HVOR ER RAKAVAN JEEVAHARAN

Det er nå gått over en uke siden Rakavan Jeevaharan sa hadet til venner på utestedet Mint i Trondheim. Det er nå gått over en uke siden han sendte melding til sin søster om at han var på vei hjem. Det er nå gått over en uke siden han ikke kom hjem, og over en uke siden noen sist så ham.

I går, kl 20:59, var det ni saker på fronten til Nettavisen om Johaug og det hersens munnsåret hennes. Ni saker, alle illustrert med en gråtende Johaug og en ski-nasjon som er i harnisk over at hun (kanskje) ikke vil få delta i OL. I skrivende øyeblikk (13:50) har VG 8 saker om munnsår-dommen. På Dagbladets front sluttet jeg å telle på 15 saker. 

Ærlig talt! 

Jeg forstår at det er klikk som skaper penger, og at penger holder skipet flytende. Jeg forstår at man satser på saker som leser. Jeg forstår at Johaug anses som en vi kjenner og er glad i. Hun har tross alt tatt steget inn i millioner av norske hjem via tv-skjermen, seierspaller og konge-klemmer. Jeg forstår at man naturlig nok engasjerer seg i saker som føles mer hjemmekjære. Samtidig sitter jeg med en bismak i munnen.

En gutt, som på søndag, skulle feiret 21 års-dagen sin, er sporløst forsvunnet. Ifølge politiet er det lite som tyder på at han har ønsket å forsvinne selv. Den siste kontakten var ordene hans "Gleder meg til i morgen".

Foto: privat

Fokuset i mediene, og med det mener jeg mangelen på fokus på saker som dette, er oppsiktsvekkende. Tragisk. En ting er denne tendensen til å utelukkende ville lese saker som passer inn i egen hverdag og virkelighetsforståelse. All verdens algoritmer og fandens oldemor bidrar ikke akkurat til økte perspektiver rundt om i det ganske land. En annen ting er saker mediene velger å fronte. En annen ting er media ansvar, som fjerde statsmakt, for å sluse lesere inn mot saker som er av samfunnsmessig interesse og nytte at flest mulig leser. 

Er det virkelig så mye mer krise at Johaug har fått en dom mange mener er urettferdig (men som står is til til andre lignende saker) enn at Rakavan Jeevaharan er forsvunnet? Nei. 

Se etterlysning her

Er du Trondheims-området? Følg med på Facebook for informasjon om leteaksjoner

Del bilder og saker om forsvinningen. Noen der ute vet hva som har skjedd! 


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Vær ditt privilegium bevisst, Juel Hagen

Tidligere denne måneden stilte SU-leder Andrea Sjøvoll til intervju. Intervjuet er gjort av Agenda magasin, og Sjøvoll forteller blant annet at boken hun oftest anbefaler er «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» av Jan Wiese og at hun ikke klarer seg uten Nyhetsmorgen på P2.

Det er dog hverken bokanbefalinger, serie- eller radiotips Sentralstyremedlem i Fremskrittspartiets Ungdom, Fredrik Juel Hagen hisser seg opp over. Som ett av de femten spørsmålene Sjøvoll besvarer var hva som irriterer henne mest med norsk samfunnsdebatt i dag. 

«At de som virkelig trenger et talerør, ikke får det. Det være seg kvinner, minoriteter, marginaliserte grupper og ungdom - stemmer som virkelig ville løftet debatten og gjort den mer mangfoldig. Mens hvite, heterofile menn som allerede er på toppen av haugen, får ubegrenset med plass.»

I sitt tilsvar skriver Juel Hagen blant annet:

«Jeg sitter igjen undrende og lurer på om jeg skal skamme meg for å være en hvit, heterofil mann, som attpåtil pusher 25.»

Svaret er nei. Du skal ikke skamme deg over å være hvit, heterofil mann, som pusher 25. Det du derimot kan, og bør skamme deg over er at du utviser så grunnleggende lite forståelse for tematikken som Sjøvoll nevner. Du skal skamme deg over at du velger å vinkle tilsvaret ditt på denne måten, fremfor å skrive «hva kan vi gjøre for å utvide og trygge kvinners, minoriteters og marginaliserte gruppers ytringsrom?» 

Kjære Fredrik Juel Hagen. La oss bryte dette ned til det det handler om. Og nei, da mener jeg ikke «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» - som faktisk er en helt fantastisk bok. Dette dreier seg om skylapper, ignoranse, arroganse og en motvilje mot å se problemstillingen for hva den er. 

Dette dreier seg ikke utelukkende om tildelt taletid, men også om hvordan kvinner, minoriteter og marginaliserte grupper unnlater å uttale og ytre seg fordi de hetses i så mye større, mer hatefullt, mer alvorlig og seksualisert grad enn den hvite cis-mannen. Det handler om å bli hysjet på. Det handler om å bli ignorert og mobbet til stillhet.

Senest i dag ble jeg kalt «hun Nettavisen-fitta» av en totalt ukjent fyr på Oslo S. Hvorfor? Fordi jeg har en blogg hos Nettavisen der jeg ytrer meg - og da etter sigende på en måte og i et ordlag han er uenig i. Da er jeg en fitte må skjønne. Dette blir en bagatell sammenlignet med grov hets, men det er et godt eksempel på hva kvinner som ytrer seg offentlig må tåle. Vi har et offentlig ordskifte der kvinner avbrytes i mye større grad enn menn. Der unge innvandrerkvinner som ytrer seg trues med voldtekt og drap. Der unge, hvite menn på 25 (som i tillegg sitter som sentralstyremedlem i politisk parti, og dermed bør ha en litt annen samfunns- og virkelighetsoppfattelse) ikke makter å ta innover seg at ytringsrommet er mindre, trangere og mer truende for andre grupper i samfunnet enn sin egen. 

Det handler ikke om at dine meninger ikke skal vektlegges, Juel Hagen. Det handler om å ta et visst ansvar for det offentlige ordskiftet du selv er en del av, og dermed er med på å skape. Det handler om å være sittprivilegium bevisst. Det handler om at de ikke skal gis mer rom, og vektlegges mer utelukkende i kraft av ditt kjønn og din hudfarge.

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

 

Jews will not replace us! 

August, 2017. 

Hundrevis av hvite nasjonalister, tilhengere av alt right-bevegelsen og nynazister tok til Charlottesville for å delta i en "Unite the Right"-demonstrasjon. Innen lørdag 12. august var omme var tre mennesker omkommet og mange flere skadd. Se det 22 minutter lange innslaget fra Vice Media her

Jews will not replace us! 

White lives matter!

Anti-white vermin.

Anti-white, Anit-American filth

We`re starting to slowly unveil a little bit of our power level. You ain`t seen nothing yet! 

Our rivals are a bunch of stupid animals who don`t pay attention they couldn't`t just get out of the way of his car and some people got hurt.

I think it was more than justified. 

I think a lot more people are gonna die before we`re done here, frankly. 

En president som uttaler ordene "..hatred, bigotry and violence on many sides. On many sides."


Hvite, sinte menn - alle med fakler og stramme kjever. 

De kommer frem i lyset med hodet høyt hevet. En etter en. En ideologi vi ikke har vært naive nok til å tro er utryddet, men som det samtidig er mange tiår siden vi kjente på kroppen på samme måte som vi nå gjør. De har vært der hele tiden, under oss, i den mørke kloakken. Faen meg umulig å bli kvitt. Det eneste de trengte var at noen gikk foran dem opp i dagslyset. At noen viste dem veien. Så kommer de - krypende, raslende, enslige og i flokker. Samles i sinte grupper. Mobiliserer. Tapetserer bybildet med hat. Skaper splid, hat og frykt. Faens avskum man aldri blir kvitt. 

I innslaget fra Vice sier blant andre nasjonalisten Christopher Cantwell si at de henter inspirasjon fra Europa. Fra den nordiske motstandsbevegelsen. Du veit. De folka som vandret rundt i Kristiansand for kort tid siden. Det er lett å le av dem, sånn som jeg lo da Donald Trump meldte at han stilte som presidentkandidat. Den latteren stilna fort nok. 

Her hjemme har vi en innvandrings- og integreringsminister som på alle måter signaliserer at, om det var opp til henne, kunne ønske seg å sløyfe siste del av sin stillingstittel. Tenk at de som har ansvaret for integreringen i Norge både har en egeninteresse av at integreringen feiler, og at de prinsipielt ikke tror på integrering av ikke-vestilige innvandrere? Tenk at vi har en statsminister som relativiserer høyreekstremisme?

Det er ikke annet enn jævlig provoserende med folk som behandler nazisme som om det bare er nok et alternativ på ideenes markedsplass. Det er fullstending hode- og historieløst å sidestille "folk som slår nazister" med "folk som vil ha folkemord" bare fordi begge deler er vold. Det er fuckings skummelt å være sort, jøde, muslim og homo for tiden. i 2017.

Det er så sjukt, og jeg er redd vi ikke har forutsetningen til å lykkes - med mindre vi reiser oss opp og knytter nevene, og det jækla kvikt. 

Foto fra Memorial to the Murdered Jews of Europe. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

"Jeg ble i går presset til å sende nakenbilder av meg selv"

Jeg ble i går presset til å sende nakenbilder av meg selv. Jeg er 14 år, og har enda ikke sagt ifra til en voksen. Det kommer jeg nok aldri til å gjøre heller.

Meldingen kom etter at jeg oppfordret SnapKollektivet sine følgere til å dele sine erfaringer og opplevelser med nettovergrep, særlig med fokus på deling av intime bilder, å bli truet til å sende bilder og å få bilder spredd mot egen vilje.

Foranledningen for temaet er at SnapKollektivet er invitert til å deltak under Arendalsuka. Onsdag 16. august skal jeg, som SK-representant, delta i panel-samtale om nettovergrep, nakenhet på nett og produksjon av overgrepsmateriale. Debatten arrangeres av Telenor. I forkant av debatten blir jeg å høre under NRK Sørlandet sin morgensending. 

Jeg ble i går presset til å sende nakenbilder av meg selv. Jeg er 14 år, og har enda ikke sagt ifra til en voksen. Det kommer jeg nok aldri til å gjøre heller.

De mange hundre meldingene vi i løpet av Nettvett-runden fikk fra våre følgere var rystende. De var ikke sjokkende, men de var rystende - langt inn i sjela. En dag med fokus på spredning av bilder ble utvidet til to dager, da tilbakemeldingene og historiene ble for mange til å stoppe etter 24 timer. 

Det er ikke lenger "bare" er den skumle mannen på andre siden av skjermen som utgir seg for å være en jevnaldrende vi må advare mot. Det er den jevnaldrende som bruker følelser og popularitet som pressmiddel. Det er setninger som "hvis du liker meg så sender du meg bilder" og "hvis du ikke sender uten BH viser jeg det forrige bildet til alle". Det er en ikke ferdig utviklet impulskontroll, og påfølgende netter fylt av angst og frykt. Det er foreldre og besteforeldre som tar søte bilder av sine nakne barn i badekaret, som deler disse på en offentlig Snapchat-konto med den naive meldingen "ikke skjermdump please". Det er foreldre og besteforeldre som, uvitende, produserer overgrepsmateriale av egne barn og barnebarn. Det er usikre unge mennesker som sender intime bilder av seg selv, og som opplever at disse kommer på avveie. Det er unge mennesker som ikke forstår eller vet alvoret det innebærer å spre noen andres bilder.

Det er styresmakter som ikke bevilger nok penger til politi og utdanningsinstitusjoner til at de kan ha oppdatert kunnskap. Sik at de kan jobbe preventivt. Være på ballen. Det er foreldre og lærer som ikke er opplyst og som ikke stiller de rette spørsmålene. 

Er du forelder? Arbeider du, eller er du i kontakt med barn og ungdom? Vær så snill å se denne videoen. Vær så snill. Vær på ballen.

Følg SnapKollektivet på Snapchat, Facebook og på Instagram

Fem på en fredag

Hurra! Endelig den beste uken i året - nemlig uken da ØYAFESTIVALEN arrangeres. Eneste minus er jo at jeg ikke er på Øya i år. Ingen dager. Ingen konserter. Ingen hatt. Ingen dansing. Ikek noe bilde av EXIT-skiltet. Ingenting. Det går helt fint altså, jeg må bare krype ned i et hull og gråte til øynene faller ut. Ikke tenk på det. Takk for meg.

For å redde min egen ære, og enda viktigere, lykke, skal jeg i det minste sørge for å få med meg noe fra Øyanatt. Personlig syns jeg Øyanatt-programmet er mer spennende enn selve Øya-programmet i år, så jeg skal ikke sutre altfor mye. Dessverre er det sånn at jeg kun er en person, og jeg har kun mulighet til å delta på ett arrangement av gangen. I år falt valget på fredagsarrangement på Dattera til Hagen, og lørsdagsarrangement på Parkteatret. I tillegg til Øyanatt skjer det endel andre kule ting i Oslo i helgen. 

Her er mine fem tips for hva DU bør fylle helgen din med. 

1. Fredag: Øyanatt på Dattera til Hagen, fra kl. 23:30. Artist: Baba Stiltz (SE) + Onkel-S ++. CC: 150,-/200,- med/uten gyldig Øya-billlett. Les om artistene her.

2.  Fredag: Øyanatt på BLÅ, fra kl. 23:30. Artist: Nina Las Vegas (AU) + Christine Dancke. CC: 150,-/180,- med/uten gyldig Øya-billlett. Les om artistene her

3. Lørdag: Øyanatt på Parkteatret, fra kl. 23:30. Artist: Vibbefanger blokkparty (JIREEL (SE) + NIILAS + MATO GRYTTEN + VIBBEFANGER LIVE). Billetter kr. 180,-/230,- med/uten gyldig Øya-billlett. Les om artistene her.

4. Søndag: Marked på BLÅ, og konsert med Frank Znort Quartet på kvelden. Alltid en slager, og jeg garanterer SJUKT god stemning. Gratis inngang. 

5. Søndag: PJ Harvey i Oslo Spektrum! Hjertesmerte og herregud. Skal du? Jeg vil! 

I tillegg er det blant annet marked i Birkelunden, Opera ved Oscarsborg Festning og fjordcruice i Oslofjorden. Denne helgen kan bare komme - jeg er klar, og jeg vil som vanlig dele høydepunktene med dere på Snapchat og Instagram (@liwro begge steder). Ses!

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

 

Gratulerer med dagen, morfar

I dag er det morfars bursdag. Min, fine og rare morfar som smilte så stort at øynene ble som små streker. Morfar som var en så stillferdig, varm og nydelig mann - med et gigantisk hjerte og råkul humor. Fader som jeg savner deg! Hadde jeg trodd på et liv etter døden hadde jeg vært hundre prosent sikker på at du hadde vært i full gang med å lage- og skyte med pil og bue, du hadde lært bort alt du kan om astronomi til alle som ville lytte - og du hadde mest sannsynlig vært godt over halvveis med å bygge en katamaran i hagen.

Takk morfar, for alt du var. Gratulerer med dagen. 

Takk for alle de små tingene du gjorde mens jeg kjente deg, og takk for de gigantiske tingene du gjorde lenge før jeg ble født. 

Takk for at du alltid bygde ting som søsteren min konstruerte. For at du lærte oss om fugler, dyr og planter. For at du fortsatte å fortelle om alt dette på tross av at jeg sjelden hadde ro i rumpa til å høre på. Der var nok søsteren min og du en bedre match. Takk for at du laget bur (som var som en liten tomannsbolig-villa) til hetterottene våre Chailo og Amira da vi omsider forstod at de ikke var av samme kjønn, og dermed avverget flere små, uplanlagte hetterotte-kull. 

Takk for at du og tvillingbroren din Thore, da dere var studenter, flyktet inn i Vestmarka før tyskerne fikk klørne i dere. Tenk at dere to, for hånd, bygde en hytte i Ramsåsen og gjemte dere der for å ikke måtte kjempe for tyskerne da de huket inn mannlige studenter! Tenk at dere, mens dere var der, takket ja til å bli med i Milorgs lokallag D13.

Takk for at dere, sammen med deres søster Eva og hennes mann Terje Diesen, deltok i så mye viktig arbeid! Takk for dere var med på å lage flyktninger-ruten som ble døpt "Timianruta" og hjalp over 250 mennesker som måtte flykte fra tyskerne (motstandsfolk, jøder etc). Takk for den effektive kurervirksomheten dere fikk i gang langs ruta, og for at dere smuglet våpen, ammunisjon, dynamitt med mer tilbake til Norge og motstandskampen. Takk for at dere bar gummibåten og andre sentrale ting som Roy Nilsen og Max Manus brukte til å sprenge DS Donau over grensa. Takk! 

Takk for at du alltid smilte og for at du alltid hadde glimt i øyet. 

Takk for at du alltid "lot deg lure" av den motbydelige bomben av en marsipankule som vi laget til deg hver jul da vi var små. Sirlig trillet med alle typer krydder inni. 

Takk for den du var for mamma og søsknene hennes. Det var alltid så fint å se henne med deg. 

Takk for alle eventyrene fra ditt og mormors eventyrlige liv. Indonesia, Ghana og slanger i bånd. Takk for alt mamma, tanter og onkler fikk oppleve og deretter fortelle oss barna om. Takk for den gangen jeg så deg rufse mormor i håret og kalle henne skrulling. Hun var litt skrulling, men vet du hva? Det var heldigvis du også, og dere var skikkelige fine sammen.

Takk for at alt du ønsket deg til hver eneste jul var en syvende sans, og at du alltid var skikkelig vanskelig å finne en gave til. Du hadde jo alt!

Takk for at du, nytteløst, prøvde å lære meg prosentregning. 

Takk for alle rundene med After Eight, for at vi alltid fikk lov å blande to forskjellige brussorter, for stjernekikking og astronomi-prat. Takk for at du aldri hadde vanlige leker å vise oss, men rare små snurrebasser, spill og treklosser. 

Takk for at du aldri var som andre morfarfarer. Du var helt, helt spesiell. 

Det siste du sa til meg, den siste gangen vi møttes, var "jeg skal oppføre meg pent!" og "take it easy, but take it!" Noe i meg skjønte at det var siste gang jeg så deg, og det var akkurat sånn jeg ville huske deg. Med glimt i øyet og lattermild stemme. Jeg skal oppføre meg pent. Og jeg skal take it easy, but I will most definitely take it. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

 

«Sexy på snap» - om nettovergrep

Denne rundens tema på SnapKollektivet er «Nettvett». Temaet er valgt i forbindelse med at SnapKollektivet er invitert til å delta i debatt under Arendalsuka, med temaet «Sexy på snap».

Vi er stolte av å bli invitert, og temaet er svært svært viktig. Fokus vil bli spredning av bilder, egenproduksjon av overgrepsmateriale mm. Med i debatten er blant andre Kripos, og undertegnede vil være en del av panelet (mayday).

Jeg skal innom disse tingene på min dag på SK (torsdag), og har i forkant vært i kontakt med følgere som

- har opplevd å få egne bilder spredd ufrivillig på nett 
- har opplevd å bli presset til å sende bilder av deg selv på nett/via Snapchat

Det er skremmende, provoserende og trist å få et så direkte innblikk i hvor vanlig det er blitt for unge mennesker å dele lettkledde bilder på nett. Det som er enda mer trist er hvor mange som opplever å bli presset inn i en situasjon der lettkledde bilder deles, og spres. Dessverre er det ikke overraskende, men det vekker allikevel sterke reaksjoner i meg når jeg får melding på melding fra ungdom som har opplevd mer eller mindre det samme - om enn i noe varierende omfang. Jeg har også fått endel skjermdumer av meldingssamtaler der gutter forsøker å presse jenter til å sende lettkledde bilder.

Følg med på SnapKollektivet (@snapkollektivet på Snapchat) for mer om dette. 

Jeg gjengir her noen av meldingene jeg har fått. Alt i parentes er notat fra meg. Innlegget, men mine perspektiver fortsetter under meldingene. 

«Første ordentlige "dick-pic" om man kan kalle det det var da jeg og venninna mi på kanskje 14 år.»

«Vil tørre å påstå at jeg har fått flere dickpicks enn jeg kan telle, både fra random matcher på Tinder, menn jeg har møtt på byen og kompiser av kompiser. "Haha, det er jo bare gøy" er ofte svaret!»

«jeg sendte bilde til en jeg stolte på, etter at han sa at han lovte å aldri vise det til noen. Han sendte det til alle kompisene sine som printet det ut og hengte det opp på skolen. Læreren sa jeg ikke skulle vært så dum.»

«Heldigvis har jeg sjelden opplevd å fått uønsket seksuelle bilder, eller blitt presset til å sende det. Men heller litt ekle meldinger av eldre menn som "prøver" seg. Dette har jeg også opplevd utenfor internett.»

«Etterhvert som jeg fikk meg Snapchat rundt 19 års alderen fikk jeg plutselig dick-pic av en jeg hadde en liten crush på faktisk. PLUTSELIG en kveld jeg ligger i senga og skal sove åpner jeg en snap fra han med en mega boner..... Husker jeg skvatt og trykte vekk bildet. Digga jeg det? Nei. Ba jeg om det? Nei. Vi hadde aldri tidligere sendt noe tease bilder til hverandre eller noe av den duren, og allikevel spratt den fram... Og ikke nok med det: etter den snappen så begynte han å prøve å pushe meg til å sende han tease bilder. Jeg prøvde veldig klart å tydelig å si at jeg ikke var så gira på det og måtte skrive "nei det skjer ikke", men han pusha og pusha og pusha. Og dumme meg begynte å gi litt etter, for jeg likte han jo. Og tenkte han ville like meg mer om jeg gjorde det. Ung og dum. Var ikke noe veldig drøyt jeg sendte, men han ble aldri fornøyd. Og maste og maste og maste. Heldigvis fulgte jeg magefølelsen min om at det ikke er lurt å sende nudes, og HVERT FALL ikke til folk man ikke stoler på.»

«Plutselig en dag på snap sender han (en kompis) meg bilde av en mega-boner. Nei.. Bare nei... Sa ifra tydelig at det IKKE var greit og at jeg aldri ville ha det mer, og han tok det som en joke. Og trua meg faktisk flere ganger med å sende det igjen...»

«Sist gang jeg fikk et dick-pic var på Facebook. Og DA rant det faktisk litt over for meg. Etter Supermarie (fra SnapKollektivet) hadde fortalt på en dag hu hadde snapkollektivet om at det faktisk er ULOVLIG å sende sånne bilder til folk, så ble jeg bare enda mer provosert da jeg fikk det. Ikke nok med det: Denne personen sender ekle dick bilder og videoer hvor han seriøst fapper (onanerer), og har sendt det til flere jenter jeg kjenner. Venninna mi har fått begge deler. Jeg prøvde alt jeg kunne å finne ut hvem dette fæle mannemennesket var, men fant fort ut at han går under en falsk profil. Vurderte en stund å sende det inn til politiet, men tenkte de bare ville ignorere det.. Nok en gang måtte jeg bare GODTA det.»

«Jeg har fått tilsendt bilder av seksuell karakter uten å be om det, og blitt presset til å sende bilder av meg selv..»

«Har opplevd å få bilder spredd på nettet også motatt bilder jeg ikke ønsket.»

«Jeg var 16 år og var sammen med en fyr. Også hadde han noen bilder av meg (fordi jeg var ung og dum). Han solgte pcen sin til en nabo som fant bildene og delte de på nettet. Han kom på skolen min og sa til meg: oi, det er uvant å se deg med klær på. Da skjønte at det var noe som ikke stemnte. Fant aldri bildene selv, men var veldig ubehagelig!»

«jeg opplevde at kjæresten min tok bilder av meg mens jeg sov og sendte til alle på listen sin. Han sa det var fordi jeg var så fin naken.»

«Selv har jeg opplevd å få tilsendt uønskede bilder av kjønnsorganer, og jeg har flere ganger følt meg presset til å sende bilder av meg selv.»

«En ting jeg opplever, og som jeg vet at andre på min alder (17 og yngre) opplever, er at man må sende bilder av seg selv for at en gutt skal ville snakke med deg. Spesielt hvis unge jenter (eller gutter) føler at de må eller blir presse til å sende bilder av seg selv til en de liker. Det har nesten blitt sånn at om du liker noen så er det forventet at man skal sende bilder av seg selv. Selv så ble jeg ganske påvirket. Jeg tenkte til slutt at kroppen min var det eneste jeg var god for. Jeg tenkte at jeg måtte sende bilder av meg selv for at jeg i det hele tatt skulle være verdt å prate med, og det er jo absolutt ikke sant.»

Med fokus på de litt yngre aldersgruppene er det gjennomgående at gutter, totalt uoppfordret, sender bilde av seg selv - og dermed forventer noe tilbake. Jentene presses til å sende bilder, og opplever etter sigende at de ikke har noe valg - da gjerne fordi de liker gutten, og er av den oppfatning at han ikke vil være interessert om lettkeldde bilder ikke sendes. Det synes også som en rød tråd at jentene, så fort bildet er sendt, angrer, føler seg dumme og lurt. Jeg sitter også igjen og lurer på om alle du unge guttene som sender bilder og videoer av  seg selv til jenter kan være sikker på at det er en jevngammel jente som sitter i mottakerenden.

Hvordan ble dette til? Nettovergrep har eksistert like lenge som verdensveven selv, men utvikles raskt - og i skremmende i omfang. Jeg husker jo i mine yngre dager, da vi rocka rundt på mIRC og skrev meldinger med ukjente som vi aldri ville at mamma skulle se, men bilder? Det var ikke et tema.

Det kan også synes som at den grunnleggende forståelsen for hva nettovergrep faktisk er, er direkte ikke-eksisterende hos flere. Å uoppfordret sende nakenbilder er nettovergrep. Det å presse noen til å sende bilder av seg selv er nettovergrep. Det å spre andres bilder uten deres samtykke er nettovergrep. Alle former for nettovergrep er ulovlig.

Det er et stort behov før økt kunnskap om dette, både blant ungdom, foreldre og i skoleverket. Det er et stort behov for opplysning, og for fokus på økt digital danning. Jeg etterlyser kunnskap og engasjement på politisk nivå - som igjen formidles ned til utdanningsinstitusjoner. Jeg etterlyser at det stilles strengere krav til alle dem som jobber med barn og ungdom, og at disse i større grad engasjerer seg i unges nettbruk. Jeg etterlyser opplæring av, og engasjement fra foreldre om barn og unges egenproduksjon av overgrepsmateriale. 

Er du usikker på hvordan håndtere nettovergrep? På søndag gjester Jentevakta SnapKollektivet. Da blir det en skikkelig Q&A-runde der du kan spørre om alt du lurer på!



Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

Jeg er et kaos av en voksen-person

Denne runden på SnapKollektivet er tema "Å bli voksen".

Hva i alle dager er det? Å bli voksen? 

Jeg er 34 år, og er vel etter boka det. Voksen. Utvokst. Ferdig. Jeg føler meg ikke ferdig. Utvokst kanskje, men slettes ikke ferdig. Jeg har gjort så mange feil som jeg må rydde opp i, jeg har så mye rot jeg må organisere og kaos jeg må sortere. Et soverom som oversvømmes av klær, spredd utover som med en katapult, i et tilsynelatende evigvarende forsøk på å kvitte meg med det som er overflødig. Jeg ser rundt meg. Undertøy, turtyøy, sekker, hundeutstyr, en fiskestang. Over den ene skapdøren henger den ene soveposen min, og mellom to bikiniunderdeler ligger det en turøks. Jeg er 34 år og soverommet mitt minner mer om en rotete bod eller et kaotisk walk in closet enn et voksent soverom. 

