreringstiltak. I tillegg til å være uheldig av menneskelige hensyn vil regelverket være et kostnadssluk.

Er det noen som fortjener en grundig behandling av saken sin er det mindreårige asylsøkere med traumatiske og vonde opplevelser bak seg. Slik jeg ser det bør disse sakene prioriteres og fremskyndes fremfor å utsettes til barna blir myndige. 

Mindreårige asylsøkere fra land som anses som trygge, men som mangler omsorgperson i hjemlandet vil fortsatt bli sendt hjem ved fylte 18 år.

Tillatelser kan tilbakekalles dersom det er endringer i hjemlandet som gjør at beskyttelsesbehovet ikke er like stort. Dette gjelder ikke de som har fått permanent opphold, noe man med dagens regelverk får etter 3 år. Det foreslås endre dette til 5 år, noe som vil si at søkerne vil sveve i limbo i fem år uten mulighet for å leve i trygghet sammen familien. 

Flyktningfamilier med små barn risikerer å få livene sine revet opp med roten og bli sendt tilbake hvis forholdene i hjemlandet bedrer seg, hvis de modererte innstrammingsforslagene går gjennom. Dermed vil vi få situasjoner som tilsvarer asylbarnsaken igjen og igjen i årene som kommer.

Hvordan fremmer den slags usikkerhet innsatsviljen og ønsket om å bygge seg opp ett liv i Norge?

Hvordan kan det være mulig for en innvandrings- og integreringsminister å ikke se konsekvensene dette har for barna, og at det vil gå på bekostning av integreringsprosessen? 

De innstramminger som fortsatt er foreslått vil frata mennesker muligheten til å dekke grunnleggende behov som trygghet, forutsigbarhet og muligheten til å bygge et liv og en fremtid for seg og familien sin. Dette vil etter all sannsynlighet resultere i at flyktninger blir stadig mer marginalisert, noe som igjen vil forsterke et skille mellom dem og oss.

Var det ikke FrP som rakrygget gikk til valg for å minske byråkratiet og ønsker om et innvandrerregnskap? Tiltakene de foreslår er uheldige med tanke på integrering, og vil dermed å øke kostnader i et slikt innvandringsregnskap. De vil i tillegg føre til økt byråkrati. Når det gjelder FrPs ønske om å redusere byråkratiet er det godt dokumentert, og at denne praksisen fører til dobbeltarbeid er lett å se.

Ove Mellingen advarer mot snikbyråkratisering i sin kronikk i Dagsvisen.

- Alle husker nok at Frp var partiet som skulle redusere byråkratiet, få bort alle unødvendige og kostnadsdrivende tulleregler, tøyselover og alt som var galt i gamlelandet.

Jeg er ikke økonom og lar meg oftest berøre av menneskelige hensyn, men jeg kan ikke la være å se at FrP som gikk til valg på å avskaffe byråkratiet nå møter seg selv i døra. Den ja-takk-begge-deler-politikken deres viser seg, ikke overraskende, å ikke fungere i praksis.

Listhaug skriver i en kronikk tidligere i år at regjeringen vil stramme inn og tenker langsiktig. Hun mener innstrammingsforslagene er solidaritet i praksis. Sunniva Ørstavik, Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, svarer at det regjeringen har foreslått i praksis vil være å stenge Norges grenser, og gjøre det umulig for flyktninger å gjenforenes med familien sin før de har oppholdt seg syv år i Norge. Ørstavik mener dette er svært langt unna solidaritet i praksis.

Å skulle vokse opp med en uviss tilværelse om man skal bli i Norge eller ikke vil gå utover barns helse og trivsel.

Styreleder i kommunenes interesseorganisasjon KS, Gunn Marit Helgesen, stilte i februar med klare forventninger til statsråden.

- Vi tar ikke stilling til hvor mange som skal få komme til Norge. Det viktige for oss er at kommunene settes i stand til å ta imot dem som kommer på en god måte (kilde Aftenposten).

Flere kom med gode høringssvar til forslaget om endringer i utlendingslovgivningen (innstramninger II). En av disse er Warda Holm som bla. Skriver:

Jeg stiller meg svært kritisk til at man ikke har vurdert hvordan barn vil påvirkes av disse tiltakene, spesielt med hensyn til barns tilknytning og hva man tenker om hvordan dette skal vurderes opp mot de andre foreslåtte kravene.

Disse tiltakene ser ikke på løsninger for integrering som å få folk raskere i arbeid, kartlegge kompetanse tidlig, selvbosetting, kombinere språkopplæring med jobb etc. Det å stille krav er en ting, men myndighetene har også et stort ansvar for å legge tilrette for at folk skal kunne utnytte sitt fulle potensiale. 

Jeg savner faktiske og konkrete integreringsfremmende tiltak fra Listhaug, og ikke bare skremselspropaganda og fremmedfiendtlig retorikk. 

Hva blir det Listhaug, Jensen & co? Integrering eller umenneskelige innstramminger? Strengere regelverk eller mindre byråkrati? Solidaritet og nestekjærlighet eller skremselspropaganda og stengte grenser?

Det blir spennende å se hva den kommende integreringsmeldingen inneholder. Særlig da tidligere uttalelser fra Listahaug har vist at hun har store vansker med å skille mellom pisk og gulrot.

Beklager FrP, men dere kan ikke ha kaken deres og spise den og. Nå som dere er i regjering må dere faktisk ta et valg og stå for det.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg på Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.




 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits