Hvor går grensen for overgrep?

//Dette innlegget er først publisert i Aftenposten

I Sveits ble nylig en mann dømt for voldtekt etter å ha fjernet kondomet under sex, uten at hans partner var klar over dette.

Når to voksne mennesker har sex, har de inngått en avtale. Tråkker en av partene utenfor denne avtalen, begås et avtalebrudd - også når avtalen dreier seg om noe som skal være pirrende, gøy, kos, digg, deilig, egentlig hva som helst, så lenge det er frivillig fra begge parter.

Hva om en kvinne samtykker til sex, men med klare forbehold?

Hvor går grensen for overgrep om den andre parten bevisst velger å ignorere disse forbeholdene og gjennomfører samleiet stikk i strid med premisset for det gitte samtykket?

Snek av seg kondomet

Tidligere denne måneden var en venninne av meg ute på byen i Oslo, der hun møtte en mann som hun valgte å ta med seg hjem. De var enige om at det hele skulle være en engangsgreie, og samtidig ble det lagt et konkret grunnlag for samtykket, deriblant insisterte hun på at de skulle ha beskyttet sex.

Kondom var eneste alternativ. Han går etter sigende med på dette, om enn noe motvillig. Etter en liten stund merker hun at han fikler litt.

Etter at han har fått orgasme, blir hun mistenksom og sjekker om kondomet er på - noe det ikke er. Han lurte henne.

Hun blir selvsagt rasende. Hvordan er det mulig at et voksent menneske ikke har det klinkende klart for seg at dette er totalt uakseptabelt? I kjølvannet av hendelsen har jeg diskutert dette med litt for mange personer. Når jeg sier litt for mange, mener jeg at litt for mange har fortalt at dette også har hendt dem.

Hetser, truer og holder fast

Det fortelles om menn som nekter å bruke beskyttelse, og blir truende og hetsende når kvinnen stiller krav om dette. Menn som i hemmelighet sniker av seg kondomet underveis, som lyver om at de nylig har testet seg for sykdommer og menn som bryter løfter om å trekke seg ut («hoppe av i svingen») før utløsning.

Jeg har også hørt flere beretninger om menn som holder kvinnens hode fast mens hun gir ham oralsex, og får utløsning i hennes munn mot hennes vilje, og om menn som ikke stopper opp på tross av at kvinnen ber dem om det, som for eksempel om hun får smerter underveis.

Det som går igjen, er at kvinnen sitter igjen med en sterk følelse av å ha blitt utsatt for et overgrep. Det var ikke det de ga samtykke til.

Handlinger som dette kan få dramatiske konsekvenser, og det er på tide at vi setter problemstillinger som dette på dagsordenen.

Kvinnen må sørge for å ta nødprevensjon, med de bivirkninger og følgene dette har for henne. I tillegg må hun krysse fingrene for at hun ikke er en av de én til to prosentene som har brukt befruktningshindrende middel etter samleiet, og allikevel blitt gravide.

Et viktig standpunkt fra domstolen

Har hun riktig uflaks og blir gravid, må hun ta følgende av dette - enten ved å bære frem barnet eller å ta valget om abort.

Etter to uker må hun ta seg fri fra jobb for å oppsøke lege og sjekke seg for alt av kjønnssykdommer. I tillegg må hun leve med angst og bekymringer i månedsvis før en hiv-test kan sies å kunne gi et sikkert svar.

Dommen som jeg nevnte innledningsvis, er den er den første dommen i saker som dette i Sveits' historie. I denne saken stadfestes det at kvinnen ikke hadde samtykket til ubeskyttet sex, og at hennes samtykke dermed ikke var gjeldende når mannen valgte å fjerne kondomet.

Domstolen tar her et viktig standpunkt og vektlegger viktigheten av grunnlaget et samtykke er gitt på.

Slik jeg leser den norske lovgivningen, kommer de strafferettslige konsekvensene an på om hun er blitt smittet av en kjønnssykdom eller ei. Hvis hun er smittet, kan Straffelovens §237 (Smitteoverføring) og §238 (Grov smitteoverføring) benyttes.

§237 gjelder også selv om man ikke er blitt smittet og selv om personen som utførte handlingen, ikke er en smittebærer (dette er endret fra den gamle Straffeloven).

Vi må snakke mer om det

Det er ikke til å komme bort fra at kvinner, i saker som dette, bevisst utsettes for potensiell sykdomsfare, i tillegg til å brått måtte ta stilling til en potensiell graviditet.

Jeg håper og tror at personen i akkurat denne saken ikke hadde innsikt i hvor alvorlig handlingen hans var, da med utgangspunkt i hvor ydmyk han ble etter at min venninne skjelte han ut.

Når én av partene trosser selve kriteriet for samtykket, står vi overfor et overgrep

Det faktum at han også spurte om å få overnatte i etterkant, kan jo tyde på en generell uvitenhet hva gjelder alvorlighetsgraden i denne typen overtramp.

Den eneste måten vi kan få bukt med dette på, er snakke om det.

Vi må få eksemplene frem i lyset og si klart ifra om at denne formen for nedrig oppførsel ikke er akseptert. Det er også viktig å synliggjøre skillet mellom overgrep og frivillig sex.

En rettesnor bør være at sex alltid skal foregå etter et gjensidig samtykke, og når én av partene trosser selve kriteriet for samtykket, står vi overfor et overgrep.

Det inkluderer alle premissene - også beskyttelse.


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!





 

På tide å gi beng i å øke Listhaugs popularitet

«Er vi i ferd med å endre vår kultur? Har vi kastet «eksemplets makt» ut av vår kulturkanon?»

Slik starter debattinnlegget «Det haster, Listhaug!» i fredagens VG. I innlegget stilles det blant annet spørsmål ved hvorfor Listhaug ikke har reist ut av landet for å sørge for at kvoteflyktninger vi skulle tatt imot i fjor faktisk ble reddet. 

Tidstypisk å gi Listhaug hele skylden

Det er svært tidstypisk å gi Listhaug hele skylden. Ja, det er utviltsomt ministeren som i kraft av sin stilling burde være mest engasjert, men vi vet jo alle at hun ser på det som sin hovedoppgave å hindre flyktninger å komme hit. Er det ikke på tide at vi slutter å forvente at hun (eller hennes partifeller) skal finne noe anstendighet i det å levere noe de fleste velgerne deres er motstandere av? Er det ikke på tide at vi heller appellerer til den øvrige, forhåpentligvis mer ansvarlige og tidvis mer anstendige delen av dagens regjering? 

Nå er det på tide at statsministeren påser at ministeriene hennes gjør jobben sin, og da også de delene av den som de ikke liker. Hvis de ikke klarer det får de finne seg et annet virke.

Foto: Scanpix

Vi må ansvarliggjøre Listhaugs ledere

At alle (..) regjeringens meningsmotstandere til stadighet angriper Listhaug (undertegnede inkludert) bidrar utelukkende til at hun scorer stadig flere populæritetspoeng blant den allerede eksisterende velgermassen til FrP. Nå er det på høy tid å løfte blikket, og ansvarliggjøre Listhaugs ledere.

Hvordan kan en hel regjering stå å se på at den delen av UDI som skal hente flyktninger som Norge har forpliktet oss til å ta imot, tydelig er så underbemannet at de lar hundrevis av mennesker lide i leirene i Hellas? Hvordan kan regjeringen godta at ressursene brukes på å etterforske gamle saker her hjemme, og å kaste ut høyt utdannede mennesker som i mange år har fylt en rolle som bidragsytere i samfunnet? 

Det er på tide at vi gir beng i å øke Listhaugs popularitet ved å stille henne til veggs for det hennes ministerpost bør ha ansvaret for. Vi vet hva hennes fokus er. Det har hun ikke lagt skjul på, men hvis Listhaug i sin rolle kun klarer å gjøre jobben som innstrammingsminister, la oss heller ansvarliggjøre hennes ledere og kreve at de innsetter en Integrerings- og innvandringsminister som faktisk ønsker og makter å gjøre den viktige jobben. På denne måten kan Listhaug ta seg av innstrammingene hun er så god til, samtidig som at resten av jobben også blir gjort. 

Jo mer vi klager, jo mer populær blir Listhaug. Sånn debatten fremstår nå mener alle som er mot innvandring at hun blir urettferdig behandlet. Listhaugs støttespillere ser åpenbart på henne som en slags folkets redningskvinne; som den reneste Jeanne d'Arc. 

I bunn og grunn gjør hun jo bare den jobben partiet hennes har gått til valg på at de skal gjøre. For oss som ikke ser på Listhaug som vår store redning blir det rett og slett for dumt at vår Innvandrings- og integreringsminister kommer fra et parti som har gått til valg på at de er imot innvandring. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Min første gang - på tur

//Dette innlegget er først publisert på Turjenter.no. 

Vi er inne i et nytt år, og omkring oss flyter det med nyttårsforsetter, trenings-lovnader og hvite måneder (av typen "jeg skal ikke drikke på hundreogsyttiåtte år, ikke snøfylte skiløyper - i Oslomarka i hvert fall). Alle løper på jobb, på salg, på fest og videre i livet. Jeg sitter så stille jeg bare kan, og hoster så magesekken snart kommer ut av nesa. 2016 fly kicket meg i solar plexus på mer enn en måte, og avslutningen på året ble et svare kaos. Sånn sett var julen og nyttår helt i takt med hvordan 2016 har vært, så jeg bør vel ikke klage.

Foto: Veronica Gulbrandsen 

Før nyttårsaften tok jeg meg selv i å spørre noen venninner hva som egentlig har skjedd i 2016? Jeg prøvde å huske, og skrive en liten wrap up - men var blank. Året starta vel med at jeg og noen venninner kuppa den en fest på beste vestkant, og at Marthe og jeg knuste de jentene med perfekt hår i beer pong? Var dette før eller etter at jeg kom meg inn på PCen til han som bodde der, og satte på en spilleliste med utelukkende Britney Spears? Det var i hvert fall før jeg tok taxi 350 meter og dro på nach med en litt for ung dørvakt jeg hadde kjent akkurat lenge/kort nok.

Hva skjedde mellom repriser av CSI kl 06:08 1. januar 2016 ( på et hotellrom på Frogner av alle plasser) og at den feteste julegaven i år var et gavekort på tur-utstyr?

Jeg skal ikke liste opp hele 2016 for dere, dette er tross alt et turjenter-innlegg, så jeg skal forsøke å holde meg til det som er relevant.

I 2016 skjedde det at jeg ble ei turjente (eventuelt at den turjenta som alltid har vært der kom til overflaten). Vilt, sant? Jeg har svikta totalt på turjente-blogge-fronten, men jeg har tura! Masse! Ok, ikke "masse" sammenlignet med mange av de andre turjentene, men sammenlignet med meg selv  (som i bunn og grunn er den eneste jeg syns det fornuftig å sammenligne meg med) har jeg tura en hel del.

img_0802

2016 har vært heftig. Jeg har begynt i ny jobb, vært med på å starte SnapKollektivet, vært forelska og hatt kjærlighetssorg, sluttet i terapi og angret på at jeg har sluttet i terapi.  Jeg har ledd, grått, gått på trynet og krabba videre. Midt opp i dette har jeg brukt naturen. Jeg har gjort ting jeg tidligere ikke har turt å prøve, og jeg har klart flere ting jeg på forhånd ikke trodd jeg skulle få til.

img_3786

Foto: Veronica Gulbrandsen

7. oktober feiret turjenter.no ett år i Oslo. To dager før festen sa jeg ja til å holde et pecha kucha-foredrag, men jeg måtte dessverre kaste inn håndkleet på grunn av kaputt PC. Etter å ha hørt de andre jentenes foredrag denne kvelden angrer jeg på at jeg ikke hev meg rundt, lånte en PC og fikk ferdig mitt planlagte lille foredrag. Ikke fordi de foredragene som ikke var bra, for de var helt fantastisk. Kanskje det var nettopp dette, at de var så bra og om så krevende og spennende turer, at jeg fikk en veldig trang til å dele mitt uferdige foredrag med dere. Hele grunntanken bak min deltakelse på turjenter.no var det å våge meg mer ut. Å gå fra det å være friluftselskende rookie til å bli turjente. Å legge fra meg angsten for å ikke klare og bare gjøre. Bare gå ut i skogen. Bare fyr opp den kaffen. Sett opp teltet. Ikke tenk.  Kom deg gjennom alle disse "første gangene". Bare lev, liksom.

fullsizerender

Det siste året har jeg gjort akkurat dette (enkelte av disse turene og hendelsene skjedde riktignok i november 2015, men pytt sann).

Jeg har for første gang hatt mensen på tur, jeg har bæsja ute, fått omgangssyken og kastet opp, snakket om testikler og feminisme i tre-fire timer i strekk rundt et bål med folk jeg ikke kjente, sovet i telt andre årstider enn vår og sommer, sovet i telt i minusgrader (flere ganger), våknet med snø på teltduken og satt opp telt i mørket.

img_0860

Jeg har pakket sekken en lørdag jeg kjedet meg, og dratt på tur helt alene (med unntak av dachsen, så klart). På denne turen (pinsen 2016) tok jeg turen langt inn i Nordmarka, satt opp teltet under et granskjørt og spiste polarbrød til både middag, kvelds og frokost. Det hører med til historien at jeg hadde med middag og plenty med gass, men at brenneren lå igjen hjemme. Det var hodelykt, sjokolade, bok jeg har fått av mormor og elg rett utenfor teltet. Det var helt nydelig.

img_0859

img_0869

Jeg har gått utallige dagsturer og jeg har drukket litervis med kaffe på svenskemuren. Jeg har diskutert politikk med ukjente i marka, og jeg har gått i timevis uten å møte en sjel. Jeg har dratt i marka med venninner, men det ene målet å tenne bål - uten å få det til. Jeg har vrikket beinet, tryna med sekk på ryggen, gått meg bort, kløna det til, grått og gått videre.  Jeg har vært hun venninnen som andre tar med sine barn på deres første skogsturer sammen med, og det gjør meg så glad at jeg nesten sprekker!

Jeg har vært på hytta, funnet roen, snakket om livet, hatt med dachsen på skiturer og funnet ut at jeg er totalt håpløs hva gjelder navigering.

fullsizerender_2

Jeg har vært på fjellfestivaler, og fått gleden av å kombinere det jeg elsker mest i en og samme helg (venner, musikk, tur og fest).

Jeg har vært på tur med ei venninne og 4 bikkjer i Peer Gynts rike, og jeg har spist den deiligste middagen jeg noen sinne har smakt (vossakorv blanda med litt for tynn potetmos og surkål. Fy flate så digg). Jeg har sittet ved et bål, med rødvin i koppen, og sagt lavt at "så lite angst som jeg har i kroppen nå, kan jeg ikke huske å ha hatt på veldig mange måneder". Jeg har våknet i 03-draget og konstatert at jeg ikke fryser eller er redd, og jeg har oppdaget polarbrød stekt i sjukt mye smør (with bacon on the side, yes). Jeg har ledd meg skakk, hatt vondt i beina og kost meg glugg.

Jeg har også hatt det helt jævlig, men det å ha det jævlig i naturen er liksom ikke fullt så ille, er det vel?

Nå gjenstår bare å skrive en liste over turmål- og ønsker for 2017. Har du noen forslag?

fullsizerender_4

Foto: Veronica Gulbrandsen

img_3785

Foto: Veronica Gulbrandsen

img_1753

Foto: Camilla Rudidalen


Sjekk ut meg og de andre turjentene på Turjenter.no

Du er hjertelig velkommen til å følge meg videre på Facebook og Instagram.

Floskler fra Solberg

Denne uken kom Erna Solberg med fem løfter til norske barn. Under Høyres felleskonferanse på søndag benyttet Solberg sin taletid til å snakke om hvordan hun vil jobbe for å styrke barns rettigheter - gitt at det blir borgerlig valgseier til høsten.

Barns rettigheter skal ifølge Solber styrkes på fem måter. Barn skal ikke mobbes, barn skal gå på en skole som gir dem verdens beste muligheter, barn som har det vanskelig, skal få god hjelp, barn skal ikke utsettes for vold og overgrep, og barn skal kunne delta på minst én fritidsaktivitet (kilde: NA)

Solberg må vel kjenne den sure bismaken av hvordan hun legger frem disse forslagene; nemlig at rettighetene til norske barn skal styrkes? Løfter som dette hadde betydd så ulidelig mye mer om de hadde gått ut til alle barn i Norge, uten å utelukke de ikke-norske.  

Det Solberg gjør gjennom å formulere seg på denne måten er å, via konkrete lovnader, ekskludere noen av de aller svakeste blant oss. 

(NTB scanpix)

Derfor vil jeg gjerne spørre statsministeren om følgende:

Hvilke løfter har du til

- Desperate mindreårige asylsøkere som gjennomfører selvmordsforsøk fordi deres 18-årsdag og dermed utsendelse nærmer seg?

- Barn i familier som interneres og fengsles på Trandum, som gjentatte ganger er blitt beskrevet og kvalifisert som uegnet for barn? 

- Flyktningfamilier med mer enn to barn? Regjeringen fremmer forslag om å kutte i den allerede lave støtten deres. På hvilken måte fremmer dette deltagelse på fritidsaktiviteter, samfunn og følgelig integrering?  

- Enslige mindreårige asylsøkere? Regjeringen foreslår en ny lov om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, som vil svekke omsorgen de mottar. Er det ikke rart at barn på flukt, med de opplevelsene de bærer med seg, og har flyktet fra, ikke skal ha krav på like god omsorg som norske barn? 

- Barn av uføre? Denne regjeringen har gitt de rikeste gigantiske skattelettelser, og samtidig kuttet barnetillegget til uføre. 

Det å drive valgkamp på å styrke norske barns rettigheter, samtidig som at dere tråkker på noen av de svakeste barna vi har her i landet faller på sin egen urimelighet. Her må regjeringen snu hvis Høyre skal ha noen som helst troverdighet vedrørende deres intensjoner og bakgrunn for å drive en valgkamp basert på disse lovnadene. 

KrF sin leder kritiserer, men partiet hans han er da vitterlig med på å muliggjøre denne regjeringen. 

At lovnadene kommer fra lederen av en regjering som har vist seg villig til å bryte med prinsipper for rettssikkerhet og menneskeverd for å skremme folk fra å søke hjelp gjør disse enda mer grunnløse. 

Et samfunn hvor ikke alle barn har samme rett og verdi er ikke verdens beste, og floskler som «verdens beste samfunn for barn å vokse opp i» er ikke en statsleder verdig. 


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

 

2016, jeg slår opp

Det er 5 dager igjen av 2016. Fra å grue meg til jul til å grue meg til nyttår, og tiden raser for fort samtidig som at den står helt, helt musestille. Jeg er kvalm, svimmel, kokvarm og livredd. Pappa synger Angie, og jeg klarer som vanlig ikke å få fyr på peisen.

Det er 4 dager igjen av 2016, og jeg loller så høyt jeg kan. Hva annet kan jeg gjøre, si. Listen med 2017-planene er under produksjon, og øverst står det: Snakk mer. Skriv mer. Gjør ferdig prosjektet. Grin litt mindre. Eller mer. Alt ettersom.

Det er 3 dager igjen av 2016, og jeg holder maska. Jeg skriver og skriver - både på 2017-listen og andre steder. Punktet "skriv mer" kan muligens erstattes med "tørre å la flere lese." Jeg veit ikke ass. Men jeg holder i det minste maska.

Det er 2 dager igjen av 2016, og jeg hyler. Ikke sånn at noen hører det så klart, jeg er tross alt ikke rape gal. Alle rundt meg ser opp, og frem - jeg ser litt ned, men mest til siden. 2017-listen redigeres (igjen & igjen), og tar sakte men sikkert form. Skrive. Lese. Vise frem. Snakke. Drikke chai latte. Begynne på kickboxing. Gå på konserter alene. Sove. Sove. Sove.

Det er 1 dag igjen av 2016, og i går holdt jeg på å bli kvalt til døde av 1/4 baconpølse. Jeg har vondt i hjertet, i sjelen og halsen - og jeg tror det er på tide å si ordene som har ligget på vent lenge nok. 

The famous last words. 

2016, jeg slår opp.


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

 

Hvem har skylda for utroskap?

