Stiftelsen Menneskeverd har kuppet den viktige #rockesokken

I dag er det den internasjonale down syndrom-dagen, og det vide internettet er pyntet med fargesprakende og ulike sokker. I Sverige trender hashtaggen #rockasockorna, og også her i Norge får dagen endel oppmerksomhet. Det originale initiativet, Lots of Socks, kommer opprinnelig fra fra USA, og drives internasjonalt av Down Syndrome International.


Foto: privat

I Norge er det særlig Menneskeverd som er synlig i sosiale medier, og rockesocken deles i et hastig tempo. Jeg stiller meg undrende til at det er den veldig konservative stiftelsen Menneskeverd som gis kredit for denne viktige, og flotte kampanjen. Det finnes utallige gode grunner til å synliggjøre, og verdsette mangfold - uavhengig av antall kromosomer. Stiftelsen Menneskeverd er ikke en av dem.

Det er ikke Menneskeverd som opprinnelig står bak ideen om ulike sokker som symbol for å markere Down Syndrome awareness day, men de fremstiller kampanjen som sin egen. Det er jo hinsides all fornuft at en stiftelse som aktivt jobber mot mangfold skal få æren for en kampanje de nå har kuppet. Det er viktig at du som deler videoer og lenker fra disse vet hva de egentlig står for, og at din deling blir brukt til inntekt for deres aksjon - nemlig å innskrenke mangfoldet i vårt samfunn. 

Stiftelsen er åpne om at de er motstandere av abort. Styrelederen Svein Granerud er i tillegg lederen av stiftelsen Frimodig Kirke som har som sitt eneste formål å jobbe mot likekjønnede ekteskap i kirka.

Regjeringen har på oppfordring fra Menneskeverd valgt å feire dagen, og overskygger med dette Norsk Nettverk For Down Syndrom (NNDS). Det er både hårreisende og høyst kritikkverdig at våre fremste politikere, oppegående bloggere og samfunnsdebattanter utviser en så totalt mangel på kildekritisk blikk - og stiller seg bak en organisasjon som ikke ønsker grunnleggende menneskerettigheter for blant andre kvinner og homofile.

Velger du å fronte kampanjen som om den er Menneskeverd sin egen velger du også å fronte, og reklamere for en kristenkonservativ organisasjon som vil frata kvinner retten til å bestemme over sin egen kropp, frata homofile deres rett til å gifte seg, med mer. 

Jeg vil i anledningen World Down Syndrom Day rope et høyt hurra for mangfold og for rockesokken. Ta på deg ulike sokker, men dropp å støtte kampanjen gjennom å dele videoer, lenker og å tagge Menneskeverd. Rock sokkene dine, men la Down Syndrom Awareness og Norsk Nettverk For Down Syndrom ha denne viktige dagen i fred.


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

 

Abatangamuco - skal vi bekjempe vold mot kvinner er vi nødt til å engasjere gutter og menn

//Innsamlingen finner du her

//Det foretrekkes at bidrag gis via nettbank og ikke vipps - da denne løsningen ikke fungerer tilfredsstillende helt enda.

Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av den harde sålen under dress-skoen. Jeg vet at skoene var ganske nye, men de hadde allikevel klart å samle med seg grus og småsten under sålen - som nå ble presset inn i kinnet mitt. Jeg kommer aldri til å glemme at jeg tenkte "hvorfor er det ingen som ringer politiet?"

Jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg gjemte meg bak en busk, og at han gikk sakte forbi busken og hveste. Hore. Løgner. Jeg husker at han tok meg igjen litt lenger opp i veien, og at han brukte knyttneven for første gang.

Jeg kommer aldri til å glemme da bussjåføren på nattbussen hjem fra Drammen den gangen spurte meg om det gikk fint. At jeg hørte hvor unaturlig lys stemmen min var da jeg svarte "jada, vi er bare litt uenige". Jeg kommer aldri til å glemme det harde grepet han hadde om låret mitt hele bussturen. Jeg kommer aldri til å glemme følelsen av å si unnskyld for noe jeg ikke hadde gjort, bare for å slippe krigen. Jeg kommer aldri til å glemme hvor flau smak jeg fikk i munnen første gang jeg var ærlig om disse hendelsene. Den smaken har jeg fortsatt liggende på tunga.

  • Vold i nære relasjoner betegner overgrep mot en kvinne utført av et familiemedlem, kjæreste (inkludert ektefelle) eller eks-kjæreste. Volden kan være av fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell karakter. Den har til hensikt å utøve eller opprettholde makt og kontroll ved å tvinge offeret til å underkaste seg voldsutøverens vilje.
  • Mellom 15 prosent (i Japan) og 70 prosent (i Etiopia og Peru) av kvinner på verdensbasis har opplevd fysisk eller seksuell vold av sin nåværende eller ekspartner. (Verdens helseorganisasjon, WHO, 2005)
  • Halvparten av alle kvinner som dør som følge av mord er drept av sin tidligere eller nåværende partner/mann. (Verdens helseorganisasjon, WHO, 2002)
  • Vold mot kvinner påfører store psykologiske skader, som depresjon, post- traumatisk stress, søvnproblemer, spiseforstyrrelser og selvmordstanker. (Verdens helseorganisasjon, WHO, 2011)
  • Hver sjette time drepes en kvinne av sin partner i Sør-Afrika. (Medical Research Council, Tygerberg, 2004)

(Kilde: Faktahefte om vold mot kvinner, Krisesenter.com)

Hvis du er født som jente i et fattig land, har du alle odds mot deg (kilde: CARE).

  • To tredeler av verdens analfabeter, er kvinner (UNESCO). 
  • 39.000 jenter giftes bort hver dag før de fyller 18.
  • Hver fjerde jente i utviklingsland blir mor før hun fyller 18 år
  • Én av tre kvinner globalt opplever å bli utsatt for vold eller seksuelt overgrep.
  • Bare én av fem av verdens parlamentarikere er kvinner.

Vold i nære relasjoner er aldri offeret sin skyld. Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem. For å bekjempe vold i nære relasjoner må vi jobbe med holdninger, og vi må jobbe på tvers av kjønn.

4. april fyller jeg 34 år, og 1. april skal flere av dere møte meg for å feire (HURRA). Jeg vil gjerne feire med å gi noe til de som aktivt jobber med å bekjempe vold mot kvinner, og jeg ønsker meg at du blir med.

Innsamlingen skjer i samarbeid med CARE.

Med det endelige målet å styrke likestilling mellom menn og kvinner, retter CARE sitt arbeid mot både jenter, kvinner, gutter og menn. Organisasjonens grunnprinsipp er å styrke kvinners stilling, og hjelpe dem med å styrke sine rettigheter ? men også å hjelpe gutter og menn på veien mot å bidra i kampen for, og veien mot likestilling mellom kjønnene. Gutter og menn læres opp til, og hjelpes mot å bli støttespillere og bidragsytere i denne viktige kampen.

I Burundi (Øst-Afrika) samarbeider CARE med Abatangamuco-stiftelsen. Dette er en stiftelse som ble startet av menn som tidligere var voldelige mot sine partnere, og som innså at det var behov for endring. De forstod at de, som menn, var nødt til å bli en del av løsningen ? fremfor å forbli en del av problemet.

De bestemte seg for å jobbe med endring i sitt samfunn, da ved å benytte seg av sine egne og personlige historier.
Mennene bruker sine beretninger og vitnesbyrd, kombinert med teater- og musikkforestillinger, for å øke menn i samfunnet sin bevissthet og engasjement, for å skape dialog omkring jenter og kvinners rettigheter, for å fremme sunne og respektfulle forhold og relasjoner ? og i kampen mot vold.

P.t. har nettverket 4 925 medlemmer, og innen 2019 er målsetningen og ha 9 289 medlemmer.

Skal vi bekjempe vold mot kvinner er vi nødt til å engasjere gutter og menn. Nå.

Gratulerer med dagen til meg - og tusen takk for at du vil bidra i dette viktige arbeidet!




 

Verdens barn og unge trenger at vi lytter

I 1993 var jeg 10 år. Jeg fikk lillesøster nummer to, totalt den fjerde jenta i flokken, og 4 Non Blondes - What's Up var på topplistene. 

And so I cry sometimes, when I'm lying in bed. Just to get it all out. What's in my head. And I, I am feeling a little peculiar. And so I wake in the morning. And I step outside. And I take a deep breath and I get real high. And I scream from the top of my lungs. What's going on?

I dag dukket denne videoen opp i min feed. Jeg har sett den fire ganger, og jeg gråter ustoppelig. Hun er født i 1993. Hør på hva hun har å si - igjen og igjen. Verdens barn og unge trenger at vi ser, og at vi lytter. 

Jeg vil anbefale alle å sjekke ut arbeidet til One Young World. Organisasjonen har fokus på å samle unge, smarte og innflytelsesrike unge ledere fra hele verden, og hjelpe dem i sitt arbeid med å skape positive endringer og utvikling. 

Kun gjennom å lytte til andres vonde historier kan vi forstå, og det er kun gjennom iherdig arbeid at vi kan skape endring. 




 

Feminist-myter

Denne rundens tema på SnapKollektivet er "Kvinner".

