Barns rett til et sett armer, tvillingdiskriminering og svenske ego-foreldre.

Jeg har flere ganger hørt min gode venninne Anne-Sofie snakke om diskriminering av tvillingforeldre og skal ærlig innrømme at jeg sjelden har lyttet med mer enn et halvt øre. Klart hun engasjerer seg i dette, som tvillingmor! Klart dette er noe hun brenner for, og klart dette er noe som opprører henne. Hun har opplevd å desperat mate en baby mens en annen ligger og hyler, hun har sett sin samboer gå på jobb og blitt igjen alene til enda en beintøff dag, alene, med ikke én skrikende kolikkbaby, men to. Hun har vridd hode og kropp for å få dagene til å gå opp, og hun har grått fortvilet i takt med to små babyer som hun ga alt hun hadde, men som allikevel ikke fikk alt hun ville gi dem. Ikke samtidig. Ikke når hun alltid hadde ett sett armer for lite.

I Sverige er nå debatten rundt tvillinger og tvillingforeldres rettigheter og permisjonmuligheter i full sving, under emneknaggen #tvillingupproret.

Litt fakta om permisjonsrettigheter i Norge og Sverige:

I Norge kan man velge om man vil ha 49 uker permisjon med 100% lønn eller 59 uker permisjon med 80% lønn. For å ta ut permisjon må mor ha jobbet en viss periode, og for at far skal ta ut mer enn de 10 pappapermukene må man bevise at mor samtidig er i full jobb. Ved tvillingfødsel får man 5 uker ekstra som man kan ta ut sammen ved 100%. Dette vil si at man får 44 uker mindre permisjon enn man ville fått hvis barna ikke ble født samtidig. Ved 80% permisjon får man 7 uker som man kan ta ut sammen, noe som utgjør 52 uker mindre enn man ville fått hvis barna ikke ble født samtidig.

I Sverige får de som får ett barn om gangen 390 dager permisjon med 80% lønn, med etterfølgende 90 dager med 180 kr dag. Ved tvillingfødsel får det andre barnet kun 90 dager med 80 %lønn og 90 med lavere lønn. Begge foreldre er fri til å ta ut permisjon samtidig om de ønsker.
I Sverige kan begge foreldre gå hjemme sammen i åtte mnd med full lønn. I Norge anser de det som nok med 5/7 uker sammen. Sjukt! De tvillingforeldrene som nå skaper debatt og ønsker endringer beskrives som egoistiske, storforlangende og sytete. At det i det hele tatt er tvillingforeldre som tar debatten fremstår for meg som totalt bakvendt. La det være sagt at jeg inntil i går (etter en liten skyllebøtte fra Anne-Sofie) mente dette ikke angikk meg, men nå er jeg heldigvis kommet på bedre tanker. 
Det har de siste tyve årene det skjedd en økning i antall tvillingfødseler (15 av 1000 fødte) og trillinger (en av 1000 fødte) både i Norge og ellers i verden. Andelen flerfødsler har nesten fordoblet seg, og risikoen for å få tvillinger øker med alderen. Planlegger du å få barn etter fylte 30 har du altså all grunn til å engasjere deg for tvillingforeldres rettigheter.
Jeg er 32 år og har fortsatt et sterkt håp om en dag å bli mor. Legg sammen statistikken nevnt ovenfor og at vi i min familie har tvillinger i alle ledd, og jeg må innse at dette på alle måter angår meg. Jeg skriver hissige innlegg om diskriminering av homofile og rasisme på byens utesteder, enda jeg hverken er homofil eller innvandrer. Som Anne-Sofie så elegant parerte med da jeg ytret at dette ikke angikk meg: du er ikke homofil og du er ikke innvandrer, men kan skrive om det. Du kan aldri bli homofil eller innvandrer, men du KAN bli tvillingmor!
Er du fortsatt ikke engasjert?
Mer enn en av hver hundrede fødsel er en tvillingfødsel, og selv om du ikke har tvillinger i familien kan du dermed risikere å bli tvillingforelder. Da er det bare å glemme turer til stranden, kafébesøk med venner eller barselgruppe. Du vil være for opptatt av å holde deg våken og oppreist, og du vil ha nok med og halse rundt for å tilfredsstille barnas behov. Mer enn en av hver hundrede fødsel er en flerlingfødsel! Dette angår alle som ønsker seg barn. Det kan skje med deg, og det kan skje meg. Når ultralydbildet viser to babyer og ikke én er det for sent å ta opp kampen, og det kan ta mange år før noen av oss har energi til å engasjere oss på vegne av andre. Så fort du får to babyer på brystet får du nok med å sjonglere mangel på tid og for få armer.
Det er alle potensielt fremtidige (tvilling)foreldre som bør protestere
Det mest håpløse med den pågående svenske debatten er at tvillingforeldrene som gjør opprør blir kalt både grådige og egoistiske. Det er vel det motsatte å kjempe for at andre skal få en rettighet de selv alt har gått glipp av? Debatten handler slettes ikke om at tvillingforeldre ber om lenger permisjon, noe mer eller noe ekstra. Det svenske tvillingopprøret handler bare om at tvillingbarn skal få DET SAMME som alle andre barn får. At begge babyene skal få like mye tid med sine foreldre, like mye omsorg, like mye kjærlighet og da gjerne samtidig. Hvorfor ser vi ikke lignende debatter og engasjement i Norge, når forskjellene er enda større her? Det er alle potensielt fremtidige tvillingforeldre som bør protestere, for de som allerede har hatt én permisjon med to barn er det jo for sent.
Synes du virkelig ikke at alle barn fortjener den samme omsorgen uavhengig av om de er født samtidig eller ikke? Debatten handler ikke om at tvillingforeldre ber om lengre permisjon. De ønsker bare at spedbarn som blir født samtidig i fremtiden skal ha de samme mulighet for like mye og god omsorg som alle andre spedbarn har. Ikke mer. Bare det samme.
 
Jeg kan bare forestille meg hvor vondt det er for en nybakt tvillingforelder å lese artikler som sier at det er unaturlig og usunt å la ett barn gråte. Ett barn ja. Får du to derimot, ja da er det ikke bare naturlig, men også totalt uunngåelig. Det må være skremmende for en nybakt tvillingforelder å lese at gråt skader babyens hjerne, da de flere ganger daglig må la den ene skrike mens den andre skiftes på. Det er nemlig forventet at man gjennom en hel permisjon på nesten ett år skal klare seg med to armer for lite. Mange som deltar i debatten i Sverige beskriver hvordan de gråtende har skiftet bleie på ett barn mens det andre ligger og skriker seg blå. Grusomt for både foreldre og barn, og stikk i strid med hva fagpersonell sier er naturlig, sunt og bra for spedbarn!

For Anne-Sofie og Marius sin del ble de syv ekstra ukene brukt i begynnelsen, slik at far kunne jobbe 50% de første 14 ukene. Uten nattesøvn er det ikke lett å jobbe, og hverken mor eller twinsas far har vært så slitne noen gang som etter permisjonen. De forteller at de husker veldig lite fra den tiden. Jeg, som utenforstående venninne, husker. Jeg husker to uslitte og frustrerte førstegangsforeldre med to frustrerte barn. Jeg husker mye gråt fra både mor og babyer, og jeg husker at jeg tenkte "fy fader, jeg håper jeg aldri får tvillinger!". Er det sånn det skal være? Nei. For dem er det nå over, inntil deres (nå) tre barn kanskje gjør dem til besteforeldre en dag. For meg har det ikke engang begynt. Ok, så virker det litt fjernt for meg å skulle engasjere meg i dette når jeg ikke engang er i startgropa for å stifte familie, men samtidig - plutselig smeller det. Jeg har sekstisyvendedels sjanse for å kun få fem ukers foreldrepermisjon med mitt barn. Jeg risikerer å bli en av de mange som kun får fem uker permisjon med mitt nyfødte barn. Når ca én av 75 fødte spedbarn kun får 5 uker foreldrepermisjon er det jo på sin plass å kalle disse svenske tvillingopprørerne for både grådige og egoistiske. Eller?

 

//Debatten i Sverige: se facebooksiden tvillingupproret.

//Alle bilder og navn gjengis med tillatelse.

//Takk til Anne-Sofie for mange innspill og fakta-bidrag


























 

#foreldre #foreldreogbarn #barn #familie #tvillingupproret #diskriminering #morogbarn

12 kommentarer

Trude Kraft Johnsen

29.07.2015 kl.20:42

Takk til deg for at du legger ord på dette!

Nå er mine tvillinger 7år - men det er mange som havner i (tvillings)pedbarnsboden i fremtiden - og som står der, akkurat nå!

Takk!!

