hits

Drit i kroppen!

//Alt som er fremhevet i kursiv er sitater fra egne innlegg. Innleggene kan leses i sin helhet ved flge linkene.

//Tittel er sitat fra Marta Breens kronikk i Dagsavisen.

Jeg leser i en av denne ukens utgaver av Dagsavisen at blogger Cathrine Heienberg ber jenter stanse selvmobbingen. Hun forteller om et evinnelig jag etter etter et uoppnelig skjnnhetsidealet, at de som opplever kropps- og perfeksjonsjag blir stadig yngre og at vi m kvitte oss med frykten for ikke vre fine nok. Hun fremhever at idealene riktignok endrer seg med tiden, men med det fellestrekk at de forteller oss jenter hvordan vi skal se ut og hva slags fasong kroppen vr skal ha.

I mai skrev jeg et innlegg om kropp og kroppsmas. I dette innlegget var jeg svrt rlig om egne utfordringer med hensyn til kropp, selvbilde og selvkritikk:

"Da jeg for alvor begynte trene for 7-8 r siden oppndde jeg lynkjapt resultater. Jeg har alltid vrt tynn, og veien fra tynn til trent var for meg veldig kort. Jeg jobbet p treningssenter, trente med personlig trener og kjrte 5-6 kter i uka. Jeg var fokusert, mlbevisst og beinhard. Jeg elsket de harde styrkektene sent p kvelden, og jeg elsket bokse for trene kondisjon. Jeg elsket se spagettiarmene endre form og hamstringen vokse. Virkelig.

S kom smellen. Jeg flyttet fra samboer og rekkehus til en lneleilighet p Grnerlkka. Hadde full kontroll. Lot kattene mine bli igjen i rekkehuset. Hadde full kontroll. Solgte leiligheten min p Kalbakken. Hadde full kontroll. Sa opp jobben og gikk p dagen. Fortsatt full kontroll. Jeg drakk te, spiste fuglefr, egg og avokado, leste magasiner og trente. I to og en halv mned. Jeg merket ikke smellen fr jeg veide 50 kg, hadde fettprosent p 9,5 og menstruasjonen uteble i 4 mneder. Blodprvene viste alvorlige mineralmangler, jernmangel- og megaloblastanemi. To r senere sa legen stopp. Psykologen sa stopp. Kroppen sa stopp. Jeg var totalt utslitt. Konstant forkjlet, mageproblemer, delagte hofter og vondt kne. Hodepine flere ganger i uka, null energi og svnlse netter. Angst, uro og tillp til alvorlig depresjon. Familie og venner var bekymret, jeg tok avstand fra de jeg er glad i, behandlet familie og venner drlig og var gr og gusten i huden."

Senere i sommer fikk jeg en melding med direkte kritikk av den fasongen kroppen min har, og jeg har sjelden vrt sintere p et menneske som betyr s lite for meg. Kort fortalt fikk jeg en melding fra en perifer bekjent som s det som sin rett og kritisere meg for poste bilder hvor jeg s sykelig tynn ut. Hun mente jeg mtte spise grten min (..), og ta ansvar for vre et bedre forbilde. Det er ikke meningen reposte s mye fra eldre poster, men det er bare s passende og jeg fler for gjenta meg selv etter ha lest innlegget til Heienberg samt kronikk fra Marta Breen om det jkla maset om at vi m vre stolte av kroppen vr.

"Hvem i svarte er det enkelte mennesker trur at de er? Hva pokker vet du om meg, mitt liv, kropp og ikke minst helse? Vet du at jeg i mesteparten av mitt liv har slitt voldsomt med lavt og negativt selvbilde? Vet du at jeg strk i gym de to frste rene p videregende fordi jeg heller skulket enn hre kommentarer om hvor tynn jeg var? Vet du at jeg siste ret p videregende heldigvis ble fanget opp av en oppmerksom gymlrer som srget for egen garderobe, og at jeg stod i gym kun takket vre dette? Vet du at jeg ly meg ut av svmming med unnskyldningen "jeg har mensen" to r fr jeg i det hele tatt fikk mensen? Vet du at jeg ly til venninnene mine om at jeg hadde klina og debutert seksuelt lenge fr jeg gjorde noen av disse tingene, fordi jeg var overbevist om at ingen noen sinne ville ha lyst p den tynne, ekle kroppen min?"

