Norske barn tortureres i Somalia

«Jeg er innmari sint i dag. Jeg våknet opp til denne nyheten. Sint som nordmann med somalisk bakgrunn. Dette her er faen meg uakseptabelt. Fullstendig uakseptabelt og reinspikka ondskap. Det bør få konsekvenser for de foreldre som dette gjelder. Dette er også norske barn. Å la være å reagere mot dette er reinspikka rasisme og ekstrem kulturrelativisme. Dette er IKKE "kultur-rehabilitering". Dette er tortur. Dette er ikke undervisning. Dette er ikke oppdragelse. Dette handler ikke om foreldreretten. Foreldre skal få all rett til å oppdra sine barn slik som de ønsker. Men å sende dem til et fremmed land (noe det er for mange av disse ungdommene) og la dem bli utsatt for tortur er moralsk forkastelig. Disse barna er like mye norske borgere som etniske norske barn. Og hvis sistnevnte ble utsatt for noe lignende ville det vært ramaskrik i samfunnet. Vi som et samfunn og våre myndigheter må reagere like hardt. Å la være er å gi opp. Nok prat - mer handling!»

Avsnittet er hentet fra Mohamed Abdi sin Facebook-side. Takk for kloke ord, og for at jeg får bruke dem her.

For første gang forteller to norske ungdommer om livet på innsiden av koranskoler i Somalia. Det er NRK som gir oss historier om undommer som er blitt sperret inne, slått og lenket fast. Om ungdommer med somaliske foreldre, men som er oppvokst og bosatt i Norge. Ungdommer som har havnet på skråplanet, eller som lever et liv foreldre, familie og miljø ikke anerkjenner eller godtar. Beretningene er brutale. 

Her står vi overfor konkrete brudd på blant annet barnekonvensjonen (FNs konvensjon om barns rettigheter) torturkonvensjonen (FNs torturkonvensjon) - og JA! Dette bør få konsekvenser. Alvorlige konsenvenser. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug sier i kjølvannet av avsløringen at åtte ministre skal møtes torsdag denne uken, og at dagens regelverk skal gjennomgås og vurderes. Hun får støtte for god handlekraft av generalsekretæren i Amnesty International Norge. 

Jeg kjenner også på sinne. Et voldsomt sinne. Jeg er sint som pedagog. Som forkjemper for barns rettigheter. Som antirasist. Som samfunssdebattant. Som nordmann. Jeg er også sint på meg selv for å ikke sørge for å få mer innsikt i saker som dette. Som om det ikke angår meg? Det angår oss alle - og jeg håper du tar deg tid til å lese, og til å bli sint du også! 

Nok prat - mer handling!


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Velkommen!

Hadde det vært menn som gjorde dette så hadde det sannsynligvis blitt skreket etter blod - og med rette!

«Jegertvillingenes pikante puss. Krøp under dyna til den andres kjæreste.» 

Slik velger altså Dagbladet å fronte en sak - og det i kjølvannet av den siste tids både fokus på og avsløringer av seksuelle overgrep og trakassering. Jeg er blant de som ikke har Dagbladet Pluss, og har følgelig ikke lest saken. Uavhengig av dette får uavhengig av dette kan jeg, og alle andre DB-lesere med meg, være vitne til at en av landets største aviser bagatellisere det å misbruke tillit, og lure seg til sengs med noen. Dette plastres utover forsiden på deres nettavis, og kategoriseres som gøy, en spøk, noe å le av - så lenge det er ei jente som er luringen må skjønne.

Å bagatellisere noe så alvorlig som misbruk av andres tillit, overgrep og seksuell trakassering er problematisk på flere plan. Et av disse er at det vanskeliggjør den kampen feminister og andre som kjemper for likestilling står i på daglig basis. Når media velger å vinkle saker på denne måten, så sier de samtidig at det er ok - så lenge det er menn som utsettes for «pusset». Så lenge det er kvinner som står for handlingen er det «pikant» - som jeg leser som sexy, forførende og sjarmerende. 

Retorikk har i aller høyeste grad makt, og media sitter med et særskilt ansvar for å forvalte sin retoriske makt på en god måte. Her er Dagbladet langt ifra sitt ansvar bevisst, og vinklingen kan i beste fall beskrives som total skivebom. Formuleringer som dette virker direkte kontraproduktivt i kampen mot seksuell vold og for likestilling mellom kjønnene.

Tankeprosjekt: hvordan hadde overskriften og reaksjonene vært om tvillingene var menn som lurte seg ned i sengen til hverandres kjæreste?  Personlig grøsser jeg av hele vinklingen - og at dette omtales som et «pikant puss».

Humor, og hva man finner morsomt er utrolig individuelt. Mange av de jeg kjenner ler seg eksempelvis skakke av Seinfeld, mens jeg ikke en eneste gang har dratt på smilebåndet av samme show. Jeg er ikke i posisjon til å avgjøre om de involverte selv syns det å krype under dyna, eller bli krøpet under dyna av en annen enn den du skal legge deg med, er hysterisk festlig. Dem om det. Det jeg reagerer på er vinklingen i saken, og de signaler som sendes. Jeg reagerer dermed på de retoriske valgene som er tatt av både journalisten, redaktøren (som jeg antar har godkjent saken) og av de som har valgt å fronte den på denne måten.

Forå spisse debatten noe så vil jeg gå så langt som å si at humor omkring temaer som dette ikke trenger å være å fryktelig individuelt. Humor som dette er ikke humor, like lite som at det er humor eller guttestreker når en fyr putter hånda under skjørtet til en ukjent jente på dansegulvet. 

Hadde det vært to menn som gjorde dette så hadde det sannsynligvis blitt skreket etter blod - og med rette! Vi skal, som samfunn, innta et tydelig standpunkt for hva som er akseptert oppførsel av menn, og da særlig i deres fremstøt (..) mot kvinner. Det skulle da bare mangle at kvinner holdes til nøyaktig den samme standard! 


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Velkommen!

Foto: Helle Navratil

Jeg er ei hysterisk, frustrert, irrasjonell bitch med tunellsyn

Så er vi igang igjen, dere. Jeg ler meg seriøst ihjel av dette, og på grunn av min kjærlighet for alle mine lesere vil jeg dele morsomhetene. Ja - jeg sikter til grom-kommentarer som har tikket inn det siste døgnet. I give to you:

7 på en lørdag! 

  • globalist feminister er iferd med å fjerne demokratiet i Norge
  • Gold digger blir de visst kalt, og kjønnet er hun kjønn. roseborg er en mislykket sådan og derfor full av mannehat.
  • Ta en du også;et utsagn som avslører deg;ei hysterisk,frustrert,irrasjonell bitch med tunnellsyn ....
  • Hekser
  • Denne rosenborg er ikke klok et sted. Det har hun bevist gang på jævla gang. Hun er en dårlig kloning av Unni Rustad. Og for å være usaklig, akkurat som rosenborg, hun ser ut som en traktorlesbe og mannehater.
  • Kjerringa er så nær sinnsyk som mulig.
  • Seksuelle avikere er ofte ikke helt navla. medfødte defekter fra naturens side ,så galskapen ikke brer seg

Jeg håper alle har en fin dag. 

I love u all like tacos. Hejdå. 


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Velkommen!

"Uskyldig til motsatte er bevist" kan ta seg ei fuckings bolle

//Dette innlegget er skrevet i samarbeid med Christine Krieg.

#Meeto-kampanjen går sin gang på internett, og det fortsetter stadig å dukke opp nye saker. Harvey Weinstein, Dustin Hoffmann, Kevin Spacey, Ethan Kath (Crystal Castles), Matt Mondanile (Real Estate), Martin Timell (Svensk TV4), og nå vår egen "utelivsprofil" her hjemme. For å nevne noen.

"Uskyldig til motsatte er bevist"-holdningen kan ta seg ei fuckings bolle. Er man siktet for 7 voldtekter fremkommer det et visst mønster som det er både ignorant og farlig å bagatellisere. Dessverre er kommentarfeltene stadig fylt med grums. Dette bildet er resultatet av 2 minutter på VG og Dagbladet i dag.

Når "uskyldig til det motsatt er bevist"-kortet blir trukket opp gang på gang, og det til stadighet er en manns første respons på saker om voldtekt og overgrep så sier man indirekte at kvinner ikke kan stoles på som kilde. Jeg skjønner at falske anklagelser kan skje, men når tvil er din første konklusjon så er du en fuckings misogynist. De fleste sånne anklagelser er reelle. Det er svært lite (les: ingenting) ved den norske voldtektsstatisikken, og rettssikkerheten til overgrepsofre for øvrig, som tilsier at falske anklager og domfellelser er en reell problemstilling. Det er snarere et problem at mørketallene er store, og at så mange ofre ikke tør, orker eller ser verdien i å anmelde overgrep - nettopp fordi veien fra anmeldelse til dom er lang, krunglete og preget av opplevelsen av å ikke bli trodd. Ofrene har alt på å tape på å navngi sin overgriper. Jeg finner det veldig underlig å anta at noen har lyst å gå gjennom det helvetet for INGENTING?! 

Jeg har i løpet av de siste dagene vært i kontakt med flere av de i miljøet rundt "utelivsprofilen". Det er blant annet snakk om tidligere kolleger og venner. Det skremmende og opprørende er hvor mange som sier at flere visste, men at ingen gjorde noe. Flere sier at de hadde hørt rykter og ikke visste noe konkret, mens andre forteller om konkrete hendelser der mannen er blitt konfrontert, ledere er varslet og et samlet miljø som har snudd ryggen til. Det fortelles om jenter som har varslet, og som har blitt ofre for utsettelse av rykter og utfrysing. Det fortelles om alle disse som visste om saker omhandlende seksuell trakassering og overgrep, men som var redd for å miste sin posisjon i utelivet. Det fortelles om et miljø som systematisk har feid dette under teppet, at folk har sett bort og håpet saken(e) skal forsvinne av seg selv, og en kultur med en gjennomgående ubalanse i både alder og makt - med voksne, innflytelsesrike menn og mange år yngre jenter. Det fortelles om folk som har snakket opp, og som følge av det har mistet oppdrag og jobber. 

En slik sak som den som rulles opp rundt Weinstein, som består av mange fryktelig enkelthendelser og unnlatelser, bør stoppe der. Men nei, det vi ser er at det utløser avsløringer av lignende saker. Det at det kommer et skred av slike saker er alarmerende. At sakene igjen og igjen viser seg å være en samling av flere saker, med flere ofre og samme overgriper - og at overgripene har strukket seg over mange år er et sterkt signal om at det er noe alvorlig feil i samfunnet. Det er et sykdomstegn og et ugress som bør røskes opp med roten. 


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Velkommen!

HVOR ER AMNA?

Da jeg var 22 år var jeg, i ca. et kvarters tid, sammen en som het Jan Rune. Eller var det Erik det året? Morten? Jeg husker ikke. Det var uansett ikke viktig. Jeg flørtet, ble flørtet med, forelsket meg, hadde sex, sendte sms til fingrene ble støle, gjorde det slutt eller ble dumpet - og jeg gikk videre. Ingen forbrytelse ble begått. Ikke et øyebryn ble hevet. No stress. I Rælingen. I Oslo. I Norge.

I Saudi Arabia er 22 år gamle Amna forsvunnet. Hun er innesperret. I fengsel. Hennes forbrytelse? Hun forlot hjemmet etter å ha blitt mishandlet av sin far. Amna ønsket ikke å gifte seg med sin egen fetter, slik hennes familie hadde bestemt. Derfor sitter hun nå innesperret i et kvinnefengsel.  

«Se for deg at du prøver å rømme hjemmefra fordi du utsettes for grov vold når du nekter å inngå et tvangsekteskap. Du klarer å kommer deg ut, bare for å bli stoppet av politiet og levert tilbake til din overgriper. Når du nok en gang rømmer, blir du satt i et fengsel og torturert».

Sitatene over er hentet fra Kadra Yusuf sin kronikk Den brysomme kvinnen i dagens VG. 

Foto: Fra Youtube

Se video nederst i innlegget. 

Amna er bare en av mange kvinner som lider denne skjebnen. 

Saudi Arabia er et land der en kvinnelig robot har mer frihet enn faktiske kvinner. At den norske regjeringen samarbeider med og velvillig selger våpen til et regime som på daglig basis bryter menneskerettigheter, deriblant FNs Kvinnekonvensjon, er ikke annet enn skammelig. Eksempler som at Norge ikke vil si hva vi stemte da Saudi Arabia fikk innpass i FN sender et skremmende signal - og det er på høy tid at tonen får en annen lyd!

Et sivilisert, moderne og demokratisk samfunn kan ikke annet enn å ta tydelig og ufravikelig avstand fra alt samarbeid med land og regimer som oser av kvinneforakt, der kvinner er annenrangs borgere (eller tredjerangs, om man teller med roboter) og der kvinner mangler helt elementære menneskerettigheter.

Vi kan ikke endre Saudi Arabia, og regimets behandling av kvinner. Ikke i dag. Det vi derimot kan er å be om en redegjørelse for hvor Amna er - og kreve at hun settes fri. 

Jeg oppfordrer derfor alle til sende en e-post til den saudiske ambassaden i Norge og stille det enkle spørsmålet: 

Hvor er Amna? 

Where is Amna?

Mailaddressen er: osemb@mofa.gov.sa


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Velkommen!


 

hits