hits

Frigjring og antisemittisme

For snart et r siden, nrmere bestemt 27. mai 2014 skrev jeg en post i min forrige blogg (limt inn nederst i dette innlegget - under streken). Jeg satt tidligere i dag og skrev et innlegg med samme tema, med nye linker og henvisninger til nyere hendelser. Jeg leste, og linket til, Sderlinds innlegg i Vrt Land om jdehatet vi ikke vil se og Aabel som fr jdevitser om askebeger slengt i fleisen. S kom jeg p dette gamle innlegget og ga opp. Hva har egentlig endret seg i lpet av et lite r? P mindre enn 365 dager? Paris. Kbenhavn. Norske jder som har bedt om bedre beskyttelse. Hat. Jder som rmmer Frankrike og flytter til Israel. Mer hat. Monica Csango og Suzanne Aabel er ute i media. Snakker om vre redde, om ikke vite hva de skal svare egne barn og om venner i naboland som fr hakekors tegnet p drene. I Norge er vi under 1500 jder. Vi er jkla f, og det skal flgelig ikke mye antisemittene til fr store prosentandeler av oss rammes. Personlig har jeg ikke hatt de store skremmende opplevelsene, heldigvis.

f svaret "h, er du jde? Ikke snn ordentlig jde vel?!" av vantro bekjente som ikke helt kan tro at dette tilsynelatende normale mennesket foran dem er jde. Som om det er s crazy. Noen ganger fler jeg at jeg kunne sagt "jeg ble kidnappet av aliens da jeg var 12" og ftt samme reaksjon.

bli spyttet p skoen p vei ut av 20-bussen etter at to menn stirret hardt p Davidstjernen min hele veien fra Ullevl Sykehus til Sagene. Kan vre tilfeldig, men det fltes virkelig ikke snn.

At en kamerat hamret ls verbalt om at jdene styrer verden (og da srlig USA) og kun tenkte p seg selv. Da jeg stoppet han og sa "du unnskyld meg, men kan du vise til noe helst fakta som bekrefter denne eldgamle konspirasjonsteorien om at jdene styrer verden? Trur vi har avmystifisert den evig griske jden for litt siden alts?" fikk jeg s ra flagra. Det var nemlig opp til meg bevise at pstandene hans om jder ikke stemte. Det viste seg kjapt at han, p tross av at vi satt i min stua, at jeg nesten alltid gr med Davidstjerne og har en svr menorah stende midt i stua, ikke visste at jeg var jde. Han ble latterlig sjokkert. Kan igjen her vise til "jeg ble kidnappet av aliens"-reaksjonen. Stemningen mellom oss ble aldri den samme igjen.

f sprsmlet "gr du med den stjerna fordi du er jde eller av en eller annen merkelig grunn?" p fest.

Jeg kunne fortsatt, men jeg blir for matt. For sliten. Det jeg nevner her er ufarlig, ja. Alle eksemplene bunner i det samme, nemlig at "jde" fortsatt forbindes med noe utenfor normalen. Jeg er jde. Og hadde jeg blitt fdt et annet sted i verden, eller 80 r tidligere s hadde jeg muligens vrt dd. Det er en s syk syk tanke. Hadde ikke mormors familie flyttet fra Russland. Hadde ikke morfar deltatt i Milorg og motstandskamp her hjemme. Hadde ikke Tyskland tapt krigen..

Jeg er ikke religis. Jeg er ikke tilknyttet synagogen. Jeg er ikke oppvokst med jdiske tradisjoner. Samtidig s er blodet som renner i mine rer jdisk. Tvers gjennom er jeg min mormors barnebarn, med den sterke identiteten og de sterke flelsene det medflger. Jeg elsker Davidstjernen, og jeg klamret meg til porten utenfor synagogen i Oslo og grt hylytt etter terroren Paris og Kbenhavn. Midt p dagen, foran statsministeren (som jeg ikke visste var der) og politibetjenter med automatvpen. Jeg hadde ikke vrt i synagogen siden jeg var veldig liten, men akkurat da virket som det eneste stedet jeg hrte hjemme.

Jeg er jde i Oslo anno 2015. Jeg er ikke redd, men jeg forventer at arven etter motstandsbevegelsen fres videre - og at vi alle kan ha vr trygge havn.



Etter ha lest Harald Stanghelles "I hatets skygge", Aftenposten 24/5/2014, er jeg trist. Jeg er trist, sint, oppgitt og provosert.

"Nesten en av fire nordmenn mener at jdehat skyldes at jder oppfrer seg drlig. Slike tall m ikke forbigs i stillhet. De br ryste oss i vr nasjonale selvfornydhet denne jubileumsvren."

"Gjennom en rrekke er det dokumentert et kende jdehat i norske skoler. Jdiske barn blir mobbet, og p noen skoler resigneres det ved advare elevene mot bre jdiske symboler."

Tenk at vi, i 2014, ikke m lenger enn til Brussel for finne barn som m gjemme sine jdiske symboler for ikke st i fare for bli skutt p pen gate. I Riga fins barnehager med skiltet "Judenfrei" p porten. Denne underskelsen viser at det i Frankrike uttykkes antisemittisme hos 37% av befolkningen. Frankrike der alts. I Aftenposten skrev Monica Csango sin kronikk "Skremt til stillhet" tidligere i r, og i 2013 kunne vi lese Nikolaj Kahns ord i denne kronikken.

I en global sprreunderskelse foretatt av amerikanske Anti-Defamation League svarer 40 prosent av de norske respondentene at jder er mer lojale til Israel enn til Norge. Allerede i 2011 svarte min egen mormor p disse anklagene.

Jeg fr s vondt av lese disse (og flere med dem) sakene. Og ja, det er mange saker, Mange linker. Les dem alle, gidder du? Fr du vondt i hodet, slik jeg gjr?

Vondt i hodet. I kroppen. Jeg har lyst skrike "hva er galt med verden?! Med Norge? MITT Norge? Hvem er dere, dere 15% av Norges befolkning, som har disse holdningene?! St opp! La meg se hvordan du ser ut!" Tenk s overrasket du vil bli nr du ser hvor "normal" jeg ser ut!

I samme yeblikk vil jeg legge meg ned og grte. Grte for alle som bor i land og omrder hvor det er enda verre vre jde enn i Norge. Hvor det vre jde gjr deg annerledes. Hvor det vre "annerledes" fr deg drept. Jeg vil ta tak i deg, holde deg i kragen, presse ynene dine opp, og vise deg hva som ulmer under overflaten i vrt eget, lille land. Blant syrinene, knoppene som springer i s deilige vr-farger, blant engangsgrillene i parken. I vr egen by. I Oslo, den byen jeg elsker s inderlig.

Syns du at det er ok at disse holdningene skal ha plass i vrt samfunn? For det er akkurat det det er. Vrt (!) samfunn. Det er vi som former det. Du og jeg. Du, jeg og de 15 % som syns jeg er dritt fordi jeg er jde. Vkn opp. Dette gjelder deg ogs, som en medborger.




Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Flg @liwro p Instagram

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!