hits

En liten anmeldelse.

Kjre servitr p Meat St. Jeg er s skuffet over deg.

Vi kom inn p restauranten p Olaf Ryes plass rett etter 21.30 sndag kveld. Tre slitne sjeler. Fyllesjuke. Undertegnede i en smule drligere forfatning enn de to andre. Vi var p jakt. P en mission. Burger og meksikansk var det eneste som kunne redde formen. Kanskje en cola?

Gjester p to bord ute, folketomt inne. Flott tenkte vi, litt ro og mat s ordner alt seg.

En liten avklaring fr jeg fortsetter: jeg er en service-junkie. Nr jeg gr ut og spiser betaler jeg for hele opplevelsen, ikke bare maten. Jeg kunne laget middag hjemme og jeg kunne bestilt take away, men denne kvelden valgte jeg hele pakka. Jeg valgte betale for sitte ved et bord og f maten servert.

Tilbake til Meat St. Ved disken str det to servitrer, men ingen av dem ser ut til registrere at vi kommer inn i restauranten. Ikke et hei, ikke et nikk, ikke en gang et blikk. Vi setter oss, ser over menyer som ligger p bordene og diskuterer maten. Musikken er helt vanvittig hy, og vi blir alle sittende litt i hver vr verden for spare stemmebndene. skrike for klare holde en samtale fikk vi vr overdose av kvelden i forveien. Etter et kvarters tid hever jeg stemmen for f kontakt med en av servitrene som fortsatt ikke har kastet et blikk i vr retning. De str begge hengende over disken med hver sin telefon.

HEI! Kommer dere til bordene eller skal vi bestille ved disken?

Hun roper tilbake

Vi kommer til bordene.

Ok (jeg blir usikker p hva mitt neste move skal vre. Hun har tross alt ikke rrt p en muskel og str fortsatt med ynene ned i telefonskjermen).

Ja, er dere klare eller? Hun hres irritert ut.

Nei, men vi vil gjerne bestille noe drikke?!

Allerede her er jeg lei stedet. Er det ikke vanlig restaurant-kutyme og for det frste hilse p gjestene som kommer og for det andre ta drikkebestillinger mens gjestene ser p menyen uten at vi skal trenge rope etter oppmerksomhet? Og nr en gjest etterlyser denne selvsagte servicen, er ikke da normalt og slippe telefon, rette seg opp og kanskje til og med servere et lite Obs, jeg beklager, jeg kommer med en gang!? Jeg syns det. Gidd i hvert fall trk av deg et uttrykk som skriker at vi, som betalende gjester, river det vekk fra den utrolig viktige surfingen din. Gjr n i det minste et fattig forsk p skjule telefonen og din penbare irritasjon over bli forstyrret.

S kommer hun til bordet, slentrende, sakte. Det frste jeg gjr (og by now var jeg nok ganske lite pen og blid, men snarere penlyst muggen).

Hadde det vrt mulig skru ned musikken en smule? Det er litt vanskelig snakke over syre-tekno p maks volum. Jeg flte meg som en muggen kjerring p ca 97 r, men pytt sann.

Flott. Vi bestiller drikke og mat. To burgere, to vann, en cola og enchiladas.

Mens vi venter ankommer det flere gjester til restauranten. To grupper p 3-4 personer hver, og jeg tuller ikke nr jeg sier at servitrene gjespet dem penlyst rett i ansiktet. De valgte alle g et annet sted. Go figure.

Maten kommer og den ser aldeles nydelig ut! Et lite tips er si ifra til kundene at maten er grillet i ovn p tallerkenen den serveres p, og at denne tallerkenen er GLOVARM! Jeg sitter i skrivende yeblikk med blemme p fingeren etter et forsk p flytte min tallerken.

Burgerne og stpotetchipsen var sykt bra, mine enchiladas var helt ok. Litt mye ost etter min smak og litt slappe lefser, men alt i alt helt ok. Colaen var derimot upklagelig! Vi er alle enige om at det var synd at servicen var s latterlig under pari, for maten fortjente bedre personell.

Servitren som tok vr bestilling forlot restauranten fr stengetid, og den gjenvrende servitren satt utelukkende bak disken med telefonen sin til vi var ferdig og ropte at vi var forsynte. Da var vi alle forberedt p avlevere en hflig klage, og at vi ikke ndvendigvis trengte returnere til stedet.

S kommer hun. Ser pottesur ut. Jeg kjenner at den brente fingeren fortsatt svir. Jeg er klar for kamp.

Unnskyld, men det kan vre greit si ifra til gjestene at tallerkenen er spass varm. Venninnen min frer an.

Da skjer det. Servitren sprekker opp i et totalt ydmykt og nydelig smil. Slr hendene sammen og ytrer at nei! Jeg sier alltid i fra om det! Gr det bra?!

Jeg smiler og sier at joda, fingeren sitter n fortsatt p. Jeg overlever. Vi snakker litt om at vi er fyllesjuke, hun fleiper om at vi sikkert ikke skal ut den kvelden, vi ler og sier at hh nei, vi skal nok ikke det!. Hun rydder av bordet, jeg sier kan vi f betale? hvorp hun svarer at nei, ikke enda..

Etter noen minutter kommer hun med et stort fat med de deiligste churros til oss. Jordbr. Sjokoladesaus. Oh my. Vi dde litt av lykke og velvre. Hun smiler, nikker, sier kos dere. Vi frtser. Ler oss skakke av historier fra kvelden fr. Lager ukontrollerte velvre-lyder.

Vi gr/ruller omsider hjem, slitne etter utallige latterkramper og med et nske om at kvelden aldri skal ta slutt.

S til deg, servitr som srget for en helomvending fra totalt crap til fulle mager og blide sinn:

Er du klar over hvor mye jeg gledet meg til skrive en knusende anmeldelse? Hvordan jeg s frem til krydre innlegget med et spenstig vokabular som levende beskrev den sykt rva servicen vi fikk fra vi entret dren til vi var klare til forlate stedet? Jeg virkelig gledet meg! S kommer du med smil, jordbr, sjokoladesaus og de deiligste churros rullet i sukker og kanel? Det er s sykt ufint. Rett og slett under beltestedet, og jeg elskhater deg.

Vi sees!

n kommentar

Jaaaaaa, er s enig. Drlig service er det verste jeg vet, til og med mer enn edderkopper.

Skriv en ny kommentar

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!