2016 går mot slutten, og i den anledning har jeg tatt en liten titt på tallene for året som har gått. Hvilke innlegg var mest populære? Mest lest? Mest delt? På tredje plass over Kommentarfeltets mest leste innlegg i 2016 er innlegget Romjul og voldskampanjer

På andre plass finner vi innlegget Kjære brudgom som oppførte deg som et svin i helgen. Dette innlegget vakte sterke reaksjoner, engasjement og tilbakemeldinger, og det er liten tvil om at temaet utroskap engasjerer. I kjølvannet av innlegget havnet jeg i flere debatter omkring temaet «hvem har egentlig ansvaret her?» 

La oss ta eksempelet med brudgommen. Det ble av flere argumentert for at også jenter er utro (uten at jeg noen sinne har sagt det motsatte), og at jentene som ligger med opptatte menn er like ille. Jeg blir mer nysgjerrig på problemstillingen «hvem er ansvarlig», og litt mindre interessert i diskusjonen om menn eller kvinner er verst. 


Hvem har ansvaret?

Se for deg dette (og dette er kun ett gitt eksempel, ikke et fasitbilde):

To venner i tredve-årene er på byen. Den ene parten er singel, den andre har samboer. De to har kjent hverandre lenge, og de har tidligere hatt sex med ujevne mellomrom. De har tidligere hatt et nært vennskap, og har alltid hatt en god og flørtende tone. Den single parten kjenner ikke den andres samboer, og de to er ikke lenger omgangsvenner.

Denne kvelden går det litt over stokk og stein. De drikker og mimrer i takt, og tonen er i overkant god.

«Husker du den gangen da vi?»

«Tenk om jeg hadde turt å fortelle deg hva jeg følte?»

Etter hvert blir kontakten mer intens. En hånd i nakken. Lavere stemmer slik at lepper må nærmere de lyttende ørene.

De to drar fra resten av gjengen. Små-kysser litt i et smug. Fniser og erkjenner at dette ikke er ok, men. Det ultimate men-et. Hopper i en taxi. Hjem til en av dem. Etter at de har hatt sex er begge veldig stille. Parten med samboer begynner umiddelbart å messe om at «dette må forbli mellom oss», hvorpå den andre parten serverer et «ikke kom til meg med angsten din, dette var vi begge med på».

I 2010 publiserte en gruppe forskere for seg resultatet fra 31 tidligere studier på utroskap i tidsskriftet Personality & Individual Differences.

De 31 studiene viser tilsynelatende at et sted mellom hver fjerde eller femte gifte person har vært utro mot den personen de er gift med, men at dette også avhenger hvordan «utroskap» defineres.

Hvem skal sitte med skyldfølelsen?

Dagen etter våkner de begge med klump i magen. For den parten som har samboer er saken klar. Utroskapen er et faktum. Feilen er ufravikelig. Men hva med den parten som er singel? 

De snakker sammen på telefonen og uttrykker bekymring og dårlig samvittighet. Parten med samboer forsikrer om at feilen helt åpenbart er på dennes banehalvdel, og at den andre parten ikke har gjort noe galt. Avtaler at de skal spleise på nød-prevensjon og legger på. 

Den single partens reaksjon preges av usikkerhet. Uten å ha noen som helst forpliktelser overfor den andres kverner den dårlige samvittigheten rundt i magen. Hvorfor? Det er vel ingen andres ansvar at noen er trofast mot sin partner, enn en selv? Hvorfor kjennes det som om den single har gått på en kjempesmell? Hvem har denne parten vært utro mot? Svaret er ingen. I saker som dette er dårlig samvittighet på vegne av den som har vært utro bortkastet tid og energi. Bruk heller hodet til noe mer produktivt. 

En ting er å gå på akkord med egne verdier og prinsipper, og dette skal man selvsagt få marinere seg litt i. Men da får den dårlige samvittigheten være på vegne av en selv, og ens egen svekkede dømmekraft i gjerningsøyeblikket - ikke på vegne av at annet samtykkende voksent menneske. En ting er å ligge med en som er i et forhold. En som er opptatt, og som har en familie der hjemme. Men å ta ansvar for andres utroskap? Nei, ærlig talt. Det trengs riktignok two to tango - men her har kun en av partene dansa utroskaps-tango. 

Når det gjelder den som har vært utro så har personen to valg: gå fra samboeren eller holde kjeft om det for alltid. Hvis personen velger å bli gjelder det samme også her: dårlig samvittighet er bortkastet. Vil ikke det å fortelle bli det samme som å påføre den andre smerte, kun for å lette på egen samvittighet? Dette er i så fall helt unødvendig, og ganske egoistisk. Bruk heller oppmerksomheten din på å forbedre forholdet eller noe annet konstruktivt (som å slutte å ligge med andre enn den du er samme med).

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Diskuter gjerne i kommentarfeltet, men vennligst hold deg til saken og hold en god tone. Usakligheter vil ikke bli besvart.

Folk er klin kokos når jula nærmer seg - først meg, så meg og så meg igjen.

Kjære butikkansatt - hold ut! 