I går herjet jeg kontoen med alt fra musikk- og serietips, å spørre folk på gata hva de tenker når de hører ordet "kvinne" - og en liten gjennomgang av typiske sannheter (les: myter) som følger med feminist-begrepet.

Er alle feminister sinte? Bitre? Hater vi menn og har vi alltid mengder med kroppshår?

Jeg serverer herved utdrag av gårsdagens story. Merk at dette er en lagret del av en Snapchat-story laget spontant og litt i farten - da med de feil, bloopers og den kvaliteten som medfølger.

Enjoy!

//Du kan enkelt følge SnapKollektivet ved å søke oss opp på Snapchat, Facebook og Instagram. Ses!

Yes - kvinnedag!

Det er kvinnedag, sol, jeg har nytraktet kaffe, hjemmekontor og mad mensensmerter. Jeg har sjelden følt meg sterkere og vil med dette sende ut et massivt GRATULERER MED DAGEN - OG FORTSETT Å STÅ STERKE I KAMPEN til alle som, på ulikt vis, markerer dagen i dag. 

Jeg ser at det deilige internettet som vanlig pyntes med setninger og surmaga kommentarer som "jeg mener at kvinner og menn skal behandles likt og siden det ikke er ikke noen mannsdag vil jeg ikke feire noen kvinnedag heller." 

For det første. Det er en mannsdag. Den forbigås i stillhet hver oktober/november. Ikke fordi vi alle driter i menn, men fordi dere som klager over kvinnedagen heller vil klage over andres engasjement enn å faktisk gjøre noe aktivt for dere selv. Hvis du virkelig er interessert i likestillingskamp så foreslår jeg at du leser deg opp og engasjerer deg, fremfor å sutre til det kjedsommelige over den internasjonale kvinnedagen. Det er ingen menn som arrangerer kvinnedagen (heldigvis), så hvorfor skal andre enn menn arrangere mannsdag? Kjør på menn, dere klarer vel å arrangere noe kult for å kjempe for deres egen frihet, likestilling og rettferdighet? Jeg har troa!

Du er feminist. Gratulerer!

I et intervju med Side2 i anledning kvinnedagen 2016 sa jeg følgende: 

- Feminisme gjelder alle. Menn kan være feminister, for det er ikke vanskeligere enn at hvis du er opptatt av like rettigheter for menn og kvinner i samfunnet, da er du feminist - gratulerer! 

Så enkelt er det faktisk. Lurer du på hvorfor kvinnedagen og feminisme fortsatt er en nødvendighet? Les saken Ein velfrisert blodfeminist i Framtida.no (2016). 

Kampen er ikke over. Du kan kalle det pirk, men kvinners rettigheter har ikke kommet av seg selv. De før oss har kjempet hardt, og det er opp til oss å hedre deres arbeid - gjennom å kjempe videre. Det er opp til oss å sørge for en grenseløs feminisme, og det er opp til oss å heve stemmen. Kvinner som menn!

Jeg vil trekke frem følgende av årets paroler (i Oslo). Det er selvsagt flere gode, men det er bak en av disse du vil treffe meg i dag. 

  • Feminismen er grenseløs - vern til kvinner på flukt.
  • Verden vinner med utdanning til alle jenter og kvinner!
  • Støtt FNs agenda for kvinner, fred og sikkerhet!
  • Antirasistisk kvinnekamp mot sosial kontroll og æreskultur.
  • Kvinner over hele verden krever selvbestemt abort & gratis prevensjon!

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å hylle alle feminister - menn som kvinner. Når det gjelder kvinnedagen er alle velkomne til å delta! 

Velkommen i tog! Og hjertelig velkommen som feminist.


 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

A forherlige sex med barn er totalt uakseptabelt

Hvem er egentlig ansvarlig for å oppdra barn og ungdom til å bli unge voksne med sunne verdier, et altruistisk syn på verden og (for menn sin del) et godt kvinnesyn? Skolen eller foreldrene? 

Jeg mener hardnakket at det er foresattes primære ansvar å oppdra gode mennesker. Det er foresattes ansvar å få med seg hva som rører seg i miljøene der deres barn oppholder seg. Det er foresattes ansvar å snakke med sine barn og ungdommer. Det er foresattes ansvar ta tak i grumsete holdninger - helst før disse får tid til å utvikle seg. 

Skjermdump: Youtube

Obskøne, seksualiserte og grovt kvinnefiendtlige russelåter er blitt et like sikkert vårtegn som vinter-råtten hundedritt i veikanten. Produsent-spirer sitter på sine låver og skriver og produserer disse låtene som russen betaler i dyre dommer for. Rettelse: Det er naturlig å anta at det i hovedsak er foreldrene til russen som betaler for disse låtene

I år er intet unntak, og det er særlig russebussen Playboy 2017 som vinner kampen om oppmerksomheten.

Med tekstlinjer som «si meg hvor mye må jeg betale for å få no? fitte her»«er du 13, er du med. Når du suger, så gå ned»«spruter deg i trynet og skriker samme det» hjelper det ikke at låtskriver Lasse Myrvold Hagejordet gliser at det ikke er ment seksuelt

Det holder ikke at Ole Rolland, russepresident ved Amalie Skram videregående skole, sier til BT at «det eneste jeg kan si er at det selvfølgelig ikke representerer våre holdninger og våre verdier».

Skjermdump: Youtube

Har du bestilt og betalt for en sang som du både kommer til å spille og bruke som en del av busses markedsføring - vel. Da står du for sangens innhold. 

Flora Scofano, Synnøve Babatunde og Synne Bjerkeland tar til motmæle i innlegget En råtten russekultur

De skriver at dette ikke bare handler om likestilling og hvordan vi ønsker at samfunnet skal være, men at det handler om grunnleggende moralske og etiske verdier. Videre skriver de at man ikke trenger å være hardbarket feminist for å skjønne at slike uttalelser er uakseptabelt ? det er allmenn kunnskap. Jentene etterlyser også å høre fra noen av russebuss-jentene, som til nå har vært svært stille i denne debatten.

"Responsen vi har fått etter vi ble intervjuet torsdag, er akkurat som forventet. Bilder av artikkelen ble publisert på instagram-kontoen til Playboy 2017, og som svar skrev russebussen GoodKid 2017; «jo nærmere null, jo trangere hull.» Dette viser nok en gang til at mangel på kunnskap og et smålig kvinnesyn er en del av denne kulturen" (kilde: BT).

Kvinnesynet som fremsettes i låter som dette diskuteres hvert år. Bare dette er verdt hver eneste debattlinje, men i år må vi åpenbart være enda tydeligere. I år dras seksuelle handlinger overfor barn inn - for ja, en 13-åring er et barn. Det eneste låtskrivere og produsenter bør gjøre er å legge seg langflate, trekke låten, betale tilbake det som er blitt betalt for denne - og beklage. Hardt, høyt og med krummet nakke. Deretter bør foreldrene til ungdommer som kjøper disse låtene ta en alvorlig prat med guttene sine.

Dette er også noe Leder for Ungdomsseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon, Monica Mørk, presiserer. Hun håper foreldrene til russen snakker med dem om hva de står for. Dessverre har hun med i sin uttalelse at særlig foreldrene til jenter må passe på.

"Jeg håper at foreldrene til mindreårige, spesielt jenter, som er i russemiljøene har litt øye for hva som faktisk kan skje når barnet er med på en buss. Og jeg ønsker meg at foreldrene til de som er på busser spør og graver litt om hvilke tema russebussen egentlig står for" (kilde: BT).

Det er på høy tid at vi oppnår konsensus om hvem som har ansvaret i saker som dette. Vi er nødt til å utfordre foreldrene til gutter om å ta dette på alvor. De må rette seg opp i ryggen og tydeliggjøre overfor sin ungdom at det å forherlige sex med barn er totalt uakseptabelt. Politiets oppgave bør være å rette fokus mot de som lefler med holdninger som kommer frem i den nevnte russe-låten - og ikke de jentene som dessverre velger å feste med de som kjøper og spiller låten. 

"Vi er helt avhengig av at dere som er med i dette miljøet også sier ifra, for at likestillingen skal kunne utvikles. Som en del av denne kulturen burde dere stå opp for dere selv". -Scofano, Babatunde og Bjerkelands med en klar oppfordring til russe-jentene (Kilde: BT).

La meg være klinkende klar. Dette handler ikke om at jenter ikke skal lære å passe på seg selv. Dette handler ikke om å være naiv eller uvitende - og oppfordre jenter til å gi faen i egen sikkerhet. Dette handler om å plassere ansvar der ansvaret hører hjemme.

Gutter som skråler setninger som «er du 13, er du med. Når du suger, så gå ned» er ikke bare gutter. De utviser, om enn ubevisst, holdninger som ikke hører hjemme noe sted, og dette må tas på alvor. Hvor har de lært at dette er greit? Hvor har de lært at vitsing om overgrep og sex med mindreårige er greit - så lenge det er en del av russetiden? Dette er ikke bare talende for hvilke holdninger som opptar enkelte grupperinger, det er også holdningsskapende. Grensene for objektivisering og seksualisering flyttes kontinuerlig, og det er trist å se at det er sex på (russe)guttenes premisser som dominerer. Bildet av unge gutter som konstant opphissede, og kåte, villige unge jenter normaliseres i stadig større grad. Det er ikke normalt at gutter på 17-18 år fleiper om å ha sex med ei på 13 år. Det er ikke normalt at gutter over den seksuelle lavalderen fester til låter om å sprute jenter på 13 år i ansiktet. Det er ikke normalt. Det er et trist vitne om holdninger vi må ta på alvor. 

Vil oppegående og smarte jenter være med å danse til ræl som dette? Mulig jeg er blitt overdrevent gammel, men når ble låter som dette kult? Når ble oppfordringer til pedofili en stilig merkelapp å ha på seg?


Les innlegget: Sexvettregel nr. 1: kvinne, gå ikke alene uten sykkelbukse

Les innlegget: Kjære foresatte


 

Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg gjerne på Twitter og på Instagram.

 

Guilty pleasures og skam til massene

Denne rundens tema på SnapKollektivet er "favoritter." Jeg vil gi dere et lite innblikk i mine mest skamfulle favoritter - nemlig mine guilty pleasures. 


Noe som til tider er mitt største lysglimt i en ellers kaotisk hverdag er mine elskede guilty pleasures. En guilty pleasure er rett og slett noe du kanskje ikke burde like, men som du allikevel liker over gjennomsnittet godt. Herrejemini som jeg elsker guilty pleasures, og min liste er til tider latterlig lang. Jeg elsker musikk fra 90- og 2000-tallet. Britney, Salt-n-Pepa, Run-D.M.C., 4 Non Blondes, No Doubt, TLC, All Saints, Christina Aguilera and so on - den listen må nesten få et eget innlegg tror jeg.

Noe av det jeg koser meg absolutt mest med er hva andre kan beskrive som dritt-tv og jentefilmer. Jeg elsker alt fra rene chick flicks til pute-tv som gjør at jeg vrenger meg i skam. Det fryder meg når det jeg ser på er så flaut at jeg hviner "jeg orker ikke" så høyt at de rundt meg skvetter. 

Jeg tenkte det kunne være en god idé å dele herligheten.

Det er rett og slett for mange filmer å velge mellom, men i farta er disse virkelig langt oppe i min bok - ispedd sitater og gullkorn.

  • 10 Things I Hate About You -  (Patrick: Some asshole paid me to take out this really great girl. Kat: Is that right? Patrick: Yeah, but I screwed up. I, um, I fell for her.) SMELT!
  • Coyote Ugly (Kevin: Just for the record, I was only staring at your ass for the first 15 minutes!)
  • Clueless - (Cher: I want to do something for humanity. Josh: How about sterilization?)
  • Titantic - (Cal: Where are you going? To him? To be a whore to a gutter rat? Rose: I'd rather be his whore than your wife!)
  • Love Actually - (To me, you are perfect)
  • How to get dumped in 10 days - (Andie: Unattached? Ben: Currently. Andie: Likewise. Ben: Surprising. Andie: Psycho? Ben: Rarely, Interested? Andie: Perhaps. Ben: Hungry? Andie: Starving. Ben: Leaving? Andie: Now?)
  • Knocked up, The ugly truth, Life as we know it (egentlig kan alt Katherine Heigl få meg til å elske-skamme meg)
  • Dirty Dancing - (I carried a watermelon)
  • Legally Blonde - (Vivian: Nice outfit. Elle: Oh, I like your outfit too, except when I dress up as a frigid bitch, I try not to look so constipated.
  • Bridget Jones Diary - (Bridget: Wait a minute... nice boys don't kiss like that. Mark Darcy: Oh, yes, they fucking do.)

Denne listen kan bli eviglang, og jeg skal forte meg å sette inn filmer jeg kommer på fortløpende. 

Jeg er selvsagt også en sucker for serier. I tillegg til de åpenbare genistrekene (altså ikke guilty pleasures, men virkelige genistreker som Freaks and Geeks, Six Feet Under, Girls, GoT, Lovesick, The Affair, Westworld, The Crown, The Walking Dead, Ray Donovan, Sopranos, The Wire og så videre) har jeg selvsagt noen guilty pleasures også her. 

  • Sex and The City
  • The Bachelor/Bachelorette/Bachelor in Paradise (trenger jeg å utdype?)
  • Svenska Hollywoodfruar
  • Grey's Anatomy (jeg tror jeg har grått til hver eneste episode)
  • The Good Wife (kanskje ikke noe å føle seg så skyldig over, men det er flust av bedre serier jeg heller kunne brukt tiden min på)
  • Awkward (det er noe med MTV sine serier altså. De får frem 17-åringen i meg hver gang)
  • Gossip Girl (rekk opp hånda alle som blir litt små-kåte av Chuck)
  • The OC (at Marissa og Ryan ikke bare rømte langt langt vekk er for meg fullstendig uforståelig)
  • Girlmore Girls
  • Buffy
  • Jersey Shore (*gjemmer meg bak en pute*)
  • Talentshow-auditions (særlig om det er folk med en trist historie som synger nydelig. Da åpnes alle kraner og jeg tuter meg gjennom hele klippet.
  • Alle serier med sexy mannfolk med emosjonelle utfordringer (Ray Donovan, Suits, Californication, Banshee og så videre). Jeg vil trøste, klemme, støtte og ligge med dem alle sammen.

Andre ting? Herregud jeg kunne skrevet en hel bok, men skal straks gi meg. Straks. 

  • Salt potetgull kombinert med melkesjokolade (ikke kom her med sånn sunn, mørk sjokolade)
  • Ristet brød med smør, sukker og kanel
  • Choco pops
  • Å gå en hel dag i bare t-skjorte, boksershorts og ullsokker
  • Å snoke på folk på sosiale medier
  • Å dømme folk på avstand. Skammer meg alltid veldig når jeg gjør det, men det må til innimellom
  • Å se på folk som er på kafé/restaurant/bar og gjette om de er på date. Konkluderer jeg i mitt stille at de er det så gjetter jeg gjerne om det er første, andre eller tredje daten, hvem som er mest interessert, om de har kysset enda og så videre. Kanskje litt creepy, men aj så moro! 
  • Å få øyekontakt med folk på en sånn måte at de kan tro at de kjenner deg. Ser for meg at de går hele kvelden og bare "hvem var hun der igjen!?"

Har du noen guilty pleasures? Fortell fortell! 

Følg med på SnapKollektivet utover dagen (legg til @snapkollektivet på Snapchat og der er jeg, gitt).



Foto: David Jensen/PA photos

En B-klasse av statsborgere

Denne uken kan vi lese om en familie på 12 som har fått sine statsborgerskap tilbaketrukket. Dette på grunn av en mulig løgn for 27 år siden

En ting er å diskutere mulighetene for å trekke tilbake statsborgerskap etter påvist løgn, og da etter en viss periode. Noe helt annet er å støtte utkastelse av barn og barnebarn av noen som ikke beviselig har løyet når de har søkt statborgerskap for flere tiår siden. Det er hinsides all fornuft å straffe barn og barnebarn fordi foreldre og besteforeldre angivelig løy for 30 år siden.

Logikken er at disse aldri skulle hatt statsborgerskapet i det hele tatt, da det hele er bygget på en løgn. Tanken bak synes å være at urimelige og strenge konsekvenser skal skremme folk fra å lyve. Mister staten sin mulighet til å tilbakekalle statsborgerskap vil risikoen være at det kan bli lukrativt å lyve seg til statsborgerskap, men er et menneske desperat nok så vil mest sannsynlig denne løgnen komme uansett.  

Hvordan i alle dager skal vi kunne arbeide for, og forvente integrering når barn født og oppvokst i Norge ikke regnes som norske - og da på grunn av foreldre og besteforeldres potensielle løgn for 27 år siden? Det er like ufornuftig som å begrunne tilbakekallelse av statsborgerskap med at en person fikk for god karakter i fransk på skolen. 

Foto: Farid Ighoubah (Nettavisen)

Det gleder meg å lese at Stavrums innlegg om saker som dette.

Nettavisen mener at det bør være en tilgivelse og foreldelse for løgn i saker om statsborgerskap, slik det eksempelvis er etter ti år i saker om skattesvik (kilde: NA).

Et liv i liksom-trygghet

 

Den grundige etterforskningen må skje før statsborgerskap blir gitt, og statsborgerskap bør ikke kunne tilbakekalles etter mange tiår. Saker om statsborgerskap må falle innunder bestemmelser om foreldelse. Som moteksempler har vi lovbrudd grov vold, grovt tyveri, uaktsomt drap, som alle har en foreldelsesfrist. Handlinger som ikke foreldes derimot, og som du kan straffes for uten dom, er at dine foreldre eller besteforeldre angivelig løy for snart 30 år siden. Da vil du få hele ditt, og dine barns liv, tilbakekalt. Takk for farvel. 

Jeg mener at statsborgerskap ikke skal kunne trekkes tilbake. Har man først blitt statsborger bør det være ugjenkallelig. Det å ha et statsborgerskap sånn midlertidig blir som å ha et liksom-pass. Som å være liksom-norsk, være liksom-samfunnsborger, liksom-skattebetaler og leve et liv i liksom-trygghet. Vi kan ikke ha en B-klasse av statsborgere som ikke er like "ekte" statsborgere som andre. Har du fått statsborgerskap er du norsk, ferdig snakket.


