Toppen av frekkhet, smør til massene og spis din egen jævla grøt!

kommentarer 5 kommentarer

Nå har jeg diskutert heftig med meg selv siden i går kveld, og jeg vingler stadig mellom å ikke skrive dette innlegget og å hyle ut all min frustrasjon. Jeg heller dessverre mer mot det siste. Det er hissig, altfor ærlig og sikkert usaklig, men det er om et tema jeg er veldig opptatt av. Kropp. Snarere kroppspress og kroppsfokus. Jeg er ikke veldig overbevist om at det er riktig av meg å poste dette, da det er stikk i strid med mine motforestillinger mot dette fokuset. Blir som å bekjempe nakenhet i media med å være naken på forsiden av avisen. Idiotisk, men jeg klarer ikke å la være akkurat i dag. Jeg skal toppe det hele med skinny-pics og bilder av potetgull og scones med smør. Enjoy! 

Jeg har skrevet litt mer om kroppspress her - verdt å lese om jeg får si det selv.

I går mottok jeg en melding fra en perifer bekjent som gjorde meg skikkelig forbanna. Nå, nesten et døgn etter, er jeg fortsatt overraskende sinna. Hun, dette kvinnemennesket som ikke aner noe om meg eller mitt liv, fant det for godt å sende meg en bekymringmelding. Hun følte det var på sin plass å fortelle meg at hun var sjokkert etter å ha sett de siste bildene mine på Instagram, og hun syns det var hennes rett å fortelle meg at jeg rett og slett ser syk ut. Ifølge henne er jeg nå altfor tynn, og jeg bør virkelig spise mer. Det er, ifølge henne, hverken pent eller sunt å være så tynn. Det er sjelden jeg blir paff men denne meldingen satte meg helt ut, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte.

Hvem i svarte er det enkelte mennesker trur at de er? Hva i alle dager gjør at en person sitter hjemme i stua og tenker "nå skal jeg sannelig fortelle Linn at så tynn går det saktens ikke an å være, og nå er det på tide at hun spiser grøten sin!". Hva pokker vet du om meg, mitt liv, kropp og ikke minst helse? Vet du at jeg i mesteparten av mitt liv har slitt voldsomt med lavt og negativt selvbilde? Vet du at jeg strøk i gym de to første årene på videregående fordi jeg heller skulket enn å høre kommentarer om hvor tynn jeg var? Vet du at jeg siste året på videregående heldigvis ble fanget opp av en oppmerksom gymlærer som sørget for egen garderobe, og at jeg stod i gym kun takket være dette? Vet du at jeg løy meg ut av svømming med unnskyldningen "jeg har mensen" to år før jeg i det hele tatt fikk mensen? Vet du at jeg løy til venninnene mine om at jeg hadde klina og debutert seksuelt lenge før jeg gjorde noen av disse tingene, fordi jeg var overbevist om at ingen noen sinne ville ha lyst på den tynne kroppen min? Jeg var jo både flatbrysta og så sjuk ut!

Vet du at jeg, inntil de siste 7-8 årene, har unngått alt av fysisk aktivitet sammen andre fordi jeg hadde så tynne armer og bein at jeg følte meg som en komplett idiot? Er du klar over at jeg fortsatt ikke går på gruppetimer i ren angst for å være for klønete? Er du klar over at jeg gikk i Kappa joggebukse mens alle de andre jentene gikk i Sefa fordi bena mine var som pipestilker? Vet du at jeg hadde med meg to matpakker med 8 skiver i hver pakke hver dag gjennom hele ungdomsskolen fordi jeg desperat ønsket å legge på meg? Vet du at jeg fikk min første stramme olabukse i en alder av 18 år, og at denne ble kjøpt i barneavdelingen? Den satt sånn noenlunde men var altfor kort i beina.

Vet du at jeg, i en alder av 32 år, fortsatt har dager hvor jeg må ta meg selv i nakken for å ikke tenke stygt om mitt eget utseende? Vet du hvor hardt jeg har jobbet for å tenke at kropp er kropp, og min er faktisk ikke så ille. Vet du at jeg blir kvalm av alt kropps-fokuset i media og på nett? At jeg tenker på alle de unge jentene som har et så vaklevorent selvbilde som jeg selv hadde, og at jeg er genuint bekymret for dem? Vet du at jeg trener helt riktig for min kropp samtidig som at jeg er akkurat passe opptatt av hva jeg spiser? Vet du at jeg i perioder kan slite med angst og usikkerhet, og at det første som skjer da er at jeg går ned i vekt? Vet du at jeg har en sånn type kropp og forbrenning at det å gå ned 4 kilo syns ganske godt? Vet du at jeg i disse periodene trener forsiktig, men målrettet for å sikre god helse fremfor utseende hashtag sommerkopp? Vet du at jeg nå, etter noen tøffe uker, faktisk er litt for tynn? Vet du at jeg er veldig klar over det, men at jeg samtidig er mer tilfreds i min egen kropp enn noengang tidligere? Rett og slett fordi jeg vet hva en sunn kropp er for meg, og hva som skal til for at jeg har det.

Vet du at om du hadde sendt meg den meldingen på en litt dårligere dag, eller et par år tidligere, så hadde jeg muligens brukt resten av kvelden foran speilet? Analyserende, kritisk og lei meg. Ser jeg syk ut? Kanskje jeg ikke skal ta på den stramme kjolen allikevel? Kanskje magetopp ikke er helt ok på min kropp? Hvem er det jeg tror jeg er, som tør å kle meg sånn?

Hva pokker vet du om meg som gir deg rett til å sende en sånn melding? For alt du vet så kunne jeg ha slitt med spiseforstyrrelser eller annen sykdom, og du skal være så utrolig forsiktig med å slenge ut av deg den typen kritikk til folk du ikke kjenner. Vet du at jeg er omringet av gode venner og familie som faktisk er i posisjon til å melde bekymring om det er behov for det? Du vet at du ikke er en av dem, ikke sant?

Ville du sendt en sånn melding til ei som hadde lagt på seg litt for mye i vår og sommer? For å sitere ei venninne: mine venninner er veldig flinke til å si ifra når jeg blir "for tynn", men ingen ytrer bekymring når overspisingen tydelig tar over.

Sender du melding til dine venninner om at du er bekymret for at deres organer er omringet visceralt fett? Jeg velger å tro at svaret er nei. Hvorfor er det da greit å varsle bekymring til oss "altfor tynne". Trur du ikke det er sårende og utrolig invaderende å lire av deg strofer som at noen er for tynne, at de ser sjuke ut og må spise mer? Det er så inn i helvete frekt at jeg sitter og river meg i håret her.

Så, min venn, for å roe din bekymring: jeg har på ingen måte spiseforstyrrelser, jeg er ikke altfor tynn, jeg er ikke manisk opptatt av kroppen min og jeg er ikke syk. Jeg er høy, slank, sunn og frisk. Jeg har enkelte dager et ok selvbilde, enkelte dager et awesome selvbilde og enkelte dager som jeg helst ikke vil stå opp. Jeg er drittlei av kommentarer om vekt, jeg er drittlei av at folk skal mene så mye om andres kropper og jeg er drittlei av at tynne mennesker er "fritt vilt". Som jeg svarte deg på melding: rydd opp i dine egne rekker før du stikker nesa i mine, takk for bekymringen og vennligst hold kjeft.

 













 

5 kommentarer

Lena Beate

21.07.2015 kl.17:21

Kjempebra skrevet.

Stå på videre. Du er flott som du er.

ida nordby wraalsen

21.07.2015 kl.20:19

Håper vedkommende leser dette innlegget og alle andre løker der ute som tror det er ok å kritisere de som er "for tynne" Misunnelsen lenge leve..Fack ass!!Du er fin akkurat som du er Linn!!!!!Hev hodet og se fremover.

Marion

21.07.2015 kl.23:50

Det er som og høre meg selv! Bare at jeg er motsatt!! Jeg er for stor!! Jeg er dritt lei av ideal bildet!! Jeg er sunn og frisk. Tror man at alle skal se ut som et ideal bilde som media har skapt??? Vi er som vi er!! Og godt er det!!

worldofliz

22.07.2015 kl.14:33

Sikkert ei som er missunnelig på deg, my guess! Stå på :)

Silje Lien

23.07.2015 kl.14:21

Folk skjønner rett og slett ikke at det de selv kan tro er en liten bemerkning kan såre utrolig mye. Mulig de ikke er modne, eller kanskje de vil rakke ned på andre fordi de har det vondt selv. Synes alle skal være snille med hverandre, og akseptere folk som den de er og ikke den de vil at personen skal være. Det er i alle fall ikke hensiktsmessig å rakke ned på andre!

Skriv en ny kommentar

hits