I dag, lille julaften 2016, er det viktig at du trekker pusten. Jeg har noe å fortelle deg - men først skal jeg si noen ord til en annen gruppe: 

Det handlende folk. Kundene. Til dere har jeg bare en eneste ting å si: 

TA DERE SAMMEN! 

Velkommen til Kommentarfeltets julespesial #6.

 

Jeg var i går en kjapp tur innom Kremmerhuset på Byporten, der min søster jobber. Jeg var også innom vinmonopolet, en Rimi-butikk og forrige dagen en Sport1-sjappe. Nå har jeg tonet ned jula kraftig i år, og har følgelig tilbragt minimalt med tid i butikker, men det som foregår der inne ( i det som tidvis kan føles som helvetes forgård) er til å skjemmes over. 

Les Kommentarfeltets julespesial #3 - Aleppo brenner. 

På grunn av eget julestress har folk en åpenbar tendens til å ikke tenke lenger enn sin egen nese, og sprer med dette sin del av det som på godt norsk kan kalles julehelvete. Jeg spurte noen butikkansatte om hvordan folk oppfører seg i førjulstiden, og de kunne fortelle at folk gjerne glemmer generell folkeskikk, som så si hei, takk og hadet. Den dominerende innstillingen synes å være "først meg, så meg og så meg igjen", og det å avbryte en butikkansatt som allerede er igang med å hjelpe en annen kunde er visst helt normalt. Det å spørre om hjelp er en utdødd skikk, og det nye er visst å rope "JEG SKAL HA!". Den som står i kassa rekker knapt å fullføre setningen "vil du ha kvitteringen" før neste kunde har presset seg frem. 

Jeg vet jo at folk blir klin kokos når jula nærmer seg, men ærlig talt folkens. Litt høflighet, folkeskikk, tålmodighet og raushet hadde gjort seg, eller? Dere vet at de som jobber i disse butikkene også er folk? At de også har ting de skal rekke å gjøre før jul, men som de haster med å få gjort i den lunsjpausen de ikke rekker å ta fordi du er sent ute med alt du må gjøre? Du vet at mange av disse også har barn, familier som skal ha sprø svor på julaften, hus som skal vaskes, trær som skal pyntes og gaver som skal kjøpes? Du vet at det ikke er en stakkars deltidsansatt på Kremmerhuset sin feil at du ikke har fått kjøpt inn alt du trenger, og derfor svetter rundt i den ellevte time?

Allikevel står de der, smilende, varme i blikket, med pepperkaker på disken og ønsker deg en god jul. Er det så forbanna mye å forlange at du senker tempoet noe? Ser dem i øynene og sier god jul tilbake? At du ikke blir forbanna på hverken andre kunder eller butikkansatte for de kaotiske tilstandene, men at du heller slipper frem en ekstra hastende person? Det er heller ikke min feil, som kunde i samme tid som deg, at du er stressa og sur. Ikke dytt meg, ikke stønn oppgitt, ikke se stygt på meg med himlende øyne. Bare ikke gjør det, ok? Og om du allikevel ender med å gjøre akkurat disse tingene - vet du hva du vil få i retur? Du vil få et smil, at jeg flytter meg for deg, at jeg gir deg min plass i køen, at jeg smiler og sier "det går fint, bare gå foran du" - så vil jeg håpe at det forplanter seg, og at du smiler til den nesten som kræsjer inn i deg med handlevognen sin og glemmer å si unnskyld. 

Til dere som ser at butikkansatte også er mennesker, og som er ekstra hyggelige i disse dager: dere er fine folk, ass. 

Så tilbake til dere butikkansatte: Takk. Pust. Og GOD JUL! 

Slenger med et bilde av jule-dachsen - i raushetens navn. 


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Menn med makt kan gjøre hva de vil med jenter og kvinner

Så fort ryktene begynte å svirre at Søviknes ble vurdert som minister begynte det å koke i debatthjørnene. Hva skjer nå? Er dette en spøk? Hva i huleste er det Erna driver med.

FpU landsmøte, 2000. En 16 år gammel jente, og en voksen mann på 30 år, i maktposisjon.

I 2000 hadde den daværende nestlederen i FrP sex med ei 16 år gammel jente. Ifølge jenta var Søviknes fullstendig klar over at hun bare var 16 år, noe han glatt ignorerte både da han serverte henne alkohol, og da han lå med henne. Jenta selv har beskrevet seg som «dritings» i gjerningsøyeblikket (kilde: BT). 

I 2001 stilte den da 17 år gamle jenta opp i NRK-programmet Brennpunkt. Søviknes benektet på sin side at han visste hvor gammel jenta var. Han benektet også å ha spandert øl på henne. Ifølge 17-åringen skal Søviknes ha invitert henne med på nachspiel, noe hun takket ja til. På vei til nachspielet skal Søviknes ha sagt at han måtte hente noe på hotellrommet, og spurt om hun ville være med. Jenta ble med, og på rommet hadde de to sex. Hun uttalte på Brennpunkt at hun opplevde dette som et overgrep. 

- Jeg vil ikke gå mer inn på hva som skjedde på det hotellrommet. Det var et overgrep, i hvert fall. Etterpå heiv jeg på meg klærne og sprang ut. Jeg ble sittende sammenkrøket i gangen en stund, med skjørtet rundt knærne.