Følg gjerne Kommentarfeltet på Facebook

Jeg digger kongen

I dag fyller kong Harald 80 år. Spør du meg så er det å ha et kongehus rimelig nasjonalromantisk. Tenk, der er de. Med krone og medaljer, smil om munnen og varme blikk. Side om side, som konge og dronning.

Da en kollega tidligere i år spurte meg om jeg er rojalist måtte jeg sant som det er svare at "nja. Jeg veit ikke helt. Det eneste jeg vet er at jeg digger kongeparet - og da særlig kongen!"

Vår konge er åpen, folkelig og raus. Han er for mangfold og han har en stor evne til å utvise empati og nestekjærlighet. Vår konge er en bautastein og et stort forbilde. 

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Jeg syns kongen er helt topp. Det nærmeste jeg noen gang har vært å lese en selvhjelpsbok er "Kongen anbefaler - holdninger til folket" av Ingvard Wilhelmsen. I boken tar Wilhelmsen blant annet for seg hvordan takle stress, sykdom og andre former for utfordringer et menneske støter på i løpet av livet på best mulig måte. Her presenteres kong Harald som et eksempel til etterfølgelse. Hans holdninger kan, ifølge forfatteren, bidra til at enkelte vil kunne takle livets utfordringer på en bedre måte. Wilhelmsen beskriver kongen som klartenkt, klok og fornuftig. 

Visste dere forresten at kong Harald var den første norskfødte prinsen på 567 år? Ganske stilig! Som den håpløse romantikeren syns jeg også det er ganske fint å tenke på at han og dronningen trosset alt og kjempet for kjærligheten

Det skader selvsagt ikke at dronningen kaller seg feminist, og medgir at hun kan bli frustrert over oppmerksomheten som vies klær og antrekk når kvinner er synlige i offentligheten. Hun fastslår at glasstaket fortsatt og at det, på tross av at likestillingen har kommet langt i Norge, ennå er et stykke fram til likestillingen er på plass (kilde: VG). 

Ps: liker du monarker og er i tillegg glad i en god serie? Sjekk ut The Crown på Netflix. 

Kong Olav og freakshowet

Jeg var ikke engang fylt 8 år da kong Olav døde, men jeg husker at jeg gråt noe voldsomt. Jeg lespet endel da jeg var liten, men kom alltid unna med det ved å si at "kongen lesper også". Hvem skulle jeg gjemme meg bak nå? 

Jeg tok muligens kong Olavs bortgang litt vel tungt, men noe i meg visste at en stor mann var gått bort. Jeg fulgte med på nyhetene, så gravferden på tv og kan nok konkludere med at kong Olavs bortgang var min første kollektive sorgprosess. 

Det interessant er at jeg ikke engang vet om jeg er spesielt for monarkiet. Jeg kan jo, rent prinsipielt, gå med på at kongehuset er meningsløse greier fra gammelt av. 

La oss være ærlige. Den norske kongefamilien er et freakshow. Denne gjengen koster/bruker latterlig mye penger på ting vi vanlig dødelige ikke skal ha/får innsyn i. De slipper unna med alt fra pels- og kokainbruk til pot-røyking med polske prostituerte og helt ærlig forstår jeg ikke helt vitsen med å ha et kongehus. Samtidig kan jeg ikke nekte for at jeg ofte blir rørt til tårer når jeg ser kongen og hører nasjonalsangen.

Det er jo litt sprøtt. Jeg er ikke helt sikker på at jeg er fan av monarkiet engang, men fan av kongen og dronninga? Det er jeg. Om det gjør meg til en rojalist? Det kan jeg takle. 

I dag går vi med krone på jobb, og sender et stort GRATULERER MED DAGEN i din retning, Kong Harald! 


Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg gjerne på Twitter og på Instagram.

Kong Harald 80 år woop woop! Kongeloo kongeleii - hurra for deg 👑🎈🎉

Et innlegg delt av Linn ✌️🙅 (@liwro)

"Når skal du få barn?"

God mandag! 

Denne rundens tema på SnapKollektivet​ er "familie", og i går gjorde jeg meg noen utrolig viktige, og triste erfaringer. Jeg valgte å bruke min dag til å snakke om det å være i tredve-åra, singel og barnløs. Det ble en åpen, ærlig og sårbar story og responsen fra følgere var overveldende.

Vi får alltid endel meldinger underveis, men i går ramlet det inn mange meldinger fra jenter i alderen 17-49 (oppgitt alder fra følgere). Det gjennomgående var beretninger om den smerten som mange føler med hensyn til forventninger utenfra om å få barn. Både om man ikke vil, ikke kan eller rett og slett ikke har møtt "den rette" enda.

Dette er en hverdag jeg deler med mange, noe også tilbakemeldingen i går viste. Det kan være vondt, trist og vanskelig å savne noe(n) man aldri har hatt eller møtt, og det kan oppleves som sårt å se at de rundt deg liksom får til det du ikke har fått til. De gifter seg. Får barn. Søndager i akebakken og trøtte kropper i fanget på kveldstid. Finnes det egentlig noe bedre enn det? Å kjenne at en liten kropp er så trygg på deg at søvnen tar overhånd der og da? Når jeg får gleden av å ha kvelder som dette, med barn av venner og familie, da smelter jeg. Da verker det i hele kroppen, og jeg overveldes av både lykke og savn. 

Hele min snapchat-story ligger ute til kl 12:15 (mandag) - søk opp SnapKollektivet på Snapchat. 

For min del er barn både et fint, og et sårt tema. Jeg har alltid følt at jeg vil ha barn. At jeg vil være mamma - men jeg mener også at det å få barn ikke er en menneskerett. Jeg vil ha barn, men ikke for enhver pris. I de langvarige forholdene jeg har vært i har jeg kjent at det ikke er her jeg skal være. Det er ikke her jeg skal bli. Det er ikke med ham jeg vil ha barn. Det er ikke her min familie skal være. Det ser jeg på som et fornuftig valg - og unngå å få barn i forhold man ikke ser for seg at vil vare. Baksiden er jo at jeg nå er oppi 30-årene, og ikke har den familien jeg har sett for meg og ønsket meg. 

Barn er en privatsak

Dette med barn er en privatsak, og jeg skulle ønske det kunne være litt mindre vanlig å stille spørsmål som "når skal du få barn, da?" Et annens valg om barn/ikke barn er ikke "alle manns eie"? Hvorfor er det allment ok å spørre om disse tingene? Er jeg alene om å syns at disse spørsmålene er invaderende? 

Husk. Du vet ingenting om hva den personene du spør har gått gjennom, eller går gjennom. Du vet ikke om den som står foran deg nettopp har avsluttet prøverørsbehandling nummer 4 med negativ graviditetstest. Du vet ikke om den som står foran deg engang vil ha barn, og om den personen er ordentlig dritt lei av å måtte rettferdiggjøre dette valget til det kjedsommelige. Du aner ikke om den personen som står foran deg nettopp har gått gjennom en spontanabort. Kanskje en frivillig og selvvalgt abort? Kanskje personen er i prosess med å gå fra sin partner fordi de ikke ønsker det samme? Hva om den personen nettopp har fått vite fra sin lege at det vil by på utfordringer å bli gravid? Du aner ikke. Du har ikke peiling. Så ikke spør. 

 

👆🏼👆🏼👆🏼 [@snapkollektivet @rimfrostco]

Et innlegg delt av Linn ✌️🙅 (@liwro)

Hvis du virkelig lurer, og du virkelig bryr deg, så spør på en måte som man spør om private ting på. Privat. Ydmykt. Forsiktig. Nysgjerrig. Ikke litt sånn halvveis fleipete i et familieselskap, i en vennemiddag eller på trikken. Ikke blunk og si "jaså ja, når er deres tur da?" eller "hoi hoi, klokka tikker!". Hva skal man egentlig svare på det? Om man er 33 år, singel og barnløs? Skal man slå blikket ned og si "nei, ja.. Jeg vet ikke. Det er litt kjipt å snakke om egentlig. Jeg er har liksom ikke møtt noen som jeg kan dele det der med enda.. Så. Kremt.". Skal man fleipe tilbake og skråle "ja nå skrumper snart eggstokkene mine inn, si!" 

"Ja nå skrumper snart eggstokkene mine inn, si!" 

Å måtte svare på spørsmål som dette er ikke bare sårt, det bidrar også til å øke følelsen av at man har mislykkes. At man ikke klarer å møte ytre forventninger om å stifte familie, få barn, ha rekkehus og alt det der. Det er ikke som det finnes en kjæreste- og baby-butikk der man kan gå på shopping fordi noen minner deg på at tiden går. Ups liksom, takk for påminnelsen - det der hadde jeg helt glemt!

Noen ganger har livet blitt annerledes enn man så for seg, og noen ganger så kommer ting senere enn man trodde det skulle komme. Noen ganger kommer det ikke i det hele tatt. Kan vi ikke være enig om at dette må få gå sin gang, privat og trygt, og ikke pushes på utenfra? 

Takk.


Finn oss på Snapchat ved å søke opp "SnapKollektivet"

Hele min snapchat-story ligger ute til kl 12:15 (mandag). 

Følg Kommentarfeltet på Facebook for innlegg rett inn i feeden. 

Følg meg gjerne på Twitter og på Instagram.



 

 


 


 

hits