hits

Drstokkmila, utstyrs- og prestasjonsangst

Han ser p meg med beundring i blikket , litt snn sm-sjarmert. yene hans lyser under undrende yebryn mens han venter p en respons. ?Ehrmf, ja. Joda. Jeg.. Ja. Hehe?. Jeg stotrer frem noe intetsigende ml mens jeg hrer instinktene roper abort mission, abort mission p hyeste volum.

Han ser p meg med beundring i blikket , litt snn sm-sjarme

Turjente? Jeg? Jeg liker jo tenke at jeg er det. At jeg er en spretten og sporty friskus som lett som en plett kan legge ut p dagsturer i de stille skogene uten s mye om og med. En som snrer p seg sekken, hopper ned i fjellstvlene, huker tak i dachsen og vandrer mlrettet over viddene. En som leser kart som en pro, har kompass hengende i beltet og hodelykt grodd fast i panna. En som slenger opp et telt, fr fyr p blet og kjapt plaffer ned ei rype til middag.

En som slenger opp et telt, fr fyr p blet og kjapt plaffer ned ei rype til middag.

Jada. Jeg liker tenke at jeg er snn. Sannheten er vel at jeg ogs er litt snn, men mer p innsiden enn utsiden. P utsiden er jeg klnete, stiv i kroppen, harkete i leddene og kontinuerlig stressa for bli oppfattet som en idiot.

Jeg har totalt angst for dra p tur med folk som er flinkere enn meg. og kan nesten hre dem snakke om at tur-klrne mine er feil, at jeg snubler for ofte og blir altfor lett andpusten. Fr hver tur i skogen med andre enn meg selv og Cava bruker jeg latterlige mengder energi p bekymre meg over hva de har med og p. Herrejemini s pinlig om jeg dukker opp i grnnbuksa og de i tights? Og enda verre om jeg tar p tights og blir mtt med snne freshe lkka-friskuser i lusekofte og cord flyel!

Herrejemini s pinlig om jeg dukker opp i grnnbuksa og de i tights?

P utsidener jeg snn. Teltdama. Hun med gassbrenner i sekken og kokekaffen klar. Hun med jaktstvler nr de andre gr med joggesko og hun som tok jegerprven men aldri begynte jakte. P innsidener jeg usikker og stressa. Jeg har vrt p en eneste telttur alene (og da mener jeg uten pappa eller andre proffe folk), og jeg har sovet i telt en natt alene (noe som egentlig ikke er sant, jeg hadde selskap til 05:30 p morgenen).

Drstokkmila er s hy og utstyrs- og prestasjonsangsten s dominerende. Hva skal jeg ha med p en dagstur? Skal jeg lage mat i skogen eller ta med matpakke? Nr er risikoen for drite seg ut minst? Hvor skal jeg g? I Nordmarka der jeg alltid gr, fra den samme plassen hvor jeg fler meg trygg og kan de fleste stiene? Hvordan i alle dager skal jeg finne frem noe sted med et kart jeg ikke klarer lese og hvordan komme meg frem uten bil?

Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg skal finne ut av alle disse tingene, n i hst. Jeg skal ut p tur ? med og uten proffe folk. Jeg skal perfeksjonere skogs-pannekakene og kokekaffen og jeg skal lre bruke kart og kompass. Jeg skal sl opp teltet og gi beng i om det blir skjevt, riste av meg tanken om at jeg ser ut som en 10 r gammel gutt med lue og jeg sove i telt i november p tross av at jeg er verdens strste frysepinn. Jeg skal tisse ute i mrket uten la meg overmanne av frykt for at Jason fra Friday the 13th skal komme stupende mellom trrne, og jeg skal f fyr p det pokkers blet.

Jeg skal enkelt og greit ta steget fra vre en snn skikkelig friluftsdame (babe har jeg ikke noe nske om vre) p innsiden ? til bli det p utsiden ogs. Og driter jeg meg ut p veien s overlever jeg vel det ogs. Det kommer til vre verdt det. Skogen og fjelltoppene er verdt det. Den jeg er, nr lrene brenner og kaffen er velfortjent, er verdt det.

//Dette innlegget ble frst publisert p turjenter.no. Flg min reise fra friluftsrookie til turjente ved flge meg p facebook, instagram og p turjenter.no.



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!