Hun forteller også at hun i ettertid har slitt med psykiske problemer.

(Kilde: BT)

Søviknes har erkjent at han hadde sex med jenta på det aktuelle landsmøtet. Den eneste karrieremessige konsekvensen dette fikk for ham, var at han mistet sin stilling som nestleder i FrP. Han fortsatte som ordfører på Os, og ble gjenvalgt to år etter å ha innrømmet å ha hatt sex med jenta. 

Nestleder Siv Jensen og Terje Søviknes løy så godt de kunne, og avfeide anklagene om overgrep som ondsinnede rykter. Da jenta noen måneder senere fortalte om saken, stod både Jensen og Søviknes frem som to lutryggede, stakkarslige løgnere. Jensen gråt sine modige krokodilletårer på direktesendt TV, og saken ble henlagt etter behandling i ekspressfart. Den svært mangelfull etterforsknings-prosessen har vært gjenstand for sterk kritikk. Tilbake satt en 16-år som opplevde å ikke bli trodd -  som vi nå er blitt så vant til å se i saker som dette. 

Henleggelse eller ikke; Søviknes innrømmet at han hadde sex med 16-åringen, noe hans parti gjorde alt i sin makt for å skjule. Siv Jensen løy, og daværende leder Carl I Hagen fortalte om hvor opprørt han ble over at det unge offeret lekket saken til mediene - uten å informere partiet. 

- Hun hadde selv gitt oss klar beskjed om at hun verken ønsket offentlighet om saken eller å gå videre med den. Men nå, midt i den interne krisetiden i Frp, sto hun likevel frem. Hun rammet oss dermed på verst tenkelig måte. 

Hun rammet dem, altså. På verst tenkelige måte. Både det faktum at Søviknes hadde sex med en så ung og beruset jente, og hvordan ledelsen i FrP håndterte saken (les: unnlot å håndtere den) sier noe om et moralsk grunnlag og en manglende dømmekraft vi ikke ønsker at våre regjeringspolitikere skal ha. Denne saken er et soleklart eksempel på grov tillitsbrudd og misbruk av makt, og FrPs håndtering av saken er ikke annet enn skammelig.

Jeg er prinsipielt grunnlag for at alle skal få en ny sjanse, men her er det noe som skurrer kraftig. En "ny sjanse" kan umulig bety det samme som at en høytstående politiker, som med vitende og vilje har har utnyttet sin makt og sin stilling til å ha sex med en beruset 16-åring, skal bli tiltrodd en ministerpost? Jeg gremmes. 

Som et moteksempel kan jeg jo trekke frem da Audun Lysbakken gikk av som statsråd, etter å ha bevilget for mye penger til selvforsvarskurs for jenter. Kan noen være så vennlig å forklare meg logikken her?

Også Venstres leder Trine Skei Grande fremstod som et et forbilledlig eksempel da Venstres nestleder, Helge Solum Larsen, i 2012 ble anklaget for voldtekt. Larsen ble umiddelbart fristilt fra alle sine verv. Til VG uttalte Venstre-lederen følgende: 

- Ba du han om det, eller ba han om det selv?

- Vi skjønte alle at det ikke var noe annet alternativ.

- Var det helt umulig for han å fortsette?

- Ja.

- Tror du på jentas versjon?

- Jeg forholder meg til at det uansett har skjedd et tillitsbrudd.

- Betyr det at det uansett har skjedd noe seksuelt mellom de to?

- Det har jeg ingen formening om. Men uansett hva som har skjedd, så føler jeg at det er et tillitsbrudd.

Hun var også tydelig på at partiet, så fort de fikk vite om hendelsen, gjorde alt de kunne for at kvinnen skulle få helsehjelp, juridisk hjelp og menneskelig omtanke. (Kilde: VG.

Søviknes mener han har tatt konsekvensen av dette svake øyeblikket. Hva slags forbanna konsekvens er det han snakker om? Det grusomme å få fortsette som ordfører i en årrekke? Søviknes snek seg elegant unna følgene denne saken burde hatt, og den mest alvorlige konsekvensen han led var at han måtte "gjemme seg litt bort i lokalpolitikken" inntil saken forhåpentligvis var glemt (...), før han igjen kunne plasseres i en maktposisjon han på ingen måte fortjener.

Igjen og igjen ser vi at rettsstaten og de politiske instanser svikter ofre for seksuelle overgrep, og 2016 har virkelig jobbet på for å minne oss på dette. Gjennom å gi Søviknes denne maktposisjonen sendes et tydelig signal om at menn med makt kan gjøre hva de vil med jenter og kvinner, uten at det vil ha de altfor store konsekvensene for dem. De blir derimot bli belønnet med statsrådsposter. 

At en voksen person, som både har misbrukt sin maktposisjon og utvist en så grunnleggende mangel på dømmekraft, blir tiltrodd en ministerpost er ikke annet enn sjokkerende. 

Det er i beste fall tragikomisk i at vi ikke trodde 2016 kunne bli stort verre. At vi trodde FrP var ferdig med å gi oss julegaver etter Listhaugs siste skandaløse utspill. Jeg kan ikke unngå å peke på hvor vanvittig ironisk det er at det er i tospann med Amundsen, med alle sine utspill om bekymring for norske kvinner, at Søviknes, får sitt store rikspolitiske comeback.

Avslutningsvis vil jeg gjerne henvise til FrPs egne nettsider, og siden som skal inneholde deres etiske regelverk. Ingen av disse nye statsrådene bryter med det man (ikke) finner der.

Gjort er gjort, spist er spist, pult er pult. Samma det vel, så lenge de har makt og status til å slippe unna med det. Gratulerer og god jul!

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

 

Jeg er ikke den som marinerer meg i julestemning fra medio november til januar

Kommentarfeltets julespesial #5 - i dag begynner jula for meg (enten jeg vil eller ikke).

Tema er «min jul» og det eneste jeg klarer å tenke på er sol, frostrøyk og fyr i peisen. Og deg. Du som sitter alene og savner en du en gang kjente. Jeg tenker på deg. Du som flykter fra krig og helvete. Jeg tenker på deg. Du som murer deg inne for å unngå de andres kritiske blikk, og du som er livredd for deres dom. Jeg tenker på deg. Du som teller kalorier og som gruer deg til andres «spis litt mer ribbe, da!» Jeg tenker på deg som våkner til barnelatter og julestrømper. Jeg tenker på deg. Du som smiler så fint til meg, som får meg til å le hardere enn noen andre og som tidvis har absurd tunge armer.

«Min jul».

Jeg er ikke den som marinerer meg i julestemning fra medio november til januar. Min jul begynner noen få dager før den slutter. Misforstå meg rett, jeg har en litt sånn halvveis opphengt julestjerne, hører på Maria Mena, har adventsstake (det første lyset ble tent tirsdagen etter første søndag i advent i år), jeg storkoser meg på jentenes julebord, spiser twist og pepperkaker, har sennep på alt og drikker gløgg hver kveld. Det er megakos, men er det julestemning?

Min jul begynner sånn ca. 20. desember, og slutter tredje juledag. For meg er det nok jul - og jeg gjør alt jeg kan for å nyte disse juledagene til fulle.

For meg er jul forventninger, lengsel og familie. Det er late morgener foran peisen, kjole, sorte strømper og tøfler, og det er å ligge i skje med lillesøster. I år skal jeg for første gang feire et annet sted enn i hjembygda, og jeg kjenner at jeg gleder meg til en litt annerledes jul. Jeg gleder meg til møte en spent mamma på Gardermoen lille julaften, og til å klemme i filler nevøen min som venter i Bergen. Jeg gleder meg til Reisen til Julestjernen og høy latter, sjokolade, musikk og morgener i pysj. Jeg gleder meg til Love Actually og The Holiday. Og etter noen dager med dette - så gleder jeg meg til å pakke bort jula og se fremover. Lengte etter nye ting.

Jeg kickstarter i dag julen med den årlige førjulskonserten med Oslo Ess på Rockefeller - og holy moly som det lekke hjertet mitt gleder seg! Det er sjette året Oslo Ess spiller opp til førjulsfest, og tradisjonen tro har de med seg gode venner i ryggen. Konserten er todelt, og de som har klart å sikre seg billett har mulighet for å nyte den akustiske delen før hovedkonserten går av stabelen.

Jeg vet ikke hva det er med Oslo Ess, men det blir liksom ikke jul uten denne konserten. Jeg tar selvsagt med meg alle SnapKollektivets følgere gjennom linsa - så her er det bare å sæla på, og la stemningen ta overhånd. Bli med, a! 


FØLG SNAPKOLLEKTIVET PÅ SNAPCHAT, FACEBOOK OG INSTAGRAM!

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Gullkorn på en mandag

Kommentarfeltets julespesial #4. 

Som seg hør og bør oppfyller jeg en lesers ønske om å dele noen gullkorn fra Kommentarfeltet den siste tiden. Listen blir kort, og er hentet i en fart. 

Enjoy!

"Når noe blir for vanskelig,er emosjonell onani en kjent adferd hos enkelte!"

- utdrag fra kommentar under innlegg om Aleppo

"Så patetisk du er, akkurat som om ditt lille bidrag utgjør noen som helst forskjell. Ingen i min familie skal skjenke så mye som en 50 lapp til disse muslimflyktningene."

- utdrag fra kommentar under innlegg om Aleppo

"Jeg ønsker meg at du tar med deg den attentionsøkende, tragiske, klikksøkende, sosialistfeministiske, islamelskende, søppelbloggen din, og forsvinner milevis langt bort fra NA."

- utdrag fra kommentar under innlegg om juleønsker

"Dette er helt klart en trist sak for familien til gutten. Nå kan de bare heve barnetrygd for de 5 barna de har igjen."

- kommentar under innlegg om hatefull retorikk på nett, i kjølvannet av knivdrap i Kristiansand. 

"shaved fitte"

- kommentar under videoinnlegg om det kvinnelige underliv

Takk for ønsket - kom gjerne med flere?! I aim to please!

Jeg (les: blogg bloggesen) har selvsagt et lite Søviknes- og Amundsen-rant i pipen, og i morgen skal jeg forhåpentligvis få litt julestemning på den årlige Oslo Ess-konserten på Rockefeller. Yes ass.


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!



 

hits