Kjøkkenet. Oppvaskmaskinen var ferdig i går men er fortsatt ikke ryddet ut av, og på kjøkkenbenken ligger det en klase bananer, to kondomer, fire par solbriller og to små vesker. Spisestuebordet er dekket med dokumenter, journalnotater og en notatbok. Alt en del av arbeidet jeg aldri blir ferdig med. Det såkalte prosjektet mitt. På gulvet ligger det tre hundeleker og i sofaen snorker dvergdachsen. 

Jeg er blitt voksen. Med alt det innebærer av feilsteg, konsekvenser og tapte drømmer. Hva mer? Jo. Jeg har skjønt at jeg er mer enn et håpløst rotete tilfelle av arten. Jeg har skjønt at det å bli voksen er mer enn å klare å betale regningene sine i tide og ha shabby chic-stil på soverommet. 

Å bli voksen er for meg å godta tingenes tilstand, men å samtidig være en aktør fremfor en brikke i eget liv. Det er å se meg rundt og si at fytti helvete, nå ser det ikke ut her - men jeg rydder i morgen, for nå vil jeg faktisk heller se på Casual i fire timer. Det er å tillate meg selv å si at jeg er sliten. At jeg ikke orker. At akkurat i dag så klarer jeg ikke. Det er også det å se meg i speilet i si at jeg må. Akkurat i dag, Linn, så må du. Du må logge inn i nettbanken og legge inn regninger til forfall. Du må vaske klær. Du må ned i boden med den kofferten som har stått i stua i 3 uker.

Jeg har blitt voksen. Jeg har blitt hun som ringer en som forstår, og sier si at jeg har angst, men jeg må gjøre dette og dette - og du må hjelpe meg. Jeg må. Jeg må. Jeg må. Det er å høre meg selv si at angsten er ekte og den er ekkel, men den er ikke farlig. 

Jeg har blitt voksen. Jeg har lært meg å prioritere. Jeg bruker energien min på de som gjør meg godt. Jeg tillater meg selv å slappe av. Jeg tillater meg selv å føle meg alt annet enn voksen - både titt og ofte. Det er i orden det også. 

Jeg har blitt voksen, men jeg har ikke vokst fra drømmene. Jeg er voksen nok til å innse at jeg er et kaos av en person. Jeg er voksen nok til å erkjenne at livet ikke ble sånn jeg drømte om, men jeg er her fortsatt sant. Jeg er voksen nok til å kjenne meg som den mest umodne 34-åringen jeg vet om. Hun som er redd for å hente post, redd for avvisning, redd for å bli avslørt som ikke bra nok, redd, redd, redd. Hun som ikke klarer å være kjæreste, hun som ikke har hus, mann og barn og alt man liksom skal ha når man er 34 år. Hun uten boligsparing og matbudsjett. Som ringer mamma når jeg har litt vondt i halsen.

Jeg er voksen nok til å se deg i øynene og si at nei, jeg er ikke tilfreds. Jeg vil ha mer. Kanskje får jeg det, kanskje ikke? Jeg vet ikke. Ikke alle drømmer går i oppfyllelse, men på veien mot å bli voksen så skapes nye drømmer - og flere av disse går i oppfyllelse hver dag. Det viktige er å legge merke til det når det skjer. Er det ikke det som er å bli voksen? Å ikke alltid vite hva som skjer, men å vite at ikke alt kan planlegges?

Som dette innlegget. Det ble slettes ikke sånn jeg planla, men hei. Takk for at du leste. 

L. 

Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!

I noen korte minutter er jeg litt mindre ensom

Jeg tar sats og hopper. Tenker på Thea (Life of Oslo), som skriver tekster som det synger av - og på alle setningene jeg selv har lagret på en PC langt unna alt som heter blogg. Jeg tar sats og svarer ok på spørsmålet om å dele. Så. Her er det. Noe i en litt annen ordlyd enn det som vanligvis fyller denne bloggen. 

Tekstene i denne kategorien vil ikke bli delt hos Nettavisen eller i andre medier, de vil kun bli delt her - med dere. For your eyes only og så videre. 

Takk.

Kjærlighet, L.


Jeg kjøper to kaffe, og i noen korte minutter drømmer jeg meg bort til et sted der den ene er til en som, for 47 minutter siden, strakk seg som en katt under samme dyne som meg. En jeg våknet sammen med, stod opp sammen med, gikk dagen i møte sammen med ? sakte og knirkende. Trøtte. Jeg står der, på Kaffebrenneriet på Sagene, og kjenner hvordan hånden hans hviler på korsryggen min. Hvordan fingrene forsiktig, men grådig, vandrer oppover ryggen min. Hvordan hånden beveger seg under armen min, kilende, før den griper tak i den høyre puppen min. Jeg gliser og sier «om vi skal begynne sånn så rekker vi ikke den kaffen før jobb!». Han ler og sier «kaffe før sex, baby. Det er tross alt mandag» og så kler vi på oss (han: akkurat passe slitte sneakers og jeg: lave, sorte og skinnende dress-sko), hver vår jakke (han: den litt for store olajakken og jeg: skinnjakke som jeg vet kommer til å bli for varm utover dagen) og går ut døren. Førstemann ut, ler litt, han låser og jeg går mot heisen.