"Vet du at jeg, i en alder av 32 r, fortsatt har dager hvor jeg m ta meg selv i nakken for ikke tenke stygt om mitt eget utseende? Vet du hvor hardt jeg har jobbet for tenke at kropp er kropp, og min er faktisk ikke s ille. Vet du at jeg blir kvalm av alt kropps-fokuset i media og p nett? At jeg tenker p alle de unge jentene som har et s vaklevorent selvbilde som jeg selv hadde, og at jeg er genuint bekymret for dem? Vet du at jeg trener helt riktig for min kropp samtidig som at jeg er akkurat passe opptatt av hva jeg spiser? Vet du at jeg i perioder kan slite med angst og usikkerhet, og at det frste som skjer da er at jeg gr ned i vekt? Vet du at jeg har en snn type kropp og forbrenning at det g ned 4 kilo syns ganske godt? Vet du at jeg i disse periodene trener forsiktig, men mlrettet for sikre god helse fremfor utseende hashtag sommerkopp? Vet du at om du hadde sendt meg den meldingen p en litt drligere dag, eller et par r tidligere, s hadde jeg muligens brukt resten av kvelden foran speilet? Analyserende, kritisk og lei meg. Ser jeg syk ut? Kanskje jeg ikke skal ta p den stramme kjolen allikevel? Kanskje magetopp ikke er helt ok p min kropp? Hvem er det jeg tror jeg er, som tr kle meg snn?"

Jeg er s LEI! Lei glossy forsider med retusjerte damer som smiler bak tjukke bokstaver "ELSK DEG SELV SOM DEN DU ER!". Jeg er s drittlei av at frodige damer som er stolte av kroppen sin hylles som heltinner nr de tr vise seg nakne. Jeg er drittlei av at vi skal bekjempe kroppspress med nakenhet. Jeg er drittlei av kjendiser som fr medalje for vise seg frem uten sminke. Jeg er drittlei av oppfordringer om slanke seg, juice, bruke snn og snn bukse for f snn og snn rumpe. Jeg klikker i vinkel. Jeg er s lei!

Hvorfor? Fordi jeg er en av dem som knekkes av det. Jeg er hun som str og sikler p den glossy forsiden og tenker "h. Den som hadde s fin hud." Jeg er hun som hilser min unge studievenninne med "du er for pen i dag, jeg orker ikke henge med deg" og s ler vi rtt selv om vi begge vet at jeg mener det litt. Jeg er hun som leser ordene til Heienberg og surner. Jeg er hun som tenker hyt at "det er jvla lett for deg be oss andre om stoppe selvmobbingen, der du str s yndig og vakker i nydelige klr og med perfekt hud og perfekt hr og perfekt alt! Prv vr 32 r, singel med fjortishud, rynker som en pensjonist. Prv ikke ha skapet fullt av freshe klr. Da hadde du nok mobba deg selv litt du ogs, Cathrine Heienberg!"

Jeg, Linn (32), er en selvmobber. En skikkelig, ordentlig selvmobber. Jeg er min egen strengeste kritiker og samtidig som at sprader rundt p Blindern i skjrt fra Modstrm, topp fra Filippa K, genser fra Samse Samse og lipgloss fra Lancme tar jeg meg i sammenligne meg selv med alle andre rundt meg. Dommen er som regel at de er bde yngre, penere og har finere klr enn meg. De kan til og med g i de samme klrne, men du kan banne p at de kler dem bedre!

Det er virkelig helt latterlig. Jeg er ikke engang sikker p om jeg er enig i selvkritikken, men heller til tider mot at det bare er blitt snn. Jeg er bare s vant til kritisere meg selv. Det er bare blitt en s innbitt vane alltid se ned p meg selv og gjre narr p av den jeg er og hvordan jeg ser ut.

Jeg er ikke enig med deg, Cathrine. Jeg trur nemlig at kritthvite tenner og en ubevegelig botox-panne hadde sikret meg drmmemannen og gjort meg s veldig lykkelig, og det at jeg er uenig med deg gjr at jeg er dnn, klinkende enig med deg. Alarmklokkene br ringe - og det hyt!





n kommentar

Skriv en ny kommentar

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!