hits

50 shades of drlige vaner

Hver kveld i s mange dager har jeg lovet meg selv vre flink. Kom igjen, Linn, you can do it liksom. Du klarer dette! Sette p en maskin med klr. Ta oppvasken. Rydde rommet. Det helsikes rommet. Jeg fatter ikke hvordan jeg har blitt s vanvittig rotete. Jeg er oppvokst med to sirlige damer (mamma og sster) med orden i sysakene og stvfrie rom. Hvordan ble jeg tidenes rotehue? Hver kveld har jeg lovet meg selv f orden i klrne som ligger slengt, haugene med rene klr som strengt bare skal legges i skapet og sppelsekkene med klr som enten skal legges ut for salg eller leveres til Fretex. Hver kveld.

S skjer det om alltid skjer. Jeg rettferdiggjr min egen latskap med at hei, jeg er jo litt sliten? Og serist, det fins viktigere ting enn rydde? En av de viktige tingene er sofaligging, Cava-kos, serier og film. Jeg har ikke tall p de timene jeg har tilbragt foran Netflix og HBO de siste ukene. Hadde jeg enda sett p noe bra s kunne jeg kalt det kulturell danning. Ok, jeg ser bra ting ogs (n slippes det for eksempel nye episoder av The Affair og Walking Dead ukentlig - ganske digg), men jeg har en tendens til surre meg inn i noe hplst rl. Jeg elsker hplst rl. Jeg elsker kleine MTV-serier og jeg elsker filmer som jeg blir flau av elske.

I gr var intet unntak. Jeg kunne velge mellom hundrevis filmer, men endte av en eller annen uviss rsak opp med se 50 Shades of Grey. Jeg trudde virkelig at jeg skulle hate den intenst, og jeg kjenner at jeg er littskuffet over mangelen p hat. Da denne filmen kom i februar var det s satans mye mas om den at jeg ble litt matt. De som elsker bkene folkevandret til kinolerretet, husmdrene onanerte mentalt til synet av den stakkars, forstyrrende delagte Christian og alle hadde noe si om stakkars naive Anastasia.

Jegtrudde virkelig at jeg skulle bli sint, eller i det minste litt beveget,over hvordan manipulasjon og vold i nre relasjoner skildres som romantikk og gjres til underholdning. Jeg var forberedt p pinlige sexscener og bli provosert over troen p lgnen om at undertrykkelse er veien til seksuell frigjring. Jeg er skuffet over mine manglende reaksjoner.Denneflate, gr og til tider intetsigende klisjeen av en film fikk surre og g i 2 timer og 8 minutter, og helt rlig s hatet jeg den ikke. Jeg sier ikke at jeg ndvendigvis syns den var bra, men provosert ble jeg ikke.

Ana fremstilles slik man forventer; som et naivt lite nek som etterhvert blomster opp og tar ordet "NO" i sin munn. Christian er selvsagt ddshot naken og slettes ikke s slem som jeg ventet at han skulle vre. Hvem er jeg til dmme en som tenner p sadomachosisme? Har vi ikke alle vre seksuelle preferanser?

Jeg syns Christian er lreit jeg, som har kontrakten klar, er pen om hva han kan/nsker tilby og ikke, om at alt skal skje p Anas premisser og at hun er fri til forlate leken nr som helst. Han oppdager at Ana er jomfru og er jo ddsraus i hvordan han srger for hennes seksuell oppvkning. Jeg personlig kjenner ingen som har hatt den s feiende flott opplevelse av sin seksuelle debut, men for all del.

Jeg trengeren myemrkere undertone og et litt svakere kvinnemenneske for at denne filmen skulle vre i nrheten av provosere. For meg ble 50 Shades of Grey et helt ok tidsfordriv nr jeg egentlig skulle gjort noe helt annet. Som rydde rommet.

N skal jeg egentlig forberede utkast til eksamensoppgave p en kald lesesal, men du veit. Her sitter jeg da, p Supreme Roastworks med en sykt god kaffe jeg egentlig ikke har rd til. Det blir lett snn nr vanene er litt slitne og viljen litt gr.

Fredagens musikkanbefaling er for vrig Herrelse feat. OnklP - Drlige vaner. Du finner den p Spotify her og p Youtube her.



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!