Linn W. Rosenborg

29.07.2015 kl.20:49

Trude Kraft Johnsen: tusen takk for kommentar! Og det er min venninne som klarte å presse engasjementet på meg. All honnør til dere som har gått gjennom dette.

Ingun Ulven Lie

30.07.2015 kl.14:12

Takk for ditt engasjement og blogg innlegg. Selv om det kanskje var Anne- Sofie som fikk deg til å skrive dette - så en stor takk til henne og. Det var så bra formulert og sett fra utsiden siden du hverken er tvillingmor eller har tidligere følt på dette. Vi som jobber i Tvillingforeldreforeningen og som har permisjon for flerlingeforeldre på agendaen hvert år - setter stor pris på alt engasjement. Så må vi akseptere at folk har ulike meninger og at ikke alle tvillingforeldre opplever slitet. Men etter ny forskning som er offentliggjort i år så er resultatene skremmende, tvillingmødre sliter og er deprimerte i langt større grad enn mødre som får barna en og en.

Linn W. Rosenborg

30.07.2015 kl.16:59

Ingun Ulven Lie: Hei, og tusen hjertelig takk for kommentaren din. Dette er veldig viktig, og jeg håper jeg kan bidra til å skape debatt.

At ikke alle opplever slitet er vel og bra, men det betyr ikke at det skal tilrettelegges for å ivareta de som gjør det. At ikke alle har behov bør ikke utelukke at mange har det.

Jeg har sendt deg e-post :)

Nina

31.07.2015 kl.10:18

Takk! Fra en nybakt tvillingmamma med gutter på 2 mnd

Linn W. Rosenborg

31.07.2015 kl.10:36

Nina: hei Nina, og takk til deg for kommentar. Dette er så viktig, og det gjelder i aller høyeste de som enda ikke har fått barn også. På tide med endringer, og for at det skal skje må et bredere engasjement til. Del gjerne innlegget mitt, med oppfordring til alle som i det hele tatt ønsker seg barn om å lese og dele. Og du! Gratulerer med gutta!

Wenche Sandvik

31.07.2015 kl.12:23

Hei, og takk for engasjementet. Jeg har tatt meg den frihet å bruke innlegget ditt for å oppildne et engasjement rundt om, både blant vanlige folk, media og politikere. Det er så viktig at også andre enn de som har kjent det på kroppen engasjerer seg, for vi som allerede har gått opp veien er for få alene til å virkelig bli hørt. 😊

Jeanette Haugs

31.07.2015 kl.12:32

Hei. Det å være tvilling er å begi seg et helt liv med deling og urettferdighet. Urettferdig når det gjelder permisjon og penger, tid med mor og far, eldre søsken som går fra å være enebarn til omtrent foreldreløse. Aldri ha noe for seg selv, ingen egne feiringen eller noe før man er voksen. Selv i barnebursdager fikk vi halvparten av det som var vanlig å gi et bursdagsbarn (med unntak fra mine foreldre som altid behandlet oss som to individer vel og merke). Det er urettferdig fra fødsel og helt fram til man flytter ut for å starte et eget liv. Nå flirer vi av det, men mamma kan fortelle mye fra spebarnstiden som er helt unødvendig og grusomt.

To barn på en gang burde tilsi lengre tid med et ekstra sett med hender. Takk for at du tar opp dette temaet! 😊

Anne-Sofie

31.07.2015 kl.12:35

Hehe. Sant. Mine tvillinger fikk en dukke på deling i julegave en gang.

Mailin Wiig

31.07.2015 kl.14:28

Takk, min kjære Linn! Dette har jeg tenkt på tusen ganger. Jeg var livredd hver gang pappaen til gutta dro på iobb, og telte minutter til han var hjemme. Det var så skummelt å være førstegangsmor til tvillinger. Jeg gikk og engstet meg for om begge skulle begynne og gråte samtidig. Og det gjorde de såklart...

Det hadde hatt all verden å si om vi begge kunne vært hjemme med dem de første månedene om ikke annet.

Klem M

Linn W. Rosenborg

31.07.2015 kl.15:05

Mailin Wiig: jeg kan ikke forestille meg frustrasjonen! Oppfordrer til å dele erfaringer på NAV sin side, dele innlegget og delta i diskusjonen nå som den er på bordet.

Nina Cathrine Borch

08.08.2015 kl.09:46

Bra skrevet!

Skriv en ny kommentar

hits