Medmenneskelighet og empati - så viktig, og så enkelt.

En lørdag i april, på 37-bussen.

En tante, en mamma og en Zion Mathias på 5 1/2 år.

 

Bussen passerer Nordahl Bruns gate og jeg [tanten] peker i retning St. Olavs plass.

- Se, Mathias, der nede er en liten del av skolen min [Domus Nova]!

- Skolen? Du er jo voksen?

- Mm, men voksne kan også gå på skole hvis de vil lære noe nytt. Er ikke det fint?

- Jo! Det er barneskole og voksenskole!

- Korrektomundo!

- Og voksenjobb og barnejobb!

[Mammaen svarer]

- Njaei, barn skal ikke jobbe. Jobben til barna er å leke og å vokse! Men noen steder, Mathias, må barn jobbe. I andre land. Ikke her i Norge.

- Hvorfor?

- Det kan være flere grunner. Kanskje familien er veldig fattig, eller om mammaen og pappaen til barnet har dødd..

 

Her tar Mathias seg en lang tenkepause. Fordøyer det mammaen nettopp har sagt.

 

- Men mamma?

- Ja, Mathias?

- Når jeg blir voksen mann skal jeg bli pappaen til alle de barna, sånn at de ikke trenger å jobbe.

 

[Tanta går hjem å gråter]

 

Bildet av verdens mest tankefulle fem og et halvt-åring er gjengitt med tillatelse.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits