Glossy singelliv, latskap og eføytiss

kommentarer 8 kommentarer

Blogg mer om singellivet sier folk. Om singellivet? Hva i alle dager skal jeg si om singellivet? Jeg bør riktignok ha masse å si, jeg er jo godt bevandret og har lang erfaren i de singles verden, men dog. Hva skal jeg liksom si om singellivet?

Jeg kan jo fremstille hverdagen min som en glorifisert, kvikk og Oslo-basert hybrid mellom Sex and The City og Bridget Jones. Jeg kan selvsagt fortelle om hvordan jeg er en klønete mester i nettsjekking og en champion når det kommer til subtil og søt flørting i hverdagslivet. Jeg kan fortelle om den raden av høyreiste kjekkaser med to-dagers skjegg som jeg drakk kaffe med i forrige uke eller de multiple orgasmene min siste one night stand sørget for. Jeg kan slenge ut en bloggpost med bilder av dagens supersexy men fortsatt casual date-antrekk bestående av Acne skjerf tilfeldig drappert rundt en slank hals, sylskarpe hæler som jeg selvsagt ikke har noe problem med å sprade rundt med en hel dag, en stram sort mid waist-jeans, en raff kåpe og shiny gloss på leppene. Jeg kan alltids legge ut bilder av kondompapir med en festlig tekst om "nattens eventyr". Jeg kan jo gi noen sminketips, vise frem alle neglelakkene mine, fortelle hvordan jeg føner håret helt perfekt og gi tips om hårfjerning.

Eventuelt så kan jeg være ærlig. Jeg er ufattelig crap på det å være singel. Jeg er faktisk helt håpløs. Jeg går inn i hver uke med en plan om omfavne min status som singel i mitt elskede Oslo, bruke mer leppestift og ta for meg av alt byen har å by på. Jeg slenger innom Tinder og tenker at "hey, kanskje jeg matcher med en morsom type?" og jeg tror på venninner som sier at jeg er tøff nok til å snakke med alle. Men gjennomfører jeg? Nei. Jeg har hørt at jeg har et hardt drag om ansiktet når jeg er på byen, og at mitt hat for fylla-sjekking lyser av hele meg. Jeg blir irritert for hver "hei søta"-melding jeg mottar på Tinder og har alltid lyst til å svare "dont u søta me motherfucker". Jeg ser kjekke menn i kaffe-kø, men er aldri sjarmerende og søt i mine sjeldne fremstøt. Klønete, sleivete og rar? Absolutt. Jeg har ikke drukket kaffe eller vært på date med en ukjent person siden mai, og alle mine kaffe drikkes alene eller med venninner. Jeg har ikke hatt en one night stand så lenge jeg kan huske og alle mine orgasmer sørger jeg for selv. Jeg har ambisjoner om å kle meg casual-hot hver dag, men ender som regel på komfort. Jeg eier ingen Acne-skjerf, til hverdags går jeg med sorte boots med innleggssåler og jeg får fullstendig noia av å gå med stram bukse en hel dag. Jeg tror ingen vil ha mine sminketips, det er vel heller sånn at jeg kunne trengt noen selv. Mitt forrige forsøk på å føne håret opp i en liten swung endte med at håret tok fyr og og jeg luktet svidd hele dagen. Hårfjerning? Ikke få meg til å le!

Jeg har venninner som koser seg med mann og barn, men som titt og ofte sier at de gjerne skulle hatt muligheten til å gå på byen når de vil. De klager over mangel på tid til å rense opp i bikinilinje og legger, de klager over at de aldri rekker å føne håret og at skulle gjerne danset hele natten og ligget med ukjente menn.

For det er sånn det er å være 32 år og singel, sant?

De siste ukene har jeg sørget for at sittegropen i sofaen har blitt enda dypere. Jeg har sett ferdig to sesonger av The Killing på Netflix, jeg har hvint av lykke over nye episoder med Modern Family og Walking Dead. Jeg har prøvd en ny ansiktskrem og har nå så kranglete hud at jeg ser ut som et lite pubertetsmonster. Jeg er blitt forkjøla (igjen). Jeg har vært på to konserter med mamma hvor jeg holdt drinkene mens hun danset på høye hæler. Det nærmeste jeg har vært en date på månedsvis var en som ville treffe meg fordi han er hypnotisør og mente at vi kom til å noen spennende samtaler, og en snapchat fra en jeg ikke aner hvem er med bilde av en penis. Mens venninnene mine ligger med 20 something-kjekkaser, har naken-fotoshoot med deilige husky-menn og dater i vilden sky er jeg hjemme med piggtråd på leggene, eføytiss (begrep snappet opp fra Sigrid Bonde Tusvik som på sin side har det fra Christine Koht), et overfylt glass rødvin og nybakt grytebrød.

Jeg skulle gjerne flørtet vilt og svinsa rundt i Oslos gater på høye hæler dagen lang. Jeg orker bare ikke. Pr nå er jeg litt for vant til å trene alene, slenge på meg joggesko og jakke med plass til bæsjeposer, ligge på sofaen og henge med dachsen. Hvis du kjenner en en bra fyr med hår på brystet, bein i nesa og en spenstig hjerne så kan du hilse og si at jeg lover å børste håret, ta på mascara og bestille time til voksing. Og ikke glem å si at jeg baker et satans godt havrebrød, ok?

Jeg har tidligere skrevet om blant annet nettsjekking og ensomhet, singelfest og sjekking og kjønnsroller. Enjoy!

 

8 kommentarer

Geriatriks

16.10.2015 kl.13:06

haha.... glitrende skrevet...øh.. no pun intended :)

Linn W. Rosenborg

16.10.2015 kl.13:13

Geriatriks: hahah ! Nydelig pun! Har du forresten likt facebook-siden min? Der deles alle innlegg med enkel mulighet til å like, kommentere og dele. Velkommen! https://www.facebook.com/mittkommentarfelt

Pompompei

16.10.2015 kl.15:13

Vi er like gamle...like single...like ensomme og har tilogmed lik hund... Kankje vi burde sette opp dachsene våre på date... Jeg tror du er et menneske jeg kunne led MYE med. Kjente meg skummelt godt igjen...

Linn W. Rosenborg

16.10.2015 kl.16:24

Pompompei: god ide!

Ove Kristian

16.10.2015 kl.17:01

Nydelig

Linn W. Rosenborg

16.10.2015 kl.17:03

Ove Kristian: tuuusen takk!

17.10.2015 kl.18:44

Hadde du bare ikke hatt dachs, bebi.

Linn W. Rosenborg

17.10.2015 kl.20:14

Anonym: haha! Disser du dachsen og kaller meg bebi i samme kommentar?! Spenstig!

Skriv en ny kommentar

hits