Selvkritikk og en nødvendig time-out

Bak gårsdagens luke fant vi dronningen av tilsvar, nemlig Haddy N'jie (vel, vi fant vel ikke Haddy i egen høye person, men vi fant sitatet hennes. Hvor gøy hadde det ikke vært om hun hadde vært her i stua mi som en levende adventsluke?). Jeg lovte også at dagens luke skulle inneholde både selvinnsikt, selvkritikk og en forklaring på hvorfor jeg ikke er halvparten så bra som Haddy. 

Here it goes. Etter at Nettavisen tok meg med på laget og i større grad frontet innleggene mine har lesertallene økt kraftig. Med en økning på flere tusen lesere kommer også de som er kritiske og de som er mer opptatt av å fortelle meg hvor talentløs jeg er enn å faktisk lese innleggene. Ok, blogglivets (hvis det er et liv?) slagside er et faktum. 

Det er ikke uten grunn at bloggens navn er Kommentarfeltet. Jeg kan titt og ofte finnes i diverse kommentarfelt hvor jeg aktivt og bestemt diskuterer og argumenterer mot det jeg anser som grumsete holdninger. Jeg tror i fullt alvor at det er veldig viktig at noen tar til motmæle mot økende netthat, rasisme og generell drittslenging på nett. Tidligere i høst skrev jeg innlegget Je Suis Askeladden om akkurat dette teamet. Innlegget ble publisert som kommentar i VG og mottok nesten bare positive tilbakemeldinger. Ah, those happy days! En av de beste kommentarene jeg fikk på dette innelegget var "ekstremisme er ikke bra uansett hvilken side det er". 

Jeg er ikke fremmed for å hisse meg opp og skrive litt for hardt på tastaturet. Jeg modererer meg selv i stor grad, men er generelt fan av kalle en spade for en spade. Samtidig så opplever jeg selv at jeg ikke slenger dritt, ikke hetser, ikke truer og ikke henger ut enkeltpersoner med navn. Når jeg skriver et innlegg hvor jeg kritiserer andre bloggere for måten de fremmer noe de anser som et problem (som jeg gjorde i innlegget om Kleiven og korshysteriet) så blir jeg både irritert og oppgitt over hvor mange som, gjennom sine kommentarer, tilsynelatende misforstår med vilje. Ikke ett sted i innlegget kommer jeg med negative personkarakteristikker og ikke ett sted i innlegget diskuterer jeg for/i mot islam. Det jeg diskuterer er å fremme argumenter som, i mine øyne, kun bidrar til å overdreven frykt for at den norske kulturen er på vei til å utryddes. Jeg skal ærlig innrømme at mengden kommentarer som gikk så voldsomt til angrep på meg satt meg helt ut. 

Med innlegget om kjønnssykdommer og prevensjonsmidler, og de påfølgende kommentarene om at innvandrerne også kan skyldes her, friskt i minne steg pulsen et par hakk. 

Så kom 1. desember og tid for adventskalender. Jeg kan jo ikke være dårligere enn for eksempel Thea Klingenberg tenkte jeg! Adventskalender må jeg ha, og hva er vel bedre enn å avsløre en drittkommentar fra Kommentarfeltet hver dag? Men, jeg ombestemte meg. 1. desember kicket jeg i gang adventstiden med å forklare hvorfor jeg ikke ønsker å bruke hele adventstiden til å spre hat. Jeg siterte noen av de mest motbydelige kommentarene jeg har fått og avsluttet med et "fuck you" til haterne. Kommentarene lot ikke vente på seg. 

Og her kommer selvransakelsen, og den dediseres til en samfunnsdebattant og redaktør jeg har stor respekt for. Bak luke nr. 4 finner vi kloke ord fra Nordlys' Lasse Jangås

"Blir du med på en liten time-out? En harmløs pustepause der vi teller til ti, eller ti tusen om nødvendig, før vi bestemmer oss for hva vi uttrykker framover, og hvordan?"

Ja, Lasse, jeg er med! Jeg kunne nok ha trukket pusten et par ganger til før jeg slang ut et arrogant "fuck you" med tilhørende bilde over Nettavisens front. Jeg kunne nok ha tatt et steg tilbake. 

Jangås skriver "..jeg tenker mest på de debattantene som ikke tilhører dem vi tidligere har omtalt som nettroll, de presumtivt oppegående og samfunnsengasjerte menneskene som normalt deltar i ordskiftet med en viss respekt og verdighet, gjerne med brodd og skarphet, men likevel med integritet eller stil. Så skjer dette. Alt rakner." og jeg føler meg truffet. Mener han meg? Jeg vet jo at han leser alle mine innlegg og at han pleier å like dem? Leste han mitt gedigne "fuck you" og tenkte at jeg hadde raknet? 

"Jeg ber ikke om lokk på debatter, at folk skal forstille seg eller om en innskrenking av ytringsfriheten. For dette handler ikke om ytringsfrihet. Det handler om folkeskikk. At vi har nådd et historisk bunnivå vi må til å komme oss opp fra. Og det er ikke for seint. Kanskje kan vi møtes på et punkt vi er enige: I forsvaret av demokratiet.

Men da må vi huske selvfølgeligheten om at en av grunnsteinene i demokratiet er muligheten til å diskutere åpent og fritt, og respektere uenighet. Men når vi i kampen for demokratiet selv svekker det ved å skremme bort folk som ikke lenger tør eller orker å delta i debatten, er vi jo på en blindvei.

Vi kan ikke slåss for demokratiet med alle midler. Det er noen midler som virker mot sin hensikt. Vi er altså ikke på en blindvei, vi har ikke gått oss vill. Vi er på den rette veien, men går bare i feil retning."

Ja, det handler om folkeskikk. Det handler om at jeg skal få lov å si imot de som lirer av seg de verste ubehagelighetene, men jeg kan også heve meg over det nivået det er så skrike "fuck you!".  Neste gang skal jeg ta en Haddy og si høyt til meg selv at "folk flest er ikke troll". Neste gang skal jeg ta en aldri så liten Jangås-time-out.

God advent, Lasse! Jeg digger deg! 

Følg meg på Facebook for mer advents-bonanza! 



 

 




 

 

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits