«Den som kan true og være sterk, er den som bestemmer»

28. mars meldte Journalisten at den Oslo-baserte imamen Nehmat Ali Shah (58) skal ha deltatt på en minnemarkering for terroristen Mumtaz Qadri som stod bak drapet på den liberale guvernøren Salman Taseer. Imamen holdt appell under demonstrasjonen utenfor Pakistans ambassade og 27. mars deltok han i en ny støttemarkering, denne gang i Pakistan (kilde: Journalisten). Shah leder Norges største moské, Central Jamaat Ahle-Sunnat, på Grønland i Oslo.

Les innlegget Er det egentlig så problematisk at et hundretalls norskpakistanere hyller en drapsmann

Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat har rundt 6000 medlemmer og omtaler seg som Skandinavias største moské. 

Er det nødvendig å påpeke at imamens handlinger ikke representerer alle de 6000 medlemmene, og at mange er uenige i hans terrorstøtte? Jeg tror det.

På samme måte som at Ludvig Nessa (som fortsatt sprer de syke meningene sine) ikke har monopol på kristendommen har ikke Shah monopol på islam. Han representerer ekstremisme og eldgamle stammekulturer, og heldigvis ikke den gjengse muslim. 

Nehmat Ali Shah dukket først opp i norske medier i 1996 da han kom med en kommentar om fatwaen mot Salman Rushdie. Imamen uttalte til urdu-avisen The Awaz at det var «gode og sikre kilder på at Rushdie må straffes og det med dødsstraff».

«Den som kan true og være sterk, er den som bestemmer» (Imran Mushtaq til Aftenposten, 2003)

Allerede på 2000-tallet lekket misnøye med moskeens styre ut i media. Imran Mushtaq, som representerte moskeen i Islamsk Råd Norge, sa til Dagsavisen i 2002 at «Vi, resten av medlemmene, føler oss maktesløse overfor de eldre personene som har gjort et religiøst og fredelig sted til en arena for maktkamp». 

Mushtaq uttalte videre til Aftenposten i 2003 «den som kan true og være sterk, er den som bestemmer» og «de sier de styrer ved konsensus, men i virkeligheten skjer det ved at stammelederen sier noe, og de andre tør ikke annet enn å gjøre som han sier.»

Religionsviter Kari Vogt skriver i sin bok i Islam på norsk (2000) at «det man merker seg her er at moskeens ledelse ikke velges, men utpekes.»

Hvordan står dette i samsvar med et demokratisk samfunn? Svaret er at det slettes ikke står i samsvar med det samfunnet vi lever i. Demokratiet er vårt samfunns største styrke, og et religiøst miljø som overstyres av stammeledere hører ikke hjemme i noe moderne demokrati. 

Shah har tidligere kommet med tvilsomme utsagn, deriblant om jøder. I 2013 uttalte han til Dagsavisen at «jødedommen har mer mediekontroll».

Han har i det videre kommet med uttalelser som at «jøder har stor forretningsmakt». Da Shah stilte spørsmålet «Hvorfor drepte tyskerne dem?» svarte han selv at «én grunn er at de er urolige folk i verden» (kilde: Morgenbladet). 

Da Shah stilte spørsmålet «Hvorfor drepte tyskerne dem?» svarte han selv at «én grunn er at de er urolige folk i verden».

Shahs svigersønn, Bukhari, har flere ganger uttalt seg som imam i moskeen. I 2011 ble to videoklipp av Bukhari sendt på NRK. Her uttalte han at personer som ikke faster under ramadan bør halshugges, samt at den som ikke ber sine daglige bønner bør fengsles eller dømmes til døden. 

Det bør ikke være noen tvil om at de signaler som sendes av at både imamen og hans svigersønn må tales i mot. Personer som støtter drap og terrorhandlinger bør aldri tildeles den makt og påvirkningskraft som en religiøs veileder antas å ha. 

Morgenbladet beskriver også hvordan tabubelagte hendelser ties ihjel av moskeens styre. En av disse tabubelagte hendelsene er dokumentert ved dom og dreier seg om to menn med tilknytning til moskeen som tidlig på 2000-tallet gikk til angrep på flere unge kvinner. Begge de domfelte var involvert i moskeens arbeid og kilder Morgenbladet snakker med uttaler at de savner et internt oppgjør med hendelsene (kilde: Morgenbladet). 