Jeg kjøper to kaffe, og i noen korte minutter drømmer jeg meg bort til en virkelighet der den andre kaffen er til deg. I noen korte minutter er jeg litt mindre ensom. 


Følg Kommentarfeltet på Facebook her.  ​

Følg meg på Twitter og på Instagram ved å følge linkene. Velkommen!


 

Fem på en fredag

Husker dere den der "fem på en.."-spalten som jeg startet for en tid tilbake? Ja? Nei? Vel, poenget er at jeg slettes ikke klarte å opprettholde flyten, men prøver igjen. Hepp!

De foregående innleggene i serien (om det kan kalles det) inneholder alt fra ukas kommentar, musikk-, serie- og filmtips, ukens nyttige idiot, ukens tilbud (spoiler: det var Tinder-Harald) og ukens dame. 

Her er ukens fem små høydepunkter:

  1. Ukens ord kan ikke være noe annet enn «rimming». Ikke bare har ordet fått ny popularitet, det har også bidratt til en svært viktig debatt om seksuell trakassering. La oss holde liv i den debatten! Ps: jeg tror neppe det ordet har blitt googlet mer enn den siste uken, For de som ikke vet hva rimming betyr, så betyr det altså oralsex. Anal oralsex. God helg, og god rimming (for dem som liker sånt). Les innlegget "Liker du rimming" her
  2. Ukens kommentar: Pokker ta deg, Linn, for å stigmatisere min sønn som potensiell drittsekk og voldtektsforbryter. Du legger opp til kjønnskrig, og da skal du få det. ​Kommentaren er gitt under innlegget "Redd for en fremmed; fordi mann." Kjære leser. Nei. Bare nei. Jeg vil anbefale deg å lese innlegget på nytt, gå deg en runde på tunet, ta deg en bolle og what not. Hadet. 
  3. Ukens rass-naboer: de som klager over, og sjeneres av regnbueflagg. Lurer du på om vi fortsatt trenger PRIDE? Les dette innlegget, inkludert kommentarfeltet. Jeg kan friste med setninger som «Denne homobevegelsen er en totalitær bevegelse.».
  4. Ukens serietips: The Handmade's Tale (HBO). Serien er basert på boken The Handmade's Tale, som ble skrevet av Margaret Atwood i 1985. Hovedrollen spilles av den evig kule Elisabeth Moss (best kjent fra Mad Men). Kort fortalt er serien satt til nær fremtid, der vi treffer innbyggere i et totalitært, kristenfundamentalistisk samfunn (Gilead). Samfunnet ledes av maktsyke menn, og kvinner er totalt underlegne. I serien står verden overfor store befolkningsproblemer, og infertiliteten råder. Dette resulterer i at de kvinnene som er fertile holdes fanget, og fungerer som såkalte Handmade's. Uten å spoile for mye kan jeg si såpass: de er ment å fungere som avlsdyr. Serien er rå, brutal og skikkelig ubehagelig. Det som kanskje er mest ubehagelig er at den er fiksjon, men samtidig så er den sannheten den viser oss ikke langt ifra utfordringer vi ser i enkelte deler av verden i dag. Undertrykkelse, slavedrift, overklasse, religiøst begrunnet misbruk av makt med mer. Jeg sier bare: se den. Kanskje ikke alene, men se den. 
  5. Ukens lytte-tips: Sommer i P2. Beskrivelse av programmet: 1 time med overraskende, interessant og berørende radio. Utvalgte gjester forteller om det som ligger dem nærmest på hjertet og spiller sin favorittmusikk. Min favoritt til nå er episoden med min venn Namra Saleem. En time med snakk om inspirerende damer, bra musikk og skamløse jenter. Sterkt, modig, intelligent og fortsatt viktig om sosial kontroll. 

Bonus: et bilde av meg på festival. Jeg tror det er sånn alle kritikerne ser for seg at en surmaga, bitter feminist ser ut? Sannheten er at jeg var smørblid, og storkoste meg på festival og konsert da bildet ble (snik)tatt. Jeg har bare et veldig naturlig resting bitchface. På høyt nivå. 

 

Et innlegg delt av Linn ✌️🙅 (@liwro)

 

Yes. Det var ukens. Har du noen tips? Sleng inn en kommentar da vel. 

I morgen kommer et lite innlegg kun for deg, som leser. Det vil ikke bli delt på front på Nettavisen, så jeg anbefaler deg å følge med på Facebook

Klem, L. 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

hits