Sommerkropp, bikinikropp, helårskropp, min kropp!

kommentarer En kommentar

Mas. Det er et evinnelig mas! Hvordan få den perfekte bikinikroppen på null komma svisj, se her for oppskrift på sommerkroppen og hashtag SK2015. Ikke spis sånn, spis dette men ligg for all del unna dette! Her er øvelsene som gir deg sixpack på et kvarter og dette pudderet gjør deg sju år yngre! På den andre siden står de som messer om helårskroppen, de som kjemper mot den evige jakten etter den perfekte kroppen og de som skal bekjempe kroppsfokus med nakenhet. Vær naturlig, slik sminker du deg naturlig, vær ekte og elsk deg selv. Mottatt, registrert og vær så god bli gal.

Litt bakgrunnsstoff:

Da jeg for alvor begynte å trene for 7-8 år siden oppnådde jeg lynkjapt resultater. Jeg har alltid vært tynn, og veien fra tynn til trent var for meg veldig kort. Jeg jobbet på treningssenter, trente med personlig trener og kjørte 5-6 økter i uka. Jeg var fokusert, målbevisst og beinhard. Jeg elsket de harde styrkeøktene sent på kvelden, og jeg elsket å bokse for å trene kondisjon. Jeg elsket å se spagettiarmene endre form og hamstringen vokse. Virkelig.

Så kom smellen. Jeg flyttet fra samboer og rekkehus til en låneleilighet på Grünerløkka. Hadde full kontroll. Lot kattene mine bli igjen i rekkehuset. Hadde full kontroll. Solgte leiligheten min på Kalbakken. Hadde full kontroll. Sa opp jobben og gikk på dagen. Fortsatt full kontroll. Jeg drakk te, spiste fuglefrø, egg og avokado, leste magasiner og trente. I to og en halv måned. Jeg merket ikke smellen før jeg veide 50 kg, hadde fettprosent på 9,5 og menstruasjonen uteble i 4 måneder. Blodprøvene viste alvorlige mineralmangler, jernmangel- og megaloblastanemi.

Jeg fikk ny jobb. Gikk inn i et ustabilt og intenst forhold. Fortsatte å trene. Opprettholdt smellen, sakte med sikkert. To år senere sa legen stopp. Psykologen sa stopp. Kroppen sa stopp. Jeg var totalt utslitt. Konstant forkjølet, mageproblemer, ødelagte hofter og vondt kne. Hodepine flere ganger i uka, null energi og søvnløse netter. Angst, uro og tilløp til alvorlig depresjon. Familie og venner var bekymret, jeg tok avstand fra de jeg er glad i, behandlet familie og venner dårlig og var grå og gusten i huden.

De siste to årene har jeg tatt det mer med ro. Latt kroppen hvile, gått i terapi, studert, fått en jobb jeg faktisk trives i og vært singel. Øvd meg på å ligge på sofaen, gått turer i skogen, drukket masse te og lært meg å lage verdens beste italienske pizza. Jeg har trent som en jojo, med intervaller på alt ifra fire ganger i uka til å ikke trene i det hele tatt på en lang stund. Jeg har virkelig lagt inn en innsats for å komme i vater igjen, og da både mentalt og fysisk. Jeg tør å påstå at jeg nå har det bedre enn noengang. Jeg er mer trygg på meg selv og egne følelse- og tankeprosesser, og jeg klarer å ta meg selv i nakken når det røyner på som verst.

Det er en kort vei fra å trene for å få overskudd, og å ikke ha overskudd til å trene. Det er en vanskelig balansegang mellom å trene for å se trent ut og å trene for å være frisk. Jeg vil trene for å føle meg bra, for å ha en kropp jeg trives i, for å holde hjertet i gang og for å ikke ha så vondt i hofter og knær jeg enkelte dager knapt klarer å gå. Ja, jeg tenker daglig på at jeg er blitt tynnfeit, at rumpa er slapp og armene utrente. Jeg har utrolig svake øyeblikk hvor jeg står foran speilet med sprittusj for å markere hva som må strammes opp. På de dagene sørger jeg for å ta vare på meg selv på andre måter enn å løpe til treningssenteret. Jeg møter ei venninne, gjør noe hyggelig, går en lang tur med Cava, ser en film, pløyer gjennom noen episoder med en aller annen serie og spiser noe sunt og godt.

Hver gang de tankene kommer blir jeg like lei meg. Noe av det vondeste er å være så rasjonell at man er klar over hvor irrasjonell man er. Den mentale runddansen unner jeg ingen.

Det er ikke noe i veien med å ville se bra ut. Det er ikke noe i veien  med å fokusere på kropp og helse. Det er ikke noe i veien med å ville ha muskler fremfor fett. Det er når målene settes etter hva som står med fet skrift på forsiden av tabloidene det blir feil for meg. Når man ikke kan ta et glass vin med ei venninne fordi det ikke er rent nok, og når du ikke kan ta den ene baconskiva til frokost fordi fett stilles i samme kategori som Charles Manson. Da blir jeg litt svett i hjernen.

Nå, når det er på tide å ta meg selv i nakken og komme i fysisk form igjen vil jeg derfor gjøre det på en litt annen måte enn tidligere. Sammen med min fantastiske naprapat Mats, som jobber på Naprapatkontoret på Torshov, skal jeg få kroppen igang igjen. I tillegg til å være naprapat er han personlig trener og har bred erfaring når det kommer til diverse skader. Mats har behandlet meg i et års tid og kjenner både meg og kroppen min. Han vet hva som skal til for å bedre diverse fysiske plager denne 32-åringen har pådratt seg.

 

  • Jeg skal sette meg tre mål som jeg skal nå innen utgangen av juli.
  • Jeg skal i hovedsak beholde det kostholdet jeg har, som går på å spise normalt, sunt og variert. Ingen fanatiske endringer og strenge dietter. Jeg har prøvd dette hundre ganger (eget innlegg om min korte karriere med clean eating kommer), og det funker ikke for meg.
  • Jeg skal trene tre-fire ganger uka, hvor en av disse øktene mest sannsynlig blir en ren tøye-økt.
  • Jeg skal fortsett å gå til behandling hos min nyutnevnte nett- og blogg-PT Mats.

 

Ikke for å kunne poste bilder med hashtag SK2015, ikke fordi bikinisesongen snart er her men for meg selv. For min kropp og mitt hode.

 


 

#helse #trening #naprapatkontoret #naprapati #mentalhelse

 

Ã?n kommentar

Lasse Jangås

07.05.2015 kl.10:03

Glimrende igjen, Linn! Jeg håper mange leser din påminnelse om hvor fokuset bør ligge. Ha en fin dag! :-)

Skriv en ny kommentar

hits