Et styre som tier ihjel og bortforklarer lovbrudd er ikke et styre unge mennesker bør trenge å forholde seg til! 

Imran Mushtaq, (daværende) nestleder i Islamsk Råd Norge, uttalte til Aftenposten allerede i 2011 at det på utsiden av moskeene står en ny generasjon muslimer. Mushtaq beskriver en rigid organisasjonskultur hvor stammelederne bestemmer.

I et samfunn hvor hatet mot muslimer har eskalert voldsomt i løpet av kort tid er det viktigere enn noen gang å lytte til de de friske stemmene som er mer opptatt av islam i relasjon til norsk kultur og norske normer enn utgåtte stammekulturer.

Det er på tide med et oppgjør med de ekstreme holdninger i alle leire som ikke gjør annet enn å skape et mer polarisert samfunn.

Samfunnsdebattanten Waqas Sarwar skriver på sin Facebook-profil at rundt 15.000 mennesker deltok i markeringen i Rawalpindi «for å minnes terroristen». Han oppfordrer til demokrati i moskeene og antyder at Shah godt kan bli i Pakistan. Sarwar mener imamen er forhatt i brede muslimske kretser i Oslo. Han utfordrer moskeen til å lytte til unge muslimer og kommer blant annet med følgende oppfordringer: 

- Ikke vis støtte til terrorister, hverken skjult eller offentlig. Hverken i Norge eller i Pakistan.

- Innfør demokrati i moskeene. Innvolver medlemmene og la dem få være med på å bestemme hvem de ønsker som deres religiøse veileder.

- Ta et oppgjør med stamme- og klanpolitikken som på skammelig vis setter preg over landets største moske. Slikt er forbudt i religionen.

Til Nettavisen sier styreleder Ghulam Sarwar at en ansatt er en ansatt. Han sier de ikke kan ikke løse saken på «1-2-3». På tross av hans påstand om at ingen i styret støtter dette, fortsetter altså Shah som imam inntil videre. Kritikkverdig? Uten tvil. 

Khalid Mahmood, Ap-politiker og veteran i Oslo bystyre, mener det er feil å koble diskusjonen om støtte til trossamfunn med debatten om imam Nehmat Ali Shahs deltakelse i støttemarkeringen (kilde: Nettavisen).

Det eneste som er feil med denne koblingen er at det ikke stilles konkrete krav om at imamen skal sies opp fra sin stilling med umiddelbar virkning.

På samme måte som både religiøse og ikke-religiøse nordmenn i utlandet samles i Sjømannskirken og spiser vafler med brunost er det naturlig at flyktninger søker tilhørighet. Noe hjemmekjært og noen som snakker deres språk. 

Slik jeg ser det er det ikke akseptabelt at menn som ham skal introdusere flyktninger for det norske samfunn. Hans svart/hvitt tolkning av religionen er farlig, særlig for de som er sårbare og lett påvirkelige eller føler seg utenfor. 

Å overlate førersetet til en som tror han har fasiten på hva som er rett med et svart/hvitt syn på tilværelsen står i veien for god integrering, og det er mest risikabelt for dem som føler seg utenfor og søker samhold. 

Det er ikke antallet innvandrere men hvordan innvandrere og asylsøkere blir tatt imot som betyr noe. Ekstremisme og terror gjødsles gjennom ekskludering, krav om assimilering og manglende integrering.

Vi går inn i våren med terror i ryggen. Bagdad. Hillah. Grand-Bassami. Ankara. Maiduguri. Istanbul. Brussel. Aden. Iskanderiyah. Lahore.

Det er viktigere enn noen gang å ta tak i ekstreme holdninger og det er viktig å ta til motmæle hver gang ekstremisme med sitt slimete vesen surkler til overflaten - om det kommer fra den ene eller den andre kanten.


Takk for at akkurat du leste innlegget mitt. Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg på Instagram her!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.




Foto: Facebook/Hentet fra Side3

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits