Jeg er et kaos av en voksen-person

Denne runden på SnapKollektivet er tema "Å bli voksen".

Hva i alle dager er det? Å bli voksen? 

Jeg er 34 år, og er vel etter boka det. Voksen. Utvokst. Ferdig. Jeg føler meg ikke ferdig. Utvokst kanskje, men slettes ikke ferdig. Jeg har gjort så mange feil som jeg må rydde opp i, jeg har så mye rot jeg må organisere og kaos jeg må sortere. Et soverom som oversvømmes av klær, spredd utover som med en katapult, i et tilsynelatende evigvarende forsøk på å kvitte meg med det som er overflødig. Jeg ser rundt meg. Undertøy, turtyøy, sekker, hundeutstyr, en fiskestang. Over den ene skapdøren henger den ene soveposen min, og mellom to bikiniunderdeler ligger det en turøks. Jeg er 34 år og soverommet mitt minner mer om en rotete bod eller et kaotisk walk in closet enn et voksent soverom. 

Kjøkkenet. Oppvaskmaskinen var ferdig i går men er fortsatt ikke ryddet ut av, og på kjøkkenbenken ligger det en klase bananer, to kondomer, fire par solbriller og to små vesker. Spisestuebordet er dekket med dokumenter, journalnotater og en notatbok. Alt en del av arbeidet jeg aldri blir ferdig med. Det såkalte prosjektet mitt. På gulvet ligger det tre hundeleker og i sofaen snorker dvergdachsen. 

Jeg er blitt voksen. Med alt det innebærer av feilsteg, konsekvenser og tapte drømmer. Hva mer? Jo. Jeg har skjønt at jeg er mer enn et håpløst rotete tilfelle av arten. Jeg har skjønt at det å bli voksen er mer enn å klare å betale regningene sine i tide og ha shabby chic-stil på soverommet. 

Å bli voksen er for meg å godta tingenes tilstand, men å samtidig være en aktør fremfor en brikke i eget liv. Det er å se meg rundt og si at fytti helvete, nå ser det ikke ut her - men jeg rydder i morgen, for nå vil jeg faktisk heller se på Casual i fire timer. Det er å tillate meg selv å si at jeg er sliten. At jeg ikke orker. At akkurat i dag så klarer jeg ikke. Det er også det å se meg i speilet i si at jeg må. Akkurat i dag, Linn, så må du. Du må logge inn i nettbanken og legge inn regninger til forfall. Du må vaske klær. Du må ned i boden med den kofferten som har stått i stua i 3 uker.

Jeg har blitt voksen. Jeg har blitt hun som ringer en som forstår, og sier si at jeg har angst, men jeg må gjøre dette og dette - og du må hjelpe meg. Jeg må. Jeg må. Jeg må. Det er å høre meg selv si at angsten er ekte og den er ekkel, men den er ikke farlig. 

Jeg har blitt voksen. Jeg har lært meg å prioritere. Jeg bruker energien min på de som gjør meg godt. Jeg tillater meg selv å slappe av. Jeg tillater meg selv å føle meg alt annet enn voksen - både titt og ofte. Det er i orden det også. 

Jeg har blitt voksen, men jeg har ikke vokst fra drømmene. Jeg er voksen nok til å innse at jeg er et kaos av en person. Jeg er voksen nok til å erkjenne at livet ikke ble sånn jeg drømte om, men jeg er her fortsatt sant. Jeg er voksen nok til å kjenne meg som den mest umodne 34-åringen jeg vet om. Hun som er redd for å hente post, redd for avvisning, redd for å bli avslørt som ikke bra nok, redd, redd, redd. Hun som ikke klarer å være kjæreste, hun som ikke har hus, mann og barn og alt man liksom skal ha når man er 34 år. Hun uten boligsparing og matbudsjett. Som ringer mamma når jeg har litt vondt i halsen.

Jeg er voksen nok til å se deg i øynene og si at nei, jeg er ikke tilfreds. Jeg vil ha mer. Kanskje får jeg det, kanskje ikke? Jeg vet ikke. Ikke alle drømmer går i oppfyllelse, men på veien mot å bli voksen så skapes nye drømmer - og flere av disse går i oppfyllelse hver dag. Det viktige er å legge merke til det når det skjer. Er det ikke det som er å bli voksen? Å ikke alltid vite hva som skjer, men å vite at ikke alt kan planlegges?

Som dette innlegget. Det ble slettes ikke sånn jeg planla, men hei. Takk for at du leste. 

L. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

I noen korte minutter er jeg litt mindre ensom

Jeg tar sats og hopper. Tenker på Thea (Life of Oslo), som skriver tekster som det synger av - og på alle setningene jeg selv har lagret på en PC langt unna alt som heter blogg. Jeg tar sats og svarer ok på spørsmålet om å dele. Så. Her er det. Noe i en litt annen ordlyd enn det som vanligvis fyller denne bloggen. 

Tekstene i denne kategorien vil ikke bli delt hos Nettavisen eller i andre medier, de vil kun bli delt her - med dere. For your eyes only og så videre. 

Takk.

Kjærlighet, L.


Jeg kjøper to kaffe, og i noen korte minutter drømmer jeg meg bort til et sted der den ene er til en som, for 47 minutter siden, strakk seg som en katt under samme dyne som meg. En jeg våknet sammen med, stod opp sammen med, gikk dagen i møte sammen med ? sakte og knirkende. Trøtte. Jeg står der, på Kaffebrenneriet på Sagene, og kjenner hvordan hånden hans hviler på korsryggen min. Hvordan fingrene forsiktig, men grådig, vandrer oppover ryggen min. Hvordan hånden beveger seg under armen min, kilende, før den griper tak i den høyre puppen min. Jeg gliser og sier «om vi skal begynne sånn så rekker vi ikke den kaffen før jobb!». Han ler og sier «kaffe før sex, baby. Det er tross alt mandag» og så kler vi på oss (han: akkurat passe slitte sneakers og jeg: lave, sorte og skinnende dress-sko), hver vår jakke (han: den litt for store olajakken og jeg: skinnjakke som jeg vet kommer til å bli for varm utover dagen) og går ut døren. Førstemann ut, ler litt, han låser og jeg går mot heisen.

Jeg kjøper to kaffe, og i noen korte minutter drømmer jeg meg bort til en virkelighet der den andre kaffen er til deg. I noen korte minutter er jeg litt mindre ensom. 


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!


 

Fem på en fredag

Husker dere den der "fem på en.."-spalten som jeg startet for en tid tilbake? Ja? Nei? Vel, poenget er at jeg slettes ikke klarte å opprettholde flyten, men prøver igjen. Hepp!

De foregående innleggene i serien (om det kan kalles det) inneholder alt fra ukas kommentar, musikk-, serie- og filmtips, ukens nyttige idiot, ukens tilbud (spoiler: det var Tinder-Harald) og ukens dame. 

Her er ukens fem små høydepunkter:

  1. Ukens ord kan ikke være noe annet enn «rimming». Ikke bare har ordet fått ny popularitet, det har også bidratt til en svært viktig debatt om seksuell trakassering. La oss holde liv i den debatten! Ps: jeg tror neppe det ordet har blitt googlet mer enn den siste uken, For de som ikke vet hva rimming betyr, så betyr det altså oralsex. Anal oralsex. God helg, og god rimming (for dem som liker sånt). Les innlegget "Liker du rimming" her
  2. Ukens kommentar: Pokker ta deg, Linn, for å stigmatisere min sønn som potensiell drittsekk og voldtektsforbryter. Du legger opp til kjønnskrig, og da skal du få det. ​Kommentaren er gitt under innlegget "Redd for en fremmed; fordi mann." Kjære leser. Nei. Bare nei. Jeg vil anbefale deg å lese innlegget på nytt, gå deg en runde på tunet, ta deg en bolle og what not. Hadet. 
  3. Ukens rass-naboer: de som klager over, og sjeneres av regnbueflagg. Lurer du på om vi fortsatt trenger PRIDE? Les dette innlegget, inkludert kommentarfeltet. Jeg kan friste med setninger som «Denne homobevegelsen er en totalitær bevegelse.».
  4. Ukens serietips: The Handmade's Tale (HBO). Serien er basert på boken The Handmade's Tale, som ble skrevet av Margaret Atwood i 1985. Hovedrollen spilles av den evig kule Elisabeth Moss (best kjent fra Mad Men). Kort fortalt er serien satt til nær fremtid, der vi treffer innbyggere i et totalitært, kristenfundamentalistisk samfunn (Gilead). Samfunnet ledes av maktsyke menn, og kvinner er totalt underlegne. I serien står verden overfor store befolkningsproblemer, og infertiliteten råder. Dette resulterer i at de kvinnene som er fertile holdes fanget, og fungerer som såkalte Handmade's. Uten å spoile for mye kan jeg si såpass: de er ment å fungere som avlsdyr. Serien er rå, brutal og skikkelig ubehagelig. Det som kanskje er mest ubehagelig er at den er fiksjon, men samtidig så er den sannheten den viser oss ikke langt ifra utfordringer vi ser i enkelte deler av verden i dag. Undertrykkelse, slavedrift, overklasse, religiøst begrunnet misbruk av makt med mer. Jeg sier bare: se den. Kanskje ikke alene, men se den. 
  5. Ukens lytte-tips: Sommer i P2. Beskrivelse av programmet: 1 time med overraskende, interessant og berørende radio. Utvalgte gjester forteller om det som ligger dem nærmest på hjertet og spiller sin favorittmusikk. Min favoritt til nå er episoden med min venn Namra Saleem. En time med snakk om inspirerende damer, bra musikk og skamløse jenter. Sterkt, modig, intelligent og fortsatt viktig om sosial kontroll. 

Bonus: et bilde av meg på festival. Jeg tror det er sånn alle kritikerne ser for seg at en surmaga, bitter feminist ser ut? Sannheten er at jeg var smørblid, og storkoste meg på festival og konsert da bildet ble (snik)tatt. Jeg har bare et veldig naturlig resting bitchface. På høyt nivå. 

 

Et innlegg delt av Linn ✌️🙅 (@liwro)

 

Yes. Det var ukens. Har du noen tips? Sleng inn en kommentar da vel. 

I morgen kommer et lite innlegg kun for deg, som leser. Det vil ikke bli delt på front på Nettavisen, så jeg anbefaler deg å følge med på Facebook

Klem, L. 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Liker du rimming»

«Kan jeg kjøpe trusa di».

Dette er en av meldingene universitets-professor har sendt til unge, kvinnelige studenter. Flere av disse har valgt å publisere meldingene de har fått på sosiale medier. 



 

Foto: Skjermdump / Facebook

I kjølvannet av avsløringene er diskusjonen, forståelig nok, polarisert. Den ene siden mener det er helt riktig, og svært viktig at jentene har publisert innholdet. Den andre siden av debatten mener professoren er et offer, og at en slik gapestokk ikke er en moderne rettsstat verdig. 

Nei, ikke all offentliggjøring av gjentagende, seksuelt trakasserende adferd er gapestokk-behandling. Det er offentliggjøring av gjentagende, seksuelt trakasserende adferd. Det er synliggjøring av en mann i maktposisjon som misbruker denne. Det er bevisstgjøring omkring en tankegang og et mønster som er totalt uakseptabelt. Hverken mer eller mindre. Hvis ikke ting som dette varsles om og vises frem - hvordan i alle dager skal noen få vite at det forekommer?

Seksuell trakassering er fortsatt et stort problem, og dette foregår i størst mulig grad uten publikum og uten konsekvenser. Det foregår i det stille, og i det skjulte. Vi bekjemper ikke seksuell trakassering ved å hysje det ned for å skjerme den som trakasserer. Det er ikke opp til professoren, eller de som nå mener at han er et offer, å avgjøre hva kvinner skal måtte finne seg i av slibrigheter og seksuelle fremstøt. Det er ikke opp til de som nå støtter professoren å innskrenke disse kvinners ytrings- og varslingsrom. Seksuell trakassering er noe som ikke skal få foregå i det stille - det skal opp, frem og snakkes ihjel.

Det blir en dobbeltstraff for kvinner uansett hvordan de håndterer hendelser som dette. Sier de fra internt og i det stille får det i de aller fleste tilfellene ingen konsekvenser for den som trakasserer. Sier de ifra offentlig og med strak nakke får de kritikk fordi «dette burde du tatt internt», før de gjerne slutshames litt. I akkurat denne saken presterer folk å kommentere «dette burde du tatt internt» som direkte svar til kommentarer der det presiseres at det ikke fungerte å ta det opp internt. Her legges også skylden tilbake på jentene. Hvordan kan vi egentlig være sikre på at de ikke startet dette for å forbedre karakterene sine? Ærlig talt. 

Den som blir trakassert har ikke ansvar for at den som trakasserer slipper det ubehaget det er å få sine egne handlinger offentliggjort.

Det er utrolig tragisk at en viktig debatt om seksuell trakassering, og da særlig begått av mennesker i maktposisjoner, drukner i en gapestokk-debatt. Nei, professoren er ikke et offer. Nei, all offentliggjøring er ikke gapestokk. Nei, så rungende høyt nei, jentene som har offentliggjort disse meldingene er ikke horer - på tross av at skremmende mange i diverse kommentarfelt hevder dette. De er ikke sinte, bitre feminister. De oppfordrer ikke til mobbing. De er ikke hårsåre. De er ikke billige. De har ikke bedt om disse meldingene. De er utsatt for seksuelle trakassering, og er i sin fulle rett til å informere om dette. 

Les innlegget Slutshaming, hevnporno og kjøtthuer

Professorens nærmeste leder lover å ta tak i saken når han er tilbake fra ferie. Flott. La oss da håpe at dette vil få større konsekvenser for ham enn da han i 2014 skrev følgende på sin Facebook-profil: 

«Prøvde å gå på restaurant her eg bur. Naturligvis vanvittig dyrt. Den pakistanske restaratøren flirer hånleg mot meg. Du din jævla pakistaner har ikkje tippoldefedre son slåst for Noreg. Kom her som analfabet. Hater dykk med god grunn.»

Eller da han i 2012 skrev dette om innvandrere fra Punjab:

«La meg gjere ein einfalt døme på demokrati: Kven er for innvandring frå genetisk svake analfabetar frå Punjab. Neste spørsmål- Kven er for at ny bilar skal koste dobbelt så mykje i Noreg- Kven er for at vi skal sløse bort milliardar i afrika i staden for å byggje vegar i Noreg? Eg som politisk borgar vil sjå det demokratiske grunnlaget for denne staten.»

Tanken på at han kan oppføre seg på denne måten, og det gjentatte ganger, i den maktposisjonen han besitter - uten at det skal få konsekvenser er sterkt kritikkverdig. Vil også de siste dagenes avsløringer om seksuell trakassering bli forbigått uten reaksjon? Det vil i så fall sende et sterkt signal til kvinner om dette må vi bare skal tåle, vi må late om ingenting eller kanskje til og med skamme oss litt. Vi er fritt vilt for menn som vil sende oss bud på undertøyet vårt, som lurer på om vi liker rimming eller andre godsaker. Fy faen. 

Les innlegget "PIKK! JEG SENDER PIKK! Det gjør nok susen!"


Innlegget er redigert slik at professoren ikke identifiseres. Dette på oppfordring fra redaktør i Nettavisen. 

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Redd for en fremmed; fordi mann

Hvor trist er det ikke at verdens kvinner går med en liten frykt for menn i magen? Kun fordi de er menn? Er dere menn klar over hvor mange vaner vi har lagt til oss pga denne frykten? Jada, vi vet at det ikke er alle menn, vi vet det - men det er mange. For mange. Og vi? Vi har denne frykten og disse små vanene internalisert i oss. Som å gå med nøkkelknippet i hånden og en nøkkel mellom knokene, eller å snakke i telefonen når vi går alene. Det er helt jævlig. Helt, helt jævlig. 

Men så møter man noen da, som virkelig minner en på at ikke alle er jævler. Denne er til dere. 

//Dette innlegget er først publisert på Snapkollektivet.no

 

«Seriøst, hvordan rasjonaliserte jeg meg frem til at det var trygt å la en totalt ukjent mann kjøre meg hjem? Jeg var drita og alt kunne ha skjedd. Det der er ikke likt meg.»

Lørdag 1. april feiret jeg bursdagen min. Det var fest, gode venner, god stemning og alt som følger med. Etter mange timer med godt drikke endte noen av oss ute på byen, og for en gangs skyld (no joke) var det jeg som vant fyllekonkurransen.

Jeg har en naturlig grense når det kommer til alkohol. Det hører til sjeldenhetene at jeg blir  full. På kveldens siste utested sa kroppen (og hodet) stopp, og jeg drakk ikke mer. Mens de andre danset stod jeg og holdt meg fast i bardisken, og tenkte at fy faen. Dette er ikke bra. Mens jeg stod der kom en ukjent mann bort til meg. Han snakket godt engelsk, og fortalte at han er fra Brasil men at han jobber i Oslo. Vi snakket om løst og fast, og da stedet stengte tilbød han seg å kjøre meg hjem.

Her burde alarmklokkene kimt i takt med et høflig avslag av typen «nei takk, men jeg tar en taxi».

I stedet hørte jeg meg selv si: «så sykt ålreit - ja takk». Vi plukket med oss to venninner som satt på et stykke på veien, før jeg ble igjen alene i bilen. Alene. Fullstendig dritings, med en ukjent mann.


Bilde av Kayle Kaupanger.

Jeg pekte ut veien, vi snakket om jobb, Brasil og snekkerarbeid og jeg tenkte for første gang i løpet av kjøreturen at dette kanskje kunne bli farlig. Tenk om han prøvde seg på noe? Tenk om han ble sinna når jeg avviste ham? Tenk om han ikke tok nei for et nei? Jeg begynte å tenke at han så sterk ut. At bilen var trang og liten. At jeg hadde på skjørt som var lett å rive av, eller brette opp. Jeg tenkte at jeg måtte snakke tydeligere. Hardere. At jeg ikke skulle tatt på den leppestiften. Den mørkelilla. Tenk om han trodde at det betydde noe? Hjertet begynte å banke hardere og fortere. Hodet ble klarere. Jeg pekte ut veien.

Vi snakket om det å flytte til et annet land. Om England og om været. Jeg pekte ut veien. Her. Fremme. Her bor jeg. Rett rundt hjørnet. Han stoppet bilen. Så på meg og sa noe som «are you ok to get all the way home, safely?». Jaja, jeg klarer meg. Gikk mot døren. Tenk om han fulgte etter meg? Hørte jeg ikke at en bildør ble åpnet og lukket? Ikke snu deg ikke snu deg ikke snu deg. 

Endelig fremme ved porten snudde jeg meg og så at bilen fortsatt stod der. Inn porten. Hastig over grusen til heisen. Bak meg hørte jeg at det smekket i porten. Panikk. Inn i heisen. Opp en etasje. Da jeg tittet ut, fra der oppe, stod han der fortsatt. På utsiden av porten - som jeg åpenbert ikke hadde klart å lukke ordentlig, men som han hadde passet på å lukke etter meg. Han så at jeg var oppe, at jeg låste meg inn døra, vinket, startet motoren, og kjørte vekk.

Han ville meg ikke noe vondt. Snarere tvert imot! Sånn det ser ut i retrospekt så han ei drita jente, og han tilbød seg å kjøre henne hjem. Sørge for at hun kom seg trygt frem.

Han ble stående der, i den lille bilen av et merke jeg ikke husker, og forsikret seg om at jeg kom meg inn bakgården, med låst port bak meg, inn i heisen, hjem og i seng. Alene. Han rørte meg ikke. Ytret ikke et eneste ord som kunne tolkes som et fremstøt. Han var bare en skikkelig ålreit fyr, som jeg i et lite øyeblikk var livredd for. 

Mens vi satt der og snakket om snekkerarbeid vurderte jeg hodestørrelsen hans, med tanken «klarer jeg å smelle han i svime med stilletthælen min om jeg må?» i hodet. Jeg så levende for meg at han lett, med rue snekkerfingre, ville klare å revne de tynne nylonstrømpene mine. 

Jeg forstår hvorfor jeg fikk panikk der og da. Hva i alle dager tenkte jeg på? Sette meg inn i bilen til en ukjent person? Sette meg selv i en så sårbar og potensielt farlig situasjon? Jeg kjefter litt på meg selv, før irritasjonen glir over i tristhet. Jeg vil ikke være redd mennesker som jeg ikke har noen grunn til å frykte. Jeg vil ikke mistenkeliggjøre alt og alle - på grunn av enkelte menns farlige kvinnesyn.

Jeg nekter å være redd.

Jeg vil ikke, kan ikke, orker ikke å la meg styre av frykt, men samtidig vil jeg være trygg. Jeg skulle derfor ønske at du, lørdagssjåfør, leste dette - fordi jeg tror det er viktig å si takk når noen viser meg at jeg kan være trygg. At jeg ikke MÅ være redd for alt og alle.

Jeg vil si takk, og unnskyld for at jeg et lite øyeblikk var overbevist om at du ville meg noe vondt.


Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!


 

Tvangsekteskap: jeg er enig med Listhaug

Sommerferien er høysesong for tvangsekteskap, og NRK melder i dag at det hittil i år er svimlende 140 unge som har søkt hjelp om og mot tvangsekteskap. Hjelpeapparatet forventer at flere vil ta kontakt i løpet av sommeren (kilde: NRK). 

I mars i år forslo regjeringen å utvide avvergingsplikten til også å omfatte tvangsekteskap. Listhaug uttalte da til Dagbladet at voksne som er kjent med eller mistenker misbruk av barn allerede har avvergingsplikt. I regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll (lagt frem 8. mars 2017) gikk innvandrings- og integreringsdepartementet inn for å utvide avvergingsplikten til å gjelde personer som er kjent med at barn og unge kan bli utsatt for tvangsekteskap. Departementet gikk også inn for å utrede kriminalisering av utenomrettslige og religiøse tvangsekteskap. For mer om dette se side 25 i handlingsplanen (PFD). 

En av vår tids største utfordringer er at kvinner og jenter utsettes for vold i nære relasjoner, og tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er alvorlige former for slik kjønnsbasert vold.

Foto: Scanpix

Avvergingsplikt

Straffelovens § 196 pålegger under trussel om fengselsstraff i inntil ett år en plikt til å søke avverget visse grovere forbrytelser ved anmeldelse til vedkommende myndighet. Eksempelvis gjelder det for terrorisme, drap, ran, familievold, seksuelle overgrep - særlig mot barn, kidnapping og grovere tilfeller av vold. Avvergingsplikten er overholdt ved at man inngir melding til rette myndighet - normalt politiet - og krever normalt ikke at noen selv fysisk griper inn med mindre dette kan skje på en enkel og ufarlig måte (kilde: SNL). Se også lovdata.no for informasjon. 

Forslaget om å utvide avverginsplikten til å også gjelde gjelde personer som er kjent med at barn og unge kan bli utsatt for tvangsekteskap, betyr i prinsippet at voksne som vet om slike tilfeller skal varsle om dette. Unnlater de å varsle risikerer de å bli straffeforfulgt.

Tvang og grenseoverskridende sosial kontroll er også kvinnekamp

Jeg stiller meg hundre prosent bak dette forslaget, samtidig som at jeg har noen oppfølgingsspørsmål. 

Det er helt sentralt å ha et sterkt fokus på at tvangsekteskap og ekteskap for mindreårige er ulovlig i Norge. Ekteskapet vil ikke bli godkjent i henhold til norsk lov, men barna er utvilsomt gift etter sin kultur - og ekteskapet er religiøst godkjent. Dette, og andre former for tvang og grenseoverskridende sosial kontroll er ikke et moderne og demokratisk samfunn verdig, og må utvilsomt bekjempes. Dette er ikke bare en kamp mot kriminelle handlinger og overgrep, det er også kvinnekamp og en kamp for at alle skal få bestemme over egen kropp - også når det gjelder hvem de skal gifte seg med. 

Spørsmålet er hva kan vi i Norge gjøre hvis barn og unge først er ført ut av landet? Har vi noen handlingsplan for saker som dette? Hvem bistår barna med økonomisk hjelp til flybilletter og hva enn de trenger for å rømme? Er det mulighet til å søke dekning på ambassaden? Finnes det noen form for kontaktsenter i de ulike landene dette gjelder? Hvordan skal i så fall barna og ungdommene få informasjon om disse mulighetene? Kan skoleverket involveres i enda større grad? Er feriereisen egentlig en kidnapping bør den jo behandles som det den er, og en redningsaksjon bør iverksettes umiddelbart.

Dette er jeg interessert i å vite mer om, og vi må aldri slutte å stille spørsmål. Dette angår oss alle - som samfunn. 




Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

 

 

 

#jegelsker

Funksjonsnedsettelse og seksualitet

Lørdag 24. juni gikk organisasjonen Unge funksjonshemmede igang med en svært viktig, tøff og aktuell kampanje.

De siste månedene har Unge funksjonshemmede, sammen med fotograf Brian Cliff Olguin, jobbet med en fotoutstilling om funksjonsnedsettelse og seksualitet. Utstillingen tar opp temaer som kropp, selvbilde, kjærlighet, lyst og lengsel. Utstillingen åpnes 24. juni, og samme dag får startskuddet for kampanjen «#jegelsker» i sosiale medier. Utstillingen viser ti personer med ulike funksjonsnedsettinger, og deres tanker omkring seksualitet.

Jeg er selv funksjonsfrisk, men ved å ta kampanjen ut i sosiale medier får alle muligheten til å dele sine tanker om temaet.


Foto: Unge funksjonshemmede/Brian Cliff Olguin

Alle elsker

Jeg har, som de fleste andre, hatt både gode, mindre gode og også noen ganske kjipe seksuelle opplevelser. I perioder der selvoppfattelsen og selvfølelsen har vært ekstra frynsete har jeg gjort meg flere vonde erfaringer enn gode, og jeg har mer enn en gang sittet igjen med en følese av at jeg både er umulig å elske - og at jeg, enda verre, selv ikke evner å elske. Jeg har skilt kropp og følelser, og seksualitet og kjærlighet i ulike kategorier. Seksualitet handler om mer enn flørting, kåthet og orgasmer. Seksualitet er nærhet, intimitet og omsorg. Seksualitet er tillit og kommunikasjon. Seksualitet kan være både fint, godt og morsomt - og er en viktig del av hvem vi er, hvordan vi oppfatter oss selv og hvilke følelser og erfaringer vi bærer på. 

Som så mye annet påvirkes våre holdninger til seksualitet av holdninger og normer som dominerer i samfunnet. Vi preges av kroppspress, pornokultur og et uriktig bilde av hva som er en normal seksualitet. En følge av dette er at mange med funksjonsnedsettinger legger bånd på seg, og med dette ikke tillater seg selv å utforske egen seksualitet. 

Med #jegelsker (eller #egelskar) ønsker Unge funksjonshemmede å rive ned fordommer og hindre for at personer med ulike funksjonsnedsettinger og kronisk sykdom får leve ut sin seksualitet. 

Vi har alle en kropp og et selvbilde. Vi føler kjærlighet, lyst og lengsel. De aller fleste har en seksualitet. 

Alle elsker.

Hva kan du gjøre for å delta? 

Del et bilde sammen med noen ord om hva eller hvem du elsker i sosiale medier, og merk bildet med «#jegelsker».

Du kan også tagge venner og bekjente i posten, og utfordre de til å dele hva eller hvem de elsker. Husk at alle kan delta, uavhengig av om de har en funksjonsnedsetting eller ikke. Målet med kampanjen er å vise at personar med funksjonsnedsettinger selvsagt har en seksualitet - på lik linje med alle andre, og at den er like variert som andre sin.


Fotoutstillinga blir stilt ut for første gang 24. juni kl. 15.00 på Pride House på Eldorado Bokhandel (for mer informasjon sjå: https://www.facebook.com/events/461655337550376) og blir ståande til lørdag 5. august.

Tusen takk til Unge funksjonshemmede for invitasjonen til å ta del i denne utrolig flotte kampanjen!

 

«Asylskeptikere» brenner ikke mottak

Dette innlegget er først publisert på Antirasistisk.no

Det er viktigere enn noen gang å være tydelig i vår omtale av rasistisk motiverte handlinger, terrorisme og ekstremisme.

Når Bergens Tidende fronter en sak om to brødre som er siktet for mordbrann som at «Brødrene skal ha vært asylskeptikere», svikter de sitt ansvar som mediehus, statsmakt, kritiker, overvåker og opplyser.

De to brødrene, som opprinnelig er fra Polen, er tiltalt for å ha startet brannen på hotellet Lune Huler (2015). Hotellet skulle benyttes som midlertidig mottak for 40 mindreårige asylsøkere. Ingen omkom i brannen, men brødrene er tiltalt for mordbrann og grovt skadeverk. Årsaken til at de kan tiltales for mordbrann er den reelle faren for tap av menneskeliv. Statsadvokaten har tiltalt brødrene etter Riksadvokatens ordre (kilde: Bergens Tidene).

Det er hardbarka rasister som går alvorlig, voldelig og skremmende til verks for å fremme sin overbevisning.

Velger man å gå til det skritt å tenne på bygninger er man ikke «skeptikere». Da er man ekstrem høyreradikal som ikke lar det være noen tvil om hvor en står med hensyn til mennesker med minoritetsbakgrunn. Mindreårige sådan. Da er man en hardbarka rasist som går alvorlig, voldelig og skremmende til verks for å fremme sin overbevisning.

Ved å presentere de tiltalte som «skeptikere» bidrar media til å ufarliggjøre hvor langt disse kan være villige til å gå i sin sak. Det å vanne ut begreper som dette bidrar til normalisering av rasistisk motivert og voldelig atferd. Det bidrar til å gjøre terrorisme litt mer stuerent.

I Sverige er tre menn, som alle kan knyttes til en nynazistisk gruppe, nylig tiltalt for flere bombeangrep i Göteborg. To av bombene som mennene er siktet for å stå bak var rettet mot asylmottak, men på tross av dette mener påtalemyndighetene at det ikke er snakk om terror.

Terrorforsker Magnus Ranstorp kategoriserer dette som terrorlovbrudd. Han sier til TT at handlingene generelt er et terrorlovbrudd, og begrunner dette med at gjerningspersonene har gått systematisk til verks, og at formålet er å skape frykt i befolkningen.

Aktor Mats Ljungqvist på sin side er ikke enig i denne vurderingen. Han uttaler at det ikke er gjort funn som knytter attentatene mot flyktningsentrene mot noen spesiell befolkningsgruppe. Dermed finnes det ingen mulighet til å regne det som terrorlovbrudd, sier Ljungqvist til TT (kilde: Dagsavisen).

Hva mer skal til for å kategorisere angrep som dette som terror?

Dette er helt hårreisende. Hva mer skal til for å kategorisere angrep som dette som terror? Hvor er de kritiske artiklene? Reportasjene? Spaltene? Innleggene?

Når den lovgivende og den dømmende statsmakten svikter, er det opp til de øvrige å sette skapet på plass.

I en tid der nazister heiser flagg på barneskoler, der vi ser en økning i terrorhandlinger i Europa, der både fremtredende rasisme og nazisme er i full og skremmende fremmarsj, og der en debatt preget av stadig mer hatefull retorikk preger det offentlige ordskiftet, er det viktig at media står beinstøtt i sin omtale av ekstreme handlinger. Det er viktigere enn noen gang å rette seg opp i ryggen, spisse pennen (eller pusse tastaturet) og å være tydelig i vår omtale av rasistisk motiverte handlinger, terrorisme og ekstremisme.

//Merk at Bergens Tidende etter kritikk endret sin vinkling av saken.


Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!



 

Ekte nordmenn «knuller damer»

Norge er et fredelig land. 

Vi snakker norsk. 

Vi knuller damer. 

Vi spiser gris. 

Vi drikker oss fulle. 

Hører på folkemusikk. 

Vist dere ikke liker Norge

Så pell dere vekk fra norge!!

hvor simpelt er det? 

Denne listen ble publisert i gruppen Nei til islam i Norge 9. juni. Etter å ha lest denne, og andre lignende lister, sitter jeg igjen med noen spørsmål. For moro skyld kan jeg legge til andre norske kriterier, ifølge enkelte, blant annet er at vi er kristne (men helst bare i jula).

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg er litt forvirret nå. For det første. Må man knulle damer for å være norsk? I så fall vil alle de (vi) som foretrekker å ligge med menn ha et stort problem. Hvor melder jeg meg for å levere inn passet mitt, på bakgrunn av at jeg ikke «knuller damer»?

Så er det dette med å spise gris da. Jeg slafser i meg mitt bacon med vellyst (kanskje jeg da kan få litt godvilje, og komme meg unna forrige punkt?), men hva med alle mine venner som er vegetarianere? Hva med de som rett og slett ikke liker svin? Hva med mine jødiske slektninger og venner som lever mer kosher enn meg? Leverer de inn sine pass i en egen luke, eller i samme luke som de som ikke knuller damer?

Vi drikker oss fulle, gitt. Sykt kjipt om du blir gravid, om du liker bedre å kose deg med et glass vin til maten enn å gå på julebordfylla hver helg eller gud forby bestemmer deg for å bli avholds,  Rett ut! Takk og farvel. No more norwegian passport for you, my (now) foreign friend.

Åh, du skrudde på radioen og dansa litt til den nyeste Arif-låta? Touché. Her til lands er det folkemusikk det går i. Folkemusikk er, i begrepets opprinnelige mening, «folkets musikk» - nemlig musikk av og for folket, i motsetning til mer sofistikert kunstmusikk for de høyere samfunnslag. Videre kan Wikipedia fortelle at folkemusikk ofte knyttes til et bestemt avgrenset nasjonalt område, med egne musikalske tradisjoner og musikkinstrumenter. I Norge er for eksempel hardingfele et karakteristisk særtrekk. Da regner jeg med at dere alle svinger dere i dansen til noe rolig hardingfele så fort anledningen byr seg? Ikke noe hip hop, punk, rock eller pop på deg kompis - i hvert fall ikke om du skal være norsk. Passet ditt, takk.

Jeg lurer da i fullt alvor på hvor vi som ikke passer inn i den nevnte listen skal gjøre av oss? Kan vi søke asyl noe plass? Personlig vil jeg da foretrekke Hawaii. Takk, og snakkes. 


Les innlegget Nok norsk til alle

Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!


Foto: Helle Navratil 
 

"Du burde bli voldtatt"

Dette innlegget har ligget som utkast lenge. Altfor lenge. Jeg har ikke visst hvordan angripe innholdet, hva jeg skal skrive eller hva jeg si. Kan jeg mene noe om dette? Igjen? Orker jeg? Nei. Eller, kanskje? Jo. 

6. juni sjekka jeg dagens Facebook-minner, og fikk opp innlegget jeg skrev om hevnporno i 2016. I innlegget klikker jeg i såkalt vinkel, og minnet fikk meg til å innse hvor kjedelig jeg er blitt. Jeg klikker jo ikke på blogg lenger.

Så, jeg vil børste støv av sinna-bloggeren og ord som kjøtthuer, patetisk, nedrig, idiot, drittsekk, skitten, ubrukelig, ufordragelig, luguber, slimål, lavpanna, og ubunnelig rasshøl. Hvorfor? 

Meldingen under mottok ambassadør for Stopp Hatprat, Sumaya Jirde Ali, mottok for en tid tilbake. Meldingen er sendt henne på e-post. Jeg trakk først ut enkelte deler av meldingen, men bestemte jeg i siste liten for å dele hele. Meldingen gjengis med tillatelse, og med mine uthevinger. 

Du vil blø i dagevis

«du er en del av problemet. Du kan ikke endre noe som helst. Islam er en avskyelig dødskult og din hijhab vitner på hvilken hjernevasket multikultiralisme-knullende fitte du egentlig er. eg hadde tidligere tenkt å skrive deg et hatbrev men siden noen kom meg i forveien,JA JEG HAR FULGT MED, må eg nøye meg med falsk email-profil.

Norske politikere er åpenbart villige til å ofre norske barn på det multikulturelle eksperimentets alter men meg skal du ikke slippe unna. Hvorfor har vi fått det slik her i landet? Hvorfor slippe inn folk vi ikke vet hvem er? Hvorfor ødelegge vårt gode land? Dere er parasitter hele gjengen og eg savner gode gamle norge. eg synes synd på de kommende generasjoner. Du kan leke feminist alt du vil men du vil aldri være fri. Du tror det å kose opp til transer og homofile er det å være norsk MEN DER TAR DU FEIL SUMAYA. De er ikke mennesker engang. Jeg har fulgt med på ALT du har gjort. ALT. Forundret er jeg over hvorofr vi tillater en negresse som deg så mye frihet. Du fortjener munnkurv! eg spør igjen: hvor er de valgte politikerene? Er de valgt for å ødelegge Europa?

eg vil se deg blø sumaya. Ta ditt jomfrulignende ansikt hardt bakfra så du kan føle hva ekte NORGE er. røske av deg den tullehijaben din og se deg skrike. Du skrev om diskriminering en gang i aftenposten men med meg skal du få føle EKTE diskriminering. Du skal se hvilken skitten neger du egentlig er. eg fatter bare ikke at alle norske politikere har som mål å ødelegge vårt velfungerende, norske demokrati. Skal vi etnisk norske byttes ut med muslimer som har et mål i livet, og det er å rive ned alt som er bygget opp. Muslimer burde aldri ha fått mulighet til et norsk statsborgerskap DU BURDE ALDRI HA VÆRT HER. Sterke kvinner som Hege Storhaug er de enste som kan stanse den Islamske invasjonen til Norge !!! Norges befolkning har ingen ønsker om å bli muslimsk. !!!

Dette er virkelig skremmende. Med muslimsk innvandring har jødehatet igjen kommet hit. Håper vi er sterke nok til å forsvare de få jødene vi har her. De har aldri gjort oss noe, de har vært flittige og arbeidsomme. Men du og muslimene er jo motsatt; vil ikke arbeide, stiller krav til oss. Når skal vi se at nok er nok. Jeg blir kvalm. Hun, feite erna mangler noe mellom ørene. Tenk å legge alt til rette for at muslimene kan overta landet vårt via demokratiet?

Da du skrev om voldtekt for en stund siden lo eg hardt! du burde bli voldtatt selv sumaya. eg hadde gjot det hvis eg ikke hadde s å bra lønn. Dte vil gjre så vondt at du ikke vil klare å skrike eller hyle!!! Du vil blø i dagevis  Skal du slutte nå? holde kjeft med all tullengasjementet ditt snart? kan du gi meg fred snarT? bare husk at eg er hvor enn du er og under boklanseringen din vil eg være en del av publikum. uansett hvor du er så er eg der bare husk det. Glem aldri det sumaya»

Jeg, som jøde, er ikke ditt alibi

Som de fleste andre som leste meldingen, da hun valgte å dele den på sosiale medier ble jeg direkte uvel. Kvalm. Jeg ble sint, lei meg og full av skam på vegne av de forbanna rassfolka som finner det for godt å sende slike meldinger. Det jeg dessverre ikke ble, var sjokkert. Tenk det? Jeg leser setninger som dette og blir ikke lenger sjokkert. Det sier noe om debattklimaet, særlig på nett. 

For det første. Jeg, som jøde, finner meg på ingen måte i å bli brukt som alibi for hatefullt oppgulp som dette. Snakk gjerne om jødehat, men ikke våg å blande meg og mine inn det motbydelige rælet som denne personen lirer av seg. 

For det andre. Hvem i skriver disse tingene? Kan det være han som sitter ved siden av deg på bussen mens du leser dette? Hun bak deg i kassa på Vinmonopolet? Faren til klassekompisen til sønnen din? Bestemoren til din egen venninne? ​Tanta di? Han du matcha med på Tinder forrige dagen?

En ting er i hvert fall sikkert. Noe må ha gått fundamentalt galt i livet til folk som har tanker som dette, og som velger å sende en melding der de lufter søppelet. 

Så, om meldingen i seg selv ikke var ille nok, så valgte Facebook å slette innlegget til Sumaya Jirde Ali. Tygg litt på den. Hun, offer for svært grove volds-, voldtekt- og drapstrusler, offentliggjør disse på egen vegg. Resultatet er sletting av innlegget, samt at hun ble utestengt fra alle funksjoner på Facebook. Det er fullstendig uakseptabelt at et offer for svært grove trusler, trakassering, rasisme, misogyni og undertrykking skal fratas sin ytringsfrihet og rett til varsle.

På denne måten bidrar Facebook til at et offer fratas muligheten til å søke styrke hos andre, samtidig som de styrker overgriperens mulighet til å gjøre lignende ting mot andre. Facebook inngår med dette i en lang og stygg tradisjon der offeret ilegges skylda når hun sier noe høyt. Fokus er den stakkars gutten, mannen eller overgriperen. Tenkt så fælt om barna hans ser hva han skriver på nett. Fysj! Dette taushetspresset er den aller viktigste komponenten i en voldtektskultur, og jeg er sjokkert over at Facebook på denne måten bidrar til vold og overgrep mot og undertrykkelse av kvinner. 

Forfatter og samfunnsdebattan Guro Sibeko har sendt inne en klage som lyder omtrent som avsnittet over, og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.  

Sist, men på ingen måte minst. Til dere som sender meldinger som dette. Dere er noen forbanna patetiske, nedrige, ubrukelige, ufordragelige, lugubre faens kjøtthuer. Dere er komplett idioter, noen forbanna drittsekker, lavpanna og ubunnelig rasshøl. 

Jeg håper anmeldelsen av denne saken vinner frem, og at krypet som har skrevet hatmeldingen blir oppsporet og stilt til ansvar. 

Takk.


Jeg ber om saklighet i kommentarfeltet. Takk. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!



 

hits